EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE"

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Sykepleie / Sjukepleie GRSD09 - utsatt prøve BSD3A. Anatomi, fysiologi, mikrobiologi, generell farmakologi, generell patologi Skriftlig eksamen Eksamensdato: 27. mai 2010 Eksamenstid: Antall sider/antal sider: Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel: Fagansvarlig/fagansvarleg: 5 timer. 7 (inkludert denne). Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten! Ingen Elhoucine Messaoudi / Fred Ivan Kvam Merknader/merknadar : Bokmål: Nynorsk: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Tallene til venstre på oppgavearket viser vektingen. Det kan til sammen oppnås 80 poeng. Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene. Tala til venstre på oppgåvearket syner vektinga. Ein kan til saman få 80 poeng.

2 Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (bokmål) Sykepleierutdanningen, Høgskolen i Bergen, 27. mai 2010 Generell biologi: 2 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene. 4 1b) Gjør rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i din redegjøring bruke og forklare begrepene: gen, proteinets tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. 2 1c) En kvinne som har blodtypen A (heterozygot) blir gravid med en mann som har blodtypen B (heterozygot). Lag et krysningsskjema som viser hvilke blodtyper barnet kan få. Forklar hvor stor sannsynligheten er for at barnet skal få de ulike blodtypene. Nervesystemet: 2 2a) Lag en skisse av en nervecelle og sett på navn. 3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som ligger rundt hjernen og ryggmargen. Det endokrine systemet: 1 3a) Hva er et hormon? 2 3b) En viktig reguleringsmekanisme i fysiologien er negativt feedback. Forklar hva som menes med dette. 1 3c) Hvor ligger hypofysen? Hvilken rolle spiller hypofysen for utskillelse av hormonet tyroxin (T 4 )? 2 3d) Hvor produseres hormonene insulin og glukagon? Hvilke hovedfunksjoner har hver av disse hormonene? Lungene og respirasjonssystemet: 3 4a) Hvilke deler omfatter luftveiene? 4 4b) Lag en skisse av en alveole. Bruk denne som utgangspunkt for kort å redegjøre for gassutvekslingen i lungene. 1 4c) Hvor ligger respirasjonssenteret? Nyre og urinveier: 3 5a) Lag en skisse av et nefron og sett på navn. 5 5b) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene. Hvilke hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter? Forklar hvordan utskillelsen av hver av disse hormonene reguleres, og hvor de har sin virkning. 3 5c) Forklar hvordan tømmingen av urinblæren reguleres. 2

3 Muskel og skjelettsystemet: 3 6a) Hvilke hovedtyper muskelvev har vi og hva er karakteristisk for hver av disse? 4 6b) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme. Kvinnelige kjønnsorgan: 3 7a) Figuren under er en skisse av kvinnens kjønnsorganer og de strukturene de ligger i nær relasjon til. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 4 7b) Gjør rede for menstruasjonssyklusen. Ta med en skisse som viser svingningene av de 4 mest sentrale hormonene og forandringene i endometriet. Mikrobiologi: 1 8a) Hva er den viktigste forskjellen mellom virus og bakterier? 3 8b) Nevn de ulike smittemåtene og nevn minst et eksempel på mikrobe for hver smittemåte. 1 8c) Hva er inkubasjonstid? 2 8d) Nevn minst en sykdom som forårsakes av hver av de følgende mikrober: Neisseria meningitidis Klebsiella-gruppen Enterotoksinproduserende E coli (ETEC) Dermatofytter 3

4 Norovirus (Norwalkvirus) 1 8e) Hva ligger det i begrepet opportunistiske mikrober? 1 8f) Nevn 3 viktige momenter en må ta hensyn til ved prøvetaking og forsendelse av mikrobiologiske prøver. 1 8g) En deler gjerne immunsystemet inn i en uspesifikk og en spesifikk del. Forklar kort hva som ligger i hvert av disse begrepene. 1 8h) Hva er MRSA og hvorfor overvåkes forekomsten av denne mikroben så nøye? 1 8i) Hva er sammenhengen mellom vannkopper og helvetesild? Hva skyldes disse sykdommene? Generell farmakologi: 1 9a) Hva menes med synonympreparater? 1 9b) Hva forstår en i farmakologien med en antagonist? 2 9c) Hva mens med første passasje effekten? 2 9d) Hva menes med en interaksjon? 2 9e) Hva menes med toleranseutvikling? Gi et konkret eksempel. Generell patologi: 1 10a) Nevn de 5 klassiske kjennetegnene på akutt betennelse i et vev. 2 10b) Hva er forskjellen på inflamasjon og infeksjon? Hvilken rolle spiller nøytrofile granulocytter i betennelsesprosessen? 3 10c) Hva er et ødem? Forklar hvilke faktorer som kan bidra til at det dannes et ødem? 2 10d) Forklar hva et infarkt er. Nevn 2 mulige årsaker. 4

