EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE"

Transkript

1 HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (Fysiologi, anatomi, genetikk, ernæring, mikrobiologi) Utdanning : Sykepleie / Sjukepleie Kull : GRS 09 Ordinær prøve Dato : 15. desember 2009 Fagansvarlig : Elhoucine Messaoudi / Fred Ivan Kvam Antall sider : 7 (inkludert denne). Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten! Eksamenstid : 5 timer. Tillatte hjelpemidler/ Tillatte hjelpemiddel : Ingen Merknader : Bokmål: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Tallene til venstre på oppgavearket viser vektingen. Det kan til sammen oppnås 80 poeng. Nynorsk: Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene. Tala til venstre på oppgåvearket syner vektinga. Ein kan til saman få 80 poeng.

2 Høgskolen i Bergen 15. desember 2009 Eksamen i Medisinske og naturvitenskapelige emner, del 1 (bokmål) Litt forskjellig: 4 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene. Nevn hovedfunksjonene til henholdsvis mitokondriene og ribosomene. 2 1b) Hvor produseres hormonene insulin og glukagon? Hvilke hovedfunksjoner har hvert av disse hormonene? 3 1c) Forklar hva som skjer med en erytrocytt når omgivelsene blir henholdsvis hypotone eller hypertone? 2 1d) En kvinne som har blodtypen A (heterozygot) blir gravid med en mann som har blodtypen B (heterozygot). Lag et krysningsskjema som viser hvilke blodtyper barnet kan få. Forklar hvor stor sannsynligheten er for at barnet skal få de ulike blodtypene. Nervesystemet og øyet: 4 2a) Lag en skisse av en nervecelle og sett på navn. Hva er en synapse? Lag en skisse og forklar hvordan nerveimpulser ledes over synapsespaltene. Gi 2 eksempler på nevrotransmittorer. 3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som omgir hjernen og ryggmargen. 2 2c) Forklar hva er en refleksbue er, hvilke elementer som inngår og hvordan den virker 3 2d) Figuren under er en skisse av et øye. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 2

3 Kvinnelige kjønnsorgan: 5 3a) Gjør rede for menstruasjonssyklusen. Ta med en skisse som viser svingningene av de 4 mest sentrale hormonene og forandringene i endometriet. Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 4a) Gjør rede for lungekretsløpet (det lille kretsløpet) og det systemiske kretsløpet (det store kretsløpet). Inkluder en beskrivelse av de to hovedtypene med blodårer som systemene er bygget av, og utveksling av gasser og stoffer i kapillærene. 5 4b) Definer følgende: Perikard Endokard Myokard Hjertets Minuttvolum Sinusknuten Skjelett, ledd og muskulatur: 2 5a) Hva heter følgende knokler på norsk: Femur Sternum 4 5b) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme. 2 5c) Hvor ligger musculus sternocleidomastoideus og hvilken funksjon har den? Nyrene og urinveiene 6 6a) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene. Ta utgangspunkt i at prosessen kan deles i tre faser filtrasjon, reabsorbsjon og sekresjon. Forklar hvordan ulike hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter. Hvor blir disse dannet og hvor har de sin virkning? Fordøyelsessystemet: 3 7a) Nevn minst 5 av leverens funksjoner. Forklar hva portakretsløpet er. 3 7b) Forklar hvor og hvordan proteinene brytes ned i fordøyelsessystemet. Forklar også hvor og hvordan dette næringsstoffet tas opp til blodbanen fra tarmsystemet. 3 7c) Nevn gode kilder for, opptak av og funksjonen til jern. 3 7d) Figuren under er en skisse av tykktarmen (colon). Pilene er markert med et nummer (til sammen 11). Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 3

4 Mikrobiologi 3 8a) Gjør kort rede for tre ulike måter å klassifisere bakterier på. 3 8b) Hva menes med patogene mikrober? Hva menes med virulensfaktorer? Nevn minst 2 eksempler på virulensfaktorer. 3 8c) Forklar hvordan virus er bygget opp. Forklar hvordan virus formerer seg. 2 8d) Hva er en vaksine? Forklar hvorfor det er vanskelig å forebygge influensavirusepidemier med vaksine. 5 8e) Forklar de ulike smitteveiene (smittemåtene) og nevn minst ett eksempel på mikrobe for hver smittemåte. 4

5 Høgskolen i Bergen 15. desember 2009 Eksamen i Medisinske og naturvitskaplege emner, del 1 (nynorsk) Litt av kvart: 4 1a) Lag ei skisse av ei celle og sett namn på dei viktigaste strukturane. Nemn hovedfunksjonane til mitokondriene og ribosoma. 2 1b) Kvar vert hormona insulin og glukagon danna? Kva hovedfunksjonar har kvar av desse hormona? 3 1c) Forklar hva som skjer med ein erytrocytt når omgjevnadane vert hypotone? Forklar hva som skjer med ein erytrocytt når omgjevnadane vert hypertone? 2 1d) Ei kvinne som har blodtype A (heterozygot) vert gravid med ein mann som har blodtype B (heterozygot). Lag eit kryssingsskjema som viser kva blodtypar barnet kan få. Forklar kor store mogelegheitene er for at barnet skal få dei ulike blodtypene. Nervesystemet og auge: 4 2a) Lag ei skisse av en nervecelle og sett på namn. Kva er ein synapse? Lag ei skisse og forklar korleis nerveimpulsane vert leia over synapsespaltane. Gje 2 døme på nevrotransmittorar. 3 2b) Lag ei skisse, sett på namn og forklar kort om hinnene som ligg rundt hjernen og ryggmargen. 2 2c) Forklar kva ein refleksboge er, kva deler som høyrer med og korleis den verkar. 3 2d) Figuren under er ei skisse av eit auge. Pilane er markerte med eit nummer. Skriv nummer og namn på den anatomiske strukturen i oppgåvesvaret. Skissa skal ikkje leverast inn. 5

