Tjenesteutvalget. Innkalles til møte tirsdag , kl. 18:00 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna

Transkript

1 Birkenes kommune Tjenesteutvalget Innkalles til møte tirsdag , kl. 18:00 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtet er åpent for publikum. Orientering om AV-OG-TIL uten alkohol v/rådgiver Marte Sletten i AV-OGTIL og SLT-koordinator Astrid Færden Gaare SAKSLISTE 052/13 Godkjenning av møteprotokoll /13 Delegasjonssaker 054/13 Meldinger 055/13 Søknad om bruk av motorkjøretøy på Gnr. 92 Bnr /13 Konsesjon gnr. 52, bnr /13 Konsesjon, gnr. 143, bnr. 3 og 4 i Birkenes 058/13 Plan for idrett og fysisk aktivitet - handlingsprogram /13 Kommunal barnehagedrift 060/13 Økonomiplan og årsbudsjett 2014 Eventuelt Saksdokumentene kan gjennomgås i Servicetorvet, i ekspedisjonstiden kl 09: Innkallingen finnes også på Forfall bes meldt over telefon Birkeland, Eva Aabel Retterholt leder Anne Stapnes Helse- og velferdssjef

2 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG Tjenesteutvalget Saksbehandler: Kari Kvifte Birkeland MØTEDATO SAKSNR /13 Arkiv/arkivsaksnr.:033 13/3758 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG Tjenesteutvalget MØTEDATO SAKSNR 053/13 Arkiv/arkivsaksnr.:033 13/3756 Delegasjonssaker DTJU. 064/13: Konsesjon, gnr. 36, bnr. 81 i Birkenes VEDTAK: Etter delegert myndighet i K-sak 007/04, gis Stig Robert og Tordis Gjertsen konsesjon på gnr. 36, bnr. 81 i Birkenes, med vilkår om at parsellen må sammenføyes med søkers boligeiendom gnr. 36 bnr. 61. Konsesjon er gitt i medhold av Konsesjonsloven 2 og 11, jfr. Delegasjonsforskrift av og K-sak 007/04. DTJU. 067/13: Omdisponering e. Jordlov / Naturmangfoldlov - Prøveuttak feltspat Gnr 124/3 VEDTAK: Birkenes kommune gir midlertidig tillatelse for omdisponering av et område på Gnr 124 Bnr 3 til område for råstoffutvinning samt nødvendig driftsvei til dette som vist på kart vedlagt søknad. Tiltaket gjelder prøvedrift på feltspatforekomst for undersøkelse av kvalitet, marked og lønnsomhet. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Uttaket avgrenses til et volum på ca 200 m3 - som omsøkt. All sprenging skal utføres av kompetent skytebas. Nødvendig dekningsmateriell må nyttes om det er fare for at omliggende terreng kan bli overstrødd med sprengstein. Alle inngrep må legges nord for vannskillet mot Ljosåna. Støyende drift og anlegg må ikke foregå i spill-/parringstid for storfugl (mars april). Prøveuttaket må være avsluttet innen utgang av Ved opphør av drift, må sår i terreng utbedres - seinest innen utgang av Utbedring må godkjennes av kommunen. Kommunen kan evt. iverksette slike arbeider for tiltakshavers regning. Videre drift vil være avhengig av godkjent reguleringsplan. Vedtaket er fattet i medhold av Jordloven 9 og er begrunnet med de momenter som fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. Tiltaket er også vurdert etter Naturmangfoldloven.

4 DTJU. 068/13: Forslag til budsjett for bruk av rentemidler av skogfond 2014 VEDTAK: Forslag til bruk av rentemidler som vist i vurderingen sendes Fylkesmannen for godkjenning. DTJU. 070/13: Behandling av søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord VEDTAK: Etter delegert myndighet godkjenner Birkenes kommune planlagt drenering på eiendommen Gnr 172 Bnr 1. Det innvilges et samlet tilskudd på kr til tiltaket. Vedtaket er fattet i samsvar med forskrift om tilskudd til drenering - Nr: Tiltaket er vurdert etter Naturmangfoldloven 8-12 og etter registrerte kulturminner. Tiltaket medfører ikke påregnelig risiko for konflikt med slike interesser. Arbeidet kan iverksettes omgående. Utbetaling kan skje etter skriftlig anmodning fra søker når tiltaket er gjennomført og dokumentert med faktura, kvittering, bilder e.l. DTJU. 071/13: Søknad om konsesjon gnr. 76, bnr. 21 i Birkenes VEDTAK: Etter delegert myndighet i K-sak 007/04, gis Bernt Stie og Cecilie Enge-Stie konsesjon på gnr. 77, bnr. 16 i Birkenes, med vilkår om at parsellen må bebygges innen 3 år. Konsesjon er gitt i medhold av Konsesjonsloven 2 og 11, jfr. Delegasjonsforskrift av og K-sak 007/04. DTJU. 072/13: Behandling av søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord VEDTAK: Etter delegert myndighet godkjenner Birkenes kommune planlagt drenering på eiendommen Gnr 172 Bnr 1. Det innvilges et samlet tilskudd på kr til tiltaket. Vedtaket er fattet i samsvar med forskrift om tilskudd til drenering - Nr: Tiltaket er vurdert etter Naturmangfoldloven 8-12 og etter registrerte kulturminner. Tiltaket medfører ikke påregnelig risiko for konflikt med slike interesser. Arbeidet kan iverksettes omgående. Frist for ferdigstilling settes til Utbetaling kan skje etter skriftlig anmodning fra søker når tiltaket er gjennomført og dokumentert med faktura, kvittering, bilder e.l. DTJU. 073/13: Behandling av søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord VEDTAK: Etter delegert myndighet godkjenner Birkenes kommune planlagt drenering på eiendommen Gnr 120 Bnr 1 og 3. Kommunen har allerede bevilget noe mer enn tildelt kvote for 2013 til drenering til andre tiltak. Under forutsetning av at fylkesmannen finner ledige midler på årets fylkeskvote, innvilges det likevel et samlet tilskudd på kr til tiltakene.

5 Vedtaket er fattet i samsvar med forskrift om tilskudd til drenering - Nr: Tiltaket er vurdert etter Naturmangfoldloven 8-12 og etter registrerte kulturminner. Tiltaket medfører ikke påregnelig risiko for konflikt med slike interesser. Arbeidet kan iverksettes omgående. Frist for ferdigstilling settes til Utbetaling kan skje etter skriftlig anmodning fra søker når tiltaket er gjennomført og dokumentert med faktura, kvittering, bilder e.l. DTJU. 074/13: Deling e. Jordlov/Naturmangfoldlov - Gnr 85 Bnr 16 VEDTAK: Etter delegert myndighet gir Birkenes kommune tillatelse til å dele fra en parsell på inntil 0,2 daa av eiendommen Gnr 85 Bnr 16 som omsøkt. Tillatelsen gis på vilkår av at parsellen overdras til eier av Gnr 85 Bnr 34 og sammenføyes med denne. Vedtaket er fattet i medhold av jordloven 12 og er begrunnet med de momenter som fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. DTJU. 075/13: Klagebehandling redusert SMIL-tilskudd VEDTAK: Birkenes kommune etterkommer klagen og innvilger Harald Engesland et tilleggs-tilskudd på kr til gjennomføring av de tiltak som er ført opp under Godkjente tiltak og kostnadsoverslag. Tilskottet utgjør differansen mellom beregnet tilskott uten arealreduksjon og det som tidligere er innvilget. Tilskottet tilbys med samme standardvilkår som ble gitt tidligere, og det forutsettes at søkeren aksepterer betingelsene i Vilkår som knytter seg til bruken av midlene.

6 DTJU. 076/13: Tilsagn om SMIL-tilskudd Vedtak: Birkenes kommune tilbyr et samlet tilskudd på kr til gjennomføring av de tiltak som er ført opp under Godkjente tiltak og kostnadsoverslag. Tilskottet tilbys på vilkår av at søker aksepterer de betingelser som er stilt i Vilkår som knytter seg til bruken av midlene. DTJU. 077/13: Søknad om konsesjon gnr. 36, bnr. 12 i Birkenes VEDTAK: Etter delegert myndighet i K-sak 007/04, gis Kim Øystein og Therese Roksøy konsesjon på gnr. 36, bnr. 12 i Birkenes, med vilkår om at parsellen må sammenføyes med søkers boligeiendom gnr. 36, bnr. 11. Konsesjon er gitt i medhold av Konsesjonsloven 2 og 11, jfr. Delegasjonsforskrift av og K-sak 007/04. DTJU. 078/13: Utdeling av ervervsløyve for snøskuter i gamle Herefoss kommune VEDTAK: Etter delegert myndighet vedtatt i Birkenes kommunestyre og i henhold til Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag FOR a), gis med dette følgende dispensasjon: Navn: Jarle Aas- Hansen Dispensasjon for kjøring med: Snøskuter Formål: Ervervskjøring Tidsrom: Vintersesongene 2013/14 og 2014/15 Område: Gamle Herefoss kommune, se vedlagte kart Dispensasjon er gitt under forutsetning av at kjøretøyets fører er over 16 år, har førerkort for lett motorsykkel (kl.a), og at det innhentes tillatelse fra grunneier i ferdselsområdet. Kjøringen skal foregå etter de vilkår og regler som lov og forskrifter tilsier, og skal kun foregå i samsvar med omsøkt bruksområde og formål. Det forutsettes at oppkjørte løyper og skogsveier brukes i mest mulig grad. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven, forskrifter, regler eller vilkår fastsatt i medhold av loven, eller medvirker hertil, er straffeansvarlig etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 12. Denne dispensasjonen skal følge kjøretøyet og fremvises på forlangende av offentlig oppsyns/tjenesteperson. Mislighold av dispensasjon kan føre til inndragning av løyvet. Det skal leveres en kort rapport over antall oppdrag som er utført etter hver vintersesong. Den skal leveres skriftlig, enten per brev eller per mail, til Birkenes kommune. Fristen blir da 1. mai 2014 og 1.mai Tilbakemeldingen gir et bilde av transportomfanget og brukes som grunnlag for videre arbeid med ervervsløyve i kommunen. Manglende rapportering vil kunne føre til inndragning av løyvet eller ved at løyvet ikke fornyes.

7 DTJU. 079/13: Tillatelse til motorferdsel for oppsett av midlertidige vindmålemaster VEDTAK: Etter delegert myndighet vedtatt i kommunestyret og i henhold til Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag LOV og Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag FOR e) og 3 b), gis med dette følgende dispensasjon: Navn: E.ON Vind Sverige AB Dispensasjon for kjøring med: snøscooter, motorkjøretøy på bar mark og landing med helikopter inn til de aktuelle områdene Formål: befaring, oppsett av mast, vedlikehold og demontering, herunder transport av personell og utstyr til tre planlagte lokaliteter for oppføring av midlertidige vindmålemaster. Område: Gjelder kjøring inn til områdene Bjelkeberg og Oddeheia Tidsrom: Målemastene forutsettes oppført 1. kvartal 2014 Driftsperiode settes til 2 år med behov for transport i forbindelse m/ vedlikehold Demontering forutsettes avsluttet i løpet av 1. kvartal 2016 Dette på følgende vilkår: - Grunneiers tillatelse må innhentes på forhånd. -All transport skal være direkte relatert til befaring, oppsett, drift og demontering av vindmålemaster, herunder transport av personell og utstyr. -Det forutsettes at oppkjørte løyper og skogsveier brukes i mest mulig grad. -Synlige skader på veg og i terreng skal utbedres på beste måte av tiltakshaver - Det skal i størst mulig grad tas hensyn til sårbart naturmiljø. -Det skal også tas hensyn til støy i forhold til bebyggelse, herunder tidspunkt på døgnet transporten gjennomføres. -Denne dispensasjonen skal medbringes og fremvises på forlangende av offentlig oppsyns-/ tjenesteperson Det gjøres særskilt oppmerksom på at denne dispensasjonen blir gitt uavhengig av konsesjonssøknaden for vindkraftverk i Storehei, Bjelkeberg og Oddeheia og behandlingen av denne. Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning.

8 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO Tjenesteutvalget SAKSNR 054/13 Arkiv/arkivsaksnr.:033 13/3757 Meldinger Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 13/18912 I Postmottak Birkenes kommune 2 13/19038 I Telemarksforsking 3 13/19841 S Jarle Aas-Hansen Nytt rundskriv om elever på ungdomstrinnet som tar fag fra videregående opplæring Endelig rapport fra skolestruktur-utredningen Utdeling av ervervsløyve for snøskuter i gamle Herefoss kommune Meldinger fra Kulturavdelingen Jul på Birkeland 1.søndag i advent blir det den tradisjonsrike «Julevandringen» på Tobias jorde med påfølgende tenning av juletre, musikk og lysmesse for speiderne. Samarbeidsarrangement mellom ulike lag og foreninger og kulturkontoret. Det blir også flere julearrangement på biblioteket. Det blir ikke noe felles arrangement på nyttårsaften som tidligere. Kulturfest Vegusdal 1.søndag i advent blir det kulturfest på Engesland. Det blir musikk, sang og underholdning.tema for kvelden er «Min historie min stemme», Årets kulturpriser deles ut. 100-årsfilmen om Marie Vehusheia vises, fyrverkeri mm. Servering av kaffi, brus og bløtkake. 17.maikomiteer Følgende hovedkomiteer for 17.mai er oppnevnt: På Birkeland oppnevnes de administrativt. På Engesland og Herefoss er det eksisterende komite som hvert år oppnevner nye medlemmer. Birkeland: Otto Andre Haaland,Nils Kristen Haabesland, Hilde Høygilt, Martin Birkeland, Kari Hjembo, Ragnhild Aasen,Jan Olav Brakestad, Anita Mollestad, Thomas Erland Thomassen, Wenche Stoveland Vara: Christine Flaa Buene Vegusdal: John Olav Fidje,Wenche Fidje,Ketil Momrak,Olav Kristian Dovland,Kristin Aas,Berit Mjåland Trond Eirik Jaabæk,Kirsti Olga Fredriksen,Britt Karin Aas,Gunnar Flateland,Tom Løland Tove Løland Vara:Kenneth Vallesver, Iren Haddal, Solbjørg Jensen Herefoss:

9 Trine Karlsen Holm( formann),petter Ross,Hilde Uldal,Andreas Flakk, Nye i komiteen er: Robby Madsen,Øystein Ljosdal,Eva Bendiksen,Ingrid Topland Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering

10 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO Tjenesteutvalget SAKSNR Saksbehandler: Merete Holtan Birknes 055/13 Arkiv/arkivsaksnr.:K01, 92/147 13/3390 Søknad om bruk av motorkjøretøy på Gnr. 92 Bnr. 147 Saksopplysninger: Villy Aas-Hansen søker om å kunne benytte motorkjøretøy på sin traktorvei på Gnr.92 Bnr Dokumentliste: Nr T Dok.dato I U Avsendar/Mottakar Tittel Villy Aas-Hansen Villy Aas-Hansen Søknad om å benytte motorkjøretøy Vedr. søknad om bruk av motorkjøretøy i utmark Villy Aas- Hansen Villy Aas- Hansen Villy Aas- Hansen Brev til tjenesteutvalget Kart over veg til Lillemyr Lov om motorferdsel i utmark Trykte vedlegg: ingen Utrykte vedlegg: se dokumentliste Administrasjonens forslag til vedtak: I henhold til LOV nr. 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, sist endret LOV , 6 finner ikke administrasjonen at særlige grunner foreligger. Administrasjonen innstiller på avslag. Viser for øvrig til vurdering/ anbefaling. Bakgrunn: Villy Aas- Hansen søker om å benytte motorkjøretøy på sin traktorvei kl.7. Veien ble bygget i 2006/2007. Han opplyser om at veien er av en slik stand at motorkjøretøy lett kan komme seg frem. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 2 tredje ledd regnes vei i utmark som ikke er opparbeidet for bil, som utmark. Traktorveg faller således inn under loven.

11 Vurdering / Anbefaling I lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 4 bokstav c er det hjemlet grunneiers tillatelse til motorferdsel i forbindelse med skog- og jordbruksnæring. Bestemmelsen skal ivareta primærnæringens interesse og behov. Det er bare kjøring som er nødvendig i næring som er tillat. Når særlige grunner foreligger kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy etter 6. Kjøringen må ha et akseptert nytteformål som skal dekke et reelt og nødvendig behov. Behovet må da ikke knytte seg til turkjøring, eller kunne dekkes på annen måte. Administrasjonen kan ikke se at det er særlige behov for grunneier i denne saken som ikke kan bli dekket av bestemmelsene om motorferdsel i forbindelse med næring 4.

12 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG Tjenesteutvalget Saksbehandler: Gry Line Unander MØTEDATO SAKSNR Arkiv/arkivsaksnr.:V62, &18, 52/10 13/3486 Konsesjon gnr. 52, bnr. 10 Saksopplysninger Søker: Yngvar Mosfjell, Mosfjell, 4760 Birkeland Selger:Anne Evelyn Eriksen og John Rolf Jacobsen, Sandefjord/Stavern Eiendom: Gnr. 52, bnr. 10 Areal: «Vidmyr» ca. 40 daa ingen bebyggelse Pris: Kr ,Formål: Tilleggsareal til gårdseiendommen Gnr. 52, bnr. 1 og 2 Trykte vedlegg Søknad om konsesjon Kart Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune gir Yngvar Mosfjell konsesjon på gnr. 52, bnr. 10 med vilkår om at denne eiendommen vil bli drevet sammen med søkers andre eiendommer som en driftsenhet. Vedtaket er gjort i medhold av Konsesjonsloven 2 og 11, jfr. Delegasjonsforskrift av og K-sak 007/04.

13 Bakgrunn Det fremgår av søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom at det er inngått frivillig avtale om kjøp av eiendommen Gnr. 52, bnr. 10, mellom Yngvar Mosfjell som kjøper, og Anne Evelyn Eriksen og John Rolf Jacobsen som selgere. Avtalt pris for eiendommen er kr ,-. Søker har oppgitt som planer for eiendommen at den skal brukes til det den blir brukt til i dag; ammeku, jordbruk og skogbruk. Det finnes ingen eiendomsgrenser i kartet over parsellen. Kommunens oppmålingsenhet har hjulpet selgere/kjøper med å tegne inn eiendommen så langt mulig i henhold til den informasjon som er tilgjengelig. Selger har også lagt ved en kopi av et gammelt tegnet kart over parsellen og dens størrelse. Dette ligger med som vedlegg til saken. Ut fra kartet består det meste av parsellen av myr. Derfor vil ikke parsellen alene bli sett på som en landbrukseiendom. Eiendommen som ønskes kjøpt, grenser til kjøpers nåværende eiendom (gnr. 53, bnr. 1). I tillegg til hovedbruket gnr. 52, bnr. 1 og 2, eier kjøper også disse eiendommene: 29/1 40/1 52/6 52/11 52/14 53/1 53/4. Alle eiendommene drives som en driftsenhet. Til sammen består arealene for disse eiendommene av ca. 64 daa fulldyrka jord og ca daa produktiv skog. Lovgrunnlag Eiendommen kan ikke betegnes som en landbrukseiendom etter endringene i Konsesjonsloven som kom i 2009 da den har mindre enn 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord og/eller under 500 daa produktiv skog. Konsesjonsbehandling er nødvendig etter onsesjonsloven 2. Paragrafen lyder: «Med de unntak som følger loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av Kongen (konsesjon).» Unntak er bl.a. for ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus dersom tomten er under 2 daa, bebygd eiendom som ikke er over 100 dekar og ikke har mer enn 25 daa fulldyrka- og overflatedyrka mark eller at den erverves av nær familie. I slike tilfeller kan ervervet skje konsesjonsfritt ved bruk av skjema Egenerklæring om konsesjonsfrihet. Da eiendommen er under arealgrensene for landbrukseiendom, skal forholdene i 9 i konsesjonsloven ikke vurderes ved behandlingen. Dette gjelder bl.a. prisen, om erververen er skikket til å drive eiendommen, om formålet ivaretar hensynet til bosetting, driftsmessig god løsning osv. Ved behandling kan det imidlertid settes vilkår for konsesjonen, slik det fremgår av 1. ledd i 11 i konsesjonsloven: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Landbruksdepartementet har i Rundskriv M 2/2009 Konsesjon og boplikt av med endring i november 2012 gitt en nærmere beskrivelse vedrørende behandling av saker etter loven.

14 Vurdering / Anbefaling Eiendommen ligger under arealgrensene for landbrukseiendom, og prisen skal derfor ikke vurderes. Søknaden anbefales innvilget med vilkår om at den drives sammen med søkers nåværende eiendommer som en driftsenhet.

15

16

17

18

19

20 Stedsmarkering uten tttet

21 Si4e

22 Landbrukseiendom / m Markslag (AR5) 13 klasser Målestokk 1:40000 ved A4 stående utskrift Dato: :53:46 - Side 1 av 3

23 Tegnforklaring arealstatistikk Eiendomsgrenser Beskrivelse Erosjonsrisiko Fargekode Beskrivelse Grense Liten erosjonsrisiko Jordsameie Middels erosjonsrisiko Uavklart eierforhold Stor erosjonsrisiko Tvisteteig Svært stor erosjonsrisiko Fargekode Ikke kartlagt AR5-13 klasser Beskrivelse Jordkvalitet Fargekode Symbol Beskrivelse Fulldyrka jord = Mindre god jordkvalitet Overflatedyrka jord 5 God jordkvalitet Innmarksbeite 6 Svært god jordkvalitet Skog, særs høg bonitet Fargekode Ikke kartlagt Skog, høg bonitet Skog, middels bonitet Endring markslag (AR5) Skog, lav bonitet Beskrivelse Uproduktiv skog Til jordbruksareal 1 Myr Fargekode Fra jordbruksareal Jorddekt fastmark Endringer innen jordbruksareal Skrinn fastmark Andre endringer Bebygd, samf, vann, bre Ingen endringer Ikke klassifisert AR5-7 klasser Beskrivelse Helling jordbruksareal Fargekode Symbol Beskrivelse Fulldyrka jord = Større enn 1:3 Overflatedyrka jord 5 Mellom 1:5 og 1:3 Innmarksbeite 6 Mindre helling, samt andre areal Fargekode Produktiv skog Bebygd, samf, vann, bre Annet markslag Ikke klassifisert Dato: :53:46 - Side 2 av 3

24 Arealstatistikk for landbrukseiendom /1/0 Markslag (AR5) 13 klasser Landbruksregisteret (Statens landbruksforvaltning): Landbrukseiendom: JA Hovednummer: /1/0 5 tilknytta grunneiendommer: 52/1, 29/1, 52/14, 53/1, 40/1 Matrikkelen (Kartverket) Registrert: 5 av 5 grunneiendommer Jordregister: Matrik Antall FullOver- Innkelteiger dyrka flate- marks numjord dyrka beite mer jord 29/1 40/1 52/1 52/14 53/1 Sum dekar Skog Skog Skog Skog Uprod Myr særs høy mid- lav uktiv høy bonitet dels bonitet skog bonitet bonitet Jorddekt fastmark Skrinn BeIkke Sum fast- bygd, klassi- grunne mark samf., fisert iendo vann, m bre Tabellen " Jordregister" viser arealtall for teiger som har klart definert eier. Andre arealer tilknyttet eiendommen: Nei For mer informasjon om eierforholdene, se arealstatistikk på teignivå. Uavklart eierforhold: Teiger som i matrikkelen har flere matrikkelenheter og ulike eiere (Fx). Jordsameie: Teiger som i matrikkelen er kodet som uregistrert jordsameie (S og Sx). Tvist: Teiger som i matrikkelen er kodet som tvist/omtvistet (T). Dato: :53:46 - Side 3 av 3

25

26 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO Tjenesteutvalget Saksbehandler: Gry Line Unander SAKSNR Arkiv/arkivsaksnr.:V62, &18, 143/3, 143/4 13/2931 Konsesjon, gnr. 143, bnr. 3 og 4 i Birkenes Saksopplysninger Søker: Morten Dovland, Markstien 4B, 0376 Oslo Selger:Gunnar Dovland, Gullaråsveien 21B, 0779 Oslo Eiendom: Katerås Aust, Gnr. 143, bnr. 3 og 4 Areal: Totalareal 972 daa. Bygninger: Hovedbygning, uthus og stabbur Formål: Ønsker og overta eiendommen uten å måtte bosette seg der Trykte vedlegg Søknad om konsesjon av m/vedlegg Verdivurdering av Skogbruksrådgiver Nils-Kåre Belland Kart Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune kan ikke etterkomme ønsket om fritak fra boplikten på gnr. 143, bnr. 3 og 4. Men gir Morten Dovland konsesjon på gnr, 143, bnr. 3 og 4 i Birkenes, med vilkår om at han flytter til eiendommen innen , og bor der fast i 5 år. Begrunnelse for vedtaket er gitt i saksutredningen. Konsesjon er gitt i medhold av konsesjonsloven 2, 9 og 11, jfr. delegasjonsforskrift av og K-sak 007/04.

27 Bakgrunn Som vedlagte Gavebrev av viser, er det inngått frivillig avtale om overdragelse av landbrukseiendommen Katerås Aust, gnr. 143, bnr. 3 og 4, mellom Morten Dovland som søker, og Gunnar Dovland som overdrager. Avtalt pris for overdragelsen er kr 0,-, da eiendommen overdras vederlagsfritt som forskudd på arv. Gunnar Dovland er søkers far. Søker har oppgitt som planer for eiendommen at han vil bevare eiendommen i slekta. Søker sier videre at jorda vil bli bortleid som før og han vil stå for tynning og pleie av skogen selv og eventuelt leie inn hjelp ved større avvirkning. Boligmassen vil bli vedlikeholdt og søker vil bo i våningshuset i forbindelse med arbeid på eiendommen og i ferier for seg og familien. Eiendommen består av 795 produktiv skog, 3 daa fulldyrka jord og 65 dekar innmarksbeite. Det er følgende bygninger på eiendommen: våningshus, uthus og stabbur. I følge vedlagte verdivurdering er våningshuset oppført i Bygningen er godt vedlikeholdt, men har enkel standard og mangler sanitærrom. Uthuset er fra 1915 og er av en slik standard at den ikke egner seg for å ha dyr i. Det blir mer et oppbevaringssted. Stabburet er i dårlig forfatning. I følge søknaden om konsesjon skriver søker at han ikke ønsker å bosette seg på eiendommen, og følgelig søker om konsesjon uten vilkår om boplikt. I følgebrevet fra advokat Trond Kleiven fra Advokatfirmaet Orwall&Co, understrekes det at våningshuset ikke har sanitærrom og dermed ikke oppfyller krav til standard for fast bosetting. Det sies også at eiendommen ikke har tilstrekkelig ressursgrunnlag til at det er økonomisk forsvarlig å investere i ny bolig eller totalrestaurere. Samtidig har søker sitt arbeid annet sted, hvor også hans familie bor og går på skole. På grunn av dette synes søker det er vanskelig å få til fast bosetting på eiendommen. Lovgrunnlag: Etter endring av konsesjons og odelsloven i 2009, kan det ikke lenger søkes om fritak for boplikten, men hvis boplikten ikke skal/kan oppfylles må det søkes konsesjon innen ett år. Etter konsesjonsloven 9 skal det - i saker som gjelder eiendom som nyttes til landbruksformål - legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Første ledd nr. 1 og 4 skal ikke vurderes for søknader om konsesjon fra eiere som har overtatt konsesjonsfritt pga. slektskap, men som må søke konsesjon fordi boplikten ikke skal/kan oppfylles. I slike saker skal det også legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Konsesjonsloven 11 gjelder fastsetting av vilkår for konsesjon: 1. ledd: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. 2. ledd: Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om

28 boplikten skal være en personlig plikt for eier. Etter endring av jordloven i 2009, er det ikke lenger nødvendig i konsesjonssaker å stille vilkår om driveplikt på jordbruksarealene. Driveplikten er nå varig, og den følger av jordloven 8. Dersom ikke eier skal drive den selv, kan den leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom med minst 10 års skriftlig avtale, uten anledning for eieren til å si den opp. Landbruksdepartementet har i Rundskriv M 2/2009-Konsesjon og boplikt av med endring i november 2012 gitt en nærmere beskrivelse vedr behandling av saker etter loven. Vurdering Bosettingshensynet Etter konsesjonsloven 9, 1.ledd nr. 2 er bosettingshensynet et forhold det skal legges særlig vekt på. Det må avklares om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og med hvilken tyngde, og om det er nedgang eller fare for nedgang i folketallet i denne delen av kommunen. Kommunen legger i alle konsesjonssøknader på landbrukseiendommer, stor vekt på bosettingshensynet i områder med spredt bosetting. Gården ligger på Katerås, ca. 1,2 mil fra Engesland sentrum og ca. 2 km fra kommunegrensa til Iveland. Fra fylkesveien til avkjøringen til eiendommen er det ca 500 m med kommunal vei. Fra fylkesveien og inn til Katerås ligger det i dag 3 bebodde eiendommer; et bolighus og to aktive landbrukseiendommer. Disse eiendommene er bebodd av barnefamilier. På Engesland er det barne- og ungdomsskole og barnehage. Her er det også dagligvare-butikk. Det er nedfelt i kommuneplanens tekstdel et ønske om å styrke Engesland og Herefoss sentrum, og disse områdene har i den senere tid opplevd en forsiktig vekst i folketallet. Svært mye av bosettingen i disse områdene er knyttet til landbrukseiendommer. For små grender som Katerås, vurderes det som positivt, og med stor betydning for trivselen i bygda, at gårdene er bebodd. Dette momentet tillegges derfor avgjørende vekt. Det ansees som påregnelig at andre vil bosette seg på eiendommen, dersom de fikk mulighet da det er stor interesse for kjøp av gårder i kommunen, også ute i distriktet. Det vurderes som uheldig av bosettingshensynet at gården kun skal være bli brukt som en fritidseiendom, slik det er antydet ønske om i søknaden. Driftsmessig god løsning Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Eiendommen på Katerås vil bare kunne drives som et deltidsbruk ved siden av annen inntekt eller næring. Bruksstørrelsen med et produktivt skogsareal på 795 daa, 3 dekar fulldyrka jord og 65 dekar innmarksbeite taler imidlertid i seg selv ikke for fritak fra boplikten. Men vil heller ikke i vesentlig grad tale mot å innvilge søknaden hvis det ellers skulle ligge til rette for dette ut fra andre hensyn.

29 Hensyn til helhetlig ressursforvaltning Dette er et nytt hensyn som det etter 9, 1. ledd, pkt.5 skal tas hensyn til ved vurderingen. Med helhetlig ressursforvaltning menes ifølge rundskrivet, at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger og de øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. En eier som selv bor på eiendommen sin har større anledning til å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Hensynet til den helhetlige ressursforvaltningen kan tilsi at konsesjon kan avslås, eller at det stilles vilkår. Bruksstørrelse/avkastningsevne Ifølge verdivurderingen av eiendommens skog- og utmarksarealer, er det 795 dekar produktiv skog, fordelt med 10% høy-, 88% middels og 2 % lav bonitet. Skogoversikten fra 2000 viser at eiendommen har et hogstkvantum på ca 3110 m3. Avvirkingen har siden 2000 vært 374 m3, og balansekvantumet er beregnet til ca. 95 m3/år. Ifølge samme verdivurdering er det i følge jordregisteret 3 daa fulldyrka og 65 daa innmarksbeite som tilhører eiendommen. Selv om avkastning av tradisjonell landbruksdrift ikke gir grunnlag for en familieinntekt, har den ikke så lav avkastningsevne at det i seg selv gir grunnlag for fritak. Husforhold Kommunen legger til grunn at det er nødvendig med innvesteringer for å få rehabilitert våningshuset opp til dagens bostandard. At huset må kostes mye på er imidlertid ikke uvanlig ved overtakelse av eldre hus, og gir normalt ikke grunnlag for fritak fra boplikten. Men det kan gis utsettelse av boplikten med det tidsrom som det erfaringsmessig går med til slikt arbeid. Evnt. korrigerende moment Søkers tilknytning til eiendommen: Det er i første rekke tenkt på de tilfeller der søkeren er født og oppvokst på bruket. Det er også anledning til å legge vekt på tilknytning til overdrageren. Eiendommen har vært i slekta i generasjoner. Søkers far, Gunnar Dovland, overtok eiendommen sammen med sin bror fra sin onkel. Søker selv har aldri bodd på eiendommen. Han har kun benyttet seg av den som feriested, fra han selv var barn fram til nå. Søkers livssituasjon: Søker og hans familie bor i dag i Oslo. Der har de sitt arbeid og barna går på skole der. Kommunen forstår at det kan være vanskelig å flytte en hel familie fra nåværende bosted og livssituasjon, til et helt nytt liv som gårdseiere og drivere på Katerås. Kommunen mener likevel at det ikke er en umulighet for at dette kan la seg gjennomføre. På grunnlag av søkers livssituasjon vil det være naturlig å gi en romslig utsettelse av boplikten, for å kunne tilrettelegge for endringene som må komme i forhold til overtakelsen av Katerås.

30 Samlet vurdering Bosettingshensynet tillegges alltid stor vekt ved søknader om konsesjon med fritak for boplikt. For små grender som Katerås, vurderes det som positivt, og med stor betydning for trivselen i grenda, at gårdene er bebodd. Dette momentet tillegges derfor avgjørende vekt. Det anses som påregnelig at andre vil bosette seg på eiendommen, dersom de fikk mulighet til det. Det vurderes som uheldig, både av bosettingshensynet og gårdens drift og ressursforvaltning, at gården kun skal være en fritidseiendom slik det antydes i søknaden, sitat: «eier vil vedlikeholde bygningsmassen og bo i våningshuset i forbindelse med arbeid på eiendommen og ferier for seg selv og familien.» Kommunen ser at det kan være vanskelig utfra søkers livssituasjon og ta Katerås som sin bolig. Også at det kan være en økonomisk belastning ved at boligmassen kan trenge en større opprustning før en eventuelt flytter inn. Kommunen vurderer dette til ikke å være nok til å få fritak fra boplikten. Kommunen vurderer søkers tilknytning til eiendommen som svak, da han verken er født eller oppvokst på eiendommen. Det er heller ikke hans far. For søker har eiendommen vært et feriested. En kan dog ha sterk tilknytning til et feriested, men dette vil ikke være nok til å få fritak fra boplikten. Etter en samlet vurdering, kan kommunen ikke etterkomme ønske om fritak fra boplikt. Men kommunen finner heller ikke grunnlag til å avslå konsesjonssøknaden. Kommunen ser at det vil være behov for tid til å sette i stand boligmassen til ønsket standard, og tid til forberedelser for å etablere seg på Katerås. Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune kan ikke etterkomme ønsket om fritak fra boplikten på gnr. 143, bnr. 3 og 4. Men gir Morten Dovland konsesjon på gnr, 143, bnr. 3 og 4 i Birkenes, med vilkår om at han flytter til eiendommen innen , og bor der fast i 5 år. Begrunnelse for vedtaket er gitt i saksutredningen. Konsesjon er gitt i medhold av konsesjonsloven 2, 9 og 11, jfr. delegasjonsforskrift av og K-sak 007/04.

31 Statens landbruksfoavaltning Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 Dette skjemaet er påbudt brukt ved søknader om konsesjon Til ordføreren i Birkenes (den kommune der eiendommen ligger) Søknad om konsesjon skal sendes til ordføreren innen fire uker etter at avtalen er inngått eller erververen fikk rådighet over eiendommen. Det bes redegjort på side 3 for forhold av betydning som ikke fremgår av svarene på de spørsmål skjemaet inneholder. Skjøte, kjøpekontrakt, leiekontrakt eller annen avtale samt takst skal vedlegges i original eller bekreftet avskrift i den utstrekning slike dokumenter foreligger. Gjelder ervervet landbrukseiendom, skal skogbruksplan vedlegges såfremt slik plan foreligger. Søke rens navn ( slektsnavn, for- og mellomnavn) Morten Dovland Adresse Markstien 4 B, 0376 Oslo Adresse Gullaråsveien 21 B, 0779 OSLO Elendommen(e)s eller rettigheten(e)s betegnelse (navn, gnr., bnr., festenr. el.) Katerås Aust, gnr 143, bnr 3 og 4 Kjøpesum for løsøre (ved arv eller gave oppgi antatt verdi) o Aust-Agder Arealets fordeling dyrket jord, produktiv skog og annet areal Se vedlagt verdivurdering Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller Antall etasjer Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller Med sikte p~ ~ redusere næringslivets oppgavepllkter, kan opplysninger som avgis l dette skjema l medhold av lov om Oppgavereglsteret 5 og 6, helt f eller delvis bli benyttet ogs~ av andre offentlige organer som har hjemmel til ~ Innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan f~s ved henvendelse til Oppgavereglsteret p~ telefon AdvokatOnline.no Docl D 67 4 basert på SLF-3598 Elektronisk utgave av Statens landbruksforvaltning Norux~glan Asrlcul!urat Aulhorll;y

32 Beskriv hvordan eiendommen brukes l dag (gjelder ervervet landbrukseiendom, beskriv eiendommens Jorda brukes av aktive nabobruk (Mjåland og Haraldseid). Skogen drives for egen regning, men med innleid hjelp. Erververens planer for bruk av eiendommen Erverver ønsker å bevare eiendommen i slekta. Jorda vil bli leid ut som før. Eier vil stå for tynning og pleie av skogen selv og leie inn hjelp ved større avvirkning. Eier vil vedlikeholde bygningsmassen og bo i våningshuset i forbindelse med arbeid på eiendommen og ferier for seg og familien. i l l erfaring fra Har ikke landbruksutdannelse men har erfaring fra de gjøremål som har vært på eiendommen. Vil søkeren forplikte seg til å bosette seg på eiendommen innen 1 -- ett - år og deretter selv bebo eiendommen i mint5 - fem - år l sammenheng? O Ja D Nei [8] Jeg søker konsesjon fordi jeg ikke skal bosette meg på eiendommen, jf konsesjonsloven 5 annet ledd Dato Underretning om avgjørelsen bes sendt: Advokatfirma Orwall & Co,, Postboks 1233 Vika 0110 Oslo Bllagsfortegnelse: Kjøpekontrakt/gavebrev, verdivurdering av Nils-Kåre Bjelland, kart. Spørsmål om utfylling kan rettes til kommunen. AdvokatOnline.no DociD 674 basert på SLF-359 B Elektronisk utgave av Statens landbruksforvaltning Norwegll!!l AgrlcuHural Authoril;y

33 Eventuelle tilleggsopplysninger: Se vedlagt følgebrev. RETTLEDNING Generelt om konsesjonsloven Konsesjonsloven av 28. november 2003 bestemmer at alle erverv av fast eiendom og stiftelse av bruksrett for lengre tid enn 10 år, er undergitt konsesjonsplikt med mindre det er gjort unntak i loven eller forskrifter fastsatt l medhold av loven. Som erverv regnes også erverv av andeler eller parter i en eiendom. Et erverv er et fellesord for alle måter man kan få en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Konsesjon er en tillatelse fra staten. Den som blir ny eier av eiendommen er erverver. Overdrager er forrige eier. Et konsesjonspliktig erverv kan ikke tinglyses med mindre konsesjon er gitt. Er du usikker på om ervervet utløser konsesjonsplikt eller har du spørsmål om konsesjonsbehandlingen, kan du henvende deg til kommunen der eiendommen ligger. A. Overdragelser som ikke trenger konsesjon Det følger av konsesjonsloven 4 og 5 og forskrift om konsesjonsfrihet mv. (fastsatt 8. desember 2003) hvilke erverv som er unntatt fra konsesjonsplikten. Hovedregelen er at du kan erverve bebygd eiendom som ikke er større enn 100 dekar og heller ikke har mer enn 25 dekar fulldyrketjoverflatedyrket jord uten å søke konsesjon. Det samme gjelder tomter til bolig- og fritidsformål, og annet ubebygd areal som er utlagt til annet enn landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift. Erverv fra nær familie og erververe med odelsrett er også unntatt fra konsesjonsplikt. Konsesjonsfriheten som følger av reglene i 4 første ledd nr. 1-4 og 5 første ledd nr. 1 og 2 skal godtgjøres ved skjema for egenerklæring SLF-360. Skjemaet er tilgjengelig på under "Skjema". Egenerklæringen skal følge hjemmelsdokumentet (festekontrakt, skjøte eller lignende) når dette sendes til tinglysning. Tinglysningsmyndighetene sender erklæringen videre til kommunen, som fører kontroll med konsesjonsloven blir fulgt. Konsesjonsfriheten på grunn av ekteskap, slektskap og/eller odelsrett ved erverv av landbrukseiendom over en viss størrelse er betinget av at du bosetter deg på eiendommen innen ett år og bor der i fem år. Dette gjelder eiendommer som har mer enn 25 daa fulldyrketjoverflatedyrket areal eller mer enn 500 daa produktiv skog og som har bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig, eller har bebyggelse som er tillatt oppfort som helårsbolig, eller har bebyggelse under oppføring hvor tillatelse til oppføring av helårsbolig er gitt. Hvis du Ikke skal bosette deg innen fristen på ett år, må du søke konsesjon. Du må da krysse av i felt 19 for å gjøre konsesjonsmyndighetene oppmerksom på at dette er grunnen til at du søker konsesjon. B. Kort om saksgangen Kommunen har avgjørelsesmyndighet i alle konsesjonssaker. Fylkesmannen/fylkeslandbruksstyret er klageinstans. Bestemmelser om overføring av myndighet fastsatt 8. desember 2003, er tilgjengelig på og Før søknaden tas opp til behandling, skal det betales behandlingsgebyr. Gebyret blir krevd inn av kommunen. Du skal ikke betale gebyr hvis du har overtatt konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektska'p, og du søker konsesjon fordi. du ikke skal bosette deg på eiendommen. AdvokatOnline.no Docl D 67 4 basert på SLF-359 B Elektronisk utgave av f Statens landbruksforvaltning Norweglall Asrtcul!urat Aulhørtl;)t

34 C. Nærmere om utfylling av søknad om konsesjon, Det er viktig at opplysningene i søknadengiss~ fullstendig som mulig. Dette kan bl.a. bidra til ~ redusere saksbehandlingstiden og sikre at saken behandles p~ riktig faktisk grunnlag. Feltene 1-5 B~de overdrager og du som søker konsesjon m~ oppgi navn og adresse, fødselsdato eller organisasjonsnummer. Juridiske personer (f.eks. aksjeselskaper) tildeles et organisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret f~s oppgitt ved henvendelse til Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene). Vennligst oppgi telefonnummer og eventuell e-postadresse. Feltene 6-11 Omfatter overdragelsen flere g~rdsog bruksnummer, m~ alle oppgis i felt 6. Gjelder søknaden konsesjon p~ feste, skal festenummeret oppgis dersom slikt foreligger. Gjelder søknaden konsesjon p~ stiftelse eller overdragelse av andre rettigheter over fast eiendom som medfører konsesjonsplikt etter 3 i konsesjonsloven, skal rettigheten beskrives (for eksempel grusrettighet, utbyggingskontrakt o.l.). p~ leie av eiendommen, skal l felt 7 gis opplysning om kjøpesummen for eiendommen. Gjelder søknaden konsesjon leiesummen per ~r oppgis. Dersom erververen har overtatt eiendommen ved arv eller gave, skal antatt verdi fylles inn i feltet for dette. Hefter det k~rytelser p~ eiendommen, skal verdien av disse oppgis. Som eksempel p~ k~rytelser kan nevnes borett og naturalier (melk, poteter, ved, snørydding). K~rforpliktelser som ikke er bundet til hvert år, skal oppgis som 5-årig verdi. Ytterligere opplysninger om omfattende kårytelser som borett og lignende, bl.a. om p~regnelig varighet, forutsettes å g~ frem av kjøpekontrakt eller fremkomme i saksutredningen under behandlingen av konsesjonssøknaden. Dersom løsøre følger med i overdragelsen, skal verdien oppgis i feltet for dette. Du trenger ikke fylle ut felt 7 dersom du har overtatt konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen. l felt 8 oppgis hvilken kommune og fylke eiendommen ligger i. l felt 9 skal opplysninger om eiendommen(e)s totalareal fylles ut. Gjelder ervervet flere gårds- og bruksnummer, skal alle regnes med. l tillegg skal det opplyses om hvordan eiendommens areal fordeler seg på ulike areal kategorier. l feltet for dyrket jord føres opp fulldyrket jord og overflatedyrket jord l gjødslet beite. l feltet for produktiv skog føres skog med produksjonsevne på minst 100 liter (0,1 kubikkmeter) per dekar per ~r. Som annet areal regnes myr, grunnlendt mark, uproduktiv mark, fjell i dagen o.l. Foreligger det skogbruksplan for eiendommen bes oppgitt fordeling på hogstklasse I-V og bonitet, og balansekvantumet for den produktive skogen. k~rbolig, l felt 11 oppgis hvilke bygninger som i dag er oppført på eiendommen (f.eks bolighus, hytte, driftsbygning, forretningsbygg, industribygg, seter ol.) l tillegg skal grunnflaten for den enkelte bygning oppgis i kvadratmeter og antall etasjer. Hvis opplysninger om bygningens tekniske tilstand (f.eks. god, middels eller dårlig) og byggeår foreligger, (f.eks. fra takst over eiendommen) oppgis dette. Feltene Følger andre rettigheter med i overdragelsen, skal disse oppgis i felt 12. Eksempler p~ slike rettigheter er beiterett (f.eks. i utmark), strandrett, jakt- og fiskerett, hugstrett, allmenningsrett, slåtterett o.l. Dersom du, din ektefelle eller barn under 18 år eier eller leier andre eiendommer i kommunen eller i andre kommuner, skal gårds- og bruksnummer på disse oppgis i henholdsvis felt 13 og 14. l felt 15 skal det gis en beskrivelse av hvordan eiendommen blir brukt i dag. For landbrukseiendommer skal det fremg~ om eiendommen drives med husdyrhold, planteproduksjon e.l. l felt 16 skal erververen opplyse hva eiendommen skal brukes til. Eksempel på slik bruk kan være erverv til fritidsformål, landbruksform~l eller industri. Feltene Skal eiendommen du søker konsesjon på nyttes som tilleggsjord til eiendom du eier fra før, må du oppgi gårds- og bruksnummer på denne eiendommen. l felt 18 skal du opplyse om hvilken teoretisk utdannelse og praktisk erfaring innen jord og skogbruk du har. Det trenger ikke å fylle ut felt 18 hvis du har overtatt eiendommen konsesjonsfritt p~ grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg p~ eiendommen. l felt 19 m~ du krysse av for om du vil forplikte deg til å bosette deg p~ eiendommen innen ett ~r og selv bo der i minst fem ~r i sammenheng. Er ervervet i utgangspunket konsesjonsfritt på grunn av ekteskap, slektskap eller odelsrett, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg p~ eiendommen, jf punkt A, m~ du krysse av for dette alternativet i felt 19. Du kan gi næ1111ere opplysninger om bakgrunnen for hvorfor du ikke skal bosette deg på eiendommen på side 3, under "Eventuelle tilleggsopplysninger", eller vedlegge eget brev. Gjelder søknaden en jord- og skogbrukseiendom, skal det i forbindelse med behandlingen av konsesjonssøknaden vurderes m~ det derfor om det er nødvendig med delingssamtykke etter 12 i lov av 12. mai 1995 nr. 23om jord (jordlova). l felt 20 opplyses om overdrageren eier annen fast eiendom i kommunen enn den som nå overdras. Er det flere som søker konsesjon på samme landbrukseiendom, må det opplyses i felt 21 om søkerne er gift, samboere eller partnere. ~It~ ~ Både du som erverver og overdrageren må undertegne konsesjonssøknaden. For umyndige- personer under 18 år eller umyndiggjorte - må vergen undertegne. Advokater kan undertegne på vegne av partene dersom fullmakt foreligger. AdvokatOnline.no Docl D 67 4 basert på SLF-359 B Elektronisk utgave av Statens landbruksforvaltning Nonw,glatt Ayrlcultural Autllortty

35 ScJBirkenes kommune J~ 13/&c}31-l'l3(1lo3bf? Verdivurdering av gnr. 143, bnr. 3 Eier: Gunnar Dovland Skogdata: Eiendommen har et totalareal på 972 dekar, herav 795 dekar produktiv skog. Av den produktive marka er 10% høy-, 88% middels og 2% lav bonitet. Skogoversikten fra 2000 viser at eiendommen har et hogstkvantum på ca m3. Avvirkingen har siden 2000 vært 374m3. Balansekvantumet er beregnet til ca. 95 m3/år. Treslagfordeling: Gran 24 %, furu 71 %og lauv 5 %. Det er brukt en kapitaliseringsrente på 4 %. Vurdering: Skog. Skogoversikten som er fra 2000 opererer med bruttotall. Fra tallene på kubikkmassen skal det normalt trekkes av ca. 10 % for topp og kvist. Siden avvirkingen fra 2000 bare har vært ca. 30% av det årlige foreslåtte hogstkvantumet, vil det være naturlig at det årlige hogstkvantumet settes til 90m3. Da er det tatt hensyn til den årlige tilveksten på 95 m3 som står i skogoversikten. Det beregnes en netto på 150 kroner, noe som vil gi en årlig avkastning på kroner/år, som vil gi en verdi på skogen på kr Utmark. Verdien av utmarka er stort sett jaktbare arter, som elg, hjort, rådyr, hare og fugl. Det er den årlige avkastningen som legges til grunn for verdivurderingen. Når det beregnes avkastning av elg og hjort legges de siste fem årene til grunn. Det kan felles ett rådyr på eiendommen. Småviltjakta (hare og fugl) er satt til la. 1,5 pr/da. Verdi av elgjakt: kr Verdi av hjortejakt: kr Verdi av rådyrjakt: kr. 750 Verdi av småvilt: kr Verdi av jakta: kr Avkastningsverdien for utmarka (jakt) blir kr Jord. I følge jordregisteret er det 3 dekar fulldyrka og 65 dekar innmarksbeite som tilhører eiendommen. Den fulldyrka marka settes i en årlig verdi på kr. 200, og innmarksbeite på kr. 50, som gir en årlig verdi på kr A vkastningsverdien for jorda blir: }{r

36 Sammendrag skog, utmark og jord: Verdien som er satt for skog, utmark og jord er en avkastningsverdi. Verdien av gnr. 143, bnr. 3 blir kr Bygninger: Hovedbygningen på gården er oppført i 1905, og er delvis tømmera. Bygningen er godt vedlikeholdt, men har en enkel standard. Det er ikke sanitærrom. Vinduene er av nyere dato. Det er innlagt vann. Ganga i andre etasje har ikke innvendig kledning. Det er kjeller under halve huset. Verdien av huset settes til kr Uthuset er fra 1915 og er av en slik standard at den ikke egner seg for å ha dyr i. Det blir mer et oppbevaringssted for utstyr og små redskap. Bygninger av denne standard har derfor liten verdi. Verdien settes derfor kun til Stabburet settes ikke i noen verdi, siden det vil utgjøre en kostnad og vedlikeholde bygningen. Verdien av bygningene settes til ~:r Sluttkommentar: Veien frem til gården som er på 400 meter. Fra bunnen av kleiva og opp til gården bør veien legges om. Alternativt er at det blir sprengt grøft i høyre side. Det er tatt hensyn til adkomsten i prisvurderingen. Prisvurderingen på 143/3 blir: kr Birkeland Nils-Kåre Belland Sko gbruksrådgi ver

37 Birkenes kommune Postboks BIRKELAND Vår ref: TK/ Oslo, 9. september 2013 KATERÅS AUST, GNR 143, BNR 3 OG 4 I BIRKENES- SØKNAD OM KONSESJON FRA MORTEN DOVLAND Vedlagt følger konsesjonssøknad fra Morten Dovland, som skal overta eiendommen Katerås Aust fra sin far Gunnar Dovland. Erverver søker konsesjon fordi han ikke har planer om å bosette seg på eiendommen. Eiendommens våningshus har ikke sanitærrom og oppfyller ikke dagens laav til standard for fast bosetting. Dagens eier har ikke boplikt. Eiendommen har heller ikke tilstrekkelig ressursgrunnlag til at det er økonomisk forsvarlig å investere i ny bolig eller totalrestaurere. Samtidig har søker sitt arbeid annet sted, hvor også hans familie bor og barn går på skole. Det er således vanskelig å få til fast bosetting på eiendommen. Det er ønskelig at søkers far, Gunnar Dovland, skal kunne oppholde seg på eiendommen det han ønsker, men uten å ha ansvaret for vedlikehold og kostnader. Eiendommen vil bli drevet som før, med utleie av jorda for aktive bruk i området, og i skogen vil eieren utføre pleie og kulturarbeid selv og leie inn hjelp ved større avvirkning. Eiendommen har vært i slekta i generasjoner, og familien ønsker at dette skal fortsette. En søker på denne bakgrunn om konsesjon uten at det stilles vilkår om boplikt. Det gjøres oppmerksom på at overføringen forutsetter at sønnen får konsesjon på eiendommen uten å måtte bosette seg fast der. Dersom det er spørsmål eller behov for ytterligere opplysninger, ber jeg om at det tas kontakt. Med vennlig hilsen y~~ " Trond Kleiven kl ei Tlf. direkte: Kopi: Morten Dovland, Markstien 4 B, 0376 Oslo Gunnar Dovland, Gullaråsveien 21 B, 0779 Oslo ADvoKATFIRMA ORWALL & Co DA. PosTBOKS 1233 VrKA, N-0110 OsLO. BESØKSADR.: FRIDTJOF NANSENS PLAss 3, 0160 OsLO. 0RGANISASJONSNR.: TLF.: FAX: E-POST: post@orwall.no WEB: Medlem av Den Norske Advokatforening Medlem av adv c- et internasjonalt nettverk av uavhengige advokatfirmaer