5 Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (Nynorsk) Sykepleierutdanningen, Høgskolen i Bergen, 27. mai 2010 Generell biologi: 2 1a) Lag ei skisse av ei celle og sett namn på dei viktigaste strukturane. 4 1b) Gjer greie for hovedtrinna i cella si danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i utgreiinga bruka og forklara omgrepa: gen, proteinet sin tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. 2 1c) Ei kvinne som har blodtype A (heterozygot) vert gravid med ein mann som har blodtype B (heterozygot). Lag eit kryssingsskjema som viser kva blodtypar barnet kan få. Forklar kor store mogelegheitene er for at barnet skal få dei ulike blodtypene. Nervesystemet: 2 2a) Lag ei skisse av ei nervecelle og sett på namn. 3 2b) Lag ei skisse, sett på namn og forklar kort om hinnene som ligg rundt hjernen og ryggmargen. Det endokrine systemet: 1 3a) Kva er eit hormon? 2 3b) Ein viktig reguleringsmekanisme i fysiologien er negativt feedback. Forklar kva ein meiner med dette. 1 3c) Kvar ligg hypofysen? Kva rolle spelar hypofysen for utskiljinga av hormonet tyroxin (T 4 )? 2 3d) Kvar vert hormonet insulin danna? Kvar vert hormonet glukagon danna? Kva hovudfunksjonar har kvar av desse hormona? Lungene og respirasjonssystemet: 3 4a) Kva deler omfattar luftvegane? 4 4b) Lag ei skisse av ei alveole. Bruk denne skissa som utgangspunkt for å forklara gassutvekslinga i lungene. 1 4c) Kvar ligg respirasjonssenteret? 5

6 Nyre og urinveigar: 3 5a) Lag ei skisse av eit nefron og sett på namn. 5 5b) Gjer greie for hovedtrekka ved danninga av urin i nyrene. Kva hormon er med på å regulera utskilljinga av vatn? Kva hormon er med på å regulera utskilljinga av salt? Forklar korleis utskiljinga av desse hormona vert regulert, og kvar dei har verknaden sin? 3 5c) Forklar korleis tømminga av urinblæra vert regulert. Muskel og skjelett: 3 6a) Kva hovedtypar muskelvev har vi, og kva er karakteristisk for kvar av desse? 4 6b) Gjer kort greie for den tverrstripa muskelen sin kontraksjonsmekanisme. Kvinnelege kjønnsorgan: 3 7a) Figuren under er ei skisse av dei kvinnelege kjønnsorgana, og organa dei ligg i nære relasjon til. Pilane er markerte med eit nummer. Skriv nummer og namn på den anatomiske strukturen i oppgåvesvaret. Skissa skal ikkje leverast inn. 4 7b) Gjer greie for menstruasjonssyklusen. Tak med ei skisse som viser svingningane av dei 4 mest sentrale hormona og endringane i endometriet. 6

7 Mikrobiologi: 1 8a) Kva er den viktigaste ulikskapen mellom virus og bakteriar? 3 8b) Nemn dei ulike smittemåtene, og nemn minst eitt døme på mikrobe for kvar smittemåte. 1 8c) Kva er inkubasjonstid? 2 8d) Nemn minst ein sjukdom som vert årsaka av følgjande mikrober: Neisseria meningitidis Klebsiella-gruppa Enterotoksinproduserande E coli (ETEC) Dermatofyttar Norovirus (Norwalkvirus) 1 8e) Kva legg ein i omgrepet opportunistiske mikrobar? 1 8f) Nemn 3 viktige moment ein må taka omsyn til ved prøvetaking og sending av mikrobiologiske prøver. 1 8g) Ein deler gjerne immunsystemet i ein uspesifikk og ein spesifikk del. Forklar kort kva ein legg i kvar av desse omgrepa. 1 8h) Kva er MRSA, og kvifor vert førekomsten av denne mikroben så nøye overvaka? 1 8i) Kva er samanhengen mellom vasskoppar og helveteseld? Kva skuldast desse sjukdommane? Generell farmakologi: 1 9a) Kva meiner ein med synonympreparat? 1 9b) Kva meiner ein i farmakologien med ein antagonist? 2 9c) Kva meiner ein med første passasje effekten? 2 9d) Kva meiner ein med ein interaksjon? 2 9e) Kva meiner ein med toleranseutvikling? Gje eit konkret døme. Generell patologi: 1 10a) Nemn dei 5 klassiske kjenneteikna på akutt betennelse i eit vev. 2 10b) Kva er ulikskapane mellom inflamasjon og infeksjon? Kva rolle spelar nøytrofile granulocyttar i betennelsesprosessen? 3 10c) Kva er eit ødem? Forklar kva faktorar som kan medverka til at det vert danna eit ødem? 2 10d) Forklar kva eit infarkt er. Nemn 2 mogelege årsaker. 7

