SAKSF RAM L E G G. Sakshandsamar: Haakon Stauri Begby Arkiv: 611 &51 Arkivsaksnr.: 17 / 4475

Transkript

1 SAKSF RAM L E G G Sakshandsamar: Haakon Stauri Begby Arkiv: 611 &51 Arkivsaksnr.: 17 / 4475 Klagehandsaming - klage på vedtak om oreigning av grunn til gjennomføring av reguleringsplan for Sogn motorsportsenter Rådmannen si tilråding: Kommunestyret tek ikkje k lage n på kommunestyret sitt vedtak om oreigning til følgje. Klagen blir sendt Fylkesmannen i Vestland for endeleg avgjerd. Vedtaket er gjort med heimel i forvaltningslova 33 andre og fjerde ledd.

2 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: 1. Klage frå advokatfirmaet Tollefsen datert Kommunestyret sitt vedtak om oreigning Reguleringsplankart for Sogn Motorsportsenter Uprenta vedlegg : Samandrag: Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Saka gjeld Klage på kommunestyret sitt vedtak om oreigning til gjennomføring av reguleringsplan. Bakgrunn for saka Luster kommunestyre vedtok , sak 23/16, å oreigne m 2 areal til gjennomføring av reguleringsplan for Sogn motorsportsenter på Leirmoøygarden i Jostedalen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (no Vestland) stadfesta kommunen s itt planvedtak Reguleringsplanen er då endeleg vedteken. I kommuneplanen for er arealet avsett til byggeområde for «Idrettsanlegg og motorsportbane (ANL1), jf. plan - og bygningslova 11-7 nr. 1. Arealet har ikkje vore regulert tidl egare. I følgje planomtalen til r eguleringsplanen er føremålet med planarbeidet å legg e opp til etablering av eit motorsportsenter for regionen og eit klubbhus. Aktuelle banar er motorcross, trial, enduro, bilcross, knattekross og snøscooter. Planområdet har eit samla areal på 104 daa, og reguleringsplanen er i samsvar med kommuneplanen. Kommunen varsla grunneigar om oreigning og søknad om førehandstiltrede i brev av Det går fram av brevet at k ommunen gjerne vil halde fram med tingingar for frivillig overtaking av arealet. I etterkant av kommunen sitt brev , har det vore fleire kontaktar mellom kommunen og grunneigar pr. telefon. Det går fram av notat frå telefonsamtale at grunneigar ikkje ønskja eit møte med kommunen og at det ikkje er aktuelt med frivillig overtaking av arealet. Referatet er sendt grunneigar i brev der grunneigar vart oppmoda om å gje tilbakemelding innan dersom ho hadde kommentarar til referatet. Kommunen har ikkje motteke merknadar til referatet. Ettersom forsøk på frivillig overtaking av arealet ikkje har ført fram vedtok kommunestyret å oreigne arealet i medhald av plan - og bygningslova 16-2 (1). Advokatfirmaet Tollefsen v/advokatfullmekti g Njål Ødegård klaga på kommunestyret sitt vedtak på vegne av grunneigar. Det er gjort gjeldande at kommunen sitt vedtak er ugyldig på grunn av feil rettsbruk og feil ved sakshandsaminga og difor må opphevast. Når det gjeld rettsbruken meiner klagar at kommunen ur ett har lagt til grunn at vilkåra for oreigning er til stades. Til støtte for dette er det vist til at ore i gning i medhald av

