Sakskart til møte i fellesnemnda for Nye Narvik kommune Kjøpsvik 10:00 14:00 / NORCEM Klubbhus

Transkript

1 Sakskart til møte i fellesnemnda for Nye Narvik kommune Kjøpsvik 10:00 14:00 / NORCEM Klubbhus Kommunevåpen Nye Narvik kommune orienteringssak Mona Nilsen Formell administrativ organisasjonsstruktur for Nye Narvik kommune, orienteringsak v/viggo Dale og Lars Skjønnås Hovedplan vann og avløp orienteringssak v/trude Bertnes Møteplan for fellesnemnda høsten 2019: o 27. august (reserveres) o 24. september o 10. oktober o 16. oktober (økonomimøte sluttføring fellesnemndas budsjettgrunnlag, endelig dato drøftes nærmere) Møteplan for PSU høsten 2019: o 20. august (reserveres), o 17. september o 3. oktober - Foreløpig FN-saksnr 2019/30 Narvik Vann KF hovedplan vann og avløp - Foreløpig FN-saksnr 2019/31 Narvik Vann KF forskrift for vann- og avløpsgebyr - Foreløpig FN-saksnr 2019/32 Narvik Vann KF forskrift gebyr saksbehandling og tilsyn private avløpsanlegg - Foreløpig FN-saksnr 2019/33 Narvik Vann KF forskrift for tømming av mindre private avløpsanlegg - Foreløpig FN-saksnr 2019/34 Valg av revisjonsordning - Foreløpig FN-saksnr 2019/35 Delta - fast plass i Omstillingsutvalget - Foreløpig FN-saksnr 2019/36 Nærdemokratiske ordninger i Nye Narvik kommune. - Foreløpig FN-saksnr 2019/37 Overordnet administrativ organisering - flytting av fagområde kultur fra Oppvekst til Plan, næring, kultur og teknisk drift

2 NARVIK KOMMUNE Rådmannens kontor Saksframlegg Arkivsak: 17/2214 Dokumentnr: 223 Arkivkode: K1-030 Saksbeh: Åse Soleng Foreløpig FN-sak 2019/30 Hovedplaner vann og avløp Jeg viser til saksutredningen og vil foreslå følgende Innstilling: 1. Mål og strategi for Hovedplan vann og hovedplan avløp vedtas som vist i plandokumentene. Prosjektleder nye Narvik, Viggo J. Dale Saken oversendes fellesnemnda nye Narvik for behandling. Leder fellesnemnda nye Narvik, Rune Edvardsen

3 SAKSUTREDNING : Innledning. Hovedplan vann og hovedplan avløp er kommunens og foretakets overordnede plan for vannforsyning og avløpshåndtering. Planene gir et viktig grunnlag for kommunens årsbudsjett og økonomiplanarbeid. Hovedplan vann og hovedplan avløp gir en samlet fremstilling av status, utfordringer og fokusområder for Narvik Vann innen vannforsyning og avløpshåndtering. Hovedplan vann er en revisjon av gjeldene Hovedplan vann og revidert Hovedplan vann for Narvik, Hovedplan vann for Ballangen og Hovedplan vann for Tysfjord kommune. Hovedplan avløp er en revisjon av gjeldende Hovedplan avløp og revidert Hovedplan avløp for Narvik, Hovedplan avløp for Ballangen og Hovedplan avløp for Tysfjord kommune. Prosjektgruppen består av representanter fra samtlige tre kommuner og Narvik ivaretar prosjektlederrollen. Narvik Vanns saksutredning: Rammebetingelser I sitt arbeid med å opprettholde og videreutvikle den gode standarden på vann- og avløpstjenesten må Narvik Vann forholde seg til en rekke lover, regler og andre rammebetingelser. De viktigste rammebetingelser er Drikkevannsforskriften (vann) og Forurensningsloven med forskrift (avløp). I tillegg er det en rekke lokale bestemmelser som må revideres og videreføres, det være seg leveringsbetingelser, forskrift for vann og avløpsgebyr, VA-norm mm. Drikkevannsforskriften Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelig mengde helsemessig trygt drikkevann. Den er Mattilsynets verktøy til å stille krav til vannverkseier om å levere rett kvalitet og mengde på vannet til sine abonnenter. Forurensingsforskriften-utslippstillatelser Formålet med forskriften er å beskytte miljøet for uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann. Kapittel 12, utslipp mindre enn 50 pe. Narvik Vann er myndighet Kapittel 13, utslipp mindre enn pe til ferskvann, mindre enn til elvemunning eller mindre enn pe til sjø. Narvik kommune er myndighet Kapittel 14, utslipp større enn pe til ferskvann og til elvemunning eller større enn pe til sjø. Fylkesmannen er myndighet Vannforsyning Totalt vil det være ni kommunale vannverk. I tillegg er det en del private vannverk. Det er 11 kommunale høydebasseng, 13 kommunale trykkøkningsstasjoner og ca. 227 km med vannledninger i kommunen. Narvik står for 70 % av ledningsnettet, Ballangen for 24 % og Tysfjord for 6 %. Ledningsnettet har en gjennomsnittsalder på 34 år. Samtlige vannverk er godkjent av Mattilsynet, med unntak av vannverkene på Djupvik (Narvik) og i Kjøpsvik. Vanntapet i ledningsnettet er for Narvik om lag 30 %, mens det for Ballangen og Kjøpsvik forventes å være over 50 %. Avløpshåndtering Totalt vil det være 16 rensedistrikt i Narvik. I tillegg er det mange private utslipp. Av de kommunale renseanleggene er 4 silanlegg og 12 slamavskillere. I tillegg er det 11 kommunale direkteutslipp (Kjøpsvik). Det er 67 pumpestasjoner og ca. 217 km med avløpsledningsnett. Narvik står for 82 % av

4 ledningsnettet, Ballangen for 14 % og Tysfjord for 4 %. Fellesledninger avløp har en gjennomsnittsalder på 40 år, mens spillvann og overvannsledninger har 21 år. Mål og måloppnåelse vann/avløp Narvik Vann er medlem av benchmarkingstjenesten bedrevann. bedrevann er et verktøy for å måle og vurdere tilstand og kostnader for de kommunale vann- og avløpstjenestene. Per i dag er det 83 kommuner og 10 selskaper som er deltakere. bedrevann bygger på kommunens egenrapportering til Kostra. Narvik Vann har vært medlem siden 2008 og har benyttet verktøyet i de siste hovedplanen som grunnlag for forbedringe av tjenestene. Verktøyet vil videreføres i den nye kommunen. Hovedmålet knyttet til vannforsyningen og avløpshåndteringen er: Å levere nok helsemessig trygt og sikkert vann til ulike type formål (vann) Avløpsvannet skal håndteres slik at brukerinteressene ivaretas både i forhold til vannkvalitet, miljø og etsetikk omkring vannforekomstene (avløp) Tjenesten skal leveres kostnadseffektivt, anleggene skal forvaltes på en bærekraftig måte og abonnentene skal oppleve kommunen som er forutsigbar, rettferdig og serviceinnstilt leverandør Narvik Vann vil få en del anlegg som holder lavere standard enn dagens anlegg. Målet vil være få disse anleggene opp på samme standard og dermed opprettholde dagens bedrevann- nivå og kvalitetsindeks. Strategi og fokusområder vann/avløp Standarden på anleggene i Ballangen og Tysfjord skal i løpet av planperioden opp på samme nivå som dagens Narvik Vann. Det nevnes spesielt at utslippsforholdene i Kjøpsvik må utbedres Fornyelsestakten for ledninger må økes. Narvik nevnes spesielt her da de står for størstedelen av andel ledninger Utvikle en effektiv organisasjon med riktig faglig kompetanse og med et godt og sikkert arbeidsmiljø Daglig leder Narvik Vanns vurdering: Arbeidet med hovedplan vann og hovedplan avløp er et samarbeidsprosjekt mellom de nye kommunene i Narvik. De vil være kommunens og Narvik Vanns overordnede plan for vann og avløpstjenesten. I tillegg skal de angi hvordan kommunen og foretaket skal oppfylle krav gitt i lover og forskrifter. For forbedring av tjenestene videreføres deltakelse i bedrevann, som er et viktig verktøy innen benchmarking av tjenestene i Norge. Prosjektleders vurdering: Det er prosjektleders vurdering at tjenestene i Narvik kommune skal opprettholdes på samme standard og kvalitetsindeks som fremgår av bedrevann i Prosjektleder vurderer at fellesnemnda følger Narvik Vanns råd om at forslag til mål og strategi for hovedplan vann og hovedplan avløp videreføres i fortsettelsen av arbeidet med hovedplanene. Innstilling: 1. Mål og strategi for Hovedplan vann og hovedplan avløp vedtas som vist i plandokumentene.

5 Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Hovedplan Avløp Narvik til Narvik Vann Hovedplan Vann Narvik til Narvik Vann

6 HOVEDPLAN AVLØP (versjon )

7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HOVEDPLAN AVLØP NYE NARVIK KOMMUNE BEFOLKNINGSUTVIKLING OG AVLØPSMENGDER RAMMEBETINGELSER UTSLIPPSTILLATELSER AVLØPSHÅNDTERINGEN I NARVIK MÅL OG MÅLOPPNÅELSE STRATEGIER OG FOKUSOMRÅDER RENSEANLEGG OG UTSLIPP... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 10. LEDNINGSNETTET... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 11. FREMMEDVANN... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 12. HÅNDTERING OVERVANN... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 13. ØVRIGE ANLEGG... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 14. SPREDT AVLØP... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 15. KUNDEFORHOLD OG SERVICE... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 16. PRIVATE UTBYGGERE, BOLIG OG NÆRING... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 17. KVALITET OG EFFEKTIVITET... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 18. GEBYRER OG BÆREKRAFT... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. Vedlegg 1: Ordliste Vedlegg 2: Beskrivelse av avløpsanleggene Vedlegg 3: Status tiltak fra forrige hovedplaner Vedlegg 4:. Side 2 av xx

8 1. HOVEDPLAN AVLØP Hovedplan Avløp gir en samlet fremstilling av status, utfordringer og fokusområder for Narvik Vann innen avløpshåndtering. Generelt Kommuneplanen er det øverste leddet i det kommunale plansystemet. Den består av en samfunnsdel og en arealdel og er det viktigste styringsdokumentet for utvikling og arealforvaltning i kommunen. Økonomiplanen er kommuneplanens konkrete handlingsprogram for de kommunale enheter. Årsbudsjettet utarbeides hvert år og bygger på økonomiplanen og kommuneplanen. Hovedplan avløp er en temaplan som sorterer under kommuneplanens samfunnstema. Figur: Illustrasjon på kommunens plansystem, skjematisk framstilling av «fireårshjulet» og «årshjulet» i det kommunale plansystemet. (Kilde: Miljøverndepartementet, 2011). Side 3 av xx

9 Hensikten med planen Hovedplanen er kommunens og foretakets overordnede plan for avløpshåndteringen, noe som er et viktig grunnlag for kommunens årsbudsjettering og økonomiplanarbeid. Planen skal trekke opp rammene for avløpshåndteringen de neste 10 årene. Viktige elementer er: Mål og status for avløpshåndteringen Hvilke områder i kommunen skal ha kommunal avløpshåndtering Nivå på investeringer og vedlikehold Budsjett og gebyrutvikling Denne planen er den første hovedplanen for Narvik Vann etter vedtak om kommunesammenslåing. Dette er således en revisjon av gjeldende Hovedplan avløp for Narvik VAR, revidert Hovedplan avløp for Narvik VAR, Hovedplan avløp for Ballangen kommune, samt Hovedplan avløp for Tysfjord kommune. Den kommende kommunesammenslåingen skaper noen ekstra utfordringer som adresseres i denne planen. Hva er utført i inneværende planperiode? I Narvik kommune har man bygget et nytt avløpsrenseanlegg på Taraldsvik. Det nye anlegget innebærer at man nå vil kunne oppfylle rensekravene. Det er etablert en ny utslippsledning for Håkvik renseanlegg. Det rensede avløpsvannet føres via en meter lang selvfallsledning ut i Ofotfjorden på 38 meters dyp. I 2016 ble det utarbeidet en Temaplan for opprydding i spredt avløp i Narvik kommune Planen ble iverksatt i 2017 og oppryddingsarbeidet startet i Narvik Vann har overtatt hovedansvaret for spredt avløp. Den årlige fornyelsestakten for ledningsnettet i Narvik har de siste tre årene ( ) vært på i gjennomsnitt 0,43 %. For Ballangen og Tysfjord har det vært minimal ledningsfornyelse de siste tre årene. Se vedlegg nr. 3 for en mer fullstendig oversikt over utførte tiltak. Plandokumenter Hovedplanen består av en hovedrapport (dette dokumentet), samt vedlegg til denne. Vedleggene består av: 1. Ordliste 2. Detaljert beskrivelse av anleggene 3. Status tiltak gjeldende hovedplaner 4.. Side 4 av xx

10 2. NYE NARVIK KOMMUNE 1. januar 2020 slås kommunene Narvik, Ballangen og den nordøstlige delen av Tysfjord sammen. Den nye kommunens navn vil være Narvik kommune. Kommunesammenslåingen vil gi nye muligheter, men også skape noen utfordringer, og vil prege arbeidet med avløpshåndteringen i en tid fremover. De tre kommunene Narvik, Ballangen og Tysfjord er en del av distriktet Ofoten i den nordøstlige delen av Nordland fylke, mellom Salten i sør og fylkesgrensen mot Troms i nord. Kartene under viser lokalisering av de tre kommunene med dagens kommunegrenser (pr. 2019), samt den nye kommunegrensen som vil dele Tysfjord mellom Hamarøy i sør-vest og Narvik i nord-øst. Den nye kommunen blir en stor kommune med til dels store avstander mellom tettstedene. Det er for eksempel nærmere 100 km reisevei mellom Kjøpsvik og Narvik sentrum, og ytterligere 15 km til Bjerkvik. Avstandene gir noen utfordringer knyttet til planlegging, etablering og drift av VA-anleggene. Tabell: Folketall pr. 1. januar Kommune Folketall Narvik kommune Ballangen kommune Tysfjord kommune Tysfjord øst (den delen av Tysfjord 977* som skal inn i nye Narvik kommune) "Nye Narvik kommune" * Antatt at halvparten av Tysfjord befolkning skal inn i Narvik kommune. Figur: Kommunegrenser pr Figur: Vedtatt kommunegrense mellom Hamarøy og Narvik kommune. Side 5 av xx

11 3. BEFOLKNINGSUTVIKLING OG AVLØPSMENGDER Overordnede tiltak på VA-nettet bør være dimensjonert for anleggenes levetid. For ledninger legges det til grunn en levetid på 100 år, mens den for andre anlegg (renseanlegg, pumpestasjoner etc.) kan være år, avhengig av type anlegg. En hovedplan bør derfor ha et lengre tidsperspektiv enn foreliggende kommuneplaner. Befolkningsutvikling i Narvik Figuren viser befolkningsutviklingen for kommunene som skal inngå i nye Narvik kommune fra 2000 og frem til Vi ser at folketallet har vært stabilt, med en antydning til en svak nedgang. Vi har antatt en 50/50-fordeling mellom Tysfjord vest (den delen som skal inn i Hamarøy kommune) og Tysfjord øst (den delen som skal inn i Narvik kommune). Figur: Befolkningsutvikling i kommunene som skal utgjøre nye Narvik kommune. Befolkningsprognose for Narvik I befolkningsprognose utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) opererer man med følgende tall for kommunene som skal inngå i nye Narvik kommune: Tabell: Prognose befolkningsutvikling 2040 for nye Narvik kommune. Hovedalternativet 2040 Lav nasjonal vekst 2040 Høy nasjonal vekst 2040 Narvik Ballangen Tysfjord øst Totalt Side 6 av xx

12 Fritidsbebyggelse Narvik har mange etablerte fritidsboligområder. I dag er det ca registrerte fritidsboliger i nåværende Narvik kommunen, i Ballangen kommune og ca. 370 i Tysfjord øst. Det foreligger planer for videre utbygging av fritidsboliger. Fritidsboliger er i liten grad tilknyttet det kommunale ledningsnettet. Med mindre denne strategien endres vil derfor en utbygging av fritidsboliger ha liten betydning for den kommunale avløpshåndteringen. Bolig- og næringsutvikling Arbeidet med ny kommuneplan med tilhørende areal og samfunnsdel vil starte opp etter kommunesammenslåingen. Fremtidig kommuneplan vil fastsette og rammer for hvordan avløp vil bli ivaretatt i utbyggingsområder i kommunen. Prognoser for avløpsmengder Det er grunn til å anta at vannforbruket vil holde seg noen lunde stabilt i årene fremover, i det minste for den kommende planperioden ( ). Lekkasjereduksjon vil kunne medføre at vannbehovet reduseres noe. Reduserte vannlekkasjer vil kunne bidra til mindre avløpsmengder, da lekkasjevannet som regel lekker inn på avløpsnettet. Man forventer at klimaendringer vil gi kraftigere nedbør og mer ekstreme flomhendelser i fremtiden. For å ta hensyn til dette det i dag vanlig, og anbefalt, å benytte en klimafaktor. Narvik Vann benytter en klimafaktor på 1,2 ved beregninger av flom- og nedbørsituasjoner og for dimensjonering. Byutvikling medfører innebærer ofte fortetting. Ikke bare i form av bygningsmasse, men også på grunn av større andel tette flater. For eksempel vil en privatperson som asfalterer eller flislegger sin innkjørsel eller gårdsplass kunne bidra til raskere avrenning og større belastning på ledningsnettet. Denne økningen i avløpsmengder vil kunne motvirkes med en målrettet separering av avløpsnettet. Det vil si at avløpsvann og overvann håndteres separat slik at overvann ikke belaster avløpsnettet og de andre avløpsanleggene. Overvann bør i størst mulig grad håndteres lokalt. Havstigning Kyst- og fjordkommunene må forberede seg på et høyere havnivå i framtiden. Havnivåstigningen vil føre til at stormflo og bølger strekker seg lenger inn på land, enn hva som er tilfelle i dag. Det betyr at områder som ligger lavt og nær havet, blir liggende mer utsatt til i framtiden. I tillegg vil noen områder som i dag ikke ligger under vann, kunne bli permanent oversvømt. I rapporten Havnivåstigning og stormflo samfunnssikkerhet i kommunal planlegging utarbeidet av DSB i 2016, oppgis følgende verdier for havnivåstigning: Ballangen: 59 cm Narvik: 57 cm Tysfjord 58 cm For havnivåstigning er det 95-persentilen for som oppgis. Det bør bemerkes at det er forholdsvis store usikkerheter knyttet til beregning av fremtidig havnivå, og at disse beregningene blant annet er knyttet opp mot hvor store utslipp av klimagasser vi kommer til å ha fremover. Konsekvenser av økt havnivå for avløpsnettet kan være økt sjøvannsinnlekking i ledninger og kummer. Størst risiko for skader og ulemper vil man ha i lavereliggende områder langs strandsonen. Konsekvensene for Narvik vil være små i planperioden, og moderate på lengre sikt, men skal allikevel tas hensyn til i den kommunale planleggingen. Side 7 av xx