8 Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 GRSD09 utsatt prøve Eksamen 27. mai 2010 Sensorveiledning Forslag til svar på oppgavene Pensum: Enten: Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (red.) (2008) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Sjøen, R. J. & Thoresen, L. (2008) Sykepleierens ernæringsbok, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Tjade, T. (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer, 3. utg. Bergen, Fagbokforl. Wyller, V. B. (2009) Det friske og det syke mennesket, 13 bind, 2. utg. Oslo, Akribe. Eller: Bertelsen, B. I. (2000) Patologi: menneskets sykdommer, Oslo, Gyldendal akademisk, s , 16 18, 20 22, 24 27, 29 35, 37 45, 47 54, 56 60, Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (red.) (2008) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E. & Bjålie, J. G. (2006) Menneskekroppen: fysiologi og anatomi, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Sjøen, R. J. & Thoresen, L. (2008) Sykepleierens ernæringsbok, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Tjade, T. (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer, 3. utg. Bergen, Fagbokforl. Eller (på engelsk): Barker, H. M. (2002) Nutrition and dietetics for health care, Edinburgh ; New York, Churchill Livingstone. Waugh, A., Grant, A., Ross, J. S. & Wilson, K. J. W. (2006) Ross and Wilson anatomy and physiology in health and illness, 10. utg., Edinburgh, Churchill Livingstone. Elsevier. Wilson, J. (2000) Clinical microbiology: an introduction for healthcare professionals, 8. utg., Balliere Tindall. Sensurering: De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår vi likevel at det også brukes kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 80 poeng (100 %). Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % poeng 80 poeng skala A B ½ C D ½ 41½ E F Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! 8

9 Generell biologi: 2 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene. Cellemembran, cytoplasma, endoplasmatisk reticulum (ER) (evt. kornet / glatt), Golgi apparatet, lysosomer, mitokondrier, sentriole, inklusjoner, cellekjerne med kjernemembran, nukleole og kromatin (kromosomer / DNA). 4 1b) Gjør rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i din redegjøring bruke og forklare begrepene: gen, proteinets tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. Detaljnivået i redegjøringen kan variere, men det bør vektlegges at det er en viss forståelse for hovedgangen i proteinsyntesen. - kromosomene: Lange kjeder av DeoksyRiboNucleinsyre (DNA) - gen: Del av kromosomet som koder for dannelsen av ett protein - transkripsjon: Overføring av den genetiske informasjonen i DNA til mrna - mrna: Kromatinet (kromosomene) i cellekjernen er hovedsakelig bygget opp av DNA som lagrer den genetiske informasjonen. I den lange DNA kjeden vil 4 ulike nitrogenbaser i serier på 3 og 3 (tripletter) kode for ulike aminosyrer. Ved proteinsyntese overføres den genetiske inforasjonen om aminosyresekvensen i ett protein til mrna = messanger Ribo Nucleic Acid, som er så lite at det kan passere kjernemebranen og derved frakte informasjonen ut til ribosomene i cytoplasma. - translasjon: mrna molekylet brukes som mal for sammenkoplingen (rekkefølgen) av aminosyrer til proteiner. - ribosom: Sammenkobling av aminosyrer til et protein foregår her. - proteiners tertiærstruktur: Aminosyresekvensen bestemmer peptidet/proteinets form. Proteinets tredimensjonale oppbygging kalles tertiærstruktur. Denne strukturen er holdt sammen av svake bindinger og blir lett ødelagt av varme og syre. Proteinet koagulerer og blir denaturert. Proteinet må ha sin tertiærstruktur for å kunne fungere. 2 1c) En kvinne som har blodtypen A (heterozygot) blir gravid med en mann som har blodtypen B (heterozygot). Lag et krysningsskjema som viser hvilke blodtyper barnet kan få. Forklar hvor stor sannsynligheten er for at barnet skal få de ulike blodtypene. I dette tilfellet har altså den ene av foreldrene genotype A0, den andre B0. B 0 A AB A0 0 B0 00 Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype AB (AB - heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype A0 9

10 (A0 - heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype B0 (B0 - heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype 00 (00 - homozygot), Nervesystemet: 2 2a) Lag en skisse av en nervecelle og sett på navn. Bør ha med: Dendritt, axon (nevritt), buton, myelinskjede (Schwannceller), Ranviersk innsnøring, cellelegme (med cellekjerne). Det er rimelig at utseendet er som en motorisk forhorncelle dersom kandidaten ikke konkret skriver noe annet. 3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som ligger rundt hjernen og ryggmargen. Senehinna (dura mater) - kraftig hinne, følger beinstrukturene. Spindelvevshinna (arachnoidea) - tynn hinne fester i dura. Fester til pia med fine tråder. Årehinna (pia mater) - følger hjernen/ryggmargens overflate, har blodkar. Mellom arachnoidea og pia er et rom - subarachnoidalrommet - fylt med cerebrospinalvæske. Det endokrine systemet: 1 3a) Hva er et hormon? Signalstoff som skilles ut fra et endokrint organ til blodbanen for å utøve sin effekt et annet sted i kroppen ( klassisk definisjon). 2 3b) En viktig reguleringsmekanisme i fysiologien er negativt feedback. Forklar hva som menes med dette. Negativt feedback kan sammenlignes med en termostat. Når aktiviteten i et målorgan faller vil en eksempelvis en endokrin kjertel eller det autonome nervesystemet registrere dette og sette i gang stimulering som øker aktiviteten i organet. Når aktiviteten er på nivå med set punktet for termostaten settes stimuleringen ned. 1 3c) Hvor ligger hypofysen? Hvilken rolle spiller hypofysen for utskillelse av hormonet tyroxin (T 4 )? Henger i en stilk rett under hypothalamus, ligger i en grop i hjerneskallen (sella turcica). Tyroxin produseres i skjold (brusk) kjertelen (glandula thyroidea). TSH fra hypofysen stimulerer til dannelse av tyroxin. Dyktige studenter vil her benytte anledningen til å skrive om negativt feedback. TRH fra hypothalamus stimulerer til frigjøring av TSH fra hypofysen. TSH stimulerer til 10

