Området ved Stigskås er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med et kalkskogsprosjekt i Telemark.

Transkript

1 Stigskås 4 Referanse: Høitomt T Naturverdier for lokalitet Stigskås, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Telemark 2015 Kommune: Seljord Inventør: THØ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 70% boreonemoral 30% Areal: 350 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Området ved Stigskås er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med et kalkskogsprosjekt i Telemark, og ligger i Seljordsheii helt sør vest i Seljord kommune, rett ved der fylkesveien fra Seljordsvatnet over til Dalsvatnet tar en skarp sving ved Gåsdalen. Mer eller mindre hele lokaliteten er rett sørvendt og preges av brattlendt skog, små berg- og skrentrekker samt en del tørr rasmark. Noen flate partier inngår på oversiden av de bratte partiene ut mot dalen. Forslag til forvaltningsområde følger i all hovedsak grensene for undersøkelsesområde. Området som helhet omfatter store deler av et ganske så godt definert område med varmekjære naturtyper som edelløvskog og sørberg. Arronderingen vurderes derfor som god. Det er registrert 4 kjerneområde i området. Store deler av området domineres av rike vegetasjonstyper i rasmark, i skog og på berg. De sørvendte skrentpartiene med tilhørende rasmark er dominert av varmekjær vegetasjon og stor treslagsvariasjon. Ellers finnes også en del mer ren barskog på fattigere mark. Skogen i de berglendte og varme delene av området er preget av stor treslagsvariasjon og er svært heterogen i forhold til hvilke treslag som dominerer hvor. Gamle trær av furu, lind og til dels andre treslag finnes spredt, men det meste av arealet i og under bergene preges av ganske ung skog. Det finnes en del dødved, men det er mest på grunn av ustabilt miljø og rask omsetning. Oppå bergene finnes for det meste middelaldrende furuskog, men i kjerneområde 3 og litt videre østover finnes en del gran og osp. I kjerneområde 3 finnes også en del gammel osp og gran, og i tillegg store mengder dødved, mest av gran, men også en del av osp. Store deler av området preges av et nokså trivielt artsmangfold på grunn av fattig berggrunn og mangel på strukturelle kvaliteter. Det som er påvist av rødlistearter er for det meste knyttet til kjerneområde 3 der det ble påvist flere rødlistearter knyttet til både dødved og gamle trær. Totalt er det registrert ni rødlistede arter i området (1 VU + 8 NT). Stor variasjon i kjerneområder gjør at området som helhet scorer nokså høyt på alle parameterne, uten av verden nødvendigvis er representativ for hele området. Totalt sett vurderes området å regionale verdier tilsvarende 4 poeng (****). Feltarbeid Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt i løpet av en feltdag i slutten av august Hele området med unntak av de aller bratteste delene, samt et lite areal helt i øst er godt undersøkt. Undersøkelsene ble gjort i godt feltvær og tidspunktet på året var godt for karplanter, moser og lav. Det var litt tidlig for å registrere jordboende sopp. Denne gruppa er derfor i praksis ikke undersøkt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området ved Stigskås er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med et kalkskogsprosjekt i Telemark. Tidligere undersøkelser Det er registrert noen karplanter i en av rasmarkene i området i forbindelse med en tur i regi av Telemark botaniske forening i Det er i tillegg gjort MiS-registeringer i området, hvilket resulterte i to figurer med rik bakkevegetasjon innenfor undersøkelsesområdet. Beliggenhet Området ligger ved Stigskås i Seljordsheii helt sør vest i Seljord kommune, rett ved der fylkesveien fra Seljordsvatnet over til Dalsvatnet tar en skarp sving ved Gåsdalen. Naturgrunnlag Topografi Mer eller mindre hele lokaliteten er rett sørvendt og preges av brattlendt skog, små berg- og skrentrekker samt en del tørr rasmark. Noen flate partier inngår på oversiden av de bratte partiene ut mot dalen.

