Konsekvensutredning. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Molde kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Molde kommune 16.6.2014"

Transkript

1 Konsekvensutredning Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Molde kommune

2 Oppdraget Oppdragsgiver Helsebygg Midt Norge Oppdragsgivers kontakt Gudmund Moen Oppdragets navn KU felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnummer Rapportnavn Konsekvensutredning Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Molde Versjonsnr. 2 Dato Oppdragsleder Hans Petter Duun Medarbeidere Norconsult Fagansvarlig Planskisser nærområde Torbjørn Sivertsen, Mona Hermansen GIS og kart Ingunn Maria Thorbergsdottir Trafikk og samferdsel Frode Voldmo, Hans Petter Duun Forurenset grunn og utslipp til vann Edana Fedje Støy Dag Liaaen Jahnsen Luftforurensning veitrafikk Katrine Bakke Tomtekostnader og VA Vegplanlegging Kristian Longva, Tony Zalik Even Nygard Geoteknikk Arne Kavli Ingeniørgeologi Lillian Todnem Naturmangfold, naturressurser, friluftsliv og folkehelse Alf Terje Fotland Kulturminner og kulturmiljø Ole Magne Nøttveit Landskap Kjell Ove Hjelmeland Vindforhold og helikopterinnflyvning Nick Pedersen Risiko og sårbarhet Kevin Helgø Medby Kvalitetssikrer Fritjof Stangnes Underkonsulenter Momentum arkitekter Michael Ramm Østgaard SINTEF Teknologi og samfunn avd. Helse Tarald Rohde NGI Frode Sandersen Side 2 av 92

3 Forord Som ledd i arbeidet med å velge lokalitet for nytt felles akuttsykehus for Romsdal og Nord Møre, har Helse Møre og Romsdal HF bedt kommunene Molde, Gjemnes og Kristiansund om å presentere ett tomtealternativ hver. Disse tre tomtene vil gjennom videre prosess være grunnlag for endelig valg av lokalitet for nytt sjukehus. Molde kommune har lansert tre tomtealternativ, alle i Hjelsetområdet. Denne rapporten evaluerer de tre alternativene gjennom en konsekvensutredning. I tillegg til selve sykehustomtene, er det også gjort en konsekvensvurdering av mulig arealutvikling i nærområdet til tre tomtealternativene. Denne rapporten presenterer del 1 i en todelt konsekvensutredning og omhandler relevante forhold for valg blant tomtene i Molde kommune. Tilsvarende dokumenter er også utarbeidet for kommunene Gjemnes og Kristiansund for deres tomtevalg. I tillegg blir det utarbeidet en del 2 som tar for seg relevante tema for vurdering av tomtene på tvers av den enkelte kommune. Denne blir utarbeidet i regi av Helse Møre og Romsdal HF og presenteres i en egen rapport. Konsekvensutredningene Del 1 fra kommunene, og Del 2 fra Helse og Møre og Romsdal inngår i et samlet beslutningsgrunnlag for valg av tomt og svarer ut utredningsplikten som ligger i planprogrammet for plan- og utredningsarbeidet. Planprogrammet ble vedtatt av Molde kommune 18. juni Utredningen er utført av Norconsult med siv.ing Hans Petter Duun som oppdragsleder. Avdelingsleder for arealplan i Molde kommune Jostein Bø, har vært Moldes kontaktperson i arbeidet. Spesialrådgiver Gudmund Moen hos Helsebygg Midt-Norge har vært prosjektleder for Helse Møre og Romsdal HF. En administrativ plangruppe er konsultert flere ganger under arbeidet. Gruppen har bestått av representanter fra Helse Møre og Romsdal HF, Helse Midt-Norge RHF, Helsebygg Midt-Norge, Molde kommune, Gjemnes kommune, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, og med Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Statens vegvesen som konsultative medlemmer. Møre og Romsdal fylkeskommune, Plan og analyseavdelinga, har vært sekretariat for den administrative plangruppen med plansamordnar Johnny Loen som sekretær. Det har også vært egne møter og kontakt underveis i arbeidet med Statens vegvesen og Samferdselsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune, møte i Regionalt planforum, samt flere arbeidsmøter med Molde kommune. Bergen 16. juni 2014 Side 3 av 92

4 Innhold FORORD... 3 INNHOLD... 4 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Planprogram Tomtevalg gjennom tre prosesser Prosess med bruk av KU for valg av tomt KU i to deler, + idefaserapport To nivå i den kommunale utredningen Ansvarsfordeling for de ulike dokument KORT OM DAGENS SITUASJON Kort om Molde Tre alternative sykehuslokaliteter i Molde Hjelset TOMTEALTERNATIVENE Null-alternativet Utbyggingsprinsipp for nytt sykehus Kriterier for egnethet til sykehustomt Mork Opdøl Roaldset Oppsummering og konklusjon tomteegenskaper KONSEKVENSUTREDNING AV TOMTENE Metode Landskap Friluftsliv og folkehelse Naturmangfold Landbruk og jordverninteresser Kulturminne og kulturmiljø Sårbarhetsanalyse for sykehustomtene Oppsummering av konsekvenser for sykehustomtene AREALUTVIKLING I SYKEHUSETS NÆROMRÅDE Formål med arealanalysene for Hjelset Forutsetninger Arealskisser for Hjelset KONSEKVENSER AV AREALUTVIKLING I NÆROMRÅDENE Metode Konsekvensvurdering Oppsummering av konsekvenser av arealutvikling i nærområdene Sårbarhetsanalyse for arealutvikling i tomtenes nærområde Sykehusets bidrag til stedsutvikling Oppsummering av lokal arealutvikling SAMMENLIGNING OG ANBEFALING REFERANSER Side 4 av 92

5 Sammendrag Bakgrunn Helse Møre og Romsdal HF har besluttet at nytt felles akuttsykehus skal ligge på aksen mellom Hjelset i Molde kommune og søndre del av Frei i Kristiansund kommune. Helseforetaket har bedt kommunene Molde, Gjemnes og Kristiansund om å lansere ett tomtealternativ hver. Kommunene er også bedt om å vurdere tomtenes egnethet for utbygging av sykehus og utrede virkninger for miljø og samfunn gjennom en konsekvensutredning. Todelt konsekvensutredning Konsekvensutredningen er todelt. Denne rapporten omfatter del 1 hvor hver av kommunene vurderer tomtene gjennom en konsekvensutredning av lokale forhold. Denne danner grunnlaget for kommunenes lansering av sitt ene tomtealternativ. Konsekvensutredningens del 1 er gjennomført i kommunal regi. Konsekvensutredningens del 2 tar opp regionale tema, dvs tema som går ut over hver enkelt kommune og som må sees i forhold til et større omland. Dette gjelder f.eks. tema som regional tilgjengelighet, helikopter- og ambulanseberedskap, rekruttering og arbeidsmarked mm. Konsekvensutredningens del 2 gjennomføres i regi av Helse Møre og Romsdal og legges fram som en egen rapport. Konsekvensutredningens del 1 og 2 vil begge inngå i helseforetakets samlede vurdering av tomtene. Sammen med helseforetakets interne helsefaglige og økonomiske vurderinger, vil dette danne grunnlag for helseforetakets valg av tomt for framtidig felles akuttsykehus i en av kommunene. Tre tomter i Molde Molde kommune har tre aktuelle tomter: Mork, Opdøl og Roaldset. Alle ligger på Hjelset. Mork ligger oppe i lisiden ca en km vest for gamle Hjelset sentrum. Opdøl ligger midt i tettstedet på østsiden av Opdølselva på område som i dag huser Hjelset psykiatriske sykehuset. Roaldset ligger nordøst i tettstedet ca en km nordøst for Skjevik senter og Skjevik skole. På alle tomtene er det vist et sykehusbygg på ca m² med parkeringsplasser på terreng. Adkomstvei til sykehuset knytter seg til E39 med et planskilt kryss for adkomst til tomtene på Mork og på Roaldset. For Opdøl er det lagt til grunn avkjøring fra dagens Opdølskryss, men utbedring av veien fram til sykehuset. Sykehus på Mork forutsetter at ny E39 er etablert mellom Lønset og Hjelset. Tomta på Opdøl er noe bedre egnet enn de andre Tomtene er vurdert med utgangspunkt i kriteria gitt av helseforetaket. Alle tomtene er store nok til utbygging av sykehus av den aktuelle størrelse og utforming. Opdøl og Mork er relativt fleksible i forhold til bygningsutforming og eventuelt senere utvidelse av sykehuset. Roaldset er mindre fleksibel på grunn av bratt terreng. Samlet sett er tomta på Opdøl vurdert til å være bedre egnet enn de to andre. Dette skyldes hovedsakelig at den har svært gode kvaliteter for brukerne med flott utsikt og gode klimaforhold og ingen støyproblemer. Beliggenheten nær boliger, og i noen grad service, samt muligheten for god kollektivbetjening og tilkomst med gange og sykkel er også positivt. Tomta er i tillegg avklart som byggeområde i kommuneplanen og eies av Helseforetaket selv. Dette gjør at Helseforetaket kan kontrollere fremdriften. Den har også lavest kostnad til tomteopparbeidelse og infrastruktur. Samlet er konsekvensene av alle tomtene omtrent like Samlet sett er det lite som skiller tomtealternativene i forhold til konsekvenser, men de er ulike på enkeltkonsekvenser. På Mork er de største konsekvensene knyttet til landskapsbilde og landbruk. På Opdøl er det kulturminner og landskapsbildet som gir de største negative konsekvensene. Roaldset har Side 5 av 92

6 ikke store negative konsekvenser men kommer ut med flere tema på middels negative konsekvenser. Sårbarhetsanalysen gir heller ikke grunnlag for skille mellom tomtene. Konsekvenser av lokal arealutvikling som følge av sykehus Etablering av sykehus kan føre til ny lokal arealutvikling. For kommunen er det også et poeng at sykehuset skal gi ny vekst og utvikling i området. Det er derfor gjort en vurdering av hvordan eksempelvis 200 nye boliger kan planlegges under hensyn til god stedsutvikling og nærhet til senterområde og sykehus. Dette er ikke formelle planforslag men arealskisser som grunnlag for å vurdere konsekvensene av lokal arealutvikling i sykehusenes nærområde. Lokal arealutvikling vil gå ut over jordvernet Det vil være størst konsekvenser for landbruket ved lokal arealutvikling i sykehustomtenes nærområde. Arealutviklingen i sykehusområdene vil føre til at dyrka mark går ut av bruk dersom vi skal oppnå en klart avgrenset, konsentrert og sentrumsnær utbygging med gode kvaliteter, i tråd med regionale og nasjonale retningslinjer for arealutvikling. Mulige områder for lokal stedsutvikling fremstår generelt som lite sårbar farer fra uønskede hendelser. Opdøltomta er best for stedsutviklingen i området Hjelset er i dag spredtbygd og det er behov for å binde bygda bedre sammen. Etablering av sykehus på Mork og Roaldset vil imidlertid føre til en ytterligere spredning av bygda i forhold til i dag. Opdøl ligger sentralt i tettstedet og en etablering her vil dermed være med på å binde bygda sammen. Ideelt sett anbefales at en ved etablering av sykehus på Opdøl satser på gamle Hjelset som utviklingsområde for senterfunksjoner. Sykehuset vil da ligge godt synlig i forhold til sentrum og det kan derfor i større grad enn ved de to andre lokaliseringene fungere som en «motor» for utviklingen og bidra mer positivt til areal- og senterutvikling i kommunen. Samlet vurdering: Opdøl anbefales som kommunens valg av sykehustomt Oppsummering og anbefaling av de tre alternative sykehustomtene i Molde bygger på vurdering av hvor egnet stedet er som tomt, konsekvenser for miljø og samfunn både av selve sykehustomta og av en mulig arealutvikling i nærområdet, samt de sårbarhetsforhold som er avdekket. I tabellen under er det vist en enkel rangering av de tre tomtene basert på disse forholdene. Tabell 1: rangering av tomtealternativene oppsummert i forhold til vurderingskriteria Mork Opdøl Roaldset Tomtene egnethet for sykehusutbygging Konsekvensanalyse av tomtene Sårbarhetsanalyse for tomtene Konsekvenser for arealutviklingen i nærområdet Sårbarhetsanalyse av lokal arealutvikling Sykehusets bidrag til lokal utvikling Samlet Side 6 av 92

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Helse Møre og Romsdal HF (HMR) la i 2012 fram utviklingsplan for helseforetakets virksomhet fram mot 2030 [9]. Utviklingsplanen vurderte bl.a. forslag til framtidig sykehusstruktur for Nordmøre og Romsdal. På grunnlag av utredningsplanen vedtok Helse Møre og Romsdal HF (HMR) og Helse Midt-Norge RHF (HMN) at det skal planlegges ett, nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal til erstatning for dagens sykehus i Molde og Kristiansund. Det ble også vedtatt at det nye sykehuset skal ligge mellom dagens to sykehus avgrenset til aksen mellom Hjelset i Molde og søre del av Frei i Kristiansund [9] [10]. Det aktuelle område for nytt sykehus strekker seg over tre kommuner: Molde, Gjemnes og Kristiansund. For å avgrense antall lokaliteter, har helseforetaket bedt de tre kommunene om å lansere hvert sitt ene tomtealternativ for nytt sykehus [12]. Basert på en del krav helseforetaket har satt til aktuelle tomtealternativ, er det opp til kommunene å legge fram forslag til tomt innen sin kommune. Endelig valg av tomtealternativ, bl.a. basert på tomteforslag fra kommunene, gjøres av HMR. Denne rapporten presenterer konsekvensutredning for tomtevalget i Molde kommune og en evaluering av tomtenes egnethet ut fra kriterier satt av helseforetaket. 6 alternativ: 1 i Kristiansund kommune 2 i Gjemnes kommune 3 i Molde kommune Kristiansund sykehus Storbakken Kristiansund kommune Høgset Astad Gjemnes kommune Molde sykehus Molde kommune Mork Roaldset Opdøl Figur 1. Seks alternative sykehustomter i tre kommuner på strekningen Hjelset-søre Frei. Side 7 av 92

8 1.2 Planprogram Utredning for tomtevalg gjøres med hjemmel i Plan og bygningsloven og etter forskrift om konsekvensutredning (KU). Etablering av akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal er av en størrelse som utløser krav om utredninger av konsekvenser for miljø og samfunn etter KU-forskriftens 2 e, f og g [17]. Før oppstart av plan- og utredningsarbeidet skal det utarbeides et planprogram som gir rammer for innhold og prosess arbeidet. Dette ble utarbeidet felles for de tre kommunene [6]. Planprogrammet ble vedtatt av Plan- og utviklingsutvalget i Molde kommune 18. juni Tomtevalg gjennom tre prosesser Arbeidet med KU inngår i en sammenheng der tre prosesser skal gjennomføres med hvert sitt vedtaksgrunnlag: KU-del 1: Lokal konsekvensutredning og valg av tomt innenfor hver kommune Denne prosessen skal avklare om tomtene er egnet til formålet og i forhold til KU-krav i Plan- og bygningsloven. Dette vil være grunnlag for kommunens lansering av sitt tomtealternativ, og presenteres i denne rapporten. KU-del 2: Regional konsekvensutredning. I tillegg til de lokale tomteevalueringene i punktet over, vil endelig valg av tomt bygge på forhold som går ut over den enkelte kommune, dvs i en regional kontekst. Dette valget blir gjort på bakgrunn av både lokale og regionale KU og utfallet av HMRs interne helse- og sykehusfaglige vurderinger. Det lages en egen rapport for regionale konsekvenser. HMRs idéfaseprosess I tillegg til resultatene fra lokale- og regionale konsekvenser, vil helseforetaket også legge til grunn sine egne interne strategier og mål for virksomheten. Dette blir klargjort gjennom en egen prosess etter prosedyrer fastlagt av Helsedirektoratet og med basis i veileder for planlegging av sykehusprosjekt i tidlig fase [13]. Første fase i dette arbeidet er «idefasen» hvor bl.a. ulike alternativ for funksjonsfordeling blir vurdert i forhold til brukerbehov, kapasitet og økonomisk realisme for det nye sykehuset. Disse tre punktene danner grunnlaget for HMRs valg av tomt. De to første punktene over blir gjennomført etter Plan og bygningsloven på bakgrunn av planprogrammet. Det må presiseres at KU etter Plan- og bygningsloven gjelder eksterne konsekvenser, dvs virkninger for natur, miljø og samfunn som følge av lokalisering av et sykehus på en bestemt lokalitet. Prosessen i det tredje punktet over blir gjort i tråd med Helsedirektoratets veileder for planlegging av sykehusprosjekt i tidlig fase og som en videreføring av HMRs utviklingsplan. Dette tar for seg «interne» forhold for HMR og foretakets strategier og valg knyttet til oppgaver og økonomisk bærekraft. Etter at HMR har valgt tomt, vil det bli startet opp reguleringsplanarbeid i den aktuelle kommunen. Da blir denne kommunen planmyndighet for dette planarbeidet. Den formelle avklaringen av utredningskravet i planprogrammet vil da bli presentert samlet. En forenklet skisse til prosessen fram til reguleringsvedtak er vist i figuren på nestes side, hvor denne rapporten er markert med egen farge. Side 8 av 92

9 Figur 2. Oversikt over prosessen fram til planvedtak for valgt sykehustomt, skilt mellom prosessen etter Plan- og bygningsloven, og helseforetakets egne interne prosesser. Denne rapportens plassering i prosessen er vist med egen farge i figuren. 1.4 Prosess med bruk av KU for valg av tomt Prosessen rundt bruk av KU for valg av sykehustomt er i vårt tilfelle mer komplekst enn vanlig, og krever derfor litt ekstra omtale. Det «vanlige» er at KU og plan (regulerings- eller kommunedelplan) blir lagt fram samtidig og som ett dokument. Forskrift om KU 14 gir imidlertid hjemmel til at «konsekvensutredning kan også benyttes til å ta stilling til hvilke alternative lokaliteter man gjennomfører et reguleringsarbeid for etter plan- og bygningsloven». Denne metoden er lagt til grunn for valg av tomt. Bruk av KU som grunnlag for tomtevalg ble gjort etter at planprosessen var startet opp. Planprogrammet la opp til en prosess med utarbeiding av kommunedelplan for alle tomtealternativer. Av hensyn til ressursbruk, omfang på prosess og krav til framdrift, er det i ettertid valgt å vente med det formelle planframlegget til etter at tomt er valgt. Det betyr i praksis at konsekvensutredningene blir lagt til offentlig ettersyn uten at det er med et konkret arealplanforslag. Det betyr likevel at KU-plikten til planarbeidet for den konkrete lokaliseringen som blir valgt, skal være oppfylt. Slik prosessen er utformet, vil kommunene som nevnt ha ansvar for hvilken tomt innenfor sin kommune som kan være aktuell, mens det er opp til styret i HMR og HMN å avgjøre tomtevalget. Første formelle planvedtak etter plan- og bygningsloven i denne saken, vil være planvedtak til reguleringsplan for valgt tomt. Det vil være vertskommunen for valgt tomt som ved behandling av reguleringsplanforslaget må avgjøre om utredningsplikten etter planprogrammet er oppfylt, jfr 12 i KU-forskriften: «Plan- eller tillatelsesmyndigheten skal ved behandlingen av planen eller tiltaket ta i betraktning konsekvensutredningen og innkomne uttalelser. I saksframlegget eller innstillingen til vedtak skal det framgå hvordan virkningene av planforslaget eller søknaden med konsekvensutredning og innkomne uttalelser er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Det skal også redegjøres for hvordan aktuelle alternativer er vurdert.» 1.5 KU i to deler, + idefaserapport Plan- og bygningsloven og forskrift om KU gir rammer for både innhold og prosess for utarbeiding og behandling av KU. Innen visse rammer kan innholdet i KU avgrenses og presiseres i planprogrammet. KU-forskriften legger vekt på at utredningene skal avgrenses til relevante og realistiske alternativ ( 7) og fokusere på beslutningsrelevante forhold ( 9). Ettersom det er to faser i utvelgelsesprosessen, vil det være ulike beslutningsrelevante tema i de to fasene. Den kommunale prosessen for valg av tomt innenfor kommunen, vil i hovedsak gjelde lokale forhold knyttet til selve tomta og virkninger i tomtas nærområde. I tillegg til omtale av tomta og omgivelsene, Side 9 av 92

10 gjelder dette bl.a. arealrelaterte tema knyttet til naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, landbruksog jordverninteresser, landskap, friluftsliv og folkehelse, risiko og sårbarhet mm, samt en vurdering av hvordan en sykehusetablering vil være i forhold til kommunens arealpolitikk, senterutvikling mm. Regionale tema er også viktig for kommunen, men vil ikke skille vesentlig mellom kommuneinterne alternativ. Molde sine tre alternativ på Hjelset ligger i en regional sammenheng i samme område og regionale forhold ansees ikke som beslutningsrelevant for valg mellom disse tomtene. Regionale tema som er relevant for å vurdere tomtene mellom kommunene og som inngår i KU-del 2 er: Helikopterberedskap for sokkelen Helikoptertrafikk generelt Overordnet risikoanalyse Rekruttering og fagmiljø Tilgjengelighet regionalt Klimagassregnskap for trafikk og eventuelle utslipp fra sykehuset Regionale virkninger for sysselsetting Ambulanse inklusive ambulansebåt Forhold til regionalt utbyggingsmønster og senterstruktur Idefasearbeidet til helseforetaket har også fokus på regionale virkninger, men disse er på en annen måte enn KU-tema "interne", knyttet til sykehusprosjektet i seg selv. Det gjelder bl.a. diskusjonen om sykehusmodell, rekruttering, funksjonsfordeling mm. Noen av disse virkningene vil inngå i den samlede vurdering av hvilken lokalisering helseforetaket vil velge og som går utover de tema som vurderes i KUen. Det formelle kravet til KU gir ikke grunn til å skille mellom "lokale" og "regionale" virkninger. Tvert om er det et krav at alle lokaliseringsrelevante eksterne virkninger for samfunn og miljø som skal utredes i tråd med planprogrammet. Det er dette samlete KU-grunnlaget som vertskommunen for valgt tomt må ta stilling til som del av behandlingen av reguleringsplanforslaget. 1.6 To nivå i den kommunale utredningen Ett av hovedformålene med den lokale delen av konsekvensutredningen er sikre å at den valgte tomta er byggbar. Dette gjelder både i forhold til kvaliteter ved tomta, og at det ikke vil være vesentlige konflikter knyttet til disponeringen av tomta til utbyggingsformål. Konsekvensutredningen for tomtene er derfor gjort grundig med bl.a. egne undersøkelser av grunnforhold, fare for skred og ras, samt egne registreringer av naturmiljø og arkeologiske forundersøkelser. Etablering av et sykehus med et stort antall ansatte og besøkende, kan føre til en arealetterspørsel for utbygging av boliger og service som ellers ikke ville kommet, dvs. som en konsekvens av sykehuslokaliseringen. For å få oversikt av hvilket fotavtrykk potensiell ny arealbruk kan avsette, er det utarbeidet arealplanskisser på kommunedelplannivå som grunnlag for å vurdere hvilke konsekvenser en slik utvikling kan få. Ettersom styringen av arealbruken i grenda som huser sykehuset er åpent og kan gjøres på ulike måter, er konsekvensutredningen av arealbruksendringer utenfor sykehustomta gjort enklere enn for selve sykehustomta. Utredningen er gjort på samme nivå og med krav til detaljering som konsekvensutredning av nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel (KPA) [20]. Figuren på neste side viser prinsipielt forskjeller mellom ulike nivåer i konsekvensutredningen. Side 10 av 92

