EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE"

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie GRS10. Utsatt BSM1 Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring og mikrobiologi Skriftlig under tilsyn Eksamensdato: Eksamenstid: Antall sider/antal sider: Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel: Fagansvarlig/fagansvarleg: 5 timer 7 (inkludert denne) Ingen Elhoucine Messaoudi / Fred Ivan Kvam Merknader/merknadar Bokmål: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Tallene til venstre på oppgavearket viser vektingen. Det kan til sammen oppnås 80 poeng. Nynorsk: Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene. Tala til venstre på oppgåvearket syner vektinga. Ein kan til saman få 80 poeng.

2 Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (bokmål) Sykepleierutdanningen, Høgskolen i Bergen 3. mars 2011 Cellebiologi og vev: 5 1a) Gjør rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i din redegjøring bruke og forklare begrepene: gen, proteinets tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. 1 1b) Hva betyr det å være homozygot i en arveegenskap? 2 1c) Hvilke hovedtyper vev har vi? Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 2a) Tenk deg at du kan følge et blodlegeme som akkurat nå befinner seg i en vene på leggen. Forklar hvilke hovedtyper blodkar blodlegemet passerer, og i hvilken rekkefølge de ulike hjertekammer og hjerteklaffer passeres, før dette blodlegemet på nytt befinner seg i en vene i det store kretsløpet. 3 2b) Forklar de tre trinnene som hemostasen (blodstansningen) kan deles inn i. Nervesystemet og øyet: 3 3a) Hvilke deler omfatter det autonome nervesystemet? Hvilken kjemisk signalsubstans (transmittorsubstans) finner vi i hver av disse? Hvilke effekter har disse to ulike delene på henholdsvis hjertets slagfrekvens, bronkiolenes diameter og tarmens motilitet? 2 3b) Figuren under er en skisse av et øye. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 2

3 3 3c) Gjør kort rede for hvordan: - lysmengden som kommer inn i øyet kan reguleres, - lysbølgene brytes og fokuseres bak i øyet, - lysfølsomheten til lysoppfattende celler i netthinnen kan reguleres. Hva er henholdsvis den blinde flekk og den gule flekk (macula lutea)? Nyre og urinveier: 2 4a) Nevn nyrenes funksjoner. 2 4b) Hvilke av følgende stoffer kan vi normalt finne i urinen? - karbamid / urinstoff / urea - leukocytter - hemoglobin - glukose - proteiner - - HCO 3 - H + - immunglobuliner - kreatinin 3 4c) Forklar hvordan nyrene kan være med på regulere blodtrykket. 4 4d) Forklar hvordan tømmingen av urinblæren reguleres. Mannlige kjønnsorganer: 3 5a) Figuren under er en skisse av mannens kjønnsorganer og omkringliggende strukturer. Sett på navn der pilene peker. Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 2 5b) Hvor produseres hormonet testosteron? Hvilke hovedfunksjoner har testosteron? 1 5c) Hvilken hovedfunksjon har blærehalskjertelen (prostata)? 3

4 Lungene og respirasjonssystemet: 1 6a) Forklar hva som menes med diffusjon. 4 6b) Lag en skisse av en alveole. Bruk denne som utgangspunkt for kort å redegjøre for gassutvekslingen i lungene. Fordøyelsessystemet: 2 7a) Nevn minst 5 av leverens funksjoner. 3 7b) Lag en samlet skisse av lever, galleganger, spiserør, magesekk, tolvfingertarm og bukspyttkjertel og sett på navn. Skjelett, ledd og muskulatur: 1 8a) Hva er hovedfunksjonen til synovialhinnen (leddhinnen)? 1 8b) Hva er funksjonen til den røde beinmargen? 2 8c) Hva heter følgende knokler på norsk: Femur Humerus Sacrum Sternum 4 8d) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme. 1 8e) Hvor ligger musculus deltoideus? Mikrobiologi 3 9a) Forklar om tre ulike måter å klassifisere bakterier på. 1 9b) Hva er den største og viktigste biologiske forskjellen mellom virus og bakterier? 2 9c) Hvilke deler omfatter smittekjeden? 1 9d) Hvilken funksjon har sporer (endosporer) for en bakterie? 6 9e) Hva er smittemåten for: - Salmonella? - Hepatitt A virus? - Hepatitt C virus? - Mycoplasma? - Campylobacter? - Mycobacterium tuberculosis? 1 9f) Hva ligger det i begrepet opportunister? 1 9g) Hva menes med patogenitet? 1 9h) Hvilken klasse immunglobulin dannes tidlig etter en infeksjon og hvilken dannes senere? 1 9i) Nevn 3 eksempler på normale tarmbakterier. 1 9j) Nevn 2 tarmpatogene virus. 2 9k) Beskriv hvordan henholdsvis Gram positive kokker og Gram negative staver ser ut i et preparat ved mikroskopi. Nevn 2 eksempler bakterier som høre til hver av gruppene. 4

