Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 46/ Kommunestyret 100/

Transkript

1 Arkiv: 024 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Bjørg Løkken Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 46/ Kommunestyret 100/ Sluttrapport forstudie kommunereform Vedlegg: -Værnesregionen - økonomi og statistikk -Trondheim økonomi og statistikk -Trondheim økonomi og statistikk -Rapport kommunedelsdemokrati - Trondheimsalternativet Saksdokumenter (ikke vedlagt) - St.meld. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner - Forstudie prosjektplan, K-sak 59/14 den Stortingsbehandlingen av meldingen - Innbyggerundersøkelsen - Kommunereformen statusrapport om Malvik kommunes retningsvalg, K-sak 4/14 den K-sak 36/2015 sluttrapport kommunereform evaluering av nåsituasjonen - Avslutning av forstudie kommunereform valg av videre strategi, K-sak 37/15 den Sammendrag Rådmannen viser til vedtak i K-sak 37/15 den , og legger med dette fram en sluttrapport for forstudien. Vedtaket lød slik: 1. Forstudien forlenges til Felles utredning fortsetter for begge geografiske alternativ og 0-alternativet

2 3. Dersom kommunestyret etter ønsker å gå videre med et forprosjekt med forhandlinger, er det ønskelig å begrense forhandlingene til ett geografisk alternativ og 0-alternativet. Målet med forstudien var å avklare geografisk retningsvalg. Arbeidet så langt har hatt mye fokus på å evaluere hvordan kommunen løser nåværende oppgaver, få oversikt over hvilke nye oppgaver som kan forventes og en vurdering av hvordan vi kan løse disse. Det har videre vært satset på informasjon og spørreundersøkelser både blant innbyggere og ansatte. I tillegg til faktagrunnlaget og statistikken som nå legges fram, kreves det politiske vurderinger basert på hvilke fremtidsscenarier man ser for seg at organisasjonen må håndtere. Styringsgruppa har ikke gitt noen entydige signaler på om prosessen skal fortsette. Rådmannen legger derfor fram saken med to alternativ, uten å foreta noen tilråding av hvilket alternativ som ansees som det beste. Rådmannen vil likevel på bakgrunn av den prosessen som har vært med forsøk på felles utredninger, anbefale at eventuelle forhandlinger begrenses til bare Trondheimsalternativet (Trondheim m.fl.). Alternativ 1 er at det jobbes videre med nullalternativet uten at det forhandles om kommunesammenslåing. Alternativ 2 er at det jobbes videre med nullalternativet, og at det samtidig inngås forhandlinger med Trondheim kommune og ev. andre nabokommuner som forhandler med Trondheim. For nullalternativet anbefales det at man søker å begrense interkommunale samarbeid etter kommunelovens 28-1 med vertskommune, og erstatte dette med større grad av kjøp av tjenester. Saksopplysninger Sluttrapporten er inndelt i en administrativ del som fokuserer på tilbakemeldinger på hvordan prosjektplanen er fulgt, og en faglig del som orienterer om innhold og konklusjoner i det utredningsarbeidet som er gjort. Administrativ sluttrapport Prosjektplanen ble vedtatt i kommunestyret Hovedaktiviteter og tids- og ressursplaner ble behandlet i styringsgruppas første møte. Det er avholdt 11 møter i styringsgruppa. Kommunikasjonsstrategi ble diskutert i de første møtene, og det ble lagt vekt på å nå ulike målgrupper gjennom ulike kanaler. Både hjemmeside, Facebook, lokalavis, nyhetsbrev, brosjyre til alle husstander og Web-TV er tatt i bruk. Fra mars 2015 har leder i Ungdomsrådet vært med som medlem i styringsgruppa. Styringsgruppa har vært holdt fortløpende orientert om hvordan det har vært jobbet sammen med nabokommunene, og har ikke hatt innvendinger til at Værnesregionalternativet etter hvert ble ansett som det minst aktuelle. Spørreundersøkelse både blant innbyggere og ansatte er avholdt. Prosjektleder har orientert om reformen i Ungdomsrådet og i Næringsforeningens (NiT) avdeling i Malvik. Kommunene får dekket inntil kr ,- til informasjon og folkehøring.

