Til medlemmene i den interregionale styringsgruppen for arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Transkript

1 19. august 2009 Til medlemmene i den interregionale styringsgruppen for arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre. På vegne av styringsgruppens leder, Odd Søreide, innkalles dere til møte i styringsgruppen. 26.august kl Sted: Rica Nidelven Hotell i Trondheim Lunsj serveres kl Møtet innledes av en seminardel kl med tema: 1. Psykiatriregister veien fra ide til nasjonalt register i drift 2. Barnediabetesregisteret fra papirbasert til elektronisk datafangst 3. Utforming av webportal for medisinske kvalitetsregistre og nasjonalt servicemiljø Det vil også bli mulighet til å koble seg opp til telefonmøte på telefon med pinkode Odd Søreide er telefonmøtets leder. Vel møtt! På vegne av sekretariatet - vennlig hilsen Trine Magnus Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) Helse Nord RHF / UNN HF / UiT Tlf / Side 1

2 SAKSLISTE INTERREGIONAL STYRINGSGRUPPE FOR MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE Møte 26.august 2009 Saksnr Saksinnhold Side 35/2009 Godkjenning innkalling og saksliste 3 36/2009 Referat fra forrige møte 4 37/2009 Prioriteringsprinsipper for nasjonale medisinske kvalitetsregistre 7 38/2009 Tilskudd til nasjonale medisinske kvalitetsregistre anvendelse og fordeling av midler øremerket felles løsninger 20 39/2009 Status for handlingsplan, regnskap og prognose for etablering av nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved SKDE / Helse Nord RHF 27 40/2009 Status for teknisk løsning kvalitetsregister ved Hemit / Helse Midt-Norge RHF 39 41/2009 Søknad om dekning av utgifter til Helse Sør-Øst RHF sin tilpasning mot teknisk felles løsning for kvalitetsregistre 41 42/2009 Kreftregisteret utvidelse til nasjonalt prosjekt 46 43/2009 Muntlig orientering om Registerkonferanse /2009 Eventuelt 49 Side 2

3 Saksframlegg Møtedato Saksnr 35/ 09 Saksbehandler Tittel: Godkjenning innkalling og saksliste Forslag til vedtak: Styringsgruppen godkjenner innkalling og saksliste. Side 3

4 Saksframlegg Møtedato Saksnr 36/ 09 Saksbehandler Tittel: Referat fra forrige møte Forslag til vedtak: Styringsgruppen godkjenner referat fra forrige møte Vedlegg 1: Referat styringsgruppemøte Side 4

5 Sak 36/ 09 vedlegg 1 Referat styringsgruppemøte Side 5

6 Side 6

7 Saksframlegg Møtedato Saksnr 37/ 09 Saksbehandler Anne Høye, SKDE Tittel: Prioriteringsprinsipper for nasjonale medisinske kvalitetsregistre Forslag til vedtak: 1. Styringsgruppen ber om at det i det framtidige arbeidet med opprettelse av nye nasjonale kvalitetsregistre skilles mellom etablering og godkjenning, dvs: a) Kriterier for prioritering av sykdomsområder for etablering b) Krav til design, kvalitet og drift av medisinske kvalitetsregistre for godkjenning 2. Styringsgruppen godkjenner at arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre prioriteres som følger: a) På kort sikt ( ) prioriteres innsats overfor medisinske kvalitetsregistre i hht forslag og plan oversendt Helsedirektoratet og påfølgende endelig beslutning i HOD. b) Arbeidet med nasjonale kvalitetsregistre på området Hjerte- og karsykdommer tilpasses beslutninger som følger av den videre behandling av forslaget om et sentralt Hjerte- og karregister. c) På lengre sikt prioriteres arbeidet med nasjonale kvalitetsregistre i tråd med beslutninger i Nasjonalt Helseregisterprosjekt om utvikling av eventuelle fellesregistre på nærmere bestemte områder. Bakgrunn for saken Oppdrag fra HOD I Helse- og omsorgsdepartementets brev Nasjonale medisinske kvalitetsregistre utdyping av oppdrag i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene av er følgende oppdrag spesifisert: 1. Delta i Helsedirektoratets arbeid med å utarbeide krav til nasjonale medisinske kvalitetsregistre. 2. Med utgangspunkt i ovennevnte krav til nasjonale medisinske kvalitetsregistre, vurdere om kvalitetsregistrene i vedlagte tabell kan etableres som nasjonale medisinske kvalitetsregistre, ansvarsplassert i RHF. For Helse Sør-Øst omfatter oppdraget også kvalitetsregistre som er opprettet under Kreftregisteret. 3. Vurdere om de 12 nasjonale kvalitetsregistrene som er etablert vil kunne oppfylle felles krav til de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. 4. Tilbakemelding på forslagene presentert i avsnittet Nærmere om databehandlingsansvarlig. Punkt 2 og 3 er tidligere behandlet i sak 25/09 og 26/09. Side 7

8 Eksisterende forslag om krav til kvalitetsregistre. Når det gjelder pkt 1 vedtok styringsgruppen forslag om krav til nasjonale medisinske kvalitetsregistre (sak 14/09). Vedtaket ble oversendt til Helsedirektoratet, som ga sin tilslutning til forslaget før det ble sendt videre til HOD. Ett punkt ble lagt til fra Helsedirektoratets side punkt 10 - Relasjon til nasjonale faglige retningslinjer/veiledere og nasjonale kvalitetsindikatorer. Se brev fra Helsedirektoratet til RHFene (vedlegg 2). Kravene som er utarbeidet beskriver hvilke områder som bør vektlegges når det enkelte register skal vurderes for godkjenning som nytt nasjonalt kvalitetsregister. Kravene/kriteriene er differensiert ut fra hvilken fase et register befinner seg i (Se fig.1). Fig.1 Utgangspunktet for utarbeidelse av kravene var derfor basert på egenskaper ved påbegynte registre, og ikke for å ivareta behovet for å prioritere mellom ulike sykdomsområder for utvikling av nye registre. Styringsgruppen har tidligere vektlagt at kravene/kriteriene må være gjenstand for en dynamisk utvikling parallelt med den øvrige utvikling på området. Ved en senere utvikling av kriterier for å prioritere mellom ulike sykdomsområder hva gjelder behov for etablering av nye nasjonale kvalitetsregistre, kan evt. følgende elementer i de etablerte kriteriene legges til grunn: 1. Vurderingspunkt 2, punkt 5 - Generell begrunnelse for registerets betydning, i forhold til følgende stikkord: Om registeret omfatter en sykdomsgruppe hvor manglende forebygging/ diagnostikk/ behandling/ oppfølging fører til spesielt stort prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet (jfr. prioriteringsforskriften). Om registeret omfatter et område hvor det ikke finnes faglig konsensus om behandling, eller stor variasjon i behandlingstilbudet. Om registeret omfatter et område med betydelig potensial for forbedringsarbeid, evt. område med betydelig behov for medisinskfaglig avklaring av behandling og diagnostikk. Om registeret omfatter en sykdomsgruppe med spesielt ressurskrevende diagnostikk, behandling og/ eller oppfølging (inkludert grupper som krever store ressurser pga volum). 2. Vurderingspunkt 2, punkt 10 (Helsedirektoratets tilføyelse) - Relasjon til nasjonale faglige retningslinjer/veiledere og nasjonale kvalitetsindikatorer Beskriv i hvilken grad registeret kan anvendes i oppfølging av anbefalinger fra nasjonale retningslinjer for diagnostikk og behandling Side 8