6 Kvinnlige kjønnsorgan 5 3a) Gjer greie for menstruasjonssyklusen. Tak med ei skisse som viser svingningane av dei 4 mest sentrale hormona og endringane i endometriet. Hjarte og sirkulasjonssystemet: 5 4a) Gjer greie for lungekrinslaupet (det vesle krinslaupet) og det systemiske krinslaupet (det store krinslaupet). Inkludér ei beskriving av dei to hovedtypane med blodårer som systema er bygga opp av, og utveksling av gasser og stoff i kapillæra. 5 4b) Definer følgjande: Perikard Endokard Myokard Hjertets Minuttvolum Sinusknuten Skjelett, ledd og muskulatur: 2 5a) Kva heiter følgjande knoklar på norsk: Femur Sternum 4 5b) Gjer kort greie for den tverrstripa muskelen sin kontraksjonsmekanisme. 2 5c) Kvar ligg musculus sternocleidomastoideus og kva funksjon har den? Nyre og urinvegar: 6 6a) Gjer greie for hovedtrekka ved danning av urin i nyrene. Ta utgongspunkt i at prosessen er delt i tre fasar filtrasjon, reabsorbsjon og sekresjon. Forklar korleis ulike hormon er med på å regulera utskiljinga av vatn og salt. Kor vert desse hormona danna og kor har dei verknaden sin? Fordøyingssystemet og ernæring: 3 7a) Nemn minst 5 av levra sine funksjonar. Forklar kva portakrinslaupet er. 3 7b) Forklar kor og korleis proteina vert brotne ned i fordøyingssystemet. Forklar óg kor og korleis dette næringsstoffet vert teke opp frå tarmen til blodbana. 3 7c) Nemn gode kjelder for, opptak av og funksjonen til jern. 3 7d) Figuren under er ei skisse av tjukktarmen (colon). Pilane er markerte med eit nummer (til sammen 11). Skriv inn nummer og namn på den anatomiske strukturen på svararket ditt. Skissa skal ikkje leverast inn. 6

7 Mikrobiologi 3 8a) Gjer kort greie for tre ulike måtar å klassifisera bakteriar på. 3 8b) Kva forstår ein med patogene mikrober? Kva forstår ein med virulensfaktorar? 3 8c) Forklar korleis virus er bygde opp. Forklar korleis virus formeirer seg. 2 8d) Kva er ei vaksine? Forklar kvifor det er vanskeleg å førebyggja influensavirusepidemiar med vaksine. 5 8e) Forklar dei ulike smittevegane (smittemåtane) og nemn minst eitt døme på mikrobe for kvar smittemåte. 7

8 Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 GRS09 Ordinær prøve Eksamen 15. desember 2009 Sensorveiledning Forslag til svar på oppgavene Pensum: Fysiologi og anatomi: Vegard Bruun Wyller (2009) Det friske og Det syke mennesket: Cellebiologi, anatomi, fysiologi, mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin. Akribe. 2. utg. (De delene som omhandler det friske mennesket er pensum) ELLER Bjåli J.G., Haug E., Sand O. og Sjaastad, Ø.V. (2005) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Gyldendal Mikrobiologi: Tjade, Trygve (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Fagbokforlaget. 3. utgave. Kap 1 (s. 9) kap.14 (s. 255). Kap. 15 s er også pensum. Men vi forventer ikke detaljert kunnskap om de enkelte desinfiserings og steriliserings prosedyrer. Heller ikke detaljer om antibiotika. Ernæring: Rolf Jarle Sjøen, Lene Thoresen (2007) Sykepleierens Ernæringsbok. Gyldendal Norsk Forlag. 3. utg. Innledning, kap. 3-6, 8-9 s , kap. 10 s Det finnes også et alternativt pensum med engelskspråklige lærebøker. Sensurering: Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative beskrivelser De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: kvantitative Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier % A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