3 Via skjønnsmidlene fikk kommunene i Sør-Trøndelag tildelt kr ,- i Kommuner som starter opp og deltar i en prosess med annen kommune/andre kommuner for å lage et beslutningsgrunnlag for en eventuell ny kommune, vil få tilskudd på kr ,- fra Fylkesmannen for Malvik har deltatt i utredningsarbeid med Værnesregionen og deltar fortsatt i samarbeid med Trondheim/Klæbu/Skaun. Kommunen har også vært representert ved alle prosjektsamlinger i regi av Fylkesmannen. Ordfører som prosjektansvarlig har i hvert kommunestyremøte orientert om status, og det har vært jevnlige møter mellom ordfører, rådmann og prosjektleder. Det er ikke oppnevnt referansegrupper for særskilte områder, men rådmannens strategiske lederteam har hatt reformen som fast tema, og har bidratt vesentlig i evaluering av kommunens roller som tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Rollen som politisk arena er evaluert av politikerne i styringsgruppa. Ledergruppa har også vurdert nullalternativet, inklusive nye arbeidsoppgaver som blir lagt til kommunene. Prosjektplanen listet opp fem kritiske risikofaktorer og mulige tiltak for å unngå at disse skulle hindre prosjektgjennomføringen. Tiltakene har fungert godt. Det største problemet for å gjennomføre innenfor tidsplanen har vært to faktorer som ikke var tatt med i planen: 1. Uklare rammer fra sentralt hold i forhold til det som var forutsatt i fjor høst. Dette gjelder både med hensyn til framtidige oppgaver og regioninndeling. 2. Problematisk samordning med tidsplaner for nabokommuner som det skal utredes sammen med. Dette var bakgrunnen for at det i K-sak 37/15 den ble bedt om at forstudien ble forlenget til Målet for forstudien var å avklare geografisk retningsvalg. I K-saken fra juni 2015 blir det presisert at dersom man skal gå videre med forhandlinger, er det ønskelig å begrense dette til ett geografisk alternativ i tillegg til nullalternativet. Samarbeidsmøter med både Værnesregionen og Trondheim/Klæbu/Skaun er holdt siden i juni, og resultatet kommenteres nærmere under de enkelte alternativene. Faglig sluttrapport Sakene som er lagt fram underveis listes opp med kort sammendrag av hovedinnhold: K-sak 4/15 Kommunereformen statusrapport om Malvik kommunes retningsvalg Dette var en statusrapport som Fylkesmannen krevde som underveisrapportering. Det ble gjort rede for arbeidet som var gjort så langt, og de tre utredningsalternativene Egen kommune, Sammenslåing med kommuner i Værnesregionen og Sammenslåing med kommuner i Trondheimsregionen ble opprettholdt. Saken gir oversikt over nasjonale mål og kriterier, ekspertutvalgets sluttrapport, Møreforsknings rapport om regionalt folkevalgt nivå og status i reformarbeidet i andre kommuner. Noen statistikkdata fra departementets verktøy «Ny kommune» og fra Trondheim kommunes foreløpige utredning ble presentert. Dette gjelder pendlermønster, fritids- og servicereisemønster, og forventet demografisk utvikling. Det ble også gitt en oversikt over næringslivsundersøkelsen og det ble gjort rede for dekning av engangskostnader og reformstøtte til kommuner som slår seg sammen. Møtet ble innledet med en gjennomgang fra Distriktssenteret ved Torbjørn Wækre, etterfulgt av gruppearbeid før saken ble diskutert i plenum og votert over.

4 K-sak 36/15 Statusrapport kommunereform evaluering av nåsituasjonen Dette var en orienteringssak med SWOT-analyser og evalueringer av kommunen som demokratisk arena, tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Regjeringen hadde lagt fram Oppgavemeldingen, men den var ikke ferdigbehandlet i Stortinget da saken ble sendt ut. En del av forslagene ble likevel kommentert i evalueringsdokumentet. K-sak 37/15 Avslutning av forstudie kommunereform valg av videre strategi Det var et krav fra Fylkesmannen at alle kommunene skulle gi en underveisrapportering før , og i prosjektplanen vår var forstudien forutsatt ferdig til behandling i junimøtet. Forstudien ble vedtatt forlenget til Resultatet av innbyggerundersøkelsen ble presentert, og hovedpunktene fra evalueringen av de ulike områdene ble gjengitt. Stortingsbehandlingen av Oppgavemeldingen var fremdeles ikke kjent da denne saken ble sendt ut. Departementets verktøy «Ny kommune» er brukt for å få fram statistikkdata for å sammenligne de ulike kommunene, og i ulike konstellasjoner, se vedlegg. I PDF-versjonen av rapporten blir sårbarhetsindikatoren for næringssammensetningen i kommunene ikke tatt med, og denne gjengis derfor: (Et ensidig næringsliv med få, store, konjunkturavhengige bedrifter er mer sårbart enn samme antall arbeidsplasser fordelt på flere bedrifter/virksomheter med variert sammensetning og mindre konjunkturavhengighet. Lav score er gunstig.) Trondheim: 1,8 Malvik: 6,0 Klæbu: 5,5 Melhus: 5,0 Skaun: 9,7 Stjørdal: 6,2 Selbu: 16,2 Tydal: 31,7 Meråker: 22,2 Frosta: 29,2 1. Alternativet Værnesregionen Malvik har i arbeidet med alternativet Værnesregionen (VR) tatt utgangspunkt i at Stjørdal vil være sentral i en eventuell sammenslåing, slik at forhandlinger vil kunne bli med Stjørdal pluss de kommunene som vedtar å forhandle om sammenslåing. På samme måte har man forholdt seg til Trondheim som sentral aktør i alternativet Trondheimsregionen. I tillegg til arbeidet i Arbeidsutvalget i Værnesregionen (AU), ble det derfor bedt om et separat møte med Stjørdal. Dette ble avholdt 13. mai 2015 i etterkant av en temadag for alle kommunene i VR. Fra Malvik deltok ordfører, rådmann og prosjektleder, og fra Stjørdal deltok forhandlingsutvalget (varaordfører, opposisjonsleder, rådmann og organisasjonssjef). Fra Stjørdals side ble det understreket at hovedinnsatsen hos dem ville fokusere på VR samlet, og at dette arbeidet ville foregå i AU. De ønsket også et klarere politisk mandat før eventuelle forhandlinger. Sekretariatet for VR laget en disposisjon til intensjonsavtale for VR med utgangspunkt i avtale fra Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner. I begynnelsen av juni i år ble denne

