NOU 2017: 12 Svikt og svik

Transkript

1 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Grimstad NOU 2017: 12 Svikt og svik Stine Sofies Stiftelse arbeider for en barndom uten vold og seksuelle overgrep, gjennom å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn, samt ivareta de voldsutsatte barna og deres omsorgspersoner. Stiftelsen vil berømme utvalget for et viktig og grundig arbeid. Flere av funnene stemmer med de tilbakemeldingene vi mottar, både fra fagmiljø og fra fornærmede og pårørende selv. I vårt høringssvar kommenterer vi de delene av utredningen som i størst grad berører vårt arbeid. Innspillene våre kan oppsummeres i følgende fire punkter: Livsløpstenkning I arbeidet for en barndom uten vold og overgrep, er det av avgjørende viktighet å implementere en livsløpstenkning. Dette for å sikre tidlig innsats med forebygging, avdekking på et så tidlig tidspunkt som mulig og forhindre at volden går i arv. Det innebærer blant annet at forebyggingen må starte allerede i svangerskapsomsorgen, på fødeavdelinger og på helsestasjoner. Samarbeid og samordning Voldsutsatte barn og deres omsorgspersoner trenger en helhetlig oppfølging i hjelpeapparatet. Det krever økt grad av samarbeid og samordning mellom de ulike hjelpeinstansene i kommunen. Innføring av et eget pakkeløp for vold i nære relasjoner kan være et viktig bidrag. Det samme kan ansettelse av en voldskoordinator i hver kommune. Likhet i tilbudet Kompetansen om og tilbudet til barn som utsettes for vold og overgrep må være lik over hele landet. En autorisasjonsordning for ansatte i barnevernstjenesten, spesifikke kunnskapsmål i relevante utdannelser og et nasjonalt fokus på forebygging og avdekking i barnehagen, vil bidra til å sikre et mer likeverdig tilbud i alle kommuner. Meldekompetanse og kultur Å gi barn kunnskap og språk om vold og seksuelle overgrep, er viktig både for å forebygge og avdekke. Samtidig er det viktig at voksne som jobber med barn våger å ta samtalen, og har kompetanse til å reagere og å håndtere det en samtale kan avdekke. Det er viktig å innføre en kultur og en lav terskel for å melde bekymringer uten frykt for å ta feil eller motta represalier.

2 Kunnskap og kompetanse Stine Sofies Stiftelse mener man generelt må implementere en livsløpstenkning i forebygging og avdekking av vold og seksuelle overgrep mot barn. Vi er derfor positive til forslaget om å kartlegge og tematisere foreldres egne oppveksterfaring med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, slik at man unngår generasjonsoverføring og at foreldrene tar med egne belastende barndomsopplevelser (ACE 1 ) inn i foreldreskapet. Det er viktig at tilbud som for eksempel Bryt voldsarven 2 gjøres tilgjengelig i alle kommuner. Det er videre viktig at man kommer tidlig inn via svangerskapsomsorgen, slik at man gjennom tidlig innsats informerer om vold og overgrep, konsekvensene av dette og hva man kan gjøre for å unngå at dette skjer. Gjennom å identifisere familier med risikofaktorer, kan man ved tidlig innsats avhjelpe disse risikoene. Stiftelsen foreslår blant annet å styrke og øke antall kontaktpunkter for nybakte foreldre, slik som fødselsforberedende kurs, hjemmebesøk, ultralyd etc. samt vurderes om enkelte av de første kontaktpunktene med foreldre skal være obligatoriske. Det er viktig at ulike kurs under svangerskapet er gratis, slik at økonomi ikke blir et hinder for å benytte seg av tilbudet. ytterligere styrke helsestasjonene og deres unike mulighet til tidlig forebygging styrke handlingskompetansen til fagpersonell, styrke kulturen for å melde på arbeidsplassen og forankre konsekvensen av unnlatelse på ledernivå fremskaffe mer kunnskap om de barrierer som eksisterer og som utgjør et hinder for å melde bekymring for et barn Utvalget nevner spesifikt Nybakte foreldres informasjonsprogram, som er utviklet av Stine Sofies Stiftelse i samarbeid med Norsk barnelegeforening og Norsk jordmorforening. Utvalget spør om det er behov for at programmets innhold oppdateres og eventuelt utvides til å inkludere andre former for vold og mer informasjon om hvilke konsekvenser vold mot barn kan ha. Stiftelsen er positiv til dette, og mener at programmet samtidig bør gjøres obligatorisk på alle fødeavdelinger og helsestasjoner i oppfølging av førstegangsfødende foreldre. Kripos, ved Kåre Svang, har selv uttalt viktigheten av denne i deres arbeid med å etterforske filleristning av barn, og har uttrykt behovet for at det blir obligatorisk å vise informasjonsfilmen på fødeavdelingen før foreldrene forlater sykehuset. I dag er oppholdet på fødeavdelingen svært kort, og dersom filmen skal vises til alle, så må det sikres ressurser til gjennomføring. Fødeavdelingen har en viktig oppgave i arbeidet mot vold mot de aller minste, og som et minimum bør Nybakte foreldres informasjonsprogram deles ut til alle førstegangsfødende. Programmet og informasjon om vold i nære relasjoner må også være en del av fødselsforberedende kurs og ved hjemmebesøk i etterkant av fødsel. Ved at vold mot barn er tema ved flere anledninger under svangerskapet og i etterkant av fødsel, vil det bidra til økt forebygging av at vold skjer første gang. Stiftelsen støtter videre 1 Adverse Childhood Experience. 2 Kurs for som retter seg mot foreldre som selv har opplevd vold i barndommen og som vil unngå at deres barn opplever dette.