13 4. RAMMEBETINGELSER For avløpssektoren har myndighetene de siste årene endret sin politikk. Fra tidligere å stille krav til tekniske løsninger og detaljer, er fokus nå endret til mål og resultatstyring, fokus på resipienttilstand og implementering av internasjonale føringer. I sitt arbeid med å opprettholde og videreutvikle den gode standarden på den kommunale avløpstjenester, må Narvik Vann forholde seg til en rekke lover, regler og andre rammebetingelser. Generelt om VA-sektoren Vann- og avløpssektoren er ikke underlagt noe eget departement, slik andre kritiske infrastruktursektorer er. Kommunene må derfor forholde seg til ulike statlige myndigheter, alt etter hvem som har ansvaret for den aktuelle problemstillingen. Rammeverket finnes i en rekke lover, forskrifter, retningslinjer og veiledninger. I tillegg blir europeiske direktiver fortløpende gjort gjeldende i Norge. EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) og EUs avløpsdirektiv (Avløpsdirektivet) er de viktigste. De viktigst lover, regler, retningslinjer knyttet til avløpshåndteringen er: Forurensningsloven Forurensningsforskriften Vannforskriften Plan- og bygningsloven Vass- og avløpsanleggslova Vannressursloven Internkontrollforskriften Arbeidsmiljøloven Helse- og sosialarbeidsloven Kommunehelsetjenesteloven Internkontrollforskriften Forskrift om vann og avløpsavgifter Byggteknisk forskrift (TEK 10) Forurensningsloven er et miljøpolitisk virkemiddel som benyttes for å hindre forurensende utslipp, men åpner for at virksomheter kan søke om utslippstillatelser. Forurensningsforskriften utdyper loven og har mange bestemmelser for avløpsområdet. Del 4 omhandler avløp og har som formål å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann. Lokale bestemmelser Basert på rammebetingelsene har kommunen egne lokale bestemmelser som kan anses som skreddersydde tilpasninger og presiseringer av de overordnede rammebetingelsene. Relevante lokale bestemmelser for avløpshåndteringen er: Leveringsbetingelser for avløpstjenester Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr VA-norm for Narvik kommune Nevnes bør også kommuneplanens arealdel som er en overordnet og langsiktig strategisk rammeplan for byutvikling. Kommuneplanens arealdel fastsetter fremtidig arealbruk i kommunen og er bindende for alle nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. Nasjonale mål for «Vann og helse» Norge har ratifisert FNs «Protocol on Water and Health» sammen med nærmere 30 andre land i Europa. Dette innebærer at Norge har måttet sette mål for forbedring av situasjonen med infrastrukturen for vannforsyning og avløp. De nye konkretiserte målene for avløpshåndteringen sier at lekkasjer og overløp ikke skal ha negativ innvirkning på vannkvaliteten over tid, at klimaprognoser skal integreres i overvannshåndteringen og at samlet overløp generelt bør være mindre enn 2 % (fosfor) av forurensningsproduksjonen. Side 8 av xx

14 5. UTSLIPPSTILLATELSER Forurensningsloven setter et generelt forbud mot forurensende utslipp, men åpner for at virksomheter kan søke miljømyndighetene om utslippstillatelse. Forurensningsforskriften del 4 opererer med tre klasser for utslipp av avløpsvann. Kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe. Kapittel 13 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn pe til ferskvann, mindre enn pe til elvemunning eller mindre enn pe til sjø. Kapittel 14 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik pe til ferskvann, større enn eller lik pe til elvemunning eller større enn pe til sjø. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for utslipp som faller inn under kapittel 14, Narvik kommune er forurensningsmyndighet for utslipp som faller inn under kapittel 13, mens Narvik Vann er forurensningsmyndighet for utslipp som faller inn under kapittel 12. I nye Narvik kommune er det kun utslippet fra Narvik RA som faller inn under kapittel 14. Utslippstillatelse Narvik Renseanlegg Utslippstillatelsen for Narvik tettbebyggelse (Narvikhalvøya) fra 2008 gjelder Narvik RA. Utslippstillatelsen setter forholdsvis detaljerte krav og rammer både til transportanlegget og til renseanlegget. Avløpsnett Alle ledningsnett, kummer, pumpestasjoner og renseanlegg skal utgjøre et varig tett system. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til: - Avløpsvannets mengde og egenskaper - Forebygging av lekkasjer - Begrensning av forurensning av resipienter som følge av overløp Overløp Anleggseier skal ha en samlet oversikt over alle overløp, inkludert nødoverløp. Krav til regnvannsoverløp: - Driftstid for utslipp fra overløp skal registreres eller beregnes - Overløpenes driftstid skal være minst mulig og ikke overstige 100 timer pr. år - Overløpene skal ikke føre til estetiske problemer i/ved utslippet Renseanlegg Rensekrav: Rensegrad Parameter Rensekrav Primærrensing BOF 5 SS Enten kravet til rensegrad eller til utslippskonsentrasjon skal være oppfylt. Drensvann og overflatevann skal om mulig ikke føres inn i avløpsanlegget. Slam Slam skal leveres til godkjent behandlingsanlegg. 20 % 40 mg O 2/liter 50 % 60 mg/liter Utslippskontroll og prøvetaking Det skal tas representative prøver av renset avløpsvann av akkreditert personell og vannføring skal måles med en usikkerhet på maksimalt 10 %. Side 9 av xx

15 Overvåking av resipienten Det skal gjennomføres regelmessig overvåking som skal bidra til at resipienten kan registreres som mindre følsomt område. Overvåkningsrapport skal sendes Fylkesmannen hvert 4. år. Rapportering Det skal årlig rapporteres avløpstekniske data og utslippsdata til staten gjennom KOSTRA (kommune-stat rapportering). Internkontroll Kommunen skal ha et internkontrollsystem som sikrer etterlevelse av lover, forskrifter og vilkårene i utslippstillatelsen. Øvrige utslippstillatelser Narvik Vann Håvik utslippsområde fikk ny utslippstillatelse i 2015 på bakgrunn av etablering av nytt dypvannsutslippspunkt. Følgende utslippsområder har utslippstillatelser fra 2012: Ankenes, Beisfjord, Bjerkvik, Djupvik, Herjangen, Skjomen Elvegård, Skjomen Skjoma og Straumsnes. Felles for disse utslippstillatelsene er at de baserer seg på de vilkår som er gitt i Utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann fra Narvik kommune, datert Tillatelsen gjelder utslipp til følgende resipienter: Ofotfjorden Herjangsfjorden Rombaksfjorden Beisfjorden Skjomenfjorden Tillatelsen forutsetter at kommunen, sammen med andre forurensere, begrenser sine utslipp med sikte på å nå vannkvalitetsklasse 1 i alle sine resipienter. Renseinnretning skal, der ikke annet er angitt, være minimum slamavskiller eller sil med spalteåpning på 1 mm eller mindre. Andre renseinnretninger kan benyttes dersom det kan dokumenteres at renseeffekten er minst like god som ved bruk av sil med 1 mm spalteåpning. Silanlegg skal oppnå en midlere slammengde på 50 gram slam per pe og døgn, beregnet ut fra et tørrstoffinnhold på 20 % i silgodset. For øvrig setter utslippstillatelsen en del vilkår knyttet til: Funksjonskrav Driften av anleggene skal skje slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig. Avløpssystemet skal utformes og vedlikeholdes slik at anleggene fungerer etter sin hensikt. Det skal legges spesiell vekt på å forebygge lekkasjer og begrense utslipp som følge ev regnvannsoverløp. Utslippskontroll Anleggseier skal ha en samlet oversikt over alle kommunale utslipp til berørte resipienter, herunder utslipp fra renseanlegg, overløp, nødoverløp, lekkasjer, overvannsutslipp, og andre direkteutslipp. Overløp og overvannsutslipp skal beregnes av kommunen på grunnlag av kalibrerte simuleringsmodeller eller bedre metoder. Utslipp fra nødoverløp skal beregnes av kommunen på grunnlag av registrert driftsstans ved pumpestasjoner, renseanlegg o.l., eventuelt ved direkte måling av vannmengder og konsentrasjoner. Utslipp på grunn av lekkasjer, feilkoblinger og liknende skal angis av kommunen på grunnlag av beregnet virkningsgrad for transportsystemet, hvis ikke bedre metoder brukes. Overløp som har mer enn 400 timers driftstid per år må ha egen tillatelse fra Fylkesmannen. Rapportering Kommunen skal samle informasjon om foreliggende tillatelse og andre kommunale tillatelser i en felles årsrapport. Slamkvalitet og disponering Slam fra avløpsrenseanlegg, septiktanker, slamavskillere, mindre renseinnretninger og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann skal behandles i samsvar med forskrift om avløpsslam. Side 10 av xx

16 Kommunen har ansvar for at slam håndteres på en slik måte at det ikke medfører hygieniske eller forurensingsmessige ulemper. Kvalitetssikring av data Kommunen skal utarbeide et program for kontrollmåling av utslipp til vann, samt vedlikeholdsrutiner for viktige elementer/utstyr som inngår i måleprogrammet. Alle analyser/data skal være kvalitetssikret. Internkontroll Kommunen skal ha et internkontrollsystem som sikrer etterlevelse av lover, forskrifter og vilkårene i utslippstillatelsen. Utslippstillatelse Ballangen Utslippstillatelsen for Ballangen er fra år 2000 og er gjeldende til Det vil si at den er utgått. Kjøpsvik Det eksisterer ingen utslippstillatelse for Kjøpsvik. Side 11 av xx

17 6. AVLØPSHÅNDTERINGEN I NARVIK Avløpshåndteringen i Narvik kommune er preget av forholdsvis store avstander mellom de ulike bebyggelsene og rensedistriktene. Totalt vil Narvik kommune bestå av 16 rensedistrikter. I tillegg er det mange private utslipp av forskjellig størrelse i kommunen. Avløpsvannet i Narvik gjennomgår kun primærrensing, det vil si mekanisk rensing i form av silanlegg eller slamavskillere. Det betyr at man i liten grad fjerner næringsstoffer fra avløpsvannet, men partikler og avløpssøppel. Dette er i henhold til rensekravene. Avløpsanleggene er beskrevet mer detaljert i vedlegg nummer 2. Figuren under viser lokaliseringen av avløpsanleggene/rensedistriktene i Narvik kommune. Figur: Avløpsanlegg/rensedistrikt i Narvik kommune. Side 12 av xx

18 Rensedistrikt og renseanlegg Det er totalt 16 rensedistrikter i nye Narvik kommune. 11 av disse er lokalisert i nåværende Narvik kommune, fire i Ballangen kommune, samt Kjøpsvik rensedistrikt i Tysfjord kommune. Fire av de største renseanleggene (Narvik, Ankenes, Bjerkvik og Ballangen) er silanlegg, de øvrige er slamavskillere. Kjøpsvik rensedistrikt har totalt 12 utslippspunkter, der kun et av dem er tilkoplet slamavskiller. Resten er urensede direkteutslipp. Tabell: Oversikt over rensedistriktene og renseanleggene i Narvik kommune. Rensedistrikt Antall pe Kapasitet pe Behandling Resipient Utslippsdyp Narvik Sil Ofotfjorden -50 Ankenes Sil Ofotfjorden -50 Bjerkvik Sil Herjangsfjorden -25 Håkvik Slamavskiller Ofotfjorden -40 Beisfjord Slamavskiller Beisfjorden -17 Herjangen Slamavskiller Herjangsfjorden -15 Skjomen, Elvegard Slamavskiller Skjomen -20 Skjomen, Skjoma Slamavskiller Skjoma/Skjomen -1 Straumsnes Slamavskiller Rombaksfjorden -15 Djupvik Slamavskiller Rombaksfjorden -15 Framneslia Slamavskiller Ofotfjorden Flomålet/vannkanten Ballangen sentrum + Slåttastrand 975 Sil Ofotfjorden -9 Arnes 65 Slamavskiller Ofotfjorden -10 Bøstrand 3 Slamavskiller Ofotfjorden -10 Kjeldebotn 35 Slamavskiller Ofotfjorden -15 Kjøpsvik 780 Totalt 12 utslipp, et med slamavskiller, resten ubehandlet Tysfjorden Flomålet/vannkanten Side 13 av xx

19 Transportsystemet Det kommunale avløpsnettet i nye Narvik kommune består av totalt ca. 217 km avløpsledninger (inkludert overvannsledninger), fordelt slik det er vist i tabellen under. Ca. 2/3 av kommunens ledningsnett er fellessystem, mens ca. 1/3 er separatsystem. Tabell: Kommunale avløpsledninger. Type ledning Antall meter kommunale ledninger Avløp felles ledninger (AF) Spillvannsledninger (SP) Overvannsledninger (OV) Totalt Fellessystem innebærer at spillvann (fra husholdninger og næringsvirksomhet) og overvann ledes i samme rør frem til renseanlegget. Omtales også som ett-rørs system. I et separatsystem blir spillvann og overvann ledet i to separate rør. Spillvannet til renseanlegget og det rene overvannet til nærmeste resipient. Omtales også som to-rørs system. Ulempene ved fellessystem er forholdsvis store og de fleste kommuner arbeider i dag systematisk for å separere gjenværende fellessystem (separere innebærer å legge om fra ett-rørs fellessystem til to-rørs separatsystem). Blant ulempene kan nevnes kapasitetsproblemer, overløpsutslipp, unødvendig kostnader knyttet til pumping og rensing av rent overvann osv. Andelen fellessystem i Narvik er så stor at det vil ta lang tid å separere hele avløpsnettet, spesielt med dagens separeringstakt, men det bør uansett være en prioritert oppgave. Tabell: Fordeling avløpsledninger mellom Narvik, Ballangen og Tysfjord øst. Meter kommunale ledninger Totalt Prosentandel Gjennomsnittlig alder Narvik kommune SP år AF ,5 % 40 år OV år Ballangen SP år kommune AF ,77 % 37 år OV år Tysfjord øst SP år AF ,67 % 41 år OV år Totalt nye Narvik SP år kommune AF % 40 år OV år Ca. 2 km kommunale spillvannsledninger (det vil si ca. 3,5 %) mangler anleggsår. Ca. 2,5 km kommunale avløp fellesledninger (det vil si ca. 2 %) mangler anleggsår. Ca. 1,3 meter kommunale overvannsledninger (det vil si ca. 3 %) mangler anleggsår. Det er ikke gjort noen antakelser knyttet til alderen av disse ledningene. Side 14 av xx

20 Ledningsnettet i nåværende Narvik er forholdsvis godt vedlikeholdt, men med en svært høy andel fellessystem som medfører mye overvann inn på avløpsnettet og til renseanlegget, og en del overløpsutslipp. I forrige hovedplan for Ballangen kommune ble det rapportert om et stort fornyelsesbehov grunnet betydelige mengder fremmedvann og et stort antall felleskummer. Planen er over 10 år gammel. Hovedplanen for Tysfjord er av nyere dato (2017) og antyder at fornyelsesbehovet for avløpsnettet er tilsvarende fornyelsesbehovet for vannledningsnettet. Hovedplan vann anslår at 46 % av vannledningsnettet bør saneres. Figuren under viser alders- og materialfordeling for avløp fellesledninger, spillvannsledninger og overvannsledninger for Narvik Vann. Det er verdt å merke seg følgende: Det er ca. 116 km avløp fellesledninger i nye Narvik kommune. Snaut 6 km av ledningsnettet mangler anleggsår. Ca. 35 km av ledningsnettet er betongledninger eldre enn Dette er ledninger som generelt har et stort fornyelsesbehov og er utsatt for brudd og lekkasjer. Figur: Material- og aldersfordeling avløp felles ledninger. Side 15 av xx

21 Figur: Material- og aldersfordeling spillvannsledninger. Figur: Material- og aldersfordeling overvannsledninger. Transportsystemet består også av 67 kommunale pumpestasjoner. 54 i Narvik, 12 i Ballangen og en i Kjøpsvik. Side 16 av xx

22 7. MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Transport og behandling av avløpsvannet er en svært viktig kommunal tjeneste og en forutsetning for god helse, høy komfort og et rent miljø. Våre hovedmål knyttet til avløpshåndtering er: Avløpsvannet skal håndteres slik at brukerinteressene ivaretas både i forhold til vannkvalitet, miljø og estetikk omkring vannforekomstene. Tjenesten skal leveres kostnadseffektivt, anleggene skal forvaltes på en bærekraftig måte og abonnentene skal oppleve kommunen som en forutsigbar, rettferdig og serviceinnstilt leverandør. I prosessen i forbindelse med kommunesammenslåingen har Narvik Vann vedtatt følgene delmål. Narvik Vann skal: Levere gode og likeverdige tjenester til innbyggerne i henhold til lover og forskrifter. Ha et tilstrekkelig vedlikeholds og rehabiliteringsnivå på ledningsnettet. Gjennomføre nødvendige investeringer innenfor vann og avløp for å få enhetlige og effektive løsninger. Effektiv utnyttelse av kommunale ressurser i tjenesteproduksjon. Ha et felles gebyrsystem som oppleves rettferdig for innbyggere og næringsliv. Andre viktige mål: Større fagmiljøer og økt kompetanse skal styrke kommunal tjenesteproduksjon og beredskap. Skape trygge og gode arbeidsplasser og være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for ansatte. Narvik Vann er medlem av benchmarkingstjenesten bedrevann. Ballangen kommune og Tysfjord kommune er pr. i dag ikke medlemmer. bedrevann er et verktøy for å måle og vurdere tilstand og kostnader for de kommunale vann- og avløpstjenestene. Målindikatorene i bedrevann dekker pr. dags dato ikke alle aspekter knyttet til avløpshåndteringen, men er et godt verktøy for å formidle sammenhengen mellom standarden på tjenestene, investeringsbehov og utvikling av kostnadene. Med bedrevann kan kommunene måle egen resultatutvikling over tid, både standard og kostnader. Siden Narvik Vann allerede er medlem av bedrevann er det hensiktsmessig å benytte dette systemet for å vurdere kvaliteten på avløpshåndteringen. Vurderingene i bedrevann bygger på kommunens egenrapportering av data via Kostra (Kommune-Stat-Rapportering) og man får en årlig status vedrørende kvaliteten på tjenestene. bedrevann er under utvikling og på sikt vil flere vurderingsområder implementeres. Blant annet vurderingsområder knyttet opp mot Nasjonale bærekraftsmål. Side 17 av xx