5 Eksamen i Medisinske og naturvitskaplege emner, del 1 (nynorsk) Sjukepleieutdanninga, Høgskolen i Bergen, 3. mars 2011 Cellebiologi og vev: 5 1a) Gjer greie for hovedtrinna i cella si danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i utgreiinga bruka og forklara omgrepa: gen, proteinet sin tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. 1 1b) Hva tyder det å vera homozygot i ein arveeigenskap? 2 1c) Kva hovedtypar vev har vi? Hjarte og sirkulasjonssystemet: 5 2a) Tenk deg at du kan følgje ein blodlekam som akkurat no er i ei vene i på leggen. Kva hovedtypar blodkar passerer blodlekamen, og i kva rekkefølgje vert dei ulike hjartekammera og hjarteklaffane passert, før denne blodlekamen på nytt er attende i ei vene i det store krinslaupet. 3 2b) Forklar dei tre trinna hemostasen (blodstansinga) kan delast inn i. Nervesystemet og auge: 3 3a) Kva deler omfatter det autonome nervesystemet? Kva kjemisk signalsubstans (transmittorsubstans) finn vi i kvar av desse? Kva effektar har desse to ulike delane på hjarte sin slagfrekvens, bronkiolane sin diameter og motiliteten i tarmen? 2 3b) Figuren under er ei skisse av eit auge. Pilane er markerte med eit nummer. Skriv nummer og namn på den anatomiske strukturen i oppgåvesvaret. Skissa skal ikkje leverast inn. 5

6 3 3c) Gjer kort greie for korleis: - lysmengden som kjem inn i auge kan regulerast, - lysbølgene vert brotne og fokusert bak i auge, - dei lysoppfattande cellene i netthinna kan regulera kjensla for lys. Kva er den blinde flekken, og kva er den gule flekken (macula lutea) Nyre og urinvegar: 2 4a) Nemn nyra sine funksjonar. 2 4b) Kva kan vi normalt finna i urinen? - karbamid / urinstoff / urea - leukocytter - hemoglobin - glukose - proteiner - - HCO 3 - H + - immunglobuliner - kreatinin 3 4c) Forklar korleis nyrene kan vera med på å regulera blodtrykket. 4 4d) Forklar korleis tømminga av urinblæra vert regulert. Mannlege kjønnsorgan: 3 5a) Figuren under er ei skisse av mannen sine kjønnsorgan og strukturane som ligg kring. Sett på namn der pilane peiker. Skriv inn nummer og namn på dei anatomiske strukturane på svararket. Skissa skal ikkje leverast inn. 2 5b) Kvar vert hormonet testosteron danna? Kva hovedfunksjonar har testosteronet? 1 5c) Kva hovedfunksjon har blærehalskjertelen (prostata)? 6