9 For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 80 poeng. Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve skalaen som er vist i tabellen overfor. Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! Litt forskjellig: 4 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene. Cellemembran, cytoplasma, endoplasmatisk reticulum (ER) (evt. kornet / glatt), Golgi apparatet, lysosomer, mitokondrier, sentriole, inklusjoner, cellekjerne med kjernemembran, nukleole og kromatin (kromosomer / DNA). Nevn hovedfunksjonene til henholdsvis mitokondriene og ribosomene. Mitokondrier: Ovale organeller som er omgitt av to atskilte lipidmembraner. Mitokondriene inneholder litt DNA og har også egne ribosomer. Mitokondriene er cellens kraftverk. Det meste av cellens ATP produksjon skjer i mitokondriene. Fra næringsstoffer (glukose, fettsyrer eller aminosyrer) og oksygen, frigjøres energi som lagres i ATP. ATP er en generell energidonor som brukes av alle organeller i cellene. Ved danning av ATP blir det også laget noen avfallsstoffer (H 2 O, CO 2 ), varme og eventuelt nitrogenholdige avfallsstoffer (ammoniakk som i leveren omdannes til urea eller karbamid). Første del av energifrigjøringen foregår i cytoplasma (glykolysen). Deretter foregår hoveddelen i mitokondriene. Det er 2 kjemiske prosesser sitronsyresyklus og oksydativ fosforylering. Ribosomene Deltar i proteinsynstesen. Setter sammen aminosyrer i rekkefølge definert av mrna fra cellekjernen. 2 1b) Hvor produseres hormonene insulin og glukagon? Insulin og glucagon produseres i pancreas, i de Langerhanske øyer. Insulin i -cellene, glukagon i -cellene. Hvilke hovedfunksjoner har hvert av disse hormonene? Insulin senker blodsukkeret (s-glucose), glukagon øker s-glucose 3 1c) Forklar hva som skjer med en erytrocytt når omgivelsene blir henholdsvis hypotone eller hypertone? I hypertone omgivelser er det flere partikler/ioner utenfor enn inne i cellene. Cellemembranen er semipermeabel og tillater ikke større partikler å vandre 9

10 gjennom membranen. Partiklene utøver en trekkraft på vannmolekylene. Væske trekkes derfor av cellene på grunn av osmose og erytrocytten krymper. I hypotone omgivelser er det færre partikler utenfor enn inne i cellene. På grunn av osmose vil væske trenge inn i erytrocytten, den sveller og kan sprekke (hemolyse). 2 1d) En kvinne som har blodtypen A (heterozygot) blir gravid med en mann som har blodtypen B (heterozygot). Lag et krysningsskjema som viser hvilke blodtyper barnet kan få. Forklar hvor stor sannsynligheten er for at barnet skal få de ulike blodtypene. I dette tilfellet har altså den ene av foreldrene genotype A0, den andre B0. B 0 A AB A0 0 B0 00 Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype AB (AB - heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype A0 (A0 - heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype B0 (B0 - heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype 00 (00 - homozygot), Nervesystemet: 4 2a) Lag en skisse av en nervecelle og sett på navn Navnene: cellekroppen (soma), dendritter, hovedutløper (akson) med eller uten myelinkjeden. Nerveender med nevrotransmitterholdige vesikler Hva er en synapse?. Lag en skisse og forklar hvordan nerveimpulser ledes over synapsespaltene. Synapser er koblingspunkt mellom to nerver, eller en nerve og en muskelcelle. Den elektriske impulsen som vandrer langs axonet får vesikler med transmittorsubstans i boutonene (knappeformet utvidelse av enden på axonet) til å sprekke. Transmittorsubstansen (eksempelvis acetylcholin, noradrenalin) diffunderer over synapsespalten og bindes til cellemembranen på dendritten. Dette starter et nytt aksjonspotensiale. Transmittorsubstansen brytes ned av enzymer eller fjernes ved en reopptaksmekanisme. Gi 2 eksempler på nevrotransmittorer. Eksempler på nevrotransmittorer er acetylcholin, noradrenalin, dopamin, serotonin, GABA og glutamat 10

11 3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som omgir hjernen og ryggmargen. Senehinna (dura mater) - kraftig hinne, følger beinstrukturene. Spindelvevshinna (arachnoidea) - tynn hinne fester i dura. Fester til pia med fine tråder. Årehinna (pia mater) - følger hjernen/ryggmargens overflate, har blodkar. Mellom arachnoidea og pia er et rom - subarachnoidalrommet - fylt med cerebrospinalvæske. 2 2c) Hva er en refleksbue er, hvilke elementer som inngår og hvordan den virker? Aktiviteten til kroppens muskler og kjertler reguleres i stor grad automatisk og ubevisst. Reflekser utløses ved stimulering av bestemte sanseceller. Disse sansecellene sender nerveimpulser gjennom sensoriske nervefibrer til ryggmargen eller hjernestammen. De sensoriske fibrene er der koblet til motoriske nerveceller som sender aksoner til aktuelle muskler og kjertler. Elementene i refleksbuen er altså: - sanseceller - sensoriske nervefibrer - samordnende senter i ryggmarg eller hjerne - motoriske nervefibrer - muskel- eller kjertelceller Mange ulike typer reflekser. Mest kjent er senerefleksene og tilbaketrekningsrefleksene (de siste beskytter oss mot skade). 3 2d) Figuren under er en skisse av et øye. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1. Sentralgropen (fovea centralis) 6. Hornhinnen (cornea) 2. Synsnerven (nervus opticus) 7. Pupillen 3. Glasslegemet 8. Fremre øyekammer 4. Ciliarlegemet 9. Regnbuehinnen (iris) 5. Linsen Det kan sikkert være flere fornuftige alternative svar under flere av punktene. Spesielt punkt 7 kan sikkert være vaskelig å tyde. Kvinnelige kjønnsorgan: 5 3a) Gjør rede for menstruasjonssyklusen. Ta med en skisse som viser svingningene av de 4 mest sentrale hormonene og forandringene i endometriet. 1. dag i menstruasjonssyklus er 1. Blødningsdag. Prolifasjonsfasen: 11