5 sendt ut til kommunene, og det ble bedt om innspill. Malvik kommune var den eneste som ga tilbakemelding på denne, og det ble derfor ikke jobbet videre med dokumentet i AU. I AUmøtet den ble det bestemt at videre utredning ble lagt på is inntil videre siden alle kommunene, unntatt Stjørdal, later til å ha nullalternativet som sin primære strategi. Kommunestyret i Stjørdal behandlet den en sak om nullalternativet. Det går fram av vedtaket at selv om de mener også dagens organisering fyller kriteriene for en god kommunestruktur, vil en sammenslåing gi mer utviklingskraft for både kommunen og regionen. Det interkommunale samarbeidet vil bli videreført og utviklet fram til 2020 uavhengig av om det blir enighet om kommunesammenslåing eller ikke. I saksframlegget blir det imidlertid understreket at samarbeidet framover må bli mer forpliktende slik at kommunene ikke bare plukker ut enkeltområder hvor de vil delta. Det påpekes også at det vil bli nødvendig med en gjennomgang av både økonomi og utvikling av styring og forankring. Malvik deltar i disse samarbeidene i Værnesregionen: Sekretariat Lønn/regnskap/fakturamottak Innkjøp Skatteoppkreving/arbeidsgiverkontroll (Malvik vertskommune. Arbeidsgiverkontrollen omfatter flere kommuner) De øvrige Værnesregionkommunene har i tillegg disse samarbeidsområdene, hvor en rekke av dem er lovpålagte oppgaver: IKT Kvalitetssystem/avvikshåndtering Sak-/arkivsystem Portalløsning/hjemmesider Barnevern Kommunepsykolog Pedagogisk psykologisk tjeneste Legevakt Forvaltningskontor Distriktsmedisinsk senter Ø-hjelpssenger Velferdsteknologi Frisklivssentral Felles kommuneoverlege enhet for miljørettet helsevern Driftssentral meldingsovervåking NAV-kontor Fagteam for forebygging Kompetansebygging Det arbeides nå også med nye samarbeidsområder i Værnesregionen: Brann og redning Arealplanlegging Oppmåling Landbruk og miljø Rus/psykiatri

6 Tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et folkehelseperspektiv 2. Alternativet Trondheim/Trondheimsregionen Malvik har hatt flere møter på administrativt nivå med Trondheim, Klæbu og Skaun med sikte på å lage et felles kunnskapsgrunnlag og legge til rette for eventuelle forhandlinger. Siden Trondheim har vedtak på å utrede et alternativ som omfatter også Melhus, er Melhus tatt med i det felles kunnskapsgrunnlaget og inngår i statistikker og oversikter som er lagt ved denne saken. Det har i møtene vært spesielt fokus på lokaldemokrati/løsninger for kommunedelsdemokrati. Bystyret i Trondheim vedtok den at det administrativt skulle utredes alternative former for kommunedelsdemokrati. Det forutsettes der at det ikke vil bli foreslått kommunedelsdemokrati dersom kommunen ikke utvides geografisk. Videre ble det forutsatt at det ikke skal oppnevnes kommunedelsordninger som bare gir de politiske organene en rådgivende funksjon det har vært viktig å finne oppgaver som gir reell vedtaksmyndighet. Vedtaksmyndighet kan bare gjelde driftsbudsjett og ikke investeringer. Den administrative arbeidsgruppa fra Trondheim, Klæbu, Skaun og Malvik har jobbet videre med utgangspunkt i dette. I møtene har det fra Trondheims side vært understreket at det først og fremst er desentralisering av politisk myndighet som bør ha fokus. Det vil være rom for flere kommunedelsutvalg dersom det ikke legges opp til en desentralisert administrasjon knyttet til disse. Saksforberedelse vil da skje sentralt for saker til kommunedelsutvalgene. Dersom det skal være en desentralisert administrasjon, vil kommunedelene måtte bli færre og større. Det må diskuteres om kommunedelene skal harmonere med de gamle kommunegrensene eller ikke. Arbeidsgruppa har sett på hvilke oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunedelsutvalgene. Sammen med fylkesmannen var gruppa på besøk i to bydeler i Oslo kommune 20. og Rapport fra dette besøket sammen med skisse til alternativer for kommunedelsdemokrati følger vedlagt. Det skisseres i denne rapporten tre ulike modeller: a) Oslomodellen: Vesentlig politisk delegert myndighet i bydelsutvalg, i bydeler med desentraliserte tjenester og egen administrasjon. b) Stavangermodellen: Bydelsutvalg med begrenset politisk myndighet, med administrativ støtte, men uten desentraliserte tjenester eller bydelsadministrasjon. c) Fredrikstadmodellen: Nærmiljøarbeid med offentlig støtte og organiserte metoder for påvirkning. Dette blir et viktig område i politiske forhandlinger i forkant av en eventuell sammenslåing. Mulig innføring av parlamentarisme i Trondheim er i evalueringssaken i Malvik kommunestyre 1. juni vurdert som en svekkelse av de demokratiske prosessene i lokalstyret. Etter kommunevalget er det klart at Trondheim fortsatt blir organisert etter formannskapsmodellen. Det er lite sannsynlig at alternativet Trondheim + 4 kan gjennomføres som frivillig sammenslåing, siden Melhus kommune har sagt nei til å delta i felles utredning med Trondheim kommune. Skaun har fattet et noe betinget vedtak: «Trondheimsalternativet kan

