SAK FS-40/2013. Referater og meldinger

Transkript

1 U I T NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og Imrerutdanning Arkivref: 2013/375 RGA001 Dato: SAK FS-40/2013 Til: Fakultetsstyret Motedato: 29. oktober 2013 Referater og meldinger 1. Referat fra mote i styret ved Senter for samiske studier (SESAM) Referat fra mote i instituttstyret ved Institutt for sprakvitenskap (IS) Referat fra mote i instituttstyret ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (ISS) Brev datert Innspill til regjeringens langtidsplan for forskning svar fra HSL.fakultetet 5. Brev til universitetsdirektoren datert Endring av finansieringskategori for visuelle kulturstudier samt svar pa henvendelsen fra Avd. for okonomi datert Jorgen Fossland fakultetsdirektor Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso postmottak@uit.no uit.no

2 I a i NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Senter for samiske studier Arkivref: 2013/910 HBR0O1 Dato: Utvalg/mote Moteleder/referent: Motedato: Til stede: Forfall: Styret ved Senter for samiske studier Sven-Roald Nysto/Else Grete Broderstad/Hildegunn Bruland Fredag 13. september 2013 Sven- Roald Nysto, (leder), Merete Saus (vitenskapelig ansatt), Torjer Olsen (repr for ansatte ved Sesam, under sak 20/13 og 21/13), Matias Olsen (student) Fra administrasjonen: Else Grete Broderstad, Hildegunn Bruland (under sak 19/13 og 24/13), Jorn Weines (under sak 24/13) Fredrik Fagertun, Arnstein Johnskareng Sak nr.: Tittellbeskrivelse: Sesam 17/13 Godkjenning av innkalling og dagsorden Det framkom ingen merknader til innkalling og dagsorden. Prosjektet "Students at risk" ble tatt opp under eventuelt. Sesam 18/13 Orienterings - og referatsaker Styret tar den framlagte oversikten over referat- og orienteringssaker til etterretning. Muntlige orienteringer gitt i motet innarbeides i oversikten. Sesam 19/13 Regnskapsstatus forste halvk 2013 Styret ved Senter for samiske studier tar framlagte regnskapsstatus til orientering. Sesam 20/13 Bedommelse av sokere til stipendiatstilling "Samisk innhold i skolen" - innstilling fra Senter for samiske studier 1. Senter for samiske studier viser til utlysning og godkjent betenkning for stillinga der det heter at kunnskaper i samisk speak og personlig egnethet vil vektlegges i rangering av sokerne. 2. Styret innstiller Kajsa Kemi Gjerpe til 4-arig stipendiatstilling i tilknytning til prosjektet Samisk innhold i skolen ved Senter for samiske studier. 3. Gjerpe foreslas tatt opp til ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitenskap, studieretning pedagogikk. Opptaket gjores med forbehold om godkjent prosjektbeskrivelse. Sesam anbefaler at fristen for innlevering av revidert prosjektbeskrivelse settes til 1 maned etter tiltredelse. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso postmottak@uit.no uit.no 44314I.