3 reguleringsplan føreset at det blir gjort ei vurdering av om fordelen ved inngrepet utvilsomt er større enn ulempene i samsvar med oreigningslova 2. Reglane om oreigning gjeld også når oreigning skjer i medhald av spesiallovgjeving, jf. Høgsterett sin dom i Rt s Det er vidare vist til at gjennomføring av reguleringsplanen føre r til ei k raftig auke av lydforureining i strid med ureiningslova 6, og at oreigning av arealet fører til at klagar mister det einaste areal et på eigedomen med flat grunn, og at dette vil gje store utfordringar for tømm e rdrifta på eigedomen. For så vidt gjelder sakshandsaminga er det vist til at kommunestyret sitt oreigningsvedtak ikkje er grunngitt i samsvar med forvaltningslova 24 og 25 som fastsett minstekrava til grunngjeving av vedtak. Grunngjevinga må avpa s sast etter kor inngripande vedtaket er. Klagar meiner at når oreigninga medføre auka ureining i form av støy og blir fråteken moglegheita til å drive rekningssvarande tømm e rdrift på eigen grunn inneber oreigningsvedtaket eit så betydeleg inngrep at kravet til grunngjeving blir skjerpa. Kommunen har verken vurdert hov u domsyna opp imot kvarandre og om fordelen ved inngrepet er klart større enn ulempene. Klagar meiner grunngjevinga i vedtaket ikkje er i samsvar med krav som stillast i gjeldande rett og at dette har verka inn på vedtaket sitt innhald. Den mangelfulle grunngjevinga utgjer ein sakshandsamingsfeil som føre til ugyldigheit, jf. forvaltningslova 41. Rådmannen viser elles til klagen i sin heilskap. Rådmannen si vurdering Saka gjeld klage på kommunestyret sitt vedtak om å oreigne grunn til gjennomføring av regulerings plan for Sogn motorsportsenter ved Leirmoøygarden. Klagen er rettidig og bl ir teken opp til handsaming, jf. forvaltningslova 28 og 29. Oreigningsvedtaket tek utgangspunkt i reguleringsplan for Sogn motorsportsenter og omfattar alt areal som er naudsynt for å realisere planen. Generelt om oreigning Oreigningslova 30 slår fast at lova gjeld også der det blir oreigna etter plan - og bygningslova, oreigningslova 30 nr. 24. Føresegnene i oreigningslova gjeld så langt de i passar og ikkje er i motstrid med føresegner i den aktuelle særlova. Dei fleste reglane i oreigningslova vil gjelde også ved oreigning etter plan - og bygningslova. Derimot er føremåla det kan oreignas t til, ulike i dei to lovene. Oreigningslova 2 første ledd listar opp mange forskjellige føremål som gir grunnlag for oreigning. I andre ledd er det oppstilt eit vurderingstema om at oreignings inngrepet skal vere «tvillaust meir til gagn enn skade». Dette vurdering stemaet gjeld ved all oreigning, også ved oreigning til gjennomføring av reguleringsplan etter plan - og bygningslova. O reigning til gjennomføring av reguleringsplan plan - og bygningslova kapittel 16 Etter plan - og bygningslova kapittel 16 kan kommunestyret vedta å oreigne til gjennomføring av reguleringsplan, jf første ledd. Føresegna lyder slik: Kommunestyret k an foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan. Kommunestyrets adgang til å foreta ekspropriasjon i medhold av reguleringsplan bortfaller dersom ikke kommunestyrets vedtak om ekspropriasjon er gjort innen 10 år etter at planen er kunngjort e tter femte ledd.