11 dannelse av tyroxin (T 4 / T 3 ). Tyroxinmengden i blodet øker og stimulerer målcellene til økt metabolisme. Samtidig vil den økte tyroxinmengden i blodet virke tilbake på hypothalamus og hypofysen og hemme dannelse av TRH og TSH. 2 3d) Hvor produseres hormonene insulin og glukagon? Hvilke hovedfunksjoner har hver av disse hormonene? Insulin og glukagon produseres i pankreas, i de Langerhanske øyer. Insulin i -cellene, glukagon i -cellene. Insulin senker blodsukkeret (s-glukose), glukagon øker s-glukose. Lungene og respirasjonssystemet: 3 4a) Hvilke deler omfatter luftveiene? Øvre luftveier: Nesen (nesehulen - cavum nasi) Bihulene (sinusene) Nesesvelget (nasofarynx) Nedre luftveier: Strupen (larynx) med strupelokket (epiglottis) Luftrøret (trachea) Hovedbronkier Bronkier Bronkioler Terminale bronkioler 4 4b) Lag en skisse av en alveole. Bruk denne som utgangspunkt for kort å redegjøre for gassutvekslingen i lungene. Gassutvekslingen foregår vha. diffusjon. Ved ventilasjonen vil noe av luften i alveolene hele tiden bli skiftet ut slik at en konsentrasjonsgradient for de aktuelle gassene opprettholdes. For at diffusjonene skal gå hurtig kreves korte avstander, fuktige flater, stort areal og varme. Blodstrømmen må være langsom slik at det blir tid til diffusjonen. Blod luft barrieren består av to cellelag (endotel, basalmembran, epitel). Endotel på kapillærsiden og epitel på alveole siden. O 2 fra alveoleluft diffunderer til kapillær, CO 2 fra kapillær diffunderer til alveole. 1 4c) Hvor ligger respirasjonssenteret? I medulla oblongata (den forlengede marg). 11

12 Nyre og urinveier: 3 5a) Lag en skisse av et nefron og sett på navn. Ha med (afferent og efferente arteriole), glomerulus, Bowmanns kapsel, proksimal tubulus, Henles sløyfe, distal tubulus, samlerør 5 5b) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene. Hvilke hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter? Forklar hvordan utskillelsen av hver av disse hormonene reguleres, og hvor de har sin virkning. I karnøstene (glomeruli) i nyrene er kapillærene gjennomtrengelige for blodvæske med unntak av blodlegemer og proteiner. Trykket i disse kapillærene er også høyere enn ellers i kroppen. Resultatet er et proteinfritt plasmafiltrat i Bowmanns kapsel. På veien langs proksimale tubulus, Henles sløyfe og distale tubulus vil de fleste nyttestoffene bli reabsorbert, mens avfallsstoffene blir værende og forsvinner ut med urinen. Na + tas aktivt tilbake i proksimale tubulus og vann følger med ved osmose. Glucose tas også aktivt tilbake til blodbanen. Syrer og baser kan skilles ut direkte fra blodbanen til tubulus, det samme kan også noen andre avfallsstoffer. Positivt dersom noen tar med at 180 liter filtreres, 178,5 liter reabsorberes og 1,5 liter skilles ut som urin. Vannutskillelsen reguleres vha. Anti Diuretisk Hormon. ADH skilles ut når partikkeltettheten målt av spesielle nerveceller i hypothalamus øker. Økt mengde ADH fører til økt reabsorbsjon av vann fra samlerørene (og distale tubulus) i nyrene slik at mer væske holdes tilbake i blodbanen (og mindre urin skilles ut.) Utskillelsen av Na + reguleres i hovedsak v.h.a. hormonet aldosteron. Reduksjon i blodtrykk måles i afferente arteriole i nyren. Renin skilles ut, og via angiotensin 2 stimuleres frigjøring av aldosteron fra binyrebarken. Aldosteron fører til økt reabsorbsjon av Na + i distale tubulus. Lave verdier for K + fører også til utskillelse av aldosteron. Effekten på distale tubulus er sekresjon av K + og reabsorbsjon av Na +. Noen studenter vil muligens også nevne at atrialt natriuretisk peptid (ANP) frigjøres ved strekk av hjertets forkammervegger. ANP hemmer reabsorbsjonen av Na + i tubulussystemet slik at utskillelsen av Na + og dermed vann øker. 3 5c) Forklar hvordan tømmingen av urinblæren reguleres. 1) Strekkfølsomme sanseceller i blæreveggen sender sensoriske impulser til ryggmargens sakraldel. 2) Reflektorisk sendes parasympatiske signaler tilbake, flere og flere signaler etter som blæren fylles. Samtidig sendes informasjon til hjernen. 3) Når blæren er tilstrekkelig full, kontraherer de glatte muskelcellene i blæreveggen, samtidig som lukkemuskelen åpnes. Urinen strømmer gjennom urinrøret. 12