23 Pr. dags dato omfatter bedrevann fem vurderingsområder for avløpshåndteringen: Vurdering Mangelfull og Dårlig på vurderingsområdet Overholdelse av rensekrav er direkte brudd på konsesjonskravene. Vurdering Mangelfull og Dårlig på vurderingsområdet Tilknytning til godkjent utslipp viser at kommunen må gjøre tiltak for å oppfylle konsesjonskrav med frist innen kommende fireårsperiode. De tre neste vurderingsområdene, Kvalitet og bruk av slam, Utslipp fra overløp på nettet og Ledningsnettets funksjon angir kriterier for god praksis for å oppfylle forskriftskrav og forhindre forfall av infrastrukturen. Krav for å oppnå karakteren God på de fem tjenesteområdene er beskrevet i tabellen under. Tabellen beskriver også vilkårene for å havne i kategorien Dårlig: Tjenesteområde Overholdelse gjeldende rensekrav Tilknytning til godkjent utslipp Kvalitet og bruk av slam Overløpsutslipp fra avløpsnettet Ledningsnettets funksjon God (gir 4 poeng i kvalitetsindeksen) 100 % av innbyggerne tilknyttet den kommunale avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholdt alle gjeldende rensekrav i > 98 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet spillvannsnettet og blir renset i renseanlegg med riktig type renseprosess iht. krav som kommunen må oppfylle senest innen > 90 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år, og 100 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller minst kvalitetsklasse III i gjødselvareforskriften, og det er ikke deponert noe slam. < 5 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet, slippes ut i regnvannsoverløp og nødoverløp på nettet. Antall kloakkstopper er < 0,05 pr. km ledning pr. år og antall kjelleroversvømmelser er < 0,10 pr innbygger tilknyttet pr. år. Kun kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningspliktig inngår i antallet. Dårlig (gir 0 poeng i kvalitetsindeksen) > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > innbyggere er tilknyttet renseanlegg som ikke overholder gjeldende rensekrav i 2017 < 95 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet spillvannsnettet og renseanlegg med riktig type renseprosess iht. krav som kommunen må oppfylle senest innen 2021 < 50 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år og < 90 % av slammet tilfredsstiller kvalitetsklasse III eller at > 10 % av årsproduksjonen er deponert > 15 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet, slippes ut i regnvannsoverløp og nødoverløp på nettet, eller manglende dokumentasjon < 0,5 % av det totale ledningsnettet blir fornyet i året (beregnet som gjennomsnittet for de siste tre årene) og antall kloakkstopper er > 0,20 pr. km pr. år eller antall kjelleroversvømmelser er > 0,30 pr 1000 innbygger pr. år Mangelfull (2 poeng i kvalitetsindeksen): Standard som ligger mellom kriteriene for God og Dårlig. Side 18 av xx

24 Tabellen viser resultatene for Narvik kommune for perioden 2008 til Resultatene for 2018 vil foreligge i august År Vurderingsområde Overholdelse gjeldende rensekrav Tilknytning til godkjent utslipp Kvalitet og bruk av slam Overløpsutslipp fra avløpsnettet Ledningsnettets funksjon Vektet kvalitetsindeks (KI) % vekt i KI 40 % 10 % 10 % 20 % 20 % KI 0,8 1,6 1,2 1,6 1 1,4 1,4 2,2 2,2 2,2 God Mangelfull Dårlig Mangler data KI = Kvalitetsindeks Narvik Vann havner på kvalitetsindeksen 2,2, og er med det nr. 56 av 80 vurderte norske kommuner. Altså godt under gjennomsnittet. Dersom alle vurderingsområdene har fått vurderingen God, blir kvalitetsindeksen 4,0, som er maksimal poengsum. Tekst oppdateres med tall for Norsk Vann har vedtatt en Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen og at bedrevann skal utvikles for å måle bransjens resultatutvikling i forhold til de nasjonale målene i strategien. Bærekraftsmål relatert til avløpshåndteringen som på sikt vil kunne implementeres i bedrevann er: Virksomheter skal overholde de til enhver tid gjeldende utslippskravene og slik sett bidra til å oppfylle vannforskriftens mål om god miljøtilstand. Flest mulig virksomheter skal utarbeide en plan for reduksjon av fremmedvann innen For bransjen som helhet skal andelen fremmedvann av samlet tilførsel til avløpsrenseanleggene reduseres med 30 % innen Flest mulig virksomheter skal utarbeide en plan innen 2020 for fornyelse av vann- og avløpsledningsnettet, basert på tilstanden og lokale forhold. Avløpsledningsnettet skal på nasjonalt nivå ha en gjennomsnittlig årlig fornyelsestakt på 1,0 % frem til Vannbransjen skal innen 2030 minst halvere sitt energiforbruk basert på 2014 nivået, gjennom energieffektivisering og energiproduksjon. Side 19 av xx

25 Vi ser at Narvik Vann har hatt en positiv utvikling det siste tiåret, men at det fremdeles gjenstår noen utfordringer å ta tak i. Hovedutfordringer for Narvik Vann pr. 2017/2018 knyttet til bedrevann er følgende (teksten kan bli endret basert på resultater for 2018): Narvik Vann scorer karakteren Dårlig på vurderingsområdet Overholdelse gjeldende rensekrav. Hovedårsaken er manglende oppfyllelse av rensekravene ved Narvik renseanlegg. Det er nå bygget et helt nytt renseanlegg og det er grunn til å tro at Narvik Vann pr. i dag oppfyller kriteriene til karakteren God. Narvik Vann scorer karakteren Mangelfull på vurderingsområdet Kvalitet og bruk av slam. Per i dag deponeres slammet og brukes til fyllmasse. Det vil være en utfordring å oppfylle kravene til karakteren God for dette vurderingsområdet på grunn av Narviks beliggenhet og renseprosessene. Narvik Vann kommune står i tillegg overfor noen kommende utfordringer: Fra 2020 skal Ballangen og deler av Tysfjord implementeres i KOSTRA-rapporteringen og bedrevann evalueringen. Dette vil kreve nye rutiner knyttet til datainnsamling og muligens behov for mer instrumentering av disse anleggene. Standarden på anleggene i Ballangen og Tysfjord øst vurderes å være noe under standarden på tilsvarende anlegg i nåværende Narvik Vann. Det må forventes å foreta investeringer i disse anleggene. I tråd med nasjonale bærekraftsmål, som tilsier en årlig fornyelsestakt på minst 1 % frem til 2040 (for Narvik Vann tilsvarer dette ca. 1,73 km ledning pr. år), må fornyelsestakten økes. I tråd med nasjonale bærekraftsmål skal det innen 2020 utarbeides en plan for reduksjon av fremmedvann og den samlede tilførselen til avløpsrenseanleggene skal reduseres med 30 % innen Utslippstillatelsene setter forholdsvis strenge og detaljerte krav til dokumentasjon. Pr. dags dato oppfyller ikke Narvik Vann alle kravene. Dette betyr at Narvik Vann må gjøre noen vurderinger knyttet til om dagens datafangst og instrumentering er tilfredsstillende. Ballangen og Kjøpsvik mangler pr. dags dato gyldige utslippstillatelser. Side 20 av xx

26 Mål for Narvik Vann knyttet til bedrevann Selv om det kan være et langsiktig mål å oppnå karakteren God på alle vurderingsområdene, og med det en kvalitetsindeks på 4, er det ikke realistisk å oppnå dette i den kommende planperioden. I forbindelse med kommunesammenslåingen vil Narvik Vann få en del anlegg som holder en lavere standard enn dagens anlegg. Målet bør være å få disse anleggene opp på samme standard og dermed opprettholde dagens bedrevann-nivå og kvalitetsindeks. Når det gjelder slamhåndteringen vil imidlertid Narvik forsøke å oppnå karakteren God i løpet av planperioden. Hvilket betyr at Narvik Vann skal: Overholdelse av gjeldende rensekrav og karakteren God i bedrevann 100 % av innbyggerne tilknyttet den kommunale avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholdt alle gjeldende rensekrav. Opprettholde minst 98 % tilknytning til godkjente utslipp og karakteren God i bedrevann > 98 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet spillvannsnettet og blir renset i renseanlegg med riktig type renseprosess iht. krav som kommunen må oppfylle senest innen Forbedre kvaliteten og bruken av slam, slik at karakteren God oppnås i bedrevann > 90 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år, og 100 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller minst kvalitetsklasse III i gjødselvareforskriften, og det er ikke deponert noe slam. Overholdelse av målet om at < 5 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet, slippes ut i regnvannsoverløp og nødoverløp på nettet, slik at karakteren God oppnås i bedrevann < 5 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet, slippes ut i regnvannsoverløp og nødoverløp på nettet*. Opprettholde ledningsnettets funksjon, slik at karakteren God oppnås i bedrevann Antall kloakkstopper er < 0,05 pr. km ledning pr. år og antall kjelleroversvømmelser er < 0,10 pr innbygger tilknyttet pr. år. Kun kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningspliktig inngår i antallet. * Kravet gjelder kun avløpsanlegg som går under Forurensningsforskriftens kapittel 14. Kapittel 14 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik pe til ferskvann, større enn eller lik pe til elvemunning eller større enn pe til sjø. Side 21 av xx

27 8. STRATEGIER OG FOKUSOMRÅDER Basert på mål og vurdering av måloppnåelse peker noen strategier seg ut for planperioden Generelt skal alle anlegg forvaltes på en bærekraftig måte, men noen fokusområder peker seg ut for planperioden: Ved kommunesammenslåingen vil Narvik Vann få ansvar for flere anlegg som pr. i dag tilhører Ballangen og Tysfjord kommune. Standarden på disse anleggene skal i løpet av planperioden i størst mulig grad heves til samme nivå som Narvik Vann sine nåværende anlegg. Hvilket betyr at anleggene i Kjøpsvik og Ballangen må prioriteres i planperioden. Det nevnes spesielt at utslippsforholdene på Kjøpsvik må utbedres. Den samlede ledningsfornyelsen for Narvik, Ballangen og Tysfjord ligger i dag ikke på et tilfredsstillende nivå. Fornyelsestakten for ledninger må økes. Ved kommunesammenslåingen må man vektlegge å utvikle en effektiv organisasjon med riktig faglig kompetanse og med et godt og sikkert arbeidsmiljø. Renseanlegg og utslipp Alle renseanlegg oppfyller pr. i dag rensekravene og har tilfredsstillende kapasitet. Avløpsutslipp fra tettsteder skal imidlertid ha fjerning av slam/avløpssøppel, samt dypvannsutslipp. SSBs definisjon på tettsted er: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der (ca boliger). Slike kommunale utslipp skal ikke forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme: a) 20% reduksjon av SS-mengden i avløpsvannet beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget, b) 100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi, c) sil med lysåpning på maks 1 mm, eller d) slamavskiller utformet i samsvar med Nye utslipp, utslipp som økes vesentlig eller renseanlegg som endres vesentlig må etterkomme kravet i bokstav a eller b. For Ballangen og Kjøpsvik må det etableres nye utslippstillatelser. I Kjøpsvik bør alle utslippspunktene samles, avløpsvannet må behandles og ledes til dypt vann. Øvrige anlegg skal driftes og vedlikeholdes slik at rensekravene oppfylles gjennom planperioden. Det er forholdsvis detaljerte og omfattende krav i utslippstillatelsene. Kravene oppfylles ikke i dag og i løpet av planperioden må det jobbes aktivt for at alle krav skal overholdes. Side 22 av xx

28 Ledninganlegg inkludert kummer Norsk Vann anbefaler en årlig fornyelsestakt for avløpsnettet på 1 % frem til 2040 på nasjonalt nivå. Beregninger med Norsk Vann sin formel for ledningsfornyelse gir følgende resultater for anbefalt årlig fornyelsestakt: Narvik kommune: 0,84 % Ballangen kommune: 1,38 % Tysfjord øst: 0.90 % Vektet gjennomsnitt: 0,92 % Narvik Vann har for de siste tre årene ( ) hatt en gjennomsnittlig årlig fornyelsestakt på 0,43 %. Ballangen og Tysfjord øst har de tre siste årene ikke hatt ledningsfornyelse. Formelen som er benyttet for å beregne anbefalt fornyelsestakt baserer seg på ledningsnettets gjennomsnittsalder, samt driftsproblemer i form av kloakkstopper og kjelleroversvømmelser. Formelen tar ikke hensyn til systemtype. Det at Narvik Vann har en stor andel fellessystem er et argument for at fornyelsestakten bør ligge høyere enn resultatene fra formelen tilsier. Dette tilsier at fornyelsestakten for ledninger bør økes i løpet av planperioden, opp mot et nivå på minst 1 %, hvilket tilsvarer en årlig fornyelse på meter ledning. Fornyelsestakten for avløpsnettet bør til en viss grad harmoniseres med fornyelsestakten for vannledningsnettet. Fornyelsesbehovet for de ulike områdene bør vurderes nærmere, men en foreløpig vurdering tilsier at spesielt Kjøpsvik og Ballangen bør prioriteres. Det bør utarbeides saneringsplaner for begge områdene. Fremmedvann Det er stort fokus på fremmedvann i VA-bransjen, og det er et nasjonalt bærekraftsmål som sier at flest mulig virksomheter skal utarbeide en plan for reduksjon av fremmedvann innen For bransjen som helhet skal andelen fremmedvann av samlet tilførsel til avløpsrenseanleggene reduseres med 30 % innen Narvik Vann har arbeidet systematisk med redusere andelen fremmedvann og har oppnådd gode resultater. De oppnådde resultatene er pr. dags dato ikke tilstrekkelig dokumentert. Narvik Vann må i planperioden forvente at det kan komme krav knyttet til fremmedvann i både utslippstillatelser og i bedrevann. Øvrige anlegg Pumpestasjoner og andre avløpsanlegg skal i likhet med renseanlegg og ledningsnett forvaltes på en bærekraftig måte. Det betyr at anleggene på vedlikeholdes, fornyes og eventuelt oppdimensjoneres etter behov. Spredt avløp Narvik Vann har overtatt ansvaret for separate avløpsanlegg og dermed også for oppfølgingen av Temaplan for opprydding i spredt avløp i Narvik kommune Ved kommunesammenslåingen må planen revideres og Ballangen og Tysfjord øst implementeres i planen. Deretter må planen iverksettes. Det bør også gjøres en vurdering om det er nye områder der det bør etableres kommunale avløpsanlegg. Kundeforhold og service Abonnentene skal oppleve Narvik Vann som en forutsigbar, rettferdig og serviceinnstilt leverandør. Informasjon og kommunikasjon er viktige virkemidler i så henseende, og vil kunne bidra til både bedre kvalitet på tjenestene og til mer fornøyde kunder. Det felles gebyrsystemet skal oppleves forutsigbart og rettferdig for innbyggere og næringsliv. Private utbyggere, bolig og næring Nye utbyggingsområder er forankret i arealplaner. Private utbyggere ivaretar i hovedsak infrastrukturen, dersom ikke noe annet er besluttet politisk. Side 23 av xx

29 Bestemmelsene i en reguleringsplan skal utfylle plankartet og gi nærmere regler om opparbeidelse og ferdigstillelse av teknisk infrastruktur i planområdet. Med teknisk infrastruktur menes blant annet kjørevei, gang- og sykkelvei, holdeplasser, parkering, avløp, overvannshåndtering, energiforsyning, renovasjon og vann. Utbyggingsavtaler En utbyggingsavtale er et frivillig verktøy for å løse infrastrukturtiltak. Avtalen skal sikre kommunens rettigheter og muligheter til å sikre VA-anleggenes funksjonalitet og kvalitet. Behov for infrastruktur som utløses av det enkelte utbyggingsprosjektet skal som hovedregel dekkes av utbygger. VA anlegg VA- anlegg som skal driftes av Narvik Vann skal opparbeides i henhold til Narvik kommunes VAnorm. Kvalitet og effektivitet Det skal legges vekt på å utvikle en effektiv organisasjon med sterke fagmiljøer og høy kompetanse. Dette vil styrke den kommunale tjenesteproduksjonen og beredskapen. Narvik Vann skal følge den faglige og teknologiske utviklingen i VA-bransjen. Narvik Vann skal skape trygge og gode arbeidsplasser, være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de ansatte og med et godt og sikkert arbeidsmiljø. Side 24 av xx

30 HOVEDPLAN VANN (versjon )

31 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HOVEDPLAN VANN NYE NARVIK KOMMUNE BEFOLKNINGSUTVIKLING OG VANNMENGDER RAMMEBETINGELSER DRIKKEVANNSFORSKRIFTEN VANNFORSYNINGEN I NARVIK MÅL OG MÅLOPPNÅELSE STRATEGIER OG FOKUSOMRÅDER KILDER OG VANNBEHANDLING... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 10. LEDNINGSNETTET... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 11. VANNTAP... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 12. VANN TIL BRANNSLOKKING... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 13. ØVRIGE ANLEGG... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 14. PRIVATE VANNVERK... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 15. KUNDEFORHOLD OG SERVICE... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 16. PRIVATE UTBYGGERE, BOLIG OG NÆRING... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 17. KVALITET OG EFFEKTIVITET... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 18. GEBYRER OG BÆREKRAFT... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. Vedlegg 1: Ordliste Vedlegg 2: Beskrivelse av vannforsyningsanleggene Vedlegg 3: Status tiltak fra forrige hovedplaner Vedlegg 4:. Side 2 av xx

32 1. HOVEDPLAN VANN Hovedplan Vann gir en samlet fremstilling av status, utfordringer og fokusområder for Narvik Vann innen vannforsyning. Generelt Kommuneplanen er det øverste leddet i det kommunale plansystemet. Den består av en samfunnsdel og en arealdel og er det viktigste styringsdokumentet for utvikling og arealforvaltning i kommunen. Økonomiplanen er kommuneplanens konkrete handlingsprogram for de kommunale enheter. Årsbudsjettet utarbeides hvert år og bygger på økonomiplanen og kommuneplanen. Hovedplan vann er en temaplan som sorterer under kommunedelplanens samfunnstema. Figur: Illustrasjon på kommunens plansystem, skjematisk framstilling av «fireårshjulet» og «årshjulet» i det kommunale plansystemet. (Kilde: Miljøverndepartementet, 2011). Side 3 av xx

33 Hensikten med planen Hovedplanen er kommunens og foretakets overordnede plan for vannforsyningen, noe som er et viktig grunnlag for kommunens årsbudsjettering og økonomiplanarbeid. Planen skal trekke opp rammene for vannforsyningen de neste 10 årene. Viktige elementer er: Mål og status for vannforsyningen Hvilke områder i kommunen skal ha kommunal vannforsyning Nivå på investeringer og vedlikehold Budsjett og gebyrutvikling Denne planen er den første hovedplanen for Narvik Vann etter vedtak om kommunesammenslåing. Dette er således en revisjon av gjeldende Hovedplan vann for Narvik VAR, revidert Hovedplan vann for Narvik VAR, Hovedplan vann for Ballangen kommune, samt Hovedplan vann for Tysfjord kommune. Den kommende kommunesammenslåingen skaper noen ekstra utfordringer som adresseres i denne planen. Hva er utført i inneværende planperiode? I Narvik har man bygget et nytt vannbehandlingsanlegg i Bjerkvik og ny kilde ble tatt i bruk i 2017 (grunnvann). Djupvik vannbehandlingsanlegg skal oppgraderes i løpet av Det vil innebære at dagens vannbehandling, bestående av grovsil og UVbehandling, oppgraderes til Ozon-biofiltrering og UV-behandling. Den årlige fornyelsestakten for ledningsnettet i Narvik har de siste tre årene vært på i gjennomsnitt 0,98 %. For Tysfjord øst er det de siste årene fornyet noe over 300 meter pr. år i gjennomsnitt, hvilket gir en fornyelsestakt på over 2 %. Også for Ballangen har det vært noe ledningsfornyelse de siste årene. Se vedlegg nr. 3 for en mer fullstendig oversikt over utførte tiltak. Plandokumenter Hovedplanen består av en hovedrapport (dette dokumentet), samt vedlegg til denne. Vedleggene består av: 1. Ordliste 2. Detaljert beskrivelse av anleggene 3. Status tiltak gjeldende hovedplaner 4.. Side 4 av xx