12 FSH (Follikkel Stimulerende Hormon) får follikler til å modne, og de Begynner å skille ut østrogen. Østrogenet stimulerer til nydanning og vekst av livmorslimhinnen. Høyt østrogennivå stimulerer til kraftig økning av LH (Luteiniserende Hormon). LH får follikkelen til å briste og egget slynges ut. Follikkelen omdannes til et gult legeme (corpus luteum) som skiller ut progesteron. Sekresjonsfasen: Progesteron forbereder livmorslimhinnen på implantasjon av egget. Slimhinnen blir saftig, næringsrik og blodrik. Dersom egget ikke blir befruktet, blir det gule legemet tilbakedannet. Dersom egget blir befruktet vil det skille ut HCG (Humant Chorion Gonadotropin). Dette hormonet vil hindre at corpus luteum tilbakedannes og progesteronmengden opprettholdes Menstruasjonsfasen: Østrogen og progesteron mengden faller og blodårene i endometriet trekker seg sammen. Slimhinnen skilles ut som menstruasjonsblødning (30-50 ml). Eggløsningen er dag i syklus. Befruktningen skjer i tuba uterina.. Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 4a) Gjør rede for lungekretsløpet (det lille kretsløpet) og det systemiske kretsløpet (det store kretsløpet). Inkluder en beskrivelse av de to hovedtypene med blodårer som systemene er bygget av, og utveksling av gasser og stoffer i kapillærene. Lungekretsløpet: Atriet på hjertets høyre side mottar oksygenfattig veneblod via øvre og nedre hulvene (vena cava superior og vena cava inferior). Blodet er samlet fra mindre vener. Fra høyre atrium strømmer blodet til høyre ventrikkel (gjennom trikuspidal klaffen). Blodet pumpes deretter i truncus pulmonalis som deler seg i høyre og venstre lungearterie. Kandidaten skal skrive om det som skjer i lungealveolene- blodet tilføres oksygen og kvitter seg med karbondioksid før det returnerer til venstre side av hjertet via de 4 lungevene. Det er viktig å skrive at gassutvekslingen i lungene skjer ved diffusjon mellom luften i alveolene og blodet i lungekapilærene. Det systemiske kretsløpet: Det oksygenrike blodet returnerer til venstre atrium gjennom fire lungevener. Fra vensre atrium strømmer blodet til venstre ventrikkel (gjennom bikuspidal/mitral klaffen). Når venstre ventrikkel kontraherer pumpes blodet gjennom hovedpulsåren, aorta (gjennom aortaklaffen). Blodet fordeles deretter til alle organene i kroppen. Venolene samler oksygenfattig blodet fra kapillærene og leder det over i venene, som returnerer det til hjertet. Parallellkopling av enkelte arteriene sørger for at alle organene får oksygenrikt blod. 12

13 Denne koplingen gjør det også mulig å endre fordeling av blodet som pumpes ut venstre ventrikkel. Kandidaten skal skrive litt om de anatomiske forskjellene mellom arteriene, arteriolene, kapillærene og venene. Videre skal kandidaten skrive om utveksling av næringsstoffer, gasser og avfallsstoffer mellom blodet og cellene som skjer hovedsakelig gjennom diffusjon. 5 4b) Definer følgende: Perikard: Hjerteposen. Hjertet er omsluttet av perikardet som består av to lag. Mellom de to lagene er det en tynn, væskefylt spalte, perikardhulen. Det indre laget av perikardet er fast forbundet med den ytre hjerteveggen. Det ytre laget er forankret til mellomgulvet. Endokard: Det innerste laget i hjerteveggen kalles endokardet. Endokardet er i direkte kontakt med blodet i hjertekamrene. Endokardet består av enlaget plateepitel og litt bindevev. Myokard: Muskulaturen i hjerteveggen og utgjør det meste av veggen. Myokardet er bygd opp av tverrstripete muskeceller som er forbundet med hverandre ende mot ende. Tykkelsen av myokardet er forskjellig i de ulike hjertekarmene. Dette har sammenheng med hvor høyt trykk som må bygges opp i det enkelte kammeret for å presse blodet videre til neste avsnitt i syrkulasjonssystemet. Hjertets Minuttvolum: Blodmengden som hver av de to ventriklene pumper i løpet av ett minutt. Minuttvolum (MV) = hjertefrekvens (HF) x slagvolum (SV). Sinusknuten: Liten samling av modifiserte muskelceller i høyre forkammer. Disse cellene depolariserer av seg selv, slik at det utløses et aksjonspotential (AP). AP sprer seg raskt gjennom hele hjertet og utløser kontraksjon. Sinusknuten kalles også hjertets pacemaker dvs. frekvensbestemmer. Skjelett, ledd og muskulatur: 2 5a) Hva heter følgende knokler på norsk: Femur Sternum Femur: Lårbeinet Sternum: brysbeinet 4 5b) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme. 1) En nerveimpuls ledes langs en motorisk nervefiber til nerveenden som danner synapser med flere muskelfibre (motorisk enhet). 2) Acetylcholin frigjøres og bindes til receptorer i muskelcellemembranen. 3) Det utløses et aksjonspotensial som sprer seg over hele muskelfiberen. 4) Aksjonspotensialet ledes inn i T-rørsystemet. Dette fører til at Ca 2+ frigjøres fra det sarcoplasmatiske retikulum. 5) Myosinhoder bindes til aktinfilamentene. 13

