HOVEDPRINSIPPER UTVIKLING «ANLEGG FOR TRENING OG KONKURRANSE»

Transkript

1 HOVEDPRINSIPPER UTVIKLING «ANLEGG FOR TRENING OG KONKURRANSE» Med bakgrunn i «Strategiplan for utvikling av travsporten i Buskerud », vedtatt på generalforsamling , har styret i Buskerud Travforbund i møte vedtatt følgende hovedprinsipper for utvikling av anlegg for trening og konkurranse. 1 BAKGRUNN a) Strategiplan for utvikling av travsporten i Buskerud » b) Innstilling og vedtak om «Eiendomsutvikling Drammen Travbane» c) Rapport fra arbeidsgruppe «Buskerud travets framtid» d) «Buskerudtravets framtid hvor går vi» - rapport Strategiplan inneholder a) status, b) hva vi vil ønsker å oppnå, og c) strategi for hvordan vi skal oppnå det vi ønsker. Under område for «anlegg for trening og konkurranse», er vedtatt følgende mål og strategi: 1.1 HVA VI VIL HVA ØNSKER VI Å OPPNÅ Et av hovedmålene for utvikling av travsporten er at: «Ved frafall av en permanent totalisatorbane må andre treningsanlegg oppgraderes. Videre må man få på plass et nytt sentralanlegg for travsporten i Buskerud. Et treningsanlegg som holder kvaliteter som gjør at det også kan benyttes som totalisatorbane på sesongbasis.» TRENINGSANLEGG BANER OG LØYPER Vi skiller mellom baner av ulik størrelse og kvalitet, og det samme med mange ulike løyper/veier for trening av hest. a) Vårt mål er at eksisterende baner skal oppgraderes og vedlikeholdes på en slik måte at de holder tilfredsstillende kvalitet for trening av hest og avvikling av lokalkjøringer og rutineløp. b) Alle travlag skal ha «sitt» treningsanlegg i form av bane og/eller treningsløype. Treningsløypene skal på best mulig måte ivareta sikkerhet ved trening av hest. NYTT SENTRALANLEGG FOR TRAVSPORTEN I BUSKERUD Ved henvendelse til DNT med sikte på avklaringer av fremtidige totalisatorkjøringer på Drammen Travbane, ga DNT bl.a. følgende tilbakemelding: «og erstatte dette med et godt treningsanlegg som kan bidra til et aktivt travsportmiljø der det er mulig å avholde enkelte totalisatorkjøringer i løpet av året» Styret i Buskerud Travforbund mener at vi skal ha visjoner for fremtiden hvor vi ser et nytt anlegg i godt samarbeid med annen hestevirksomhet, og vi skal ha tro på en positiv rekruttering også til travsporten i et miljø som er trygt og spennende. Vi vil ha en visjon 1

2 om utvikling av travsporten slik at det i overskuelig fremtid blir en utvikling i hestemateriell som gir grunnlag for å avholde totalisatorkjøringer på et nytt anlegg i Buskerud. a) Vårt mål er å etablere et nytt og levedyktig sentralanlegg for travsporten i Buskerud, hvor også annen hesteaktivitet er en del av den daglige virksomhet. b) Målet er å etablere et nytt sentralanlegg som omfatter alt fra rekruttering via ponnitrav til «hestehotell» for amatører, samt profesjonell trenervirksomhet. 1.2 STRATEGI TRENINGSANLEGG BANER OG LØYPER Gjennom to rapporter om «Buskerudtravets fremtid» er det redegjort for status og behov for oppgradering av treningsanlegg. a) Det etableres støtteordninger for bidrag til utvikling/oppgradering av baner og løyper, og utarbeides nærmere kriterier for dette. b) Forbundet vil kunne bistå travlagene med gjennomgang av status og planer for utvikling og drift av baner og treningsløyper. c) Etter søknad vurderes tildeling av midler til det enkelte anlegg/travlag. NYTT SENTRALANLEGG FOR TRAVSPORTEN I BUSKERUD Med bakgrunn i forutsetningene for avvikling av travvirksomheten på Drammen Travbane, og de verdiene som realiseres ved dette, søkes etter et område for et nytt sentralanlegg. Med de anbefalinger DNT også har gitt til et nytt trenings-/sentralanlegg, søkes det samarbeid med DNT i et nytt prosjekt. Kriterier som vurderes ved et nytt anlegg vil bl.a. være geografi og infrastruktur, en framtidig infrastruktur m.h.t. veiløsninger vil være en viktig faktor. Anlegget bør ligge mest mulig sentralt i Buskerud, med god og sikker adkomst både sommer og vinter med hestetransport. Det bør være et «multisportanlegg» hvor samarbeid med annen hestevirksomhet er en viktig del av driften. Det må være et anlegg som foruten løpsbane inneholder både etablering av faste trenerstaller med profesjonelle trenere og «hestehotell» for de som ønsker dette. Det må være et område som gir muligheter for å etablere gode treningsløyper og luftegårder. 2

3 2 KATEGORIER AV ANLEGG Vi kan gruppere anleggene i disse kategorier eid og/eller drevet av travlagene a) Treningsløyper b) Baner uten faste trenerstaller mindre anlegg c) Baner med faste trenerstaller større anlegg 2.1 Plassering eksisterende anlegg i kategorier Eksisterende baner og løyper i Buskerud kan vi kategorisere slik: a) Treningsløyper (i regi av travlagene) Rettstrekke Prestfoss Rettstrekke Krødsherad Rettstrekke Nakkerud (Ringerike og Hole) Rettstrekke Nordby Gård Svelvik (Drammen og Opland) Treningsløype Skjæggerud (Lier) Rettstrekke Geilo (Hallingdal) b) Baner uten faste trenerstaller mindre anlegg Kongsberg Travbane Modum Travbane Mælingen c) Baner med faste trenerstaller større anlegg Drammen Travbane Myremoen Travbane 2.2 ENDRINGER I BANEANLEGG Drammen Travbane er vedtatt nedlagt. Siste totalisatorkjøring Området utvikles til bolig og næringsformål. Mælingen Travbane blir nedlagt i forbindelse med ny vei- og jernbanetrase. Tidligere bane på Skinnesmoen i Krødsherad er nedlagt. 3

4 3 FREMTIDIG BEHOV OG ØNSKET UTVIKLING - HELHETLIG VURDERING For travsportens organisasjoner i Buskerud forbund selskaper eiendomsselskaper er det naturlig å konsentrere seg om baner og løyper som eies og/eller drives av travets organisasjoner. Private treningsløyper vil således falle utenom. Den største endringen for travsporten i Buskerud blir når totalisatorkjøringer på Drammen opphører, og banen blir utviklet til annet formål enn trav. Et verdifullt tilbud blir borte. Like store konsekvenser blir det ikke på Ringerike når Mælingen blir nedlagt, men området blir uten travbane. En grunnleggende forutsetning ved omdisponering av eiendommen Drammen Travbane er at midler fra dette skal bidra til videre utvikling av travsporten i Buskerud. Det er også bakgrunn for at styret i Buskerud Travforbund la frem en strategiplan med sikte på å etablere en prosess for utvikling av travsporten i Buskerud. 3.1 Hvilken prosess - hovedprinsipper Strategiplan inneholder strategier og kommentarer for ulike baner og løyper. Med dette som grunnlag bør følgende hovedprinsipper legges til grunn: 3.2 Treningsløyper Treningsløyper drives i sin helhet i regi av travlagene, jfr. mål og strategi. Forbundet bistår travlagene med gjennomgang av status og behov/planer. 3.3 Baner uten faste trenerstaller mindre anlegg I overskuelig fremtid er det to anlegg i denne kategorien: - Kongsberg Travbane (600 m) og - Modum Travbane (800 m). Begge anleggene drives på dugnadsbasis av travlagene, og er verdifulle lokalanlegg. De dekker et fremtidig behov. I samarbeid med travlagene vurderer forbundet behov utvikling/oppgradering av selve løpsbanen, gjestestaller, treningsløype, lysanlegg etc. 3.4 Baner med faste trenerstaller større anlegg Når Drammen Travbane (800 m) blir nedlagt er det kun Myremoen Travbane (970 m) i denne kategorien. MYREMOEN TRAVBANE Rapport om «Buskerudtravets fremtid» av 2017 beskriver Myremoen Travbane bl.a. slik: «Myremoen har et aktivt travsportmiljø, og anlegget er i daglig drift. Det inneholder 4

5 rundbane, rettbane, treningsløyper, gummigrop, galoppstrekke mm. Det er en stall til profesjonell trener (18 bokser) og to amatørstaller (16 bokser) i dag. Øvre Eiker Travselskap eier anlegget. Utvalget mener det er mulig å videreutvikle Myremoen til et fullverdig treningsanlegg med større innhold enn i dag. Men det er avhengig av at en klarer å skape et aktivt miljø på banen. Miljø forutsetter aktivitet som igjen er avhengig av at det er hester og folk til stede hele tiden. Anlegget må derfor ut bygges i betydelig grad for å oppfylle denne målsettingen. Myremoen er et godt utgangspunkt, men det må betydelig investeringer til for å nå målet om et fullverdig treningsanlegg etter de mål vi skisserer.» Utvalget skriver videre at: «Største utfordringen trafikkmessig er et par tunge motbakker som kan skape problemer på glatt føre». Det har i flere år vært planer om ny Rv35. En av korridorene for ny veitrase kan være i området ved Myremoen. Imidlertid vil det kunne ta flere år før en ny trase blir vedtatt, og enda lengre tid før realisering av veien. Uavhengig av hvilken veitrase som blir valgt, og i verste fall dette berører selve banen, vil Myremoen i mange år fremover være et aktivt travanlegg. Banen ligger i søndre del av Buskerud, og vil dekke dette området. Banen drives i dag på dugnadsbasis. Med bakgrunn i rapport fra utvalget av 2017 kan en oppsummere to hovedbehov: a) Fast personell til drift av banen b) Oppgradering på anlegget Omfanget av driftspersonell og graden av oppgradering vil være en diskusjon og avklaring på hvilket «nivå og kvalitet» banen skal ha i fremtiden. Det anbefales at banen skal være et fremtidig treningsanlegg og erstatning for Drammen Travbane hva angår kvalitet og preparering av selve løpsbanen. Det skal være trenerstaller på banen, og det investeres i lysanlegg samt vurdere øvrig oppgradering innenfor visse rammer. Myremoen Travbane er et treningsanlegg for søndre del av Buskerud. NYTT SENTRALANLEGG FOR TRAVSPORTEN I BUSKERUD Et hovedmål for utvikling av travsporten i Buskerud er vedtatt slik: «Ved frafall av en permanent totalisatorbane må andre treningsanlegg oppgraderes. Videre må man få på plass et nytt sentralanlegg for travsporten i Buskerud. Et treningsanlegg som holder kvaliteter som gjør at det også kan benyttes som totalisatorbane på sesongbasis.» Det er mange kriterier som bør legges til grunn for etablering av et nytt sentralanlegg, bl.a: geografi og infrastruktur, en framtidig infrastruktur m.h.t. veiløsninger vil være en 5

6 viktig faktor. Anlegget bør ligge mest mulig sentralt i Buskerud, med god og sikker adkomst både sommer og vinter med hestetransport. Når en tar for seg kartet over Buskerud og større omland samt med kunnskaper og planer om fremtidige infrastrukturløsninger, peker Ringeriksområdet seg ut som et geografisk midtpunkt. Når Mælingen Travbane også forsvinner, står området uten travbane. Skinnesmoen i Krødsherad er nedlagt. To store, nye veitraseer er under planlegging i Ringeriksregion: E16 Skaret Hønefoss, samt E16 Nymoen (Ringerike) Olum (Hadeland). Disse nye veiløsningene, sammen med geografisk beliggenhet i forhold til Hallingdal, Ådalen/Valdres gjør at Ringerike er/blir et geografisk knutepunkt i en ganske stor region. Ringeriksområdet peker seg naturlig ut som et område for et nytt sentralanlegg i Buskerud og for større omland. Et anlegg som vil betjene nordre del av Buskerud og store andre geografiske områder. Når Mælingen blir borte vil et nytt sentralanlegg erstatte bortfallet av lokalbanen på Ringerike. Et nytt sentralanlegg på Ringerike etter ny vei Sokna-Ørgenvika vil vel også bli oppfattet som et «lokalanlegg» for Hallingdal. I området er det arealer med en beliggenhet og størrelse som er realistisk mulighet å sikre og utvikle for travsporten (og annen hestesport). To områder per er det kontakter med. OPPSUMMERING a) Myremoen Travbane skal være et fremtidig treningsanlegg for søndre del av Buskerud b) Nytt sentralanlegg for travsport og annen hesteaktivitet etableres på Ringerike som også er et fremtidig anlegg for nordre Buskerud og et større omland. 6