34 2. NYE NARVIK KOMMUNE 1. januar 2020 slås kommunene Narvik, Ballangen og den nordøstlige delen av Tysfjord sammen. Den nye kommunens navn vil være Narvik kommune. Kommunesammenslåingen vil gi nye muligheter, men også skape noen utfordringer, og vil prege arbeidet med vannforsyningen i en tid fremover. De tre kommunene Narvik, Ballangen og Tysfjord er en del av distriktet Ofoten i den nordøstlige delen av Nordland fylke, mellom Salten i sør og fylkesgrensen mot Troms i nord. Kartene under viser lokalisering av de tre kommunene med dagens kommunegrenser (pr. 2019), samt den nye kommunegrensen som vil dele Tysfjord mellom Hamarøy i sør-vest og Narvik i nord-øst. Den nye kommunen blir en stor kommune med til dels store avstander mellom tettstedene. Det er for eksempel nærmere 100 km reisevei mellom Kjøpsvik og Narvik sentrum, og ytterligere 15 km til Bjerkvik. Avstandene gir noen utfordringer knyttet til planlegging, etablering og drift av VA-anleggene. Tabell: Folketall pr. 1. januar Kommune Folketall Narvik kommune Ballangen kommune Tysfjord kommune Tysfjord øst (den delen av Tysfjord 977* som skal inn i nye Narvik kommune) "Nye Narvik kommune" * Antatt at halvparten av Tysfjord befolkning skal inn i Narvik kommune. Figur: Kommunegrenser pr Figur: Vedtatt kommunegrense mellom Hamarøy og Narvik kommune. Side 5 av xx

35 3. BEFOLKNINGSUTVIKLING OG VANNMENGDER Overordnede tiltak på VA-nettet bør være dimensjonert for anleggenes levetid. For ledninger legges det til grunn en levetid på 100 år, mens den for andre anlegg (behandlingsanlegg, trykkøkningsstasjoner, bassenger etc.) kan være år, avhengig av type anlegg. En hovedplan bør derfor ha et lengre tidsperspektiv enn foreliggende kommuneplaner. Befolkningsutvikling i Narvik Figuren viser befolkningsutviklingen for kommunene som skal inngå i nye Narvik kommune fra 2000 og frem til Vi ser at folketallet har vært stabilt, med en antydning til en svak nedgang. Vi har antatt en 50/50-fordeling mellom Tysfjord vest (den delen som skal inn i Hamarøy kommune) og Tysfjord øst (den delen som skal inn i Narvik kommune). Figur: Befolkningsutvikling i kommunene som skal utgjøre nye Narvik kommune. Befolkningsprognose for Narvik I befolkningsprognose utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) opererer man med følgende tall for kommunene som skal inngå i nye Narvik kommune: Tabell: Prognose befolkningsutvikling 2040 for nye Narvik kommune. Hovedalternativet 2040 Lav nasjonal vekst 2040 Høy nasjonal vekst 2040 Narvik Ballangen Tysfjord øst Totalt Side 6 av xx

36 Fritidsbebyggelse Narvik har mange etablerte fritidsboligområder. I dag er det ca registrerte fritidsboliger i nåværende Narvik kommunen, i Ballangen kommune og ca. 370 i Tysfjord øst. Det foreligger planer for videre utbygging av fritidsboliger. Fritidsboliger er i liten grad tilknyttet det kommunale ledningsnettet. Med mindre denne strategien endres vil derfor en utbygging av fritidsboliger ha liten betydning for den kommunale vannforsyningen. Bolig og næringsutvikling Arbeidet med ny kommuneplan med tilhørende areal og samfunnsdel vil starte opp etter kommunesammenslåingen. Fremtidig kommuneplan vil fastsette rammer for hvordan vann vil bli ivaretatt i utbyggingsområder i kommunen. Fremtidig planlagt etablering på Ballangsleira vil kreve større vannmengde enn hva eksisterende ledningsnett har kapasitet til. Prognoser for vannmengder Det er grunn til å anta at vannforbruket vil holde seg noen lunde stabilt i årene fremover, i det minste for den kommende planperioden ( ). Lekkasjereduksjon vil kunne medføre at vannbehovet reduseres noe. Generelt har vannkilder, behandlingsanlegg og transportsystem tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere en moderat økning i vannforbruk. Spesielt Narvik vannverk og Ballangen vannverk har god restkapasitet og det vil ikke være kapasitetsproblemer knyttet til befolkningsvekst eller etablering av næringsvirksomhet. Side 7 av xx

37 4. RAMMEBETINGELSER Vannforsyning er ikke en lovpålagt oppgave. De aller fleste norske kommuner har imidlertid påtatt seg dette ansvaret. Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg fastslår som hovedregel at alle nye vann- og avløpsanlegg skal være kommunalt eid, med mindre de omfatter færre enn 50 personer eller personekvivalenter. I sitt arbeid med å opprettholde og videreutvikle den gode standarden på den kommunale vannforsyningen, må Narvik Vann forholde seg til en rekke lover, regler og andre rammebetingelser. Generelt om VA-sektoren Vann- og avløpssektoren er ikke underlagt noe eget departement, slik andre kritiske infrastruktursektorer er. Kommunene må derfor forholde seg til ulike statlige myndigheter, alt etter hvem som har ansvaret for den aktuelle problemstillingen. Rammeverket finnes i en rekke lover, forskrifter, retningslinjer og veiledninger. I tillegg blir europeiske direktiver fortløpende gjort gjeldende i Norge. EUs drikkevannsdirektiv er det viktigste. De viktigst lover, regler, retningslinjer knyttet til vannforsyningen er: Drikkevannsforskriften Vannforskriften Forskrift om brannforebygging Plan- og bygningsloven Matloven Vass- og avløpsanleggslova Vannressursloven Internkontrollforskriften Arbeidsmiljøloven Helse- og sosialarbeidsloven Kommunehelsetjenesteloven Internkontrollforskriften Forskrift om vann og avløpsavgifter Byggteknisk forskrift (TEK 17) Lokale bestemmelser Basert på rammebetingelsene har kommunen egne lokale bestemmelser som kan anses som skreddersydde tilpasninger og presiseringer av de overordnede rammebetingelsene. Relevante lokale bestemmelser for vannforsyningen er: Leveringsbetingelser for drikkevann Bestemmelser for bruk av vannmålere Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr VA-norm for Narvik kommune Nevnes bør også kommuneplanens arealdel som er en overordnet og langsiktig strategisk rammeplan for byutvikling. Kommuneplanens arealdel fastsetter fremtidig arealbruk i kommunen og er bindende for alle nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. Nasjonale mål for «Vann og helse» Norge har ratifisert FNs «Protocol on Water and Health» sammen med nærmere 30 andre land i Europa. Dette innebærer at Norge har måttet sette mål for forbedring av situasjonen med infrastrukturen for vannforsyning og avløp. De nye konkretiserte målene for vannforsyningen er basert på forventningen om at det må være oppmerksomhet på funksjonssikkerhet. Blant annet er det satt et mål om at lekkasje fra det enkelte ledningsnettet bør være mindre enn 25 % innen 2020 og at det nasjonale gjennomsnittet på ledningsfornyelse bør være 2 % av vannforsyningsnettet (ekskl. private stikkledninger). Side 8 av xx

38 5. DRIKKEVANNSFORSKRIFTEN Den til enhver tid siste versjon av Drikkevannsforskriften er det viktigste dokumentet for en vannverkseier. Forskriften gjør vannverkseieren ansvarlig for sikker leveranse av et hygienisk trygt og bruksmessig godt vann i tilstrekkelige mengder. Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann. Drikkevannsforskriften er det lokale mattilsynets verktøy for å stille krav til kvalitet og mengde på vannet abonnentene har i springen. Disse kravene tilfredsstilles ved at kommunen sørger for at vannforsyningssystemet møter kriteriene som er satt i forskriften. Drikkevannsforskriften gjelder for alle vannverk, ikke bare de godkjenningspliktige. Forskriften regulerer blant annet følgende forhold: Forurensning Forbud mot forurensing av vannforsyningssystem. Vannverkseiers plikt til å beskytte drikkevannskilder mot forurensning. Grenseverdier Vannverkseieren skal sikre at drikkevannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Forskriften angir grenseverdier for en rekke ulike parametere og hvordan vannkvaliteten skal kontrolleres ved jevnlig prøvetaking og analyse. Det er satt konkrete krav til vannkvaliteten når det leveres forbruker. Farekartlegging og farehåndtering Vannverkseieren skal identifisere farer og sørge for forebygging, fjerning eller reduksjon til et akseptabelt nivå. Farekartlegging og farehåndtering skal danne grunnlag for beredskapsforberedelser. Internkontroll Vannverkseieren skal etablere internkontroll ved vannforsyningssystemet, og sikre at denne følges opp. Internkontrollen skal sikre og vise at kravene i forskriften etterleves. Kompetanse og opplæring Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet har, eller gjennom avtale har tilgang til, nødvendig kompetanse. Leveringssikkerhet Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet er utstyrt og dimensjonert, samt har driftsplaner og beredskapsplaner, for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid. Vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære distribusjonssystemet. Forebyggende sikring Vannverkseieren skal sikre at vannbehandlingsanlegget og alle relevante deler av distribusjonssystemet er tilstrekkelig fysisk sikret, og at alle styringssystemer er tilstrekkelig sikret mot uautorisert tilgang og bruk. Beredskap Vannverkseieren skal sikre at det gjennomføres nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeides beredskapsplaner i samsvar med helseberedskapsloven og forskrift om krav til beredskapsplanlegging. Beskyttelsestiltak Vannverkseieren skal sikre at drikkevannet beskyttes mot forurensning. Vannbehandling Vannverkseieren skal sikre at råvannet behandles slik at drikkevannet tilfredsstiller kravene i forskriften. Vannbehandlingen og kildebeskyttelsen skal til sammen gi tilstrekkelige hygieniske barrierer. Dette Side 9 av xx

39 innebærer at vannbehandlingen skal være tilpasset råvannskvaliteten, farene som er identifisert og mengden produsert vann per døgn. Vannbehandlingskjemikalier Vannverkseieren og eieren av internt fordelingsnett skal sikre at det bare benyttes vannbehandlingskjemikalier som er godkjent av Mattilsynet. Distribusjonssystem og internt fordelingsnett Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemets distribusjonssystem er i tilfredsstillende stand og driftes på en tilfredsstillende måte for å hindre at drikkevannet blir forurenset og for å bidra til bærekraftig bruk av grunnvann og overflatevann. Plangodkjenning Vannforsyningssystemer som skal dimensjoneres for å produsere minst 10 m³ drikkevann per døgn, eller forsyne en eller flere sårbare abonnenter, er plangodkjenningspliktig. Prøvetakingsplan Vannverkseieren skal utarbeide en prøvetakingsplan for vannforsyningssystemet basert på farekartleggingen. Prøvetakingsplanen skal omfatte både råvannsprøver og drikkevannsprøver. Opplysningsplikt Vannverkseier har opplysningsplikt overfor abonnentene vedrørende drikkevannskvaliteten og ved eventuelle avvik eller ved helsefare. Vannverkseieren skal varsle Mattilsynet ved mistanke om avvik fra kravene i forskriften eller ved overskridelser av grenseverdiene. Vannverkseieren skal samtidig informere om hvilke tiltak som og hvilke råd de gir abonnentene. Kommunens plikter Kommunen skal i samsvar med folkehelseloven ta drikkevannshensyn når den utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplaner, samt når den gir tillatelser etter relevant regelverk. Kommunen skal i samarbeid med vannverkseieren vurdere behovet for restriksjoner for å beskytte råvannskilder og vanntilsigsområder. Dette gjelder også i forbindelse med planarbeid etter plan- og bygningsloven. Kommunen skal på bakgrunn av data fra Mattilsynet ha oversikt over samtlige vannforsyningssystemer i kommunen for å ivareta sine forpliktelser etter folkehelseloven. Side 10 av xx

40 6. VANNFORSYNINGEN I NARVIK Vannforsyningen i Narvik kommune er preget av forholdsvis store avstander mellom de ulike tettstedene og vannverkene. Totalt vil Narvik ha ni kommunale vannverk. I tillegg er det en del private vannverk av forskjellig størrelse i kommunen. Noen private vannverk har søkt om kommunal overtakelse. Det er 11 kommunale høydebasseng og ca. 227 km kommunale vannledninger i kommunen. Vannforsyningsanleggene i Narvik er beskrevet mer detaljert i vedlegg nr. 2. Figuren under viser lokaliseringen av de ni kommunale vannverkene i Narvik kommune. Vi ser også de største private vannverkene. Figur: Vannverk i Narvik kommune. Side 11 av xx

41 Drikkevannskilder og vannbehandling Narvik Vann har ni kommunale vannverk. Disse forsyner hoveddelen av befolkningen, samt de fleste institusjoner og virksomheter. I tillegg er det registrert en del private vannverk i kommunen. Vannverk er godkjenningspliktige når de forsyner minst 20 husstander, herunder hytter, eller minst 50 personer i henhold til drikkevannsforskriften. Hvilket betyr at de kommunale vannverkene, minus Efjord og Storå, alle er godkjenningspliktige. Tabell: Oversikt over de kommunale vannverkene i nye Narvik kommune. Vannverk Vannkilde Antall personer Status Krisevann tilknyttet vannverket Narvik Forsnesvatn/Isvatn Godkjent Ikke godkjent Bjerkvik Grunnvann Godkjent Godkjent (Vassdalselva) Skjomen Grunnvann fra 184 Godkjent Godkjent løsmasser langs Skjoma Vidrek Vidrekelva 57 Godkjent Godkjent Djupvik Bekkeinntak i bekk fra 50* Ikke godkjent Godkjent Pumpvatn Ballangen Børsvannet ca Godkjent Ikke godkjent Efjord Grunnvann (borehull i fjell) Privatbolig, kapell og kafe Ikke godkjenningspliktig Ikke godkjenningspliktig Kjøpsvik Storbotnelva ca. 850 Ikke godkjent Ikke godkjent Storå Storelva 10 Ikke Ikke godkjenningspliktig godkjenningspliktig * Djupvik har ingen fastboende, kun hytter og næringsvirksomhet. Figuren under viser den samlede vannproduksjonen for de fem vannverkene i nåværende Narvik kommune. Det vil si Narvik, Bjerkvik, Djupvik, Vidrek og Skjomen vannverk. Vi ser at det har vært en markert reduksjon i vannproduksjonen. Figur: Total vannproduksjon vannverkene i Narvik Side 12 av xx

42 Årsaker til nedgangen i vannproduksjon: Solcellefabrikken REC Scansell ble nedlagt i LKAB har redusert vannforbruket. Narvikfjellet har fått egen vannforsyning til snøproduksjon. Vanntapet er redusert fra ca. 60 % i 2009 til ca. 30 % i Figur: Vanntap vannverkene i Narvik Vi har ikke like gode tall for vannverkene i Ballangen og Tysfjord øst. Vannproduksjonen for Ballangen vannverk er ca m 3 per år. Vannproduksjonen for Kjøpsvik vannverk er ca m 3 per år. Vanntapet for begge vannverkene antas å være i størrelsesorden 50 % eller mer. Private vannverk I tillegg til de kommunale vannverkene er det ca. 20 kjente private vannverk av ulik størrelse i nye Narvik kommune. De største er Kjeldebotn vannverk i Ballangen (ca. 420 pe), Beisfjord vannverk (ca. 800 pe + skole), Fagerjord vannverk (ca. 150 pe + skole), Øyjord vannverk (ca. 90 pe + 15 hytter) og Skjomdalen vannverk (ca. 100 pe + ridesenter). Hovedplan Vann la opp til en ny løsning for det kommunale vannverket på Djupvik. Da Fagerjord vannverk søkte om kommunal overtakelse i 2012, ble det i Revidert Hovedplanen Vann vurdert om det var mulig å også forsyne Fagerjord i forlengelsen av Djupvik med vann fra Narvik vannverk via sjø. Utredningen viste at å forsyne Djupvik og Fagerjord fra Narvik via sjøledning ikke var egnet. Andre alternativer er også vurdert, men ikke funnet egnet. Forsyning til Øyjord via Djupvik ble også utredet, men heller ikke funnet egnet. I 2016 ble det inngått en intensjonsavtale med Fagerjord vannverk om overtakelse. Det er utført detaljplanlegging av ledningsnettet og vannbehandlingsanlegget for å få vannverket opp på kommunal standard. Øyjord private vannverk søkte første gang om kommunal overtakelse i 2001, og ny søknad forelå i I Hovedplan ble det vedtatt at Øyjord skulle forsynes med vann fra Narvik vannverk, kontra en overtakelse av Øyjord vannverk. Ulike alternativer for forsyning av området er vurdert, men ikke funnet egnet. Det er utført forprosjekt og diverse undersøkelser på forsyning fra Narvik. Strategien er ikke endret i senere hovedplaner. Side 13 av xx

43 Transportsystemet Det kommunale vannledningsnettet i nye Narvik kommune består av totalt ca. 227 km vannledninger. Fordelingen mellom de tre kommunene som skal inngå i kommunesammenslåingen er vist i tabellen under. Tabell: Fordeling vannledninger mellom Narvik, Ballangen og Tysfjord øst. Meter kommunale ledninger Prosentandel Gjennomsnittlig alder Narvik Vann ,75 % 34 år Ballangen kommune ,45 % 32 år Tysfjord øst ,80 % 35 år Totalt % 33,5 år meter kommunal vannledning (det vil si ca. 3 %) mangler anleggsår. Det er ikke gjort noen antakelser knyttet til alderen av disse ledningene. Ledningsnettet i nåværende Narvik er forholdsvis godt vedlikeholdt og en vannlekkasjeandel på ca. 30 % tilsier at standarden generelt er tilfredsstillende. For Ballangen rapporteres det i forrige hovedplan om at deler av ledningsnettet er av dårlig kvalitet. Det antas at disse delene har betydelige lekkasjer og at de er utsatt for hyppige brudd. Et stort antall kummer, inklusive armatur, rapporteres å være i så dårlig forfatning at disse bør skiftes ut. Flere kummer mangler i tillegg drenering og manglende avstempling for armaturet. For Tysfjord rapporteres det i forrige hovedplan om at 46 % av vannledningsnettet bør saneres. Dette skyldes enten at kummene er i dårlig forfatning eller felleskummer (vann og avløp i samme kum). Ca. 18 % av kummene rapporteres å være felleskummer. Ca. 21 % av kummene rapporteres å mangle drenering. Nå er det blitt fornyet en del ledninger de siste årene slik at prosentandelen av vannledningsnettet som bør saneres ligger noe lavere, anslagsvis ca. 40 %. Figuren under viser alders- og materialfordeling for ledningsnettet til Narvik Vann. Det er verdt å merke seg følgende: Ca. 2 km av ledningsnettet vil nå en alder av 100 år i løpet av planperioden. Snaut 7 km av ledningsnettet mangler anleggsår. Ca. 27 km av ledningsnettet er grått støpejern (SJG) eldre enn Dette er ledninger som generelt har et stort fornyelsesbehov og er utsatt for brudd og lekkasjer. Figur: Alders- og materialfordeling for ledningsnettet til Narvik Vann. Side 14 av xx