9 Redegjør for i hvilken grad registeret gir informasjon knyttet til én eller flere av de nasjonale kvalitetsindikatorene ( Det bør også legges vekt på å frambringe dokumentasjon i forhold til Helsedirektoratets målsetting for kvalitet som framkommer i..og bedre skal det bli (Nasjonal strategi for helseog sosialtjenesten ), nemlig at helsetjenester skal: Være virkningsfulle Utnytte ressursene på en god måte Være trygge og sikre Være tilgjengelige og rettferdig fordelt Være samordnet og koordinert Involvere brukerne og gi dem innflytelse Forprosjektet til Nasjonalt helseregisterprosjekt I rapporten Gode helseregistre Bedre helse. Strategi for modernisering og samordning av nasjonale helseregistre (vedlegg 3 i eget dokument) som er under ferdigstillelse, foreligger en grundig gjennomgang av status og utfordringer innen helseregisterfeltet i Norge. Rapporten omfatter både sentrale registre og kvalitetsregistre, og styringsgruppen som står som ansvarlig for rapporten har vært bredt sammensatt av alle sentrale aktører innen helseregisterfeltet. Rapporten munner ut i kapittel 6 med en definert handlingsplan for , der blant annet den foreslåtte fellesregistermodellen gjennomgås (punkt 6.9). Her foreslås å vurdere forprosjekter for utvikling av fellesregistermodell innen 6 definerte områder: Legemidler Svangerskap/fødsel/småbarn Infeksjonssykdommer Psykiske lidelser og rusmisbruk Skader og traumer Diabetes Innen de fleste av disse områdene finnes det initiativ og engasjement i fagmiljøene for registerutvikling. Samtidig er det ulike utfordringer knyttet til registerutviklingen og etablering av nasjonal konsensus i det kliniske fagmiljøet. På noen områder kreves innsamling av data fra både primærhelsetjeneste og sykehus. Den overnevnte strategi- og handlingsplanen fra Nasjonalt helseregisterprosjekt vil i løpet av høsten 2009 gjennomgå en bred høring før videre behandling i Helse- og omsorgsdepartementet. Prioritering uavhengig av eksisterende registre I sak 14/09 er det under vurderingspunkt 1 stilt opp en del krav til hva som bør være til stede før man i det hele tatt vurderer å påbegynne arbeid med registre i fase 1 (oppstartsfase): Registeret har et klart definert formål Kvalitetsregister er beskrevet som den metode som egner seg best til å oppfylle formålet Registeret har solid forankring i et relevant klinisk fagmiljø og en klar faglig ledelse. Det må kunne redegjøres for nasjonalt samarbeid på fagområdet og det bør foreligge en avklart styringsstruktur, som ivaretar nødvendig kompetanse, samarbeid med fagmedisinske foreninger o.a. Det bør være etablert kontakt med nødvendig registerfaglig kompetanse som: Side 9

10 o nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre (SKDE / Hemit) o regional IKT-kompetanse o personell/miljø med epidemiologisk/statistisk analysekompetanse I sak 25/09 (forslag om nye nasjonale registre, brev av til Hdir, vedlegg 4) anbefales en tredje gruppe i tillegg til Nasjonale medisinske kvalitetsregistre og Medisinske kvalitetsregisterprosjekt, nemlig Prioriterte registerutviklingsprosjekt. Dette er registre i en idefase (før fase 1), og som anbefales prioritert for utvikling fordi: 1. initiativet er oppstått i et engasjert fagmiljø 2. de tilfredsstiller kravene ovenfor (ved vurderingspunkt 1) 3. de er innenfor sykdomsområder som betraktes som prioriterte. Det anses som avgjørende for muligheten til å etablere og drive medisinske kvalitetsregistre at det eksisterer et initiativ og engasjement for registerdannelsen og for registerets formål i nasjonalt forankrete fagmiljø på området. Uten slikt engasjement vil det være vanskelig å få inn data av påkrevet omfang og kvalitet, analyser og rapporter vil ikke bli møtt med tillit, og det vil være vanskelig å få gjennomført de kvalitetsforbedringsprosessene på basis av registerets resultater som er hele begrunnelsen for registeret. Oppsummering I det videre arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre vil det bli aktuelt å skille mellom a) Kriterier for prioritering av sykdomsområder for etablering av nye nasjonale kvalitetsregistre b) Krav til design, kvalitet og drift av medisinske kvalitetsregistre for godkjenning som nye nasjonale kvalitetsregistre. Det konkrete arbeidet med enkeltregistre vil videre bli prioritert i hht tidligere godkjente kriterier og styringsgruppens tidligere forslag overfor Helsedirektoratet (brev av ) samt endelig beslutning i Helse- og omsorgsdepartementet. Videre vil prioritering og utvikling måtte skje i hht den kommende behandling av rapport / handlingsplan fra forprosjekt til Nasjonalt Helseregisterprosjekt, der alle RHF har vært tungt representert. I tillegg understrekes at engasjement og medvirkning fra kliniske fagmiljø i etablering og utvikling av nasjonale kvalitetsregistre er helt nødvendig for å ivareta god registerutvikling og god datakvalitet, få gode analyser og rapporter og iverksette tiltak på bakgrunn av disse. Det er derfor av stor betydning å bygge på og videreutvikle eksisterende klinisk faglige initiativ på de områder som prioriteres for (videre)utvikling av både eksisterende og nye nasjonale kvalitetsregistre. Vedlegg 2: Vedlegg 3: Brev fra Helsedirektoratet til RHFene av De regionale helseforetaks forslag til kriteriebasert vurdering av medisinske kvalitetsregistre Gode helseregistre Bedre helse. Strategi for modernisering og samordning av nasjonale helseregistre. Rapport fra forprosjektet for Nasjonalt helseregisterprosjekt er vedlagt saksframlegget i eget dokument pga dokumentets størrelse Vedlegg 4: Brev fra interregional styringsgruppe til Helsedirektoratet av , Nasjonale medisinske kvalitetsregistre svar på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene Side 10