3 4. Dersom Gjerpe ikke tilfredsstiller vilkarene for opptak/tilsetting, eller takker nei til stillinga, gar tilbudet til: Kanako Uzawa pa de samme betingelsene som til Kajsa Kemi Gjerpe. 5. Torjer Olsen, Sesam, foreslas oppnevnt som hovedveileder og Unn-Doris Karlsen Back, ILP, foreslas oppnevnt som biveileder. Sesam 21/13 Godkjenning av betenkning for stipendiatstilling "Modeller for styring og rettighetsvern i nord: Finnmarkseiendommens rolle som governance-kompass?" 1. Styret ved Senter for samiske studier godkjenner betenkningstekst for utlysing av stipendiatstilling med tittelen Modeller for styring og rettighetsvern i nord: Finnmarkseiendommens rolle som governance-kompass? med de merknader som framkom i motet. 2. Styret ber om at stillingen lyses ut med en soknadsfrist pa 6 uker. Sesam 22/13 Sesam 23/13 Samarbeidsavtale mellom UiT og Riddu Riddu - fornyelse og styrking av samarbeidet Styret ved Senter for samiske studier takker Riddu Riddu Festivala for godt samarbeid sâ langt. Styret onsker a fornye samarbeidsavtalen ut over 2013, men for a sikre en mer markant og tydelig profilering av universitetet, bor en fornyet avtale inngas mellom universitetet sentralt og RRF. Senter for samiske studier bor fortsatt vxre den utovede og koordinerende part i samarbeidet. Styret ber administrasjonen om a folge opp saken overfor universitetsledelsen. Ekstern evaluering av Master i urfolksstudier Tilbakemelding om tiltak fra Sesam 1. Styret ved Senter for samiske studier takker komiteen som har evaluert Master in Indigenous Studies (MIS) for vel utfort arbeid. Senteret tar evalueringskomiteens anbefalinger til etterretning og vil sammen med programstyret og emneeiere folge opp disse. 2. Senter for samiske studier vil seerskilt fokusere pa: a. Sesam vil i samrad med programstyret arrangere en workshop med fokus pa programrevisjon, herunder pensum og referansesystemer som ledd i dette arbeidet. b. Tiltak for rekruttering av samiske og nordiske studenter ma prioriteres og utvikles i samarbeid med Avd for kommunikasjon og samfunnskontakt og de internasjonale programmene ved HSL fakultetet. c. Merkevarebygging av Master in Indigenous Studies (MIS) bor innga blant tiltakene. d. Hjemmesiden oppgraderes og far en mer tydelig samisk forankring. e. Bygge opp alumni for bruk i rekrutteringssammenheng. f. Arbeid for a sikre en egen kvote for urfolksstudenter fra tredje verden. g. Styret ber administrasjonen utarbeide en konkret plan for UiT Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso postmottak@uit.no uit.no 2

4 gjennomforing av tiltakene. Sesam 24/13 Sesam 25/13 Oppretting av ny felles mastergrad Joint Master in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas - godkjenning av studieplan og konsortieavtale 1. Styret ved Senter for samiske studier anser at det planlagte studieprogrammet Joint Master's Degree in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas (GENI) har srlig stor relevans for UiT og anbefaler opprettelse fra hosten Styret anbefaler konsortieavtalen og gir administrasjonen fullmakt til a sende saken til videre behandling.. 3. Senterstyret understreker at Sesam ikke alene er i stand til a drifte studieprogrammet utover den fasen med finansiering fra Senter for internasjonalisering av hoyere utdanning (SIU). Styret ber derfor Universitetet i Tromso Norges arktiske universitet sette av nodvendige ressurser til de involverte fagmiljoene dersom programmet opprettes. Prosjektet "Students at risk" Styret anser prosjektet "Students at risk" i regi av Utenriksdepartementet som svatrt relevant for Sesam og ber administrasjonen presentere en ordinaer sak til styret pa bakgrunn av droftingene i motet. Else Grete Broderstad Fagalag jodiheaddji/faglig leder Hildegunn Bruland halddahusjoóiheaddji/administrativ leder hildegunn.bruland@uit.no UiT ; Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso ; postmottak@uit.no uit.no 3

5 6 T NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Institutt for sprkvitenskap Arkivref: 2013/970 JN0000 Daft): september 2013 Utvalg/mote Moteleder/referent: Motedato: Til stede: Forfall: Styret for Institutt for sprakvitenskap Endre Morck/Jorun Nordmo 25. september 2013 kl Endre Morck (instituttleder) Philipp Conzett Anna-Riitta Lindgren (vara) Mikael Svonni Kari Mathisen, Trond Trosterud Saksnr IS Arkivref Tittel/beskrivelse Referat- og orienteringssaker a) Budsjettall per IS / Tilsetting som forsteamanuensis/professor i nordisk sprakvitenskap Enstemmig vedtak: Styret for Institutt for sprakvitenskap anbefaler at Oystein Vangsnes tilbys stillinga som professor i nordisk sprakvitenskap. Dersom han takker nei, gar tilbudet om stilling som forsteamanuensis til 2. Sverre Stausland Johnsen 3. Kristine Bentzen Stausland Johnsen og Bentzen ma i sá fall tilsettes midlertidig pa grunn av manglende pedagogiske kvalifikasjoner. IS / Tilsetting som postdoktor i russisk sprâkteknologi Enstemmig vedtak: Styret for Institutt for sprakvitenskap anbefaler i samrad med den sakkyndige komiteens vurdering at Francis Tyers tilbys den ledige stillinga i russisk sprakteknologi. Dersom han Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso postmottak@uit.no / uit.no

6 takker nei, ber styret om at saken blir sendt tilbake til instituttet for vurdering. IS / Utlysing av og godkjenning av stillingsomtale for stilling som forsteamanuensis i nordisk sprakvitenskap Enstemmig vedtak: Styret ved Institutt for sprakvitenskap ber om at det blir lyst ei stilling som forsteamanuensis i nordisk sprakvitenskap og anbefaler at den vedlagte stillingsomtalen blir godkjent med den endringa som ble foretatt pa motet. IS / Godkjenning av stillingsomtale for stipendiat i samisk sprakvitenskap stilling nr Enstemmig vedtak: Styret for Institutt for sprakvitenskap anbefaler at den vedlagte betenkninga for stipendiatstilling i samisk sprakvitenskap med fokus pa syntaks godkjennes. (Stilling nr. 2268) IS / Godkjenning av stillingsomtale for stipendiat i allmenn sprakvitenskap stilling nr Enstemmig vedtak: Styret for Institutt for sprâkvitenskap anbefaler at den vedlagte betenkninga for stipendiatstilling i allmenn sprakvitenskap godkjennes. (Stilling nr. 2267) IS / Fullmakts- og sirkulasjonssaker Enstemmig vedtak: Styret for Institutt for sprakvitenskap tar de framlagte fullmakts- og sirkulasjonssakene til etterretning. Jorun Nordmo kontorsjef jorun.nordmo@uit.no UiT Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / postmottak@uit.no uit.no 2

7 3. U I T NORG ES ARKTISKE UNIVERSITET Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Arkivref: 2013/984 RME000 Dato: Utvalg/mote Moteleder/referent: Motedato: Til stede: Instituttstyret ved ISS Instituttleder Marcus Buck / Cedgiver Randi S. Meleng 23. september 2013, kl Instituttleder Marcus Buck Professor Kjell Arne Rovik (representant fast vitenskapelig ansatte) Forsteamanuensis Sissel H. Eriksen (representant fast vitenskapelig ansatte) Forstelektor Tor Dahl-Eriksen (representant fast vitenskapelig ansatte) Professor Hilde Bjorn6 (vararepresentant fast vitenskapelig ansatte) Stipendiat Tone Huse (representant midlertidige vitenskapelig ansatte) Fra administrasjonen: Hege Folkedal (kontorsjef) Randi S. Meleng (re'dgiver) Forfall: Forsteamanuensis Anniken Forde (representant fast vitenskapelig ansatte) Ingen merknader til innkalling og dagsorden. Tone Huse har etteranmeldt sak 139/2013 Studentrepresentantenes rolle i instituttstyret. IS-ISS Referatsaker (Arkivref. 2013/984) 1.1 Referat fra Instituttstyret ved ISS 30. mai Referat fra programstyret for samfunnsplanlegging og kulturforstaelse 14. juni Referat fra programstyret for sosiologi 20. juni Sirkulasjonssaker, saker behandlet pa instituttleder Anne Britt Flemmens fullmakt i perioden 27. mai 5. juli 2013 og saker behandlet pa instituttleder Marcus Bucks fullmakt i perioden 28. august 16. september Ingen merknader til referatsakene. IS-ISS Betenkninger for tildelte rekrutteringsstillinger som stipendiater ved ISS stillingsnr og 2269 Innstilling til vedtak: "1. Instituttstyret ved ISS anbefaler at betenkningen for den ledige stipendiatstillingen i statsvitenskap, stillingsnr. 2277, godkjennes. 2. Instituttstyret ved ISS anbefaler at betenkningen for den ledige stipendiatstillingen i sanifunnsvitenskap, stillingsnr. 2269, godkjennes." Endelig vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / postmottak@uit.no uitno

8 IS-ISS Studentrepresentantenes rolle i instituttstyret Innstilling til vedtak: Saken er lagt fram uten innstilling til vedtak. Enstemmig vedtak: "ISS lager en introduksjon for studentrepresentanter" Marcus Buck instituttleder Randi S. Meleng thcigiver UiT Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso postmottak@uit.no uit.no 2

9 U i T NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og Imrerutdanning Arkivref.: 2013/3515 Dato: Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Innspill tit regjeringens Iangtidsplan for forskning - svar fra HSLfakultetet HSL-fakultetet takker for invitasjonen til a komme med innspill til Regjeringens arbeid med langtidsplanen for forskning. Innledningsvis vil vi nevne at bade Stortingsmelding 18 ( ), Lange linjer kunnskap gir muligheter, og Forskningsradets nylig publiserte portefoljerapporter eksplisitt etterspor humanistisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse innenfor omrader som tradisjonelt ikke har blitt sett pa som typiske humanistiske og samfunnsvitenskapelige omrader, f. eks. klima og energi, helse og miljo. 1 Vi ser derfor pa dette arbeidet med langtidsplanen som en sjanse til a motivere vare fagmiljoer til okt tverrfaglig og tverrfakultwrt forskningssamarbeid innenfor samfunnsomrader med store utfordringer. HSL-fakultetet er en kompetanseleverandor bade internt for hele universitetet og eksternt for offentlig virksomhet og nwringsliv i landsdelen. Vi vil vxre en ressurs for samfunnsog nwringsutvikling i regionen. Vi vil involvere vare forskere i forskningsfelter som tidligere har vxrt definert som rent teknologisk/naturvitenskaplig (klima, miljo, helse). I vart innspill har vi valgt a besvare sporsmalene punktvis, men vil papeke at svarene delvis overlapper hverandre. Dessuten henger de fern strategiske mal som slas fast i Forskningsmeldingen etter vart syn sammen. Det kan derfor virke litt kunstig a matte prioritere tre av dem. Vi vil ogsh presisere at vi forholder oss i vart innspill til de fern strategiske mai som nevnes i forskningsmeldingen, ikke til de sakalte fire tverrghende mal. Vi mener at det er lite meningsfullt a prioritere mellom de sistnevnte, fordi de burde vxre grunnleggende for hele universitetets forsknings- og utdanningsvirksomhet. ' Meld. St. 18 ( ), S. 15, 46, 91. Se ogsanfrs portefoljerapporter om klirna, reiseliv, nordomrklene, humsam og kulturelle utfordringer, htt :// era orter/ Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso , postmottak@uit.no uit.no

10 1.) Tre prioriterte temaomthder: Globale utfordringer Et temaomrade der HSL-fakultet har et potensiale til okt forskningsinnsats og til storre tverrfaglig samarbeid pa lang sikt er problemstillinger knyttet opp mot globalisering og globale utfordringer. Vi har som ambisjon a stimulere til okt tverrfaglig samarbeid bade internt pa fakultetet, men ogsâ utover fakultetsgrensene slik at innsikt fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag i storre grad trekkes inn nar globale problemer defineres, utforskes og settes under debatt. Vi vil i denne sammenheng gjerne spille inn at et stone tverrfaglig og tverrfakultwrt forskningsfokus pa globaliseringsprosesser og globale utfordringer er avhengig av multilateralt forskningssamarbeid. Det gjor det onskelig at universitetet pa sikt igangsetter arbeid med en internasjonaliseringsstrategi. Det at internasjonalisering av forskning nevnes som ett av de fire tverrgaende mal i forskningsmeldingen understreker ytterligere behov for at UIT utarbeider en egen internasjonaliseringsplan. 1.1.a) Politiske og kulturelle prosesser, herunder kulturarv: HSL-fakultetet har sterke fagmiljo innen urfolksforskning (bredt definert), og dette omradet omfatter tilmrminger ut fra de fleste vitenskapelige disipliner. Det er et sxrskilt fokus pa det samiske, men ogsa komparative perspektiver globalt er en del av denne forskningen. Forskningen innen faget arkeologi er sterk, og prosjektene ivaretar bade nasjonale og internasjonale perspektiver. I tillegg til dette har fakultetet flere fagmiljo som forsker pa kultur- og litteratur, herunder grenseforskning. Utover det har vi fagmiljoer som forsker pa utspring og konsekvenser av ulike politiske og kulturelle globaliseringsprosesser. Ut fra politisk-filosofiske, statsvitenskapelige, sosiologiske eller historiske perspektiver adresserer de aktuelle samfunnsmessige og kulturelle utfordringer, f.eks. demokratiseringsprosesser, kjonnsroller, betingelser for fredelige relasjoner mellom nasjoner og grupper, ressursforvaltning og minoritetsrettigheter. 1.1.b) Nordomraderelaterte perspektiv og globale perspektiv: HSL-fakultet har en bredt sammensatt kompetanse innenfor nordomraderelatert/arktisk forskning og det drives samfunnsvitenskapelig, historisk og litteraturvitenskapelig forskning pa arktiske forhold, eksempelvis innen polarhistorie, arktisk litteratur, norsk- UiT Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso postmottak@uit.noi uit,no 2

11 russisk migrasj on eller reiselivets betydning for nordomfadene. Fakultetet har under tilsetting tre nye professorater som er relatert til nordomradeforskning - Barents Chairs (innen politikk, russiske studier og urfolkssprhk). Den nordomrhderelaterte forskning som drives ved fakultetet kan ses i sammenheng og dreies mot globaliseringstematikken. Globaliseringsprosesser utspiller seg alltid i tid og rom, og globaliseringens utfordringer manifesterer seg som regel lokalt ("glocalisation"). Slik sett er nordomradene en viktig "markor" for a kunne analysere effektene av globale forandringer, f. eks. ved a studere konsekvenser av klima- og miljoforandringer for lokale samfunn og utviklingen i vhr landsdel eller ved h se pa utfordringene som klimaforandringer medforer for bevaring og dokumentasjon av natur- og kulturarv i regionen. 1.1.c) Spr5kteknologi/sprâkvitenskap Globaliseringsprosesser er avhengige av sprdk og kommunikasjon. Sprikvitenskapelig forskning ph menneskelig kommunikasjon og sptikteknologisk innovasjon innenfor digitale verktoy, f. eks. utvikling av digitale oversettelses- eller grammatikkprogrammer, bidrar til h forstd og hhndtere slike prosesser. Fakultetet har sterke fagmiljo innen sprhkvitenskap og sprhkteknologi. Dette gjelder bhde innen teoretisk og anvendt forskning og utarbeidelse av teknologiske plattformer for mange splik. Miljoene forsker ph mange sprak, swrlig pa samisk, engelsk og russisk. Flersptiklighet hos barn er ogsh et viktig forskningsomrhde Kunnskapsbasert nwringsliv og offentlig sektor HSL-fakultet definerer seg som kunnskapsleverandor for offentlig sektor og for naeringsfiv og vil utdanne kandidater som er etterspurt pa arbeidsmarkedet. Humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning kan bidra til verdiskaping og innovasjon, f.eks. innenfor utdanningsfeltet, reiseliv/museumsvirksomhet og vaere med pa a skape og designe "produkter" som kan brukes innenfor et kulturbasert nxringsliv. Okt interesse for utdanningsvitenskap og et prioritert forskningsfokus ivaretas ogsa som en hoy ambisjon yed fakultetet. Vi viser til etableringen av Pro Ted - senter for fremragende kererutdanning, hvor UiT er partner. Forsknings- og undervisningsarbeidet innenfor dette viktige temaomradet omfatter bade leererutdanningen og barnehageleererutdanningen og studietilbudet i pedagogikk og spesialpedagogikk. Fakultetet har nettopp patatt seg en nasjonal koordineringsfunksjon i det nye kompetanseloftet pa det flerkulturelle omradet. UiTi Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso postmottak@uit.no I uit.no 3

12 Med tanke pa kompetansebygging og tettere samarbeid mellom akademia og arbeidsliv ville en ph.d.-ordning for offentlig sektor vxre onskelig. Samtidig gir en sterkere vektlegging av nxringsrettet kunnskapsutvikling fakultetet, og i sxrlig grad de humanistiske miljoene, noen utfordringer. Et tettere og mer formalisert samarbeid med aktorer fra samfunns- og arbeidsliv vil derfor vxre viktig, bade nar det gjelder undervisning (for eksempel gjennom praksisplasser for kunstvitenskap-studenter i museer eller for fremmedsprakstudenter i Norges Sjomatrad eller Hurtigruten) eller forskningssamarbeid (f. eks. naerings-ph.d. innenfor turisme, opplevelses- og reiselivsvirksomhet). 1.3 Helse/velferd Et annet tverrfaglig forskningsfelt som peker seg ut som et potensielt temaomrdde (som forovrig ogsd omhandler et samfunnsomrade med store utfordringer) er humanvitenskapelig helse- og sykdomsforskning. Innenfor de samfunnsvitenskapelige fagene har forskning pi helse og velferd vwrt sentralt helt siden etableringen av Universitetet i Tromso. I de senere Ar har forskere fra litteraturvitenskap og sosiologimiljoet i samarbeid med Senter for Telemedisin og Nafkam forsket pa alternative behandlingsmetoder og ulike ma-ter a fremstille og bearbeide sykdommer pa (f.eks. sykdomsfortellinger, "narrativ medisin"). I skjwringsfe1tet mellom humanvitenskap og samfunnsmedisin bor det kunne ligge til rette for stone satsninger ved UiT. 2) Samarbeidspartnere i samfunnet HSLF er avhengige av A ha et tett samarbeid bade med universitetets ovrige fakultet, Polarinstituttet, NORUT, og en rekke offentlige og private aktorer. For eksempel lokale kulturinstitusjoner, reiselivsbransjen, NHO, de enkelte kommunene. I tillegg til dette kreves det mange internasjonale samarbeidspartnere. 3) Prioriteringenes mai Prioriteringene nevnt i punktene ovenfor vil bidra til A na de malene for forskningspolitikken som i sxr1ig grad er relevante for framtiden i Nord-Norge, men ogsa for A bidra til kunnskap om globale forhold. Det er spesifisert i punkt 1. UiT Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso postmottakquit.no / uit.no 4

13 4) Innsatsfaktorer Prioriteringene (globale utfordringer/klima og helse; tettere samarbeid mellom akademia og arbeidsliv) trenger organisatoriske og finansielle innsatsfaktorer pa ulike felter. For a fá til et bedre samarbeid med arbeidslivet ville det pa undervisningssiden vwre viktig implementere praksisemner i flere studieprogrammer, der studentene utplasseres i en bedrift eller organisasjon og kan kombinere dette med A skrive en poenggivende eksamensoppgave. En annen mulighet er A utvide UiTs internshipordning. I tillegg til dette bor fakultetet satse videre pa etter-og videreutdanning. Viktige innsatsfaktorer er ogsh flere rekrutteringsstillinger. For a fa til et tettere tverrfaglig og tverrfakultwrt samarbeid om globale utfordringer vil vi vxre avhengige av mer stotte bade fra ForskningsrAdet, EU-systemet og andre relevante kilder. En videreforing av nava:rende stimulerings- og opplxringstiltak (stotte til aktive forskningsgrupper for A bygge opp nettverk eller skrive soknad, kurs og veiledning, tilknytning av bistillinger, med videre) bor planlegges p5. kort og lang sikt. 5) Konsekvenser av okte bevilgninger Ved en realokning i de offentlige bevilgningene ph 20 % fordelt over de neste ti Arene vil HSL-fakultetet kunne kompensere for tidligere Ars kutt i basisbevilgningen, og vil kunne styrke eksisterende aktive fagmiljo som kan vise til tverrfaglig og internasjonalt forskningssamarbeid pd hoyt nivd. Et viktig grep vil were A rekruttere yngre forskere. 6) Konsekvenser av kutt i bevilgninger Ved kutt vil fakultetet i storst mulig grad bestrebe seg pa a verne om kjernevirksomheten og A bevare sine sterkeste fagmiljo. En reduksjon i bevilgningen pd 20 % vil imidlertid va:re sd dramatisk at det vil bli nodvendig A bygge ned deler av den faglige aktiviteten. Fordi lonnsutgiftene utgjor en sd stor andel av de totale utgiftene, vil bevilgende myndigheter i praksis tvinge frem oppsigelser av vitenskapelig ansatte, dersom de legger seg pa en slik kuttpolitikk. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso postmottak@uit.no / uit.no 5