11 Figur 3. Utredninger på tre nivå: tomt, nærområde og regionalt. Denne rapporten dekker de to første nivåene, selve sykehustomta og mulige arealrelatert konsekvenser i nærområdet. 1.7 Ansvarsfordeling for de ulike dokument På bakgrunn av den prosessen som er gjennomgått over, er det i oversikten under vist fordeling av ansvar for de ulike dokumenter fram til og med valg av tomt. Dokument Ansvar Oppgave KU del 1: Lokal, kommunal KU Hver av kommunene - Utarbeiding av KU for tomt og tomtas nærområde - Evaluering av tomtas egnethet - Sende KU-dokumentet på høring - Oppsummere høringsuttalelser - Vedta tomt i sin kommune KU del 2: KU for regionale tema Helse Møre og Romsdal HF - Utarbeiding av KU for regionale tema - Sende dokumentet på høring - Oppsummere merknader Idefaserapport Helse Møre og Romsdal HF - Utarbeide dokument - Oppsummere samlede konsekvenser Alle de tre rapportene Helse Møre og Romsdal HF - Valg av tomt for videre planlegging og prosjektering Side 11 av 92

12 Side 12 av 92

13 2 Kort om dagens situasjon 2.1 Kort om Molde Molde er en av de tre større byene i fylket med et folketall på omtrent Det har vært jamn folketallsvekst i snitt med ca 300 personer pr år de siste fem årene. Molde er fylkessenter med stor sysselsetting innen offentlig administrasjon, utdanning og helse- og sosialtjenester. Det er også betydelig industrisysselsetting i kommunen med ca 22 prosent av samlet sysselsetting. Molde er en innpendlingskommune med variert næringsliv med en stor andel innen engineeringvirksomheter. Hjelset Molde Figur 4. Tetthet i boligbygg og fritidsbebyggelse i Molde. Kilde: Kommunestatistikk fra Møre og Romsdal fylkeskommune [27]. 2.2 Tre alternative sykehuslokaliteter i Molde Basert på helseforetakets avgrensning av aktuelle plassering av fellessykehus innen en km fra hovedveien i korridoren mellom Hjelset til søre Frei, har Molde kommune søkt etter aktuelle lokaliteter på strekningen mellom Hjelset og grensen til Gjemnes kommune. Etter dette sto det igjen tre alternative tomter, regnet fra vest: Mork, en tomt på et platå i lia over Hjelset Opdøl, området der dagens psykiatriske sykehus ligger Roaldset, på nordsiden av E39, ca. halvannen km nordøst for kryss med fv. 62. Disse tre lokalitetene inngår i analysene i denne rapporten. Side 13 av 92

14 2.3 Hjelset Struktur og funksjoner på stedet Hjelset ligger ca. 18 km og knapt 20 minutters kjøretid fra Molde sentrum. Det bor ca 1100 personer i Hjelsetområdet. Området har i dag to sentrale punkt som ligger ca en kilometer fra hverandre. I nordøst ligger Skjevik senter med dagligvarebutikk, bensinstasjon og flere næringsbedrifter samt Skjevik barneog ungdomsskole. I sørvest ligger det psykiatriske sykehuset på Opdøl, Hjelset barnehage, noen bedrifter (deriblant en kafé) og bebyggelse langs sjøen. Hjelset er generelt spredtbygd, men med innslag av tettere boligfelt. Det er behov for å binde de viktigste funksjonene bedre sammen. De attraktive stedene i bygda har potensial for bedre utnyttelse. Skjevik senter Skjevik barne- og ungdomsskole Hjelset barnehage Figur 5: Funksjoner på Hjelset, to alternativ for ny E39 er tegnet inn med grå linjer Planstatus I kommuneplanens arealdel er Opdøltomta satt av som framtidig "Annet byggeområde". Dette ble endret fra offentlig areal (sykehusformål) den gang det forelå forslag om nytt sykehus på Eikrem. I kommuneplanens tekstdel påpekes det at «området må sees under ett og det settes krav om utarbeidelse av reguleringsplan for hele området, koblet til endelig avgjørelse i Stortinget om finansiering og bygging av Nye Molde sykehus». Molde kommune har under oppstart revidering av kommuneplanens arealdel, og planstatusen for Opdølområdet blir da tatt opp igjen bl.a. i forhold til hvor nytt fellessykehuset blir plassert. Morktomta og Roaldsettomta ligger i hovedsak i landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF), men deler av Mork ligger innenfor område for nåværende masseuttak. Om lag halve Roaldset ligger innenfor LNFområde der det er åpnet for spredt boligbygging. Side 14 av 92

15 Figur 6: Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Molde Skjevik senter ligger innenfor område satt av som nåværende område for næring. Større deler av den vestre delen av Hjelset, langs sjøen, er også satt av til nåværende næringsområde. Et av arealene her er imidlertid vist som nåværende offentlige bygg. Det samme formålet har skolen og barnehagen på Skjevik/ Hjelset. Deler av områdene langs sjø og på Opdølshaugen rundt skolen er vist som nåværende friområde. Øvrige deler av den ubygde delen av Opdølshaugen samt et område ved sjø vest for munningen av Opdølselva, er vist som framtidig friområde. Side 15 av 92

16 Side 16 av 92

17 3 Tomtealternativene 3.1 Null-alternativet I Helse Møre og Romsdals utredning av nytt sykehus skal nullalternativet være med blant alternativene i tråd med reglene for planlegging av sykehus i tidlig fase [13]. Nullalternativet utgjør også referansealternativet for vurdering av konsekvenser, dvs det er virkninger som følger av endringer fra nullalternativet som utredes Sykehusanlegg Nullalternativet er ikke det samme som dagens situasjon, men en framskriving av situasjonen dersom det ikke bygges nytt sykehus. Nullalternativet vil derfor omfatte tiltak som gjør det mulig å opprettholde dagens drift på et forsvarlig nivå på sykehusene på Lundavang og ved Opdøl i Molde og ved sykehuset i Kristiansund. Det innebærer at nullalternativet vil inneholde nødvendig vedlikehold og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være reelt. Investeringsbehovet i null-alternativet er oppsummer i et eget notat [24]. Av dette går det fram at det ikke vil være vesentlige arealkonsekvenser knyttet til null-alternativet, de endringer som er nødvendige er i hovedsak knyttet til eksisterende bygg samt noen mindre nybygg innenfor eksisterende sykehusområder. Det er videre forutsatt omtrent samme bemanning i nullalternativet som ved nytt felles sykehus. De økonomiske konsekvensene i forhold til investering og drift vil være en vesentlig del av helseforetakets vurderinger, men er ikke tema i konsekvensutredningen som fokuserer på virkninger for omgivelsene. De økonomiske sidene er tidligere grundig behandlet i Utviklingsplan for HMR [10] og vil bli videre behandlet i HMRs idefaserapport som legges fram ved utgangen av Arealbruk og ny vei I null-alternativet inngår normalt tiltak som er vedtatt og som det foreligger en finansiering for. Det foreligger ingen planer for utbyggingstiltak eller annen bruk av arealene innenfor tomtealternativene. Dette gjelder imidlertid ikke for Mork. Statens vegvesen har satt i gang planarbeid for ny E39 mellom Lønset og Hjelset. Dette er en ca ni km tofelts vei av høy standard med midtdeler og i utgangspunktet uten avkjørsler [49]. To hovedalternativer er vurdert, en mindre linje som går diagonalt gjennom Morktomta, og en øvre som går i overkant av sykehustomta. Bare den øvre vil være aktuell med nytt sykehus på Mork, - og en forutsetning for å etablere sykehus her. Ny E39 vil bli koblet til dagens veinett via nye kryss på Lønset og Hjelset. Strekningen er en del av «Møreaksen» mellom Ålesund og Kristiansund. Etter at flere alternativer er vurdert i en konseptvalgutredning [48], ble det i april 2014 vedtatt at framtidig «Ferjefri E39» skal legge til grunn en trase forbi Hjelset [46]. Finansiering av traseen forbi Hjelset er imidlertid ikke fastsatt og dermed heller ikke gjennomføringstidspunktet. Strekningen vil dermed ikke være en del av et null-alternativ. Ettersom tomtealternativet på Mork er avhengig av ny E39 i overkant av tomta, vil det for dette alternativet bli lagt til grunn at ny E39 er etablert. For øvrige alternativer vil dagens vei være nullalternativet. Side 17 av 92

18 3.2 Utbyggingsprinsipp for nytt sykehus To prinsippmodeller Den maksimale størrelsen for et slikt sykehus er vurdert til å være ca m² brutto gulvareal. Et akuttsykehus kan organiseres på flere måter, men det vil bestå av ulike avdelinger og fagmiljøer som utfører sine arbeidsoppgaver i lokaler som er tilpasset ulike typer og stadier av pasientbehandlingen. Med bakgrunn i gjennomførte sykehusutbygginger de siste ti årene i Skandinavia, er det beskrevet en typisk inndeling av bygningsmassen i arealer med forskjellige egenskaper når det gjelder dagslys, romstørrelser og interne sammenhenger [23]. For å kunne innpasse prosjektet på ulike tomter, er det utformet to prinsippmodeller for et nytt sykehus. Den modellen som vil gi størst handlefrihet for tiltakshaver, er en utstrakt utbygging med relativt stor grunnflate og moderat byggehøyde. Denne modellen vil dekke et område på ca 230 m x 140 m (29 daa) og de høyeste fløyene vil ha en byggehøyde på fem etasjer som kommer i tillegg til én kjelleretasje. Figur 7: Utstrakt modell, illustrasjon Momentum Arkitekter AS Figur 8: Kompakt modell; illustrasjon Momentum Arkitekter AS En mer kompakt modell kan lettere plasseres på trangere tomter, men representerer noen begrensninger for mulige utbyggingsløsninger. Et sykehus med det samme romprogrammet som den utstrakte modellen, er her innpasset i en bygningsmasse som dekker ca. 275 m x 70 m (ca. 19 daa) med syv etasjer på de høyeste delene og to underjordiske etasjer. Sykehuset har tre separate innganger lagt til hver sin fasade, én hovedinngang, én økonomigård og én akuttinngang. Sengeposter og hovedinngang vil bli orientert mot utsikt og sol, mens akuttinngang og behandlingsfløyer vil vende motsatt vei. På tomtene med kompakt utbygging, vil sengepostene ligge over behandlingsfløyene Sammenlignbare illustrasjonsprosjekt - ikke planforslag Et sykehusprosjekt skal nødvendigvis gjennom flere faser med bearbeidelse av bygningsmessige løsninger. I denne omgang er lokaliseringene undersøkt med prinsipielle løsninger på planerte tomter. Det er lagt til grunn at tomtenes egnethet og konsekvenser av en utbygging, vurderes uten stor grad av prosjekttilpasning til den enkelte tomt og landskapssituasjon. Dette er gjort likt og sammenlignbart for alle tomtealternativer. Avhengig av tomtas beskaffenhet kan dette gi store inngrep i terrenget i form av store fyllinger og skjæringer og slik sett være en illustrasjon på tomtas topografiske egenskaper i forhold til sykehusutbygging. Ved en utbygging vil det senere bli utviklet et sykehusanlegg som er vesentlig mer tilpasset landskapet på og nært tomta. Tomta på Roaldset ligger i bratt terreng og her er den kompakte sykehusmodellen mest aktuell. For de to andre tomtene, på Opdøl og Mork, er det plass til den utstrakte modellen, derfor er denne lagt til grunn i videre analyse i denne rapporten. Side 18 av 92

19 3.2.3 Parkering Felles for alle situasjonene er at det er vist plass til 1000 parkeringsplasser på terreng i området mellom adkomstvei og hovedinngang, dvs. et parkeringsareal opp mot ca. 30 daa. Uteområdet til sykehuset er illustrert med maksimalt fall 1: 20 og vil dermed kunne få stigning innenfor kravene til universell utforming. Akkurat som bygningsmassen må bearbeides i flere faser i en prosjektutvikling, er uteområdene i denne omgang kun illustrert på en skjematisk måte Trafikk og adkomst Pasientreiser er anslått på bakgrunn i pasientdata fra sykehusene i Molde, Kristiansund og Opdøl. Det er tatt hensyn antall pasienter, liggedøgn og pasientbesøk, fordelingen mellom døgnpasienter, polikliniske konsultasjoner og deres følgere. Personellets reiseaktivitet er anslått ut fra arbeidstid, helgebemanning, vaktordninger og normalt fravær. I tillegg er det regnet med noe mindre trafikk til vareleveranser og andre besøkende. Samlet gir det ca personer som kommer til sykehuset en vanlig hverdag. Basert på erfaringsdata for bruk av buss og bil og antall personer pr bil, kan dette gi en trafikk på adkomstveien til sykehuset på ca kjøretøy pr dag. Tabell 2 viser trafikktall basert på foreløpig beregnete prognoser for trafikkvekst fram mot Det er tatt utgangspunkt i generell trafikkvekst for Møre og Romsdal basert på vekstforutsetninger i Nasjonal transportplan, pluss sykehusgenerert trafikk og trafikk skapt av en tilvekst på ca. 200 boliger i sykehusets nærområde. Nær sykehuset vil trafikk til og fra sykehuset påvirke trafikkomfanget mest, og det er derfor i tabellen under vist trafikktall på hovedveien i begge retninger fra «sykehuskrysset». Tabell 2. Foreløpig prognose for trafikk nord og sør for kryss til sykehus på Mork, Opdøl og Roaldset. Gjennomsnittlig antall biler pr dag (ÅDT ) i 2030, inklusive trafikk til og fra sykehuset. E39 Sørvestover mot Molde E39 Nordøstover mot Batnfjordsøra Mork Opdøl Roaldset Adkomstvei til sykehuset knyttes til E39 med et planskilt kryss for adkomst til tomta på Mork og på Roaldset. Sykehus på Mork forutsetter som nevnt at ny E39 er etablert mellom Lønset og Hjelset (jfr avsnitt 3.1.2). For de to andre tomtene er adkomsten ikke avhengig av ny E39 og legger dagens vei til grunn. For Opdøl er det vist avkjøring fra dagens Opdølskryss som i dag, men med utbedring av veien fram til sykehuset. Det er i tillegg lagt til rette for universelt uformet gang- og sykkelveitilkomst fra nærområde og til holdeplass for buss. 3.3 Kriterier for egnethet til sykehustomt Som nevnt i kapittel 1, er konsekvensutredningens formål å avklare eksterne virkninger, dvs de virkninger sykehusetableringen kan få for miljø og samfunnet rundt tomta. I tillegg skal tomtene også være egnet for etablering av sykehus sett fra tiltakshavers side. I planprogrammet [6] er det derfor satt noen kriterier som de ulike tomtene må tilfredsstille for å være egnet til et sykehus som dekker helseforetakets behov: minimum 120 daa stort areal, potensiale for utviding må synleggjerast dersom arealet er kupert eller har stigning utover 5 m (ein bruttoetasje) må arealet vere om lag 20 % større stabil grunn og minst mogleg potensiale for ytre risikohendingar lett tilgjengeleg for teknisk infrastruktur (vei, vatn, avløp, el-forsyning, IKT) lett tilgjengeleg for brukarar og tilsette med bil og kollektivtransport Kriteriene i planprogrammet er basert på tomtespesifikasjoner som styret i Helse Møre og Romsdal behandlet i sak 2013/11 [12]. Disse er oversendt kommunene som grunnlag for deres søk etter Side 19 av 92

20 alternativer. Spesifikasjonene i helseforetakets sak omfatter forhold som både er knyttet til tomtas fysiske egenskaper samt lokale og regionale konsekvenser. Forhold knyttet til lokale konsekvenser behandles i denne rapportens avsnitt 4 og 6, regionale virkninger vil bli utredet i KU del 2 (jfr kapittel 1.5), mens forhold knyttet til tomtas egnethet for formålet er behandlet i dette avsnittet. Med bakgrunn i planprogrammets kriterier og relevant utdrag fra spesifikasjonene fra helseforetaket side, er tomtenes egnethet vurdert på grunnlag disse kriteriene: 1. Byggbarhet Tomtas størrelse og plassering i terrenget slik som helningsforhold og i hvilken grad tomta gir fleksibilitet for byggløsninger og utvidelse av sykehuset Grunnforhold Risikoforhold i forhold til gjennomføring og framdrift 2. Kvaliteter for brukerne Landskap og opplevelsesverdier på tomta Utsikt Sol og vind Støy og luftforurensning 3. Tilgjengelighet Lokalisering, dvs nærhet til boligområder og servicetilbud. Dagens situasjon for service og boliger legges til grunn, men med de forbindelser (veier, gang- og sykkelveier) det er naturlig å etablere i forbindelse med sykehuset. Tilknytning til stamvei på aksen Hjelset Frei Muligheter for kollektivbetjening Tilknytning til lokalt gang- og sykkelveinett 4. Annen teknisk infrastruktur Vannforsyning og avløpshandtering Kraftforsyning Fiberkabel 5. Helikopter Lokal innflygingsrute Landingsforhold 6. Økonomi og tidsaspekt Planstatus i forhold til Plan- og bygningsloven Konflikter med annen arealutnyttelse Eierforhold og sannsynlig tomtepris Kostnader ved adkomstvei og tomteopparbeidelse Usikkerhet i kostnadsbildet, bindinger og tidsaspekt I neste avsnitt blir tomtene vurdert opp mot punktene over. I oppsummeringen er egnetheten vurdert etter følgende skala: Mindre godt egnet. Tomta er byggbar men har noen klare begrensninger eller ulemper. Middels egnet. Normale forhold som ikke peker seg ut verken positivt eller negativt. Meget godt egnet. Det er sider ved tomta som har spesielt gode forhold eller kvaliteter. Side 20 av 92

21 3.4 Mork Utbyggingsløsning på Mork Figur 9: Situasjonsplan for utstrakt sykehusmodell på Mork. Sykehusutbygging på Mork er illustrert med en utstrakt modell ettersom det er knapt, men tilstrekkelig tomtedybde til dette (jfr avsnitt 3.2.1). Sykehuset er lagt inn på en et naturlig platå i landskapet på ca 113 moh, med et nedre parkeringsnivå vist på 110 moh. Selv om sykehuset er lagt på et naturlig platå, må terrenget bearbeides noe og vi får skjæringer i bakkant av bebyggelsen på ca 5-10 m, og murer eller fyllinger foran på ca 3 m. I et endelig prosjekt vil slike forhold kunne bearbeides. Bygningsanlegget er i illustrasjonene vendt utover mot Fannefjorden i sør. Både hovedinngang, behandlingsfløyer og sengeposter er vist orientert denne veien, økonomigård er plassert på østsiden og akuttinngangen på nordsiden, mens psykiatridelen ligger i et lavere bygningsanlegg mot vest. Hoveddelen av sykehuset er vist med en underetasje og fire etasjer over terreng. Veiløsning Tilkomst og kryssløsning til tomta på Mork tar utgangspunkt i den øvre traséen for ny firefelts E39 som i dag er på planstadiet og ikke ferdig utformet. Den nedre traséen som også foreligger som et utkast, krysser rett gjennom sykehustomta og er utelukket som alternativ ved en sykehusetablering her. Hovedadkomst til sykehuset er lagt til et kryss nordøst for tomta, hvor fremtidig E39 har et gjennomsnittlig fall som ikke overstiger 0,5 prosent, dvs tilnærmet flatt. Krysset er skissert som en planfri oval rundkjøring plassert rett under ny E39. Dette valget skyldes at E39 her er planlagt som firefeltsvei på sikt, og rundkjøringen da må økes i diameter for at rampene skal kunne føres inn på en god måte. Ettersom sykehustomta i skissene så langt ligger på et nivå mellom 9 og 12 meter under ny E39, vil det være mest hensiktsmessig å legge rundkjøringen under E39 fremfor over. Dette vil gi minst terrenginngrep og begrense behovene for store fyllinger på selve sykehusveien. Begge avkjøringsramper har en lengde på ca. 260 meter inkludert retardasjonsfelt på 110 meter, mens påkjøringsrampene har en lengde på ca. 350 meter inkludert akselerasjonsfelt på 210 meter. Side 21 av 92

22 E39 Psykiatri Somatikk Akutt Hovedinngang Økonomigård Parkering Figur 10. Utstrakt sykehusmodell på tomta på Mork Figur 8. Typisk terrengsnitt på Mork. Byggbarhet Figur 9. Mulig utvidelse av sykehus på Mork vist med oransje. Tomtas størrelse, plassering og helning, fleksibilitet Tomta er på ca 120 daa og tilfredsstiller dermed kriteriet om størrelse. Det ligger et steinbrudd inntil tomta i øst. Innenfor hele området stiger terrenget fra kote +89 til +125, men område for bebyggelse har mindre høydeforskjeller. Tomta ligger innenfor kriteriene for helning. Den har relativt god fleksibilitet til å kunne innpasse et sykehus og det kan velges mellom ulike konsept til grunn for utforming av bygningene. Tomta er likevel noe smal i nord-sørretning. Det er i illustrasjonene, jfr kapittel 3.4.1, vist en utstrakt sykehusmodell ettersom det er akkurat plass til det mellom E39 i nord og brattheng i sør. Grunnforhold Tomta består av en rygg eller ås (Markaåsen) og myrområder. Det er også noe bunnmorene i området. Helt i øst er det et eksisterende steinbrudd. Totalstabiliteten i området er meget god. Det forutsettes at eksisterende bruddkant i steinbrudd under drift enten sikres eller slakes ut. Bunnmorene er telefarlig materiale og kan ikke ligge innenfor frostsonen under fundamenter. Urørt i bakken er bunnmorene imidlertid meget fast og tåler godt pålasting av eventuell fylling som legges over [33]. Det er ikke registrert grunnforurensing på tomta [34]. Risikoforhold Tomta ligger ikke i skredfarlig område ut fra de nasjonale aktsomhetskartene. Terrenget i overkant av planområdet er dekket av skog, og har en helningsgrad på Det går ingen større bekker eller elver ned mot planområdet. På befaring har ingeniørgeologer ikke observert lokale forhold som medfører skredfare fra terrenget over [35]. Tomta har følgende geotekniske utfordringer: Det er en meter høy usikret bergvegg i vestre del av steinbruddet. Denne bergveggen må sikres og tas hensyn til ved eventuell utbygging. Like sør for tomta har terrenget en helningsgrad på opp mot Terrenginngrep og sprengningsarbeid i forbindelse med utbygging kan påvirke steinsprangfare eller fare for utglidninger for området nedenfor denne skrenten, og dette må vurderes i forhold til behov for sikringstiltak for bebyggelsen i dette området Side 22 av 92

23 3.4.3 Kvaliteter for brukerne Tomta på Mork ligger høyt og sørvendt med flott utsikt over fjordene. Et sykehus på tomta vil nødvendigvis være orientert med utsikt mot fjordene og med en "bakside" mot terrenget og ny E39. For de delene av sykehuset som har rom mot sør, vil man dermed få god utsikt, de delene som ligger mot nord får mindre god utsikt. Tilsvarende vil eventuelle utearealer mot sør få relativt god utsikt mens utearealer i nord får mindre god utsikt. Med mulighet for utbygging av en utstrakt bygningsmodell vil en kunne få relativt lave bygg og gode muligheter for å skape gater og godt uteareal mellom husene. Det er generelt gode sol og lysforhold på tomta, men noe begrenset med sol på kveldstid. Nær bakken vil vinden i Hjelsetområdet som oftest blåse fra øst-nordøst og vest-sørvest, dvs langs fjorden. Småskala turbulens er ikke forventet å være et problem for noen av tomtene på Hjelset. Morktomta ligger i terreng med noe helning, men den ligger ikke slik til at lokale bakevjer vil dannes med tanke på fremherskende vindretninger. Vindforholdene vurderes å være gode. Figur 11: Støynivå 4 m over terreng Figur 10: Støynivå 12 m over terreng Som omtalt i kapittel 4.3.2,anbefaler retningslinjene for utarbeidelse av støykart generelt å beregne støyen fire meter over terreng. Med dette som utgangspunkt, vil bebyggelsen og det meste av utearealene havne i gul sone, dvs få støy over 55dBA, men under 65dBA. Unntak gjelder utearealer mellom og sør for bebyggelsen, disse kan bli støyfrie. En fasade 12 m over terreng vil imidlertid få et høyere støynivå, over 65 dba. Bygningsfasaden til et sykehus på Mork vil få et høyt støypådrag med mindre det etableres støyskjerm langs E39. E39 Figur 12: Tverrsnitt fra E39 og gjennom sykehuset, støynivå uten skjerm. E39 Figur 13: Støynivå med en 1,6 m høy støyskjerm langs E39 Side 23 av 92