4 Føresegna føreset at det ligg føre eit gyldig vedteken reguleringsplan som ikkje er eldre enn 10 år. Oreigning til gjennomføring av planen kan dermed ikkje gjennomførast før planen er endeleg. Reguleringsplanen va rt v edteken av kommunen og Fylkesmann en stadfesta planen , og det er ikkje tvilsamt at planen gir kommunen naudsynt rettsgrunnlag for oreigning til gjennomføring av planen. Det er vidare eit vilkår at oreigning av rett til grunnen er nau dsynt for å gjennomføre planen. Av dokumentasjonen som ligg i saka går det fram at forsøk på å kome fram til ei minneleg løysing med grunneigar ikkje ført fram. Oreigning er difor naudsynt for å gjennomføre planen. I denne saka skal det oreignast til gjennomføring av ein reguleringsplan. Dette inneber at arealbruken av området allereie er fastsett gjennom ein omfattande avgjerdsprosess. Plan - og bygningslova 12-8 og gir føresegner for korleis framlegg til reguleringsplanar skal handsamast. S akshandsamingsr eglane skal sikre medverknad, offentlegheit og samråd med dei planen får følgjar for. Gjennom grundige planprosessar skal kommunen sikre at offentlege og private standpunkt kjem fram, slik at planen blir f astsett på eit best mogleg avgjerdsgrunnlag. I denne prosessen blir ulike interesser, fordelar og ulemper vegd mot kvarandre og det blir konkludert etter ei samla vurdering. I denne samanheng viser rådmannen til rundskriv H/14-02 punkt 5.2 frå kommunal - og regionaldepartementet som seier følgjande om vurdering av oreigningstiltak til gjennomføring av reguleringsplan: «I utgangspunktet gjelder oreigningsloven 2 annet ledd i alle vurderinger om ekspropriasjon. Imidlertid har man i praksis ansett at den avveining bestemmelsen foreskriver delvis er foretatt ved reguleringsbehandlingen, der denne ligger til grunn for ekspropriasjonen. Derfor stilles ikke de samme krav til avveiningen ved slike ekspropriasjonsvedtak som i andre tilfeller. Et slikt holdepunkt er uttalt i Rt s Et eksempel på samme standpunkt i nyere rettspraksis er Bernard Grinde - saken av 2002 som ble avgjort i Lagmannsretten og nektet fremmet for Høyesterett. Dette gjelder likevel bare for det som er avgjort i reguleringsplanen, dvs. arealdisponeringen med tillegg av de konkrete reguleringsbestemmelser. For spørsmålet om tvangsovertakelse gjelder likevel kravet til vurderingen i oreigningsloven 2 annet ledd fullt ut. Det er imidlertid viktige unntak fra dette prinsippet. For de t første kan forholdene ha endret seg siden reguleringsplanen ble vedtatt. I så fall må disse nye forholdene vurderes når vedtaketreffes. Jo lengre tid som er gått siden planen ble vedtatt, desto mer påkrevet er det å foreta en vurdering av om de forutse tningene som ble lagt til grunn for planen, fremdeles er til stede. For det andre kan det reises tvil om gyldigheten av reguleringsplanen og dermed av arealdisponeringen.» Den klare hovudregel er dermed at interesseavveginga av inngrepet kan gjerast i sam band med reguleringsplanarbeidet og vedtaking av reguleringsplanen. Ved oreigning til gjennomføring av reguleringsplan er det difor normalt ikkje naudsynt med ei eige vurdering av om formålet og forholdsmessigheita ved inngrepet, ettersom dette allereie er vurdert i og med vedtakinga av reguleringsplanen. Under planprosessen har kommunen vurdert kor motorsportsenteret bør ligge og ut frå dette kome fram til den valde plasseringa. Rådmannen viser her til kommunen si handsaming forut for møte i plan - og forvaltningsstyret , sak 6/18 i samband med

5 klagehandsaminga på reguleringsplanen, der dette er gjort greie for på følgjande måte (utdrag): Som det går fram a v det siterte ovanfor vart fleire områder i kommunen vurdert før motorsportsenteret vart plassert på Leirmoøygarden. Støyen er vurdert i støyrapport frå 2008 og kommunen har avgrensa åpningstida til motorsportsenteret, jf. reguleringsføresegna 4.6. Fylkesmannen hadde ei utførleg handsaming av reguleringsplanen i sitt vedtak av og hadde heller ikkje avgjerande merknadar til kommunen si sakshandsaming og klagen på arealbruken vart ikkje teken til følgje. Rådmannen viser vidare til at plasseringa av motorsportsenteret på Leirmoøygraden er grundig vurdert i planprosessen. Sjølv om motorsportaktiviten føre med seg støy er denn e g rundig vurdert av både kommunen og Fylkesmannen i samband med vedtakinga av regulerings - planen. Fylkesmannen kom også til at støytilhøva var forsvarleg utgreia og handsama av kommunen. Rådmannen viser til Fylkesmannen sitt vedtak og vurderingane der. Rådmannen kjem etter dette til at det må leggast avgjerande vekt på at arealdisponeringa allereie er vurdert og fastsett gjennom ein omfattande avgjerdprosess. Sjølv om oreigningsvedtaket medføre ulemper for klagar, kan rådmannen ikkje sjå at desse ikkje e r vurderte og teke omsyn til. Rådmannen viser her til at åpningstida på motorsportsenteret er avgrensa i reguleringsplanen og støyvurderinga som er gjort i Etter rådmannen si vurdering har kommunen gjennom vedtakinga av reguleringsplanen vurdert si tuasjonen slik at verknaden av reguleringsplanen er «tvillaust er meir til gagn enn skade», jf. oreigningslova 2 andre ledd. Det er difor ikkje naudsynt med ein ny vurdering av dette ved etterfølgjande oreigning til gjennomføring av den same reguleringsp lanen. Rådmannen kan ikkje sjå at det er påberopt nye moment i klageomgangen til å endre kommunestyret sitt vedtak. no som gir grunn Rådmannen konkluderer 16-2 er oppfylt. etter dette med at vilkåra for å oreigne etter plan - og bygningslova

6 Dato: Jarle Skartun Arne Ingjald Lerum rådmann Plansjef Særutskrift m/kopi til: skal sendast: