Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl OBS! Merk tiden! Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Informasjon: Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 098/12 Detaljreguleringsplan for steinbrudd og masseuttak på 34/1 3. gangs behandling 099/12 Givas IKS - ny selskapsavtale 100/12 Videre drift av Frisklivssentralen i Solør 101/12 Salg av eiendom 102/12 Utredning om legevakt 103/12 Destinasjon Sør-Hedmark - aksjeemisjon 104/12 Budsjett 2013 Det vil bli servering på møtet. Grue rådhus, Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

2 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-34/1, FA-L12 11/662 Niels F. Rolsdorph Detaljreguleringsplan for steinbrudd og masseuttak på 34/1 3. gangs behandling Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 098/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Ordføreren rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: I medhold av plan- og bygningslovens av 27. juni 2008 egengodkjenner Grue kommunestyre Detaljreguleringsplan for steinbrudd og massetak på del av eiendommen gnr 34 bnr 1 ved Kirkenær, datert revidert med tilhørende bestemmelser datert Sakens dokumenter: Detaljreguleringsplan datert revidert , bestemmelser, planbeskrivelse og ROS-analyse, datert utarbeidet av Sjåtil & Fornæss AS, merknader fra Statens vegvesen, Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark og kommunelegen i Grue kommune, samt rapporten Beregning av støy fra masseuttak datert utarbeidet av Berg Knudsen AS. Herav som vedlegg: Detaljreguleringsplan datert revidert , bestemmelser, planbeskrivelse og ROS-analyse, datert utarbeidet av Sjåtil & Fornæss AS, merknader fra Statens vegvesen, Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark og kommunelegen i Grue kommune, samt rapporten Beregning av støy fra masseuttak datert utarbeidet av Berg Knudsen AS. Saksopplysninger: Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for uttak av steinmasser på deler av eiendommen gnr 34 bnr 1. Det er i dag et steinbrudd/masseuttak på deler av planområdet, men det er også planer om å utvide virksomheten og arealet. Formålet med planen er dermed både å regulere eksisterende steinbrudd/masseutttak samt utvidelse av dette. Som en buffersone rundt uttaket er det foreslått regulert en vegetasjonsskjerm.

3 Planområdet er ca 22 dekar og består av del av gnr. 34 bnr. 1 (Torderud) som ligger øst for Kirkenær sentrum i Grue kommune. Eksisterende steinbrudd ligger like øst for Fv 404, litt nord for tunet på Torderud og ca 750 meter nord for krysset mellom Fv 201 og Fv 404. I luftlinje er det ca 1 km Kirkenær sentrum, men langs vegene er det mellom 2,5 og 3 km. Reguleringsplanen er utarbeidet som en detaljreguleringsplan iht. pbl s Vurdering: Planprosessen Varsel om oppstart av planarbeid ble kunngjort i Glåmdalen i uke 8 i 2010, og sendt i brev datert til berørte offentlige myndigheter, naboer, gjenboere. Varsel om oppstart ble også kunngjort på kommunens og Sjåtil & Fornæss sin hjemmeside. Frist for å komme med synspunkter som kunne ha betydning for saken, ble satt til Reguleringsplanen ble førstegangsbehandlet av formannskapet i Grue kommune den , i sak 011/12, hvor planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Vedtaket ble kunngjort i Glåmdalen og sendt i brev datert til berørte parter. Frist for å avgi uttalelse ble satt til I forbindelse med offentlig ettersyn kom det uttalelse fra Statens vegvesen, fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune og kommunelegen i Grue, Åsnes og Våler. Sammendrag av innkomne merknader med eventuelle planfaglige kommentarer følger: Statens vegvesen region øst, brev datert Statens vegvesen viser til at de i sin merknad ved varsel om oppstart ba om at planen skulle inkludere adkomstvegen til massetaket og avkjørsel fra Fv 404, at utforming av disse og sikt i krysset må tilfredsstille gjeldende krav, samt at det må tas inn rekkefølgebestemmelse om opparbeidelse av avkjørselen før massetaket tas i bruk. Dette er innarbeidet i planen, bestemmelsene og beskrivelsen. Da eksisterende adkomstveg er vist erstattet med en ny lenger nord minner vegvesenet om at eksisterende avkjørsel fysisk må stenges når ny etableres. Det bør vises i plankartet. Kommentar Iht. vegvesenets anbefaling er eksisterende avkjørsel vist stengt på plankartet. Hedmark Fylkeskommune, Regionalutviklingsavdelingen, brev datert På grunn av nærheten til Kirkenær sentrum hadde fylkesdirektøren gjerne sett at det var gjort en støyutredning i forbindelse med planarbeidet da det også er viktig å se dette i sammenheng med boligbygging som kommunen legger opp til framover. I denne forbindelse må støypåvirkningen være kjent, slik at evt. avbøtende tiltak kan nedfelles i bestemmelsene til planen. Ifm. arkeologisk registrering den ble det ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner, og fylkesdirektøren har derved ingen merknader til planen vedrørende automatisk fredete kulturminner. Varslingsplikt etter kulturminnelovens 8, andre ledd er ivaretatt ved at denne er tatt med i bestemmelsene. Kommentar Etter offentlig ettersyn har Berg Knudsen AS utarbeidet støyrapport som både omhandler driften i selve bruddet samt trafikk i forbindelse med virksomheten. Konklusjonene er at gjeldende regler for støy i T-1442/2012 vil bli oppfylt uten støydempende tiltak. For detaljer vises det til rapporten Beregning av støy fra masseuttak datert