13 4) Dersom det ikke er sosialt passende å tisse, kan aktiviteten i de parasympatiske fibrene til blæremuskulaturen viljemessig undertrykkes. Videre kan den ytre, tverrstripete lukkemuskelen trekkes kraftigere sammen. Muskel og skjelettsystemet: 3 6a) Hvilke hovedtyper muskelvev har vi og hva er karakteristisk for hver av disse? Glatt muskel i blodkar og indre organer. Ikke tverrstriping, ikke viljestyrt, kontraherer ved strekk. Spoleformede celler. Skjelett muskel. Tverrstriping. Viljestyrt. Må stimuleres fra motoriske nerver for å kontrahere. Lange celler med mange kjerner. Hjerte muskel. Tverrstriping. Ikke viljestyrt. Ioneforbindelse mellom cellene ( interkalarskiver ). Forgrenede celler. 4 6b) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme. 1) En nerveimpuls ledes langs en motorisk nervefiber til nerveenden som danner synapser med flere muskelfibre (motorisk enhet). 2) Acetylcholin frigjøres og bindes til receptorer i muskelcellemembranen. 3) Det utløses et aksjonspotensial som sprer seg over hele muskelfiberen. 4) Aksjonspotensialet ledes inn i T-rørsystemet. Dette fører til at Ca 2+ frigjøres fra det sarcoplasmatiske retikulum. 5) Myosinhoder bindes til aktinfilamentene. 6) Disse dreies og aktinfilamentene forskyves i forhold til myosinfilamentene. 7) ATP binder seg til myosinhodene og bindingen mellom myosinhodene og aktin brytes. 8) ATP spaltes og den frigjorte energien overføres til myosinhodene som rettes opp igjen. 9) Trinnene fra 5 til 8 gjentas så lenge Ca 2+ konsentrasjonen i sarkoplasma er høy. 10) Ionepumper i det sarkoplasmatiske retikulum pumper Ca 2+ tilbake fra sarkoplasma og inn i det sarkoplasmatiske retikulum. 11) Muskelfiberen slapper av. Kvinnelige kjønnsorgan: 3 7a) Figuren under er en skisse av kvinnens kjønnsorganer og de strukturene de ligger i nær relasjon til. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1. Fimbrier 6. Skambenet (symfysen) 2. Eggstokk (ovarium) 7. Urinrøret (urethra) 3. Eggleder (tuba uterina) 8. Korsbenet (sacrum) 4. Livmor (uterus) 9. Skjeden (vagina) 5. Urinbære (vesica urinaria) 10. Endetarmen (rectum) Det er sannsynligvis flere alternative fornuftige svar på noen av pilene. 13

14 4 7b) Gjør rede for menstruasjonssyklusen. Ta med en skisse som viser svingningene av de 4 mest sentrale hormonene og forandringene i endometriet. 1. dag i menstruasjonssyklus er 1. Blødningsdag. Prolifasjonsfasen: FSH (Follikkel Stimulerende Hormon) får follikler til å modne, og de begynner å skille ut østrogen. Østrogenet stimulerer til nydanning og vekst av livmorslimhinnen. Høyt østrogennivå stimulerer til kraftig økning av LH (Luteiniserende Hormon). LH får follikkelen til å briste og egget slynges ut. Follikkelen omdannes til et gult legeme (corpus luteum) som skiller ut progesteron. Sekresjonsfasen: Progesteron forbereder livmorslimhinnen på implantasjon av egget. Slimhinnen blir saftig, næringsrik og blodrik. Dersom egget ikke blir befruktet, blir det gule legemet tilbakedannet.dersom egget blir befruktet vil det skille ut HCG (Humant Chorion Gonadotropin). Dette hormonet vil hindre at corpus luteum tilbakedannes og progesteronmengden opprettholdes Menstruasjonsfasen: Østrogen og progesteron mengden faller og blodårene i endometriet trekker seg sammen. Slimhinnen skilles ut som menstruasjonsblødning (30-50 ml). Eggløsningen er dag i syklus. Befruktningen skjer i tuba uterina.. Mikrobiologi: 1 8a) Hva er den viktigste forskjellen mellom virus og bakterier? Virus er ikke celler og kan ikke formere seg ved egen hjelp. De er avhengig av å innvadere en vertcelle og ta over denne for å kunne formere seg. Bakterier er celler og kan dele seg og vokse uavhengig av vertcellen. 3 8b) Nevn de ulike smittemåtene og nevn minst et eksempel på mikrobe for hver smittemåte? Luftsmitte (svevende partikler) Eksempler: Vannkopper, tuberkulose Dråpekontaktsmitte (hosting, nysing, snakking) maks 1 meter spredning Eksempler: luftveisvirus Kontaktsmitte direkte eller indirekte Eksempler: luftveisvirus, gule stafylokokker Fekal-oral smitte er en form for kontaktsmitte Eksempler: campylobacter, shigella, rotavirus Vann-/matbåren smitte er en form for indirekte kontaktsmitte Eksempler: salmonella etc, hepatitt A Inokulasjonssmitte 14