14 6) Disse dreies og aktinfilamentene forskyves i forhold til myosinfilamentene. 7) ATP binder seg til myosinhodene og bindingen mellom myosinhodene og aktin brytes. 8) ATP spaltes og den frigjorte energien overføres til myosinhodene som rettes opp igjen. 9) Trinnene fra 5 til 8 gjentas så lenge Ca 2+ konsentrasjonen i sarkoplasma er høy. 10) Ionepumper i det sarkoplasmatiske retikulum pumper Ca 2+ tilbake fra sarkoplasma og inn i det sarkoplasmatiske retikulum. 11) Muskelfiberen slapper av. 2 5c) Hvor ligger musculus sternocleidomastoideus og hvilken funksjon har den? Den skrå halsmuskelen (musculus sternocleidomastoideus) er en lang muskel som ligger på hver side av halsen. Den strekker seg fra øreknuten og ned til brystbeinet og kragebeinet. (det holder at kandidateten skriver at m. Sternocleidomastoideus ligger i halsen). Funksjon: Når musklene på de to sidene kontraherer samtidig, bøyes hodet forover. Når bare en av dem trekker seg sammen, bøyes hodet til samme side som den aktive muskelen. Nyrene og urinveiene 6 6a) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene. Ta utgangspunkt i at prosessen kan deles i tre faser filtrasjon, reabsorbsjon og sekresjon. Forklar hvordan ulike hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter. Hvor blir disse dannet og hvor har de sin virkning? Filtrasjon: Blodet kommer via afferente arterioler til karnøstene (glomeruli) i nyrene. Der er kapillærene gjennomtrengelige for blodvæske med unntak av blodlegmer og proteiner. Trykket i disse kapillærene er også høyere enn ellers i kroppen. Resultatet er et proteinfritt plasmafiltrat i Bowmanns kapsel. Reabsorbsjon: På veien langs proksimale tubulus, Henles sløyfe og distale tubulus vil de fleste nyttestoffene bli reabsorbert, mens avfallsstoffene blir værende og forsvinner ut med urinen. Na + tas aktivt tilbake i proksimale tubulus og vann følger med ved osmose. Glukose tas også aktivt tilbake til blodbanen. Sekresjon: Syrer og baser kan skilles ut direkte fra blodbanen til tubulus, en del legemidler og noen andre avfallsstoffer. 14

15 Positivt dersom noen tar med at 180 liter filtreres, 178,5 liter reabsorberes og 1,5 liter skilles ut som urin. Vannutskillelsen regulers vha. Anti Diuretisk Hormon. ADH skilles ut ved økning i osmolaliteten i blodet, og øker reabsorbsjonen av vann fra samlerørene (og distale tubulus) i nyrene slik at mer væske holdes tilbake i blodbanen (og mindre urin skilles ut). ADH produseres i neurohypofysen / hypofysens baklapp. Godkjent svar er også hypofysen. Utskillelsen av salt kan reguleres vha. hormonet aldosteron. En økning av NaCl innholdet i blodet gir økning av vanninnholdet og blodtrykket går opp. Dette registreres i afferente arteriole og utskillelsen av renin reduseres. Dette gir redusert dannelse av angiotensin II og mindre stimulering av utskillelsen av aldosteron. Aldosteron dannes i binyrebarken og har sin virkning på distale tubulus. Der vil en økning av aldosteron føre til at mer natrium reabsorberes til blodet. Natriumionene binder vann og dermed øker blodvolum og blodtrykk. Godkjenner svar også uten mekanismen for frigjøring av aldosteron. Fordøyelsessystemet og ernæring: 3 7a) Nevn minst 5 av leverens funksjoner. - Regulerer blodets innhold av glukose - Deltar i fettomsetningen - Syntetiserer proteiner (albumin, fibrinogen, koagulasjonsfaktorer) - Lagrer vitaminer (A, D, E, K og B 12 ) - Bryter ned hormoner (steroider) - Fjerner giftstoffer som bilirubin, og nitrogenholdige avfallsstoffer. Fjerner medikamenter ved konjungering dvs. de blir gjort vannløselige og skilles ut via nyrene. - Bryter ned alkohol - Danner galle - Kupfferceller fjerner mikroorganismer - Bloddannende organ i fosterlivet Også andre alternative momenter kan være aktuelle. Forklar hva portakretsløpet er Portakretsløpet = 2 kapillærnett som er adskilt av en vene. Leveren får tilført både arterielt og venøst blod. Det arterielle blodet kommer til leveren gjennom leverarterien (a. Hepatica). Det venøse blodet kommer fra magesekken og tarmene via portvenen (v. Portae). Det arterielle og venøse blodet blandes i leverkapillærnettet. Det venøse blodet transporteres gjennom 2 kapillærnett som er adskilt av en vene. Et slikt kretsløp kalles et portåresystem. Leverens kapillærer (sinusoider) mangler basallamina. Dette tillater at store molekyler kan vandre mellom levercellene og blodet. Blodet fra sinusoidene tømmes i små vener (sentralvener) som igjen munner ut i levervenene (v.hepaticae). Levervenene ledes over i v.cava inferior og tilbake til høyre forkammer. 3 7b) Forklar hvor og hvordan proteinene brytes ned i fordøyelsessystemet. 15