44 Transportsystemet består også av 10 kommunale høydebassenger. Et høydebasseng en stor tank som ligger høyt i forhold til forbrukerne av drikkevannet, slik at vannet kan overføres ved hjelp av gravitasjon. Hensikten med høydebasseng er å jevne ut variasjoner i vannforbruket, sørge for jevnt trykk i overføringsledninger og å sørge for vannforsyning en viss tid ved stans i overføringene (f.eks. ved ledningsbrudd). Lokaliseringen av høydebassengene er vist i figuren under. Det er ett i Kjøpsvik, to i Ballangen, ett i Skjomen, fire i forbindelse med Narvik vannverk, ett på Djupvik og ett i Bjerkvik. Figur: Lokalisering av høydebassenger i Narvik. Det er også registrert 13 kommunale trykkøkningsstasjoner. Fem i Narvik, tre i Bjerkvik, tre i Ballangen og to i Kjøpsvik. Side 15 av xx

45 7. MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Vann er vårt viktigste næringsmiddel og tilgang på nok vann av tilfredsstillende kvalitet er en forutsetning for vår helse og komfort. Våre hovedmål knyttet til vannforsyning er: Å levere nok helsemessig trygt og sikkert vann til ulike typer formål. Tjenesten skal leveres kostnadseffektivt, anleggene skal forvaltes på en bærekraftig måte og abonnentene skal oppleve kommunen som en forutsigbar, rettferdig og serviceinnstilt leverandør. I prosessen i forbindelse med kommunesammenslåingen har Narvik Vann vedtatt følgene delmål. Narvik Vann skal: Levere gode og likeverdige tjenester til innbyggerne i henhold til lover og forskrifter. Ha et tilstrekkelig vedlikeholds og rehabiliteringsnivå på ledningsnettet. Gjennomføre nødvendige investeringer innenfor vann og avløp for å få enhetlige og effektive løsninger. Effektiv utnyttelse av kommunale ressurser i tjenesteproduksjon. Ha et felles gebyrsystem som oppleves rettferdig for innbyggere og næringsliv. Andre viktige mål: Større fagmiljøer og økt kompetanse skal styrke kommunal tjenesteproduksjon og beredskap. Skape trygge og gode arbeidsplasser og være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for ansatte. Narvik Vann er medlem av benchmarkingstjenesten bedrevann. Ballangen kommune og Tysfjord kommune er pr. i dag ikke medlemmer. bedrevann er et verktøy for å måle og vurdere tilstand og kostnader for de kommunale vann- og avløpstjenestene. Målindikatorene i bedrevann dekker pr. dags dato ikke alle aspekter knyttet til vannforsyningen, men er et godt verktøy for å formidle sammenhengen mellom standarden på tjenestene, investeringsbehov og utvikling av kostnadene. Med bedrevann kan kommunene måle egen resultatutvikling over tid, både standard og kostnader. Siden Narvik Vann allerede er medlem av bedrevann er det hensiktsmessig å benytte dette systemet for å vurdere kvaliteten på vannforsyningen. Vurderingene i bedrevann bygger på kommunens egenrapportering av data via Kostra (Kommune-Stat-Rapportering) og man får en årlig status vedrørende kvaliteten på tjenestene. bedrevann er under utvikling og på sikt vil flere vurderingsområder implementeres. Blant annet vurderingsområder knyttet opp mot Nasjonale bærekraftsmål. Side 16 av xx

46 Pr. dags dato omfatter bedrevann fem vurderingsområder for vannforsyningen: De to første vurderingsområdene, Hygienisk betryggende drikkevann og Bruksmessig vannkvalitet, måler oppfyllelsen av krav i Drikkevannsforskriften. Vurderingene Mangelfull eller Dårlig på disse vurderingsområdene er brudd på Drikkevannsforskriftens krav De tre neste vurderingsområdene Leveringsstabilitet, Alternativ forsyning og Ledningsnettets funksjon angir kriterier for god praksis for å oppfylle Drikkevannsforskriftens krav og forhindre forfall infrastrukturen. Krav for å oppnå karakteren God på de fem tjenesteområdene er beskrevet i tabellen under. Tabellen beskriver også vilkårene for å havne i kategorien Dårlig. Tjenesteområde Hygienisk betryggende drikkevann Bruksmessig vannkvalitet God (gir 4 poeng i kvalitetsindeksen) 100 % av innbyggerne tilknyttet den kommunale vannforsyningen har hygienisk betryggende drikkevann. Vannforsyningen er beskyttet mot forurensning i kilde/nedbørfelt og gjennom vannbehandlingen og har dokumentert god hygienisk kvalitet 100 % av innbyggerne tilknyttet har god bruksmessig kvalitet. Kravene til ph og farge er tilfredsstilt Leveringsstabilitet Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen utgjør < 0,5 timer i snitt pr. innbygger pr. år og totale avbrudd er < 1,0 time i snitt Alternativ forsyning Ledningsnettets funksjon 100 % av innbyggerne, som får vann fra vannverk som forsyner > innbyggere, har gode alternative forsyningsmuligheter som kan levere i inntil 3 måneder Beregnet vanntap er < 20 % av den totale vannmengden som er produsert og levert på distribusjonsnettet Dårlig (gir 0 poeng i kvalitetsindeksen) > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 personer har ikke hygienisk betryggende drikkevann. Beskyttelsen mot forurensninger i kilde, nedbørfelt og/eller vannbehandling er for dårlig og/eller det er målt tarmbakterier i flere prøver på nettet > 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer har dårlig bruksmessig vannkvalitet. Kravene til ph og/eller farge overholdes stort sett ikke over året Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen utgjør > 1,0 time pr. innbygger i gjennomsnitt pr. år > 25 % av innbyggerne eller > personer, som får vann fra vannverk som forsyner > innbyggere, har ingen alternativ forsyningsmulighet eller at den alternative forsyningen har for dårlig kvalitet < 0,5 % av det totale ledningsnettet blir fornyet i året (beregnet som gjennomsnittet for de siste tre årene) og beregnet vanntap er > 40 % eller antall lekkasjereparasjoner på nettet er > 0,10 pr. km pr. år Mangelfull (2 poeng i kvalitetsindeksen): Standard som ligger mellom kriteriene for God og Dårlig. Side 17 av xx

47 Tabellen viser resultatene for Narvik kommune for perioden 2008 til Resultatene for 2018 vil foreligge i august Vurderingsområde Hygienisk betryggende drikkevann Bruksmessig vannkvalitet År % vekt i KI 40 % 15 % Leveringsstabilitet 15 % Alternativ forsyning 10 % Ledningsnettets funksjon Vektet kvalitetsindeks (KI) 20 % KI 2, ,2 3,2 2,7 3 2,8 3,1 3,4 God Mangelfull Dårlig Mangler data KI=Kvalitetsindeks Narvik Vann havner på kvalitetsindeksen 3,4 for 2017, og er med det nr. 42 av 79 vurderte norske kommuner. Altså midt på treet. Dersom alle vurderingsområdene har fått vurderingen God, blir kvalitetsindeksen 4,0, som er maksimal poengsum. Tekst oppdateres med tall for Norsk Vann har vedtatt en Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen og at bedrevann skal utvikles for å måle bransjens resultatutvikling i forhold til de nasjonale målene i strategien. Bærekraftsmål relatert til vannforsyning som på sikt vil kunne implementeres i bedrevann er: Flest mulig virksomheter skal innen 2020 ha utarbeidet en plan for å komme ned på en bærekraftig lekkasjeandel fra vannledningsnettet. For bransjen som helhet skal lekkasjeandelen av samlet vannproduksjon være mindre enn 20 % innen Flest mulig virksomheter skal utarbeide en plan innen 2020 for fornyelse av vann- og avløpsledningsnettet, basert på tilstanden og lokale forhold. Vannledningsnettet skal på nasjonalt nivå ha en gjennomsnittlig årlig fornyelsestakt på 1,2 % frem til Vannbransjen skal innen 2030 minst halvere sitt energiforbruk basert på 2014 nivået, gjennom energieffektivisering og energiproduksjon. Ikke planlagte avbrudd i vannforsyningen skal i gjennomsnitt for vannforsyningssystemet ikke skje hyppigere enn en gang pr. 10 år og pr. abonnent. Side 18 av xx

48 Vi ser at Narvik Vann har hatt en positiv utvikling det siste tiåret, men at det fremdeles gjenstår noen utfordringer å ta tak i. Hovedutfordringer for Narvik Vann pr. 2017/2018 knyttet til bedrevann er følgende (teksten kan bli endret basert på resultater for 2018): Narvik Vann scorer karakteren Mangelfull på vurderingsområdet Alternativ forsyning. Hovedårsaken er manglende reserveforsyning for Narvik vannverk og Bjerkvik vannverk. Narvik Vann scorer karakteren Mangelfull på vurderingsområdet Ledningsnettets funksjon. Hovedårsaken er en lekkasjeandel på 30 %. Kravet er under 20 %. Narvik Vann står i tillegg overfor noen kommende utfordringer: Fra 2020 skal Ballangen og Tysfjord øst implementeres i KOSTRA-rapporteringen og bedrevann evalueringen. Dette vil kreve nye rutiner knyttet til datainnsamling og muligens behov for mer instrumentering av disse anleggene. Standarden på anleggene i Ballangen og Tysfjord øst vurderes å være noe under standarden på tilsvarende anlegg i nåværende Narvik Vann. Det må forventes å foreta investeringer i disse anleggene. I tråd med nasjonale bærekraftsmål, som tilsier en årlig fornyelsestakt på minst 1,2 % frem til 2040 (for Narvik Vann tilsvarer dette ca. 2,7 km ledning pr. år) må fornyelsestakten økes. Dette er en utfordring både økonomisk og kapasitetsmessig. Mål for Narvik Vann knyttet til bedrevann Selv om det kan være et langsiktig mål å oppnå karakteren God på alle vurderingsområdene, og med det en kvalitetsindeks på 4, er det ikke realistisk å oppnå dette i den kommende planperioden. I forbindelse med kommunesammenslåingen vil Narvik Vann få en del anlegg som holder en lavere standard enn dagens anlegg. Målet bør være å få disse anleggene opp på samme standard og dermed opprettholde dagens bedrevann-nivå og kvalitetsindeks. Hvilket betyr at Narvik Vann skal: Opprettholde hygienisk betryggende vann og karakteren God i bedrevann 100 % av innbyggerne tilknyttet den kommunale vannforsyningen skal ha hygienisk betryggende drikkevann. Vannforsyningen skal være beskyttet mot forurensning i kilde/nedbørfelt og gjennom vannbehandlingen og ha dokumentert god hygienisk kvalitet. Opprettholde god bruksmessig vannkvalitet og karakteren God i bedrevann 100 % av innbyggerne tilknyttet skal ha god bruksmessig kvalitet. Kravene til ph og farge skal være tilfredsstilt. Opprettholde god leveringsstabilitet og karakteren God i bedrevann Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen skal utgjøre < 0,5 timer i snitt pr. innbygger pr. år og totale avbrudd skal utgjøre < 1,0 time i snitt. Opprettholde standarden for den alternative forsyningen og leveringssikkerhet og karakteren mangelfull i bedrevann Minst 25 % av innbyggerne eller mer enn personer, som får vann fra vannverk som forsyner mer enn innbyggere, skal ha en alternativ forsyningsmulighet av akseptabel kvalitet. Oppretthold standarden på ledningsnettets funksjon og karakteren mangelfull i bedrevann Minst 0,5 % av det totale ledningsnettet blir fornyet i året (beregnet som gjennomsnittet for de siste tre årene) og beregnet vanntap er mindre enn 40 % eller antall lekkasjereparasjoner på nettet er færre enn 0,10 pr. km pr. år. Side 19 av xx

49 8. STRATEGIER OG FOKUSOMRÅDER Basert på mål og vurdering av måloppnåelse peker noen strategier seg ut for planperioden Generelt skal alle anlegg forvaltes på en bærekraftig måte, men noen fokusområder peker seg ut for planperioden: Ved kommunesammenslåingen vil Narvik Vann få ansvar for flere anlegg som pr. i dag tilhører Ballangen og Tysfjord kommune. Standarden på disse anleggene skal i løpet av planperioden i størst mulig grad heves til samme nivå som Narvik Vann sine nåværende anlegg. Hvilket betyr at anleggene i Ballangen og Kjøpsvik må prioriteres i planperioden. Den samlede ledningsfornyelsen for Narvik, Ballangen og Tysfjord øst ligger i dag ikke på et tilfredsstillende nivå. Fornyelsestakten for ledninger må økes. Ved kommunesammenslåingen må man vektlegge å utvikle en effektiv organisasjon med riktig faglig kompetanse og med et godt og sikkert arbeidsmiljø. Kilder og vannbehandling Generelt har drikkevannskildene og vannbehandlingsanleggene tilfredsstillende kapasitet og leverer vann av god kvalitet. Narvik Vann leverer drikkevann som er hygienisk betryggende og har god bruksmessig kvalitet. Ved kommunesammenslåingen må man sikre at Ballangen og Kjøpsvik vannverk holder tilsvarende nivå. Den alternative forsyningen vurderes som mangelfull. Flere vannverk har ingen alternative kilder eller alternative behandlingsanlegg. Ofte løses dette ved å kople vannverk sammen, men med de store avstandene i kommunen ville dette bli meget kostbart. Det er ikke realistisk og økonomisk bærekraftig å etablere alternativ forsyning i den kommende planperioden, men kan bli aktuelt på lengre sikt, for eksempel i forbindelse med nye krav og pålegg. Det bør isteden legges vekt på å sikre og beskytte vannkilder, høy grad av sikkerhet på behandlingsanleggene, høy beredskap og gode rutiner og planer knyttet til levering av krisevann hvis behovet skulle oppstå. Ledningsnett inkludert kummer Norsk Vann anbefaler en årlig fornyelsestakt på 1,2 % frem til 2040 på nasjonalt nivå. Beregninger med Norsk Vann sin formel for ledningsfornyelse gir følgende resultater for anbefalt årlig fornyelsestakt: Narvik kommune: 1,02 % Ballangen kommune: 1,32 % Tysfjord øst: 3,65% Vektet gjennomsnitt: 1,25 % Narvik Vann har for de siste tre årene ( ) hatt en gjennomsnittlig årlig fornyelsestakt på 0,98 %, hvilket tilsvarer en årlig fornyelse av meter ledning. I Ballangen har fornyelsesprosenten de siste tre årene ligget på 0,27 %. For Tysfjord øst er det de siste årene fornyet noe over 300 meter pr. år i gjennomsnitt, hvilket gir en fornyelsestakt på over 2 %. Fornyelsestakten for ledninger bør i planperioden ligge på et nivå på minst 1 %, hvilket tilsvarer en årlig fornyelse på meter ledning. Fornyelsestakten for vannledningsnettet bør til en viss grad harmoniseres med fornyelsestakten for avløpsnettet. Side 20 av xx

50 Fornyelsesbehovet for de ulike områdene bør vurderes nærmere, men en foreløpig vurdering tilsier at spesielt Kjøpsvik, og til dels Ballangen, bør prioriteres. Det bør utarbeides saneringsplaner for begge områdene. Vanntap Kommunen har generelt tilstrekkelig med kildekapasitet og det er forholdsvis billig å produsere drikkevann i kommunen. Fordi lekkasjer over tid gir følgeskader, brudd og fare for inntrengning av forurensninger i lekkasjepunktet har allikevel lekkasjereduksjon vært en prioritert oppgave. Målrettet arbeid med lekkasjereduksjon har bidratt til at vanntapet er redusert fra ca. 60 % til ca. 30 % i løpet av ti år for Narvik Vann. Det vurderes som lite kostnadseffektivt å redusere vanntapet ytterligere i planperioden for disse områdene. Beregningene av vanntap for Ballangen og Tysfjord øst er usikre, men antas å være i størrelsesorden 50 % eller mer. For Ballangen vannverk og Kjøpsvik vannverk bør man sørge for at man kan beregne vanntap med større nøyaktighet enn i dag. Rutiner og instrumentering for å ivareta dette bør etableres. De områdene med størst vanntap prioriteres. Brannvann For Narvik Vannverk og Bjerkvik vannverk er det utført beregninger med den hydrauliske modellen og basert på disse beregningene er det utarbeidet brannvannskart som viser hvilke brannvannmengder man får ut av det kommunale ledningsnettet. Situasjonen i Narvik og i Bjerkvik er tilfredsstillende. Tilstanden i Ballangen og Kjøpsvik bør kartlegges. Øvrig anlegg Høydebassenger, trykkøkningsstasjoner og reduksjonsventiler skal i likhet med behandlingsanlegg og ledningsnett forvaltes på en bærekraftig måte. Det betyr at anleggene må vedlikeholdes, fornyes og eventuelt oppdimensjoneres etter behov. Private vannverk Ved en eventuell kommunal overtakelse av private vannverk er utgangspunktet at anleggene skal være av en slik standard at det ikke er nødvendig med kommunale investeringer. Kundeforhold og service Abonnentene skal oppleve Narvik Vann som en forutsigbar, rettferdig og serviceinnstilt leverandør. Informasjon og kommunikasjon er viktige virkemidler i så henseende, og vil kunne bidra til både bedre kvalitet på tjenestene og til mer fornøyde kunder. Det felles gebyrsystemet skal være forutsigbart og rettferdig for innbyggere og næringsliv. Private utbyggere, bolig og næring Nye utbyggingsområder er forankret i arealplaner. Private utbyggere ivaretar i hovedsak infrastrukturen, dersom ikke annet er besluttet politisk. Bestemmelsene i en reguleringsplan skal utfylle plankartet og gi nærmere regler om opparbeidelse og ferdigstillelse av teknisk infrastruktur i planområdet. Med teknisk infrastruktur menes blant annet kjørevei, gang- og sykkelvei, holdeplasser, parkering, avløp, overvannshåndtering, energiforsyning, renovasjon og vann. Utbyggingsavtaler En utbyggingsavtale er et frivillig verktøy for å løse infrastrukturtiltak. Avtalen skal sikre kommunens rettigheter og muligheter til å sikre VA-anleggenes funksjonalitet og kvalitet. Behov for infrastruktur som utløses av det enkelte utbyggingsprosjektet og skal som hovedregel dekkes av utbygger. VA anlegg VA- anlegg som skal driftes av Narvik Vann skal opparbeides i henhold til Narvik kommunes VAnorm. Kvalitet og effektivitet Det skal legges vekt på å utvikle en effektiv organisasjon med sterke fagmiljøer og høy Side 21 av xx

51 kompetanse. Dette vil styrke den kommunale tjenesteproduksjonen og beredskapen. Narvik Vann skal følge den faglige og teknologiske utviklingen i VA-bransjen. Narvik Vann skal skape trygge og gode arbeidsplasser, være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de ansatte og med et godt og sikkert arbeidsmiljø. Side 22 av xx

52 NARVIK KOMMUNE Rådmannens kontor Saksframlegg Arkivsak: 17/2214 Dokumentnr: 224 Arkivkode: K1-030 Saksbeh: Trude Hagen Foreløpig FN-sak 2019/31 Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr Jeg viser til saksutredningen og vil foreslå følgende Innstilling: 1. Forslag til kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune legges ut til høring i seks uker, jfr forvaltningsloven 37. Prosjektleder nye Narvik, Viggo J. Dale Saken oversendes fellesnemnda nye Narvik for behandling. Leder fellesnemnda nye Narvik, Rune Edvardsen