15 ved penetrasjon av hud/slimhinner (stikk, seksuelt) Eksempler: HIV, hepatitt B/C, malaria (mygg) Intrauterin smitte mor-foster Eksempler: Listeria, Hiv, varicella, rubella 1 8c) Hva er inkubasjonstid? Tiden mellom smitte/eksposisjon og frem til symptomer bryter ut. 2 8d) Nevn minst en sykdom som forårsakes av følgende mikrober: - Neisseria meningitidis? Meningitt. - Klebsiella-gruppen? Urinveisinfeksjon vanligst, sjelden pneumoni, abscesser, sepsis. - Enterotoksinproduserende E coli (ETEC)? (Turist) diaré. - Dermatofytter? Hud og neglesopp. - Norovirus (Norwalkvirus)? Smittsom diaré / magesjau. 1 8e) Hva ligger det i begrepet opportunistiske mikrober? Lite patogene (lavvirulente) mikrober som kan gi sykdom hvis immunforsvaret hos pasienten blir redusert. 1 8f) Nevn 3 viktige momenter en må ta hensyn til ved prøvetaking og forsendelse av mikrobiologiske prøver. En rekke forhold kan nevnes. Følgende momenter godkjennes i alle fall: Desinfeksjon ved prøvetaking fra sterilt område for 1) ikke påføre pasienten en alvorlig infeksjon og 2) ikke forurense prøven. Unngå å få med normalflora hvis mulig fra overflatiske prøver ved 1) å vaske infiserte sår med sterilt saltvann før prøvetaking og 2) ta prøve fra sårkanten (friskest mulig utseende) eller 3) få med minst mulig spytt fra munnen ved ekspektorat-prøver og 4) å fukte penselen med sterilt saltvann hvis tar prøve fra tørt område. Fyll opp det sterile glasset mest mulig for å 1) øke sensitiviteten og 2) gi bedre vilkår for eventuelle anaerobe bakterier. Det ideelle transportmedium holder bakteriene i live uten at de formerer seg. Amies gel for pussprøver og borsyreglass for urinprøver. Dermed kan en kvantitere bakterieantall i prøven. 1 8g) En deler gjerne immunsystemet inn i en uspesifikk og en uspesifikk del. Forklar kort hva som ligger i hvert av disse begrepene. Det uspesifikke immunforsvaret beskytter i prinsippet like godt mot alle typer inntrengere, og det reagerer raskt. Det utgjøres vesentligst av epitelbarrierer, komplementsystem og granulocytter. Det reagerer likt fra gang til gang. 15

16 Det spesifikke immunsystemet reagerer tregere, men har en minnefunksjon slik at det reagerer mye kraftigere og raskere den andre gang man møter en patogen mikrobe. Derfor benevnelsen spesifikk. 1 8h) Hva er MRSA og hvorfor overvåkes forekomsten av denne mikroben så nøye? Meticillin Resistente Staffylococcus Aureus. Disse er motstandsdyktige mot de vanlige antibiotika som brukes mot gule stafylokokker. Det er alvorlig når disse ikke lenger kan behandles med relativt trygge og rimelige medikamenter. Forekomsten overvåkes fordi gule stafylokokker ofte forårsaker alvorlige infeksjoner, spesielt i sykehus og andre institusjoner. 1 8i) Hva er sammenhengen mellom vannkopper og helvetesild. Hva skyldes disse sykdommene? Begge forårsakes av Varicella Zoster virus. Vannkopper er den primære infeksjonen og helvetesild (zosterutslettet) er en reaktivering av viruset, som blir liggende latent i nerveceller. Svekket immunitet øker risiko for helvetesild. Generell farmakologi: 1 9a) Hva menes med synonympreparater? Synonympreparater har samme virkestoff, men ulik produsent. Disse legemidlene kan brukes om hverandre hvis de har den samme legemiddelformen. 1 9b) Hva forstår en i farmakologien med en antagonist? Et legemiddel som bindes til en receptor for en normalt forekommende signalsubstans og blokkerer (hemmer) effekten av denne.. 2 9c) Hva mens med første passasje effekten? Fra hoveddelen av tarmsystemet samles veneblodet i vena porta. Portveneblodet går til leveren. Legemidler kan av leveren i ulik grad fjernes fra blodet etter opptak fra tarmen før legemiddelet kommer ut i den systemiske sirkulasjonen. Legemidler kan ha høy eller lav første passasje metabolisme. 2 9d) Hva menes med en interaksjon? Samvirke mellom to eller flere legemidler som brukes i nær tilslutning til hverandre, slik at effekten til en eller flere av legemidlene svekkes, forsterkes eller endres på annen måte. 2 9e) Hva menes med toleranseutvikling? Gi et konkret eksempel. At det kreves stadig større doser av et legemiddel for å oppnå samme effekt som tidligere. 16