7 Lungene og respirasjonssystemet: 1 6a) Forklar kva ein meiner med diffusjon. 4 6b) Lag ei skisse av ein alveole. Bruk denne skissa som utgangspunkt for å kort gjere greie for gassutvekslinga i lungene. Fordøyingssystemet: 2 7a) Nemn minst 5 av levra sine funksjonar. 3 7b) Lag ei skisse der du har med lever, gallegangar, magesekk, tolvfingertarm og bukspyttkjertel og sett på namn. Skjelett, ledd og muskulatur: 1 8a) Kva er hovedfunksjonen til synovialhinna (leddhinna)? 1 8b) Kva er funksjonen til den raude beinmargen? 2 8c) Kva heiter følgjande knoklar på norsk: Femur Humerus Sacrum Sterum 4 8d) Gjer kort greie for den tverrstripa muskelen sin kontraksjonsmekanisme. 1 8e) Kvar ligg musculus deltoideus? Mikrobiologi 3 9a) Forklar om tre ulike måtar å klassifisera bakterier på. 1 9b) Kva er den største og viktigaste biologiske ulikskapen mellom virus og bakterier? 2 9c) Kva deler omfattar smittekjeda? 1 9d) Kva funksjon har sporar (endosporar) hjå ein bakterie? 6 9e) Kva er smittemåten for: - Salmonella? - Hepatitt A virus? - Hepatitt C virus? - Mycoplasma? - Campylobacter? - Mycobacterium tuberculosis? 1 9f) Kva legg ein i omgrepet opportunistar? 1 9g) Kva meiner ein med patogenitet? 1 9h) Kva klasse med immunglobulin vert danna tidlig etter en infeksjon og kva type vert danna seinare? 1 9i) Nemn 3 døme på normale tarmbakteriar. 1 9j) Nemn 2 tarmpatogene virus. 2 9k) Forklar korleis Gram positive kokkar og Gram negative stavar ser ut i eit preparat ved mikroskopi. Gi 2 døme på bakteriar som høyrer til kvar av gruppene. 7

8 Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 S10 Ny/Utsatt prøve Sensorveiledning Forslag til svar på oppgavene Pensum: Fysiologi og anatomi: Wyller, V. B. (2009) Det friske og det syke mennesket: cellebiologi, anatomi, fysiologi, mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind, Oslo, Akribe. (De delene som omhandler det friske mennesket er pensum) ELLER Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E. & Bjålie, J. G. (2006) Menneskekroppen: fysiologi og anatomi, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk Mikrobiologi: Tjade, Trygve (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Fagbokforlaget. 3. utgave. Ernæring: Sjøen, R. J. & Thoresen, L. (2008) Sykepleierens ernæringsbok, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap Sensurering: Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative beskrivelser De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 80 poeng. Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % Gamle tallkarakterer A B C D E F 39-0 Ikke bestått Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! 8

9 Cellebiologi og vev: 5 1a) Gjør rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i din redegjøring bruke og forklare begrepene: gen, proteinets tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. Detaljnivået i redegjøringen kan variere, men det bør vektlegges at det er en viss forståelse for hovedgangen i proteinsyntesen. - kromosomene: Lange kjeder av DeoksyRiboNucleinsyre (DNA) - gen: Del av kromosomet som koder for dannelsen av ett protein - transkripsjon: Overføring av den genetiske informasjonen i DNA til RNA - mrna: Kromatinet (kromosomene) i cellekjernen er hovedsakelig bygget opp av DNA som lagrer den genetiske informasjonen. I den lange DNA kjeden vil 4 ulike nitrogenbaser i serier på 3 og 3 (tripletter) kode for ulike aminosyrer. Ved proteinsyntese overføres den genetiske inforasjonen om aminosyresekvensen i ett protein til mrna = messanger Ribo Nucleic Acid, som er så lite at det kan passere kjernemebranen og derved frakte informasjonen ut til ribosomene i cytoplasma. - translasjon: mrna molekylet brukes som mal for sammenkoplingen (rekkefølgen) av aminosyrer til proteiner. - ribosom: Sammenkobling av aminosyrer til et protein foregår her. - proteiners tertiærstruktur: Aminosyresekvensen bestemmer peptidet/proteinets form. Proteinets tredimensjonale oppbygging kalles tertiærstruktur. Denne strukturen er holdt sammen av svake bindinger og blir lett ødelagt av varme og syre. Proteinet koagulerer og blir denaturert. Proteinet må ha sin tertiærstruktur for å kunne fungere. 1 1b) Hva betyr det å være homozygot i en arveegenskap? Like alleler på samme sted (locus) på de 2 homologe kromosomene (alleler er forskjellige utgaver av et gen). 2 1c) Hvilke hovedtyper vev har vi? Epitelvev Støttevev Muskelvev Nervevev Flytende vev (Blod) Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 2a) Tenk deg at du kan følge et blodlegeme som akkurat nå befinner seg i en vene på leggen. Forklar hvilke hovedtyper blodkar blodlegemet passerer, og i hvilken rekkefølge de ulike hjertekammer og hjerteklaffer passeres, før dette blodlegemet på nytt befinner seg i en vene i det store kretsløpet. 9