14 Vennlig hilsen Marie-Theres Federhofer prodekan Jorgen Fossland fakultetsdirektor Saksbehandler: Seniorradgiver Bjorg Helene Hunstad UiT Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso uit.no 6

15 UNIVERSITETET I TROMSO MT FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LRERUTDANNING Universitetsdirektoren Deres ref.: Var ref.: 201 3/1 383 JF0001/ Dato: Endring av finansieringskategori for visuelle kulturstudier I forbindelse med behandlingen av den anstrengte okonomiske situasjonen p8 Institutt for arkeologi og sosialantropologi Aren 2013, ble finansieringen av mastergradsprogrammet i visuelle kulturstudier (VKS) tatt opp i fakultetsstyret p8 HSL. I sak FS- 16/2013 ba styret "...universitetsledelsen pa nytt ta opp sporsmal om a gi VKS samme finansiering som filmutdanninger ved Hogskolen i Lillehammer" (e-ph2013/375). Detaktuelle mastergradstilbudet er i dag plassert i samme finansieringskategori som samfunnsvitenskapelige og humanistiske studietilbud pa hoyere grads niv5. Samtidig er det ingen tvil om at det er storre utgifter knyttet til driften av VKS enn til ordirvere samfunnsvitenskapelige tilbud p5 UiT.I tillegg til regulaere faglige stillinger forutsetter drift av programmet bla. innkjøp og vedlikehold av teknisk utstyr (kamera, spesialrom for redigering av film m.m) samt tekniskadministrative og filmfaglige stillingsressurser som ikke benyttes i andre samfunnsvitenskapelige fag. En samlet oversikt over ressursbruken i 2012 folger vedlagt. 135 bakgrunn av henvendelse fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ba UiT i brev til departementet datert om plassering av VKS i finansieringskategori A (DL ). Det ble i brevet henvist til at studieprogrammet var sammenlignbart med film- og fjernsynsutdanningene ved Hogskolen i Lillehammer (som i departementets finansieringssystem er plassert i denne kategorien). I samsvar med fakultetsstyrets vedtak ber vi universitetsdirektoren om 5 gjore en ny henvendelse til departementet om dette. Fakultetet bist5r gjerne med tilleggsinformasjon dersom det er onskelig. Vennlig hilsen Petter Nafstad dekan Jorgen Fossland fakultetsdirektor Kopi: Institutt for arkeologi og sosialantropologi Fakultetsstyret NO-9037 Tromso postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: fakultetsdirektor Jprgen Fossland Tlf.: Fa ks: jorgenfossland@uit.no

16 U I T N 0 RG ES AR KTISKE UNIVERSITET Avdeling for okonomi Arkivref.: 2013/1383 Dato: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lxrerutdanning Endring av finansieringskategori for visuelle kulturstudier - svar pa henvendelse fra HSL-fak Det vises til brev fra HSL-fak. av med anmodning om A ta kontakt med Kunnskapsdepartementet (KD) for A endre finansieringskategori for visuelle kulturstudier. Universitetsdirektoren viser til tidligere henvendelse til Kunnskapsdepartementet om samme sak, jf brev av til KD. Henvendelsen i 2005 ga ikke noe resultat og visuelle kulturstudier ble opprettholdt i opprinnelig finansieringskategori. Direktoren kan ikke se at det har kommet til nye eller andre argumenter som skulle tilsi at departementet endrer innplassering sammenlignet med vurderingen fra PA dette grunnlag ser vi det derfor ikke som hensiktsmessig A sende samme sak til departementet en gang til. Vennlig hilsen Lasse Lonnum universitetsdirektor Eli Margrete Pedersen okonomidirektor eso' Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso postmottak@uit.no uit.no 40*