11 Sak 37/09 vedlegg 2: Brev fra Helsedirektoratet til RHF Side 11

12 Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Side 15

16 Side 16

17 Sak 37/09 vedlegg 4: Brev fra interregional styringsgruppe til Helsedirektoratet av Side 17

18 Side 18

19 Side 19

20 Saksframlegg Møtedato Saksnr 38/ 09 Saksbehandler Anne Høye, SKDE Tittel: Tilskudd til nasjonale medisinske kvalitetsregistre anvendelse og fordeling av midler øremerket felles løsninger. Forslag til vedtak: 1. Styringsgruppen godkjenner forslag beskrevet i denne sak vedr anvendelse av 15 millioner kroner til fordeling mellom RHFene øremerket utvikling av felles løsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. 2. Styringsgruppen sender saken videre til AD-møtet med anbefaling om at forslaget oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Til vurdering i denne saken: Forslag om finansiering av nasjonale medisinske kvalitetsregistre, med hovedvekt på forslag til anvendelse og fordeling av 15 millioner kroner øremerket fellesløsninger. Saken er en oppfølging av sak 31/09 i møte 9.juni d.å. Bakgrunn for saken HOD har øremerket totalt 32 mill kroner i 2009 til arbeid med kvalitetsregistre i de regionale helseforetakene (jfr. St.prp. nr og Oppdragsdokument for 2009 til de regionale helseforetakene). I brevet Nasjonale medisinske kvalitetsregistre krav/oppfølging i oppdragsdokument og tildelingsbrev for 2009 fra HOD (november 2008) beskrives følgende fordeling av midlene: 1 mill til Helsedirektoratet til etablering av felles nettverk for sentrale registre og kvalitetsregistre 11 mill til Helse Nord ved SKDE for etablering og drift av felles nasjonalt servicemiljø 5 mill til Helse Midt-Norge for utvikling av felles tekniske løsninger 15 mill fordelt mellom de regionale helseforetakene til felles tekniske og organisatoriske løsninger. I brev fra HOD Nasjonale medisinske kvalitetsregistre utdyping av oppdrag i oppdragsdokument utdypes prosess rundt utforming av kriterier og oppgradering av nye nasjonale kvalitetsregistre, med konkret bestilling til de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet. I brevet gis følgende presisering av anvendelse av de 15 millionene: Departementet vil på bakgrunn av direktoratets anbefalinger, beslutte hvilke registre som skal oppgraderes som nasjonale registre, og fordele de 15 millioner kroner som skal gå til Side 20

21 implementering av felles løsninger. Departementet gjør oppmerksom på at de 15 mill. kr. skal bidra til å implementere fellesløsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. De totale kostnadene ved å etablere og drifte kvalitetsregistrene vil variere betydelig mellom de ulike registrene og overstige det tildelte beløpet. Disse kostnadene forutsettes dekket innenfor de regionale helseforetakenes ordinære budsjettrammer. Bestillingene vedrørende kriterier og forslag om nye nasjonale registre er tidligere ivaretatt av styringsgruppen, ved oversendelse av forslag til Helsedirektoratet etter følgende vedtak i styringsgruppemøtet , sak 31/09: 1. Styringsgruppen anbefaler at nasjonale medisinske kvalitetsregistre heretter vurderes og etableres med følgende inndeling /status: Nasjonale medisinske kvalitetsregistre etablert drift, nasjonal dekningsgrad og rapportering Nasjonale medisinske kvalitetsregisterprosjekt under implementering for nasjonal drift Prioriterte registerutviklingsprosjekt i oppstartfase på et nasjonalt prioritert område 2. Styringsgruppen godkjenner forslag til 11 nye nasjonale kvalitetsregistre, og ber om at dette oversendes Helsedirektoratet som de fire regionale heleforetakenes anbefaling av nye nasjonale kvalitetsregistre i Styringsgruppen ber om at det arbeides videre med de foreslåtte kandidatene til nasjonale kvalitetsregisterprosjekt etter følgende retningslinjer: Det må stilles krav til at sammenfallende / tilgrensende fagområder samles i ett register for å sikre både størrelse og robusthet, og krav om nasjonal konsensus mht ansvarsforhold for registerprosjekt i implementeringsfase. Videre forutsettes at databehandlingsansvar for nasjonale medisinske kvalitetsregistre ligger hos RHF / HF. 4. Styringsgruppen erkjenner at det foreligger behov for en avklaring fra HOD mht føringene knyttet til de 15 mill kroner som i hht statsbudsjett 2009 og oppdragsdokument 2009 til RHFene er øremerket arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre til fordeling mellom regionene. Styringsgruppens leder sammen med sekretariatet gis fullmakt til å foreta denne avklaringen med HOD. 5. Styringsgruppen ber om en ny sak til neste møte om finansiering av nasjonale kvalitetsregistre i de ulike fasene, som reflekterer diskusjonen og momentene fra dagens møte. Vurdering Forslag om anvendelse av felles midler til fordeling mellom de fire RHF i denne saken, er basert på at den interregionale styringsgruppens forslag om etablering av nye nasjonale kvalitetsregistre (pkt 1 og 2 ovenfor) følges av tilsvarende beslutning i HOD. Dette er p.t. ikke avklart. Oppfølging av pkt 4 ovenfor fra sekretariatet og styringsgruppens leder gir grunnlag for å tolke HODs formuleringer mht bruk av de 15 millionene på som følger: HODs bruk av begrepet fellesløsninger omfatter både teknisk, organisatorisk og annen infrastruktur. Innholdsmessig kan både klinisk faglig registerutvikling, analyse, rapportering og forbedringsarbeid dekkes av dette dersom det er snakk om å utvikle løsninger som kan brukes av flere registre. Det som imidlertid er eksplisitt tilkjennegitt, er at midlene IKKE skal gå til enkeltregistre som ordinært driftstilskudd. Side 21