4 Bestemmelsene sikrer for øvrig også at støy fra virksomheten skal ligge innenfor rammen beskrevet i kap. 30 i forurensningsforskriften. Fylkesmannen Hedmark, brev datert Fylkesmannen skriver at samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige hensyn synes å være ivaretatt i reguleringsplanen. Fylkesmannen påpekte ved sin uttalelse ved varsel om oppstart at utredning av støy er viktig. Det er en svakhet at det ikke er laget støyutredning som viser støybelastningen masseuttaket, knuseverket og massetransporten ifm. virksomheten kan få for omgivelsene. Kirkenær sentrum ligger kun 1 km unna, og det er flere bolig- og friområder i nærheten. I tillegg legger kommunen til rette for boligbygging i Kirkenær og Bergesiden. Det er derfor spesielt viktig at støypåvirkning er kjent og eventuelle avbøtende tiltak kan sikres i bestemmelsene. Med bakgrunn i manglende støyutredning har fylkesmannen innsigelse til planforslaget. Kommentar Det vises til kommentar til merknad fra Hedmark fylkeskommune. Kommunelegen i Grue, Åsnes og Våler, e-post sendt Kommunelegen skriver at støy fra steinbrudd kan være godt hørbart og sjenerende, og at vibrasjoner fra sprengninger kan være følbart og hørbart ut til flere km fra steinbruddet. Kommunelegen mener derfor at virksomheten bør kartlegge støyen i form av en støyutredning, og at det kan være lurt å lage et støysonekart i samsvar med T-1442 Behandling av støy i arealplanlegging. Jfr. Bestemmelser i Plan og bygningsloven kap.4 og forurensningsforskriften kap.5 og 30. Bruddkanten på steinbruddet bør skiltes og sikres med gjerde slik at det ikke oppstår fallulykker for mennesker og dyr. Kommentar Ang. vurdering av støy vises det til kommentar til merknad fra Hedmark fylkeskommune. Når det gjelder skilting og sikring av bruddet står det følgende i bestemmelsene pkt. 3.9: Uttaker er ansvarlig for sikring av uttaket. De delene av planområdet/masseuttaket som kan medføre fare for mennesker eller dyr skal til enhver tid være sikret og skiltet. Konklusjon: Reguleringsplanforslaget er i all hovedsak samsvar med til Kommuneplan for Grue som har ligget ute på høring. Det er ingen innsigelser til dette området i kommuneplanforslaget. Ifm. offentlig ettersyn hadde fylkesmannen innsigelse til planforslaget pga. manglende støyutredning. Etter offentlig ettersyn har Berg Knudsen AS utarbeidet støyrapport. Rapporten konkluderer med at gjeldende regler for støy i T-1442/2012 vil bli oppfylt uten støydempende tiltak. Hedmark fylkeskommune merknad om at fylkesdirektøren gjerne skulle sett at det var gjort støyutredning ifm. planarbeidet, samt merknad om at kommunelegen mener at støy fra driften bør kartlegges er dermed også etterfulgt. Merknad fra Statens vegvesen ang. markering av avkjørsel som skal stenges er innarbeidet på plankartet.

5 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-M, TI-&01 09/61 Turid J. Bjerkestrand Givas IKS - ny selskapsavtale Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 099/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Revidert selskapsavtale for Givas IKS godkjennes. Regnskapet skal i hht pkt. 6.3 fortsatt føres etter kommunelovens prinsipper. Sakens dokumenter: 1. Protokoll fra representantskapets møte Revidert selskapsavtale 3. Gjeldende selskapsavtale Herav som vedlegg: 1. Protokoll fra representantskapets møte Revidert selskapsavtale 3. Gjeldende selskapsavtale Saksopplysninger: Det vises til protokoll fra representantskapet vedrørende utredning om innlemming av Nord- Odal kommune samt selskapsavtalen. Vurdering: De største endringene i forhold til eksisterende selskapsavtale er: 2-1 Prosentvis eierandel 5-1 Hver eierkommune har to representanter hver i representantskap 5-5 Stemmeberettigelse i.h.t. prosentvis eierandel med forbeholdet om at ingen eier kan stemme for mer enn 49% 5-6 Valgkomite

6 6-2 Representantskapet skal ikke fatte vedtak som strider mot en eiers suverenitet og eller ansvarsområde 7-1Antall styremedlemmer 7-3 Styrets tjenestetid 8-1 Ny ramme for låneopptak 500 millioner kroner Når det gjelder regnskapsføring (jfr. 6-3) legger rådmannen til grunn at kommunelovens prinsipper skal videreføres som regnskapsprinsipp. Lov om interkommunale selskap 27 forutsetter føring av regnskap etter regnskapsloven. Det må framgå av selskapsavtalen om det skal føres etter andre prinsipper; jfr. IKS-lovens 27: 27. Selskapets regnskap Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Det kan i selskapsavtalen bestemmes at selskapet i stedet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Regnskapet fastsettes av representantskapet. For selskaper som fører regnskap etter regnskapsloven kan departementet gi de bestemmelser som er nødvendige for å tilpasse dette regnskapet til lovens bestemmelser om interkommunale selskapers økonomiforvaltning. Grue kommunes økonomiavdeling har siden starten ført regnskap, fakturert, innfordret m.m. for Givas IKS etter kommunelovens prinsipper, og rådmannen forutsetter at også dette videreføres. Når det gjelder formålsparagraf 3-6 bør Givas IKS vurdere å skille ut anleggsvirksomheten i et aksjeselskap.