53 SAKSUTREDNING : Innledning. Behandlet i styret i Narvik Vann 14. mai av 7 medlemmer tilstede. Ballangen, Tysfjord og Narvik kommune skal slå seg sammen til en ny kommune fra Den nye kommunen trenger en ny felles forskrift om vann- og avløpsgebyrer. Vann- og avløpsgebyrene legger grunnlag for drift og investeringer av VA-anlegg i kommunene. Det er fellesnemnda som har myndighet til å legge forskriften ut til høring. Narvik Vanns saksutredning: En arbeidsgruppe bestående av representanter for alle de tre kommunene, blant annet teknisk sjef i henholdsvis Ballangen og Tysfjord kommune, har utarbeidet forslag til ny forskrift for vann- og avløpsgebyrer. Forskriften vil danne grunnlag for et nytt gebyrregulativ. Gebyrregulativet vedtas først sammen med budsjettet. Ballangen kommune har pr i dag en gebyrforskrift som ble vedtatt i 2002, Tysfjord sin ble vedtatt i 1979, mens Narvik sin ble vedtatt med virkning fra med endringer i Ballangen og Tysfjord kommune har en modell for beregning av vann- og avløpsgebyrer som ikke er tillatt etter , jfr forurensningsforskriften 16-4, 3.ledd som sier at det ikke er tillatt å fastsette minimumsgebyrer etter Det er flere tillatte måter å beregne gebyrene på. Arbeidsgruppa har imidlertid konkludert med at det er for kort tid på å vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av en total omlegging av gebyrstrukturen og at dette er noe som kan gjøres når som helst etter kommunesammenslåingen dersom det er behov for det. Det var derfor enighet i arbeidsgruppa om å legge gebyrstrukturen som er etablert i Narvik kommune til grunn i ny kommunal gebyrforskrift. Den gebyrstruktur Narvik kommune har i dag har virket i mange år og en har erfaring med at det er en rettferdig modell som har gitt få urimelige utslag. Arbeidsgruppa har valgt å ta utgangspunkt i kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Narvik kommune og det er ikke gjort endringer i bestemmelsene i det forslaget som nå legges frem for kommunestyret som ny felles forskrift for nye Narvik kommune, annet enn endring av tidspunkt for ikrafttredelse. Da gebyrene danner grunnlag for budsjettet for 2020 og for innkreving av gebyrer etter , - og derav for all virksomhet på vann- og avløpsområdet i Nye Narvik kommune, er det viktig at fremtidig gebyrstruktur blir vedtatt før Alternativet vil være at dagens gebyrstruktur i de tre kommunene videreføres i 2020, slik at en får tre forskjellige gebyrmodeller og gebyrnivå for innbyggerne i Dette vil være administrativt krevende både i forhold til fakturering og oppfølging av tre forskjellige selvkostområder og er derfor ikke ønskelig. Det har vært varslet oppstart av arbeidet med forskriften, uten at det har kommet innspill. Kunngjøringen har vært gjort i avisen Fremover, samt på hjemmesidene til Ballangen kommune, Tysfjord kommune, Narvik kommune og Narvik Vann KF. Juridisk grunnlag Rammene for kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsettes i kommunal forskrift. Fra 2012 er kommunens adgang til å kreve inn vann- og avløpsgebyrer hjemlet i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Forurensningsforskriften fra 2004 fastsetter de overordnede rammene for gebyrene og hovedreglene om utregning og innkreving. Vann- og avløpsgebyrene i kommunene bygger på selvkostprinsippet, det vil si at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes inn gjennom de gebyrene som abonnentene betaler. Kommunen har etter forurensningsforskriften ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. Vann- og avløpsgebyrene skal ikke brukes til å finansiere andre deler av kommuneforvaltningen.

54 Vann- og avløpsgebyrer skal, jfr vass- og avløpsanleggloven, bestå av engangsgebyr for tilknytning og årlige gebyrer. De årlige gebyrene kan beregnes på grunnlag av forbruk alene eller bestå av en fast og en variabel del. Hovedtrekk i høringsforslaget Målsetningen med arbeidet har vært å lage en forskrift som er rettferdig, tydelig og fleksibel, og som er i samsvar med lovverket for vann- og avløpsgebyrer. Rettferdig: Gebyrene skal gjenspeile de ulike brukergruppenes kostnadsnivå på en best mulig måte og det skal være mulig for brukeren å påvirke gebyret ved sin adferd. Tydelig: Forskriften skal være lett å lese og håndheve med forståelig språk uten uklare, eller vanskelige formuleringer. Fleksibel: Forskriften henviser til årlige kommunestyrevedtak om gebyrenes størrelse. Det etableres ett gebyrområdet i hele Narvik kommune, hvilket vil si at prisen på vann og avløp er den samme uavhengig av hvor du bor i kommunen. Tilknytningsgebyr Gjelder for tilknytning av privat vann- og/eller avløpsledning til kommunal vann- og/eller avløpsledning. Hensikten med tilknytningsgebyret er å dekke en forholdsmessig del av kommunens samlede kostnader på vann- og avløpsområdet uten at det er spesifisert i forskriften hvilke kostnader som skal dekkes inn gjennom tilknytningsgebyret. Plikt til å betale engangsgebyr for tilknytning oppstår når en ellers gebyrpliktig eiendom blir bebygd, eller når gebyrplikt for bebygd eiendom inntrer etter lov om kommunale vass- og avløpsanlegg 3. Kommunen bestemmer når gebyrene forfaller til betaling. Årsgebyr Årsgebyr for vann og avløp kan beregnes på to forskjellige måter. Gebyret kan beregnes utelukkende på bakgrunn av vannforbruk, eller kommunen kan velge en todelt gebyrordning hvor årsgebyret består av en fast og en variabel del hvor den variable delen beregnes utfra vannforbruk. Vannforbruket kan enten være målt eller stipulert ut fra bebyggelsens størrelse. Det er ikke tillatt å fastsette minimumsgebyrer. Dersom årsgebyret beregnes ut fra stipulert forbruk, skal det stipulerte forbruket i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. Hvis vannforbruket stipuleres, skal for boligeiendommer bebyggelsens areal legges til grunn, da dette antas å gi best uttrykk for vannforbruket over en lengre periode. Gebyrene baseres på prinsippet om at vann inn er lik vann ut. I høringsforslaget er det lagt til grunn at årsgebyret skal bestå av en fast og en variabel del. Den variable delen kan fastsettes ved målt (vannmåler) eller stipulert forbruk (basert på bygningens areal). Den variable delen er den abonnenten selv kan påvirke. Ved stipulert forbruk skal bebyggelsens areal legges til grunn fordi det er det som antas å gi best uttrykk for vannforbruket over tid, jfr forurensningsforskriften Den faste delen (abonnementsgebyret) skal fortrinnsvis dekke kapitalkostnadene. Det er lagt til grunn at årsgebyret skal beregnes på samme måte for alle innbyggerne i kommunen. Vannmåler Det er store variasjoner mellom de tre kommunene på hvor mange av bygningene som har installert vannmåler. I Tysfjord har en stor del av boligeiendommene vannmåler installert, mens i Ballangen og

55 Narvik er det svært få. I Narvik har imidlertid en god del næringsabonnenter vannmåler. Det har ikke vært et krav i forskriftene om innstallering av vannmåler i private boliger. Det foreslås heller ikke å innføre et slikt krav for eksisterende boliger nå. Økonomiske konsekvenser Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr er rammen for innkreving av gebyrer for Narvik Vann. All drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg må finansieres via gebyrene da dette er et eget selvkostområde. Ved innføring av felles gebyrstruktur for alle abonnentene i dagens tre kommuner er det forventet at gebyrene vil øke noe for abonnentene i Narvik kommune, mens de vil gå noe ned for abonnentene i Ballangen og Tysfjord. Gebyrnivået i Ballangen og Tysfjord er i dag betydelig høyere enn i Narvik. Da en ikke har full oversikt over grunnlagsdata, dvs antall abonnenter og størrelsen på eiendommene, så er det for tidlig å beregne eksakt hva gebyrene vil bli. Gebyrene vil også bli påvirket av driftskostnader og investeringsbehov i nye Narvik kommune. Gebyrene vil derfor tidligst kunne beregnes i forbindelse med budsjett for Narvik Vann for Dette blir fremlagt for det nye kommunestyret i desember Styret i Narvik Vanns tilråding Forslag til forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Narvik kommune, Nordland, legges ut til høring i seks uker. Styret i Narvik Vann oversender saken til Fellesnemda som har myndighet til å legge forskriften ut til høring. Prosjektleders vurdering: Prosjektleders vurdering er at fellesnemnda følger tilrådningen fra Narvik Vanns styre, og vedtar forslaget til vedtak slik det foreligger. Innstilling: 1. Forslag til Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune legges ut til høring i seks uker, jfr forvaltningsloven 37. Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Forskrift om gebyrer for vann og avløp Narvik kommune Kommentarer til bestemmelsene i ny VA gebyr forskrift

56 Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik Kommune Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik Kommune Gjeldene fra

57 Fastsatt av kommunestyret i Narvik kommune den XX.XX.XX i sak XX/XX i medhold av lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16.mars 2012 nr.12 og forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1.juni 2004 nr INNHOLD: 1 Forskriftens formål 3 2 Virkeområde 3 3 Definisjoner 3 4 Tilknytningsgebyr 4 5 Årsgebyr 4 6 Midlertidig tilknytning 5 8 Arealberegningsmetode 5 7 Bruk av vann- og/eller avløpmåler 5 9 Narvik VAR KF s og abonnentens plikter 6 10 Pålegg om utbedring 6 11 Gebyrplikt 6 12 Avvik i årsgebyr 6 13 Innkreving og renter 7 14 Klageadgang 7 15 Ikrafttredelse 7 2 Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik Kommune

58 1 FORSKRIFTENS FORMÅL Forskriften har som formål å gi bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for levering av vann og avløpstjenester i Narvik Kommune. 2 VIRKEOMRÅDE Forskriften gjelder alle registrerte eiendommer som er tilknyttet eller krevd tilknyttet kommunalt vann og/ eller avløpsanlegg, herunder også hver enkelt seksjonert del av bygning og hver enkelt bolig. 3 DEFINISJONER Vann Drikkevann som tilfredsstiller krav i henhold til Drikkevannsforskriften. Avløpsvann Spillvann og overvann. Spillvann Kloakkforurenset vann (klosettvann og forurenset vann fra bad, oppvask og tøyvask) samt overskuddsvann fra industrielle prosesser. Overvann Vann fra drenering, gatesluk og taknedløp. Abonnent Eier eller fester av eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsanlegg direkte eller gjennom felles stikkledning. Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement på vannog/eller avløpstjenester. Årsgebyr Samlet gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann og/eller avløpstjenester. Abonnementsgebyr Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann og/eller avløpstjenester. Forbruksgebyr Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Stipulert forbruk Forventet forbruk på en eiendom fastsatt på basis av bebyggelsens areal og eiendomstype. Målt forbruk Faktisk forbruk som avleses på måler. Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik Kommune 3

59 Særlig stort vannforbruk Vannforbruk hvor totalt årsforbruk er større enn 2,0 m³ pr m² bruksareal for alle eiendomstyper. Bruksareal Alt areal innenfor omsluttende vegger som er definert ihht NS Spesielt stort bruksareal Bruksareal som utgjør mer enn 1000 m² pr tilknyttet eiendom. Bruksendring Godkjent endring i eiendommens bruk, dvs endring mellom ulike kategorier som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Privat stikkledning Privat ledning, for vann, avløp eller overvann, eid av abonnent som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet. Privat ledning starter ved påkoplingspunktet til kommunal vannledning. Felles privat stikkledning Privat ledning, for vann, avløp eller overvann, eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. Bolig Boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst til rommet/ rommene uten at en må gå igjennom an annen bolig. Bolig er fellesbegrep for leiligheter og hybler. Driftsbygning i landbruk Fast eiendom med bebyggelse godkjent som driftsbygning i landbruk. Fritidsbolig/hytte Fast eiendom med bebyggelse godkjent til fritidsbolig/hytte. Uthus Bygning som er frittstående eller med en vegg fastbygd med boligen, uisolert og inngang kun fra utsiden. Leveringsvilkår Dokument som beskriver Narvik Vann KF s og abonnentenes forpliktelser m.m. 4 TILKNYTNINGSGEBYR Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/ eller avløpstjenester. Tilknytningsgebyr skal betales når nybygg eller bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsanlegg. 5 ÅRSGEBYR Årsgebyr for vann og avløp består av to deler, abonnementsgebyr (fast del) og forbruksgebyr (variabel del). Samlet abonnementsgebyr for levering av vann og avløpstjenester skal dekke de forventede faste kostnader og er fastsatt til 40 %. Øvrige kostnader dekkes inn gjennom forbruksgebyr. 4 Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik Kommune

60 Abonnementsgebyr skal være basert på bebyggelsens størrelse ihht 8. I tilfeller hvor arealberegningen ikke er hensiktsmessig fastsettes den faste delen av gebyret ved avtale. Dersom avtale ikke kommer i stand kommer reglene i 12, 2.ledd til anvendelse. Forbruksgebyr skal være basert på stipulert eller målt vannforbruk. Som hovedregel for alle eiendommer gjelder at avløpsmengde regnes lik inngående vannmengde. Eiendom som ikke betaler forbruksgebyr etter målt vannforbruk, skal betale forbruksgebyr for vann og/ eller avløp i henhold til stipulert vannforbruk. Det foretas da en omberegning av bebyggelsens størrelse til stipulert forbruk basert på følgende faktorer ved de ulike eiendomstyper: Eiendomstype: Antall m³ / m² BRA Helårsbolig 1,2 Driftsbygning i landbruket, 1 etg plan 0,8 Fritidsbolig, lager, kirke, foreningshus 0,8 Andre bygninger 2,0 Når vannmåler er installert og godkjent skal eiendommen i ettertid belastes etter målt forbruk og gjeldende m3 pris. Ved eierskifte opphører dette kravet og ny eier kan da velge om eiendommen skal belastes etter stipulert eller målt forbruk. Endringen må gis skriftlig og senest innen 1 år fra registrert eierskrifte. Eiendommer som tilknyttes etter skal ha installert vannmåler. Kravet gjelder ikke eiendommer som utelukkende benyttes til boligformål. 6 MIDLERTIDIG TILKNYTNING Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som er tilknyttet vann- og/eller avløpsanlegg, hvor bygget/ anlegget kun skal brukes i en begrenset periode. Det betales ikke tilknytningsgebyr. Eiendommen skal betale årsgebyr i forhold til den tid den er tilknyttet. Ved slike tilknytninger skal vannmåler installeres og den variable delen belastes etter målt forbruk. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til 1 år, med mulighet for å søke om forlengelse. 7 BRUK AV VANN- OG/ELLER AV- LØPMÅLER For installasjon, bruk og leie av vann- og /eller avløpsmåler gjelder Bestemmelsene for bruk av vann- og avløpsmåler. Det fastsettes et gebyr for leie og oppfølgning av vannog avløpsmåler. 8 AREALBEREGNINGSMETODE I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal bruksarealet (BRA) etter Norsk Standard 3940 legges til grunn for gebyrberegningen. Garasje og uthus til privat boligformål fritas fra gebyrpliktig areal. Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik Kommune 5

61 Bruksarealet benyttes både for nye og eksisterende bygg. Abonnenten kan be om kontroll av gebyrgrunnlaget. Narvik Vann kan på eget initiativ foreta kontroll og korreksjon. 9 NARVIK VANN KF S OG ABONNENTENS PLIKTER Fremkommer av Leveringsbetingelser for drikkevann og avløpstjenester i Narvik Kommune. 10 PÅLEGG OM UTBEDRING Narvik Vann kan gi pålegg om utbedring av anlegg i medhold av Standard abonnementsvilkår for vann og avløp - Administrative bestemmelser. 11 GEBYRPLIKT Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskriftene står ansvarlig for betaling av gebyr. Årsgebyr skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet vann- og/eller avløpsanlegg. Gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det gis ikke fritak for vann- og avløpsgebyr. Årsgebyr opphører fra og med måneden etter at godkjent rørlegger har gitt ferdigmelding om at privat stikkled- ning er frakoblet kommunens vann- og/eller avløpsanlegg og anboringspunktet er plombert. 12 AVVIK I ÅRSGEBYR Ved særlig stort vannforbruk kan Narvik Vann kreve at forbruksgebyr skal fastsettes ut fra målt forbruk. Eiendommer som har særlig stort vannforbruk og/eller avløpsmengde, eller som har avløpsvann som i sammensetning avviker vesentlig fra husholdnings avløp, kan årsgebyr fastsettes etter avtale. Narvik Vann kan kreve at avtale skal opprettes. Hvis avtale ikke kommer i stand, fastsettes gebyrene av Narvik Vann. Avtalen kan sies opp av begge parter med et års varsel. For eiendommer hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker vesentlig fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et tillegg i gebyret for avløp. Likeledes kan det for eiendommer hvor avløpsvannet har en sammensetning som virker vesentlig kostnadsbesparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg kan det beregnes en reduksjon i gebyret for avløp. Eiendom med overvann tilknyttet avløpsanlegg kan beregnes et tillegg i gebyret for avløp. 6 Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik Kommune

62 Restriksjoner for vannforbruk, kortere avbrudd i vannleveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyr. Dersom bygning på eiendom rives eller brenner, gjennomgår hovedombygging eller på annen måte ikke er beboelig, betales det kun abonnementsgebyr for vann og avløp inntil stikkledningene er plugget ved kommunal hovedledning. Fritak for forbruksgebyr kan gis etter søknad og for en periode på inntill 2 år. Ved særskilte forhold kan denne tidsfrist forlenges. For slike bygninger betales det abonnementsgebyr etter bygningens størrelse eller maksimalt 100m² pr. bygning. Driftsbygning i landbruk som ikke har aktiv drift kan fritas for vann- og avløpsgebyr etter søknad. Ved endring i driftsforhold eller eierskifte oppheves fritaket. Det kan etter søknad gis gebyrreduksjon for fastleddet for vann- og avløp. Dette gjelder næringsabonnenter som på den enkelte eiendom har frittliggende bygning(er) med spesielt stort bruksareal (BRA) som ikke er tilknyttet vann eller avløp. Før søknad innvilges må eiendommen ha installert vannmåler. 13 INNKREVING OG RENTER Tilknytningsgebyr forfaller til betaling senest ved tilknytning. Byggherre må fremlegge bankgaranti, pan- teobligasjon eller kvitteringer på betalt tilknytningsgebyr før tilknytning kan skje. Årsgebyr innkreves og fordeles over det antall terminer som Narvik Vann til enhver tid bestemmer. Ved målt vannforbruk faktureres et stipulert forbruk (à konto), basert på siste års forbruk. Avlesning av målt vannforbruk foretas en gang pr. år og avregning foretas 1. termin året etter. Dersom eiendommens vannforbruk endrer seg vesentlig kan Narvik Vann endre det stipulerte forbruket. Årsgebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Årsgebyr med påløpende renter og kostnader er sikret i lovbestemt pant etter pantelovens 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av vann- og avløpsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. 14 KLAGEADGANG Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jfr forvaltningsloven kap.iv-vi. Klagen skal sendes til Narvik Vann. 15 IKRAFTTREDELSE Forskriften trer i kraft Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik Kommune 7

63 » VI GJØR NARVIK RENERE «Brannbakken 1, Teknisk Rådhus, 8514 Narvik Tlf.: Vakttelefon:

64 KOMMENTARER TIL BESTEMMELSENE I FORSLAG TIL NY FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NARVIK KOMMUNE Her skisseres hovedtrekkene og spesielle forhold i forslaget til ny forskrift for vann- og avløpsgebyrer. 4 Tilknytningsgebyr Ved tilknytning til kommunalt vann- og/eller avløpsnett er det abonnenten som står for rørleggerkostnaden. Kommunen har således ikke direkte kostnader knyttet til tilknytningen. Kommunens kostnader er hovedsakelig knyttet til administrativ behandling av søknad og registrering av ny abonnent. I forslag til ny forskrift er tilknytningsgebyret foreslått som en fast sats krevd ved hendelsene beskrevet i forskriftens 4. En fast sats antas å oppleves som mer rettferdig for abonnentene enn en sats som er avhengig av for eksempel bygningsstørrelse. Ballangen og Tysfjord kommune har tidligere hatt tilknytningsgebyr beregnet etter bygningsstørrelse. Tilknytningsgebyret er utformet slik at det skal betales ved tilknytning av nybygg eller allerede bebygd eiendom. Det legges ikke opp til å ilegge tilknytningsgebyr ved til-/påbygg av eksisterende eiendom. Plikt til å betale engangsgebyr for tilknytning oppstår når en ellers gebyrpliktig eiendom blir bebygd, eller når gebyrplikt for bebygd eiendom inntrer etter lov om kommunale vass- og avløpsanlegg 3. Samlede inntekter fra tilknytningsgebyr avhenger av nybyggings- og etableringsaktiviteten i kommunen og vil variere fra år til år. Dersom gebyrsatsen er høy vil mange tilknytninger medføre at tilknytningsgebyrinntektene utgjør en betydelig andel av årets gebyrinntekter. Dette vil kunne påvirke muligheten til å holde årsgebyret stabilt, siden årsgebyret må reduseres ved overskudd på selvkostkalkylen. Et lavt nivå på tilknytningsgebyret er i tråd med anbefalingen fra bransjeorganisasjonen Norsk Vann. Gebyrsatsen fastsettes årlig av kommunestyret og vil fremkomme av gebyrregulativet. 5 Årsgebyr Forslag til vann- og avløpsforskrift foreslår et todelt årsgebyr for både vann og avløp, med en fast del og en variabel del. Valget av en todelt gebyrmodell begrunnes i at dette best vil fange opp tjenestenes kostnadssammensetning. Fast del (abonnementsgebyr) Den faste delen (abonnementsgebyret) skal fortrinnsvis dekke kapitalkostnadene. Det foreslås at de samlede abonnementsgebyrinntekter skal dekke 40 % av gebyrtjenestens forventede kapitalkostnader (kalkulatoriske renter og avskrivninger). Disse kostnadene kan ansees som faste og forbruksuavhengige. Dette er tilsvarende som i gjeldende forskrift for Narvik kommune. 1

65 Den faste delen beregnes på bakgrunn av arealet på bygninger på den enkelte eiendom. Nærmere om arealberegningsmetode, se 8. Regneeksempel bolig 120 m2 i 2019: 7 kr pr m2 x 120 m2 = 840 kr eks mva Variabel del (forbruksgebyr) Regelverket gir begrensede muligheter til å differensiere det variable forbruksgebyret. Det variable forbruksgebyret er den delen av gebyret som abonnenten kan påvirke selv ved installering av vannmåler. Det foreslås å ha samme gebyr per m3 for alle abonnentgrupper. Gebyret fastsettes etter stipulert forbruk for de abonnenter der vannmåler ikke er installert. Ved stipulert forbruk skal forbruket beregnes ut fra eiendommens bruksareal, jfr forurensningsforskriftens 16-4, 1.ledd. Stipulert forbruk beregnes i henhold til et forholdstall mellom bruksareal og vannvolum. Forholdstallet fremgår av gebyrforskriften og varierer etter bygningstype. Dette er tilsvarende som i gjeldende forskrift for Narvik kommune. Der vannmåler er installert beregnes gebyret etter målt forbruk. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. Det gis ikke nedsatt forbruksgebyr for storforbrukere av vann da dette ikke er tillatt. Omregningsfaktor for stipulert forbruk Regelverket understreker at det stipulerte forbruket i størst mulig grad skal tilsvare reelt forbruk. I dagens gebyrregulativ for Narvik kommune stipuleres helårsboliger til et årlig forbruk på 1,2 m3 vannforbruk per m2 bruksareal. I følge Norsk Vann (2011) bør omregningsfaktoren for stipulert årlig forbruk ligge mellom 0,9 1,2 m3 per m2 bruksareal. Forholdstallene for øvrige bygninger fremgår av forskriften. Regneeksempel bolig 120 m2 i 2019: 11,92 kr (9,93 kr pr m3 (pris vannmåler) x 1,2 (omregningsfaktor)) x 120 m2 = 1 430,40 kr eks mva Vannmåler Jfr forurensningsforskriften 16-4, 2.ledd fremgår det at både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. I foreslåtte lokale forskrift 5, 5.avsnitt fremgår det at ved eierskifte så vil kravet om fortsatt bruk av vannmåler oppheves når slik vannmåler tidligere har vært benyttet. Dette anses hensiktsmessig for at det ikke skal oppfattes som at det ligger en heftelse/klausul på eiendommen. Det er ikke lagt opp til at en eier kan skifte måleform når det passer, da det mest korrekte er at abonnent betaler for det forbruk en selv benytter og ikke sender regningen til øvrig abonnenter, som følge av selvkostprinsippet. For øvrig hinder dette også at en abonnent skifter type måleform flere ganger, om så flere ganger pr. år, noe som vil medfører ekstra administrasjon. Bestemmelsen i Narvik kommunes forskrift om at alle eiendommer som tilknyttes etter skal ha installert vannmåler videreføres. Dette gjelder ikke eiendommer som utelukkende benyttes til 2

66 boligformål. Både kommunen og abonnenten kan uansett kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. Jfr forslaget til forskrift 7 fastsettes det et gebyr for leie og oppfølgning av vann- og avløpsmåler. 6 Midlertidig tilknytning Erfaring tilsier at det er behov for å regulere midlertidige tilknytninger. Slike tilknytninger gjøres som regel kun i forbindelse med brakkerigger og lignende. Det kreves ikke tilknytningsgebyr ved midlertidige tilknytninger. For øvrig kreves det installasjon av vannmåler slik at abonnent betaler for faktisk forbruk. 8 Arealberegningsmetode Det er ikke gitt bindende regler for hvordan arealet skal beregnes i sentrale lover og forskrifter. NS 3940 angir hensiktsmessig metode for arealberegning og anbefales av Norsk Vann lagt til grunn for bransjen. I forslaget til forskrift fremgår det at areal til garasjer og uthus til privat boligformål ikke inngår i beregningen av totalt BRA for eiendommen. 11 Gebyrplikt Det fremgår av vass- og avløpsanleggloven 3 at eier eller fester av eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning er ansvarlig for betaling av gebyr. 12 Avvik i årsgebyr Det fremgår av forurensningsforskriften 16-4, 4. ledd at det kan fastsettes særlige regler eller inngås særlige avtaler om beregning av gebyret for næringsbygg eller andre virksomheter som ikke brukes som bolig. Dette vil i praksis være virksomheter som har særlig stort vannforbruk og/eller avløpsmengde, eller hvor avløpsmengden avviker vesentlig fra husholdningsavløp. I disse tilfellene legger forskriften opp til at Narvik Vann kan kreve at avtale skal opprettes. Det fremgår videre av forurensningsforskriften 16-5, 4. ledd at det kan fastsettes høyere gebyrsats for avløpsvann som er mer forurenset enn vanlig kommunalt avløpsvann, og som det koster kommunen mer å behandle. Og omvendt i forhold til mindre forurenset avløpsvann. I disse tilfellene legger den lokale forskriften opp til at det kan beregnes et tillegg eller fradrag i gebyret for avløp. For øvrig regulerer bestemmelsen de spesielle forhold der en bygning blir ubeboelig på grunn av brann, hovedombygging eller av andre årsaker, skal det kun betales abonnementsgebyr, mens det kan fritas for forbruksgebyr. Gebyret skal betales frem til eiendommen kobles fra de kommunale vann- og avløpsledningene på forskriftsmessig måte. Slikt fritak kan gis inntil 2 år med mulighet for forlengelse. Det er også gitt mulighet til å frita bygninger i landbruket som ikke har aktiv drift fra vann- og avløpsgebyr. Slike bygninger kan ha stort areal og det vil derfor ha betydning dersom de ikke inngår i arealberegningen som danner grunnlaget for gebyrets størrelse. Noen eiendommer kan ha flere bygninger som ikke har innlagt vann eller avløp. I utgangspunktet skal arealet i disse bygningene medregnes i beregningen av vann- og/eller avløpsgebyr. Dette kan imidlertid medføre urimelig høye kostnader i forhold til den tjenesten en mottar, spesielt i forhold til næringsbygg/næringseiendommer. Det er derfor åpnet for muligheten til å søke reduksjon for 3

67 fastleddet for vann- og avløpsgebyr for næringsabonnenter som på den enkelte eiendom har frittliggende bygning(er) med spesielt stort bruksareal (BRA) som ikke er tilknyttet vann eller avløp. «Spesielt stort bruksareal» er i den foreslåtte forskriftens 3, 14. ledd definert som «Bruksareal som utgjør mer enn 1000 m2 pr tilknyttet eiendom». For at reduksjon for fastleddet skal kunne gis må det være installert vannmåler på eiendommen slik at en sikrer at det betales korrekt forbruksgebyr for eiendommen. 4

68 NARVIK KOMMUNE Rådmannens kontor Saksframlegg Arkivsak: 17/2214 Dokumentnr: 227 Arkivkode: K1-030 Saksbeh: Trude Hagen Foreløpig FN-sak 2019/32 Forskrift om gebyr for saksbehandling og tilsyn for private avløpsanlegg Jeg viser til saksutredningen og vil foreslå følgende Innstilling: 1. Forslag til forskrift om gebyr for saksbehandling og tilsyn av mindre avløpsanlegg, Narvik kommune, Nordland legges ut til høring i seks uker, jfr forvaltningsloven 37. Prosjektleder nye Narvik, Viggo J. Dale Saken oversendes fellesnemnda nye Narvik for behandling. Leder fellesnemnda nye Narvik, Rune Edvardsen

69 SAKSUTREDNING : Innledning. Ballangen og Tysfjord kommune har i dag ansvar for forurensningsmyndigheten for forurensningsforskriften kapittel 12. Narvik Vann overtok forurensningsmyndigheten for forurensningsforskriften kapittel 12 fra Narvik kommune. Dette innebærer at Narvik Vann også har fått ansvaret for iverksettelse av tiltak for opprydding av spredt avløp i Narvik kommune slik de er beskrevet i «Temaplan for opprydding i spredt avløp i Narvik kommune », vedtatt av bystyret Det forutsettes at forurensningsmyndigheten kapittel 12 ivaretas av Narvik Vann KF etter kommunesammenslåingen for hele den nye kommunen og at «Temaplan for opprydding i spredt avløp i Narvik kommune » vedtas videreført i den nye kommunen med de nødvendige endringer. For å sikre at Narvik Vann får finansiert sine kostnader til saksbehandling og tilsyn i nye Narvik kommune er det utarbeidet forslag til forskrift om gebyr for saksbehandling og tilsyn av mindre avløpsanlegg. Narviks Vanns saksutredning En arbeidsgruppe bestående av representanter for alle de tre kommunene, blant annet teknisk sjef i henholdsvis Ballangen og Tysfjord kommune, har utarbeidet forslaget. Forskriften vil danne grunnlag for et nytt gebyrregulativ. Gebyrregulativet vedtas først sammen med budsjettet. Ballangen og Tysfjord kommune har pr i dag ikke noen egen gebyrforskrift, mens Narvik kommune har en vedtatt «Forskrift om gebyr for saksbehandling og tilsyn av mindre avløpsanlegg, Narvik kommune, Nordland». Denne ble vedtatt av bystyret i Sak 132/17 og trådte i kraft Spesielt ordningen med gebyr for tilsyn blir ny for eierne av private avløpsanlegg i dagens Ballangen og Tysfjord kommune. Det vil derfor være nødvendig med informasjon om nytt gebyr og arbeidet med tilsyn til eierne av private avløpsanlegg i disse områdene før forskriften iverksettes. Arbeidsgruppa har valgt å ta utgangspunkt i Narvik sin lokale forskrift og det er ikke gjort endringer i bestemmelsene i det forslaget som nå legges frem for kommunestyret som ny felles forskrift for nye Narvik kommune, annet enn endring av tidspunkt for ikrafttredelse. Det har vært varslet oppstart av arbeidet med forskriften. Juridisk grunnlag Forurensningsforskriften 11-4 gir kommunen hjemmel til å fastsette forskrift om gebyrer for henholdsvis kommunal saksbehandling og kontrolltiltak knyttet til gitte bestemmelser. Gebyrene skal settes slik at de samlet sett ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, se forurensningsloven 52a. Av forurensningsforskriften 12-2, fremgår det at det er kommunen (Narvik Vann KF) som er forurensningsmyndighet for dette kapittelet. Kommunen (Narvik Vann KF) skal gi utslippstillatelser og føre tilsyn med at bestemmelsene i, og vedtak fattet i medhold av forurensningsforskriften kapittel 12, følges. EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) fra 2000 krever at tilstanden i overflatevann (kystvann, brakkvann og ferskvann) og grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene minst skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand. For å nå målsetningen må det settes i verk tiltak for alle forurensningskilder som påvirker vannforekomstene.

70 Avløp fra spredt bebyggelse er en betydelig kilde til forurensning i drikkevann og vassdrag. Lokalt er det viktig å redusere den bakteriologiske belastningen for å bedre badevannskvaliteten og trygge drikkevannsforsyning fra private brønner. Opprydding og oppgradering av eldre renseanlegg er essensielt for å nå kravet fra Vanndirektivet. Narvik kommune har derfor utarbeidet «Temaplan for opprydding i spredt avløp i Narvik kommune » som ble vedtatt av bystyret Økonomiske konsekvenser Lokal forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn av avløpsanlegg er rammen for innkreving av saksbehandlings- og tilsynsgebyrer for Narvik Vann for saker etter forurensningsforskriften kapittel 12. Alt arbeidet med saksbehandling og tilsyn må finansieres via gebyrene da dette er et eget selvkostområde. Ved innføring av felles gebyrstruktur for alle abonnentene i dagens tre kommuner er det forventet at gebyrene ikke vil endre seg vesentlig. Som følge av at Ballangen og Tysfjord ikke har utført tilsyn av private avløpsanlegg og dermed ikke hatt et gebyr for tilsyn, vil imidlertid alle eiendommer som har et privat avløpsanlegg bli ilagt et slikt gebyr. Da en ikke har full oversikt over grunnlagsdata, dvs antall abonnenter og størrelsen på eiendommene, så er det for tidlig å beregne eksakt hva gebyrene vil bli. Gebyrene vil tidligst kunne beregnes i forbindelse med budsjett for Narvik Vann for Dette blir fremlagt for det nye kommunestyret i desember Kommentarer til forskriften Saksbehandlingsgebyret skal dekke kommunens kostnader ved behandling av saker etter forurensningsforskriften kapittel 12. Dette gjelder behandling av eksisterende tillatelser og nye tillatelser til utslipp av sanitært avløpsvann. Arbeidsgruppen anbefaler at saksbehandlingsgebyret faktureres i tilknytning til søknadsbehandlingen. Tilsynsgebyret skal dekke Narvik Vanns kostnader for tilsyn med alle avløpsanlegg i kommunen som omfattes av forurensningsforskriften kapittel 12. Dette innebærer at tilsynsgebyret skal ilegges alle eiendommer med innlagt vann som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett, men som har mindre avløpsanlegg (mindre enn 50 pe). Arbeidsgruppen anbefaler at tilsynsgebyret er et årlig gebyr og faktureres sammen med øvrige kommunale avgifter. Alle anlegg kommer likevel ikke til å kontrolleres årlig, men vil bli kontrollert og gjennomgå tilsyn etter faste intervaller. Den gebyrpliktige slipper da å betale et engangsgebyr når tilsyn gjennomføres, og får i stedet kostnaden fordelt over flere år. Gebyrene hjemles i forskriften og størrelsen vedtas årlig av kommunestyret.

71 Styret i Narvik Vanns tilråding Forslag til forskrift om gebyr for saksbehandling og tilsyn av mindre avløpsanlegg, Narvik kommune, Nordland legges ut til høring i seks uker. Styret i Narvik Vann oversender saken til Fellesnemda som har myndighet til å legge forskriften ut til høring. Prosjektleders vurdering: Prosjektleders vurdering er at fellesnemnda følger tilrådningen fra Narvik Vanns styre, og vedtar forslaget til vedtak slik det foreligger. Innstilling: 1. Forslag til forskrift om gebyr for saksbehandling og tilsyn av mindre avløpsanlegg, Narvik kommune, Nordland legges ut til høring i seks uker, jfr forvaltningsloven 37. Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Gebyrforskrift saksbehandling og tilsyn Spredt avløp

72 Forskrift om gebyr for saksbehandling og tilsyn av mindre avløpsanlegg, Narvik kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av kommunestyret i Narvik kommune XX.XX.XXXX i Sak XX med hjemmel i forskrift 1. juni 2004, nr 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 11-4, jf lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven).