7 vurderes etter at lokaldemokratiutredningen med Trondheim med fler er klar.» Alternativet Trondheim + 2 innbefatter Klæbu og Malvik. Klæbu har i vedtak i juni signalisert at de fremdeles vil delta i felles utredning med Trondheim m.fl., og de har politisk avvist Melhus sitt forslag til intensjonsavtale som ble fremmet for Klæbu, Midtre Gauldal og Skaun siden avtalen ikke inkluderte Trondheim. 3. Nullalternativet Nullalternativet er tidligere kommentert i K-sak 36/15 den Evaluering av nåsituasjonen, og det henvises til denne evalueringen. Som en generell kommentar regner rådmannen med at kommunen skal kunne løse nye oppgaver på en god måte dersom ansvarsoverføringen blir fullfinansiert og eksisterende interkommunale samarbeid kan videreføres eller endres til kjøp av tjenester. Økonomi og interkommunalt samarbeid er altså sentrale faktorer i vurderingen av hvor godt denne modellen vil fungere. For noen av de nye oppgavene vil det være mer rasjonelt med interkommunalt samarbeid enn at vi skal løse dem på egen hånd. Interkommunale samarbeid Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen er listet opp under «Alternativet Værnesregionen». I tillegg har vi disse interkommunale samarbeidsavtalene: Legevakt - vertskommune Trondheim med deltakerne Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal Smittevern og miljørettet helsevern samarbeidsavtale med Miljøenheten i Trondheim kommune Logopedbistand til personer over 18 år samarbeidsavtale med Logopedisk senter i Trondheim kommune Interkommunal voksenopplæring samarbeidsavtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik kommune Barnevernsvakt vertskommuneavtale med Trondheim (flere kommuner deltar) Krisesenter vertskommuneavtale med Trondheim med deltakerne Klæbu og Malvik kommune Kriseteam - vertskommuneavtale med Trondheim med deltakerne Klæbu og Malvik kommune Trondheimsregionen utviklingsarbeid innen fire programområder: Næringsutvikling, Interkommunal arealplan (IKAP) og andre utviklingsoppgaver, Profilering/kommunikasjon/påvirkning, Ledelse/sekretariat/samarbeid. Deltakerkommuner er Trondheim, Malvik, Stjørdal, Klæbu, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Orkdal, Leksvik og Rissa Innherred renovasjon IKS interkommunalt selskap som eies av kommunene Selbu, Malvik, Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy og Leksvik IKA Trøndelag IKS interkommunalt arkiv som eies av 43 kommuner og fylkeskommuner i Trøndelag samt Os kommune i Hedmark Revisjon Midt-Norge IKS interkommunalt selskap eid av kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Orkanger Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS deltakerkommunene er Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal,

8 Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Trondheim Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS lokal faginstans for brannvern i Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu kommune Økonomi Malvik kommune har i dag en svært stram økonomi, og står overfor en del utfordringer framover med hensyn til behov for investeringer knyttet til både klimamessige og demografiske endringer, samt økende krav til tjenesteleveransen. Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommunene. Det viser årets driftoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva man har til disposisjon til avsetning og investeringer. Det er anbefalt at kommunene over tid bør ha et driftsresultat på ca. 1,75% av inntektene. (Inntil høsten 2014 var anbefalingen på 3%.) Nedenfor gis en sammenligning over status i aktuelle omegnskommuner fra 2013, som er de nyeste Kostratall som foreligger i departementets statistikkverktøy. Kommune Netto driftsresultat Kostratall kommuneøkonomi 2013 Netto Drifts- Akkumulert lånegjeld inntekt underskudd i % av pr. (i 1000 kr.) brutto innbygger driftsutg. Fondsbeholdning pr. innbygger i 1000 kr. Sum fond for komm. (i 1000 kr.) Malvik - 0,8 % 75,4 % Trondheim 4,5 % 96,4 % Klæbu 2,4 % 58,8 % Skaun 6,1 % 53,8 % Melhus 6,1 % 101,9 % Stjørdal 1,6 % 87,6 % Meråker 0,4 % 87,7 % Tydal 0,3 % 48,7 % Selbu - 2,6 % 59,6 % Frosta - 2,1 % 81,1 % Tjenesteyting Nåværende oppgaver er i K-sak 36/15 kommentert sammen med noen av de forventede nye oppgavene. Etter at oppgavemeldingen var vedtatt, er det klart at kommunen vil få flere nye oppgaver, og disse kommenteres kort i det følgende: Oppgaver innenfor habilitering, rehabilitering, hverdagshjelpemidler og varig tilrettelagt arbeid er kommentert tidligere, og gjentas derfor ikke her. Dersom finansiering av pasienttransport overføres, forutsettes det full kostnadsdekning. Det kan være aktuelt å søke om en forsøksordning med større ansvar overført fra statlig barnevern dersom vi får økt kapasitet gjennom flere stillinger. Barneverntjenesten i Malvik har ansatte med høy kompetanse, og er i stand til videreutvikling med nye oppgaver.