22 Forslaget har også som grunnpremiss tidligere beskrivelse av ulike registerfaser (med henvisning til vedtak i sak 31/09 punkt 1 i parentes): Fase 1: Oppstartsfase ( Prioriterte registerutviklingsprosjekt vil være i denne fasen) Fase 2: Implementeringsfase ( Nasjonale medisinske kvalitetsregisterprosjekt vil være i denne fasen) Fase 3: Driftsfase ( Nasjonale medisinske kvalitetsregistre vil være i denne fasen) Når det gjelder RHFenes finansieringsbehov av arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre i dag, må det tas høyde for følgende hovedgrupper registre: 1. De eksisterende 12 nasjonale medisinske kvalitetsregistre har hatt nasjonal status siden 2006, men flere trenger betydelig utvikling for å nærme seg nasjonal dekningsgrad. Disse registrene befinner seg p.t. i alle tre faser. Ambisjonen for framtida er at godkjenning gis utelukkende til registre i fase De foreslåtte 11 nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre befinner seg alle i praksis i fase 3. De har tilnærmet nasjonal dekningsgrad, rapporterer aktivt og har god faglig forankring. De fleste er imidlertid papirbaserte og vil på sikt ha behov for omlegging til elektronisk løsning. 3. De foreslåtte 12 Nasjonale medisinske kvalitetsregisterprosjekt er alle hovedsakelig i fase 2. Dette anses økonomisk og innsatsmessig som den mest krevende fasen. 4. De foreslåtte 4 Prioriterte registerutviklingsprosjekt, er prioritert for utvikling av eget RHF, men befinner seg p.t. i fase 1. Alle fire er innenfor sykdomsområder som helsepolitisk sett ansees prioriterte. 5. Senere kandidater for utvikling mot nasjonale medisinske kvalitetsregistre vil bli vurdert i henhold til anbefaling fra interregional styringsgruppe, og i tråd med beslutninger i den videre prosess av Nasjonalt Helseregisterprosjekt. I den nåværende situasjon må man for å sikre framdrift i arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre, konsentrere seg om konkret utvikling på kort sikt. Av den samlete øremerkete satsningen for 2009, er 15 millioner kroner til fordeling mellom RHFene foreløpig udisponert og forvaltes av HOD. Styringsgruppen har tidligere i forbindelse med sak 31/09 diskutert følgende hovedmomenter i forhold til bruk av disse midlene: 1. Om det skal anbefales fordeling av en rund sum til alle nasjonale registre og eventuelt nasjonale registerprosjekt, og om denne summen eventuelt skal variere mellom de ulike registerfasene, eller 2. Om det skal være en form for behovsprøving før tildeling av midler til enkeltregistre, begrunnet i forskjellig ressursbehov knyttet til ulikheter i utforming og omfang. For eksempel vil ett register motta registreringer fra bare tre-fire sykehus med sentralisert funksjon, mens et annet omhandler lokalsykehusfunksjoner og derfor mottar registreringer fra alle landets sykehus. I servicemiljøets (SKDE/ Hemit) arbeid hittil, med både nasjonale og andre registre, har det etter hvert blitt tydelig at utvikling av fellesløsninger i hht føringer for bruk av de 15 mill må ta utgangspunkt i konkret arbeid med enkeltregistre. Dette fordi det i stor grad handler om nybrottsarbeid, og at det bare er knyttet opp til et konkret forløp man kan beskrive: hvilken ressursinnsats som faktisk er nødvendig både mht design, installasjoner og tilpasning av teknologi hensiktsmessig organisering og konkret samarbeid mellom fagmiljø, servicemiljø og IKT-personer i de enkelte RHF/HF faktiske kostnader / innsatstimer både for servicemiljøet, det enkelte RHF og de kliniske registermiljøene. Side 22

23 Servicemiljøet har ikke kapasitet til å jobbe parallelt med alle registre samtidig. Kapasiteten er så langt god for registre i fase 1(oppstart), da det her kan gis mye generell informasjon rettet mot flere fagmiljø samtidig. For registre i fase 2 (implementering) og i overgang til fase 3 (drift) kreves det i betydelig grad konkret og tidkrevende innsats overfor hvert enkelt register. Her vil kapasiteten derfor være begrenset og registrene må prioriteres sekvensielt. Samtidig vil løsningene i økende grad kunne gjenbrukes ettersom man vinner erfaring. Behovet for kapasitet til hvert enkelt prosjekt forventes derfor å avta med tiden. Som beskrevet ovenfor vil arbeid med fase 1 og 2 for utvalgte, representative registre i høyeste grad kunne kategoriseres som utvikling av fellesløsninger, omsatt i konkret virksomhet. Dette bør derfor kunne finansieres av de 15 millionene øremerket til formålet. Det må imidlertid skje en prioritering av aktuelle registre, spesielt i fase 2, og det bør velges ut pilotregistre å starte med som er egnet til å gi erfaringer som kan videreføres i arbeidet med felles løsninger for registrene som kommer etter. Konkret arbeid med enkeltregistre vil alltid være et samarbeid mellom registerets ledelse / klinisk fagansvarlige, ansvarspersoner i registerets eget RHF og personell fra det nasjonale servicemiljøet i hhv SKDE og Hemit. Behov for innsats fra de ulike partene vil variere mellom registre avhengig av egenskaper ved registeret og kapasitet og kompetanse i dets omgivelser, og i tid for hvert register avhengig av fase i registerutviklingen. Forprosjektet til Nasjonalt helseregisterprosjekt Videre planlegging av arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre må også sees i nær sammenheng med oppfølgingen av forprosjektet for Nasjonalt helseregisterprosjekt, og tilpasses de beslutninger som fattes i den videre prosessen av dette prosjektet. I den snart ferdigstilte rapporten Gode helseregistre Bedre helse. Strategi for modernisering og samordning av nasjonale helseregistre fra forprosjektet (vedlegg 3 sak 37/09 i eget dokument) foreligger en grundig gjennomgang av status og utfordringer innen helseregisterfeltet i Norge. Rapporten omfatter både sentrale registre og kvalitetsregistre, og styringsgruppen som står som ansvarlig for rapporten har vært bredt sammensatt av alle sentrale aktører innen helseregisterfeltet. Rapporten munner ut i kapittel 6 med en anbefalt handlingsplan for , der blant annet den foreslåtte fellesregistermodellen gjennomgås under punkt 6.9. I kapittel 6.10 omtales forslag til plan for utvikling av felles løsninger og tjenester for nasjonale helseregistre. Rapporten skal i løpet av høsten ut på en bred høring før vider behandling i Helse- og omsorgsdepartementet. Forslag På bakgrunn av vurderingene i forrige avsnitt fremmes følgende forslag til fordeling mellom de regionale foretakene av 15 mill kroner øremerket felles tekniske og organisatoriske løsninger: 1. Hvert RHF tildeles kroner per register det har ansvar for innen følgende grupper av registre: a) Foreslåtte nye nasjonale registre (11 stk kfr sak 31/09) b) Forslag til nasjonale kvalitetsregisterprosjekt (12 stk kfr sak 31/09) I alt utgjør dette 4,6 millioner kroner. Det settes som premiss at midlene benyttes til teknisk, organisatorisk og annen faglig infrastruktur, i tråd med nasjonale føringer, og ikke til ordinær drift. Det settes også som premiss at det i utviklingen skjer en Side 23