73 1 Virkeområde Forskriften gjelder gebyrer for Narvik Vann KF sin saksbehandling og tilsyn av utslipp fra sanitært avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann med utslipp mindre enn 50PE, jf forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel Definisjoner I samsvar med forurensningsforskriften 11-3 gjelder følgende definisjoner: Sanitært avløpsvann Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, og lignende. Gråvann Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakeføres til avløp fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert. Avløpsanlegg Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning. Personekvivalent (pe) Med personekvivalent (pe) forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5) )på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunktet i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra 1 person. 3 Saksbehandlingsgebyr Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved: - søknad om utslippstillatelse - søknad om endring eller omgjøring av utslippstillatelse Gebyret gjelder både ved oppføring av ny bebyggelse og ved krav om utslippstillatelse for eksisterende bebyggelse. Det skal også betales saksbehandlingsgebyr ved avslag på søknad. 4 Tilsynsgebyr Det skal betales et årlig tilsynsgebyr for alle avløpsanlegg innenfor Narvik Vann KF sitt myndighetsområde. Hver eiendom som har et mindre avløpsanlegg skal belastes med ett gebyr for hvert av anleggene på eiendommen. Det vil bli utført jevnlig tilsyn av anleggene. For at tilsynsgebyret for en eiendom skal opphøre midlertidig eller permanent, må vanntilførselen kobles fra utvendig og plomberes av godkjent rørlegger. Det må sendes skriftlig melding til Narvik Vann KF. 5 Gebyrsatsene Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger Narvik Vann KF sine kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf forurensningsloven 52a. Gebyrene skal i sin helhet dekke nødvendige kostnader i forbindelse med Narvik Vann KF sin saksbehandling og tilsyn av mindre avløpsanlegg. 2 Forskrift om gebyr for saksbehandling og tilsyn av mindre avløpsanlegg, Narvik kommune, Nordland

74 6 Innbetaling av gebyrer Narvik Vann KF sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utslippstillatelse er ferdig behandlet. Tilsynsgebyr faktureres årlig. 7 Innkreving av gebyrer Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf forurensningsloven 52a og lov om tvangsfullbyrdelse kapittel 7. Narvik Vann KF kan etter søknad, i særlige tilfeller, redusere eller frafalle krav om gebyr dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som ligger til grunn og i forhold til det arbeidet og de omkostninger Narvik Vann KF har hatt. 8 Klage Kommunestyrets vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, er forskrift og kan ikke påklages, jf forvaltningsloven 2, første ledd, bokstav c. Enkeltvedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages innen tre uker atter at meddelelse om vedtaket er mottatt. Klagen sendes til Narvik Vann KF. Klageinstansen er Formannskapet, jf forurensningsloven 85 andre ledd, tredje punktum, jf forvaltningsloven 28, andre ledd. 9 Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. januar Forskrift om gebyr for saksbehandling og tilsyn av mindre avløpsanlegg, Narvik kommune, Nordland

75 » VI GJØR NARVIK RENERE «Brannbakken 1, Teknisk Rådhus, 8514 Narvik Tlf.: Vakttelefon:

76 NARVIK KOMMUNE Rådmannens kontor Saksframlegg Arkivsak: 17/2214 Dokumentnr: 226 Arkivkode: K1-030 Saksbeh: Trude Hagen Foreløpig FN-sak 2019/33 Forslag til ny forskrift for tømming av mindre private avløpsanlegg Jeg viser til saksutredningen og vil foreslå følgende: Innstilling: 1. Forslag til kommunal forskrift for tømming av private avløpsanlegg i Narvik kommune, Nordland legges ut til høring i seks uker, jfr forvaltningsloven 37. Prosjektleder nye Narvik, Viggo J. Dale Saken oversendes fellesnemnda nye Narvik for behandling. Leder fellesnemnda nye Narvik, Rune Edvardsen

77 SAKSUTREDNING : Innledning. Ballangen, Tysfjord og Narvik kommune skal slå seg sammen til en ny kommune fra En arbeidsgruppe bestående av representanter for alle de tre kommunene, blant annet teknisk sjef i henholdsvis Ballangen og Tysfjord kommune, har utarbeidet forslag til ny forskrift for kommunal tømming av slam. Forskriften vil blant annet danne grunnlag for et nytt gebyrregulativ. Gebyrregulativet vedtas først sammen med budsjettet. Arbeidsgruppa har valgt å ta utgangspunkt i gjeldende kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker for Narvik kommune. Ballangen og Tysfjord kommune har pr i dag ikke oppdaterte forskrifter på dette området. Narvik Vanns saksutredning: Den nye forskriften inneholder blant annet bestemmelser om gebyr for tømming. Da gebyrene danner grunnlag for budsjettet for 2020 og for innkreving av gebyrer etter , -og derav for all virksomhet i forbindelse med tømming av slam i nye Narvik kommune, er det viktig at fremtidig gebyrstruktur blir vedtatt før Alternativet vil være at dagens gebyrstruktur i de tre kommunene videreføres i 2020, slik at en får tre forskjellige gebyrmodeller og gebyrnivå for innbyggerne i Dette vil være administrativt krevende både i forhold til fakturering og oppfølging av tre forskjellige selvkostområder og er derfor ikke ønskelig. En rekke områder i de tre kommunene er per dags dato ikke dekket av det kommunalt utbygde avløpsnettet. Eiendommene som ligger i slike områder har vanligvis slamavskillere med infiltrasjon i grunnen, eller med direkte utslipp til vassdrag/fjord. Der resipientforholdene er dårlige, kan det stilles krav til biologiske/kjemiske minirenseanlegg. For slike renseinnretninger oppstiller forurensningsloven 26 en ubetinget tømmeplikt for kommunen. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann. Narvik Vann har registrert ca 850 private avløpsanlegg i Narvik kommune. For Tysfjord er det ca 450 og i Ballangen er det ca 1200 private avløpsanlegg som i dag tømmes av kommunen. Det oppstår mange praktiske spørsmål rundt selve tømmesituasjonen. I den forbindelse er det nødvendig å få klargjort hva som er kommunens plikter og hva som er abonnentens plikter. Vann og avløpsetatene i de tre kommunene har avtale med renovasjonsfirma som foretar regelmessig tømming av alle private avløpsanlegg som er registrert i etatens system. Ved kommunesammenslåingen vil en gjennomgå hver kommunes avtaler med tanke på å få en felles avtale i fremtiden. Det har vært varslet oppstart av arbeidet med forskriften. Juridisk grunnlag Det fremgår av forurensningsloven 26 at kommunen skal sørge for tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann. Kommunen skal også sørge for tømming av privet i tettbygd strøk, og utenfor tettbygd strøk i den utstrekning kommunen bestemmer det. Hjemmel for lokal forskrift er forurensingsloven 26, 3. ledd, som lyder: "Kommunen skal sørge for tømming av privet i tettbygd strøk, og utenfor tettbygd strøk i den utstrekning kommunen bestemmer det." Reglene i forurensingsloven 30 om kommunal avfallsinnsamling og i 34 om avfallsgebyr får tilsvarende anvendelse ved tømming av slamavskillere, privet med videre. Av 34 fremgår det at kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene.

78 Økonomiske konsekvenser Lokal forskrift om tømming av avløpsanlegg er rammen for innkreving av gebyrer for tømming for Narvik Vann etter forurensningsloven 34. Alt arbeidet med tømming må finansieres via gebyrene da dette er et eget selvkostområde. Ved innføring av felles gebyrstruktur for alle abonnentene i dagens tre kommuner er det forventet at gebyrene ikke vil endre seg vesentlig. Da en ikke har full oversikt over grunnlagsdata, dvs antall abonnenter og størrelsen på eiendommene, så er det for tidlig å beregne eksakt hva gebyrene vil bli. Gebyrene vil tidligst kunne beregnes i forbindelse med budsjett for Narvik Vann for Dette blir fremlagt for det nye kommunestyret i desember Kommentarer til forskriften Alle de tre kommunene har hatt tvungen kommunal tømming for slamavskillere og tette tanker, men ikke for minirenseanlegg. Narvik har ca 30 kjente minirenseanlegg, mens de to andre kommunene har henholdsvis ett og ingen. Jfr forurensningsforskriftens skal alle minirenseanlegg ha egen drifts- og serviceavtale. Dette kravet fremgår også av alle utslippstillatelser. Frem til nå har eierne selv hatt ansvar for tømming via privat avtale. Kommunen ønsker å ha kontroll på tømming av alle tanker i kommunen, blant annet for å sikre at slam leveres til godkjent deponi for slik å sikre miljømessig og helsemessig forsvarlig innsamling av slam. Muligheten for kommunal tømming har også vært etterspurt fra flere eiere av minirenseanlegg, da dette ser ut til å være billigere enn når de bestiller tømmingen privat, samt at tømmingen inngår i et ordnet system administrert av kommunen. Forslaget til forskrift omfatter derfor også minirenseanlegg. Tvungen kommunal tømming av minirenseanlegg foreslås gjort gjeldende for nye utslippstillatelser fra forskriften trer i kraft. For de som allerede har godkjente utslippstillatelser foreslås det frivillig å benytte seg av kommunal tømming etter at forskriften trer i kraft, jfr 4, 2.ledd. Disse kan ha drifts- og serviceavtaler hvor tømming inngår og det er ikke ønskelig å «forrykke» fungerende avtaler dersom eier ikke ønsker det selv. Styret i Narvik Vanns tilråding Forslag til forskrift om tømming av private avløpsanlegg i Narvik kommune, Nordland, legges ut til høring i seks uker. Styret i Narvik Vann oversender saken til Fellesnemda som har myndighet til å legge forskriften ut til høring. Prosjektleders vurdering: Prosjektleders vurdering er at fellesnemnda følger tilrådningen fra Narvik Vanns styre, og vedtar forslaget til vedtak slik det foreligger. Innstilling. 1. Forslag til kommunal forskrift for tømming av private avløpsanlegg i Narvik kommune, Nordland legges ut til høring i seks uker, jfr forvaltningsloven 37. Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Kommunal forskrift for tømming av private avløpsanlegg (1)

79

80 Kommunal forskrift for tømming av private avløpsanlegg i Narvik kommune Gjeldene fra

81 Fastsatt av kommunestyret i Narvik kommune XX.XX.XX i sak XX/XX med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 26 og 34. INNHOLD: 1. Mål for tømming av slamavskillere og tette tanker Virkeområde Definisjoner Kommunal tømming av slam Tømmehyppighet Narvik Vanns plikter Abonnentens plikter Krav til adkomst Gebyrplikt Gebyrdifferensiering Innkreving av gebyrer Klageadgang Sanksjoner og straff Ikrafttreden Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune

82 1. MÅL FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, MINIRENSEANLEGG OG TETTE TANKER Forskriften har som formål å håndtere slaminnsamling i Narvik kommune i henhold til forurensningsloven. Forskriften skal sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling av slam i Narvik kommune. 2. VIRKEOMRÅDE Forskriften gjelder tømming av slamavskillere, minirenseanlegg og tanker for oppsamling av avløpsvann i hele kommunen, og omfatter alle eiendommer med innlagt vann, som ikke er tilknyttet offentlige avløpsledninger/avløpsrenseanlegg. Herunder også hver enkelt seksjonert del av bygning, og hver enkelt selvstendig bruksenhet i bygning. 3. DEFINISJONER Abonnent Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eget festenummer eller seksjonsnummer som er omfattet av 1. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Slamavskiller En eller flere kummer for avskilling av slam fra avløpsvann. Et annet navn på slamavskiller er septiktank/kum. Minirenseanlegg Et separat, høygradig avløpsrenseanlegg, ofte i prefabrikkert utførelse. Hovedtyper av minirenseanlegg er kjemisk/biologisk, biologisk og kjemisk. Tette tanker Tette tanker er tanker uten utløp. Defineres også som lukkede tanker. 4. KOMMUNAL TØMMING AV SLAM Narvik Vann skal ivareta tømming av slamavskillere, minirenseanlegg og tette tanker for oppsamling av avløpsvann i hele kommunen. Dette gjelder både boliger, næringsvirksomhet, fritidsbebyggelse og eventuell annen bebyggelse. For minirenseanlegg med godkjent utslippstillatelse etablert før denne forskriften trådte i kraft kan abonnent velge kommunal tømmeordning eller å fortsette den private tømmeordningen. 5. TØMMEHYPPIGHET Tømming skal foretas slik: A Slamavskiller knyttet til bolig» Tømming rutinemessig hvert 2. år B Slamavskiller knyttet til fritidsbolig 3 Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune

83 » Tømming rutinemessig hvert 4. år C Tett tank knyttet til bolig» Tømming rutinemessig hvert år D Tett tank knyttet til fritidsbolig» Tømming rutinemessig hvert år E Minirenseanlegg knyttet til bolig Tømming rutinemessig hvert år F Minirenseanlegg knyttet til fritidsbolig Tømming rutinemessig hvert år Tømming av private avløpsanlegg, skal primært skje i perioden mai til oktober. 4 Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune

84 6. NARVIK VANNS PLIKTER Narvik Vann skal varsle om når tømming skal foretas, og varslingen vil bli gitt gjennom media eller på annen måte som Narvik Vann finner hensiktsmessig. Narvik Vann skal forlate eiendommen i samme stand som den fremstod ved ankomst. Kumlokk skal legges tilbake på plass og grinder og lignende skal lukkes. 7. ABONNENTENS PLIKTER Adkomstveg skal ha tilstrekkelig bæreevne (se 8), og maksimal avstand mellom vei og anlegg/tank er 35 meter. Bunnen av kummen kan maksimalt plasseres 6 m under godkjent vegnivå. Kumlokk skal være fritt tilgjengelige for inspeksjon og tømming. Nedgravde kumlokk kan kreves gravd opp og erstattet med lokk som til enhver tid er over bakkenivå. Det skal ikke plasseres gjenstander på lokkene, og de skal ikke innbygges eller tildekkes. Alle kumlokk skal være forsvarlig sikret, og abonnenten skal sørge for å merke med stikke, fjerne vegetasjon, jord, is eller snø fra alle kumlokk i forkant av tømming. Abonnenten plikter å bekoste utbedringer av feil og mangler ved anlegget som kommunen pålegger, slik at anlegget fungerer i henhold til forurensningsloven. Abonnenten plikter å melde fra dersom Narvik Vann ikke har registrert at abonnenten skal ha tømming i henhold til forskriften. Abonnenten er pliktig til å melde fra om endring i adkomst, tekniske installasjoner og anleggsutførelse, jf. plan- og bygningslovens bestemmelser. Tømmeentreprenør gis rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. 8. KRAV TIL ADKOMST Adkomstveg skal i hovedsak være framkommelig for tyngre kjøretøy, 8 tonns akseltrykk, 3 m veibredde. Ved annen veistandard tilpasses tømming med mindre bil eller traktor. Om vinteren skal vegen og eventuell snuplass være brøytet, og om nødvendig strødd. Narvik Vann har ikke ansvar for skade på privat veg eller eiendom, som følge av entreprenørens gjennomføring av tømming. 9. GEBYRPLIKT Alle som etter denne forskrift defineres som abonnent, jf. 3, skal betale et årlig gebyr til narvik Vann. Årsgebyret beregnes etter antall m3, eller som minimum ut fra myndighetenes krav/anbefalinger. For boliger/fritidsboliger tilknyttet fellesanlegg som tilfredstiller dagens krav, beregnes gebyret etter de faktiske antall m3 og fordeles på hver bygning. Kommunen fastsetter reglene for beregning av beløpets størrelse. Slamgebyret fastsettes årlig av bystyret i forbindelse med budsjettbehandling. Gebyret beregnes etterskuddsvis. Dette medfører etterfakturering/betaling av tjenester der perioden er definert ut fra tømmefrekvens. Etter søknad kan Narvik Vann gi fritak for gebyr, når gebyrpliktig eiendoms vanntilførsel avstenges og plomberes av godkjent rørlegger og det er levert bekreftelse på at tanken er tømt. Ved innvilget søknad om fritak, opphører abonnementet fra første termin etter at bekreftelse om plombert vanntilførsel er mottatt. Kostnader ved plombering og ev. åpning av plombering dekkes fullt ut av abonnenten. 10. GEBYRDIFFERENSIERING Boliger/fritidsboliger som må tømmes med annet materiell enn standard, mindre bil eller traktor, hvor dette vil medføre en ekstra kostnad, vil Narvik Vann kunne kreve en tilleggsavgift i form av differensiert gebyr. Boliger/fritidsboliger som ligger vanskelig tilgjengelig for tømming med standard materiell, mindre bil eller traktor, vil narvik Vann kreve den enkelte abonnent for merkostnadene ved tømmingen. 5 Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune

85 11. INNKREVING AV GEBYRER Gebyret fordeles i det antall terminer som bestemmes av kommunestyret eller etter frivillig ordning der kommunestyret gir adgang til det. Merkostnadene ved tømming jf. 10, vil komme i tillegg til det ordinære gebyret og faktureres særskilt i etterkant av utført tømming. Årlig gebyr med påløpende renter og kostnader, er sikret i lovbestemt pant etter pantelover 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr, gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. 12. KLAGEADGANG Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2b og forurensningsloven 85. Klagen blir behandlet etter regelverk i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven. Klagen skal sendes til Narvik Vann. 13. SANKSJONER OG STRAFF Brudd på forskriften kan straffes med bøter etter forurensningslovens 79, 2. ledd. 14. IKRAFTTREDEN Forskriften trer i kraft Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune

86 » VI GJØR NARVIK RENERE «Brannbakken 1, Teknisk Rådhus, 8514 Narvik Tlf.: Vakttelefon:

87 NARVIK KOMMUNE Rådmannens kontor Saksframlegg Arkivsak: 17/2214 Dokumentnr: 229 Arkivkode: K1-030 Saksbeh: Kristoffer Bergersen Foreløpig FN-sak 2019/34 Valg av revisjonsordning Jeg viser til saksbehandlingen og vil foreslå følgende Innstilling: 1. Nye Narvik kommune viderefører dagens revisjonsordning ved samarbeid med andre kommuner, såkalt egenregi, med deltakelse i IKS. 2. Fellesnemnda viderefører dagens engasjement med KomRev NORD IKS som revisor for Nye Narvik kommune. Prosjektleder nye Narvik, Viggo J. Dale Saken oversendes fellesnemnda nye Narvik for behandling. Leder fellesnemnda nye Narvik, Rune Edvardsen

88 SAKSUTREDNING : Innledning. Kommunene Narvik, Ballangen og Tysfjord (øst) har vedtatt å slå seg sammen til Nye Narvik kommune. I forbindelse med opprettelsen av Nye Narvik kommune må det velges revisjonsordning og revisor til den nye kommunen. Kontrollutvalgenes saksbehandling: Kommunene Narvik, Ballangen og Tysfjord (øst) har vedtatt å slå seg sammen til Nye Narvik kommune. I forbindelse med opprettelsen av Nye Narvik kommune må det velges revisjonsordning og revisor til den nye kommunen. Framgangsmåte ved valg av revisor, eller revisjonsordning, er regulert av inndelingsloven, som i 26, 5. ledd sier: «Nemnda kan få fullmakt til å tilsetje personale i den nye eininga. Dette omfattar også tilsetjing av administrasjonssjef og revisor. Tilsetjing av revisor skjer på bakgrunn av innstilling frå kontrollutvala. Nemnda kan òg få fullmakt til å vidareføre deltaking i interkommunalt samarbeid om revisjon eller vidareføre avtale med annan revisor...» I felles kommunestyremøte mellom Ballangen, Narvik og Tysfjord kommuner den 22. august 2017 ble det i sak 078/18 Fellesnemndas mandat vedtatt å gi Fellesnemnda følgende mandat tilknyttet revisor og revisjonsordning for Nye Narvik kommune: «Fellesnemnda tar stilling til revisjonsordning og ansetter ny revisor for den nye kommunen etter innstilling fra kontrollutvalgene i de respektive kommunene.» Saken ble behandlet i kontrollutvalget i Narvik kommune 10. mai 2019, kontrollutvalget i Tysfjord kommune 3. mai 2019 og i kontrollutvalget i Ballangen kommune 3. mai. Følgende likelydende vedtak ble fattet i de tre kontrollutvalgene: «Kontrollutvalget drøftet saken om valg av revisjonsordning for Nye Narvik kommune, og vedtok å oversende saken til fellesnemnda for Nye Narvik kommune med følgende innstilling til vedtak: 1. Nye Narvik kommune viderefører dagens revisjonsordning ved samarbeid med andre kommuner, såkalt egenregi, med deltakelse i IKS. 2. Fellesnemnda viderefører dagens engasjement med KomRev NORD IKS som revisor for Nye Narvik kommune.» Prosjektleders vurdering: Prosjektleders vurdering er at fellesnemnda vedtar forslaget til innstillingen slik den foreligger fra kontrollutvalgene for Ballangen, Narvik og Tysfjords kontrollutvalg. Innstilling. 1. Nye Narvik kommune viderefører dagens revisjonsordning ved samarbeid med andre kommuner, såkalt egenregi, med deltakelse i IKS. 2. Fellesnemnda viderefører dagens engasjement med KomRev NORD IKS som revisor for Nye Narvik kommune.

89 Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Særutskrift sak 11_19 kontrollutvalgsmøte Ballangen kommune Særutskrift sak 32_19 kontrollutvalgsmøte Narvik kommune Særutskrift sak 16_19 kontrollutvalgsmøte Tysfjord kommune

90

91

92

93

94

95