3 at man gjennom tildelingsbrev til direktoratene fremmer økt kunnskap og kompetanse i tjenestene. Det er viktig at kompetansen og tilbudet ikke avhenger av hvor i landet man bor, og at man sikrer mest mulig likeverdige tilbud i de ulike tjenestene i kommunene. å utrede innføring av autorisasjonsordning for ansatte i barnevernstjenesten, for å sikre lik kvalitet, høyere status og forhåpentligvis mindre gjennomtrekk i barnevernstjenesten at man sikrer at alle relevante utdanninger har kunnskapsmål om vold mot barn, samarbeid, regelverk, taushetsplikt, opplysningsplikt, avvergingsplikt og sikkerhetsarbeid at man ser på kompetansekrav og forskning innenfor barnesakkyndiges vurderinger I et forebyggingsøyemed er det viktig med kunnskap om hvorfor voksne og barn utøver vold og overgrep. Det er også viktig at barn som krenker andre barn seksuelt, og som har seksuelt skadelig atferd, fanges opp tidlig. Det må sikres et godt behandlings- og oppfølgingstilbud i hele Norge, slik at geografi ikke blir avgjørende for om barnet får hjelp til riktig tid. Det er viktig med oppfølging/behandling etter at overgrepet har skjedd, men også med tiltak som kan forhindre at overgrep skjer første gang. Blant annet bør Redd Barnas utredning av en hjelpetelefon 3 følges opp. Barnehager er i en unik posisjon til å avdekke skadelig seksuell atferd, og det er viktig at kunnskap og opplæring om dette blir prioritert i barnehager og i utdannelsen. Samarbeid og samordning Samarbeid og samordning må heves opp på nasjonalt nivå, og man må utarbeide sektorvise mål og indikatorer for forebygging, avdekking og forhindring av vold, overgrep og omsorgssvikt. Stiftelsen opplever at familier melder om varierende tilbud og kompetanse i de ulike hjelpeinstansene i kommunene, og at man tidvis havner i en profesjonskamp mellom de ulike fagmiljøene. Det er viktig å sikre et helhetlig og likeverdige tilbud i kommunene, som sammen sikrer de voldutsatte barna og deres omsorgspersoner forsvarlig hjelp. Å innføre et pakkeforløp for vold i nære relasjoner kan være en løsning som sikrer en helhetlig oppfølging. Et annet initiativ kan være å ansette voldskoordinatorer i hver kommune, på lik linje med at det i dag finnes kreftkoordinatorer. En slik koordinator kan lose familiene gjennom støtteapparatet og være et fast kontaktpunkt for familiene. Blant annet er stiftelsen positiv til innføringen av regionale innsatsteam, konsultasjonsteam og veiledningsbistand til kommuner med høy risiko for svikt i tjenestetilbudet, dersom dette er med å sikre at flere saker avdekkes og følges opp av hjelpeapparatet. Det er viktig at man evaluerer bruken og organiseringen av ulike team. at det innføres frister for politi og påtalemyndighetenes arbeid i familievoldssaker dersom dette kan medføre kortere etterforskningstid. Belastningen for pårørende og fornærmede økes gjennom at det tar lang tid fra en sak anmeldes til den er påtalemessig avgjort. at man ser på utfordringer knyttet til samarbeidet mellom barnevern, politi, helse og skole Barns medvirkning og samtale med barn Det er viktig å sikre at barn har kunnskap om vold og seksuelle overgrep og at det tidlig undervises i hva som er lov / ikke lov og grensesetting (fysisk og digitalt) samt hvem som «eier» egen kropp. Stine Sofies Stiftelse er av den oppfatning at det å hjelpe barn til å utvikle et språk og kunnskap om vold og overgrep både har en reell preventiv effekt, men at det også fører til at flere barn melder fra 3