10 Vener - vena cava sup./inf. - høyre atrium - tricuspitalklafffen (seilklaff) - høyre ventrikkel pulmonalklaffen (poseklaff) - truncus pulmonalis arteria pulmonalis dext./sin. lungekapillærene (O2 tilføres og CO2 fjernes fra blodet) - lungevenene (4 stk) - venstre atrium - mitralklaffen (seilklaff) - venstre ventrikkel - aortaklaffen (poseklaff) - aorta (acendens - arcus - decendens / thoracalis - abdominalis) arterier - arterioler kapillærer (blodet avgir O2/næringsstoffer og tar opp CO2/avfallsstoffer) - venyler vener. 3 2b) Forklar de tre trinnene som hemostasen (blodstansningen) kan deles inn i. Nervesystemet og øyet: 1) Kontraksjon av det skadde blodkaret. 2) Trombocyttene aktiveres og kleber seg sammen (danner plateplugg) 3) Koagulasjonssystemet aktiveres. 3 3a) Hvilke deler omfatter det autonome nervesystemet? Hvilken kjemisk signalsubstans (transmittorsubstans) finner vi i hver av disse? Hvilke effekter har disse to ulike delene på henholdsvis hjertets slagfrekvens, bronkiolenes diameter og tarmens motilitet? En sympatisk og en parasympatisk del. Transmittorsubstans i den sympatiske delen: Noradrenalin Transmittorsubstans i den para-sympatiske delen: Acetylcholin SYMPATISK PARASYMPATISK STIMULERING STIMULERING Hjertets slagfrekvens Øker Reduseres Diameter på bronkiolene Øker Reduseres Tarmens motilitet Reduseres Øker 2 3b) Figuren under er en skisse av et øye. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1. Sentralgropen (fovea centralis) 6. Hornhinnen (cornea) 2. Synsnerven (nervus opticus) 7. Pupillen 3. Glasslegemet 8. Fremre øyekammer 4. Ciliarlegemet 9. Regnbuehinnen (iris) 5. Linsen Det kan sikkert være flere fornuftige alternative svar under flere av punktene. Spesielt punkt 7 kan sikkert være vaskelig å tyde. 3 3c) Gjør kort rede for hvordan: - lysmengden som kommer inn i øyet kan reguleres, - lysbølgene brytes og fokuseres bak i øyet, - lysfølsomheten til lysoppfattende celler i netthinnen kan reguleres. 10

11 Lysmengden som kommer inn i øyet reguleres ved å endre diameteren på pupillen. I svakt lys er pupillen stor fordi radiærmuskelen kontraherer. I sterkt lys er pupillen liten fordi den sirkulære muskelen kontraherer. Akkomodasjonen skjer ved at lyset brytes av hornhinnen (mye men kan ikke reguleres) og linsen (noe mindre men kan reguleres). Lysfølsomheten til staver og tapper kan økes ved at det dannes mer synspurpur Hva er henholdsvis den blinde flekk og den gule flekk (macula lutea)? Lyset fokuseres mot den gule flekk der det er desidert flest tapper i hele retina. Den blinde flekk er stedet der synsnerven går ut fra øyet. Her er det ikke lysoppfattende celler. Nyre og urinveier: 2 4a) Nevn nyrenes funksjoner. Skille ut avfallsstoffer Langtidsregulering av syre/base balanse Regulering av kroppens vannmengde Regulering av blodets saltinnhold Produksjon av hormoner - renin (enzym): regulerer blodtrykk - erytropoietin: stimulerer til dannelse av erytrocytter - vitamin D hormon: øker opptaket av Ca 2+ fra tarm. 2 4b) Hvilke av følgende stoffer kan vi normalt finne i urinen? - karbamid / urinstoff / urea - leukocytter - hemoglobin - glukose - proteiner - - HCO 3 - H + - immunglobuliner - kreatinin Normalt kan vi finne karbamid/urinstoff/urea, kreatinin, HCO 3 + og H + i urinen. 0,5 poeng for hvert rett svar, 0,5 poeng i minus for hver feil. 3 4c) Forklar hvordan nyrene kan være med på regulere blodtrykket. Afferente arteriole ligger tett inn mot distale tubulus i det juxta glomerulære apparat. Reduksjon i blodtrykk kan registreres i afferente arteriole og renin skilles ut. Renin spalter angiotensinogen fra leveren til angiotensin I, som i lungene ved hjelp av et enzym (ACE = 11

12 Angiotensin Converting Enzyme) spaltes til angiotensin II. AII konstringerer arteriolene og blodtrykket øker. Videre stimuler AII til frigjøring av aldosteron fra binyrebarken. Aldosteron virker på distale tubulus og øker reabsorbsjonen av salt (Na + ). Saltet binder vann og blodtrykket øker. AII ser også ut for å øke utskillelsen av ADH fra hypothalamus. 4 4d) Forklar hvordan tømmingen av urinblæren reguleres. 1) Strekkfølsomme sanseceller i blæreveggen sender sensoriske impulser til ryggmargens sakraldel. 2) Reflektorisk sendes parasympatiske signaler tilbake, flere og flere signaler etter som blæren fylles. Samtidig sendes informasjon til hjernen. 3) Når blæren er tilstrekkelig full, kontraherer de glatte muskelcellene i blæreveggen, samtidig som lukkemuskelen åpnes. Urinen strømmer gjennom urinrøret. 4) Dersom det ikke er sosialt passende å tisse, kan aktiviteten i de parasympatiske fibrene til blæremuskulaturen viljemessig undertrykkes. Videre kan den ytre, tverrstripete lukkemuskelen trekkes kraftigere sammen. Mannlige kjønnsorganer: 3 5a) Figuren under er en skisse av mannens kjønnsorganer og omkringliggende strukturer. Sett på navn der pilene peker. Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1. Urinblæren 7. Sædblære (vesicula seminalis) 2. Sædleder (ductus deferens) 8. Endetarmen 3. Prostata 9. Glandula bulbourethralis 4. Svamplegemer 10. Bitestkkel (epididymis) 5. Urinrøret 11. Testikkel 6. Urinleder 12. Skrotum 2 5b) Hvor produseres hormonet testosteron? I testiklene. Det er ikke et krav å ta med Leydig cellene eller at det også dannes en mindre mengde hos begge kjønn fra binyrebarken. Hvilke hovedfunksjoner har testosteron? Utvikle primære kjønnskarakterer (kjønnsorganenes utseende). Stimulere maskulin adferd. Utvikle sekundære kjønnskarakterer (skjeggvekst, vekst av skjoldbrusken med dyp stemme som resultat osv.). Stimulere proteinsyntesen. Stimulere spermieproduksjonen. Tre av punktene holder til fullt hus. 12

13 1 5c) Hvilken hovedfunksjon har blærehalskjertelen (prostata) Produsere et basisk sekret som er en hovedbestanddel i sæd. Lungene og respirasjonssystemet: 1 6a) Forklar hva som menes med diffusjon. I væsker eller gasser kan atomer/molekyler vandrer fra et sted med høy konsentrasjon til et sted med lav konsentrasjon. 5 6b) Lag en skisse av en alveole. Bruk denne som utgangspunkt for å forklare gassutvekslingen i lungene. Gassutvekslingen foregår vha. diffusjon. Ved ventilasjonen vil noe av luften i alveolene hele tiden bli skiftet ut slik at en konsentrasjonsgradient for de aktuelle gassene opprettholdes. For at diffusjonene skal gå hurtig kreves korte avstander, fuktige flater, stort areal og varme. Blodstrømmen må være langsom slik at det blir tid til diffusjonen. O 2 fra alveoleluft diffunderer til kapillær, CO 2 fra kapillær diffunderer til alveole. Det er ikke et krav at transporten av O 2 / CO 2 i blod diskuteres Fordøyelsessystemet: 2 7a) Nevn minst 5 av leverens funksjoner. - Regulerer blodets innhold av glucose - Deltar i fettomsetningen - Syntetiserer proteiner (albumin, fibrinogen, koagulasjonsfaktorer) - Lagrer vitaminer (A, D, E, K og B 12 ) - Bryter ned hormoner (steroider) - Fjerner giftstoffer som bilirubin, og nitrogenholdige avfallsstoffer. Fjerner medikamenter ved konjungering dvs. de blir gjort vannløselige og skilles ut via nyrene. - Bryter ned alkohol - Danner galle - Kupfferceller fjerner mikroorganismer - Bloddannende organ i fosterlivet Også andre alternative momenter kan være aktuelle. 3 7b) Lag en samlet skisse av lever, galleganger, magesekk, tolvfingertarm og bukspyttkjertel og sett på navn. Ventrikkel med fundus, corpus, antrum og pylorus. Lever med galleblære (vesica fellea), ductus hepaticus, ductus cysticus, ductus choledochus. Pancreas med cauda, corpus og caput. 13