24 3.4.4 Tilgjengelighet Lokalisering Tomta er plassert ca. en km i luftlinje sørvest for gamle Hjelset sentrum og ca. tre km fra sørvest for Skjevik senter. Gamle Hjelset sentrum ligger ved fjorden og sykehustomta ligger på ca113 moh. I dag er det lite servicetilbud på Hjelset, kun en kafé. En må derfor til Skjevik for å få tilgang til noe service, selv om det heller ikke her er noe utstrakt servicetilbud. Avstanden til Skjevik senter er relativt stor i luftlinje, i tillegg er høydeforskjellen er en utfordring. Det vil være mulig å etablere en forbindelse til Hjelset, enten som en lokalvei eller som en gang- sykkelvei. Med oppfylling av kriteriene for universelt utformet gang- og sykkelvei, og de store høydeforskjellene, vil denne bli relativt lang (ca. to km). Når en da i tillegg skal videre ca. to km til Skjevik begynner avstandene å bli store. Tilknytningen til lokalsentertilbud kan dermed ikke sies å være særlig god for Mork. Det er i dag relativt få boliger nær opp til sykehustomta. Nærmeste boligfelt av noe størrelse ligger på Hjelset. Tilknytning til stamvei Som nevnt i avsnitt kan det etableres kryss med ny E39 i relativt kort avstand fra sykehuset. Ved å benytte en løsning der krysset (rundkjøringen) plasseres under den nye E39, vil en terrengforskjellen heller ikke være særlig stor. Avstanden fra sykehuskrysset til hovedinngangen blir ca 500 m. Muligheter for kollektivbetjening Timeekspressen mellom Volda og Kristiansund kjører ruter langs E39 på denne strekningen med én avgang i timen i hver retning. Lørdager er frekvensen halvannen time og sent lørdag kveld og søndag formiddag er det ingen avganger. Det er grunn til å tro at et sykehus blir et så stort tyngdepunkt at Timeekspressen vil kjøre innom sykehuset. På grunn av sykehusets plassering antas det ikke å være grunnlag for at lokalrute til Hjelset og Kleive kjører innom sykehuset. Denne vil trolig fortsatt gå dagens veg og betjene områdene langs sjøen. Med kun Timeekspressen som tilbud, antas det å være lav bruk av kollektivtransport for ansatte og brukere ved sykehuset. Med ca 2000 ansatte kan det likevel være grunnlag for at det settes opp egne arbeidsruter fra Molde og eventuelt Kristiansund om morgen og ettermiddag. Tilknytning til lokalt gang- og sykkelveinett I følge planprogram reguleringsplan for E39 Lønset-Hjelset [49], er det ikke lagt opp til gang- og sykkelvei langs ny E39, men at dagens E39 skal benyttes til dette formålet. Som nevnt ovenfor vil det være mulig å etablere en gang- og sykkelvei fra sykehuset og ned til Hjelset og dagens E39 med universell utforming. Denne vil imidlertid bli lang og ha mye stigning å forsere. Fra Hjelset vil en deretter østover til Skjevik og vestover til Lønset kunne bruke eksisterende E39 som gang- sykkelvei. Etter at ny E39 er på plass, vil dagens vei kun ha en mindre mengde lokaltrafikk. Fra Lønset og videre vestover til Molde er det gang- og sykkelvei langs dagens E Annen teknisk infrastruktur Vann og avløp Området forsynes fra Fannefjord vannverk som har Kloppavann som vannkilde. For tilførsel av vann kan man koble seg til eksisterende nettverk eller tilføre vann fra sentralvannverket, men det må etableres høydebasseng for å få nok trykk og ellers nødvendige tilførselsledninger. Leveringssikkerheten for vann er god særlig siden tomta også kan tilføres vann fra sentralvannverket. Avløpsledning må føres ca 2,5 km for tilkobling til sjøledning. Energi Nærmeste transformatorstasjon for alle tomtene på Hjelset er Eidseter transformatorstasjon. Her er det behov for å bygge om 132 kv- anlegget for å oppnå en sikrere forsyning. I tillegg må 22 kv-anlegget som er tilknyttet den ene av de to transformatorene i stasjonen, byttes ut for å gi plass til nye avganger eller omfordeling av eksisterende. Side 24 av 92

25 Fiber Det er fibernettdekning langs dagens vei på Hjelset Helikopter Det er lite som skiller mellom tomtene på Hjelset i forhold vind, turbulens og vilkår for inn- og utflyvning med helikopter. På hver side av fjorden ligger det relativt høye fjell. Når det blåser fra nordlig eller sørlig retning vil bakevjene fra disse seks toppene rettes over Fannefjorden og både tomtene og innflygning mot tomtene vil oppleve storskala turbulens. Når det blåser i vestlig eller østlig retning vil det derimot ikke dannes noen bakevjer som blir rettet mot tomtene [32]. Fremherskende vindretninger i høyden vil være fra sørvest og nordøst. Når det blåser fra sørvest kommer vinden inn fra over vannet og dermed er storskala turbulens ikke anset som spesielt problematisk. Når det blåser fra nordøst derimot, vil bakevjen fra Raudheia rettes mot tomtene, og det er mulig noe skiftende vind vil oppleves på grunn av dette. Nær bakken vil vinden som oftest blåse fra øst-nordøst og vest-sørvest, med andre ord langs fjorden. Det forventes ikke noen store vindkomponenter fra nord slik som det oppleves ved Molde lufthavn da denne lokale nordavinden er skapt av terrenget rundt flyplassen. Inn- og utflygingsflater for helikopter bør rettes langs fjorden. Småskala turbulens er ikke forventet å være et problem for de tre tomtene. De mulige plasseringene av sykehuset ligger i terreng med noe helning, men ingen av høydeendringene ligger slik at lokale bakevjer vil dannes med tanke på fremherskende vindretninger. Figur 14: 3D terreng og vindretninger for Roaldset, Opdøl, og Mork. Blå piler viser vind nær bakken, oransje pil vind over fjelltoppene, grønne felt er sykehustomtene Økonomi og tidsaspekt Som tidligere påpekt er tomta på Mork avsatt til landbruk, natur og friluftsområde (LNF) og masseuttak i kommuneplanens arealdel. Tomta kommer ikke i konflikt med andre utbyggingsformål som kunne virket inn på framdrift og forutsigbar gjennomføring. Den viktigste konflikten i forhold til gjeldende arealbruk gjelder LNF-statusen og forholdet til landbruksjord. Sykehuset vil kreve innløsning av deler av flere private eiendommer, der tomteprisen vil være basert på dagens jordbruksaktivitet og masseuttak. Kryssløsningen på Mork er relativt kostbar. Det er også en del kostnader knyttet til overskudd av både sprengstein og løsmasser som må kjøres til deponi andre steder. Side 25 av 92

26 Tabell 3: Kostnader til tomteopparbeiding og teknisk infrastruktur til tomta på Mork. Kostnadselement Tomteopparbeiding, inkl. rydding, bearbeiding og massehåndtering 1) Vei 2) Vann og avløp 3) Kraft 4) Mill kr Samlet: 191 1) Beregnet av Norconsult basert på illustrasjonsskisser for tomteløsning 2) Beregnet av Norconsult basert på enhetspriser fra tilsvarende veianlegg 3) Kilde: Molde kommune 4) Kilde: Istad kraft Utbygging på denne tomta er avhengig av at ny E39 går i angitt linje og tiltakshaver er dermed avhengig av at dette alternativet blir valgt. Ettersom finansiering og gjennomføring av ny E39 ikke er avklart, kan det skape usikkerhet for sykehusprosjektet gjennom en binding til gjennomføring og åpning av ny E39 mellom Lønset og Hjelset. 3.5 Opdøl Utbyggingsløsning på Opdøl Sykehuset er lagt inn på et platå i landskapet på ca. seks moh. Dette for å være sikret mot flodbølge, se risikoforhold nedenfor. Terrenget må bearbeides noe og dette resulterer i skjæringer i bakkant på ca. åtte meter og murer eller fyllinger foran på ca. tre meter. I et endelig prosjekt vil slike forhold kunne bearbeides. Bygningsanlegget er i illustrasjonene vendt sørvestover ut mot fjorden. Både hovedinngang, behandlingsfløyer og sengeposter er orientert denne veien. Økonominngang er plassert på nordvestsiden og akuttinngangen på nordøstsiden, mens psykiatridelen ligger i et lavere bygningsanlegg mot sørøst. Hoveddelen av sykehuset er vist med en underetasje og fire etasjer over terreng. Sykehusutbygging på Opdøltomta er illustrert med en utstrakt modell fordi det er tilstrekkelig med tomtedybde til dette, jfr figurer på neste side. Veiløsning Ny E39 er ikke forutsetning for nytt sykehus på Opdøl som for tomta på Mork. I sykehusprosjektet legges det til grunn at adkomsten er via dagens vei. Statens Vegvesen arbeider imidlertid med reguleringsplan for ny E39 forbi Opdøl. Det er også gjort vurdering av hvordan sykehuset på Opdøl kan knyttes til framtidig ny hovedveg. I området rett nord for sykehustomta er det i veiplanen vist et nytt kryss som kobler både fv. 62 og lokalveinettet på Opdøl til ny E39. Vi har her lagt til grunn at sykehusveien kobler seg til dette krysset. På denne måten tar man både hensyn til reguleringsplanene i området som er under utarbeidelse, og har muligheten til å benytte seg av et velfungerende nytt kryss som vil bli etablert uavhengig av hvilken sykehustomt som blir valgt. Med ny E39 blir tilkomstveien lagt litt om, svinger over Opdølselva på en ny bro rett vest for dagens bro, og fortsetter videre ned på tomta. Det må etableres to kryss for lokalveier, ett vestover mot Hjelset og ett østover mot Opdøl. Tilkomstveien til sykehuset vil da ha forkjørsrett og være overordnet disse. Videre må lokalveien mot Opdøl senkes et stykke for å hente inn igjen høydeforskjellen til sykehusveien. Side 26 av 92

27 Figur 15: Situasjonsplan for utstrakt sykehusmodell på Opdøltomta, med veiløsning etter ny E39. Akutt Somatikk Psykiatri Parkering Økonomigård Hovedinngang Figur 16: Utstrakt sykehusmodell på tomta på Opdøl. Figur 17: Typisk terrengsnitt. Figur 18: Mulig utvidelse av sykehus på Opdøl vist med oransje. Side 27 av 92

28 3.5.2 Byggbarhet Tomtas størrelse, plassering og helning, fleksibilitet Tomta tilfredsstiller kriteriet om størrelse over 120 daa. Innenfor hele området stiger terrenget fra kote 0 til +25, men område for bebyggelse har mindre høydeforskjeller. Tomta ligger innenfor kriteriene for helning. Tomtas egenskaper gjør at man har fleksibilitet til å kunne innpasse et sykehus på tomta og man kan fritt velge hvilket konsept man legger til grunn for utforming av bygningene. Det er også gode muligheter for å utvide sykehuset. Grunnforhold Det er nulltoleranse i forhold til risiko for oversvømmelse eller ras der sykehus planlegges. Derfor er all utbygging på Opdøl tenkt utført på områder som har høydekote over høyeste beregnede flomvannstand fra flodbølge på minst kote + 6 dersom det skulle skje skred fra Oppstadhornet, jfr også sårbarhetsanalysen i avsnitt på side 61. De samme områdene vil dermed også være helt trygge med hensyn til flom og flomskred fra elvene i området. Det forutsettes at avstanden fra planlagte bygg til elva holder de minsteavstander som er oppgitt i Plan og bygningsloven med tanke på erosjon som kan oppstå langs elver. Planlagt bebygget areal anses derfor ikke truet av hverken flom, flomskred eller elveerosjon. Områdestabiliteten er god. Det er ingen fare for at deler av tomta har dårlige grunnforhold, eller at grunnen kan overbelastes og gli ut [33]. Det er ikke registrert grunnforurensing på tomta [34]. Risikoforhold Tomta ligger ikke i skredfarlig område ut fra de nasjonale aktsomhetskartene. Flodbølgefare er håndtert gjennom krav til terrengbearbing for sykehusbygninger på minst kote +6 meter Kvaliteter for brukerne Tomta på Opdøl ligger flott til langs sjøen og med god utsikt. Et sykehus på tomta vil være orientert med utsikt mot fjorden og med en "bakside" mot terrenget bak. For delene av sykehuset som har rom mot sørvest, vil man dermed få god utsikt, de delene som ligger mot nordøst får mindre god utsikt. Tilsvarende vil eventuelle utearealer mot sørvest få god utsikt mens utearealer i nord og øst (bak bebyggelsen) får mindre god utsikt. Det er imidlertid generelt gode utsiktsforhold fra nesten hele tomta. Med mulighet for utbygging av en utstrakt bygningsmodell vil en kunne få relativt lave bygg i menneskelig skala og gode muligheter for å skape gater og godt uteareal mellom husene. Det er generelt gode sol og lysforhold på tomta. Nær bakken vil vinden på Hjelset som oftest blåse fra øst-nordøst og vest-sørvest, dvs langs fjorden. Småskala turbulens er ikke forventet å være et problem for noen av tomtene i på Hjelset. Vindforholdene vurderes å være gode. Tomta vil ikke få støy verken fra dagens eller en framtidig ny E39, jfr støykart på side Tilgjengelighet Lokalisering Tomta ligger under en km fra gamle Hjelset sentrum, som ligger ved fjorden på om lag samme terrengnivå, og ca 1,5 km fra Skjevik senter som ligger noe høyere i terrenget (ca kote 55). I dag er det lite servicetilbud på Hjelset, kun en kafé. En må derfor til Skjevik for å få tilgang til noe service, selv om det heller ikke her er noe utstrakt servicetilbud. Avstanden til Skjevik senter er ikke lang, men det ligger en haug i mellom (Opdølshaugen) og det er ikke synskontakt slik at avstanden oppleves som lengre. Senteret vil imidlertid kunne nås relativt lett via kommunalt veinett på sørsida av Opdølshaugen. Kontakten mot dagens lokalsentertilbud anses å være relativt god selv om den ikke er ideell slik situasjonen er i dag. Opdøltomta hører mer naturlig sammen med Hjelset, det er god synskontakt her. Det mangler imidlertid bro over elva i området ved sjøen og dette må på plass for å sikre forbindelsen. I tillegg er det en fordel om Hjelset utvikles med lokale servicefunksjoner, se kapittel og 6. Side 28 av 92

29 Det er i dag en god del boliger tett opp til sykehustomta. Nordover mot Skjevik ligger større boligfelt. Med bro over Opdølelva vil vi dessuten også kunne nå boligkonsentrasjonene på Hjelset. Kontakt mot eksisterende boliger anses å være god. Tilknytning stamvei Som omtalt i avsnitt er det i dag adkomstvei fra E39 til tomta. Med ny E39 vil adkomsten knyttes til planlagt ny rundkjøring ca en km hovedinngangen. Muligheter for kollektivbetjening Timeekspressen mellom Volda og Kristiansund kjører langs E39 med én avgang i timen i hver retning. Lørdager er frekvensen halvannen time og sent lørdag kveld og søndag formiddag er det ingen avganger. Det er grunn til å tro at et sykehus blir et så stort tyngdepunkt at Timeekspressen vil kjøre innom sykehuset. På grunn av lokaliseringen antas det i tillegg å være grunnlag for at lokalrute fra Molde kjører innom sykehuset. Med ca 2000 ansatte kan det dessuten muligens også være grunnlag for at det settes opp egne arbeidsruter fra Molde og fra Kristiansundskanten om morgen og ettermiddag. Grunnlaget for dagens lokalrute til Hjelset vil bli styrket ved sykehusetablering på Opdøl og få en viktigere rolle enn i dag. Grunnlaget for kollektivbetjening anses derfor å være godt. Tilknytning til lokalt gang- og sykkelveinett Det er gang- og sykkelvei fra dagens Opdølkryss og vestover til og gjennom Hjelset. Områdene på Skjevik vil en kunne nå via lokale boligveier og Opdølveien, dvs. veier med lav trafikk. Det er også anlagt tursti over Opdølshaugen Annen teknisk infrastruktur Vann og avløp Området forsynes fra Fannefjord vannverk som har Kloppavann som vannkilde. For tilførsel av vann kan man koble seg til eksisterende nettverk, og ellers nødvendige tilførselsledninger. Leveringssikkerheten for vann er god. Opdøl er det beste lokaliseringsalternativet på Hjelset i forhold vannforsyning fordi man vil være uavhengig av trykkøkning. Avløpet kan føres til eksisterende sjøledning. Beliggenheten ved renseanlegg gjør at Opdøl også er det beste lokaliseringsalternativ i forhold avløpsløsning. Energi Kraftforsyning og behov for oppgradering av dette er tilsvarende som for etablering på Mork. Fiber Det er lagt ned fiberkabel i området Helikopter De operative forholdene for helikopterflyvninger til og fra Opdøl er som for Mork, muligens noe bedre pga. mindre flyvning over land Økonomi og tidsaspekt Som tidligere påpekt er tomta avsatt til byggeområde i kommuneplanens arealdel. Tomta kommer ikke i konflikt med andre utbyggingsformål som kan komme til å virke inn på framdrift og forutsigbar gjennomføring. Helseforetaket eier tomta selv. De største kostnadene er knyttet til rivning av eksisterende bygg og bortkjøring av masser. Side 29 av 92

30 Tabell 4: Kostnader til tomteopparbeiding og teknisk infrastruktur til tomta på Opdøl Kostnadselement Tomteopparbeiding, inkl. rydding, bearbeiding og massehåndtering 1) Vei 2) Vann og avløp 3) Kraft 4) Mill kr Samlet: 134 1) Beregnet av Norconsult basert på illustrasjonsskisser for tomteløsning 2) Beregnet av Norconsult basert på enhetspriser fra tilsvarende veianlegg 3) Kilde: Molde kommune 4) Kilde: Istad kraft Utbygging på denne tomta er i liten grad avhengig av andre store prosjekter annet enn nødvendig teknisk infrastruktur som elkraft og VA-anlegg, og dermed ligger det til rette for at tiltakshaver selv kan kontrollere fremdriften i et eventuelt prosjekt på Roaldset Roaldset Utbyggingsløsning på Roaldset Roaldsettomta er illustrert med en kompakt modell som krever mindre tomtedybde enn den utstrakte modellen. Sykehuset er lagt inn på en et bearbeidet platå i landskapet på ca 82 moh. Med den forenklede modellen for en utbygging resulterer dette i skjæringer i bakkant på 5-10 m og murer eller fyllinger foran på ca 15 m. I et endelig prosjekt vil slike forhold kunne bearbeides. Bygningsanlegget er i illustrasjonene vendt utover mot åpent landskapsrom i sør. Både hovedinngang, behandlingsfløyer og sengeposter er orientert denne veien. Økonominngang er plassert på østsiden og akuttinngangen på nordsiden, mens psykiatridelen ligger i et lavere bygningsanlegg mot vest. Hoveddelen av sykehuset er vist med to underetasjer og syv etasjer over terreng. Veiløsning Tomta ligger på en høyde over og langs E39 som går gjennom et relativt flatt terreng, noe som gir større friheter med tanke på valg av kryss. For denne tomta er det derfor valgt en løsning med et trompetkryss, som er en løsning som foretrekkes ettersom trafikkstrømmene på sekundærveien flettes sammen og det ikke blir krysningspunkter. Det åpner også for høyere hastighetsnivå i krysset, og dermed bedre avvikling av trafikken. Løsningen har i dette tilfellet også relativt lave stigningsforhold på rampene. Figur 19: Situasjonsplan for kompakt sykehusmodell på Roaldsettomta. Side 30 av 92

31 Av- og påkjøring fra sør og påkjøring mot nord krysser over E39 på en bro, og alle de fire rampene flettes sammen til to felt før adkomstveien stiger opp mot sykehustomta med maksimal stigning på 6 prosent. På grunn av en den relativt store høydeforskjellen fra E39 i kryssområdet (kote 60) og sykehustomta (kote 82), er det mest hensiktsmessig å legge denne kryssingen over E39 fremfor under. Av- og påkjøringsrampene fra nord har en lengde på meter inkludert akselerasjons og retardasjonsfelt mens de fra sør har en lengde på m. Somatikk Akutt Økonomigård Psykiatri Parkering Hovedinngang E39 Parkering Figur 20: Kompakt sykehusmodell på tomta på Roaldset Figur 21: Typisk terrengsnitt. Byggbarhet Figur 22: Mulig utvidelse av sykehus på Roaldset vist med oransje. Tomtas størrelse, plassering og helning, fleksibilitet Sykehustomta ligger på ca 82 moh. Tomta er på ca 120 daa, og i tillegg til å ligge høyt ligger den i noe bratt helning. Innenfor område for utbygging stiger terrenget jevnt fra kote +63 til +97, dvs. 34 meter. Terrengforskjellene vil begrense hvilke muligheter man har i utforming av bebyggelsen, man vil ikke fritt kunne velge hvilket konsept man legger til grunn. Grunnforhold Tomta ligger over et lag med løsmasser. Det foreligger ingen grunnundersøkelser som kan si noe om tykkelsen på løsmasselagene over berg, men NGU har vurdert mektigheten av løsmasser for i alle fall det mest sentrale området til å være stor, dvs gjerne mer enn 10 meter. I senere planfase må grunnforholdene undersøkes. Geoteknikere ser ikke for seg at slike undersøkelser kan avdekke så dårlig områdestabilitet at utbygging på tomta blir umulig eller uforsvarlig [33]. Det vil imidlertid kunne være snakk om å vurdere kostnadsaspektet for å gjennomføre nødvendige tiltak. Det er ikke registrert grunnforurensing på tomta [34]. Side 31 av 92

32 Risikoforhold Terrenget i overkant av planområdet er dekket av skog og har for det meste helningsgrad på grader. Det er på befaring ikke observert lokale forhold som medfører skredfare fra terrenget over. Roaldsetelva passerer nordøst for tomta. Helningsgrad og erosjonsgrad gir ingen indikasjoner på flomskredfare. Avstanden til elva er også så stor at eventuelt flomskred ikke vurderes å utgjøre noen fare for tomta Kvaliteter for brukerne Tomta på Roaldset ligger høyt og sørvendt med utsyn over et innlandspreget landskapsrom med skogkledde åser. Siden det ikke er sjøutsikt er utsiktsforholdene dermed noe begrenset sett i relasjon til at vi befinner oss i et fjordlandskap. Et sykehus på tomta vil nødvendigvis være orientert med utsikt mot landskapsrommet og med en "bakside" mot det bratte terrenget bak. For de delene av sykehuset som har rom mot sør vil man dermed få relativt god utsikt, de delene som ligger inn mot bakken får mindre god utsikt. Tilsvarende vil utearealer mot sør få relativt god utsikt mens utearealer i nord får mindre god utsikt. Med den utbyggingsløsningen som er vist, får en ellers internt på området svært høye bygningsvegger og også skjæringer som er ute av menneskelig skala. Dette kan forringe opplevelsen utendørs. Det er generelt gode sol og lysforhold på tomta, men noe begrenset med sol på kveldstid. Nær bakken vil vinden på Hjelset som oftest blåse fra øst-nordøst og vest-sørvest, dvs langs fjorden. Småskala turbulens er ikke forventet å være et problem for noen av tomtene på Hjelset. Roaldsettomta ligger i terreng med noe helning, men den ligger ikke slik til at lokale bakevjer vil dannes med tanke på fremherskende vindretninger. Vindforholdene vurderes å være gode. Mindre deler sør på tomta blir noe utsatt for veitrafikkstøy, over 55dBA, fra E39, beregnet for Størsteparten av tomta er imidlertid ikke utsatt for støy. E39 Figur 23. Støy i et snitt fra E39 til sykehusbygg på Mork, trafikk i Tilgjengelighet Lokalisering Tomta ligger ca 700 m i luftlinje fra Skjevik senter og ca 2,5 km fra gamle Hjelset sentrum. Skjevik senter ligger på ca kote 55 og sykehustomta ligger på ca 82 moh. På Skjevik senter er det som nevnt et begrenset servicetilbud med blant annet dagligvare, post og bensin. Avstanden til Skjevik senter er ikke stor i luftlinje, men E39 som går mellom tomta og Skjevik senter utgjør en betydelig barriere. Som del av sykehusbyggingen vil det være naturlig å etablere en kortere gang- og sykkelforbindelse (eventuelt lokal adkomstvei) til Skjevik senter i form av en bro over E39. Med en slik bro vil det bli en gangavstand på under en km mellom sykehuset og senteret. Det er i dag relativt få boliger nær opp til sykehustomta. Det er et lite boligfelt på ca 40 boliger på Solvang/ Myrvang ca en km vestover langs dagens adkomstvei og ellers ytterligere bosetning på Hjelset i ca to km avstand. Med forbindelse via bro til Skjevik, vil vi nå ytterliggere boligkonsentrasjoner innen ca 1,5 km. Tilknytning til stamvei Tomt på Roaldset vil oppnå god tilknytning til E39 med et kryss med E39 i relativt kort avstand til sykehuset. Avstanden fra sykehuskrysset til hovedinngangen er ca 500 m. Side 32 av 92