2 Geologi Berggrunnen i området virker å være intermediær til rik. Basalten i østlige deler av området danner i hvert fall grunnlag for rik plantevekst. I vestlige deler finnes ryolitt, en bergart som i dette tilfellet fremstår som intermediær ut i fra artsmangfoldet på bergene. Vegetasjon og treslagsfordeling Store deler av området domineres av rike vegetasjonstyper i rasmark, i skog og på berg. De sørvendte skrentpartiene med tilhørende rasmark er dominert av varmekjær vegetasjon og stor treslagsvariasjon. Gran furu og borealt løv som osp, bjørk, selje og rogn dominerer, men eik, hassel, lind og spisslønn finnes stedvis vanlig på de klimatisk beste stedene i rasmark og i/innunder skrenter. Vegetasjonen er i disse varme områdene er preget av et utvalg nokså basekrevende arter. Det finnes ganske mye areal med ustabil rasmark, og her finnes arter som skogflatbelg, rødflangre, skogvikke, bergmynte, blåveis, kattefot og smørbukk. På berg finnes i tillegg arter som murburkne og svartburkne. Rik vegetasjon finnes også i mer stabiliserte skogmiljøer, både mellom og nedenfor rasmarksmiljøer, men også i det mer kollepregete terrenget ovenfor bergene. Her er fortsatt treslagsvariasjonen nokså stor og arter som blåveis, svarterteknapp, skogvikke, taggbregne, markjordbær og fingerstarr finnes vanlig. Innimellom finnes større arealer med fattigere skogtyper dominert av nøysomme arter. Disse arealene er ofte mer rene gran- eller furudominerte miljøer med innslag av bjørk, selje, rogn og osp. Et lite areal med sumpskog som inkluderer noen svartor med noe sokkeldannelse finnes i kjerneområde 3. Skogstruktur og påvirkning Skogen i de berglendte og varme delene av området er preget av stor treslagsvariasjon og er svært heterogen i forhold til hvilke treslag som dominerer hvor. Gamle trær av furu, lind og til dels andre treslag finnes spredt, men det meste av arealet i og under bergene preges av ganske ung skog. Det finnes en del dødved, men det er mest på grunn av ustabilt miljø og rask omsetning. Deler av området er trolig gammel beitemark som muligens har vært helt åpent for noen tiår tilbake. Bremmen med skog mellom bergene og de markerte rasmarkene er eldre, men også her vitner en del stubber av furu om aktiv hogst i tidligere tider. Oppå bergene finnes for det meste middelaldrende furuskog, men i kjerneområde 3 og litt videre østover finnes en del gran og osp. I kjerneområde 3 finnes også en del gammel osp og gran, og i tillegg store mengder dødved, mest av gran, men også en del av osp. Det er dødved i alle stadier og mange stokker av grove dimensjoner. Gran opp mot 70 cm og 200 år og osp opp mot 100 cm i brysthøyde finnes i området, og tilsvarende dimensjoner er også representert blad dødveden. Forekomst av ganske mange rødlistede arter på et nokså lite område bærer bud om at kontinuiteten både i dødved og i stabile strukturer knyttet til gamle trær er god. Det finnes en del yngre skog sør for kjerneområde 2 og 3, men dette er tatt inn i forvaltningsforslaget som restuaringsareal siden dette er varme og baserike arealer med stort løvinnslag. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Stigskås. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Langkasin N Naturtype: Sørvendte berg og rasmarker - Rasmark BMVERDI: B er innlagt 22/2-16. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i lia nord for Langkasin på Seljordsheii helt sørvest i Seljord kommune og omfatter ei bratt sørvendt rasmark. Berggrunnen i området fremstår som fattig til intermediær, men noe rikere vegetasjon finnes innimellom. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen sørvendte berg og rasmarker med utformingen rasmark. Tørr rasmark men lav bergvegg i overkant, ganske fint, mineralrikt substrat i bergrota og grovere ur nedover i rasmarka. Rasmarka er delvis tresatt inn mot bergrota. Artsmangfold: Intermediært til noe rikere berg- og rasmarkmiljø dominert av nokså vanlige arter som er typiske for disse miljøene i området. Tresjiktet vekslende, stedvis dominert av furu, men også med en del gran, bjørk, osp, eik, hassel og lind. Feltsjiktet er veldig dårlig utviklet, da rasmarka er svært ustabil. Av mer krevende arter finnes rødflangre, svartburkne og murburkne. Helt i vest finnes et mindre parti med en del lind og tilhørende noe rikere feltsjikt med skogflatbelg, kransmynte, markjordbær, blåveis og skogvikke. Mosefloraen domineres av noe basekrevende, men vidt utbredte arter. Noe mer sjeldne arter som skortemyggmose Cnestrum schistii og skortetvebladmose Scapania gymnostomophila ble imidlertid også påvist. Det finnes noe dødved, mest av furu. På en av disse stokkene ble furuplett Chateodermella luna (NT) funnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ser ikke ut til å være påvirket av nyere menneskelige inngrep. En del stubber vitner imidlertid om hogst av furu i tidligere tider. Fremmede arter: Ingen registrert Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et lite nettverk av rasmarker og andre naturtyper med høyt innslag av varmekjære arter i området rundt Stigskås. Verdivurdering: Stor rasmarkslokalitet uten nyere inngrep. Artsmangfoldet er typisk for typen i regionen. Litt fattig berggrunn gjør at mangfoldet på karplante- og mosesida ikke er all verdens høyt, men flere krevende arter er påvist. Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens verdier bevares og utvikles best under fri utvikling.

3 2 Langkasin NØ Naturtype: Sørvendte berg og rasmarker - Rasmark BMVERDI: B er innlagt 22/2-16. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i lia nordøst for Langkasin på Seljordsheii helt sørvest i Seljord kommune og omfatter ei bratt sørvendt rasmark. Berggrunnen i området fremstår som intermediær, men noe rikere vegetasjon finnes innimellom. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen sørvendte berg og rasmarker med utformingen rasmark. Tørr rasmark men lav bergvegg i overkant, ganske fint, mineralrikt substrat i bergrota og grovere ur nedover i rasmarka. Rasmarka er delvis tresatt i partier. Artsmangfold: Intermediært til noe rikere berg- og rasmarkmiljø dominert av nokså vanlige arter som er typiske for disse miljøene i området. Tresjiktet vekslende, med furu, gran, bjørk, osp, spisslønn, eik, hassel, selje og rogn. Feltsjiktet er for det meste dårlig utviklet, da rasmarka er svært ustabil. Av mer krevende arter finnes liljekonvall, skogsalat, svarterteknapp, rødflangre, markjordbær, tiriltunge og kattefot. På grov osp finnes ospeblæreglye Collema subnigrescens og filthinnelav Leptogium saturninum. På dødved av gran ble rosenkjuke Fomitosis rosea (NT), mens eggegul kjuke Perenniporia tenuis (VU) ble funnet på en tørr ospelåg. Bruk, tilstand og påvirkning: Det forekommer en del nokså grov dødved av osp og gran i lokaliteten, men det finnes også litt dødved av andre treslag. Lokaliteten er ikke påvirket av nyere inngrep av noe slag. Fremmede arter: Ingen påvist Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et lite nettverk av rasmarker og andre naturtyper med høyt innslag av varmekjære arter i området rundt Stigskås. Verdivurdering: Velutviklet rasmarkslokalitet uten nyere inngrep. Artsmangfoldet er typisk for typen i regionen. Litt fattig berggrunn gjør at mangfoldet på karplante- og mosesida ikke er all verdens høyt, men flere krevende arter er påvist. I tillegg er det påvist et knippe rødlistede vedboende sopp. Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens verdier bevares og utvikles best under fri utvikling. 3 Fiskhøl N Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Sørboreal gran-blandingsskog BMVERDI: A er innlagt 22/2-16. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i lia nord for Fiskhøl på Seljordsheii helt sørvest i Seljord kommune og omfatter en gammel blandingsskog. Området er småkuppert med innslag av berg og rasmark. Berggrunnen i området fremstår som intermediær, men noe rikere vegetasjon finnes innimellom. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel lavlandsblandingsskog med utformingen sørboral gran-blandingsskog. Et småtopografisk svært variert terreng med små koller, skrenter, rasmarker, dalsøkk, bekkedrag mv gjør at en lang rekke NiN-grunntyper forekommer vanlig. Fattige typer dominerer store deler av arealet, men lågurtskog med arter som taggbregne og blåveis finnes spredt. Artsmangfold: Det meste av området er dominert av osp og gran, men både furu, selje, rogn, hassel og svartor finnes spredt. Det er påvist ganske mange rødlistede arter knyttet til dødved og gamle trær i lokaliteten. På granlæger finnes både rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT) og rynkeskinn Phlebia centrifuga (NT) spredt. Mosen grønnsko Buxbaumia viridis (NT) ble også påvist på minst to godt nedbrutte granlæger. Videre finnes både gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT), sprikeskjegg Bryoria nadvornikiana (NT) og sukkernål Chaenotheca subroscida (NT) på eldre grantrær i området. På en grov ospelåg vokste ospehvitkjuke Antrodia pulvinascens (NT). Av andre interessante arter kan roteflik, randkvistlav, lungenever, pæremøkkmose og storfugl nevnes. Det er et videre potensiale for å finne sjeldne og trua arter av både markboende og vedboende sopp, samt lav, moser og insekter i området. Bruk, tilstand og påvirkning: Det finnes mye dødved av særlig gran, men også osp i området. Kontinuiteten i dødved av disse to treslagene vurderes som god. Det er påvist mange gamle trær av både osp og gran, samt enkelte eldre trær av andre treslag. Det er ikke spor etter nyere inngrep innenfor lokaliteten. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høg vekt på nær alle relevante parametere i henhold til faktark for gammel lavlandsblandingsskog fra 2014 og vurderes derfor som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens verdier bevares og utvikles best under fri utvikling. 4 Gåsdalen Naturtype: Sørvendte berg og rasmarker - Rasmark BMVERDI: B er innlagt 23/2-16. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i lia nord og vestover fra Gåsdalen på Seljordsheii helt sørvest i Seljord kommune og omfatter en bratt skrent med noe skogkledd mark, noe rik berglendt mark og litt rasmark. Avgrensningen er noe usikker mot øst. Berggrunnen i området består av basalt og fremstår som ganske rikt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypene sørvendt berg og rasmark, rik blandingsskog og rik berglendt mark. Rik vegetasjon dominerer, særlig i østre deler. Av NiN-grunntyper finnes både rasmarkstyper, lågurtskog, noe åpen, grunnlendt mark og flere typer nakent berg. Artsmangfold: Variert tresjikt med hassel, lind, spisslønn, gran, furu, rogn, bjørk og einer. Lind og hassel forekommer stedvis i ganske store mengder. Vegetasjon usammenhengende i ustabile rasmarkspartier, eller sammenhengende og i store partier rik. Vanlig forekommende arter er kantkonvall, bergmynte, legeveronika, svartburkne, smørbukk, fingerstarr, markjordbær, svarterteknapp, kransmynte, blåveis, liljekonvall og korsved. Av interessante kryptogamer kan grynfiltlav, hasselkjuke og bleikdoggnål Sclerophora pallida (NT) påvist,

4 sistnevnte på en gammel spisslønn i rasmark. Det er et videre potensiale for funn av sjeldne og trua kryptogamer i flere grupper. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten domineres av relativt ung skog, men er ikke ikke påvirket av helt nye hogstinngrep. En del eldre trær og noe dødved finnes innimellom. Lind opp mot 80 cm forekommer og en større ansamling med eldre hasselkratt finnes i midtre del av lokaliteten. En gammel sti/hesteveg som går opp mot Stigskås fra gården Gåsdalen krysser gjennom lokaliteten. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et lite nettverk av rasmarker og andre naturtyper med høyt innslag av varmekjære arter i området rundt Stigskås. Verdivurdering: Stor sørberglokalitet med stor variasjon uten nyere inngrep. Artsmangfoldet er typisk for typen i regionen. Det påviste mangfoldet av sjeldne og trua arter er ikke veldig stort, men noen krevende arter er påvist. Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens verdier bevares og utvikles best gjennom fri utvikling. Artsmangfold Store deler av området preges av et nokså trivielt artsmangfold på grunn av fattig berggrunn og mangel på strukturelle kvaliteter. Det som er påvist av rødlistearter er for det meste knyttet til kjerneområde 3 der det ble påvist flere rødlistearter knyttet til både dødved og gamle trær. Ospehvitkjuke Antrodia pulvinascens (NT) ble påvist på minst to ospestokker. På dødved av gran vokser blant annet grønnsko Buxbaumia viridis (NT), rynkeskinn Phlebia centrifuga (NT) (flere stokker) og rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT) (vanlig). I tillegg forekommer sukkernål Chaenotheca subroscida (NT), gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) og sprikeskjegg Bryoria nadvornikiana (NT) alle på eldre grantrær i området. I rasmarksområdene ble det ikke påvist all verdens av rødlistearter, men det finnes spredte funn av interessante sopp og lav på dødved og gamle trær av osp, lind og spisslønn. Eggegul kjuke Perenniporia tenuis (VU) ble påvist på en ospelåg i tørr rasmark. Utvalget av jordboende sopp er ikke godt undersøkt grunnet en svært dårlig sesong for dette elementet. Potensialet for sjeldne og trua arter i dette elementet vurderes som middels. Totalt er det registrert ni rødlistede arter i området (1 VU + 8 NT) Tabell: Artsfunn i Stigskås. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Lathyrus niger svarterteknapp 2 Epipactis atrorubens rødflangre 1 2 Sopper Chaetodermella luna furuplett NT 1 Antrodia pulvinascens ospehvitkjuke NT 3 Dichomitus campestris hasselkjuke 4 Fomitopsis rosea rosenkjuke NT 2 3 Perenniporia tenuis eggegul kjuke VU 2 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 3 Sclerophora pallida bleikdoggnål NT 4 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 3 Bryoria nadvornikiana sprikeskjegg NT 3 Hypogymnia vittata randkvistlav 3 Lobaria pulmonaria lungenever 3 Pannaria conoplea grynfiltlav 1 4 Chaenotheca stemonea skyggenål 2 Chaenotheca subroscida sukkernål NT 3 Moser Buxbaumia viridis grønnsko NT 3 Cnestrum schisti broddmyggmose 1 Scapania gymnostomophila skortetvebladmose 1 Avgrensing og arrondering Forslag til forvaltningsområde følger i all hovedsak grensene for undersøkelsesområde. Området som helhet omfatter store deler av et ganske så godt definert område med varmekjære naturtyper som edelløvskog og sørberg. Arronderingen vurderes derfor som god. Forslaget til forvaltningsområde strekker seg fra ovenfor Gåsdalen, vestover i lia forbi Fiskhøl og Langkasin og nesten bort til Jamgrav. Grensa mot sør trekkes mot veien eller mot dyrket mark, men grensa mot nord går mot mer triviell skog.

5 Andre inngrep Det går en gammel sti eller kjerreveg opp mot Stigskås fra Gåsdalen, samt en vei oppover langs bekken i vest og østover inn i ungskogen fra der bekken kommer ned til veien. Vurdering og verdisetting Dette området ved Stigskås omfatter et areal med mye tørre og varmekjære naturtyper. Noen relativt nye hogstinngrep i sentrale deler trekker noe ned, men resaureringspotensialet på disse arealene vurderes som godt siden det dreier seg om varm og rik mark. Mengden dødved og gamle trær varierer stort gjennom området, men kjerneområde 3 skiller seg klart ut med hensyn til begge disse parameterne. I resten av området finnes både gamle trær av ulike treslag og dødved spredt, men det er aldri snakk om store mengder. Området er relativt lite og siden det meste av arealet er både sørvendt og tørt er både vegetasjons- og topografisk variasjon nokså begrenset. Et ganske småtopografisk landskap i deler av området øker verdien noe for disse to parameterne. Store deler av området preges av fattig til intermediær berggrunn med rike partier innimellom. Østre deler er jevnt over rikere og her er det stor dekning med rike vegetasjonstyper i ulike miljøer. Det påviste artsmangfoldet er ikke all verden med unntak av kjerneområde 3 der det ble påvist flere rødlistede arter knyttet til kontinuitetsbærende strukturer som dødved og gamle trær. Ved grundigere artssøk vil det nok bli påvist langt flere krevende og kanskje også truede arter, men trolig ikke nok til å gi denne parameteren toppscore. Areal- og arronderingsmessig oppnår området ganske høy verdi da det er høy dekning av boreonemoral og sørboreale skogtyper innenfor en topografisk helhetlig avgrensning. Stor variasjon i kjerneområder gjør at området som helhet scorer nokså høyt på alle parameterne, uten av verden nødvendigvis er representativ for hele området. Totalt sett vurderes området å inneha regionale verdier tilsvarende 4 poeng (****). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Stigskås. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Langkasin N *** * ** ** * * *** * * ** * - ** *** ** ** ** ** * *** * * ** ** - ** 2 Langkasin NØ 3 Fiskhøl N *** *** ** *** ** * *** ** ** ** *** - *** 4 Gåsdalen *** * * * ** ** *** * *** *** ** - ** Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi Samlet vurdering *** ** ** ** ** ** *** ** ** *** ** ** ** 4

6 Stigskås (Seljord, Telemark). Areal 351daa, poeng 4 05 Jamgrav Bekkjevasen 1 Langkasin 2 Haugland 3 Fiskhøl 4 Gåsdalen Endr mN 305 Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ Tidligere avgrensning registreringer Omr. for vurdering Pri. naturtype (Mdir/FM 2015) Færstaul Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Nybutjørn Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

7 Bilder fra området Stigskås Tørr rasmark ved Langkasin Foto: Torbjørn Høitomt Stedvis stor forekomst av hassel i kjerneområde 4. Foto: Torbjørn Høitomt Dødvedrikt miljø i kjerneområde 3 Foto: Torbjørn Høitomt Eggegul kjuke Foto: Torbjørn Høitomt