16 Forklar også hvor og hvordan dette næringsstoffet tas opp til blodbanen fra tarmsystemet. I ventrikkelen vil HCl og pepsin starte nedbrytningen av proteiner til peptider. Hoveddelen av spaltingen er det enzymer (trypsin, chymotrypsin, karboksypeptidase) fra pankreas som står for. Endelig nedbrytning til aminosyrer og dipeptider som tas opp skjer vha. peptidaser i tarmmukosa. Opptaket er aktivt og foregår i tynntarmen. 3 7c) Nevn gode kilder for, opptak av og funksjonen til jern. Gode kilder: Opptak: Funksjon: Kjøtt, brunost, egg, grove kornprodukter, brød, frukt og grønnsaker, blodmat, innmat, lever, leverpostei. Aktivt opptak i duodenum. Hemjern (jern fra blod, innmat, kjøtt, fisk) er bundet til protein og absorberes best. Jernioner absorberes lettest når de reduseres fra treverdige (Fe 3+ ) til toverdige ioner (Fe 2+ ) av eksempelvis askorbinsyre (vitamin C) i tarmen. Nødvendig for danning av hemoglobin i erytrocyttene, og dermed for transport av oksygen. 3 7d) Figuren under er en skisse av tykktarmen (colon). Pilene er markert med et nummer (til sammen 11). Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1) coecum (blindtarmen) 2) appendix vermiformis (blindtarmsvedhenget) 3) ileum (nederste del av tynntarmen) 4) valvula (ostium ) ileocoecalis 5) colon ascendens (oppoverstigende del av tykktarmen) 6) colon transversum 7) haustra coli 8) colon descendens 9) taenia coli 10) colon sigmoideum 11) rectum (endetarmen) 11 rette gir 4 poeng. 9 rette 3 poeng, 6 rette 2 poeng osv. Det er mulig det er noe uklart for kandidatene hva vi tenker på med nr 7) og 9). Ha skissen liggende framme ved sensurering og vær åpen for alternativer. Mikrobiologi 16

17 3 8a) Gjør kort rede for tre ulike måter å klassifisere bakterier på. 1) Celleveggen gir bakterien en bestemt form. Runde kalles kokker, avlange for staver, eller de kan være spiralformede. 2) Ulikheter i celleveggene gjør at bakteriene kan skilles etter fargbarhet. Ved Grams fargemetode skilles det mellom Gram positive bakterier (som holder på fargen og blir blå) og Gram negative som ikke holder på fargen og blir røde (rosa). Ziehl-Neelsens fargemetode brukes for å påvise styrefaste stavbakterier. Eksempelvis tuberkelbakterier. 3) Bakteriene kan deles i fire kategorier etter sin evne til å vokse i luft (21 % oksygen).aerobe bakterier må ha oksygen for å vokse, fakultative bakterier kan leve både med og uten oksygen, anaerobe bakterier vokser ikke i luft, mikroaerofile bakterier krever oksygen for å vokse, men i konsentrasjoner som er lavere enn i luft. 3 8b) Hva menes med patogene mikrober? Sykdomsframkallende mikrober Hva menes med virulensfaktorer? Virulensfaktorer er egenskaper som øker mikroorganismens evne til å framkalle sykdom. Nevn minst 2 eksempler på virulensfaktorer Kapsel, fimbrier og flageller hos bakterier er eksempler på slike virulensfaktorer. 3 8c) Forklar hvordan virus er bygget opp. Forklar hvordan virus formerer seg? Nukleinsyre (RNA eller DNA) som er omgitt av en proteinkappe (kapsid). En del virus har også en ytre lipid-membran. Formering av virus: 1. Virus festes 2. DNA frigjøres 3. DNA koder for virusenzymer 4. DNA mangfoldiggjøres 5. DNA koder for de proteiner som virus er bygget av 6. Viruspartiklene settes sammen 7. Virus går ut av cellen ved knoppskyting eller celledød 2 8d) Hva er en vaksine? Kroppens immunapparat stimuleres med virus eller bakterie antigener slik at de utvikles en spesifikk respons mot disse. Kalles også aktiv immunisering. 17