33 Muligheter for kollektivbetjening Timeekspressen mellom Volda og Kristiansund kjører langs E39 på denne strekningen med én avgang i timen i hver retning. Lørdager er frekvensen halvannen time og sent lørdag kveld og søndag formiddag er det ingen avganger. Nærmeste bussholdeplass ligger i dag ved i krysset mellom fv. 62 og E39, men det er grunn til å tro at et sykehus blir et så stort tyngdepunkt at Timeekspressen vil kjøre oppom sykehuset. Det er i utgangspunktet lite trolig at det blir etablert lokalrute til sykehuset. Etablering av sykehus på Roaldset kan imidlertid skape grunnlag for å legge om lokalrutene som i dag går til Hjelset og Kleive. Med kun Timeekspressen som tilbud, antas det å bli liten bruk av kollektivtransport for ansatte og brukere ved sykehuset. Med ca 2000 ansatte kan det likevel være grunnlag for at det settes opp egne arbeidsruter fra Molde og fra Kristiansundkanten om morgen og ettermiddag Tilknytning til lokalt gang- og sykkelveinett Det er ikke gang- og sykkelvei langs E39 i området i dag. Med et sykehus på Roaldset er det sannsynlig at Øvrebygdveien fra Hjelset og opp til sykehustomta vil bli brukt som gang- og sykkelvei. Dersom det blir bygd bro over E39 til Skjevik vil det også naturlig måtte etableres en gang- og sykkelveitilkobling der. Denne vil kunne etableres med universell utforming Annen teknisk infrastruktur Vann og avløp Området forsynes fra Fannefjord vannverk som har Kloppavann som vannkilde. For tilførsel av vann kan man koble seg til eksisterende nettverk, men det må etableres høydebasseng for å få nok trykk og ellers nødvendige tilførselsledninger. Leveringssikkerheten for vann er god, men mindre god enn Opdøl og Mork pga ensidig tilførsel. Avløpsledning må føres ca to km for tilkobling til kommunalt nett. Ledningen vil kunne få selvfall. Avløpsløsningen er noe sårbar på grunn av beliggenhet langs vassdrag. Energi Tilsvarende forhold krafttilførsel som for Mork- og Opdøltomta Fiber Det ligger fiberkabel nær opptil området. Istad nett her fiberkabelnett som går langs E39 til kryss med fv. 62 og videre til Kleive Helikopter Forholdene for helikopter er tilsvarende som for Mork- og Opdøltomta Økonomi og tidsaspekt Som tidligere påpekt er tomta på Roaldset avsatt til landbruk, natur og friluftsområde (LNF). Tomta kommer ikke i konflikt med andre utbyggingsformål som kunne virket inn på framdrift og forutsigbar gjennomføring. Den viktigste konflikten i forhold til gjeldende planer gjelder LNF-statusen, bl.a. forholdet til landbruksjord. Sykehuset vil kreve innløsning av deler av flere private eiendommer, der tomteprisen vil være basert på dagens jordbruksaktivitet. Tomta er den letteste å opparbeide av de tre. Mestepartene av løsmassene i skjæring vil ventelig være egnet for fyllingsmasser. Noe sprengstein må imidlertid tilkjøres slik at det blir kostnader knyttet til dette. Det er også noe matjord som må tas vare på. Kryssløsningen er vesentlig billigere enn på Mork, men dyrere enn på Opdøl. Vann- og avløpstiltakene er dyrest av de tre, men ikke vesentlig dyrere enn på Mork. Utbygging på denne tomta er i liten grad avhengig av andre store prosjekter annet enn nødvendig teknisk infrastruktur som elkraft og VA-anlegg, og dermed ligger det til rette for at tiltakshaver selv kan kontrollere fremdriften i et eventuelt prosjekt på Roaldset. Side 33 av 92

34 Tabell 5: Kostnader til tomteopparbeiding og teknisk infrastruktur til tomta på Roaldset Kostnadselement Tomteopparbeiding, inkl. rydding, bearbeiding og massehåndtering 1) Vei 2) Vann og avløp 3) Kraft 4) Mill kr Samlet: 147 1) Beregnet av Norconsult basert på illustrasjonsskisser for tomteløsning 2) Beregnet av Norconsult basert på enhetspriser fra tilsvarende veianlegg 3) Kilde: Molde kommune 4) Kilde: Istad kraft Oppsummering og konklusjon tomteegenskaper I tabellen nedenfor oppsummeres tomteegnskapene til de tre tomtene. Som tidligere nevnt blir oppsummeringen av egnetheten vurdert etter følgende skala: Mindre godt egnet. Tomta er byggbar men har noen klare begrensninger eller ulemper Middels egnet. Normale forhold som ikke peker seg ut verken positivt eller negativt. Meget godt egnet. Det er sider ved tomta som har spesielt gode forhold eller kvaliteter. Tabell 6: Oppsummerte og sammenstilte tomteegenskaper for Mork, Opdøl og Roaldset Tomteegenskaper Mork Opdøl Roaldset Byggbarhet Middels godt egnet Relativt god fleksibilitet mht byggutforming. Grunnforholdene gode. Risikoforhold (noe fare for steinsprang) kan håndteres. Middels / meget godt egnet God fleksibilitet mht byggutforming. Grunnforhold bra. Risikoforhold; flom og flodbølge, kan håndteres. Middels/ mindre godt egnet Lite fleksibilitet mht byggutforming. Grunnforhold noe usikre, men kan sikres (kostnader). Ingen risikoforhold av betydning. Kvalitet for brukerne Mindre godt egnet Svært bra utsikt, lite kveldssol, gode vindforhold, støyutsatt. Meget godt egnet Svært bra utsikt, gode solforhold, gode vindforhold, ikke støy. Middels godt egnet Begrenset utsikt, lite kveldssol, gode vindforhold, ikke støy av betydning. Tilgjengelighet Mindre godt egnet Langt til service og boliger pga høydeforskjell. Mindre god tilknytning til gang/ sykkelsystem. God tilknytning til E39. Mindre egnet for kollektivbetjening. Middels/ meget godt egnet Relativt god tilknytning til service på Skjevik, nær boliger, god tilknytning til gang/ sykkelsystem (forutsatt bro over elva). Mindre/ middels god tilknytning til E39. Godt egnet for kollektivbetjening Mindre/ middels godt egnet Relativt god tilknytning til service på Skjevik (forutsatt bro over E39), middels god tilknytning til eksisterende boligkonsentrasjoner (forutsatt bro over E39), relativt god tilknytning til gang sykkelsystem. God tilknytning til E39. Mindre egnet for kollektivbetjening. Side 34 av 92

35 Annen teknisk infrastruktur Middels godt egnet God leveringssikkerhet på vann. Middels av de tre. Middels godt egnet God leveringssikkerhet på vann, rett ved renseanlegg. Best av de tre. Middels godt egnet God leveringssikkerhet på vann, men mindre god enn Opdøl og Mork pga ensidig tilførsel. Helikopter Middels/ meget godt egnet Relativt gode forhold for helikopter. Storskala turbulens kan oppstå. Omtrent like forhold for alle tre. Middels/ meget godt egnet Relativt gode forhold for helikopter. Storskala turbulens kan oppstå. Omtrent like forhold for alle tre, muligens noe bedre enn de to andre pga nærhet til sjø. Middels/ meget godt egnet Relativt gode forhold for helikopter. Storskala turbulens kan oppstå. Omtrent like forhold for alle tre. Økonomi og tidsaspekt Mindre godt egnet Avhengig av ny E39. LNF i kommuneplanens arealdel. Dyrest av de tre. Meget godt egnet Få avhengigheter. Byggeområde i kommuneplanens arealdel. Helseforetaket eier tomta selv. Billigst av de tre. Middels godt egnet Få avhengigheter. LNF i kommuneplanens arealdel. Middels kostnad. Oppsummert fremstår Opdøl som den klart beste tomta utfra tomtespesifikasjonene gitt av Helseforetaket. Den har svært gode kvaliteter for brukerne med flott utsikt og gode klimaforhold og ingen støyproblemer. Tomta er avklart som byggeområde i kommuneplanen og Helseforetaket eier tomta selv og har dermed god kontroll med videre bruk av området med forutsigbar framdrift for et utbyggingsprosjekt. Selv om rivning av eksisterende bygningsmasse er en ekstra kostnad, er den billigst av de tre. I forhold til dagens situasjon ligger området med god tilkomst fra dagens E39, men noe lenger unna hovedveien etter planene for ny E39 mellom Lønset og Hjelset. Forskjellen mellom Roaldset og Mork er ikke stor, men Mork faller dårligst ut særlig fordi den er avhengig av at ny E39 blir etablert i tide i forhold til tidsplanene for nytt sykehus. Ny E39 vil tangere tomteområdet og vil gi mye støy på tomta, slik at kvalitetene for brukerne ikke er av de beste. Avstanden til service og eksisterende boliger er også stor og det er store høydeforskjeller. Side 35 av 92

36 Side 36 av 92

37 4 Konsekvensutredning av tomtene 4.1 Metode Egnethet, effekt og konsekvens I planprogrammet er det fastsatt hvilke tema som skal vurderes. Dette gjelder tema knyttet til beskrivelse av tiltaket, til effekter av å etablere et sykehus og til konsekvenser for omgivelsene. Flere tema knyttet til bekrivelse av tiltaket vil inngå i en egnethetsvurdering, dvs de interne vurderinger som må gjøres for vurdering av tomtene. Egnethet går på tomteegenskapene i seg selv. Dette trenger ikke ha betydning for eksterne konsekvenser, dvs en tomt kan være mer eller mindre godt egnet til utbygging uten at dette har noen konsekvenser for omgivelsene eller verdier i området. Dette er behandlet foran i kapittel 3.4 til 3.7. I dette kapittelet behandles eksterne virkninger, dvs virkninger for miljø og samfunn. Effekter er de direkte virkninger som følge av å etablere et sykehus på tomta. En effekt blir en konsekvens først når dette går ut over noen hensyn og verdier. Et eksempel kan være støy. Trafikk til og fra sykehuset vil føre til mer støy. Dette er en effekt. Dersom denne støyen kommer i et område der ingen blir rammet av den, vil det heller ikke ha noen konsekvens. Konsekvens blir det først når noen blir utsatt for støy og får en forringet omgivelseskvalitet. I dette kapitlet er det konsekvensene som vurderes. Som tidlige påpekt er det her fokusert på konsekvenser som kan bidra til å skille mellom de tre tomtealternativene i kommunen. Tema som bidrar til å vurdere tomtealternativer mellom de tre aktuelle kommunene, tas opp i en egen rapport, jfr kapittel Tematisk avgrensning I dette hovedkapitlet blir de tre alternative lokaliseringene for sykehus på Mork, Opdøl og Roaldset konsekvensutredet. Tomtealternativene er underlagt en fullstendig konsekvensutredning slik at det ikke skal være nødvendig å foreta ny konsekvensutredning når valgt lokalitet skal gjennom en reguleringsplanprosess. Det er også utført konsekvensvurdering av arealskissene. Som vist i kapittel 6,har de fått en mer grov konsekvensutredning tilsvarende det som gjøres for nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel. Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i Statens vegvesens veileder for konsekvensanalyser (Håndbok 140 [47]) med tilpasninger og Miljøverndepartementets veileder om konsekvensutredninger [20]. Følgende konsekvenser utredes (jf planprogrammet [6]): Landskap Naturmangfold Landbruk og jordverninteresser Friluftsliv og folkehelse Kulturminner og kulturmiljø I tillegg til konsekvensutredningen gjøres det også en risiko- og sårbarhetsanalyse for tomtealternativene i avsnitt 4.7. Konsekvensene vurderes i forhold til et null-alternativ. Som omtalt i 3.1 er det ingen arealkonsekvenser knyttet til nullalternativet. Side 37 av 92

38 4.1.3 Metode konsekvensvurdering I tråd med Statens vegvesens håndbok 140, framkommer konsekvensene i en vurdering av hvor verdifullt et miljø eller område er, og en evaluering av hvor stort omfang, dvs hvor store endringer og inngrep som kan forventes av tiltaket. Verdien sammenholdt med omfanget gir konsekvensen. Dvs jo større verdien er i et område, og jo større omfanget er av tiltaket er, dess større blir konsekvensen. Tilsvarende gir stor verdi, men ubetydelig omfang liten konsekvens. Dette er illustrert i «konsekvensvifta» fra Håndbok 140 som er vist i figuren ved siden av. I tillegg til konsekvensutredningen blir også avbøtende tiltak vurdert. Dette er forslag til mulige justeringer av tiltaket som kan reduserer omfang og dermed konsekvensen. Avbøtende tiltak er justeringer som kan gjøres innen et alternativ, men ikke så stort at det må betraktes som et eget alternativ. Avbøtende tiltak inngår ikke i kostnadsoverslaget for tiltaket. 4.2 Landskap Metode Figur 24. Konsekvensvifte fra Statens vegvesen handbok 140. Definisjon og avgrensning Landskap defineres i den europeiske landskapskonvensjonen [19] som et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Statens vegvesens Håndbok 140 bruker begrepet landskap som et overgripende begrep om det helhetlige miljøet og fanger hele spennet mellom tett bylandskap og uberørt naturlandskap. Begrepet landskapsbilde brukes i denne sammenhengen om den visuelle kvaliteten i omgivelsene. Der landskapstemaet overlapper med temaene nærmiljø og friluftsliv, natur- eller kulturmiljø, avgrenses vurderingen til de visuelle forholdene innenfor disse temaene. Usikkerhet til vurdering av landskapsbilde knyttes særlig til utformingen av tiltaket og hvordan dette virker inn på de visuelle kvalitetene i landskapet. For eksempel kan valg av løsning av hvordan sykehustomta bearbeides med plassering og utforming av bygg, landskapsbearbeiding, beplantning, fyllinger og murer, være utslagsgivende for hvordan alternativene vil framstå. Verdisetting Konsekvensutredningen for landskapsbildet har tatt utgangspunkt i verdi- og omfangskriteriene i håndbok 140. I tillegg er det også brukt verdikriteria definert i veileder utgitt av Direktoratet for naturforvalting (nå Miljødirektoratet) og Riksantikvaren [45]. Til hjelp i landskapsanalysen er planområdet delt inn i overordnede naturlig avgrensede landskapsområder eller landskapsrom. Dette er i samsvar med metodikk for nasjonalt referansesystem for landskap [43]. Dette er gjort for å ha oversikt over om et alternativ berører ett eller flere naturlige delområder. Side 38 av 92

39 Landskapsvirkning av sykehusprosjektet generelt Som nevnt vil sykehuset være en stor bygningsstruktur som opptar et betydelig areal. Som illustrasjon regnes et «vanlig» bykvartal som 70x70 m og har en antatt bebygd grunnflate på m 2. Med fire etasjer gir et slikt bykvartal ca m 2 brutto golvflate. Sykehuset som legges til grunn for utredningen har et gulvareal på ca m 2, dvs mellom 4 og 5 ordinære bykvartal. Dette er illustrert i figuren til høyre ved at sykehus av denne størrelsen Figur 25. Nytt felles akuttsykehus plassert oppå Molde sentrum er lagt på bystrukturen i Molde. I tillegg kommer parkering til 1000 biler som samlet dekker opp mot m², eller fire store fotballbaner. Følgende kriterier er benyttet for å vurdere i hvilket omfang et sykehus vil påvirke landskapsbilde: Byggehøyde og om bygningsmassen er organisert i smale eller brede kompakte volumer. Som nevnt er det utviklet to prinsippmodeller for sykehuset. På Mork og Opdøl gir tomta mulighet for å benytte den lave modellen med et større fotavtrykk. På Roaldset vil topografi og tomt tilsi en noe mindre arealkrevende modell med et mer ruvende bygg på opp til åtte etasjer, og mindre bakkekontakt og romdannelser mellom husene. Om et parkeringsanlegg foran bygningsmassen dominerer fjernvirkningen. Om anlegget følger retningen i de store landskapsformene. Om anlegget ligger godt forankret i landskapet spesielt hvordan det forholder seg til landskapsmessige rammer (kanter eller silhuetter) omkring. Om parkeringsplassen er nivådelt/modellert etter eksisterende terreng. Om alternativet krever spesielt store veiinngrep med mye med skjæring og fylling. Omtale av Hjelsetområdet Hjelset ligger i et område med stor variasjon i landformer. I de store trekkene, i landskapets hovedformer er landskapsopplevelsen langs Romsdalsfjorden påvirket av fjernvirkningen av de mer dramatiske fjellene i Romsdalsalpene. Situasjonen med et mildere formet landskap i Hjelsetområdet, med større åser og en småkupert landoverflateflate, med utsikt til dramatiske fjell på avstand, er et viktig karaktertrekk for landskapet her. I tillegg preger store fjordløp landskapsbildet i regionen hvor de langstrakte vannflatene danner både golv og ferdselsårer. Inne i Fannefjorden er landskapsformene i all hovedsak milde, og alpepregete fjell ser en kun mot sørvest. Store løsmassedekker i området gir mer avrundete former i dalene, og gjerne mer frodig vegetasjon. Det er store arealer med skog i området, særlig løv- og blandingsskoger med et stort innslag av edellauvskog som bl.a. ask, alm og svartor, særlig i bratte, solvendte fjord- og dalsider. Det har vært plantet gran i stort omfang. Jordbruket setter sitt preg på deler av området. Grasproduksjonen er dominerende og det er noen bratte bruk, men jorden er dyp og fruktbar og vekstsesongen lang. Det har vært mye nydyrking særlig av myr. I tillegg til stor innslag av kulturlandskap med tun, hager og sjøboder, er det i Hjelsetområdet også boligfelt, næringsbygg, veier og ledninger som ofte danner blikkfang og målbare dimensjoner i landskapet. Side 39 av 92

40 Kristiansund Batnfjordsøra Hjelset Årø Kleive Roaldset Opdøl Mork Figur 26. Oversiktsbilde. Øverste bilde viser Molde flyhavn Årø til venstre og Kristiansund kan skimtes opp til høyre. Nederste bilde er tatt nærmere og viser Hjelsetområdet Mork Landskapsverdi Mork Tomta på Mork består av dyrka mark i middels stor skala, mildt skrånende mot vest og sør. Markene er avgrenset av furuskog med noe innslag av løvtre. Det er ingen synlige bekker eller vann, ingen bygg eller anlegg med spesiell landskapsverdi. En kam mot fjorden er mest karakteristiske terrengformasjon. Tomta på Mork er eksponert i fjordsiden, i øvre del av kulturlandskapets «rand» langs fjorden. Lanskapsverdien er vurdert til middels. Figur 27: Dyrka mark på Mork avgrenset av furuskog. Side 40 av 92

41 Ståsted 1 fra Opdøl Ståsted 2 fra Hjelset Ståsted 3 fra sjøen utenfor Hjelset Ståsted 4 dagens veg, litt vest for Mork Figur 28. Skissemessig framstilling av synligheten til sykehuset på Mork sett fra ulike standplasser. Omfang og konsekvens for landskap Tomta ligger høyt i landskapet i grenselandet av kulturlandskapsbåndet langs fjorden. Sykehuset vil ligge i hovedretningen langs fjorden. De svært store byggene er plassert på en stor, ny flate, med store arealer til framtidig utvidelse rundt bygningskomplekset. Parkeringsplasser og atkomst fra ny hovedvei er lagt i øst. Terrenget på stedet er mildt skrånende fra før, og største terrengutslag for tomta blir om lag 10 m fylling og skjæring. Dersom parkeringsplassen i hovedsak skal plasseres på ett plan med en viss avtrapping, vil det gi en potensiell fyllingshøyde på ca m mot sørøst, og danne forgrunnen i fjernvirkningen fra bygda. Anlegget vil ha naturmark over og i liten grad bryte hovedsilhuett mot fjellet, men kan bryte lokal silhuett dvs. knekk i fjordsiden. Sett fra bygda, fra Opdølområdet og fra dagens vei vil anlegget likevel ruve i landskapet, høyt oppe i lia. Samlet vil omfanget av sykehuset være middels til stort negativt, og dermed middels til stor negativ konsekvens (- - / - - -). Avbøtende tiltak De mest aktuelle avbøtende tiltak vil trolig være å terrassere parkeringsflatene ytterligere og å bruke trerekker som inndeling, samt evt. å beplante skjæring i bakkant av anlegget. Særlig det første tiltaket ville kunne redusere negativ landskapsvirkning til en viss grad. Alle eventuelle senere endringer av konseptet i retning av redusert flateopparbeiding rundt bygg (reserveareal) samt å legge parkering under bygg ville sannsynligvis kunne redusert negativ landskapsvirkning betydelig Opdøl Landskapsverdi Opdøl Tomta består av øvre del av det gamle sykehusområdet på Opdøl. Området ligger fint avgrenset mellom elv, fjord og en skogkledt kolle. Her er eldre murbygninger med atkomstveier og parkeringsplasser, men også betydelig innslag av park, og en del dyrka mark både i nordvest og i sørøst. Det er løvskog i Side 41 av 92

42 tilgrensende områder både mot elv og mot bakenforliggende kolle, tilgrensende mot sørvest er rester av det gamle sykehusområdet med åpne plenarealer mot fjorden. Tomta på Opdøl er et utbygd område synlig fra boligområder og sjøen. Landskapsverdien er vurdert til middels til høy. Figur 29: Bebyggelse på Opdøl øverst, uteområder (park) og tilgrensende løvskog nederst til venstre, avstandsbilde mot Opdøl fra boligområder på Hjelset nederst til høyre. Omfang og konsekvens for landskap Tomta ligger på en flate mot fjorden. De svært store nye sykehusbygningene vil være utbredt på en stor flate, med parkeringsplasser og atkomst fra dagens vei og plass til utviding på tre sider av sykehuset. Terrenget på stedet er litt skrånende fra før. Største terrengutslag for tomta kan bli en m høy skjæring i bakkant. Den lokale silhuetten ut over neset brytes, sett fra begge sider. I bakgrunnen er det høyereliggende grønne åser. Med parkeringsplass som vist på ett og samme plan som byggene, kan maksimal fyllingshøyde bli ca. tre m mot sørvest. Parkeringsplassen er sakset i plan for å følge elveløpet til en viss grad, men har liten avstand til elvekanten. Anlegget blir sterkt eksponert fra fjorden, bebyggelsen og veien. Bortsett fra parkarealet på den ytre delen av odden, ser det ikke ut til at nåværende bygninger eller parkvegetasjon kan bli stående. Området som i dag fremstår som et parkpreget institusjonsområde ved fjorden, blir endret til et mer massivt sykehusanlegg med stor parkeringsplass, relativt smale grønne rammer på sidene, men med en større grønn brem i form av et grønt nes mot fjorden. Samlet vil omfanget av sykehuset være middels negativt, og dermed middels konsekvens (- -). Avbøtende tiltak Også i dette alternativet med små høydeforskjeller, vil det være et aktuelt avbøtende tiltak å terrassere parkeringsflatene og å bruke trerekker som inndeling av disse arealene samt å beplante skjæring i bakkant av anlegget. Særlig det første tiltaket ville kunne redusere negativ landskapsvirkning i en viss grad. Alle eventuelle senere endringer av konseptet i retning av å redusere planert areal rundt bygningen samt å legge parkering under bygg ville sannsynligvis i betydelig grad kunne redusere negativ landskapsvirkning. Side 42 av 92