17 Eksempel er Morfin og tilsvarende medikamenter. Generell patologi: 1 10a) Nevn de 5 klassiske kjennetegnene på akutt betennelse i et vev. Rubor (rødme) Tumor (hevelse) Calor (varme) Dolor (smerte) Functio laesa (nedsatt funksjon) 2 10b) Hva er forskjellen på inflamasjon og infeksjon? Hvilken rolle spiller nøytrofile granulocytter i betennelsesprosessen? Inflamasjon (betennelse) er kroppens generelle reaksjon på en vevsskade. En betennelse som skyldes mikroorganismer kalles infeksjon. De nøytrofile granulocyttene lokkes til et område med invasjon av mikroorganismer av kjemiske stoffer som skilles ut fra vevsmakrofager. Der vil granulocyttene ha hovedansvaret for å fagocytere (spise) og uskaldeliggjøre inntrengerne. 3 10c) Hva er et ødem? Forklar hvilke faktorer som kan bidra til at det dannes et ødem? Ødem er økt væskemengde i interstitiet (rommet mellom cellene). Økt væskelekasje: Redusert avløp: Betennelse Redusert venedrenasje - eksempelvis ved hjertesvikt Redusert venedrenasje ved dyp venetrombose Hypoalbuminemi pga. redusert leverproduksjon av albumin, økt tap av albumin gjennom nyrene ved nefrose, sult eller tap ved skade av tarm. Reduser lymfedrenasje (lymfødem) etter kirurgisk fjerning av lymfeknuter. 2 10d) Forklar hva et infarkt er. Nevn 2 mulige årsaker. Infarkt er vevsdød (nekrose) på grunn av utilstrekkelig arteriell oksygentilførsel (iskemi). Årsaker: Avstengning av arterie pga trombe eller emboli av en eller annen type. Avklemming pga svulst, vridning av karet, brokk. (Forfrysning) (Avklemming av vene kan gi infarkt i testikler og ovarier). 17

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie GRSD11 BSD30A Anatomi, fysiologi, ernæring, mikrobiologi, generell

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi Eksamensform : Skriftlig

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (Fysiologi, anatomi, genetikk, ernæring,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie S11. Ny/utsatt prøve BSM1 Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie GRS10. Utsatt BSM1 Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring og

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie S11 BSM1 - Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring og mikrobiologi

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver med delspørsmål og er på 9

Detaljer

Hva påvirker menstruasjonen? Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at

Hva påvirker menstruasjonen? Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at Kvinnens kjønnsorgan Menstruasjonssyklusen. Lær deg dette. Hva er menstruasjonen egentlig? Menstruasjonen er blødninger fra skjeden som en del av den kvinnelige forplantningssyklusen. Syklus betyr sirkel

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie S10 BSM1 - Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring og mikrobiologi

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIOS 1 Biologi 1 Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s 196 organ: hjerne vev: nervevev celle: nervecelle organsystem: nervesystemet Kjennetegn ved de ulike vevstypene i

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner Side 222 Hjerne Figuren viser hjernehinnene med væske som beskytter sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne Ryggmarg Det perifere nervesystemet (PNS): Nerveceller utenfor SNS Nervesystemet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull :Bachelor i sykepleie : S09. Ny/utsatt prøve Emnekode og navn/namn Eksamensform : BSM1 - Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie : GRS10 Emnekode og navn/namn : BSSV1 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i MBV 1020 - Del 1 (Dyrefysiologi) Oppgavegjennomgang: 22. oktober 2008 Tid for gjennomgangen: kl. 12.15-14.00 Oppgavesettet

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6.

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6. HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn Utdanning: Bachelor i Sykepleie Kull: S06C Eksamensdato:

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 242 hjerte kapillæråre vene arterie Sirkulasjonssystemet. Figur 4.1.1c Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s.