7 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-F00 11/581 Anne Berit Gullikstad Videre drift av Frisklivssentralen i Solør Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 100/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Grue kommune vedtar å gå inn for alternativ 1 2. Finansieringsandelen for 2013 på kr til drift av Frisklivssentralen er innarbeidet i budsjettforslag 2013 Sakens dokumenter: Notat vedr resultater fra 4 grupper ved Frisklivssentralen Sak 037/12 behandlet i KS ang. videre drift Herav som vedlegg: Notat vedr resultater fra 4 grupper ved Frisklivssentralen Saksopplysninger: Prosjektplan for Frisklivssentralen i Solør var oppe til behandling i de tre Solør- kommunene og følgende vedtak foreligger: KOMMUNESTYRET I GRUE «Da statstilskudd 2012 fra Helsedirektoratet uteble, bes om ny gjennomgang av tiltakene og de økonomiske forutsetningene.» KOMMUNESTYRET I ÅSNES KST-089/12 VEDTAK: «Kommunestyret vedtok enstemmig formannskapets innstilling: Den fremlagte prosjektplanen for Frisklivssentralen i Solør vedtas. For å sikre videre drift må kostnader fordelt etter antall innbyggere innarbeides i økonomiplan og årsbudsjett for 2013.»

8 KOMMUNESTYRET I VÅLER K-041/12 Vedtak: «Den fremlagte prosjektplanen for Frisklivssentralen i Solør vedtas. For å sikre videre drift må kostnader innarbeides i økonomiplan og årsbudsjett for 2013.» Kommentar: Styringsgruppa or Frisklivssentralen har behandlet prosjektplanen og alternativer for finansiering og videre drift på møte den 3. september. Konklusjonen fra dette møtet er bakgrunn for alternativene i saken. Frisklivssentralen i Solør er et prosjekt som fortsatt får støtte fra Helsedirektoratet. Det ble ikke gitt tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet for 2012 som omsøkt, men i brev til kommunen datert står det at kommunen får kr i tilskudd til prosjektet. Beløpet utgjør i sin helhet ubrukte midler fra Vi kan søke om prosjektmidler for 2013, og søknadsfristen er i mars Jamfør prosjektplanen er det ment at kostander fordelt etter antall innbyggere skal innarbeides i økonomiplan og årsbudsjett for Grue, Våler og Åsnes kommune i 2013 slik at Frisklivssentralens drift blir varig og forankres i kommunene. Konklusjon: Kommunestyrene i Åsnes og Våler har vedtatt prosjektplan for Frisklivssentralen i Solør. Etter forespørsel fra Grue kommune beskrives nedenfor to alternativ til videre drift. Alternativ 1. Frisklivssentralen i Solør opprettholder samme drift som i dag med tre satsningsområder: Livsstilsendringskurs, som beskrevet i prosjektplanen Røykesluttkurs, som beskrevet i prosjektplanen Lavterskeltrening ukentlig i hver kommune. Opprettholdelse av dagens drift innebærer følgende bemanning: Finansiert gjennom prosjektmidler i 2012: Prosjektleder/Fysioterapeut: 100 % Fastlege 10 % Sykepleier/Kosthold 10 %

9 Økonomi Tall oppgitt i tusen Lønnskostnader 817 Reiseutgifter/kurs 40 Driftsutgifter, forbruksmateriell 100 Sum utgifter 957 Egenandeler -25 Sum inntekter -25 Sum kostnad 932 I tillegg videreføres 10 % stilling som treningsressurs i hver kommune. Ledelse og styringsgruppe. Dette er ressurser som er innarbeidet i kommunenes budsjetter for Fordeling av kostnadene etter folketall: Åsnes (46 %) Grue (31 %) Våler ( 23%) Alternativ 2. Økt bemanning med 0,9 stilling innebærer opptrapping av aktiviteter som planlagt ut fra Prosjektplan for Frisklivssentralen i Solør. I tillegg til drift som beskrevet under alternativ 1: Utvikle lærings- og mestringstilbud til utvalgte diagnosegrupper, som vil kunne erstatte deler av dagens polikliniske oppfølging og hindre sykehusopphold. Utvide inklusjonskriteriene i livsstilsendringskursene og gi tilbud til personer med mer alvorlig vektproblemer, slik at tilbudet i større grad blir et alternativ til dagens overvektspoliklinikk. Økt kostholdsfokus, arrangere BraMat- kurs i Solør. Større fokus på livsstilsendring/overvekt hos barn og unge voksne. Videreføre Åsnes kommunes satsning på familier gjennom «Full Fres», vurdere tilsvarende tiltak i Grue og Våler. Innarbeides i økonomiplan for 2013: Prosjektleder/Fysioterapeut: 100 % Prosjektmedarbeider 90 % Fastlege 10 % Sykepleier/Kosthold 10 %