43 2 Ståsted 1 fra fjorden utenfor 3 1 Ståsted 2 fra bebyggelse i nord Figur 30. Skissemessig framstilling av synligheten til sykehuset på Opdøl sett fra ulike standplasser. Ståsted 3 fra dagens veg vest for Hjelset Roaldset Landskapsverdi Roaldset Tomta består av løvskog og dyrka mark i middels til stor skala og en lite synlig bekk. Området har ingen terrengformasjoner, bygg eller anlegg med spesiell landskapsverdi. Sykehuset vil bli godt synlig fra hovedvei, men for øvrig lite eksponert i landskapet. Lanskapsverdien i området hvor tomta ligger er vurdert til å være liten. Roaldset, omfang og konsekvens Tomta ligger forholdsvis lavt i terrenget, i overgang mellom dalbunn og en brattere dalskråning, i et naturpreget «skilleområde» i et lengere Figur 31: Dyrka mark og løvskog, Roaldset. kulturlandskapsbånd i dalen. Sykehusanlegget vil følge hovedretningen i dalen. Ingen hovedsilhuett vil brytes. De planlagte bygningene har svært store dimensjoner og er antatt å få en mer kompakt form og opp til 8 etasjer byggehøyde med omfattende parkeringsarealer foran hele sykehuset. Adkomst blir via et nytt kryss med hovedveien nordøst for tomta. Planering av tomta antas å gi mellom 5 og 15 m skjæring i bakkant. Parkering på ett plan vil få en potensiell fyllings- eller murhøyde på ca. 10 m mot sørøst og mot hovedveien. Utvidelser vil forlenge anlegget, men vil i liten grad bryte nye landskapsbarrierer. Parkeringsplass vil danne hele fronten av anlegget og bli like dominerende som det største bygningsvolumet. Samlet vil omfanget av sykehuset være middels negativt, og dermed liten konsekvens for landskapsbildet (-). Avbøtende tiltak De mest aktuelle avbøtende tiltak vil trolig være å terrassere parkeringsflatene og å bruke trerekker som inndeling, samt eventuelt å beplante skjæring i bakkant av anlegget. Særlig det første tiltaket ville kunne redusere negativ landskapsvirkning til en viss grad. Alle eventuelle senere endringer av konseptet i retning av redusert flateopparbeiding rundt bygg (reserveareal) samt å legge parkering under bygg eller bak bygg ville sannsynligvis kunne redusere negativ landskapsvirkning betydelig. Side 43 av 92

44 Ståsted 1 Fra øst - på dagens veg 1 Ståsted 2 fra Skjevik senter 2 3 Ståsted 3 fra kryss mot det gamle sykehusområdet på Opdøl Figur 32: Skissemessig framstilling av synligheten til sykehuset på Roaldset sett fra ulike standplasser Oppsummering av konsekvenser for landskapsbildet Tabellen under oppsummer konsekvensene for landskapsbilde ved plassering av nytt sykehus på tre tomter i Hjelsetområdet. Tabell 7. Landskapsverdi, omfang og konsekvens ved tre alternative tomtelokaliseringer i Hjelsetområdet Mork Opdøl Roaldset Landskapets verdi Middels verdi Middels verdi Liten verdi Tiltakets omfang Middels til stort omfang Middels omfang Middels omfang Konsekvens Middels til stor negativ konsekvens (--/---) Middels negativ konsekvens (--) Middels negativ konsekvens (--) 4.3 Friluftsliv og folkehelse Definisjon og avgrensning Friluftsliv og folkehelse er knyttet til kvaliteter ved nærmiljø og de nære friområdene for beboere og brukerne av berørte områder. Områder av betydning for barn og unge skal vektlegges. Dette konsekvenstemaet tar for seg hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene, noe som indirekte har betydning for helse. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø og friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I planprogram er det presisert at det skal gjøres rede for dagens bruk av arealene til friluftsliv og lek, eventuell korridorfunksjon og hvilke konsekvenser tiltaket vil ha, med særlig vinkling mot barn og unge. Eventuelle erstatningsareal skal vurderes som avbøtende tiltak. Uteområder som brukes svært ofte eller Side 44 av 92

45 av svært mange, gis stor verdi, mens områder som er lite brukt får liten verdi. Nærmiljø med tett boligkonsentrasjon gis stor verdi, vanlige boligfelt middels verdi og spredtbygde områder liten verdi. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støytiltak og luftforurensing vurderes under dette temaet Støy og luft Utendørs støynivå Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2012), legges til grunn for vurdering av veitrafikkstøy [21]. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner: Rød sone: Områder uegnet til støyfølsomme formål og ny støyfølsom bebyggelse skal unngås, dette gjelder sykehus. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 8. Kriterier for soneinndeling ihht T Utendørs støynivå Utendørs støynivå om natten Gul sone L den 55 db L 5AF 70 db Rød sone L den 65 db L 5AF 85 db L den er ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. L 5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 prosent av hendelser. Retningslinjene for utarbeidelse av støykart anbefaler generelt å beregne støyen fire meter over terreng. Krav til luftkvalitet i planlegging Det er gjort overordnet beregning og vurdering av luftforurensning og konsekvenser for lokal luftkvalitet for tomtealternativene. Sykehuset vil i seg selv ikke ha forurensende utslipp til luft [8], det er derfor kun utslipp fra veitrafikk som er vurdert. Vurderingene tar utgangspunkt i retningslinje T-1520 som angir hvordan kommunene skal behandle luftkvalitet i arealplanlegging [22]. Retningslinjen angir luftforurensning i to soner, en rød og en gul. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Virksomhet eller bebyggelse som er følsom for luftforurensning er helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser, utendørs idrettsanlegg og grøntstruktur. Det er luftforurensning i form av svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som skal vurderes i plansammenheng. Tabell 9: Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. Luftforurensningssone Gul sone Rød sone PM µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 Helserisiko 40 µg/m 3 vintermiddel (november-april) Personer med alvorlig luftveis- og hjerte-karsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. 40 µg/m 3 årsmiddel Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjerte-/karlidelser mest sårbare. Side 45 av 92

46 4.3.3 Mork Verdi Like ved tomta går en stølsvei til fjells som passerer en hytte like ovenfor tomta. Et steinbrudd har fjernet deler av denne veien. Det er sti inn i utmarka via innmarksbeite ved et gammelt sommerfjøs. Det er også en noe utydelig sti i den skogdekte delen av og frampå utsiktsdelen av tomta. Stiene bærer ikke preg av mye bruk og området er trolig ikke mye benyttet. Området gis derfor liten verdi for friluftsliv. Gardsvei til beitemarka og stien videre til fjells blir trolig brukt noe og er gitt liten til middels verdi. Omfang og konsekvens En sykehusetablering her vil medføre at masseuttak fjernes og det kan bli lettere tilkomst via eksisterende stier til fjellområdene ovenfor tomta og fra tomta og til bygda. Ny E39 vil bli en barriere, men blir ikke vurdert her. Omfanget vurderes som ubetydelig og konsekvens som ubetydelig (0). Som omtalt under tomtebeskrivelsen forutsetter etablering av sykehus på Mork ny E39 forbi tomta. Dette vil flytte mye av trafikken på dagens vei og dermed gi bedre trafikale forhold gjennom Hjelset med mindre støy og mindre barrierevirkning. Ettersom E39 ikke er en del av selve sykehustiltaket, kan denne effekten ikke tilskrives etableringen på Mork og trekkes derfor ikke inn som virkning av tomta. Helikopterstøy er ikke utredet, bare kvalitativt vurdert. Samlet antall helikopterflyvinger til sykehusene i Molde og Kristiansund har de siste årene vært mellom 90 og 100 flygninger i året, dvs i snitt ett helikopter hver tredje eller fjerde dag. Innflygningen vil enten komme langs fjorden øst- eller vestfra, eller over Fursetfjellet og forbi Roaldset. Inn- og utflyvningen fra Mork vil ligge høyt over bebyggelsen og ikke lavt inn over større bosettinger. Noe støyplage kan like vel oppleves fra helikoptre. Omfang er ikke stort og må vurderes nærmere i seinere planfase hvor det også vil bli gjort en nærmere vurdering av hvor helikopterplassen skal plasseres. Trafikkøkningen, fra ny E39 i 2030 uten sykehus til en trafikk som inkluderer sykehustrafikken, vil føre til utvidelse av gul sone for luftkvaliteten langs E39 til maksimalt 20 meter fra veikanten. Avstanden fra vei til sykehus er om lag 60 meter. Utbredelsen av rød sone vil være 0-5 meter fra veikanten. Dette er en akseptabel konsekvens. Luftkvaliteten vurderes som god og luftkvaliteten vil ikke ligge verken i gul eller rød sone 20 meter fra veikant. Samlet vurderes tiltaket å gi lite negativt omfang for friluftsliv og folkehelse. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ (0/-). Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er ikke vurdert Opdøl Verdi Det er fri tilgang til sjø og strandområde gjennom dagens bygningsmasse på Opdøl. Tilsvarende kvaliteter finnes ved båthavna på andre siden av elveosen. Det er usikkert hvor mye av stranden nedenfor Opdøl som brukes av allmennheten, men kvalitetene her er gode. På selve tomta ligger eksisterende institusjon og grøntområdene omkring vil ha betydning for de som bor her uavhengig om en har anledning til å bruke dem. De beste kvalitetene ligger ned mot sjøen og idrettsbanen. Samlet gis randsonen mellom sjø, elv og selve tomta middels verdi for friluftsliv og folkehelse. Omfang og konsekvens Det er tett bebyggelse på Hjelset. Deler av bebyggelsen er utsatt for veistøy. Mer trafikk som følge av sykehuset, endrer ikke vesentlig på støybelastningen. Dette skyldes dels at tilleggstrafikken er relativt liten, men også fordi trafikken har lav hastighet gjennom området der bebyggelse ligger nær veien på Hjelset. Når ny E39 blir lagt utenom bebyggelsen, vil det gi en betydelig redusert støybelastning selv om det bygges et sykehus på Opdøl. Side 46 av 92

47 4.4 Naturmangfold Kunnskapsgrunnlag og verdivurdering I forkant av arbeidet med vurdering av tomteareal ble det i 2013 gjennomført en grunnlagskartlegging av naturmangfold i og ved aktuelle tomter av Miljøfaglig Utredning AS [5]. Kunnskapsgrunnlaget ble vurdert til å være middels til ganske godt for studieområdet. Dette arbeidet sammen med gjennomgang av annen kjent kunnskap og befaring, danner grunnlaget for verdivurdering av tomtene. Områder med ordinært biologisk mangfold for distriktet og med ordinær landskapsøkologisk betydning, gis liten verdi. Områder med stort artsmangfold eller landskapsøkologisk betydning i lokal eller regional målestokk og viktige naturtyper, gis middels verdi. Nasjonalt viktige områder gis stor verdi Mork Verdi Sykehustomta på Mork ligger høyt over dagens E39 i et område som dels består av et større steinbrudd, dels av furuskog og dels av noe beitemark som holdes i hevd med sauebeite. I tillegg er det noe gjengrodd mark med yngre løvskog. Det er ikke registrert viktige naturtypeverdier eller rødlistearter på eller ved tomta. Det er ingen utpregede bekker gjennom området. Det er hare og hjort i området og trolig annet vilt. Området med natur er å regne som vanlig for regionen og gis liten verdi. Selve steinbruddet hvor det er drift har ingen naturverdier. Samlet gis området liten verdi. Omfang og konsekvens Omfanget vurderes som middels negativt og konsekvensen som liten negativ (-). Avbøtende tiltak I anleggsfasen bør fjerning av vegetasjon skje høst eller vinter av hensyn til dyrelivet Opdøl Verdi Opdølselva renner ut i fjorden like ved tomta og i vestre del av tomta er det flommark med gråorskog. Det er også registrert en lokalt viktig sand- og grusforstrand ved Opdøl som tangerer sykehustomta i sør. Selve tomta ligger delvis på elveøra og store deler er preget av infrastruktur inkludert en større bygningsmasse, veier og parkeringsareal. Grøntarealene har delvis en parkmessig karakter og det er noen teiger med dyrket mark. Elveløpet er modifisert etter 1960, blant annet med flomvern mot vest. Områdene langs elva og langs stranden gis liten til middels verdi. Tomta ellers vurderes å ha liten verdi for naturmiljø. Omfang og konsekvens Etablering av et sykehus gis middels negativt omfang for naturmiljø. Det forutsettes at det ikke blir inngrep i strandlinje eller elveløp bortsett fra tiltak med ny bru. Negativt omfang er knyttet til inngrep i randvegetasjonen til Opdøl. Konsekvensen er vurdert som liten negativ (-). Avbøtende tiltak Eksisterende flommarksvegetasjon langs elva bør i størst mulig grad opprettholdes. Det samme gjelder for strandområdene foran sykehustomta Roaldset Verdi Sykehustomta ligger i et område med tett skog. Nord for bygdeveien er det storvokst barskog, mens det sør for veien er tett ung blandingsskog. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller rødlistearter på, eller i umiddelbar nærhet til tomta. Ved befaring i januar var det noe snødekke og det ble registrert svært mye dyrespor i blandingsskogen. Det var for det meste spor etter hare, rev, rådyr, hjort og elg. Det ble også påvist et revehi. Noen mindre bekker renner i raviner gjennom området. Området som Side 49 av 92

48 synes å være et viktig viltområde er gitt middels verdi, mens barskogen og dyrket mark gis liten verdi. Samlet gis området liten til middels verdi. Omfang og konsekvens Omfang vurderes som middels negativt siden et område viktig for vilt blir berørt. Konsekvensen er liten til middels negativt (-/--). Avbøtende tiltak I anleggsfasen bør fjerning av vegetasjon skje høst eller vinter av hensyn til dyrelivet Oppsummering av konsekvenser for naturmangfold Samlet sett har utbygging av sykehusanlegg på de tre tomtene små virkninger for naturmiljø i Hjelsetområdet, men noe mer på Roaldset enn de to andre. Tabell 11. Naturmangfold, omfang og konsekvens ved tre tomtelokaliseringer i Hjelsetområdet. Mork Opdøl Roaldset Verdivurdering Liten verdi Liten verdi Liten til middels verdi Tiltakets omfang Konsekvens Middels negativt omfang Liten negativ konsekvens (-) Middels negativt omfang Liten negativ konsekvens (-) Middels negativt omfang Liten til middels negativ konsekvens (-/--) 4.5 Landbruk og jordverninteresser Metode Hjelsetområdet er preget av jordbruksareal og jordbruksaktivitet, med relativt store og aktive bruk. Forslag til sykehustomter er lagt til områder der konflikten med landbruksverdier er relativt små, men ikke helt fraværende. I konsekvensutredningen gis dyrka mark verdi ut i fra arealtilstand, driftsforhold, jordsmonn og teigstørrelser. Større teiger med fulldyrket mark som er lettbrukt og svært godt egnet, får stor verdi mens små teiger med overflatedyrket mark som i tillegg er tungbrukt og med dårlig jordsmonnkvalitet, får liten verdi. Skogareal med høy bonitet og gode driftsforhold gis stor verdi, mens skogareal med lav bonitet og vanskelige driftsforhold får liten verdi. I tabellen nedenfor er det oppsummert arealforbruk fordelt på ulike markslag, jfr også kartet på neste side.. Tabell 12. Forbruk av ulike markslag og dyrkamark ved utbygging av sykehus på Hjelset, tall i dekar. Markslag Mork Tomt + vei Opdøl Tomt + vei Roaldset Tomt + vei Fulldyrket jord Overflatedyrket Innmarksbeite Sum jordbruksareal Skog Dyrkbar jord Side 50 av 92

49 Figur 35. Markslagskart over Hjelset. Orange og gule felt er landbruk og beite, grønt er skog Mork Verdi To teiger med fulldyrka mark og et innmarksbeite ligger innenfor tomtegrensen. Skogen på Morkåsen har høg til svært høg bonitet og består av furuskog. Ut fra et jordvernperspektiv har innmarksbeite, skogen og noe myr potensial som dyrkbar jord. I tillegg til landbruksverdier, er uttak av stein en viktig naturressursverdi i og ved tomta. Det er primært mindre teiger i ytterkanten av et større landbruksområde som blir berørt. Samlet vurderes landbruksressursene på tomta til å ha middels verdi. Omfang og konsekvens En etablering av et sykehus her vurderes til å ha lite til middels negativt omfang. Jordbruksarealene ligger i utkanten av en større landbruksenhet og skogsteigen ligger også noe avgrenset fra større skogsområder. Konsekvensen er vurdert som liten til middels negativ for landbruk (-/--) Opdøl Verdi På dagens institusjonsområde finnes det mindre teiger med dyrket mark og skog. Det har tidligere vært gårdsdrift ved institusjonen og det er flere driftsbygninger her. Det er kun begrensede areal med dyrka mark på selve tomta, men noe dyrket mark på tilstøtende arealer. Det vil også gå med noe dyrket mark ved omlegging av vei til området. Samlet gis landbruksverdiene liten verdi. Omfang og konsekvens Omfanget vurderes som lite negativt fordi det berører mindre teiger innenfor et institusjonsområde uten umiddelbar tilknytting til andre skog- og jordbruksareal. Konsekvenser er vurdert som liten negativ (-) Roaldset Verdi Det meste av tomteområdet er dyrket mark eller skog med særs høy bonitet. Området nord for E39 er storvokst barskog, mens området sør for veien består av yngre blandingsskog uten nevneverdig skjøtsel. Dyrket mark på to bruksenheter blir berørt og skogen er del av et større skogsområde. Med utgangspunkt i kvalitet på dyrket areal og bonitet på skogsareal vurderes verdien av området som middels. Omfang og konsekvens Omfanget er å anse som middels til stort negativt på bakgrunn av direkte nedbygging av fulldyrket mark Side 51 av 92

50 i et jordbruksområde og et større skogareal med svært høg bonitet som også er dyrkbar. Konsekvensen er vurdert til middels negativ (- -) Oppsummering av konsekvenser for jordvern Ved alle tomtealternativene vil det gå med noe verdifulle jordressurser men med avgrenset konsekvens. Konsekvensene for jordbruket er noe større på Roaldset enn i de to andre alternativene. Tabell 13. Jordvern, omfang og konsekvens ved tre alternative tomtelokaliseringer i Hjelsetområdet Mork Opdøl Roaldset Verdivurdering Middels verdi Liten verdi Middels verdi Tiltakets omfang Lite til middels negativt omfang Lite negativt omfang Middels til stort negativt omfang Konsekvens Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Liten negativ konsekvens (-) Middels negativ konsekvens (--) 4.6 Kulturminne og kulturmiljø Metode Kulturminneloven definerer kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, og lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjoner til [15]. Et stedfestet kulturminne blir kalt en lokalitet. Flere kulturminner eller lokaliteter, i sammenheng eller innenfor et område, danner et kulturmiljø. Kulturminner og -miljøer er kilder til kunnskap om fjern fortid frem til nær historie. Kulturminner er ikke fornybare ressurser og er underlagt ulike former for juridisk og forvaltningsmessig vern. Kulturminner eldre enn reformasjonen (før 1537) og stående byggverk med opprinnelse før 1650 er automatisk fredete kulturminner. På grunn av deres kulturhistoriske verdi er mange bygninger i privat eie meldepliktige ved større endringer eller rivning, hvis bygningene er eldre enn Likeledes er utvalgte deler av statens eiendommer underlagt sektorvise landsverneplaner for å ivareta bygningsmasse som kilde og dokumentasjon for utviklingen av det norske samfunnet. Videre har Riksantikvaren en rekke listeførte objekter av verneverdi, i første rekke kirker. Verdisetting omfang konsekvens Kulturmiljøene er verdisatt etter kriterier i Håndbok 140 [47] bl.a. i forhold til om kulturmiljøene er av lokal, regional eller nasjonal verdi. Kulturmiljøenes tilstand og sammensetting spiller også inn på verdisettingen. Møre og Romsdal fylkeskommune har gjennomført en arkeologisk forundersøkelse av tomtealternativene [26]. Denne er lagt til grunn for konsekvensutredningen. Undersøkelsen oppfyller ikke kravet til kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikt, men gir innsikt i eldre bruk av området, og gir gode indikasjoner på funnpotensial. Forundersøkelsen omfattet visuell befaring, maskinell flateavdekking og prøvestikking. Området innenfor sykeshustomta forutsettes å bli helt endret med lite eller intet rom for bevaring av kulturminner eller kulturmiljøer. Vurdering av omfang er da avhengig av i hvor stor grad tomta griper inn i et kulturmiljø av større utstrekning. Hvis tomtealternativet tilsvarer kulturmiljøet, vil omfang vurderes til stort negativt. Hvis tomtealternativet griper inn i et kulturmiljø, må omfang vurderes etter hvor stor del av kulturmiljøet som blir berørt. Store inngrep kan påvirke kulturminner utenfor selve inngrepet, i noen tilfeller utenfor tomteområdet. Flere sider ved vurdering av kulturminner kan også behandles under andre konsekvenstema som under landskap og under nærmiljø. I denne analysen vil visuelle forhold knyttet til kulturminner, og identitet knyttet til kulturminner, vurderes under temaet kulturminne og kulturmiljø. Dette vil være i tråd med Riksantikvarens veileder for konsekvensutredninger [45][44]. Side 52 av 92

51 Det er også gjort en vurdering av potensial for funn av eldre tids kulturminner. Dette er basert på den arkeologiske forundersøkelsen gjennomført av Møre og Romsdal fylkeskommune, og en generell arkeologifaglig vurdering av topografi ut fra eksisterende kunnskap om områdene. Dette er prognoser som ikke skal påvirke verdisetting og konsekvensen for kulturminner og kulturmiljø, som baserer seg på kjent kunnskap. Omtale av Hjelsetområdet Tettstedet Hjelset er i dag en samlebetegnelse som dekker et jordbruksområde bestående av flere gårder hvorav noen trolig er svært gamle. Jordbruk og fastere bosetning kan være tatt opp her i bronsealder, kanskje perioden før, i den senere del av yngre steinalder. Opdøl er en av disse gårdene, Hjelset en annen. De to gårdene Hjelset og den østligere Hjellset (tidligere hhv Hjælset og Hjelset) kan ha vært samme gård, de mellomliggende har kommet til senere [41]. Figur 36: Planområde med kulturminner som vist i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase ("KU-områder" på illustrasjonen er områder som fremkommer på arealskisse for utvikling av nærområdet, jfr. kap 5 og 6) Mork Mork er trolig den eldste av gården mellom ytre og indre Hjelset. Gården er først nevnt i skattemanntallet fra 1596, men navnet henviser til oldnorsk morkr (skog), og peker mot at gården var tatt opp i senest i tidlig middelalder, kanskje i yngre jernalder. Tomtealternativet ligger i liene over gården. Området har trolig vekslet mellom innmark og utmark, og vært nyttet av flere gårder. Kulturminner innenfor tomtealternativets avgrensing Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor selve tomteområdet og det er heller ikke registrert løsfunn innenfor området eller i umiddelbar nærhet. Det er to SEFRAK-registrerte 1 bygg like utenfor tomtealternativet, på nordsiden, dette er et sommerfjøs fra siste kvartal av 1800-tallet, og en ruin av sommerfjøs. Disse er del av et seterområde som går inn i tomteområdet i vest. 1 SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Norge) er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminne. Bygningene registrert i SEFRAK er ikke nødvendigvis fredet, men et nyttig register over bygg som kan ha verneverdier. Side 53 av 92