24 avklaring av faglig forankring, organisering og databehandlingsansvar for foreslåtte kvalitetsregisterprosjekt, i tråd med tidligere anbefalinger. 2. Hvert RHF tildeles ytterligere 1,5 millioner øremerket videreutvikling / implementering av felles IKT-infrastruktur for egne registre i nært samarbeid med det nasjonale servicemiljøet. Her kan den løsningen som allerede er valgt av Helse Vest danne modell. De har ansatt en egen IKT-ansvarlig som jobber med å implementere MRS (Hemits løsning) for registre basert i eget RHF. En slik løsning vil sikre lokal forankring av det felles nasjonale IKT-utviklingsarbeidet på dette området. (Se fig 2) Fig 2 3. Resterende beløp (for ,4 mill, etter forslag om fordeling av til sammen 10,6 mill jfr. punkt 1 og 2 ovenfor) fordeles etter forslag fra interregional styringsgruppe til tiltak / formål for etablering av felles infrastruktur for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Det forutsettes at de enkelte RHF prioriterer blant egne registre mht ønsket innsats fra servicemiljøet for utvikling og implementering i Disse registrene vil danne piloter for senere evaluering av kostnader forbundet med registerutvikling og av hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom aktørene (servicemiljøet, kliniske registeransvarlige, lokalt RHF). Pilotregistre kan være både eksisterende nasjonale registre, foreslåtte nye nasjonale registre og foreslåtte nasjonale kvalitetsregisterprosjekt (kfr sak 31/09). Dette fordi bildet i dag er så heterogent som det er. For eksempel har flere av de opprinnelig nasjonale registrene svært mye å gjøre før de i praksis fungerer som nasjonale registre, mens de fleste av de nye nasjonale fungerer helt fint som papirbaserte og innsatsen derfor kan skyves ut i tid mht overgang til elektronisk løsning. Registre foreslått som nasjonale kvalitetsregisterprosjekt kan også av ulike årsaker egne seg som pilotprosjekt for videre utvikling og derfor bli prioritert. I praksis arbeides det p.t. fra servicemiljøet med Intensivregisteret (et av de opprinnelige nasjonale) fra Helse Vest, og med Nasjonalt register for barnediabetes (også av de opprinnelige nasjonale) som Helse Sør-Øst ønsker at skal prioriteres. Servicemiljøet foreslår videre at Spinalskaderegisteret (Helse Midt, kvalitetsregisterprosjekt) er neste på lista, og at Register for sped- og småbarns psykiske helse (Helse Nord, registerutviklingsprosjekt) blir nummer fire. Vedlagte finansieringsplan gir et inntrykk av kostnadsnivået for Norsk Intensivregister (ny teknisk løsning for datafangst og utarbeidelse av ny konsesjonssøknad) og Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes (teknisk løsning for datafangst). Side 24

25 Engangskostnader ved oppstart og utvikling: Kostnadselement NOK Dekkes av: Kommentarer Personell SKDE SKDE Prosjektledelse, møter, prosjektinitiering 60 timer Design og kravspesifisering Barnediabetesregisteret Utvikling Barnediabetesregisteret Kjøp av utstyr Barnediabetesregisteret Server kan utelukkes ved bruk av eksisterende. Installasjon Testing og evaluering Hemit Barnediabetesregisteret Installasjon av MRS Barnediabetesregister - 1 instans. Oppkobling av 26 enheter. Testing, evaluering og godkjenning 50 timer Personell HEMIT Hemit Koordinering, reiser etc timer Sum Årlige driftskostnader: Kostnadstype NOK Dekkes av: Kommentarer Drift plattform Barnediabetesregisteret Kostnad til driftsleverandør Drift applikasjonen Barnediabetesregisteret Kostnad til driftsleverandør Forvaltning Barnediabetesregisteret Kostnad - Hemit Sum Før man vinner videre konkret og praktisk erfaring er det vanskelig å gi et korrekt anslag på ressursbehov til utvikling og implementering. Evaluering av arbeidet fra 2009 og 2010 med konkrete registre vil derfor gi erfaringer som basis for diskusjon om videre anvendelse av øremerkete midler til fordeling fra Det vil også bli tydeligere hvilke konkrete fellesløsninger som bør foretrekkes, for eksempel i valget mellom lokale eller sentrale installasjoner. Noen avklaringer Om faglig forankring, ansvarsplassering og organisering For enkelte kvalitetsregisterprosjekt er det tidligere påpekt at det må skje en avklaring før databehandlingsansvar avgjøres. En slik avklaring vil også ha betydning for hvordan disse registrene skal prioriteres, både av det enkelte RHF og av servicemiljøet. Dette gjelder spesielt: 1. PCI-register. Initiativ fra både Helse Vest og Helse Nord RHF, foreslått i sak 31/09 som nasjonale kvalitetsregisterprosjekt forankret i Helse Nord RHF / UNN HF. Forutsetning for styringsgruppens anbefaling i sak 31/09 er dokumentasjon fra registeransvarlig ved UNN HF i Helse Nord om at det er nasjonal faglig konsensus om en slik løsning. 2. Alle registrene innen revmatologi. Fagmiljøene bør koordineres og bli enige om en hensiktsmessig organisering - for eksempel i en fellesregistermodell med ett basisregister og tilhørende kvalitetsregistre Side 25

26 (etter modell av foreslått HKR), eventuelt intern enighet i fagmiljøet om hvilke armer som skal plasseres hvor. 3. De foreslåtte registrene innen hjerte- og karfeltet. Disse må sees i sammenheng med den foreslåtte etableringen av et Hjerte- og karregister. 4. De to foreslåtte registrene med databehandlingsansvar i Den norske legeforening: a. Norsk pacemaker register (NorPace), forankret i Norsk cardiologisk forening b. Norsk register for hjertekirurgi, forankret i Norsk thoraxkirurgisk forening. Begge registre er foreslått som nasjonale kvalitetsregisterprosjekt, men befinner seg sannsynligvis i fase 3 og kan være aktuelle som nye nasjonale registre. Det foreslås at databehandlingsansvar avklares mellom Helse Sør- Øst og de to yrkesforeningene, slik at de fra 2010 blir med i vurderingen som nye nasjonale kvalitetsregistre. Om finansiering av kvalitetsregistre med basis i Kreftregisteret Kreftregisteret er organisatorisk en del av Helse Sør-Øst RHF, men er finansiert gjennom et eget kapittel i statsbudsjettet. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som opprettes med basis i Kreftregisteret, vil i betydelig grad dra nytte av Kreftregisterets samlete infrastruktur og kompetanse. Samtidig vil behovet for faglig organisering og klinisk forbedringsarbeid basert på kvalitetsregistrene innen kreftområdet tilsvare det som foreligger for øvrige nasjonale kvalitetsregistre, og det er av betydning at arbeidet med tekniske løsninger i og utenfor Kreftregisteret sees i sammenheng. De kvalitetsregistre innenfor Kreftregisteret som faller innunder pkt 1i forslaget ovenfor om fordeling av 15 mill kroner (foreslått i sak 31/09 som nye nasjonale kvalitetsregistre eller nasjonale kvalitetsregisterprosjekt) bør derfor gis tilskudd på til disse formål, på lik linje med de andre nasjonale kvalitetsregistrene. Om sentrale registre og Nasjonalt helseregisterprosjekt I arbeidet med nasjonale fellesløsninger for medisinske kvalitetsregistre bør det sikres et nært samarbeid med tilsvarende utvikling for sentrale helseregistre, og all utvikling må skje i tråd med beslutninger i Nasjonalt helseregisterprosjekt. Oppsummert forslag om fordeling av 15 millioner øremerket til utvikling av fellesløsninger for medisinske kvalitetsregistre Foretak Antall nye nasjonale registre Antall registerutviklingsprosjekt Sum per RHF ( per register) Til RHF for IKT infrastruktur Totalt Helse Sør-Øst 3 8 2,2 mill 1,5 mill 3,7 mill Helse Vest 7 1 1,6 mill 1,5 mill 3,1 mill Helse Midt 1 1 0,4 mill 1,5 mill 1,9 mill Helse Nord 0 2 0,4 mill 1,5 mill 1,9 mill I alt Gjenstår, til fellestiltak etter vurdering Totalt 10,6 mill 4,4 mill 15,0 mill Side 26