10 Økonomi Tall oppgitt i tusen Lønnskostnader Reiseutgifter/kurs 50 Driftsutgifter, forbruksmateriell 115 Sum utgifter Egenandeler Sum inntekter -35 Sum kostnad I tillegg videreføres 10 % stilling som treningsressurs i hver kommune. Ledelse og styringsgruppe. Dette er ressurser som er innarbeidet i kommunenes budsjetter for Fordeling av kostnadene etter folketall: Åsnes (46 %) Grue (31 %) Våler (23 %) Forebygging: Helsedirektoratet anbefaler etablering av frisklivssentraler i alle kommuner som et ledd i kommunens styrking av forebyggende helsetjenester innen helseadferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Mange av de mest utbredte livsstilssykdommene i Norge i dag kan forebygges gjennom en sunnere livsstil. Derfor vil satsing på forebygging og behandling i en tidlig fase være svært avgjørende for antall sykehusinnleggelser og bruk av polikliniske tjenester i årene som kommer, og i så måte få direkte innvirkning på kommuneøkonomien. Styringsgruppa behandlet de ulike alternativer i møte 3. september Styringsgruppa konkluderer med at dagens ressurser og organisering er svært sårbar da prosjektleder i stor grad driver frisklivssentralen alene. Det er ingen vikarer å sette inn ved sykdom eller kurs og lignende. Dessuten har man ambisjoner om å være et reelt alternativ til spesialisthelsetjenesten slik det er beskrevet i frisklivssentralens prosjektplan (jfr intensjoner i Samhandlingsreformen). Styringsgruppa mener enstemmig at alternativ 2 er helt nødvendig for å få til en bærekraftig drift på sikt. I 2013 kan utvidelse av driften utsettes til andre halvår slik at kommunene får tid til å bygge opp budsjettet til frisklivssentralen i Solør. Kostnadsfordeling i 2013 etter folketall basert på styringsgruppas konklusjon Utvidet drift fra 2. halvår 2013 Antatte driftskostnader 2014 (eksl.lønnsog prisstigning) Åsnes (46 %) Grue (31 %) Våler ( 23%) SUM

11 Vurdering: Frisklivssentralen er et viktig forebyggende tiltak. Rådmannen i Grue mener det er avgjørende i folkehelsesammenheng at Grue kommune fortsatt deltar i sentralen. På bakgrunn av de økte utgiftene som skisseres foreslår rådmannen at Grue kommune går inn for alternativ 1 som økonomisk ramme til sentralen. Det vil si at dersom sentralen blir tildelt tilskudd i 2013 kan dette tilskuddet bidra til å utvide til alternativ 2 slik som styringsgruppas forslag.

12 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-V60 12/621 Turid J. Bjerkestrand Salg av eiendom Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 101/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Handelsbygg AS gis vederlagsfri opsjon på måneder på kjøp av del av gnr 17 bnr 36 og del av gnr 16 bnr 92 totalt ca kvm for utvikling og regulering til handel og bolig. 2. Opsjonen varer fra og i 12 måneder. Senest innen skal Handelsbygg AS gi beskjed om de viderefører opsjonen i ytterligere 12 måneder fram til Ugifter til nødvendig reguleringsplan og tinglysningsgebyr og offentlige avgifter med mer dekkes av kjøper. 4. Det forutsettes at Handelsbygg AS tilpasser bygget til stedets/områdets karakter. 5. Rådmannen delegeres myndighet til å gjennomføre et eventuelt salg med tilhørende avtaler herunder opsjons- og salgsavtalen. 6. Det forutsettes at salget skjer til markedspris. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 I Handelsbygg Eiendom AS Henvendelse fra Handelsbygg AS. Presentasjon fra samme i formannskapet Kartutsnitt. Herav som vedlegg: Henvendelse fra Handelsbygg AS. Kartutsnitt. Saksopplysninger: Prisforespørsel/søknad om opsjon på tomt Grue kommune - del av gnr.17, bnr.36 og gnr.16, bnr.92. Handelsbygg AS henvender seg til oss med ønske om prisforespørsel og opsjon på tomt i Grue kommune del av gnr 17, bnr 36 og gnr 16 bnr 92. Se vedlagte kartutsnitt. Arealet dreier seg om totalt ca kvadratmeter. Arealet er i dag regulert til dels forretning og dels bolig.

13 I ny arealdel til kommuneplan er det dels regulert til bolig og sentrumsområder. Handelsbygg vurderer muligheten for utvikling og regulering til handel og bolig. Henvendelsen dreier seg om prisforespørsel, og vederlagsfri opsjon på måneder. Vurdering: Det aktuelle arealet ligger mellom Bruvegen og gartneriet. Deler av det berører uteområdet til bofellesskapet som leies ut til Bufetat. Dette arealet utgjør ca 465 kvm. Det vil bli behov for en reguleringsplan for området som utbygger må bekoste. Det er positivt med denne type sentrumsutvikling i Kirkenær; særlig hvis handelsbygget kombineres med boliger for eksempel i 2. etg. - og at bygget tilpasses stedets karakter. Opsjonen muligheten for å kjøpe er vederlagsfri i måneder fra Senest innen skal Handelsbygg AS gi beskjed om de viderefører opsjonen i ytterligere 12 måneder fram til Ihht vårt økonomireglement skal alt salg skje til markedspris. Det er kommunestyret som fatter vedtak om salg av fast eiendom. Rådmannen gis fullmakt til gjennomføring av nødvendige avtaler for opsjon og salg. Pumpestasjonen: på gnr. 16 bnr. 92 ligger det en pumpestasjon som må skilles ut ved salget. Det forutsettes at kostnadene forbundet med dette dekkes av kjøper som en del av en eventuell overdragelse.