14 Ha med fornuftige relasjonene mellom organene - lever (hepar), bukspyttkjertel (pancreas), tolvfingertarm (duodenum), papilla Vateri Skjelett, ledd og muskulatur: 1 8a) Hva er hovedfunksjonen til synovialhinnen (leddhinnen)? Danne leddvæske 1 8b) Hva er funksjonen til den røde beinmargen? Danner alle typer blodlegemer (med unntak av lymfocyttene) 2 8c) Hva heter følgende knokler på norsk: Femur Lårbenet Humerus Overarmsbenet Sacrum Korsbenet Sterum Brystbenet 4 8d) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme. 1) En nerveimpuls ledes langs en motorisk nervefiber til nerveenden som danner synapser med flere muskelfibre (motorisk enhet). 2) Acetylcholin frigjøres og bindes til receptorer i muskelcellemembranen. 3) Det utløses et aksjonspotensial som sprer seg over hele muskelfiberen. 4) Aksjonspotensialet ledes inn i T-rørsystemet. Dette fører til at Ca 2+ frigjøres fra det sarcoplasmatiske retikulum. 5) Myosinhoder bindes til aktinfilamentene. 6) Disse dreies og aktinfilamentene forskyves i forhold til myosinfilamentene. 7) ATP binder seg til myosinhodene og bindingen mellom myosinhodene og aktin brytes. 8) ATP spaltes og den frigjorte energien overføres til myosinhodene som rettes opp igjen. 9) Trinnene fra 5 til 8 gjentas så lenge Ca 2+ konsentrasjonen i sarkoplasma er høy. 10) Ionepumper i det sarkoplasmatiske retikulum pumper Ca 2+ tilbake fra sarkoplasma og inn i det sarkoplasmatiske retikulum. 11) Muskelfiberen slapper av. 1 8e) Hvor ligger musculus deltoideus? Som en kappe over skulderleddet og øvre del av humerus Mikrobiologi 3 9a) Forklar om tre ulike måter å klassifisere bakterier på. 1) Celleveggen gir bakterien en bestemt form. Runde kalles kokker, avlange for 14

15 staver, eller de kan være spiralformede. 2) Ulikheter i celleveggene gjør at bakteriene kan skilles etter fargbarhet. Ved Grams fargemetode skilles det mellom Gram positive bakterier (som holder på fargen og blir blå) og Gram negative som ikke holder på fargen og blir røde (rosa). Ziehl-Neelsens fargemetode brukes for å påvise styrefaste stavbakterier. Eksempelvis tuberkelbakterier. 3) Bakteriene kan deles i fire kategorier etter sin evne til å vokse i luft (21 % oksygen). Aerobe bakterier må ha oksygen for å vokse, fakultative bakterier kan leve både med og uten oksygen, anaerobe bakterier vokser ikke i luft, mikroaerofile bakterier krever oksygen for å vokse, men i konsentrasjoner som er lavere enn i luft. 1 9b) Hva er den største og viktigste biologiske forskjellen mellom virus og bakterier? Virus er ikke frittlevende organismer, men trenger å være inne i en celle/ er helt avhengig av celler for å formere seg (bør ha med at er avhengig av celler) 2 9c) Hvilke deler omfatter smittekjeden? Smittestoff Smittekilde Utgangsport Smittevei Inngangsport Mottakelig individ 1 9d) Hvilken funksjon har sporer (endosporer) for en bakterie? Bakteriene kan overleve i ugunstige miljøer. Spesielt der det er mangel på vann. 6 9e) Hva er smittemåten for: - Salmonella? Fekalt oralt - Hepatitt A virus? Fekalt - oralt - Hepatitt C virus? Blodsmitte, sprøytemisbruk vanligst, seksuell smitte kan forekomme er uvanlig - Mycoplasma? Luftbåret smitte - Campylobacter? Fekal oral - Mycobacterium tuberculosis? Aerosol (luftsmitte) 1 9f) Hva ligger det i begrepet opportunister? Infeksjon med en bakterie som ikke gir sykdom hos friske, men kun hos immunsvekkede 1 9g) Hva menes med patogenitet? Evne til å framkalle sykdom. 1 9h) Hvilken klasse immunglobulin dannes tidlig etter en infeksjon og hvilken dannes senere? 15