27 Saksframlegg Møtedato Saksnr 39/ 09 Saksbehandler Trine Magnus, SKDE Tittel: Status for handlingsplan, regnskap og prognose for etablering av nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved SKDE / Helse Nord RHF Forslag til vedtak: 1. Styringsgruppen tar den beskrevne status for handlingsplan, regnskap per 30. juni 2009 og prognose 2009 og 2010 for etablering av nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, til orientering. 2. Hva gjelder prognosen for ubenyttete midler 2009, ønsker styringsgruppen å drøfte forslag til alternativ utnyttelse av den øremerkete bevilgning til Helse Nord RHF innenfor formålet. Bakgrunn for saken Helse Nord RHF fikk i Oppdragsbrev 2009 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oppdrag å etablere og drifte et felles nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE). 11 millioner kroner ble i oppdragsbrev 2009 tildelt Helse Nord RHF øremerket dette formålet. Interregional styringsgruppe for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre tilsluttet seg den utarbeidete Strategi / handlingsplan 2009 for utvikling av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre inkludert foreløpig budsjett (vedlegg 6) i møte 23. februar Helse Nords styringsgruppe for SKDE vedtok revidert budsjett for SKDE med innarbeidet budsjett for nasjonalt servicemiljø i møte 20. mars 2009, sak Denne saken beskriver status for etablering av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved SKDE så langt. Videre legges det fram foreløpig økonomisk regnskap per 30. juni, årsprognose for 2009 og prognose for planlagt helårsdrift i Innledning Året 2009 vil for SKDE og Helse Nord RHF være preget av oppgaven med å utvikle og levere forventete tjenester fra det nasjonale servicemiljøet, samtidig som servicemiljøet skal etableres. En betydelig del av SKDEs arbeidskraft har hittil i år vært disponert til disse oppgavene. To nye medarbeidere er ansatt ila våren 2009, og ytterligere to ansettes fra 1. september (se eget avsnitt om rekruttering senere). Det vil likevel også i fortsettelsen bli slik at oppgaveløsning for det nasjonale servicemiljøet planlegges og utføres integrert i SKDEs samlete funksjon, og at videreutvikling av Nasjonalt servicemiljø skjer i nær sammenheng med videreutviklingen av SKDEs opprinnelige oppgaver og kompetanseområder. Dette for å sikre et mest mulig robust arbeids- og kompetansemiljø, og best mulig utnyttelse av de samlete ressurser. Leder av SKDE er øverste ansvarlige for Nasjonalt servicemiljø. Side 27

28 Økonomisk og regnskapsmessig skilles Nasjonalt servicemiljø og disposisjon av den øremerkete bevilgningen på 11 millioner kroner til Helse Nord RHF ut som selvstendig funksjon. Sekretariatsfunksjon for Interregional styringsgruppe RHF-enes ansvar for og arbeid med nasjonale medisinske kvalitetsregistre er hjemlet i Statsbudsjettet (St.prp. nr. 1 ( )), i Oppdragsdokument 2009 til hvert av RHFene, og i utfyllende brev fra HOD av og HOD har øremerket 31 mill kroner til arbeid med medisinske kvalitetsregistre i RHFene i en nasjonal modell. RHFene har valgt å organisere ivaretakelsen av dette ansvarsområdet gjennom en interregional styringsgruppe sammensatt av to representanter fra hvert RHF medisinsk fagdirektør og en registerkyndig kliniker med ledelse fra Helse Vest RHF. SKDE er i samarbeid med Helse Midt-Norge / Hemit sekretariat for styringsgruppen med leder av SKDE som sekretariatsleder. Det har hittil i 2009 vært avholdt fire møter i den interregionale styringsgruppen. Sekretariatet har faste, ukentlige telefonmøter som også fungerer som interne samarbeidsmøter mellom SKDE og Hemit angående felles oppgaver for det nasjonale servicemiljøet. Det har i tillegg vært arrangert to heldags møter / seminarer mellom SKDE og Helse Midt- Norge / Hemit for å utvikle samarbeid og felles forståelse av oppdraget. Målet er å framstå som en samlet organisasjon overfor brukere av det nasjonale servicemiljøet. Utvikling av regionale noder av servicemiljøet Servicemiljøet skal yte tjenester innenfor alle de fire RHF. Med SKDE lokalisert i Tromsø, Helse Midt-Norge /Hemit på ulike lokalisasjoner i Midt-Norge og en hovedtyngde av kliniske registermiljø i Helse Vest og Helse Sør-Øst, innebærer dette en geografisk utfordring. Det er derfor planlagt etablering av lokale noder av servicemiljøet i alle RHF. Dette for å sikre lokal forankring og kontaktflate mot egne registermiljø, et operativt interregionalt nettverk i registerarbeidet, og en koordinert innsats fra RHFene overfor sentrale myndigheter på dette området. Det er for formålet inngått avtaler mellom Helse Nord RHF og hvert av de øvrige RHF om overføring av en fast årlig sum øremerket etablering av en slik node. Status for etablering av nodene i hhv Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge framgår av vedlegg 7. Helse Nords lokale nodefunksjon integreres i SKDEs virksomhet. I tillegg foreslår sekretariatet at det fra den felles potten på 15 millioner kroner til fordeling mellom RHFene tildeles 1,5 mill til hvert RHF øremerket IKT-oppgaver tilknyttet nodefunksjonen (se sak 38/09 og figur 2). Rekruttering og kompetanseoppbygging i SKDE De største utfordringene knyttet til å etablere et nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved SKDE, er 1) å rekruttere nye medarbeidere med nødvendig grunnkompetanse 2) å sikre målrettet opplæring av disse 3) å utvikle felles organisatorisk kompetanse og kultur som nasjonalt servicemiljø i SKDE. To nye medarbeidere ble ansatt i mars (informasjon, webtjenester og administrasjon), og to er ansatt fra og med 1. september (statistikk, epidemiologi). Hospitering fra SKDE ved eksterne registerfaglige miljø, bl.a. i Helse Vest samt kompetansesentra i Sverige (UCR i Uppsala og NKO i Lund), er under planlegging. Behov for rekruttering ut over dette, og avveining mellom lokale ansettelser mot avtaler med andre etablerte kompetansemiljø, Side 28