52 Maskinell flateavdekking (465 m 2 ) i sørvestre del av undersøkelsesområdet på Mork ga ikke funn av eldre menneskeskapte strukturer eller automatisk fredete kulturminner. I tre av sjaktene ble det påvist moderne dreneringsgrøfter og pløyespor. Det er i tillegg registrert en rekke steingjerder i seterområdet. Det ble ikke gjort prøvestikk fordi høyden over havet tilsier svært lavt potensial for funn fra steinbrukende tid. Figur 37: Fra Møre og Romsdal fylkeskommunes arkeologiske forundersøkelse. Maskinell flateavdekking på Mork, og kart undersøkelsesområde. Det ble bare gravd sjakter i sørvestre del av undersøkelsesområdet, innenfor sirkelen markert i kartet til høyre [26]. Kulturminner i nærområdet Det ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor en radius på en kilometer fra tomta. Enkelte løsfunn (bile, fiskesøkke, spydspiss av skifer) er påvist noe nærmere. Tomta ligger i et område med flere SEFRAK-registrerte hus, men ikke mer enn to og to sammen, de danner ikke kulturmiljø av større betydning. Tolkning og vurdering Utover seterbruk i del av området, samt omkringliggende bygninger fra 1800-tallet, kjennes det ikke til kulturminneverdier ved tomtealternativet. Området vurderes derfor til liten verdi. Bygging av sykehus vurderes til middels stort negativt omfang ettersom det tar deler av seterområdet. Samlet gir dette liten negativ konsekvens (-). Avbøtende tiltak Minner fra eldre bruk av området, som steingarder og eventuelle tufter, kan om mulig innarbeides i videre planer for tomta. Slik kan strukturene vise til områdets historie, selv om de inngår i en ny kontekst. Potensialvurdering Den arkeologiske forundersøkelsen resulterte ikke i funn, men funn av automatisk fredete kulturminner, som spor av ekstensiv gårdsdrift i eldre tid, kan ikke utelukkes. Møre og Romsdal fylkeskommune har varslet at de eventuelt vil vurdere nærmere undersøkelser [28] Opdøl Opdøls topografi peker mot tidlig bosetning og gården er trolig en av de eldste langs Fannefjorden. Selv om den ikke nevnes i skriftlige kilder før i Aslag Bolts jordebok fra 1440, er det ikke usannsynlig at det var etablert jordbruk og bosetning her i bronsealder, kanskje i yngre steinalder [41]. Området endret karakter etter 1913, da Opdøl Asyl ble innviet, og siden har området blitt utbygd i takt med behovet ved institusjonen. Området er tidligere utredet for kulturminneverdier i «Nye Molde sjukehus. Konsekvensutredning» fra 2005 [1]. Videre har Møre og Romsdal fylkeskommune gjennomført en arkeologisk forundersøkelse av området i 2013, som for de andre tomtealternativene [26]. Side 54 av 92

53 Kulturminner innenfor tomtealternativets avgrensing Før Møre og Romsdals fylkeskommunes arkeologiske forundersøkelse var det ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor tomteområdet. En pilspiss fra yngre steinalder / bronsealder ble funnet ved «jordarbeid på en eiendom tilhørende Møre og Romsdal sinnsjukehus» og ført i Vitenskapsmuseets tilvekst i 1953 [50]. Funnsted er oppgitt til moh. Dette kan være like ovenfor veien, opp mot Opdølshaugen, men det kan heller ikke utelukkes at dette var på de høyeste områdene nedenfor veien, innenfor tomtearealet hvor fylkeskommunen senere har påvist spor. Figur 38 Til venstre pilspiss av flint, funnet like ved eller i tomteområde. Til høyre, tidligere Opdøl Asyl [50][1]. Den arkeologiske forundersøkelsen på Opdøl omfattet flateavdekking (1150 m 2 ) og resulterte i funn av automatisk fredete kulturminner. Det ble påvist et kullholdig dyrkningslag og en struktur definert som nedgravning, radiologisk datert til siste del av yngre steinalder og eldre bronsealder. Disse dateringene stemmer overens med den tidligere funne pilspissen. Det ble også påvist moderne strukturer og avfall i sjaktene. Figur 39: Kart over undersøkelsesområde fra Møre og Romsdals fylkeskommunes forundersøkelse. Prøvesjakter er markert med brunt innenfor sirklene i kartet, lokalitet med dyrkningslag er markert med svart pil. Til høyre bilde av profil med dyrkingslag. Laget er radiologisk datert til senneolittikum [26]. Det er ikke SEFRAK-registrerte bygninger eller nyere tids kulturminner innenfor tomtearealet. Mens enkelte bygninger fra den opprinnelige gårdsdriften fremdeles er bevart, er området dominert av sykehusanlegget. Bygningsmassen er vurdert i konsekvensutredningen «Nye Molde sjukehus. Konsekvensutredning» fra 2005 [1]. Utredningen går nøye gjennom områdets utvikling fra opprettelsen av Opdøl asyl i 1913, med beskrivelse og vurdering av bygningene. Sykehusets historie blir satt i sammenheng med norsk sykehushistorie og supplert med brukererfaringer fra anlegget. De ulike Side 55 av 92

54 bygningene gis en verneverdi på bakgrunn av dette, og området gis en samlet verneverdi middels. Det påpekes også at nedleggelse av dagens sykehusdrift på Hjelset vil kunne true kulturmiljøet dersom en ikke finner en alternativ bruk. Et av byggene, Stabburet, er i dag tatt i bruk som museum med samling av gjenstander og dokumentasjon fra sykehusdriften. Som en rekke andre sykehusanlegg ble Opdøl vurdert innlemmet i Landsverneplan for helsesektoren. En landsverneplan er en samlet oversikt over en gruppe kulturminner og miljøer innenfor en statlig sektor, vurdert på bakgrunn av sektorens historie, i den hensikt at de skal vernes. I en landsverneplan gis anlegg og bygninger et formelt vern gjennom fredning (verneklasse 1- objekter av nasjonal betydning) eller gjennom plan (verneklasse 2 objekter av regional betydning). I sistnevnte tilfelle er det den regionale forvaltningsmyndigheten som er pålagt å verne kulturmiljøet gjennom plan. Opdøl ble ikke inkludert i landsverneplanen. Dette vil ikke si at bygningene ikke er av «tilstrekkelig» verdi, men Opdøl kom ikke med i utvalget av helsebygg og anlegg som fikk verneverdien formalisert gjennom en landsverneplan for å sikres for ettertiden. Møre og Romsdal fylkeskommunes «Regional delplan for kulturminner av regional og nasjonal verdi» skal legges frem for vedtak i fylkestinget i juni 2014 [30]. Et av målene for planen er at kulturminner og kulturmiljøer av regional verdi som per i dag ikke har et formelt vern skal sikres et godt vern og godt vedlikehold. Med planen følger en liste over 663 kulturminner og -miljø hvorav 562 savner formelt vern. Sjukehusanlegget på Opdøl er med på denne listen som et helsehistorisk minne av regional verdi. Kulturminner i nærområdet Vest for tomta, på andre siden av Opdølselva, er det registrert forhistoriske dyrkningsspor (ID og ID ). En gravhaug på neset rett vest for elvemunningen er fjernet (ID 56182). Det skal tidligere ha vært flere gravhauger i dette området [31]. Sykehusområdet er strengt tatt større enn selve alternativet for sykehustomt. Like øst for tomtealternativet er det to SEFRAK-registrerte bygg. Det ene av disse er Direktørboligen fra 1913, det andre er det såkalte Høstmarkhuset som er udatert. Tolkning og vurdering Tomtealternativet er i et område med påviste automatisk fredete kulturminner. Det har vært drevet jordbruk i dette område svært langt tilbake. Jordbrukslandskapet er imidlertid i stor grad fjernet til fordel for institusjonsanlegget Opdøl sjukehus. Dette omfatter en rekke bygninger av ulik kulturhistorisk verdi. Verdien må imidlertid sees i lys av anlegget som helhet, og som del av norsk institusjonshistorie. Området vurderes til middels verdi. Bygging av akuttsjukehus berører store deler av Opdøl direkte eller med nærføring, og vurderes som stort negativt omfang. Samlet gir dette middels til stor negativ konsekvens. Det kan tilføyes at kulturminnene på Opdøl også vil bli berørt dersom det blir sykehus på et av de andre tomtealternativene. Nedlegging av dagens drift vil ha negativ konsekvens for kulturmiljøet, siden bygningsmassen ikke lenger blir tatt vare på gjennom bruk, og den historiske sammenhengen opphører. Alternativ bruk for området kan ivareta og revitalisere bygningsmasse, men vil nok likevel ha en negativ effekt for kulturmiljø, ettersom sammenhengen mellom bruk og bygninger er viktig for Opdøls verdi som kulturminne. Avbøtende tiltak Bygging av akuttsjukehus på Opdøl vil medføre konflikt med kulturminner. Dokumentasjon, demontering og flytting regnes ikke som avbøtende tiltak, men nødløsninger som delvis kan ivareta ulike verdier av kulturminner, som kunnskapsverdi, opplevelsesverdi etc. Avbøtende tiltak vil være å videreformidle områdets institusjonshistorie i et eventuelt nytt sykehus på Opdøl. Dette kan gjøres ved å inkludere utvalgte bygninger og ivareta dem gjennom videre planer for området. Dagens sjukehus har en omfattende samling av gjenstander, medisinsk utstyr, pasientarbeider, fotografier, landbruksmaskiner etc fra tidligere drift. En formidling av dette, og erstatning for dagens museum i Stabbursbygningen, kan inkluderes i videre planer for sykehuset. Dette kan også knyttes til de deler av sykehuset som ligger utenfor tomta for akuttsjukehus, som direktørboligen Side 56 av 92

55 Figur 40: B-sentralen (1913) til venstre, og direktørboligen (1913) til høyre, hhv nr 13 og 26 på neste figur [1]. Figur 41: Utredningen fra 2005 gir en oversikt over anleggets bygninger med opprinnelig funksjon og byggeår [1]. Potensialvurdering «Nye Molde sjukehus. Konsekvensutredning» fra 2005 inneholder en kartlegging av funnpotensiale for automatisk fredete kulturminner. Den arkeologiske forundersøkelsen ga da også funn av dyrkningsspor i området pekt ut med størst potensial. Imidlertid ble det ikke påvist kulturminner ved sjakting i områdene med lavere potensial. Slike funn kan likevel ikke utelukkes. Møre og Romsdal fylkeskommune har varslet at dette området vil ha behov for nærmere undersøkelser [28]. Side 57 av 92

56 Figur 42: Potensialvurdering fra "Molde Sjukehus" fra Møre og Romsdal fylkeskommune har senere påvist dyrkningsspor i området markert med rødt, høyt [1] Roaldset Tomtealternativet Roaldset ligger i et skogkledd område sørøst for Roaldset, under gården Berg. Området er også skogkledt på flyfoto fra 1947, med enkelte små beite- og slåtte-enger. Området er drenert. Kulturminner innenfor tomtealternativets avgrensing Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor selve tomta, og det er ikke registrert løsfunn innenfor tomta eller i umiddelbar nærhet. Det er to SEFRAK-registrerte bygg innenfor tomteområdet, et våningshus og en låve. Den arkeologiske forundersøkelsen i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune gav ikke funn av automatisk fredete kulturminner. Gjennom flateavdekking (709 m 2 ) ble det påvist moderne dreneringsgrøfter. Kulturminner i nærområdet Det ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor en radius på over en kilometer fra tomta. Tomteområdet ligger imidlertid mellom to konsentrasjoner av SEFRAK-registrerte hus under gårdene Roaldset og Berg. Tolkning og vurdering Utover to SEFRAK-registrerte bygg på tunet Furulund, kjennes det ikke til kulturminner i dette skogsområdet. Området vurderes til liten verdi. Tomta ligger mellom to klynger av SEFRAK-registrerte bygg, og griper inn i den ene som Furulund er del av. Dette vurderes til middels negativt omfang. Samlet gir dette liten negativ konsekvens. Avbøtende tiltak I videre planarbeid og utvikling av tomta, bør det legges vekt på å skjerme bebyggelse på Roaldset og Berg fra tomta. Ettersom området i dag er skogdekket, kan en skjerme områdene ved beholde eller reetablere skog eller «hekk». Side 58 av 92

57 Figur 43: Kart over undersøkelsesområde fra Møre og Romsdals fylkeskommunes forundersøkelse. Prøvesjakter er markert med brunt innenfor de to sirklene på kartet. Til høyre nyere kartfesting av tomtealternativet. De fire sørligste prøvesjaktene er utenfor tomtealternativet som nå omfatter to SEFRAK-registrerte bygninger og grenser tett opp mot en tredje [26]. Potensialvurdering Høyde over havet tilsier svært lavt potensial for funn fra steinbrukende tid. Den arkeologiske forundersøkelsen resulterte ikke i funn, men funn av automatisk fredete kulturminner, som for eksempel spor av ekstensiv gårdsdrift i eldre tid, kan ikke utelukkes ved nye undersøkelser. Møre og Romsdal fylkeskommune vurderer potensialet for funn til å være lavt [28] Oppsummering av konsekvenser for kulturmiljø Tomtealternativene Mork og Roaldset fører til liten negativ konsekvens for kulturmiljø. Opdøl medfører middels til stor negativ konsekvens for kulturmiljø. Dette omfatter eldre dyrkningsspor og nyere tids institusjonsbygningsmiljø. Det er ikke tatt hensyn til at Opdøl vil få negativ konsekvens uansett hvilket alternativ som velges. Opphør av sykehusdrift vil være en negativ konsekvens for historisk sammenheng og vedlikehold av bygningene. Alternativ drift vil kunne bøte på dette. Grad av negativ konsekvens kan ikke vurderes nå, den avhenger av eventuell fremtidig bruk av område og bygningsmasse. Tabell 14. Kulturminne- og miljø, omfang og konsekvens ved tre alternative tomtelokaliseringer i Hjelsetområdet. Mork Opdøl Roaldset Verdivurdering Liten verdi Middels verdi Liten verdi Tiltakets omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Middels negativt omfang Konsekvens Liten negativ konsekvens (-) Middels til stor negativ konsekvens (--/---) Liten negativ konsekvens (-) 4.7 Sårbarhetsanalyse for sykehustomtene Grunnlag og definisjoner Det er gjennomført en sårbarhetsanalyse i tråd med plan- og bygningslovens 4-3. Bakgrunn og forutsetninger for analysen er presentert i et eget underlagsdokument [36]. Analysen er gjennomført som en oversiktsanalyse på kommunedelplannivå der formålet er å identifisere potensielle farer som bør underlegges en risiko- og sårbarhetsanalyse i oppfølgende planleggingsfaser når tiltaket er mer avklart og definert. Side 59 av 92

58 Følgende forutsetninger og avgrensninger gjelder for analysen: Analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredje person, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. Analysen følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger [38] og DSBs retningslinjer og veiledning for samfunnssikkerhet i arealplanlegging [4]. I denne analysen graderes sårbarhet som vist i tabellen under. Det er ved de to første kategoriene at momentene må følges opp i videre planlegging. Tabell 15. Definisjon av sårbarhetskategorier Sårbarhetskategori Forklaring Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at akutt fare oppstår. Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at ulempe eller fare oppstår. Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes ubetydelig. Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe uten at sikkerheten eller områdets funksjonalitet rammes Farekartlegging Det er gjennomført en systematisk gjennomgang av mulige farer som kan tenkes å opptre i området. Dette gjelder i alt 22 forhold knyttet til Naturgitte forhold som for eksempel flom, skred, skogbrann mm, Farer knyttet til aktiviteter og virksomheter i området, som for eksempel handtering av farlig gods, kraftlinjer og elektromagnetiske felt, forurenset grunn mm Sårbare anlegg, bygg og kulturområder Og noen særskilte forhold som for eksempel helikoptertrafikk, utrykningskjøretøy mm Etter en innledende farekartlegging der ikke relevante farer er sortert ut, står vi igjen med forhold som er aktuelle for videre sårbarhetsanalyse. For tomtene på Hjelset er relevante farer vist i tabellen under. Tabell 16. Relevante farer for sykehustomene på Hjelset Mork Opdøl Roaldset Skogbrann Transport av farlig gods Luftfart Skogbrann Transport av farlig gods Luftfart Flom i vassdrag, dambruddbølge Havnivåstigning, stormflo og bølgeoppskylling Skogbrann Transport av farlig gods Luftfart Side 60 av 92

59 4.7.3 Skogbrann Skogbrannstatistikk (DSB) for Molde kommune viser at det har vært seks skogbranner som totalt har brent 52 daa skog i perioden Nitti prosent av alle skogbranner er forårsaket av menneskelig aktivitet som uaktsomhet ved bålbrenning, skogsdrift og anleggsvirksomhet, eller ildspåsettelse. Alle tomter ligger i nærhet av skog. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med mye skog. Det er derfor viktig at brannberedskap sikres i områder hvor det foregår anleggsarbeid. Ut over anleggsarbeidet er det ingen andre kjente forhold knyttet til tiltaket eller omgivelsene som bidrar til økt skogbrannfare i området. Alle tomter ligger nær fjorden med god tilgang på slokkevann, også ved bruk av helikopter dersom behovet oppstår. Sykehustomtene vurderes til å være moderat sårbar for skogbrann Transport av farlig gods I følge data fra DSB transporteres ulike typer farlig gods på E39 forbi sykehustomtene. DSB mottar årlig mellom hendelser på landsbasis som inkluderer farlig gods, inklusive hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods, dvs rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene. I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav, og med små konsekvenser for liv og helse. Traseen for E39 er planlagt nær sykehustomta Mork og tomta vurderes som moderat sårbar for transport av farlig gods. Dette temaet må eventuelt vurderes nærmere i ROS-analysen til detaljplanen for dette alternativet dersom det blir aktuelt. E39 ligger lenger unna sykehustomta på Opdøl og Roaldset enn sykeshustomta Mork. Disse tomtene er derfor vurdert som lite sårbare for ulykker med transport av farlig gods Luftfart Flytrafikk til Årø og Kvernberget lufthavner Avinor har vurdert hvordan sykehustomtenes plassering og høyde på bygningene vil påvirke inn- og utflygningsprosedyrene og trafikkavviklingen til Årø og Kvernberget lufthavner [2]. Vurderingene omfatter både påvirkning av helikopterbevegelser til og fra sykehuset og bygningenes påvirkning på instrumentflygingsprosedyrer. Sykehus på Mork, Opdøl eller Roaldset kommer ikke i konflikt med dette. Start og landing ved sykehusets helikopterplattform Helikopterplattform er foreløpig planlagt på bakken ved alle sykehuslokalitetene. Helikopterlandingsplass vil være dedikert for formålet og skal innfrir alle krav til landingsplass og til innflyvningssikkerhet for aktuelle typer helikoptre. Den endelige plassering av landingsplass er ennå ikke fastlagt, men vil bli nærmere vurdert i neste planfase. Ulykkesstatistikken fra Luftfartstilsynet og Norsk luftambulanse (NLA) viser at det for start og landinger for ambulanse- og regningsflyvninger inntreffer tre luftfartsulykker. Av disse antas en hendelse å påvirke områder utenfor selve landingsplassen. Ulykkesstatistikken omfatter også landing og start fra mindre tilrettelagte landingsplasser eller i terrenget. Det gjelder landinger på vei, idrettsplasser, jorder, mv. med krevende topografi, underlag, lysforhold, mv. NLA har hittil ikke registrert ulykker knyttet til helikoptre som lander og tar av fra definerte landingsplasser. Sykehustomtene vurderes dermed å ha liten sårbarhet ved uønskede hendelser knyttet til luftfart Havnivåstigning, stormflo og bølgeoppskylling Sykehustomta ligger nær sjøen og er utsatt for havnivåstigning. Den vil også kunne være utsatt for bølgeoppskylling av en flodbølge dersom deler av fjellet Oppstadhornet på Otrøya raser ut [39]. Side 61 av 92

60 Beregnet havnivåstigning for Molde [18] tilsier en stigning på 67 cm (usikkerhet -20 til +35 cm) i år 2100 sammenlignet med år En 100 års stormflo er vurdert til 274 cm (usikkerhet -20 til +35 cm). Det er observert bevegelser i Oppstadhornet på Otrøya lenger ut i Romsdalsfjorden som kan føre til at deler av fjellet faller i sjøen. En flodbølge fra dette vil nå inn til Opdøl etter ca 20 minutter. NGI har beregnet tre ulike scenarier når det gjelder størrelse på skred fra Oppstadhornet [39]. De tre scenariene omfatter volumer for skredet på 6 mill m 3, 10 mill m 3 og 20 mill m 3. Beregningen har tatt høyde for fremtidig havnivå og i tillegg er det lagt inn en sikkerhetsfaktor på 2 som skal fange opp spesielle bølgeeffekter. Når dette legges til grunn, vil det mest ekstreme scenariet med skred på 20 mill m 3 (med sannsynlighet 1/10000) føre til en bølgeoppskylling til kote 5,5 på Opdøl. På grunn av de strengeste sikkerhetskrav for sykehus, er det forutsatt en terrengbearbeiding slik at hele sykehustomta blir liggende over kote 6. Sykehustomta vurderes som lite sårbar for havnivåstigning og bølgeoppskylling når bygninger ikke plasseres lavere enn kote 6 moh Flom i vassdrag, dambruddbølge Fare ved flom i vassdrag gjelder bare tomta på Opdøl der Opdølselva har utløp ved tomta. Elva renner en strekning på 16 km fra Silsetvatnet til utløp i Fannefjorden ved Opdøl. Utførte befaringer viste ikke tegn til skade eller tegn på elveforbygningen som tyder på at elva har flommet over sine bredder [33]. Silsetvatnet er inntaksmagasin til Grønnedal kraftverk. Istad kraft har fått utført dambruddsbølgeberegning for Silsetdammen og utbredelse av 1000-årsflom [14]. Beregningene viser en maksimal høyde ved dambrudd på under to meter ved Opdøl. Dette når ikke opp til dagens sykehusbygg. Det er forutsatt at nytt sykehus på Opdal skal ligge på minst på kote 6 og dermed over flomområde ved dambrudd. Sannsynligheten for dambrudd er ikke beregnet, men kvaliteten til norske dammer er generelt meget god. Andre viktige konstruksjoner som eventuelt planlegges på lavereliggende deler av tomtearealet bør ikke bygges uten at det utføres vannlinjeberegninger. Sykehustomta vurderes med dette som lite sårbar for flom i vassdrag Oppsummering av sårbarhetsanalyse Sykehustomtene fremstår generelt som lite sårbare for alle identifiserte potensielle faremoment. Det er imidlertid viktig at forholdet til skogbrann bør vurderes nærmere i en risikoanalyse i neste planfase for alle alternativ, og mulige hendelser med farlig gods bør tas opp i neste planfase for Mork. Samlet sett gir ikke analysen grunnlag for skille mellom tomtene med hensyn til sårbarhet. Tabell 17. Oppsummering av sårbarhetsanalyse for sykehustomtene på Hjelset. Mork Opdøl Roaldset Skogbrann Moderat sårbar Moderat sårbar Moderat sårbar Transport farlig gods Moderat sårbar Lite sårbar Lite sårbar Luftfart Lite sårbar Lite sårbar Lite sårbar Havnivåstigning, stormflo og bølgeoppskylling Lite sårbar Lite sårbar Lite sårbar Flom i vassdrag, dambruddbølge Lite sårbar Lite sårbar Lite sårbar Side 62 av 92