16 IgM dannes tidlig og IgG senere. 1 9i) Nevn 3 eksempler på normale tarmbakterier. E. coli, Klebsiella, Proteus (normale tarmbakterier) 1 9j) Nevn 2 tarmpatogene virus. Rotavirus, Norwalk, Adeno-, Calici 2 9k) Beskriv hvordan henholdsvis Gram positive kokker og Gram negative staver ser ut i et preparat ved mikroskopi. Nevn 2 eksempler bakterier som høre til hver av gruppene. Gram positive kokker er runde og har en blålig farge. Eksepelvis stafylokokker, streptokokker Gram negative staver er avlange og har rødlige farge. Eksempelvis E. coli, proteus 16

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull :Bachelor i sykepleie : S09. Ny/utsatt prøve Emnekode og navn/namn Eksamensform : BSM1 - Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (Fysiologi, anatomi, genetikk, mikrobiologi)

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi Eksamensform : Skriftlig

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie S11 BSM1 - Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring og mikrobiologi

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie GRSD11 BSD30A Anatomi, fysiologi, ernæring, mikrobiologi, generell

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utsatt/utsett eksamen

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utsatt/utsett eksamen AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utsatt/utsett eksamen Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi

Detaljer

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Nynorsk

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Nynorsk Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgåva består av 5 oppgåver med delspørsmål og er på 9

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie S11. Ny/utsatt prøve BSM1 Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver med delspørsmål og er på 9

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 18. desember Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 18. desember Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 18. desember 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 10 Klargjøring

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 14 Klargjøring

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (Fysiologi, anatomi, genetikk, ernæring,

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016

SENSORVEILEDNING. Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver, med delspørsmål. Samlet er oppgavetekst

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 10. august 2017

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 10. august 2017 Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 10. august 2017 Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 13 Bokmål Klargjøring

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Sykepleie / Sjukepleie GRSD09 - utsatt prøve BSD3A. Anatomi, fysiologi, mikrobiologi,

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 19. april Nynorsk

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 19. april Nynorsk Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 19. april 2018 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemiddel tillatne Tal på sider inkludert denne: 10 Klargjering

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie S10 BSM1 - Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring og mikrobiologi

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Nynorsk

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Nynorsk Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemiddel tillatne Tal på sider inkludert denne: 14 Klargjering

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R10 : BRA110 Strålefysikk og strålevern : Skriftlig eksamen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie : GRS10 Emnekode og navn/namn : BSSV1 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 18. desember Nynorsk

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 18. desember Nynorsk Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 18. desember 2017 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemiddel tillatne Tal på sider inkludert denne: 10

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Sensorveiledning/informasjon Studium:

Sensorveiledning/informasjon Studium: Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Videreutdanning i psykisk helsearbeid Sensorveiledning/informasjon Studium: Bachelor sykepleie Kull og studieår: Kull 050 og 051-15 studieår 2015-2016 Emnekode

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 10. august 2017

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 10. august 2017 Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 10. august 2017 Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemiddel tillatne Tal på sider inkludert denne: 13 Nynorsk

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i sykepleie :

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R10 Emnekode/-navn/-namn : BRA 130 del 2 Grunnleggende teknologiske og kliniske aspekter ved

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning Eksamensoppgave Ny/utsatt eksamen høsten 2004 Eksamensdato: 9.12.2004 Fag: Bevegelseslære med Anatomi og Treningslære med Fysiologi Fagkode:

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6.

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6. HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn Utdanning: Bachelor i Sykepleie Kull: S06C Eksamensdato:

Detaljer

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller

Detaljer

Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett

Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Utfordringer Få studentene til å ta i bruk læringsplattformen og studere fra første dag av studiene Få studentene

Detaljer

Fasit til eksamensoppgavene

Fasit til eksamensoppgavene Fasit til eksamensoppgavene 1 a. carotis (halspulsåren) 10 2 arcus aortae (aortabuen) a. pulmonalis dexter (høyre lungearterie) Hjertet og sirkulasjonssystemet 3 a. coronaria sinistra (venstre koronararterie)

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Sensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen

Sensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen Sensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen Eksamen i samfunnsfag 1. GRS08 Sensurering: (tatt inn fra Fred Ivan Kvam ) Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 16. desember Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 16. desember Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 16. desember 2016 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 13 Klargjøring

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 2. Juni 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Bergliot

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull Eksamensdato : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