29 vurderes i løpet av I tillegg arbeider registerfaglig spesialrådgiver i SKDE 100 % med oppgaver for det nasjonale servicemiljøet, leder av SKDE og leder av registerenheten i SKDE har arbeidet nesten utelukkende med oppgaver knyttet til dette hittil i 2009, og øvrige ansatte i SKDE arbeider i større eller mindre grad med oppgaver for det nasjonale servicemiljøet. I alle spørsmål knyttet til IKT og den videre utvikling og implementering av felles tekniske løsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre, er det et nært samarbeid med Helse Midt-Norge / Hemit som ansvarlig instans. Samarbeid med FHI I St.prp.nr. 1 ( ) Programkategori 1030, Kap. 732, post 70 er det forutsatt at SKDE inngår forpliktende samarbeidsavtale med Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) for å sikre samordning mellom kvalitetsregistre og øvrige nasjonale helseregistre. I Oppdragsdokument 2009 fra HOD til Helse Nord RHF forutsettes at det etableres et faglig samarbeid med FHI. I tillegg til styringsoppdragene sitert ovenfor har det vært et gjensidig ønske om å videreutvikle det gode samarbeidet mellom SKDE og FHI som ble etablert i 2008 forbindelse med forprosjekt til Nasjonalt helseregisterprosjekt. Dette samarbeidet har fortsatt i 2009, inkludert Helse Midt-Norge / Hemit, bl.a. gjennom faste, ukentlige telefonmøter. I tillegg er det utarbeidet en formell, overordnet samarbeidsavtale mellom FHI og RHFene, og FHI har fått observatørstatus i den interregionale styringsgruppen. De avtalefestete samarbeidsområdene omfatter følgende: Gjensidig kompetanseutveksling og informasjon Samordning og videreutvikling av arbeidet med nasjonale helseregistre Hensiktsmessig og faglig forsvarlig utnyttelse av sentrale helseregistre Samordnet innsats mht utvikling av teknologiske løsninger for nasjonale helseregistre Nasjonal registerkonferanse Helsefaglig forskning og kvalitetsutvikling med grunnlag i nasjonale helseregistre Avtalens innhold og utforming er godkjent av den interregionale styringsgruppen i sak 15/09, og medfører ingen økonomiske forpliktelser for partene. Avtalen er oversendt AD i Helse Nord RHF for videre prosess mht endelig formalisering. Utvikling av webtjeneste I løpet av våren 2009 ble arbeidet med en nasjonal webportal for informasjon om etablering og drift av medisinske kvalitetsregistre påbegynt. Webportalen skal også inneholde en samlet oversikt og status over nasjonale og regionale medisinske kvalitetsregistre i Norge, og etter hvert bygges ut med internasjonale referanser. I denne prosessen har det vært nødvendig med profesjonell bistand i forhold til utforming av design og funksjoner samt til teknisk kravspesifikasjon. Skisser og kravspesifikasjoner er nå klare, og det er inngått avtale om teknisk publiseringsløsning innenfor kontraktsbetingelser til Helse Nord. Det vil bli utviklet helt ny funksjonalitet med tanke på lesbarhet av store dokumenter. Det arbeides parallelt med innhold og oppdatering / videreutvikling av registerhåndboka, som vil danne grunnlag for informasjons- og veiledningsdelen i portalen. Webportalen lanseres senhøstes 2009 etter en testperiode der nøkkelpersoner i miljøet gis mulighet å vurdere innhold, design og funksjoner. Deretter vil den over en lang periode være gjenstand for videreutvikling basert på erfaring og tilbakemeldinger fra brukerne av portalen. Side 29

30 Oppgaver og aktivitet Det er i samarbeid med Intensivregisteret i Helse Vest utarbeidet og sendt ny konsesjonssøknad til Datatilsynet da registeret ønsker å få mulighet til å samle inn opplysninger om intensivpasienter i Norge uten å innhente samtykke fra pasienten. SKDE har gitt veiledning til spinalskaderegistermiljøet i Norge i forhold til organisering og styring av ett felles nasjonalt register. Det er i den forbindelse også utarbeidet dokumentasjon som grunnlag for ny konsesjonssøknad. SKDE har også vært rådgiver for det norske spinalskaderegistermiljøet i forbindelse med samarbeid med, samt styring og organisering av det nordiske spinalskaderegistermiljøets arbeid. SKDE har hatt møte med Barnediabetesregisteret i Helse Sør-Øst for innledende samtaler og veiledning i forhold til overgang til og valg av fremtidig elektronisk løsning for datafangst og rapportering. (Se referat i vedlegg 5). Helse Nords ryggregister har utviklet, testet, lansert og implementert versjon 2.0 sommeren 2009 hvor SKDE har hatt ansvar for den totale prosessen. Det har for øvrig vært innledende møter med andre fagmiljøer som ønsker å etablere kvalitetsregistre innen ulike fagfelter, blant annet innen revmatologi (spesielt vaskulitt), psykiatri (spiseforstyrrelser) og infeksjonsmedisin (behandling av HIV/AIDS og endokarditt) Regnskap og prognose for Nasjonalt servicemiljø ved SKDE Forbruk per 30.juni 2009 Nedenfor er kostnader og foreløpig regnskap for funksjonen nasjonalt servicemiljø i SKDE per 30. juni beskrevet. Begrepene registerpakken og opplæringspakken er brukt av hensyn til sammenlikning med opprinnelig budsjettskisse i strategi- og handlingsplan for Begrepene har ikke lenger noen funksjonell eller organisatorisk betydning i SKDE, og vil for framtida fases ut til fordel for et ordinært regnskapsoppsett.!"#$$ %&$'!( ")* $++,! "!# $ ",- $.$$ / 0$ &$+1,$+- - $,+ % $ # " %#! $++, % % "! $ 2 $+- $++,!!!! "# &'&(& # $%!% $ "!$! $ Side 30

31 SKDEs kostnadsbudsjett for det nasjonale servicemiljø i 2009 er totalt på kr (se vedlegg 6). Per 30.juni er forbruket på 15 % av årsbudsjett. Registerpakken Lønn til leder av registerenhet SKDE og til spesialrådgiver i SKDE er ført i hhv 50 % og 100 % fra hhv 1. januar og 1. mars. Honorar til jurist (deltidsengasjert i SKDE i hht avtale med HN IKT) er per juni ved en feil bokført bare for en og ikke fire måneder. Dette vil bli korrigert før årsslutt. Registerenheten har gjennomført 12 reiser i forbindelse med styringsgruppemøter, møter med Hemit og ulike registre samt rekruttering av statistikere. Andre driftskostnader er rekruttering og leie av lokaler. Posten for avtale med FHI / andre instanser var opprinnelig planlagt til eventuelle nærmere spesifiserte oppdrag i FHI på vegne av servicemiljøet, og/eller til engasjement på vegne av servicemiljøet i eksterne fagmiljø. Det er så langt ikke brukt midler til disse formålene. En behovsanalyse og eventuell nærmere planlegging av dette vil bli foretatt i løpet av Opplæringspakken: Fra og med mars måned er lønn webansvarlig og 50 % lønn stabs- og informasjonsleder belastet nasjonalt servicemiljø. Det er gjennomført 4 reiser i forbindelse med møter med Hemit, rekrutteringsprosjekt og opplæring i forhold til webarbeid. Andre driftskostnader består av innkjøp av kamera og IKT utstyr. Analyse og sekretariat: Rekrutteringskostnader til ny analyse- og forskerstilling er eneste bokførte kostnad per juni hva gjelder analyse. For sekretariatet er lønn til leder SKDE beregnet i 50 % stilling tilsvarende stabsleders lønn i opplæringspakken. Øvrige kostnader består av reiser i forbindelse med styringsgruppemøter og sekretariatsmøter /fellesmøter med Hemit. Prognose 2009 )!"#$$ %&$'!( ")* $++, $$!# "$ ",- $.$$ / 0$ &$+1,$+- - $,+! ## " $++, 2 $+- $++,! " % &'&(& # # % "% Side 31