18 Forklar hvorfor det er vanskelig å forebygge influensavirusepidemier med vaksine. Det finnes 3 hovedtyper (serotyper) A, B og C. På utsiden av influensavirusmembranen sitter det to typer små proteinpigger. Disse piggene er av 2 typer. Hemagglutininn (H) og neuraminidase (N). Hver av disse finnes i flere subtyper som er antigent forskjellige. Det vanligste humanpatogene influensavirus er av type A. Også type B gir av og til sykdom. Dersom et menneske utsettes for to ulike influensavirus, så kan en få nye kombinasjoner av H og N. Dersom det er lenge siden det har forekommet en slik kombinasjon, så er det få mennesker som er immune og vi får en omfattende epidemi. Svineinfluensa kalles Ny influensa A (N1H1). Pensumboken omtaler H og N med liten skrift, men omtaler antigen drift. Dette begrepet bør være med i besvarelsen. 5 8e) Forklar om de ulike smitteveiene (smittemåtene) og nevn minst ett eksempel på mikrobe for hver smittemåte. Luftsmitte (svevende partikler) Eksempler: Vannkopper, tuberkulose Dråpekontaktsmitte (hosting, nysing, snakking) maks 1 meter spredning Eksempler: luftveisvirus Kontaktsmitte Direkte eller indirekte Eksempler: luftveisvirus, gule stafylokokker Fekal-oral smitte er en form for kontaktsmitte Eksempler: campylobacter, shigella, rotavirus Vann-/matbåren smitte er en form for indirekte kontaktsmitte Eksempler: salmonella etc, hepatitt A Inokulasjonssmitte ved penetrasjon av hud/slimhinner (stikk, seksuelt) Eksempler: HIV, hepatitt B/C, malaria (mygg) Intrauterin smitte mor-foster Eksempler: Listeria, Hiv, varicella, rubella Listen overfor er den samme som finnes i tidligere sensorveiledninger og power-point presentasjonen som er brukt i undervisningen. Pensumboken operer imidlertid med en noe annerledes inndeling. En oppsummering følger under. Denne inndelingen godkjennes selvfølgelig fullt ut! Direkte overføring: Berøring Kyssing Bitt Seksuelt samkvem Blod-til-blod-smitte Hoste / nysing 18

19 Mor-til-foster-smitte Smitte ved fødsel Amming Indirekte overføring: - Indirekte kontaktsmitte (forurensede gjenstander, forurenset mat og vann) - Overført biologisk materiale (felles sprøyter, stikkuhell, blodoverføring, organtransplantasjon, kunstig inseminasjon, morsmeld fra morsmelksentraler) - Luftbåren smitte (inhalasjon av smittestoffholdige partikler som svever i luften, eller kontakt med gjenstander som luftbåret smittestoff har lagt seg på) - Via dyr (mikroben kan ikke smitte et nytt menneske før den har gjennomført en modningsprosess hos dyret) - Via innsekter (mekanisk eller etter at smittestoffet har formert seg i eller gjennomgått en del av sin livssyklus i insektet) 19

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie GRSD11 BSD30A Anatomi, fysiologi, ernæring, mikrobiologi, generell

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi Eksamensform : Skriftlig

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie S10 BSM1 - Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring og mikrobiologi

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 242 hjerte kapillæråre vene arterie Sirkulasjonssystemet. Figur 4.1.1c Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie GRS10. Utsatt BSM1 Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring og

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Sykepleie / Sjukepleie GRSD09 - utsatt prøve BSD3A. Anatomi, fysiologi, mikrobiologi,

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner Side 222 Hjerne Figuren viser hjernehinnene med væske som beskytter sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne Ryggmarg Det perifere nervesystemet (PNS): Nerveceller utenfor SNS Nervesystemet

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i MBV 1020 - Del 1 (Dyrefysiologi) Oppgavegjennomgang: 22. oktober 2008 Tid for gjennomgangen: kl. 12.15-14.00 Oppgavesettet

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver med delspørsmål og er på 9

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie S11 BSM1 - Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring og mikrobiologi

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie S11. Ny/utsatt prøve BSM1 Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016

SENSORVEILEDNING. Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver, med delspørsmål. Samlet er oppgavetekst

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIOS 1 Biologi 1 Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s 196 organ: hjerne vev: nervevev celle: nervecelle organsystem: nervesystemet Kjennetegn ved de ulike vevstypene i

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Hva påvirker menstruasjonen? Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at

Hva påvirker menstruasjonen? Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at Kvinnens kjønnsorgan Menstruasjonssyklusen. Lær deg dette. Hva er menstruasjonen egentlig? Menstruasjonen er blødninger fra skjeden som en del av den kvinnelige forplantningssyklusen. Syklus betyr sirkel

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (Fysiologi, anatomi, genetikk, mikrobiologi)

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Eksamen. Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010. Lørdag 4. Juni 2005.

Eksamen. Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010. Lørdag 4. Juni 2005. Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010 Lørdag 4. Juni 2005. Hver av oppgavene kan gi 12,5 poeng (2,5 poeng pr. delspørsmål) - dvs. 8 oppgaver gir totalt 100 poeng. Du må ha 65 poeng

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Nynorsk

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Nynorsk Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Nynorsk Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjering av spørjeord som vert brukte i oppgåvene: Kva,

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull :Bachelor i sykepleie : S09. Ny/utsatt prøve Emnekode og navn/namn Eksamensform : BSM1 - Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring

Detaljer

Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning

Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning Disseksjon av hjerte Naturfag 1 Vår 08 NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen 1 Innledning Kroppen er et av de fineste maskinerier en kan tenke seg, samspillet mellom de ulike organene er nøye tilpasset. Barns

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Nervesystemet

Flervalgsoppgaver: Nervesystemet Flervalgsoppgaver - nervesystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Nervesystemet 1 Hva er riktig navn på strukturene? A. I: Ranviers innsnøring II: myelinhinne III: cellekropp B. I: myelinhinne

Detaljer

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon Mage-tarm systemet Anatomi og fysiologi Arild Chr. Rustan FRM2041, 2.5.06 EM bilde av mikrovilli (brush border) fra tynntarm Forelesingsplan 2006 kursuke 18: fordøyelsesorganer Anatomi og fysiologi: Mage-tarm

Detaljer

Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118

Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 hjerte kapillær- åre vene arterie Sirkulasjonssystemet. . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 jernatom O