14 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-G21 12/619 Turid J. Bjerkestrand Utredning om legevakt Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 102/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Utredningen om legevakt for Grue tas til etterretning. Sakens dokumenter: Legevaktutredning m/innspill. Herav som vedlegg: Legevaktutredning m/innspill. Saksopplysninger: Vedlagt følger utredning om legevakttjeneste. Den er basert på kommunestyrets vedtak i sak 21/12 den om plassering av øyeblikkelig hjelp senger. Vurdering: Utredningen om framtidig legevaktstilknytning for Grue henger sammen med vedtaket om plassering av øyeblikkelig hjelp senger i Kongsvinger 7. etasje ved Sykehuset Innlandet. Utredningen er utført i forhold til Nye Glåmdal legevakt og Solør legevaktsentral. Glåmdal legevakt slik den er idag er ikke vurdert i utredningen. Nye Glåmdal legevakt skal etter planen være operativ i løpet av høsten Beslutninger blant dagens deltagere i Glåmdal legevakt skal etter det rådmannen er kjent med skje i de respektive kommuner før jul i Det er knyttet usikkerhet til hvordan virkningene av de ulike alternativene påvirker bruken av spesialisthelsetjeneste ved at øyeblikkelig hjelp sengene benyttes. Etter innføringen av samhandlingsreformen betaler alle kommunene 20 % av sykehusbehandlinger - kalt medfinansiering. For Grue utgjør dette i 2012 ca. 6,6 millioner kroner. Det er på dette området kommunene har størst potensial til omfordeling av tjenester innen helse- og omsorgstjeneste. Sentralt her er både en vridning mot mer forebyggende arbeid. Spørsmålet er også knyttet til i hvor stor grad legevakten kan påvirke dette totale nivået av sykehustjenester. Uansett om Grue kommune opprettholder sin deltakelse i Solør LVA eller man velger å gå inn i nye Glåmdal legevakt må det utarbeides rutiner og prosedyrer i forhold til øyeblikkelig hjelp

15 sengene i 7. etg. På dagtid vil 7. etg ha tilgang til egen lege. Ellers vil legevakten ved Glåmdal legevakt bistå avdelingen. Innbyggernes trygghet er sentralt. Solør legevaktsentral betjener i dag ca innbyggere. Det var i 2011 til sammen ca 7500 henvendelser fra de samarbeidende kommunene dit hvorav ca fra Grue. Til sammenligning har Glåmdal legevakt i dag ca innbyggere og 8300 konsultasjoner. Glåmdal legevakt vil med Grues deltakelse betjene ca innbyggere. Det er lagt til grunn tilnærmet samme legebemanning i de to alternativene en lege på vakt og en i bakvakt/kjørevakt. Det er lagt inn ekstra lege i budsjettforutsetningene i Glåmdal legevakt. Det er usikkert om dette blir en realitet. Legene har beredskapsgodtgjørelse hele vakten i Solør LVA. I Glåmdal legevakt har de fastlønn på natt i stedet for beredskapsgodtgjørelse. Når det gjelder hjelpepersonell er det en tilstede hele tiden i Solør LVA, mens det er forutsatt to tilstede på dag/kveld i Glåmdal legevakt og en på natt. Antall henvendelser til legevakt er høyere jo nærmere innbyggerne bor i forhold til legevakten. En relativt stor andel henvendelser til legevakt kan i prinsippet vente til neste dag. En viktig ambisjon må være å skape praksisendring slik at ressursene i legevakten benyttes til tilfeller som er akutte. Når det gjelder rekruttering av leger er ikke dette utredet i detalj. Det er gjort en kartlegging av behovet framover for Solør LVA`s del. Solør LVA har 14 delt vakt, mens Glåmdal legevakt har 30 delt vakt. Det er ikke tilstedevakt på natt i Solør LVA. Det er tilstedevakt ved Glåmdal legevakt. Nærheten til spesialisthelsetjeneste tillegges vesentlig vekt. Tall fra Rapport fra Nasjonalt legevaktregister 2012 (Uni Helse) publisert september 2012 viser at det siden 2009 har blitt færre legevakter i Norge, noe som kan tyde på en utvikling mot større enheter. Det er 116 legevaktsentraler i Norge, hvorav 88 er interkommunale legevakter. 85 % av legevaktene har kun en lege på vakt i går kveld. Kun 20 % av legevaktene har organisert bakvaktlege for lege i vakt. Når det gjelder økonomiske konsekvenser, og med de forutsetningene som er lagt til grunn, tilsier dette at Grue kommune vil redusere sine utgifter noe ved å velge nye Glåmdal legevakt. Hvor mye avhenger av betalingsmodell mellom kommunene i Glåmdal legevakt og om Solør LVA innfører fastlønn til legene på natt. Dersom Solør LVA ikke innfører fastlønn på natt vil det være små forskjeller i økonomiske konsekvenser ved de to alternativene. Glåmdal legevakt vil være noe rimeligere. Utrykning til institusjon vurderes som nødvendig. Dette gjøres i dag fra Solør LVA og rutiner må også på plass i forhold til nye Glåmdal legevakt. I fjor var det til sammen 31 utrykninger på sykehjemmet i Grue. Sykehjemmet i Grue har 20 % tilsynslegefunksjon. Dette er vurdert til å være lavt. Dersom man skulle velge Glåmdal legevakt bør en vurdere å øke tilsynslegefunksjonen til 40 %, og finansiere dette ved hjelp av reduserte utgift til legevakt. På den måten kan dette nok også bidra til å dempe behovet for legevakt på sykehjemmet. Samarbeidsklimaet i Solør på helseområdet er vurdert til å bli skadelidende dersom Grue velger Glåmdal legevakt. Grue, Våler og Åsnes har fortsatt samarbeid på ulike andre områder, og beslutningen i forhold til legevakt forventes ikke å skade de øvrige selv om dette er ytret fra ulike hold. Også i forhold til politiet kan dette få konsekvenser.

16 Hensynet til legevakttjenesten til barn er også vurdert. Elverum er i dag barneavdeling, og barn som må videre fra legevakt til barneavdelingen vil få mer transport dersom Glåmdal legevakt blir framtidig legevakt for Grue. Dette er i seg selv uheldig, men særlig for barn som trenger akutt hjelp.

17 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-U64 08/499 Torbjørn Øveråsen Destinasjon Sør-Hedmark - aksjeemisjon Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 103/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g : 1. Grue kommune kjøper 10 aksjer i selskapet Destinasjon Sør-Hedmark AS à kr. 500,- for til sammen kr ,-. Beløpet dekkes av næringsbudsjettet. 2. Det forhandles fram en partnerskapsavtale eller lignende med Destinasjon Sør- Hedmark AS. Avtalen skal avklare krav, forventninger og årlig serviceavgift. Avtalen skal gjelde for en tidsavgrenset periode. 3. Rådmannen gis fullmakt til å framforhandle avtalen og godkjenne den. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 7 I Hedmark fylkeskommune Destinasjonsselskap for Opplevelsesnæringene i Glåmdal 8 I Destiansjon Sør-Hedmark AS Invitasjon til aksjeemisjon i destinasjonsselskapet Destinasjon Sør- Hedmark AS Herav som vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Grue kommune har mottatt en henvendelse fra Destinasjon Sør-Hedmark AS datert : «Regionens reiseliv har de siste månedene vært uten tilknytning til destinasjonsselskap.

18 Nasjonalt blir nå alt reiseliv organisert via landsdelskapene, som i sin tur knytter til seg regionale destinasjonsselskap. Offentlige midler fra departement via Innovasjon Norge og fylkeskommunene vil bli kanalisert gjennom denne organiseringen. Glåmdalsregionen har siste året manglet slik tilknytning, og er derfor heller ikke med verken ved tildeling av tilskudd eller som samarbeidspartner ved etablering av landsdelsselskap. Regionens reiselivsbaserte næringsliv har arbeidet med denne problemstillingen et par år nå, og gjennom året 2012 har regionrådet blitt fortløpende informert om utviklingen fra prosjektgruppa «Fyrtårn tar tak». Det er gjennom denne informasjonen blitt understreket at situasjonen for vårt distrikt nå er MEGET alvorlig. I tett samarbeid med regionrådet besluttet man derfor i sommer å etablere destinasjonsselskapet «Destinasjon Sør-Hedmark AS». Etableringen ble foretatt av regionens næringshager, basert på den informasjon alle kommuner tilknyttet Glåmdal Regionråd hadde fått i løpet av året. De fleste av landets kommuner jobber nå aktivt gjennom sine destinasjonsselskap for å komme i posisjon ved etablering av landsdelselskapene. Dette blir derfor en av de viktigste oppgavene til også vårt destinasjonsselskap. Det understrekes her sterkt viktigheten av at alle regionens kommuner deltar. I vedlagte finansieringsplan legges det opp til en beskjeden deltakelse pr. kommune i forhold til hva mange andre kommuner i landet legger opp til. Dette til tross vil signalverdien av at alle kommunene i Glåmdalsdistriktet her står samlet være av stor viktighet. Planlagt emisjon med minimum antall aksjer KOMMUNE Ant. Aksjer Pålydende SUM Våler Åsnes Grue Kongsvinger Eidskog Sør Odal Nord Odal TOTALT Selskapet er i forkant av dette etablert av næringshagene med følgende fordeling NÆRINGSHAGE Ant. Aksjer Pålydende SUM Solør Grue Eidskog Odal TOTALT Etter fullført emisjon med kommunene vil vi med dette ha en aksjekapital på kr ,-. Dette vil danne grunnlaget for en bred invitasjon mot regionens reiselivsbedrifter. Mange av de største selskapene har allerede registrert seg som interesserte.