32 Registerpakken: Utbetaling i hht avtale med Helse Nord RHF om nodefunksjon i de tre øvrige RHF beregnes belastet regnskapet fra og med september. Nyansatt statistiker belastes i henhold til arbeidskontrakt fra september i tillegg til spesialrådgiver. Konsulenthonorar jurist i hht avtale med HN IKT er beregnet fra mars måned og ut året. Reisekostnader er estimert så konkret som mulig til formål som styringsgruppemøter, møter med Hemit, i Nasjonale helseregisterprosjekt og ulike kliniske registermiljø samt til hospitering og konferansedeltakelse. Som andre driftskostnader er det beregnet innkjøp av nye kontormøbler, oppgradering av IKT utstyr og noe ombygging av lokaler samt økning i husleie, i tillegg til de tidligere bokførte rekrutteringskostnader. Opplæringspakken: Det er beregnet lønn webansvarlig og 50 % stabsleder fra og med mars måned. Reiseutgifter er beregnet til planlagt opplæring i bruk av publiseringsverktøy, oppfølging og kvalitetssikring av prosess rundt overgang fra design til ferdig web i tillegg til deltakelse på årlig registerkonferansen i Stockholm. Design og utvikling av nasjonal webportal er beregnet som andre driftskostnader i tillegg til tidligere bokførte kostnader. Analyse: Lønn til analytiker /forsker ansatt i 20 % fra september og 100 % fra november er beregnet i henhold til arbeidskontrakt. I andre driftskostnader er det beregnet reiseaktivitet, deltakelse på registerkonferanse og innkjøp av IKT utstyr i tillegg til tidligere bokførte rekrutteringskostnader. Sekretariat: I tillegg til lønn som omtalt tidligere er det beregnet reisekostnader til styringsgruppemøter, sekretariatsmøter /fellesmøter med Hemit, møter i Nasjonalt helseregisterprosjekt og registerkonferansen. Oppsummering 2009 Økonomisk prognose 2009 for funksjonen Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre i SKDE er basert på foreløpig regnskap per 30. juni. Prognosen viser et mindreforbruk på ca 1 million kroner i forhold til budsjett 2009, og et mindreforbruk på ca 5 millioner kroner i forhold til totalbevilgningen for Med andre ord sannsynliggjøres det at 5 millioner kroner vil være til disposisjon for alternative, øremerkete formål i 2009, eller for overføring til tilsvarende i Side 32

33 Prognose 2010 Nedenfor framstilles helårsvirkning for 2010 av den aktivitet som er planlagt og påbegynt i 2009 slik den er beskrevet ovenfor og innenfor rammene av den øremerkete bevilgningen til Helse Nord RHF. ) )!"#$$ %&$'!( ")* $++, $$!# ",- $.$$ / 0$ &$+1,$+- - $,+! ## # $++, $ 2 $+- $++,! # &'&(& # # % Konklusjon Det er ovenfor beskrevet hvordan et nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved SKDE er under etablering og planlegges drevet innenfor rammer og føringer i statsbudsjett for 2009 og i oppdragsbrev 2009 fra HOD til Helse Nord RHF. I 2009 sannsynliggjøres et overskudd på ca 5 millioner kroner av den øremerkete bevilgningen til Helse Nord RHF. For 2010 vil helårsvirkningen av planlagt etablering og drift av nasjonalt servicemiljø ved SKDE tilsvare den øremerkete rammen til formålet. Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Referat fra møte mellom SKDE, Barnediabetesregisteret og personvernombud OUS Ullevål. Budsjett nasjonalt servicemiljø SKDE Status noder i RHFene Side 33

34 Sak 39/09 Vedlegg 5: Referat fra møte mellom SKDE, Barnediabetesregisteret og personvernombud OUS Ullevål. Side 34

35 Sak 39/ 09 Vedlegg 6: Budsjett nasjonalt servicemiljø SKDE Strategi / handlingsplan 2009 for utvikling av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre er vedlagt saksframlegget i eget dokument pga dokumentets størrelse. Side 35

36 Sak 39/ 09 Vedlegg 7: Status noder i RHFene Helse Vest RHF: Side 36

37 Side 37

38 Helse Sør-Øst RHF: Side 38

39 Saksframlegg Møtedato Saksnr 40/ 09 Saksbehandler Per Olav Skjesol, Hemit Tittel: Status for teknisk løsning kvalitetsregister ved Hemit/ Helse Midt-Norge RHF Forslag til vedtak: Styringsgruppen tar den beskrevne status inklusiv økonomisk oversikt til orientering Bakgrunn for saken Helse Midt RHF fikk i Oppdragsbrev 2009 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oppdrag å etablere teknisk løsning for medisinske kvalitetsregistre ved Hemit. 5 millioner kroner ble i oppdragsbrev 2009 tildelt Helse Midt RHF øremerket dette formålet. Denne saken beskriver status for etablering av tekniske løsninger knyttet til medisinske kvalitetsregistre. I sak 39 /09 beskrives tilsvarende for Helse Nord / SKDEs del av oppdraget i arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Innledning Hemit har gjennom flere år drevet med utvikling av løsninger for medisinske kvalitetsregistre, dog i all hovedsak for Helse Midt Norge. Men gjennom økt interesse for de tekniske løsningene utenfor egen region og årets bevilgning fra HOD har vi startet arbeidet med å etablere en organisasjon og en løsning som kan framskaffe teknisk løsning for i prinsippet alle kvalitetsregistre i Norge. Det er jobbet spesielt med 2 forhold: 1. Spesifisering og etablering av basis teknisk løsning i tråd med gjeldende teknologiske standarder og som dekker de behov som er knyttet til de medisinske kvalitetsregistrene. Her har vi gjennom Nasjonalt Helseregister prosjekt spesielt fått gjort et grundig arbeid for å definere de generelle kravene til slike løsninger og hva som kan være akseptabelt i forhold til lovverket. Videre har vi gjennom et prøveprosjekt eller en såkalt Proof Of Concept fått verifisert at vi har en basis teknologisk løsning som kan utvikles til å dekke disse kravene. Denne er gjennomført i regi av Nasjonal IKT (NIKT) og kostnadene til denne er også dekket gjennom der. Pr. dato har man derfor en klar spesifikasjon på hva som kreves av en slik basis løsning og man har startet utvikling av denne innenfor rammen av de tildelte midlene. Side 39