7 4 INVESTERINGER OG DRIFT En grunnleggende forutsetning ved omdisponering av eiendommen Drammen Travbane er at midler fra dette skal bidra til videre utvikling av travsporten i Buskerud. Det må trekkes opp noen hovedprinsipper for hvordan midlene skal disponeres. Hovedprinsippene kan legges i forhold til inndeling av baner og løyper: 4.1 Treningsløyper Det etableres støtteordninger for bidrag til utvikling/oppgradering av løyper, og utarbeides nærmere kriterier for dette. Løypene drives på dugnadsbasis av travlagene. 4.2 Baner uten faste trenerstaller mindre anlegg Det etableres støtteordninger for bidrag til utvikling/oppgradering av baner, og utarbeides nærmere kriterier for dette. Banene drives på dugnadsbasis av travlagene. Bidrag til oppgradering skal ikke medføre økte driftskostnader. Det vurderes om det skal gis noen form for driftstilskudd. 4.3 Baner med faste trenerstaller større anlegg Anlegg i denne kategori er i realiteten to anlegg: a) Myremoen Travbane b) Nytt sentralanlegg Ringerike Myremoen har behov for større midler både til oppgradering samt bistand daglig drift. Buskerud Travforbund er den travpolitiske organisasjon i Buskerud, og er slik sett i utgangspunktet det førende organ for utviklingen av sporten. Buskerud Travforbund har i dag valgt å organisere sitt eierskap gjennom Buskerud Trav Eiendom, og evt datterselskaper til dette. Et hovedprinsipp ved anlegg i denne kategorien er at de skal eies 100 % av Buskerud Travforbund I praksis innebærer dette at dersom det skal investeres større midler til Myremoen Travbane, så skal Buskerud Travforbund inn på eiersiden. Et nytt sentralanlegg på Ringerike vil Buskerud Travforbund (evt datterselskap) stå som 100% eier av. 4.4 DRIFT AV STØRRE ANLEGG For å skape et miljø rundt anleggene/banene er det nærmest en forutsetning at lokale travlag har en eller annen form for «lokalt fysisk eierskap» til banen, men det må gjøres på en annen måte enn i form av aksjer. Dette må komme i tillegg, eller i samarbeid med en ordinær drift med fast ansatt personell. Flere modeller kan en helt sikkert komme 7

8 frem til for å velge. Da Buskerud Travforbund i 1989 overtok totalisatorbevillingen på Drammen Travbane fra Drammen og Opland Travselskap ble eierskapet til Drammen Travbane AS (selve eiendomsselskapet) etablert med Forbundet som 68% aksjonær (senere endret ved rettet emisjon). Med bakgrunn i at DOT frasa seg totalisatorbevillingen mottok selskapet et pengebeløp, men opprettholdt også en betydelig aksjepost. Det ble stilt et areal til rådighet for DOT, og selskapet etablerte Veterinærklinikk på banen. Denne klinikken har i alle år etterpå blir drevet i regi av DOT. For Buskerud vil det kunne være to baner med en felles form for drift, men hvor lokale travlag i tillegg kommer inn på hvert av anleggene. I første omgang vurderes om dette er et alternativ for Myremoen Travbane. Buskerud Travforbund og Øvre Eiker Travselskap forhandler seg frem til en avtale om overtagelse av eierrettigheter. Den kompensasjon Travselskapet mottar for dette forplikter selskapet til å reinvestere i tilknytning til anlegget, f.eks. oppgradering av amatørstall som skal drives i Travselskapets regi. Det er også nærliggende å anta at Myremoen blir lokalbanen for Drammen og Opland Travselskap. Slik sett bør det også etableres et «lokalt eierskap» for DOT i sammen med ØET. BT, eller et driftsselskap som opprettes for virksomheten, overtar daglig drift og vedlikehold av anlegget. Dette driftsselskapet skal ha ansvar for drift også på nytt sentralanlegg /hrb 8