19 Med bakgrunn i ovenstående dokumentasjon kombinert med den meget omfattende informasjonen som er gitt i forkant via Glåmdal Regionråd håper vi ovenstående i de enkelte kommunene kan være en enkel formalitet med kort saksbehandlingstid. Vi setter derfor fristen til » Formålet med selskapet «Reiseliv Sør-Fylket er et aksjeselskap som skal være et felles markedsføringsorgan og ivareta reiselivsinteressene for de 7 Glåmdals kommunene. Selskapet skal gjennom sin virksomhet bidra til å øke trafikken til området, samt stimulere og styrke den samlede reiselivsnæringens lønnsomhet og konkurranseevne. Selskapet skal: arbeide med markedsføring og salg av regionen mot turoperatører og andre potensielle kjøpere i Norge og utlandet. arbeide med produktutvikling innenfor regionen. arbeide med produktpakking av produkter med utspring i regionen. være en kontakt, koordinator og initiativtaker overfor aksjeeierne i markedsspørsmål. være kontakten overfor nasjonale organisasjoner, Hedmark Fylkeskommune og de kommunale myndigheter i reiselivsfaglige spørsmål.» Selskapets kapital og eierskap «Selskapets kapital består av aksjer, hver pålydende kr. 500,-. Hver aksjeeier skal tegne et minimum antall aksjer som nevnt nedenfor: a) Støtte-medlemmer 1 aksje b) Reiselivsrelaterte severdigheter og aktiviteter u/overnatting, bondegårder u/overnatting, reisebyråer, transportselskaper, design og Håndverk (mindre tilbydere) 2 aksjer c) Spisesteder, restaurant, kafé, pub, diskotek, bondegårder m/overnatting 3 aksjer d) Sentrumsforeninger/handelstander, kjøpesenter 3 aksjer e) Hoteller, campingplasser, pensjonater, vertshus og vandrerhjem (<2mill oms) 3 aksjer f) Hoteller, campingplasser, pensjonater, vertshus og vandrerhjem (2-5mill oms) 4 aksjer g) Fyrtårns bedrifter (> 5mill oms) 5 aksjer h) Nettverksbedrifter 2 aksjer i) Kommunene: Kongsvinger 20 aksjer Sør Odal 15 aksjer Eidskog 15 aksjer Åsnes 15 aksjer Grue 10 aksjer Nord Odal 10 aksjer Våler 5 aksjer Styret godkjenner kjøp av aksjer. Aksjene kan ikke overdras uten samtykke fra styret. Aksjer til medlemmer som ønsker å selge seg ut, kan selskapet kjøpe tilbake. Ingen aksjeeiere kan eie mer enn 25% av aksjekapitalen.»

20 Styret «Selskapet ledes av et styre på 3-7 medlemmer som fordeles: Kommunene Reiselivsbedriftene Næringshagene eller tilsvarende prosjektnettverk Alle styremedlemmer har personlige varamedlem.» Vurdering: Hedmark reiseliv og Destinasjon Finnskogen opphørte i Regionen står i dag uten en overordnet reiselivsorganisasjon. Dette vil kunne medføre at de uttalte målene i forhold til økning av reise- og opplevelsesnæringene blir vanskeligere å nå. Det er positivt at reiselivsnæringen selv har initiert et nytt destinasjonsselskap og at de sammen med næringshagene har etablert selskapet. Det er viktig i størst mulig grad å samle seg om regionens offisielle navn Glåmdal. Noen sterke krefter har allikevel konsekvent begynt å kalle regionen for Kongsvinger-regionen. Når dette destinasjonsselskapet har fått navnet Destinasjon Sør-Hedmark vil det for utenforstående skape ytterligere forvirring. Glåmdal regionråds forslag til strategi for innbyggerrekruttering og næringsutvikling har blant annet følgende målsetting : «Glåmdalsregionen skal bidra til at opplevelsesnæringen gir økt antall arbeidsplasser og markedsføring av regionen.» Grue kommune har i strategisk næringsplan vedtatt følgende: Arbeide for videreutvikling av landbruk, turisme og kulturbasert næring Avklare og optimalisere samarbeidet mellom aktører innen lokal og regional næringsutvikling I kommuneplanens samfunnsdel står det bl.a.: Bidra til økt kompetanse og kvalitet i opplevelses- og reiselivsnæringen Etableringen av selskapet Destinasjon Sør-Hedmark er i tråd med de ovennevnte målsettingene. Hedmark fylkeskommune er en viktig aktør i forbindelse med næringsutvikling i fylket også i forhold til reiseliv. Hedmark Fylkeskommune vil kunne bli en bidragsyter i forhold til Destinasjon Sør-Hedmark. Det nye selskapet må arbeide med forankring i forhold til Hedmark fylkeskommune og staten. Sør-Hedmark må ha et destinasjonsselskap som sikres minst like gode rammevilkår som de øvrige regionene i Hedmark. Sør-Hedmark må kunne forvente at Hedmark fylkeskommune støtter opp om reiselivssatsing i vår region på lik linje med andre regioner både under og etter Hedmark reiseliv.