4 hvis det først er utsatt. Derfor har stiftelsen gjennom flere år undervist de eldste barna i barnehagen om vold og seksuelle overgrep. Nesten hver gang avdekkes det forhold i hjemmet som de ansatte må ta videre med foreldre og/eller barnevernstjenesten. Å snakke med barn om grenser og respekt for andres grenser er også viktig for å hindre at barn selv utsetter andre barn for seksuelle handlinger og tidlig avdekke skadelig seksuell atferd hos barn. Corinne Dettmejer, visepresident i Haag tingrett uttalte under ISPCAN-Konferansen 2017 følgende (oversatt til norsk): «Seksualundervisning i skolen har en reell preventiv effekt ( ) Å ikke undervise barn om vold og seksuelle overgrep er idiotisk» Tilbakemeldingene vi mottar når vi underviser ansatte i særlig barnehager og skoler, er at det mangler dialogisk kompetanse på hvordan samtale med barn om temaet, og hvordan handle når mistanken oppstår. Det meldes generelt om svak handlingskompetanse. Det er viktig for barns medvirkning at man snakker med og ikke om barnet. De ansatte må settes i stand til å våge å ta samtalen med barn, og til å reagere og håndtere det samtalen avdekker. Man må styrke de ansatte sin trygghet til å handle på vegne av barna, og hindre at de av hensyn til foreldre unnlater å ta egen bekymring på alvor. Det er også viktig at man i barnehager og skoler innfører en kultur for å melde dersom man har en bekymring, og at terskelen for å melde ikke blir for høy av redsel for å ta feil. Ledelsen må slå ned på ansatte som unnlater å melde fra. Oppsøkende virksomhet For å redusere skadepotensialet mener Stine Sofies Stiftelse det er viktig med tidlig innsats når barna er mest sårbare og når konsekvensene av vold og overgrep er størst for barns utvikling. Ved tidlig oppsøkende innsats kan man fange opp risikofamilier, og stiftelsen stiller seg positiv til bruk av Nurse Family Partnership 4. Videre mener stiftelsen at helsestasjonene må prioriteres og styrkes, slik at de er godt nok bemannet til å gjennomføre hjemmebesøk både under svangerskapet og etter fødsel. Det er viktig at ulike kurs under svangerskapet er gratis, slik at økonomi ikke blir et hinder for å benytte seg av tilbudet. at i noen tilfeller kan manglende oppmøte til kontroll eller manglende ønske om hjemmebesøk medføre grunnlag for bekymring, og det er viktig at helsestasjonen vurderer dette. Vi støtter automatikk i melding til barnevernstjenesten når et manglende ønske om bruk av helsestasjonen oppleves bekymringsfullt fra helsestasjonens side. at det er positiv dersom barnevernstjenesten må dokumentere om hjemmebesøk er gjennomført i en undersøkelsessak, og ved en henleggelse begrunne et eventuelt manglende hjemmebesøk. at barnevernets omdømme må styrkes, slik at man også kan se det positive barnevernstjenesten kan bidra med inn i barnefamilier. Barnevernet må selv arbeide for å endre dette ved å skape tillitt i befolkningen og oppsøke arenaer hvor man kan informere om hva barnevernet kan bidra med. Det er viktig at barnevernet driver oppsøkende virksomhet inn mot skoler og barnehager. Det er også viktig at andre instanser er kjent med hvilke hjelpetiltak barnevernet har tilgjengelig. Det kan også tenkes at tilsvarende oppsøkende virksomhet kan ha en effekt for politiet i arbeide med vold og seksuelle overgrep mot barn. 4 Nurse-Family Partnership er et program med tett oppfølging av førstegangsfamilier som trenger ekstra støtte. Oppfølging får de gjennom hjemmebesøk fra tidlig graviditet og frem til barnet fyller to år.

5 Oppfølging av personer som begår gjentatte seksuelle overgrep Stine Sofies Stiftelse støtter at alle som har begått seksuelle overgrep mot barn må få tilbud om oppfølging med dokumenterbar effekt, men at man må utrede hvilken oppfølging/behandling som fungerer, effekten av behandling, omfanget av gjentakelse, kjennetegn og risikofaktorer. Det er i dag uenighet blant behandlere og forskere om behandlingen har ønsket effekt. Det er derfor viktig at man først kan dokumentere resultater, slik at man dernest kan ta i bruk de oppfølgings- og behandlingstiltakene som i størst grad reduserer tilbakefall. Det må utredes om det er behov for en strengere oppfølging etter løslatelse. Utvalget nevner enkelte forslag, som for eksempel meldeplikt, forbud mot å oppholde seg på lekeplasser, skoler, barnehager osv., forbud mot deltagelse i barneidrett, pålegg om fotlenke og å flytte, samt at politiet skal kunne informere domfeltes nåværende partner om dommen for å forhindre nye overgrep. Stiftelsen mener noen av disse forslagene kan øke beskyttelsen av barn, og at disse må vurderes. Det er samtidig viktig at man ser dette i sammenheng med behandling og eventuell økning i fare for tilbakefall dersom tiltakene medfører en økt isolering av overgripere, noe stiftelsen har mottatt tilbakemelding om at er en av hovedutfordringene ved tilbakefall. Taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og avvergingsplikt Stiftelsen mener det er viktig med kompetansehevende tiltak om taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og avvergingsplikt da tilbakemeldingene er at dette oppleves som et hinder for å melde fra. Det oppleves også som et hinder for å koordinere tjenestetilbudet rundt barn, slik at man ikke sikrer en helhetlig og forsvarlig oppfølging av barnet. Det bør gis konkret opplæring i hvor langt man kan gå i informasjonsdeling uten at dette innebærer brudd på taushetsplikten. Det er viktig med kompetanse til å handle basert på den bekymringen man har for et barn, og ha klare rutiner for hvor og hvordan man skal melde. Man må sørge for at det er en meldekultur på arbeidsplassen, slik at hensynet til barnets beste blir avgjørende. Stiftelsen har for øvrig følgende kommentarer: Utvalgets flertall foreslår å innføre en opplysningsrett til barnevernstjenesten for de som i dag har opplysningsplikt etter bvl. 6-4, når man har grunn til å tro at det foreligger forhold som kan medføre tiltak. Stiftelsen forstår forlaget, og ønsker dette velkommen dersom det i realiteten medfører at riktige saker blir henvist til barnevernstjenesten. Stine Sofies Stiftelse mener kunnskap om avvergingsplikten er viktig for at denne skal kunne ha en effekt. I tillegg til å vurdere om terskelen er for høy, bør det vurderes om foreldelsesfristen skal forlenges, da den oppleves å være til hinder for at brudd på avvergingsplikten får konsekvenser. Dette kan gjøres ved å innføre en utskutt foreldelsesfrist, slik at den ikke begynner å løpe før barnet fyller 18 år. Stiftelsen er enig at avvergingsplikten bør utvides til å også å gjelde avsluttede forhold i de tilfellene hvor det er fare for at gjerningspersonen utsetter andre i husholdningen for vold eller overgrep. Avslutning Leser du teksten med øynene til de voldsutsatte barna, så er innholdet i Svikt og svik både skremmende og viktig. Viktig fordi utredningen dokumenterer et system som svikter, og peker på løsninger som må leveres. Skremmende fordi et svik mot de mest sårbare barna, også er et storsamfunn som svikter fundamentalt.

6 Stine Sofies Stiftelse er alltid på barnas side! Vi er heldigvis ikke alene. Vi er mange som setter pris på en viktig og solid leveranse fra Barnevoldsutvalget, men som nå venter og forventer en oppfølging. Vi i stiftelsen vil gjøre vårt for å bidra på de områdene der vi har våre styrker og vårt engasjement og vi håper det offentlige vil se på oss som en viktig samarbeidspartner. Legger vi denne utredningen i en skuff, så snur vi ryggen til barna som nå og i fremtiden opplever vold og seksuelle overgrep. Det er et svik. Med vennlig hilsen På vegne av Stine Sofies Stiftelse Ada Sofie Austegard Kristin Stokke Mari Aanensen Generalsekretær Daglig leder Stine Sofie Senteret Jurist