Skriftlig eksamen. DTR2001Produksjon. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Design og trearbeid

Skriftlig eksamen. DTR2001Produksjon. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Design og trearbeid Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen DTR2001Produksjon Våren 2014 Privatister/Privatistar

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 Tirsdag 28. februar 2012 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014

Detaljer

Skjelettet og Musklene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU

Skjelettet og Musklene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Skjelettet og Musklene v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Skjelettet 1 Kroppens reisverk Beskytter de indre organene, bidrar til bevegelse og viktig lager for kalsium og fosfat

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Skriftlig eksamen. KJP2001 Produksjon og vedlikehold/ vedlikehald. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Kjemiprosess

Skriftlig eksamen. KJP2001 Produksjon og vedlikehold/ vedlikehald. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Kjemiprosess Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen KJP2001 Produksjon og vedlikehold/ vedlikehald

Detaljer

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie / sjukepleie

Detaljer

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Side 2 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Del 1: OM RUS OG RUSS Jeanette er 19 år og russ. Hun og flere i hennes familie har familiær hyperkolesterolemi, en sykdom som gjør at pasienten har høyt

Detaljer

Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning

Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning Disseksjon av hjerte Naturfag 1 Vår 08 NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen 1 Innledning Kroppen er et av de fineste maskinerier en kan tenke seg, samspillet mellom de ulike organene er nøye tilpasset. Barns

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R09 : BRE 103 Del 3 Strålefysikk, strålevern og apparatlære

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 Mandag 12. desember 2011 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen

Detaljer

Proteiner og aminosyrer

Proteiner og aminosyrer Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Eksamen. Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010. Lørdag 4. Juni 2005.

Eksamen. Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010. Lørdag 4. Juni 2005. Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010 Lørdag 4. Juni 2005. Hver av oppgavene kan gi 12,5 poeng (2,5 poeng pr. delspørsmål) - dvs. 8 oppgaver gir totalt 100 poeng. Du må ha 65 poeng

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI. 12.desember 2002

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI. 12.desember 2002 1 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI 1.desember 00 OPPGAVE 1 SIRKULASJON a) Hovedfunksjoner og egenskaper til ulike årer Arterier: Egenskaper: Tykke vegger med elastisk vev

Detaljer

Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere. fredag 10. desember 2004.

Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere. fredag 10. desember 2004. Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere fredag 10. desember 2004. Hver av oppgavene kan gi 12,5 poeng (2,5 poeng pr. delspørsmål) - dvs. 8 oppgaver gir totalt 100 poeng. Svar på 8 av oppgavene.

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner

Detaljer

Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet.

Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. 1 Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. De kan inngå i et sanseorgan eller ligge mer spredt rundt i kroppen. er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i MBV 1020 - Del 1 (Dyrefysiologi) Oppgavegjennomgang: 22. oktober 2008 Tid for gjennomgangen: kl. 12.15-14.00 Oppgavesettet

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen

Detaljer

Sensorveiledning 1 Studium: bachelor sykepleie

Sensorveiledning 1 Studium: bachelor sykepleie Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Sensorveiledning 1 Studium: bachelor sykepleie Kull og studieår: 050 og 051 2014 Emnekode og emnenavn: Naturvitenskap 1: Emne 2 050E2 og 051-E2 AF Forsøk nr:

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Psykiatrisk sykepleie og sykepleiens samfunnsfaglige grunnlag, Modul 6 : Psykiatrisk sjukepleie og sjukepleiens

Detaljer

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata LYS OG SYN - auget som ser Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata Lys og syn Kva er lys? Korleis beveg lyset seg? Kva er det som gjer at vi kan sjå? Kan vi vere sikre

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : BSD6C - Ny og utsatt eksamen i medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og kirurgisk sjukepleie

Detaljer

Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118

Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 hjerte kapillær- åre vene arterie Sirkulasjonssystemet. . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 jernatom O

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode og navn/namn Eksamensform : Bachelor i sykepleie : GRS11 / GRSD11 Ny/ utsatt prøve : Medikamentregning : Forprøve

Detaljer

DNA - kroppens byggestener

DNA - kroppens byggestener DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate Side 140 Rød blodcelle Nervecelle Muskelcelle Cellene kan variere mye i form etter den funksjonen de har i kroppen. Side 141 jernemembran ellemembran ellekjerne rvestoff (DNA) itokondrie ndoplasmatisk

Detaljer