21 I grunnlaget til stiftelsen av selskapet er det foreslått en finansiering gjennom en «serviceavgift» fra kommunene i regionen og næringen selv. Det er skissert følgende struktur på denne: Det er i grunnlagsdokumentene ikke avklart hvordan «serviceavgiften» fra kommunene skal fastsettes. Det må forutsettes at kommunene i regionene blir med som eiere i selskapet og er villig til å støtte etableringen og driften av selskapet. Når det gjelder «serviceavgiften» så betalte kommunene som var med i Hedmark reiseliv et bidrag til selskapet på det nivået som Destinasjon Sør-Hedmark nå ønsker at kommunene skal bidra med. En formålstjenlig samarbeidsform mellom Destinasjon Sør-Hedmark og kommunene er at det fremforhandles en «partnerskapsavtale» som regulerer krav og forventninger, samt regulerer «serviceavgiften». Avtalens prinsipper kan med fordel fremforhandles kollektivt for kommunene for eksempel gjennom Glåmdal regionråd. Avtalen må godkjennes av den enkelte kommune. Avtalene inngås mellom Destinasjon Sør-Hedmark og den enkelte kommune. Etableringen av selskapet er kjent i kommunene, men det settes en veldig kort frist ( ) til formell behandling i kommunene. En slik sak må godkjennes av kommunestyret. Derfor er det ikke mulig å holde den satte fristen. Eierskap Det er i selskapets vedtekter og stiftelsesdokument forutsatt at selskapet eies av næringsdrivende og kommunene i regionen. Selskapet skal ha minimum 51% ikke offentlige eiere. Det er ikke alle kommunene i Glåmdal som var medlemmer i Hedmark reiseliv BA. Hvordan kommunene vil forholde seg til eierskap i Destinasjon Sør-Hedmark er ikke kjent p.t. I sammenheng med dette kan det i vedtaket settes vilkår om Grue kommunes aksjekjøp i forhold de øvrige kommunenes standpunkt til emisjonen. Grue kommune har imidlertid gjennom sine planer vedtatt at man skal satse på reiseliv og det legges derfor ikke opp til et slikt forbehold i forslaget til innstillingen.

22 Kommunene skal iht vedtektene ha medlemmer i styret. Det bør samarbeides mellom kommunene i forkant av valg av kommunenes styremedlem i forkant av generalforsamlingen. Det bør i denne sammenheng vurderes om styremedlemme(ne) som skal representere kommunenes skal velges ut fra faglighet eller politikk. Samarbeid med andre Det må forventes at Destinasjon Sør-Hedmark samarbeider med både sentrale og lokale aktører og prosjekter som arbeider innenfor reiseliv i regionen, for eksempel Finnskogen Natur og Miljøpark. Finansiering Grue kommune er invitert til å tegne aksjer i selskapet med kr Dette er en forholdsvis begrenset sum og det foreslås at denne dekkes av budsjettpost på næringsbudsjettet. Det legges opp til at det skal betales et årlig tilskudd eller serviceavgift på kr. 10,- pr. innbygger. For Grue blir dette ca. kr ,- og kan dekkes over næringsbudsjettet og innenfor bevilgningen som fram til nå er betalt til Hedmark reiseliv. Dersom det skal betales «serviceavgift» for 2012 bør denne utgjøre en periodisert andel av den årlige «serviceavgiften». Vurdering fra rådmannen: Når emisjonen er klar er det viktig å få på plass en drift og finansieringsmodell av selskapet som ivaretar eiernes og distriktets interesser på reiselivsområdet. En god markedsføring og profilering er avgjørende for reiselivs- og opplevelsesnæringen i Glåmdalen. En nødvendig forutsetning er at selskapet har en driftsorganisasjon/bemanning som gjør oss i stand til å oppnå dette.

23 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /406 Kari Gunnarsrud Budsjett 2013 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 104/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Det framlagte forslaget til drifts- og investeringsbudsjett 2013 legges ut på høring med følgende tilføyelser: 1. Forslag til endring av gebyrer, betalingssatser m.v. og husleier for kommunale bygg godkjennes. Formannskapet gis fullmakt til å vedta endringer ved behov i løpet av året. 2. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne nye leasingavtaler. 3. Rådmannen gis fullmakt til å at opp lån til finansiering av investeringer og til videre utlån (startlån) 4. Driftsbudsjettet vedtas på netto utgift pr. enhet. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2B (side 65 i budsjettdokumentet) 5. Eiendomsskattesatsen er 6,5 promille for boliger og 3 promille for næringseiendommer, herunder verker og bruk (eiedomsskattelovens 12a). For øvrig, jfr. Eiendomsskattelovens 13. I medhold av eiendomsskattelovens 5 og 7 fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt: C. Eiendommer som blir drevet som gardsbruk eller skogbruk (dog med unntak av tilhørende naturlig boligbebyggelse) D. Bygninger som har historisk verdi E. Eiendommer som tilhører stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne Grue kommune, Hedmark fylke og staten. Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer; 20. mai og 20. november i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 6. Rådmannen gis fullmakt til å videreføre kassekreditten med 15 mill. kroner i Sparebanken Hedmark. Likviditetslånet gjøres opp pr ihht kommunelovens bestemmelser. Sakens dokumenter: 1. Budsjett Særutskrift fra Glåmdal sekretariat IKS 3. Særutskrift fra Glåmdal revisjon IKS 4. Budsjettforslag til Grue kirkelige fellesskap

24 Herav som vedlegg: 1. Budsjett Særutskrift fra Glåmdal sekretariat IKS 3. Særutskrift fra Glåmdal revisjon IKS 4. Budsjettforslag til Grue kirkelige fellesskap Saksopplysninger: Budsjett Det vises til vises til framdriftsplan for budsjettutarbeidelsen og vedtatt årshjul for Grue kommune Vurdering: Budsjett for 2013 baserer seg på: - kommuneplanens samfunnsdel - budsjett Økonomiplan vedtatt Statsbudsjettforslaget framlagt Endrede forutsetninger etter at økonomiplanene er vedtatt Det vises til vedlagte budsjettdokument.

25