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R10 : BRA110 Strålefysikk og strålevern : Skriftlig eksamen

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 2. Juni 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Bergliot

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull Eksamensdato : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R10 Emnekode/-navn/-namn : BRA 130 del 2 Grunnleggende teknologiske og kliniske aspekter ved

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Psykiatrisk sykepleie og sykepleiens samfunnsfaglige grunnlag, Modul 6 : Psykiatrisk sjukepleie og sjukepleiens

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/UTSETT EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/UTSETT EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/UTSETT EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Institutt for radiografi Kull : R09 Emnekode/-navn/-namn : BRF10 Farmakologi med medikamentregning Eksamensform

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i sykepleie :

Detaljer

Oppgave. Os Parietale, Gjør rede for. Oppgave

Oppgave. Os Parietale, Gjør rede for. Oppgave Ordinær eksamen R120 vår 2011 med sensorveiledning Oppgave 1 D Hvilke funksjoner har skjelettsystemet? 1. ærer vevv 2.eskytter livsviktige organer og andre bløtdeler i legemet 3. Understøtter kroppsbevegelser,

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. august 2016 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. august 2016 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 11. august 2016 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver med delspørsmål. Samlet er

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (Fysiologi, anatomi, genetikk, mikrobiologi)

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016

SENSORVEILEDNING. Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver, med delspørsmål. Samlet er oppgavetekst

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R09 : BRE 103 Del 3 Strålefysikk, strålevern og apparatlære

Detaljer

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8 Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv Læringsmål: Forklare kva som kjenneteiknar levande organismar Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie

Detaljer

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp. Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/

Detaljer

Ernæringsterapi Kjønnshormoner

Ernæringsterapi Kjønnshormoner Hvilke kjønnshormoner har vi Nødvendig for et normalt liv Hypothalamus: GnRH stimulerer til utskillelse av FSH og LH Hypofysen: FSH Østrogen og testosteron Spermproduksjon LH Stimulerer eggløsning Mannlige

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiograf : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen Eksamensdato

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Nynorsk

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Nynorsk Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Nynorsk Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjering av spørjeord som vert brukte i oppgåvene: Kva,

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiograf : R08 : BRA301 : Skriftlig hjemmeeksamen Eksamensdato : Utleveres mandag 06.09.10,

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... . Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s. 212 + + + + + + + + + + + + kjerne gliacelle akson Aksjonspotensialet hopper mellom gliacellene, og nerveimpulsen går raskere enn

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Sensorveiledning/informasjon Studium:

Sensorveiledning/informasjon Studium: Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Videreutdanning i psykisk helsearbeid Sensorveiledning/informasjon Studium: Bachelor sykepleie Kull og studieår: Kull 050 og 051-15 studieår 2015-2016 Emnekode

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : BSD6C - Ny og utsatt eksamen i medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og kirurgisk sjukepleie

Detaljer

Prevensjon Av Maren og Sven Weum

Prevensjon Av Maren og Sven Weum Prevensjon Av Maren og Sven Weum Sammendrag Ulike prevensjonsmidler hindrer graviditet ved hjelp av forskjellige mekanismer. Kondom og pessar hindrer sædcellene i å befrukte egget. P-piller, p-plaster,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Radiografutdanningen : R09 Emnekode/-navn/-namn : BRA210 Radiografisk bildefremstilling og behandling metodiske prinsipper

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen

Detaljer

Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing i heimesjukepleie. : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn

Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing i heimesjukepleie. : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Med sensorveiledning EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Sykepleie/ sjukepleie Kull : S09C Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing

Detaljer

NY OG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

NY OG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for Radiografi NY OG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning : Farmakologi med medikamentregning : institutt for Radiografi Kull

Detaljer

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie / sjukepleie

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Eksamen. Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010. Lørdag 4. Juni 2005.

Eksamen. Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010. Lørdag 4. Juni 2005. Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010 Lørdag 4. Juni 2005. Hver av oppgavene kan gi 12,5 poeng (2,5 poeng pr. delspørsmål) - dvs. 8 oppgaver gir totalt 100 poeng. Du må ha 65 poeng

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjør rede for individuelle og miljømessige faktorar

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode og navn/namn Eksamensform : Bachelor i sykepleie : GRS11 / GRSD11 Ny/ utsatt prøve : Medikamentregning : Forprøve

Detaljer

Grunnmedisin, Våren 2014

Grunnmedisin, Våren 2014 Grunnmedisin, Våren 2014 NNH- Godkjent Anatomi & fysiologi, offentlig godkjent, 10 studiepoeng Patologi & Sykdomslære Mikrobiologi, Førstehjelp www.sirius-skole.no, post@sirius-skole.no Copyright Sirius

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Fagplan - Anatomi Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Innledning Anatomi er læren om kroppens bygning på alle plan. Organenes struktur og funksjon

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

DNA - kroppens byggestener

DNA - kroppens byggestener DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Kull og studieår: Kull 050-14 051-14 Studieår 2014-15 Emnekode og emnenavn: Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2

Detaljer

REPRODUKSJON HOS HUND

REPRODUKSJON HOS HUND NVKs avlsseminar nov 2015 REPRODUKSJON HOS HUND Anette Krogenæs Førsteamanuensis NMBU Disposisjon Fruktbarhet Anatomi Fysiologi og hormonell regulering Hva er normalt? Hva kan gå galt? Hva kan jeg gjøre?

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave

Detaljer