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI. 12.desember 2002

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI. 12.desember 2002 1 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI 1.desember 00 OPPGAVE 1 SIRKULASJON a) Hovedfunksjoner og egenskaper til ulike årer Arterier: Egenskaper: Tykke vegger med elastisk vev

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Onsdag 8. desember 2010 kl 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Onsdag 8. desember 2010 kl 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Onsdag 8. desember 2010 kl 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... . Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s. 212 + + + + + + + + + + + + kjerne gliacelle akson Aksjonspotensialet hopper mellom gliacellene, og nerveimpulsen går raskere enn

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11

Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2011 Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11 20. august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. august 2016 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. august 2016 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 11. august 2016 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver med delspørsmål. Samlet er

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie : GRS10 Emnekode og navn/namn : BSSV1 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie / sjukepleie

Detaljer

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127 2 Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s 127 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 Tirsdag 28. februar 2012 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6.

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6. HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn Utdanning: Bachelor i Sykepleie Kull: S06C Eksamensdato:

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere. fredag 10. desember 2004.

Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere. fredag 10. desember 2004. Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere fredag 10. desember 2004. Hver av oppgavene kan gi 12,5 poeng (2,5 poeng pr. delspørsmål) - dvs. 8 oppgaver gir totalt 100 poeng. Svar på 8 av oppgavene.

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 2. Juni 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Bergliot

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Allmennlærerutdanningen/ Naturfag 1 Eksamenskode/ NA125L 001 Mappetekst/ Kropp og helse Øyet av Cecilia Richter Hilde Pettersen Remi

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg)

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere torsdag 4. mars 2004. MFEL 1010/ MDMIM 100

Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere torsdag 4. mars 2004. MFEL 1010/ MDMIM 100 Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere torsdag 4. mars 2004. MFEL 1010/ MDMIM 100 Svar på 8 av oppgavene. Lykke til. Hver av oppgavene kan gi 12,5 poeng- dvs. 8 oppgaver gir totalt 100 poeng.

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i grunnleggende fysiologi... 35

Instruktøren. Kort innføring i grunnleggende fysiologi... 35 Instruktøren Kort innføring i grunnleggende fysiologi.............. 35 Muskel- og nervesystemet............................... 35 En motorisk enhet.................................... 36 Musklene...........................................

Detaljer

Medisinske aspekter; rehydreringsterapi

Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Osmose, vannkanaler og regulering av cellevolum (Del 15.8- forts.) Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Dannelsen av urin er basert på epitelceller som oppkonsentrerer urinen ved å trekke vannet ut

Detaljer

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull Eksamensdato : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i

Detaljer

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Innhold Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Kropp og helse Seksualitet Svangerskap og fødsel Immunforsvaret Hormoner Hjernen og nervesystemet Lev sunt

Detaljer

Oppgave. Os Parietale, Gjør rede for. Oppgave

Oppgave. Os Parietale, Gjør rede for. Oppgave Ordinær eksamen R120 vår 2011 med sensorveiledning Oppgave 1 D Hvilke funksjoner har skjelettsystemet? 1. ærer vevv 2.eskytter livsviktige organer og andre bløtdeler i legemet 3. Understøtter kroppsbevegelser,

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

LEVERENS FUNKSJONER 4/22/2016. Stadium IB. Læringsmål IB. 7.1.13 gjøre rede for leverens funksjon

LEVERENS FUNKSJONER 4/22/2016. Stadium IB. Læringsmål IB. 7.1.13 gjøre rede for leverens funksjon 1 LEVERENS FUNKSJONER Stadium IB Førsteamanuensis Ingunn Bakke Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Det medisinske fakultet, NTNU 2 Læringsmål IB 7.1.13 gjøre rede for leverens funksjon Kunnskapsmål

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i sykepleie :

Detaljer

Sensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen

Sensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen Sensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen Eksamen i samfunnsfag 1. GRS08 Sensurering: (tatt inn fra Fred Ivan Kvam ) Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala

Detaljer

Grunnmedisin, Våren 2014

Grunnmedisin, Våren 2014 Grunnmedisin, Våren 2014 NNH- Godkjent Anatomi & fysiologi, offentlig godkjent, 10 studiepoeng Patologi & Sykdomslære Mikrobiologi, Førstehjelp www.sirius-skole.no, post@sirius-skole.no Copyright Sirius

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/UTSETT EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/UTSETT EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/UTSETT EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Institutt for radiografi Kull : R09 Emnekode/-navn/-namn : BRF10 Farmakologi med medikamentregning Eksamensform

Detaljer

Fordøyelsen og matintoleranse

Fordøyelsen og matintoleranse Fordøyelsen og matintoleranse Fra en oppgave i naturfag Eiker videregående skole 2008 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 1 Fordøyelse er de prosesser maten gjennomgår i kroppen for å nyttiggjøre

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Sensorveiledning/informasjon Studium:

Sensorveiledning/informasjon Studium: Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Videreutdanning i psykisk helsearbeid Sensorveiledning/informasjon Studium: Bachelor sykepleie Kull og studieår: Kull 050 og 051-15 studieår 2015-2016 Emnekode

Detaljer

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co.

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co. Del 4 av 5 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Radiografutdanningen : R09 Emnekode/-navn/-namn : BRA210 Radiografisk bildefremstilling og behandling metodiske prinsipper

Detaljer