61 4.8 Oppsummering av konsekvenser for sykehustomtene Tabellen under oppsummerer konsekvensene av å etablere sykehus på tomtene på Hjelset. Samlet sett er det lite som skiller tomtealternativene i forhold til konsekvenser. På enkeltkonsekvenser er tomtene imidlertid forskjellige. På Mork er de største konsekvensene knyttet til landskapsbilde og landbruk. På Opdøl er det kulturminner og landskapsbildet som gir de største negative konsekvensene. Roaldset har ikke store negative konsekvenser men kommer ut med flere tema på middels negative konsekvenser. Samlet sette er det ikke vesentlig forskjell på alternativene i forhold til konsekvenser. Sårbarhetsanalysen gir heller ikke grunnlag for skille mellom tomtene. Tabell 18. Oppsummering av konsekvenser av sykehusetablering på Mork, Opdøl og Roaldset Friluftsliv og folkehelse Landbruk Landskapsbilde Naturmiljø Kulturminner Uvektet rangering Mork --/--- -/0 - -/ Opdøl -- -/ /--- 1 Roaldset -- -/0 -/ Konsekvenser for kulturminner er som nevnt den største negative konsekvensen for tomta på Opdøl. Det er imidlertid ikke tatt hensyn til at Opdøl vil få negativ konsekvens uansett hvilket alternativ som velges. Opphør av sykehusdrift vil være en negativ konsekvens for historisk sammenheng og vedlikehold av bygningsmassen. Alternativ drift vil kunne bøte på dette. Grad av negativ konsekvens kan ikke vurderes nå, den avhenger av eventuell fremtidig bruk av område og bygningene. I kommuneplanen for Molde er området satt av som annet byggeområde. Side 63 av 92

62 Side 64 av 92

63 5 Arealutvikling i sykehusets nærområde 5.1 Formål med arealanalysene for Hjelset Konsekvensutredningen for nytt sykehus skal avklare og dokumentere konsekvenser direkte knyttet til utnyttelse av aktuell tomt. Etablering av sykehuset kan imidlertid føre til lokal utvikling i form av endringer i arealbruken i sykehusets nærområde. Dette er mulige følgeeffekter av sykehuslokaliseringen, og ikke en del av tiltaket for etablering av sykehus. For kommunen og helseforetaket er det likevel ønskelig å ha oversikt over mulige konsekvenser av endringer i arealbruk som følge av en sykehusetablering. Det er derfor gjort en arealanalyse av mulig arealutvikling som grunnlag for å vurdere potensielle konsekvenser av denne utviklingen. Det må understrekes at dette ikke er en formell plan, men ett eksempel på mulig arealutvikling. Kommunen som planmyndighet kan styre arealbruksutviklingen gjennom reguleringsplaner eller kommunedelplan. Arealanalysen i dette kapittelet er gjort på kommunedelplannivå for å skissere eksempel på en overordnet framtidig arealdisponering. Når valg av tomt er avklart, anbefales det at dette videreføres i et formalisert kommunedelplanarbeid for å få styring på arealutviklingen i området. Som nevnt, det som er gjort i denne fasen er grove og foreløpige arealanalyser i form av en mulighetsstudie for å få oversikt over mulig fotavtrykk av framtidig arealutvikling og potensielle konsekvenser av dette. 5.2 Forutsetninger Arealanalysene tar utgangspunkt dagens situasjon og kommuneplanens arealdel. På dette grunnlaget er det gjort en vurdering av en mulig arealbruksutvikling med disse forutsetningene: Det er ønskelig med en samlet stedsutvikling som knytter bygda sammen. Det legges til grunn at senterutvikling utnytter sykehuset som et tyngdepunkt. Ny boligbebyggelse med ca 200 boliger, plasseres i gang- og sykkelavstand fra tettstedssenteret. Det er ikke ventet vesentlig lokal næringsetablering som direkte følge av sykehuset, og det legges kun til rette for nye næringsarealer bare der dette allerede er inne i arealplaner. Det vurderes areal til en ekstra skole eller utvidelse av dagens skole på stedet. Boligutbyggingen vil gi behov for en ny barnehage. Øvrige samfunnsfunksjoner som f.eks. flerbrukshall dersom det er befolkningsgrunnlag for det Det skal etableres et veisystem med gode gang- og sykkelforbindelser. Nedenfor er det gjort nærmere rede for disse forutsetningene. Bygda som helhet Det er lagt til grunn at arealutviklingen ikke skal spres over store avstander, men at utviklingen heller skal være med på å binde bygda bedre sammen. Sentrumsutvikling Det er lagt til grunn at sentrumsutviklingen skal skje i tilknytning til sykehuset. Størrelsen på sentrumsdannelsen vil være avhengig av hvor sykehuset er plassert. Side 65 av 92

64 Der det er et klart definert sentrum fra før, er det tatt utgangspunkt i dette. Der det er mer usikkert eller uklart hvor en framtidig senterutvikling vil komme, er det gjort en vurdering av hvor sentrum bør utvikles ut fra funksjonene og de naturgitte og historiske forutsetningene på stedet i dag og ut fra hvor sykehuset er lokalisert. Det er et antatt mål om å skape en best mulig kobling mellom sykehuset og sentrum på stedet, slik at sykehuset kan være en "motor" for utvikling og heve attraktiviteten til stedet, og at sykehusets ansatte og brukere kan ha nytte av tilbudene i sentrum. Det er forutsatt som et minimum at det bør være én dagligvareforretning i hvert sentrumsområde. Dette gir visse krav knyttet til synlighet og tilstrekkelig areal til både forretningsbygg og parkering. Det er lagt til grunn at senterområdet skal utformes med minst ett torg eller en plassdannelse som kan bidra til å skape urbane kvaliteter og et levende møtested. Boliger Ny boligbygging skal både bygge opp om senterdannelsen og det nye sykehuset. Boligområdene skal bidra til å skape et levende sentrum og bygge opp under prinsippene i Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging gjennom korte avstander og god tilretteleggelse for gange og sykkel [16]. Dette innebærer at arealutviklingen i området er rettet mot en mer sentral boligetterspørsel i nærområdet. Boligfelt i mer perifere områder lenger fra sykehuset er dermed ikke vektlagt dersom disse feltene ligger for langt fra det definerte sentrum. Det er lagt til grunn en antatt gangavstand til sykehuset og sentrum på en km og en sykkelavstand på to km og at det ikke bør legges opp til boligområder ut over dette. (I større tettsteder regnes en ytre sykkelavstand vanligvis som fem km, men i spredtbygde strøk og mindre tettsteder er dette satt til to km. I slike områder oppleves sykkel som mindre attraktivt på turer over to km og bil er ofte et foretrukket alternativ). Det er ikke konkludert med hvor mange boliger som faktisk vil bli etterspurt i sykehustomtenes nærområde. Ut fra en vurdering av et samlet boligmarked og boligetterspørsel, samt noen erfaringer fra andre tilsvarende lokaliseringer, er det antatt et boligtall på 200 nye boliger. Det kan være forhold som taler for at en sykehusnær boligetterspørsel kan variere med hvor sykehuset plasseres. For å få en lik og sammenlignbar vurdering av konsekvenser av arealutviklingen rundt alle aktuelle tomtealternativ, er 200 boliger benyttet som utgangspunkt for alle alternativ. Disse 200 boligene vil bare dekke deler av boligbehovet for ca 2000 ansatte ved det nye sykehuset. De øvrige vil spre seg innenfor et regionalt boligmarked og sannsynligvis for en stor del i de to byområdene, men også noe spredt innenfor et rimelig dagpendlingsomland. I arealvurderingene er det bare de 200 boligene som inngår som et felles grunnlag for vurdering av mulig arealutvikling og fotavtrykket til ny utbygging i nærområdet til sykehuset. Når tomt er valgt vil det være aktuelt å gjøre en nærmere vurdering i av hvilket boligtilbud som bør tilbys i sykehusets nærområde. Dette kan gjøres som del av en formell kommunedelplanprosess. Dersom det i området opplagt er et potensial for mer boligareal enn for 200 boliger, er det vist, men det er synliggjort hva som er en naturlig første fase hvor det kan bygges 200 boliger(disse områdene merket med 1 på arealskissene). Dette gjelder for Hjelsetområdet der det kun er denne første fasen med 200 boliger som blir konsekvensutredet. Det er i størst mulig grad forsøkt å unngå å legge boligområdene på områder med fulldyrka jord eller områder som har særskilte naturverdier. Noen steder har imidlertid disse verdiene likevel måttet vike da det er forutsatt at det er viktigere å konsentrere nye inngrep i områder nær sentrum eller sykehuset fremfor å spre inngrepene til mer perifere områder. Det er også tatt hensyn til bokvaliteter og terrengets beskaffenhet for å skape attraktive bomiljø. Områder brattere enn 1: 3 og områder med dårlige solforhold er ansett som mindre aktuelle for bolig. Næringsarealer Det er ikke ventet vesentlig behov for arealer til sykehusrelatert næring nær sykehuset. Innkjøp av varer og tjenester til sykehuset er underlagt regler om offentlig innkjøp hvor det ikke er anledning til å favorisere lokale leverandører. Leverandører til et nytt sykehus som f.eks. vaskerier, eventuelle hovedkjøkken, utstyrsleverandører, leverandører av forbruksmateriell og en lang rekke vare- og tjenesteleverandører, vil normalt konkurrere om leveranser til flere enn til helseforetaket Møre og Romsdal og dermed ikke nødvendigvis være tjent med å ligge nært ett bestemt sykehus. Det Side 66 av 92

65 understøttes av studier av flytting av offentlige virksomheter som viser et ubetydelig omfang av etablering av leverandører i nærområdet [42]. Rene nye næringsareal utenfor sentrumsområdene er derfor ikke lagt inn i arealskissene. Unntak gjelder der det er satt av næringsareal i kommuneplanens slik som på Skjevik. Skole Erfaringsmessig blir det en elev pr klassetrinn pr 20 boliger (enebolig) når alt har stabilisert seg i et område, dvs at med 200 boliger, blir det 70 nye elever på barneskolen og 30 nye elever på ungdomsskolen. Det er imidlertid som oftest slik at når byggingen av et boligfelt starter opp, er det en overvekt av småbarnsfamilier som flytter inn. I begynnelsen kan det dermed være en topp med stort press på de første skoletrinnene med ett barn pr skoletrinn pr 10. bolig, dvs at en i starten kan regne opp mot nye elever i barneskolealder for de 200 boligene. Etter hvert vil det være ungdomsskolen som får denne bølgetoppen. Ofte løser kommunene dette ved å bygge ut for den stabile situasjonen og heller bruke midlertidige paviljonger eller andre skoler i en startfase. I arealanalysen er det forutsatt at skolekapasiteten skal dekkes for en stabil situasjon lokalt i bygda. Barnehage Også for barnehage vil en erfaringsmessig kunne regne en plass pr årstrinn for hver 20. bolig i den stabile situasjonen. Når barnehagen skal dekke fem årstrinn vil 200 boliger gi behov for 50 nye plasser. I starten kan behovet imidlertid bli dobbelt så høyt, dvs 100 plasser. En vanlig norsk barnehage av normal størrelse, i alle fall i byområder, har ca plasser. Med dette som utgangspunkt er det forutsatt behov for én ny barnehage på hvert sted. Andre funksjoner Det er også vurdert om utviklingen kan gi grunnlag for andre behov som for eksempel flerbrukshall. Dersom dette skal være aktuelt, forutsetter det at stedet har en viss størrelse fra før. For Hjelset er det lagt til grunn at det etableres en flerbrukshall i området. Veisystem Det legges opp til et tjenlig veisystem for de nye boligområdene. Det legges særlig vekt på gode gang- og sykkelforbindelser. Disse skal være universelt utformet i forhold til krav om stigning. 5.3 Arealskisser for Hjelset De tre alternative sykehuslokalitetene i Hjelsetområdet gir ulike utgangspunkt for styring av arealutviklingen i området. Det er derfor utviklet tre alternative arealskisser knyttet til hver av de tre sykehuslokalitetene Med sykehus på Mork Struktur Med plassering av sykehuset på Mork vil det bli enda lenger mellom de viktige funksjonene i området enn i dag. Det er nesten tre km i luftlinje mellom sykehustomta på Mork og Skjevik barne- og ungdomsskole. I arealskissen er det derfor tatt utgangspunkt i at tettstedet ikke skal få større utstrekning. Sentrum Ved plassering av sykehuset på Mork er det naturlig å utvikle områdene langs dagens E39 gjennom Hjelset til sentrumsområde. Dette vil gi et sentrum opp mot sykehuset og også utnytte en historisk identitet og nærheten til sjøen. Her er det en urban struktur i bebyggelsen langs veien, men det er i dag få sentrumsfunksjoner i denne delen av Hjelset. Side 67 av 92

66 Figur 44. Mulig arealutvikling i Hjelsetområdet med sykehus på Mork, med øvre alternativ trase for framtidig E39 Etablering av sykehus på Mork forutsetter som tidligere nevnt at ny E39 er på plass. Det vil da bli mindre trafikk langs dagens riksvei og den kan omdannes til en sentrumsgate. Bebyggelsen kan videreutvikles og bygges videre ut og fylles med sentrumsfunksjoner som skaper aktivitet. Det bør kunne bygges tett langs gaten i 2-3 etasjer. Første etasje kan fylles med funksjoner som forretning, bevertning og offentlige og private kontorvirksomheter. Boliger bør integreres i eller bygges tett opp mot sentrumsgaten. Som nevnt under forutsetningene, må sentrumsområdet ha plass til minimum en dagligvareforretning med parkering. Det vil være mulig å få inn parkeringsplasser helt i sør der det allerede i dag er parkering og etablere en dagligvare her. Når man kommer fra sør på dagens E39, vil en dermed bli møtt av parkeringsområder, noe som er negativt estetisk sett, men det kan trolig være nødvendig av rent funksjonelle årsaker. God detaljutforming kan bøte på dette. Sentrumsområdet, i tillegg til sentrumsgatene, bør ha en eller flere offentlige plasser. Det kan være mulig å etablere en offentlig plass eller torg ut mot sjøen nord i gaten, i området sør for avkjøringen til Vigvollveien. Dette vil binde områdene i sentrum sammen med de attraktive stedene lang sjøen. Med sykehus på Mork kan også Opdøl utnyttes til bolig. Her er det stort potensial og det er viktig med god kontakt mellom det nye utbyggingsområdet og sentrum for å gjøre det så attraktivt som mulig. Selv om boligområdene rundt barnehagen er tatt med i sentrumsavgrensingen, trenger man ikke nødvendigvis se for seg en transformasjon mot mer konsentrert bebyggelse her (selv om det kan være en langsiktig utviklingsretning). Det viktige er å vise et sentrumsområde som er naturlig sammenhengende og hvor man bør ha fokus på å sikre gode og urbane forbindelser mellom viktige funksjoner. Bolig I tillegg til nye boliger i sentrumsområdet, som bør være konsentrert bebyggelse, er det naturlig med boligutbygging i disse områdene: - Mellom sykehuset og sentrum: Dette er til dels fulldyrka mark, men god kontakt mellom sykehuset og sentrum er så viktig at dette hensynet bør vike, jf forutsetningene. Gjennom boligområdet bør det etableres en god gang- og sykkelforbindelse til sentrum. Med boliger og aktiviteter langs en slik forbindelse vil avstanden til sentrum virke mindre enn langs en strekning i åpne ubebygde områder. Side 68 av 92

67 - Opdøl: Sykehusområdet på Opdøl vil være et svært attraktivt boligområde dersom sykehuset plasseres på Mork og Opdøl frigis til annen bruk. Her kan det bygges konsentrert bebyggelse for å utnytte den attraktive tomta best mulig. Gjenbruk av deler av bebyggelsen kan også vurderes. Konsentrert bebyggelse vil også gjenspeile den historiske bebyggelsen som har vært på tomta. - I liene vest for sentrum: Her er det også en god del dyrka mark, men dette hensynet bør vike for å få mest mulig boligbebyggelse opp mot sentrum. Med god og tett boligbebyggelse opp mot et attraktivt sentrumsområde vil det dessuten være lettere å unngå nedbygging av arealer i mer perifere områder. - I området nordøst for sykehuset: Her er det skog og et steinuttak. Ny bebyggelse vil landskapsmessig ligge på høyde med sykehusbebyggelsen og utgjøre en naturlig fortsettelse av denne. Utvidelsen av boligområdet Hungnesmarka og Hjellhaugen (nord for skolen) er ikke tatt med i arealskissen. Med sykehus på Mork er det sett som mer hensiktsmessig å satse på boligområder sørvest i bygda fremfor å spre boligbebyggelsen. Videre utbygging nord for skolen bør unngås dersom en vil unngå å spre tettstedet over for store avstander. I tillegg til boligbygging i sentrum, er det naturlig at utbygging av Opdøl og området mellom sykehuset og sentrum prioriteres som en første utbyggingsetappe. Dette vil bidra til å fremme sentrumsutviklingen på Hjelset og binde stedet sammen. Disse områdene vil til sammen kunne dekke ca 200 boenheter og det er derfor disse som blir tatt med videre til konsekvensutredning. Næring Eksisterende næringsområde på Skjevik er vist på arealskissen. Videre utvidelsen av dette området som ligger i kommuneplanen, er derimot tatt ut. Videre utbygging nord for skolen bør unngås dersom tettstedet ikke skal spres over for store avstander. Det er heller ikke satt av mer rene næringsareal andre steder i tettstedet, jf forutsetningene om at sykehuset ikke genererer et vesentlig slikt behov. Det vil imidlertid kunne etableres ikke arealkrevende næring innenfor det definerte sentrumsområdet. Skole og barnehage Skjevik barne- og ungdomsskole har i dag 211 elever. Vanligvis har skolen en klasse på hvert klassetrinn. Det er ikke hensiktsmessig å bygge ny skole på Hjelset/ Skjevik. Med 70 (opp mot 140) nye elever er det i imidlertid behov for å utvide den eksisterende skolen. Det bør være rom for det rundt dagens skole. Området som er satt av i kommuneplanens arealdel er ca 50 dekar og det er i utgangspunktet tilstrekkelig både til en skole og til andre funksjoner som f.eks. barnehage og eventuelt flerbrukshall (se nedenfor). For å sikre tilstrekkelig fleksibilitet for areal til offentlige funksjoner, anbefales likevel at områdene nordvest og sørøst for skolen tas med som areal for offentlig tjenesteyting. Dagens skiløyper i øst vil da inngå i arealet for offentlig tjenesteyting uten at det nødvendigvis betyr at løypene må fjernes. Dette er en vurdering som må gjøres på sikt. Med områdene rundt dagens skoletomt inklusive arealet for offentlig tjenesteyting, blir dette en tomt eller et offentlig utviklingsområde på ca 80 daa. Med 200 nye boliger er det som nevnt behov for en ny barnehage. I arealskissene er det tatt utgangspunkt i at denne plasseres sammen med skolen. Den kan imidlertid også plasseres på Opdøl ved omdisponering av dette området. Andre funksjoner Kvaliteten på stedet og gode lokale tilbud vil være viktig for å øke attraktiviteten til Hjelseområdet som bosted for sykehusansatte og for å få folk til bruke stedet. Med økt bosetting kan det også i større grad bli krav og forventinger til flere lokale aktiviteter enn i dag. En bro over Opdølselva i den søndre delen nærmest mulig elveosen, er viktig for å binde områdene bedre sammen og sikre bedre turmuligheter. Dette gjelder også fullføring av turstien fra Hjelset via Opdøl til skolen. Det kan også være aktuelt å få etablert en flerbrukshall på stedet. Denne bør fortrinnsvis plasseres nær sentrum fremfor nær skolen for dermed å skape et mest mulig aktivt sentrum. Med sykehus på Mork foreslås det derfor at denne plasseres på Opdøl. Side 69 av 92

68 5.3.2 Med sykehus på Opdøl Struktur Med sykehuset på Opdøl vil sykehuset kunne fungere som et bindeledd mellom dagens to tyngdepunkter i Hjelsetområdet. Sentrum Med sykehuset på Opdøl er det naturlig med samme sentrumsavgrensing som på Mork for å oppnå en tett tilknytning mellom sykehuset og sentrum i bygda. Det blir da enda viktigere enn i Mork-alternativet å få knyttet områdene på hver side av elva til hverandre. Anbefaling om gangbro over elva og plassering av torg eller plassdannelse ut mot sjøen i nordenden av en ny sentrumsgate, gjelder derfor også her. Bolig I tillegg til boligbebyggelse i sentrum, som bør være konsentrert bebyggelse, foreslås utbygging i disse områdene: - Vest for sentrum: Jf beskrivelse ovenfor om Mork. En slik utbygging vil bygge opp om sentrum. - Innfylling Skjevika: På oversiden av veien som går langs sjøen i Skjevika er det i arealskissen lagt inn et utbyggingsområde på 26 daa. Utbyggingsområdet er lagt på dyrka mark, men utgjør en innfylling mellom eksisterende bebyggelse og er derfor ansett å kunne aksepteres. - Utvidelse av boligområdet Hungnesmarka/ Hjellhaugen (øst for skolen): Dette området ligger inne i kommuneplanens arealdel som boligområde. Med sykehusutbygging på Opdøl vil avstanden her være akseptabel. Det er naturlig at boligutbyggingen nærmest sentrum og sykehuset prioriteres, jf områder merket med 1 på kart i figuren under. Disse områdene vil, sammen med sentrumsutbygging, gi ca 200 boenheter og de tas videre til konsekvensutredning. Figur 45. Mulig arealutvikling i Hjelsetområdet med sykehus på Opdøl. Ett alternativ for framtidig E39 er tegnet inn. Side 70 av 92

69 Næring Øst for det foreslåtte sentrumsområdet er de nye næringsområdene på Revhaugen beholdt slik de er vist i kommuneplanens arealdel. Næringsområdet vil kunne være med på å bygge opp under sentrumsområdet ved å tilføre aktiviteter og kunder til stedet. Det vil også kunne etableres næring innenfor det definerte sentrumsområdet. Det er ikke satt av mer rene næringsareal andre steder i tettstedet, jf forutsetningene om at sykehuset ikke genererer vesentlig behov for nye næringsarealer. Skole og barnehage Også her anbefaler vi å utvide den eksisterende skolen og bygge en ny barnehage i tilknytning til skolen Med sykehus på Roaldset Struktur Med sykehuset på Roaldset vil tyngdepunktet i området bli flyttet nordøstover mot Skjevik. Det blir viktig å opprettholde en god forbindelse mot de attraktive områdene ved sjøen på Hjelset og Opdøl. I dette tomtealternativet vil tettstedet bli delt av E39 og det er nødvendig å skape en sammenheng mellom sykehuset nord for veien og hovedtyngden av tettstedet på motsatt side. Sentrum Med sykehus på Roaldset er det naturlig å utvikle området nordøst for dagens skole som sentrumsområde, der det allerede er dagligvare og bensinstasjon, ettersom dette har nærhet til sykehuset. Det er imidlertid viktig å få til en god forbindelse over E39 mellom sentrumsområdet og sykehuset. Tomta til sykehuset ligger høyere i terrenget, og det må etableres en bro over E39 for å få dette til. Denne forbindelsen kan gjerne bli møtt av et torg eller en plassdannelse på sentrumssiden. En oppgradering av sentrumsområdet med gater og plassdannelser og mer urban bebyggelse er viktig for at området skal bli mer attraktivt enn det er i dag. Boliger kan gjerne integreres i bebyggelsen for å sikre at sentrum befolkes og får liv over større deler av døgnet. Bolig I tillegg til boligbebyggelse i sentrum, som bør være konsentrert bebyggelse, foreslås utbygging i disse områdene: - I områdene sørvest for sykehuset: Brua fra sentrumsområdet og over til nordsiden av E39 vil bli lang som en intern sentrumsforbindelse. Det kan derfor være hensiktsmessig å bygge tett langs veien i dalsiden vest for sykehuset. Dette vil videreføre den urbane sentrumsbebyggelsen og dermed visuelt knytte sykehuset tettere mot sentrum. Med mer aktivitet og opplevelser langs gaten vil også avstanden virke mindre. Lenger vest kan bebyggelsen være mindre konsentrert. Boligområdene beslaglegger noe fulldyrka jord, men det er sett på som viktig å bygge opp om sykehuset. - Opdøl: Opdøltomta har naturgitte kvaliteter og boliger her vil kunne bli svært attraktive, enten det er nybygg eller ved gjenbruk av deler av eksisterende bygningsmasse. I tillegg kan en slik utbygging bidra til å binde sykehuset og sentrumsområdet bedre sammen med områdene langs sjøen. - Utvidelse av boligområdet Hungnesmarka/ Hjellhaugen (nord for skolen): Dette området ligger inne i kommuneplanens arealdel som boligområde. Med sykehusutbygging på Roaldset vil avstanden her være akseptabel. Utbygging her vil også kunne bygge opp om sentrum. Det er viktigst å skape en god forbindelse mellom sentrum og sykehuset og bygge opp om sentrum. Disse boligområdene er dermed merket 1 på arealskissen og vil konsekvensutredes. Næring Øst for det foreslåtte sentrumsområdet er de nye næringsområdene på Revhaugen beholdt slik de er vist i kommuneplanens arealdel. Næringsområdet vil kunne være med på å bygge opp under sentrumsområdet ved å tilføre aktiviteter og kunder til stedet. Det vil også kunne etableres næring øst for det definerte sentrumsområdet. Det er ikke satt av rene næringsareal andre steder i tettstedet. Side 71 av 92