9 Forsøksordning med distriktspsykiatrisk senter kan eventuelt være aktuelt å vurdere i et interkommunalt samarbeid. Ut over dette kan endringer som følge av andre stortingsmeldinger gi behov for interkommunale samarbeid, for eksempel Primærhelsetjenestemeldingen (Meld. St ) og Omsorg Dette gjelder spesielt kostnadskrevende tilbud og på områder som krever spesialkompetanse. Fram mot 2040 vil kommunene få noen demografiske utfordringer med et økt antall eldre som vil påvirke både investerings- og tjenestebehov. Nedenfor gjengis framskrevet statistikk for Malvik og omegnskommunene fra middelalternativet til SSB. Innbyggere år i forhold til eldre innbyggere (80+) Kommune Malvik 22,3 20,5 9,1 Trondheim 18,4 18,8 9,3 Klæbu 26,5 24,6 9,8 Melhus 14,4 15,4 8,9 Skaun 17,3 18,5 11,1 Stjørdal 14,7 15,0 7,9 Selbu 9,0 9,2 5,7 Tydal 7,4 6,7 5,0 Meråker 8,4 10,4 6,1 Frosta 9,9 10,0 7,8 Myndighetsutøvelse Området blir i K-sak 36/15 vurdert som stort sett uproblematisk. Det er litt liten kapasitet på tekniske områder, vi har noen utfordringer med saksbehandlingstid på byggesaker og plansaker samt oppfølging av ulovlig oppførte bygg og anlegg. En rekke forvaltningsoppgaver vil bli overført eller vurderes å bli overført, som borgerlige vielser og flere sivile politioppgaver. Noen av disse vil det kunne være aktuelt å løse gjennom interkommunalt samarbeid. Samfunnsutvikling Interkommunalt samarbeid på areal- og næringsområdet er tidkrevende, og planene er ikke juridisk bindende for den enkelte kommune. Kravet om konsensus i samarbeidsorganene gjør det ofte vanskelig å fatte beslutninger i kontroversielle spørsmål. Dette kan bl.a. medføre at regionen går glipp av sentrale samferdselsmidler, at det ikke er de beste samferdsels- og klimamessige løsningene som blir valgt og at nedbyggingen av landbruksareal blir større enn nødvendig. Vi kan få en mer helhetlig og bærekraftig planlegging og raskere beslutningsprosesser dersom debatten og beslutningene skjer innenfor én kommune. Regjeringen jobber med forslag om mer forpliktende utviklingsavtaler for de kommunene som har en regional eller interkommunal areal- eller transportplan. Dette kan bøte på noe av problematikken omkring det interkommunale samarbeidet på dette området. Å få til gode løsninger for arealplanlegging og klima blir sentralt for alle kommuner framover. God arealog transportplanlegging er noe av det viktigste kommunene kan gjøre for å redusere klimautslipp på lang sikt. Demokratisk arena Kommunene har allerede i dag så mange viktige velferdsoppgaver at det neppe er nødvendig å tilføre flere for at kommunene skal kunne ivareta oppgaven som lokaldemokratisk arena. De politiske partiene har evaluert dagens lokalpolitiske organisering, og det henvises til K-sak

10 36/15 for fullstendig oversikt. I hovedsak vurderes både rekruttering, lokalpolitisk engasjement og aktivitet som god. Saksmengden oppleves som stor. Utvalgsmodellen virker som positive politiske verksteder hvor politikerne kan sette seg bedre inn i sakskompleksene. Malvik kommune inngår i en rekke interkommunale samarbeid, men omfanget anses ikke så stort at det ses på som noen utfordring for politisk styring. Økonomisk utgjør det ca. 20 mill. kr. netto på et brutto driftsbudsjett på ca. 850 millioner kroner. Distriktssenteret har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidet en lokaldemokrativeileder som er tenkt som en idé-bank for politikerne: De har også gjennom åtte ulike parametere sett på hvilke følger kommunesammenslåinger kan få for lokaldemokratiet: Valgdeltakelse. Det er i Norge ingen betydelige forskjeller i valgdeltakelse mellom store og små kommuner. Det er generelt størst deltakelse i kommunevalg i små kommuner, mens mønsteret ved stortingsvalg er motsatt. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har utarbeidet en oversikt over valgdeltakelse i regionen i 2011 og 2015, og noen eksempelkommuner gjengis i tabellen nedenfor: Kommune Trondheim 67,0 60,7 Orkdal 61,0 56,2 Midtre Gauldal 64,0 61,5 Melhus 66,0 60,7 Skaun 68,0 62,1 Klæbu 64,0 58,6 Malvik 67,0 60,6 Stjørdal 65,0 62,6 Selbu 62,3 64,4 Tydal 74,1 77,9 Sør-Trøndelag 66,4 Hele landet 64,2 Deltakelse mellom valg. Det er ingen klare forskjeller i deltakelse mellom store og små kommuner, men det er mer direkte kontakt mellom politikere og innbyggere i små kommuner. Til gjengjeld er det mer aktive innbyggere i aksjoner og underskriftskampanjer i store kommuner, og det er større variasjon i medvirkningsorgan. Antall kommunestyrerepresentanter. Det er færre politikere pr. innbygger i store enn i små kommuner. Flere storkommuner har kompensert dette med ulike typer nærdemokrati-/bydelsdemokratiordninger. Lokal identitetsfølelse. Denne er sterkest i de små kommunene. Den knytter seg ikke nødvendigvis til kommunen, men ofte til bydelen/grenda/bygda. Forståelse av lokalpolitikken og ønske om politiske verv er større i små enn i store kommuner.

11 Tilliten til lokalpolitikerne er større i små enn i store kommuner. Større og mer profesjonell administrasjon kan forskyve makt fra politisk til administrativt nivå, men kan samtidig ha bedre mulighet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for politikerne. Reell politisk kontroll blir gjerne mindre i de kommunene som har behov for utstrakt interkommunalt samarbeid fordi styringsmodellene blir mer krevende. 4. Økonomi ved en eventuell sammenslåing Departementet har en modell for økonomisk kompensasjon i reformperioden som skal stimulere til sammenslåing. De totale økonomiske rammene framover inneholder likevel store usikkerhetsmomenter som kan gi mye større konsekvenser enn de faktorene vi har oversikt over (for eksempel varslede justeringer i inntektssystemet, eiendomsskatten for bedrifter og skattereformen). Det nye inntektssystemet vil gjelde fra 2017, mens inndelingstilskuddet som skal kompensere bortfall av basistilskuddet ved sammenslåing, vil gjøres gjeldende fra sammenslåingstidspunktet ( ). En utredning fra Telemarksforskning skisserer at basistilskuddet helt eller delvis kan fases ut og i stedet bakes inn i kostnadsnøklene: Alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Støtten differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Det gis også automatisk en reformstøtte på mellom 5-30 mill. kroner differensiert etter innbyggertall. Inndelingstilskuddet beholdes uforandret i 15 år og trappes deretter ned over 5 år. Det er varslet en omlegging av inntektssystemet fra 2017, men detaljer om hva dette vil bety er ennå ikke kjent. Kommuneøkonomiproposisjonen som legges fram i mai neste år vil inneholde mer konkret informasjon, og det er bebudet at en rekke forslag vil bli sendt på høring før jul i år. Det er signalisert at det særlig er de regionalpolitiske tilskuddene og småkommunetilskuddet som blir vurdert endret. Ulike satser for differensiert arbeidsgiveravgift skal kompenseres hvis ny kommune taper, men dette kan ikke tallfestes i beregningsmodellen. Virkninger av skjønnstilskudd kan heller ikke beregnes. Nedenfor gjengis de økonomiske konsekvensene vi har oversikt over, og som har kommet fram ved å legge inn kommunealternativene i departementets beregningsmodell. Oversikten vi sitter igjen med etter dette, er etter rådmannens mening såpass ufullstendig at det er vanskelig å legge noen avgjørende vekt på det nå. Siden inntektssystemet kan være vesentlig forandret både fra sammenslåingstidspunkt og 20 år etter dette, har vi i dag lite sammenligningsgrunnlag. Dette blir i stor grad en politisk vurdering av hvordan man tror at framtidige inntektsrammer vil bli. Illustrasjon av økonomiske utslag i rammetilskudd, tilskudd engangskostnader og reformstøtte ved en eventuell sammenslåing seinest Inntekter (1000 kr.) Værnesregionen Trondheim + 4 Trondheim + 2 Tap av basistilskudd Tap småkommunetilskudd Kompensasjon ved inndelingstilskudd*

12 Netto utslag etter inndelingstilskudd Tap inntektsutjevning Tap vekstkommunetilskudd Endret utslag urbanitetskriteriet Endret utslag opphopning Endr. utslag sonekriterium?**?**?** Endr. utslag nabokriterium?**?**?** Sum andre utslag Støtte til engangskostnader Reformstøtte (engangs-støtte) Sum engangsstøtte *Kompensasjon gis fullt ut i 15 år og det blir deretter en gradvis nedtrapping i 5 år. ** Nye beregninger for kostnadsutjevning sone-kriterium og nabo-kriterium er foreløpig ikke tilgjengelig. Værnesregionen: Det er forskjellige soner for arbeidsgiveravgift, distriktspolitisk virkeområde og distriktsrettet investeringsstøtte i Værnesregionen. Trondheim + 4 og Trondheim + 2: Disse kommunene er i samme sone når det gjelder arbeidsgiveravgift og det distriktspolitiske virkeområdet. Vurdering Kommunestyret ønsker gjennom forstudien å få begrenset eventuelle forhandlinger til ett geografisk alternativ. Når det gjelder Værnesregionalternativet, er det etter rådmannens mening dette som framstår som minst sannsynlig i dag. Dette fordi prioriteringen i kommunene ligger på å jobbe for å bestå som egen kommune med fortsatt interkommunalt samarbeid, framfor å utrede en sammenslåing. Malviks initiativ til samtaler mellom Stjørdal og Malvik i tillegg til arbeidet i AU, førte ikke frem. Rådmannen ser derfor ingen grunn til å utrede dette alternativet videre. Styringsgruppa ble orientert på møtet den , og hadde ikke noen innvendinger til dette. Stjørdal har signalisert at det vil bli en gjennomgang av både økonomi og styringsmodeller i samarbeidet, slik at kostnaden for de andre kommunene vil kunne bli endret framover. Det forventes også en mer forpliktende deltakelse på de områdene det er samarbeid. Med samarbeid på stadig flere områder, vil det etter hvert komme til et punkt hvor det både styringsmessig og økonomisk vil være mer effektivt å ta skrittet fullt ut med en kommunesammenslåing. Det omfattende samarbeidet om lovpålagte tjenester, medfører også at det har blitt svært tidkrevende å delta i styringsorganene som i liten grad jobber med de områdene som berører Malvik. Dersom man vedtar nullalternativet (ev. i kombinasjon med forhandlinger mot Trondheim/Trondheimsregionen), vil rådmannen gjerne komme tilbake med en vurdering av i hvilken form Malvik bør delta i Værnesregionsamarbeidet framover.

13 Prognose over innbyggere i arbeidsfør alder i forhold til eldre over 80 år (se statistikkvedlegg), viser at Malvik kommune vil få en økning fra 385 til 1098 personer over 80 år i perioden Samtidig vil vi få en nedgang fra 22,3 til 9,1 personer i yrkesaktiv alder pr. person 80+. Vi er avhengige av flere faktorer for å lykkes med tjenesteproduksjonen i en slik situasjon. Vi må ha en målrettet satsning på folkehelsetiltak, effektivisering bl.a. med oppdaterte digitale løsninger og vi må være attraktiv som arbeidsgiver for å sikre tilgang på god fagkunnskap. Spørsmålet er om vi løser disse utfordringene best som egen kommune eller ved en sammenslåing. Det er viktig å være oppmerksom på at holdbarheten av en organisering etter nullalternativet må vurderes fram til minimum Antagelse om framtidig samfunnsutvikling vil være et typisk politisk vurderingstema. Man må likevel vurdere hvordan denne løsningen vil fungere ved ulike alternativ. Hvor gunstig vil det være fram til 2040 fortsatt å bestå som egen kommune hvis: Trondheim og de andre omegnskommunene slås sammen, Orkdalsregionen blir en storkommune og de øvrige kommunene i Værnesregionen slås sammen? Hvor gunstig vil det være for Trøndelag som helhet hvis det ikke blir noen sammenslåinger i regionen, mens det blir sammenslåinger både i Oslo-, Stavanger- og Bergensregionen (Samferdselsmidler, forskningsmidler, arbeidsmarkedsattraktivitet osv.)? Det bør også vurderes hvilke konsekvenser det får dersom kommunen består som selvstendig kommune noen år, og deretter ønsker en sammenslåing. Forventer man at vedtaksfristen for å få inndelingstilskuddet i 20 år utvides, eller vil kommunen tape disse pengene? Det er lagt ned store administrative ressurser i å utrede og skape et godt kunnskapsgrunnlag for kommunestyret i denne saken. Det er likevel ikke mulig å utrede hva som skal til for at kommunen og regionen skal bli styrket. Konklusjonene vil måtte baseres på politiske antakelser om hvordan framtida vil se ut. Før man konkluderer, er det uansett viktig å løfte blikket og prøve å se for seg hvilke oppgaver vi skal løse og hvilke utfordringer det er sannsynlig at vi får fram til Hvor vellykket gjennomføring av eventuelle forhandlinger blir, vil også i stor grad avhenge av politisk vilje, tillit og samarbeid for å nå felles visjoner. Styringsgruppa og rådmannen har konkludert med at Malvik sannsynligvis vil ha både kapasitet og kompetanse til å bestå som egen kommune også med de nye oppgavene som er bebudet, men dette vil på en rekke områder være avhengig av interkommunalt samarbeid. Det vil i tillegg avhenge av hvilke økonomiske forutsetninger kommunene vil få framover. Kommunene er oppfordret til også å vurdere hva som er best for regionen, og en bedre løsning av miljø-, areal- og samferdselsplanlegging i storbyområdene kan være et argument for kommunesammenslåinger i Trondheimsområdet. Forhandlingstema: Den administrative arbeidsgruppa med deltakere fra Trondheim, Klæbu, Skaun og Malvik har jobbet noe med utkast til intensjonsavtale. Det kan være aktuelt å drøfte bl.a. følgende tema i eventuelle forhandlinger: Mål for den nye kommune Prinsipper for sammenslåingsprosessen

14 Demokrati/politisk organisering Lokalisering av tjenestetilbud og myndighetsutøvelse/administrasjon Prinsipper for byutvikling/arealbruk/jordvern Lokalsenterutvikling Næringsutvikling Boligbygging Samferdsel Framtidige investeringsbehov for tjenester og infrastruktur Økonomiforvaltning (inkl. avgifter og eiendomsskatt) Ansattes rettigheter (inkl. pensjon) og arbeidsgiverpolitikk Kommunenavn og symboler Når det gjelder Trondheimsalternativet, foreligger det også en administrativ utredning på lokaldemokratimodeller som er vedlagt. Det er naturlig at dette blir sentralt i en eventuell forhandling. På bakgrunn av prosessen som har vært i styringsgruppa vil ikke rådmannen komme med noen konkret innstilling, men ser for seg to alternative vedtak som de mest aktuelle: Alternativ 1: Det jobbes videre med nullalternativet, og det inngås ikke forhandlinger om kommunesammenslåing. Det søkes å begrense interkommunale samarbeid etter kommunelovens 28-1 med vertskommune. I stedet forhandles det om større grad av kjøp av tjenester. Alternativ 2: Det jobbes videre med nullalternativet, og det inngås parallelt forhandlinger med Trondheim kommune og ev. andre nabokommuner som forhandler med Trondheim, om kommunesammenslåing fra Prosjektplan for forstudie legges fram for kommunestyret så snart som mulig etter samråd med de andre kommunene i Trondheimsalternativet. For nullalternativet søkes det å begrense interkommunale samarbeid etter kommunelovens 28-1 med vertskommune. I stedet forhandles det om større grad av kjøp av tjenester. Dersom kommunestyret vedtar alternativ 2, bør det opprettes et politisk forhandlingsutvalg. Det bør vurderes om mandatet skal angi hvilke saksområder det skal være spesielt fokus på. Rådmannens innstilling Saken fremmes uten innstilling. Behandling i Formannskapet Terje Hansen, (FRP), fremmet følgende tilleggsforslag:

15 «I det videre arbeidet knyttet til kommunereform bes rådmannen igangsette arbeidet med en folkeavstemming, der kommunens innbyggere tar stilling til ja eller nei til kommunesammenslåing. Folkeavstemningen må være gjennomført i løpet av februar Med bakgrunn i resultatet knyttet til folkeavstemningen, må det ev. jobbes videre med de ulike alternativene for sammenslåing, dersom et flertall av innbyggerne ønsker kommunesammenslåing». Ingrid Aune, (AP) fremmet på vegne av alle formannskapets representanter: «Det jobbes videre med nullalternativet. Og det inngås ikke forhandlinger om kommunesammenslåing på nåværende tidspunkt.» Votering: Forslaget fra Hansen falt med 6 mot 1 stemme Forslaget fra Aune ble enstemmig vedtatt. Eva Lundemo (H) fremmet følgende protokolltilførsel: «Undertegnede ønsker at kommunen skal stå som egen kommune. Synes uansett det er for tidlig å redusere til to alternativ» Innstilling til kommunestyret fra Formannskapet Det jobbes videre med nullalternativet. Og det inngås ikke forhandlinger om kommunesammenslåing på nåværende tidspunkt. Protokolltilførsel fra Lundemo (H): Undertegnede ønsker at kommunen skal stå som egen kommune. Synes uansett det er for tidlig å redusere til to alternativ. Behandling i Kommunestyret Astrid Dalhaug KrF fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes på grunn av møtets lengde. Utsettelsesforslaget falt mot 4 stemmer. Anders Frost Nordhaug H fremmet følgende endringsforslag på vegne av H: 1. Det jobbes videre med nullalternativet. 2. Parallelt med dette utredes det videre, og innledes sonderingsmøter med både Stjørdal og Trondheim kommune, med tanke på eventuell kommunesammenslåing. På sonderingsmøte med Stjørdal og Trondheim kommune deltar ordføreren og lederen for det største opposisjonspartiet på vegne av politikerne i Malvik kommune, sammen med rådmannen.

16 Lill Harriet Sandaune FrP fremmet følgende endringsforslag på vegne av FrP: I det videre arbeidet knyttet til kommunereform bes rådmannen igangsette arbeidet med en folkeavstemning, der kommunens innbyggere tar stilling til ja eller nei til kommunesammenslåing. Folkeavstemningen må være gjennomført i løpet av februar Med bakgrunn i resultatet knyttet til folkeavstemningen, må det ev. jobbes videre med de ulike alternativene for sammenslåing, dersom et flertall av innbyggerne ønsker kommunesammenslåing. Astrid Dalhaug KrF fremmet følgende tilleggsforslag: Det jobbes videre med nullalternativet og Trondheims-alternativet. Forslaget fra Lill Harriet Sandaune falt mot 3 stemmer. Forslaget fra Anders Frost Nordhaug falt mot 5 stemmer. Forslaget fra Astrid Dalhaug falt mot 1 stemme. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 27 stemmer mot 4 stemmer. Eva Lundemo (H) ønsket følgende protokolltilførsel: «Undertegnede ønsker at kommunen skal stå som egen kommune. Synes uansett det er for tidlig å redusere til to alternativ» Vedtak i Kommunestyret Det jobbes videre med nullalternativet. Og det inngås ikke forhandlinger om kommunesammenslåing på nåværende tidspunkt. Eva Lundemo (H) ønsket følgende protokolltilførsel: «Undertegnede ønsker at kommunen skal stå som egen kommune. Synes uansett det er for tidlig å redusere til to alternativ»