70 Skole og barnehage Også her anbefales det å utvide den eksisterende skolen og bygge en ny barnehage i tilknytning til skolen Andre funksjoner/tiltak For å få en god tilknytning til sjøen blir turveien over Opdølshaugen til Opdøl og Hjelset viktig. Det samme gjelder god gangforbindelse over Opdølselva. En eventuell flerbrukshall vil her naturlig kunne plasseres sammen med skolen, et område som har god tilknytning mot sentrumsområdet. Figur 46. Mulig arealutvikling i Hjelsetområdet med sykehus på Roaldset. Ett alternativ for framtidig E39 er tegnet inn. Side 72 av 92

71 6 Konsekvenser av arealutvikling i nærområdene 6.1 Metode Som nevnt i avsnitt 1.6, er konsekvensutredningen av arealbruksendringer i sykehusets nærområde gjort enklere enn for selve sykehustomtene. Arealanalysene og planskissene er ikke planforslag, men brukt som et grunnlag for vurdering av mulige konsekvenser av en arealutvikling i sykehusets nærområde. Arealbruken er dermed ikke fastlagt, men vist som muligheter. Arealskissene representerer vurdering av muligheter med betydelig mer rom for endringer enn for selve sykehustomtene. I tillegg er det konsekvenser av hovedtrekk ved en mulig arealutvikling som vises. Arealplanleggingen må komme når formelle planprosesser for disse områdene skal gjennomføres. Opplegget for konsekvensvurdering av utbyggingsområder følger prinsippene i Miljøverndepartementets veileder for konsekvensutredninger i kommuneplanens arealdel [20]. Det innebærer at analysen skal svare på hva vi må vite for å kunne ta stilling til ny eller endret arealbruk ved å få frem antatte virkninger for miljø og samfunn. Vurderingene knyttet til dette plannivået gjelder i hovedsak avklaring av lokalisering og arealformål. Dette betyr at det vil gjenstå forhold som må belyses og få sin avklaring i senere planarbeider. Vurderingene av arealskissene er derfor gjort grovere enn for tomtealternativene. Den samme prinsipielle metodikken er imidlertid brukt som ved vurdering av konsekvenser for tomtealternativene, hvor konsekvenser framkommer på grunnlag av verdi- og omfangsvurdering (jfr avsnitt 4.1.3). 6.2 Konsekvensvurdering Følgende tema vurderes i konsekvensvurderingen for arealskissene: Naturmangfold Kulturminne og kulturmiljø Landskap Landbruk og jordvern Friluftsliv og folkehelse I tillegg er gjennomført en sårbarhetsanalyse og en vurdering av hvordan sykehusetablering kan bidra til lokal stedsutvikling i nærområdet. Nedenfor gjennomgås alle konsekvenstema for alle delområder i alle arealskisser som er vist på kart i figuren på neste side. Side 73 av 92

72 Figur 47. Områder fra arealskissene som konsekvensutredes Landskap Område Omtale (verdi, omfang, konsekvens) Konsekvens B1 Området har landbrukslandskap med gårdstun, bygdevei og noe trevegetasjon og en tydelig eiendomsstruktur. Det grenser mot bekk med kantvegetasjon i vest. Her er liten variasjon i terreng og vann. Området er - eksponert fra fjord, veg og annen bebyggelse. Området har middels verdi. Utbygging antas å ville gi middels til lite omfang og konsekvensen er liten negativ. B2/ O1 Opdølområdet er et klassisk eldre sykehusområde med frittstående blokker i parkmessige omgivelser. Det er tilstrekkelig avstand mellom bygg, internveger og parkeringsplasser til at området får et forholdsvis grønt preg. Her er også innslag av større ubebygde plener i nord og øst, samt at det er en stor grad av grønt mot fjord og elv i vest. Området er - eksponert mot sjø og delvis mot bebyggelse. Området har middels verdi. Ved utbygging til boliger er utgangspunktet for vurderingen at eksisterende bygg rives og at de erstattes av nye bygg. Utbygging antas å ville gi lite til middels negativt omfang og konsekvensen er liten til middels negativ. B3 Dette er en fjordside hvor øvre del er skogkledt, hvor det er to veier og en mindre, grønn strandflate. Her er liten variasjon i terrengform og strandlinje og ingen synlige bekker. Arealet er eksponert mot sjøen, i liten grad mot eksisterende bebyggelse. Området har liten til middels verdi. Utbygging antas å ville gi liten til middels negativt omfang, og konsekvens er liten negativ. - Side 74 av 92

73 B4 Dette er et område med noe dyrka mark og skog. Her er ett gårdstun, lite variasjon i terreng og ingen synlige elver. Området er noe eksponert fra vei. Området har liten landskapsverdi. Utbygging antas å ville gi lite til middels negativt omfang. Konsekvensen er ubetydelig til liten negativ. S1 Om lag halvparten av arealet er bygd ut med boliger, noe tidligere sentrumsformål og dagens hovedvei. Her er et velutviklet landbrukslandskap med tydelige eiendomsskiller og en del tun. Det er liten variasjon i terreng, ikke synlige bekker eller vann. Det er eksponert fra sjø, dagens vei og fra bebyggelse. Området har liten til middels verdi. Utbygging antas å ville gi lite negativt omfang, og konsekvens vurderes til liten negativ. S2/ N1 Dette er et utbygd næringsområde med noe myr og skog mot øst. Her er liten variasjon i terreng og ikke synlig vann. Området er noe eksponert fra vei og bebyggelse, og kan også komme til å bryte silhuett mot sjø. Området har liten verdi. Utbygging antas å ville gi lite negativt omfang, og konsekvens er liten og kan reduseres til ubetydelig hvis en unngår å bygge i silhuett. O2 Området er utbygd til næringsbebyggelse og skole, men har litt skog mot nordøst. Området har liten landskapsverdi. Utbygging antas å ville gi lite negativt omfang dersom den bryter silhuett mot sjø. Konsekvens er ubetydelig til liten negativ, og kan reduseres til ubetydelig hvis en unngår å bygge i silhuett. N2 Området består av myr og skog og det har liten variasjon i terreng og ikke synlig vann. Det er eksponert fra vei og bebyggelse. Ny bebyggelse mot sørvest kan komme i silhuett mot sjø. Området har liten verdi. Utbygging antas å ville gi middels negativt omfang, og konsekvensen er liten til middels negativ, men kan reduseres ved å unngå å bryte silhuett mot sjø. 0 / / Friluftsliv og folkehelse Område Omtale (verdi, omfang, konsekvens) Konsekvens B1 Området består primært av gardsbruk og dyrket mark. Ferdsel for allmennheten på dyrket mark er begrenset til vinteraktiviteter. Gardsveier gjennom området og videre til fjells har trolig verdi som turvei. Samlet vurderes området å ha liten verdi for friluftsliv. En boligutbygging i området kan gjøre turvei gjennom området mer tilrettelagt for allmennheten. Omfang og konsekvens vurderes som ubetydelig. B2/ O1 Området består av institusjonsbygg med tilhørende veinett, dyrket mark og skogsområde. Området synes åpent for allmenn ferdsel i og gjennom område. Turvei langs elven og langs sjøen i ytterkant av institusjon har kvaliteter for friluftsliv og folkehelse. Brukshyppighet er uviss. Området gis samlet middels verdi. Det forventes at turvei langs elv og sjø og nødvendig grøntstruktur opprettholdes selv om området blir transformert. I tillegg forventes det at bruken vil øke uten at kvalitetene blir redusert. Omfanget vurderes derfor som lite positivt og konsekvens som liten positiv. B3 Skogsområdet i lien ovenfor bebyggelsen er ikke vurdert til å ha særlige friluftslivverdier. Det antas at det går en sti gjennom skogen mellom boligområdene. Gangforbindelse mellom områdene forventes opprettholdt selv om området blir bygget ut. I forhold til friluftsliv synes verdien av området å være liten. Omfang og konsekvens vurderes som ubetydelig Side 75 av 92

74 B4 S1 Området er primært gardsanlegg, men gammel ferdselsåre nord i området kan ha verdi som turvei. Samlet vurdert å ha liten verdi for friluftsliv, ubetydelig omfang og ubetydelig konsekvens Området omkring barnehage, båthavn, badestrand og langs elva har verdi for friluftsliv og synes brukt en del. Dette området er gitt middels til stor verdi for friluftsliv. Det forventes at en utbygging av området vil bygge opp under disse verdier og at omfang og konsekvens derfor kan vurderes som ubetydelig. S2/ N1 Området vurderes å ha liten verdi for friluftsliv. Veien gjennom området synes som en innfallsport til et større turområde langsetter skogsbilveier. Tilkomst til friluftsområder i øst forutsettes videreført. Omfang og konsekvens vurderes som ubetydelig. O2 N2 Skole- og idrettsanlegget har fasiliteter også knyttet til friluftsliv. Verdien av området for allment friluftsliv vurderes samlet som middels. Det forventes ikke at etablerte kvaliteter i området skal forringes og omfang og konsekvens vurderes derfor som ubetydelig. Området er allerede satt av til næringsareal og det er derfor ikke vurdert at omfang og konsekvens for friluftsliv blir endret Naturmangfold Område Omtale (verdi, omfang, konsekvens) Konsekvens B1 Området er dominert av teiger med dyrket mark som er holdt i hevd adskilt av grønkorridorer. Det er bekkefar i noen av grønkorridorene. Disse vil kunne opprettholdes selv om området legges ut til bolig. Det er beiteområde for rådyr. Naturkvalitetene er representativ for distriktet og delområdet er delvis bebygd. Bekkedrag vurderes til å ha liten til middels verdi, mens det resterende gis liten verdi. Omfang vurderes som lite til middels negativt og konsekvens som liten negativ. B2/ O1 Områdets verdi framstår av konsekvensvurdering av sykehustomt Opdøl og er satt til liten verdi. En boligutbygging i stedet for sykehusutbygging vil gi et tilnærmet likt omfang for tema naturmiljø siden det vil kunne opprettholdes grønne verdier i området også etter en transformasjon av området. Det synes derfor ikke å være noe omfang og konsekvens av betydning. B3 B4 S1 Større deler av området er allerede bebygd med boliger med tilhørende grøntareal og veier. Øvre del er brattlendt skog. Beiteområde for rådyr. Det er ellers ikke registrert spesielle naturverdier i området og det legges til grunn at naturen er representativ for regionen. Dette gir liten verdi. I den grad større deler av skogen blir lagt ut til boligområde vurderes omfang å være middels negativt og konsekvensen til liten negativ. Gardstun med omliggende dyrket mark og skogteiger. Ingen registrert naturverdier i området som framstår som representativt for distriktet. Dette gir liten verdi. Et boligområde her vil gi reduserte naturarealer og omfang vurderes som middels negativt. Konsekvens vurderes som liten negativ. Større deler av området består av eneboliger og gardstun. Dyrkamark i lien ovenfor dagens E39 som går gjennom området. Flommarkskog ved utløpet av Opdølselva. Beiteområde for rådyr ned i innmarksområda. Naturen her er vurdert som representativt for distriktet og gis liten verdi. Omfanget er Side 76 av 92

75 vurdert som lite negativt og konsekvens som liten negativ. S2/ N1 Det meste av området er bebygd og det er i tillegg noe skog og myr. Det er ikke registrert spesielle naturverdier i området. Naturverdi er vurdert som liten for ubebygd del og tilnærmet ingen verdi på bebygd område. Omfang vurderes som ubetydelig til lite negativt og konsekvens som liten negativ til ubetydelig. 0/- O2 N2 Mye av området er bebygd med skole- og idrettsanlegg. Noe skog i øst og åpnere myrområde i vest. Området er vurdert til å ha liten til ingen verdi for naturmiljø og omfanget av en ytterligere utbygging i området vurderes som lite negativt og konsekvens som liten negativ til ubetydelig. Området ligger i gjeldende kommuneplan som framtidig næringsareal og dersom det legges til grunn vil ikke opprettholdelse av formålet føre til endring i konsekvens for naturmiljø. Dersom dagens situasjon derimot legges til grunn vurderes området slik: Relativt intakt myr- og skogområde, men med deponi, massetak og vei gjennom området. Beiteområde for rådyr, men ellers ingen registrerte verdier og området gis liten verdi. Endring til næringsareal vil medføre et stort negativt omfang og konsekvens vurderes som liten negativ. 0/ Landbruk og jordverninteresser Område Omtale (verdi, omfang, konsekvens) Konsekvens B1 Området består av 53 dekar fulldyrket jord og noe mindre areal med innmarksbeite og skog. Flere bruk som er i drift vil bli berørt av en utbygging. Området gis samlet stor verdi for landbruk. Omfanget vurderes som stort negativt og konsekvens som stor negativ --- B2/ O1 Området er noe større enn selve sykeshustomta og det inngår av den grunn noe mer landbruksareal i vurderingen her. 15 dekar fulldyrka jord, 14 dekar innmarksbeite forventes å bli omdisponert. 40 dekar skog langs elva i område med særs god bonitet har noe begrenset naturressursverdi og primært verdi for naturmiljø og friluftsliv. Samlet vurderes området til å ha middels verdi. Det forventes at det blir opprettholdt skog langs elven. Omfanget vurderes som middels negativt og konsekvens som middels negativ. B3 B4 S1 Det er ikke registret dyrka mark innenfor området. Skogen utgjør 85 dekar og er fordelt mellom skog i selve boligområdet og i lia opp mot Opdølshaugen. Samlet vurderes naturressursverdiene i området å ha liten til middels verdi. Det forventes at deler av skogen vil bestå selv om det etableres flere boliger i området. Omfang vurderes som middels negativt og konsekvens som liten negativ. Område består av et gardstun, 27 dekar fulldyrka mark, noe innmarksbeite og 46 dekar skog med svært høg bonitet. Bruket er i drift. Samlet er verdien vurdert til å være middels. Konsekvens er vurdert som stor negativ og konsekvens som middels til stor negativ. Området består av 75 dekar fulldyrka mark og flere driftsenheter i drift vil bli berørt. Det er i tillegg ca 30 dekar skog med svært høy bonitet langs Opdølselva. Dette er skog som har natur- og friluftslivverdier. Selv om det innenfor området også er en god del boliger, vurderes området til å ha stor verdi for landbruket. En omdisponering av dyrkamark vurderes å ha stort negativt omfang og stor negativ konsekvens / Side 77 av 92

76 S2/ N1 Området er uten dyrket mark, men har ca 30 dekar skog med høg bonitet. Det meste av området er utbygd. Området gis liten verdi for landbruk. Omfanget vurderes som lite negativt og konsekvens som liten negativ. - O2 N2 Området er uten dyrket mark, men har ca 30 dekar skog med høg bonitet. Større deler av området er utbygd. Området gis liten verdi for landbruk. Omfang vurderes som lite negativt og konsekvens som liten negativ Området ligger som næringsareal i gjeldene plan. I utgangspunktet skulle det ikke være nødvendig med en KU av dette området. Dersom KU skal ta utgangspunkt i faktisk status gjelder følgende. Området består av ca 150 dekar skog med høg bonitet. Området er stort, er lett tilgjengelig og gis middels til stor verdi. Omfanget vurderes som stor negativt og konsekvens som middels til stor negativ. - --/ Kulturminne og kulturmiljø Område Omtale (verdi, omfang, konsekvens) Konsekvens B1 Jordbruksområde som omfatter flere tun, noen av dem med SEFRAKregistrerte bygninger. Liten verdi. Omforming til boligområde vil trolig ha middels negativt omfang. Konsekvens liten negativ. B2/ O1 Institusjonsområde med antatt verneverdi, og automatisk fredete kulturminner i form av dyrkningsspor. Området er vurdert til middels verdi. Ved middels negativt omfang får en middels negativ konsekvens. Boligbygging i dette området vil kreve tilpasning, og kan redusere negativ konsekvens. B3 Vestligste del av området har verdi som del av institusjonsområdet. Resten har ingen påvist kulturminneverdi. Området har liten verdi, og da ned mot ingen kulturminneverdi. Omforming til boligområde vil trolig ha middels negativt omfang. Konsekvens er ubetydelig til liten negativ. B4 Ingen kjente kulturminneverdier innenfor delområdet (Gravhaug ID 3687 og enkelte SEFRAK-registrerte bygg nedenfor området). Ut fra eksisterende kunnskap har området ubetydelig kulturminneverdi /- 0 S1 Automatisk fredete kulturlag i form av dyrkningsspor (ID , ). Ti SEFRAK-registrerte bygninger, av disse er ni meldepliktige. Kulturminnene opptrer enkeltvis, men noen danner grupper og må vurderes som egne kulturmiljø, som gruppen av fem SEFRAK-registrerte naust. Området gis liten til middels verdi. Ved middels negativt omfang får en liten til middels negativ konsekvens. Det er imidlertid fullt mulig å bygge ut området på en måte som tar hensyn til eksisterende kulturminner. S2/ N1 Området er i stor grad utbygd, og uten registrerte kulturminneverdier. Ut fra eksisterende kunnskap har området ubetydelig kulturminneverdi. -/-- 0 O2 N2 Området er i stor grad utbygd, og uten registrerte kulturminneverdier. Ut fra eksisterende kunnskap har området ubetydelig kulturminneverdi. Området er uten registrerte kulturminneverdier. Ut fra eksisterende kunnskap har området ubetydelig kulturminneverdi. 0 0 Potensialvurdering Konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø er basert på kjent og tilgjengelig kunnskap. I tråd med regler for konsekvensutredning for kulturverdier, skal det også gjøres en vurdering av hvilket potensial det kan være for funn som ikke er avdekket. Side 78 av 92

77 B1: Potensial for steinalder. Gårdshistorien for Hjelset (hhv Hjælset/Hjelset) er uklar. Kan være potensiale for eldre bosetning/dyrkning B2/O1: Potensial for funn fra steinalder og fremover B3: Noe potensial for steinalder ved prøvestikking B4: Kan være noe potensial for steinalder og flateavdekking i de lavest liggende delen av delområdet. B5. Trolig for høytliggende til steinalderpotensial, men kan ha potensial ved flateavdekking S1: Potensial for ytterligere dyrkingsspor i området. Det er tidligere funnet et førindustrielt fiskesøkke (ID ) ved det nevnte naustmiljøet. S2/N1: Området er utbygget, delvis myrlendt og trolig over høyde for steinalderlokaliteter. Funnpotensialet er lavt. O2: Området er utbygget, delvis myrlendt og trolig over høyde for steinalderlokaliteter. Funnpotensiale er lavt. N2: Delområdet ligger over høyde for forventede funn fra steinalder 6.3 Oppsummering av konsekvenser av arealutvikling i nærområdene Tabellene under viser oppsummering av konsekvenser for de delområder som er aktuelle for ulike arealskisser knyttet til hver av de tre tomtealternativene. Tabell 19. Oppsummering av konsekvenser for arealskisse til sykehustomt på Mork. Delområder B1 B2/ O1 B3 B4 S1 S2/ N1 O2 N2 Samlet Landskap / - - Friluftsliv Natur /- 0/- 0/- Landbruk /-- Kultur -- 0/- -/ Tabell 20. Oppsummering av konsekvenser for arealskisse til sykehustomt på Opdøl. Delområder B1 B2/ O1 B3 B4 S1 S2/ N1 O2 N2 Samlet Landskap / Friluftsliv Natur /- 0/- - 0/- Landbruk / Kultur - 0/- -/ /- Side 79 av 92

78 Tabell 21. Oppsummering av konsekvenser for arealskisse til sykehustomt på Roaldset. Delområder B1 B2/ O1 B3 B4 S1 S2/ N1 O2 N2 Samlet Landskap - 0 / / Friluftsliv Natur 0-0/- 0/- - 0/- Landbruk -- --/ / Kultur Tabellen under viser en oppsummert sammenstilling av konsekvensene av en skissert arealutvikling i sykehustomtenes nærområde. Tabell 22. Oppsummering av konsekvenser for tre alternative areaskisse. Arealskisse - Mork Arealskisse - Opdøl Arealskisse - Roaldset Landskap Friluftsliv Natur 0/- 0/- 0/- Landbruk -/ Kultur - 0/- 0 De samlede konsekvensene for en arealutvikling i nærområdet for sykehusalternativene på Hjelset Astad er i hovedsak nyttet til jordvern og bruk av dyrka mark. Selv om det i utgangspunktet er prøvd å unngå jordbruksarealer, vil en arealutvikling som bygger opp under stedskvaliteter og opp mot et nytt sykehus måtte gå på bekostning av noe landbruksjord. 6.4 Sårbarhetsanalyse for arealutvikling i tomtenes nærområde Bakgrunn og avgrensing av relevante farer Arealskissene for sykehusenes nærområder er ikke planforslag, men som tidligere påpekt en mulighetsvurdering og slik sett uten formelle krav om sårbarhetsanalyser. For å få et komplett bilde av hvilke virkninger arealutviklingen kan ha, er det like vel gjennomført en analyse i tråd med Plan- og bygningslovens 4.3 om risiko- og sårbarhetsanalyse som del av arealplanleggingen. Forutsetninger, avgrensninger og grunnlag for analysen av arealskisser for sykehustomtenes nærområde, er lik den som er gjort for hver av sykehustomtene, jfr avsnitt 4.7 på side 59. Gjennomgangen her bygger på et eget underlagsdokument [36]. Følgende farer er relevante for arealutviklingen på Hjelset: Flom i vassdrag (herunder dambruddbølge) Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Skogbrann Transport av farlig gods Sårbarheten er delt i fire kategorier fra ikke sårbar til svært sårbar, jfr. forklaringen i Tabell 15 side 60. Side 80 av 92

79 6.4.2 Flom i vassdrag inklusive dambruddbølge Flom i Opdølselva, og Gujordselva som løper sammen med Opdølselva nord for sykehustomta, er vurdert for sykehustomta på Opdøl i avsnitt Dette sammenfaller i stor grad med området B2/O1. Det ikke er utført vannlinjeberegninger eller utarbeidet flomsonekart som kan si noe om eksisterende elveforbygning i dette området er høy nok til å hindre at en flom går over denne. Som tidligere omtalt er det ved befaring ikke sett tegn til skade eller merker på elveforbygningen som tyder på at elva har flommet over sine bredder. Dambruddbølgeberegninger viser at områdene B2/O1 og S1 vil bli berørt av dambrudd ved Silsetvatnet, mens de andre områdene ikke blir berørt av verken 1000-års flom eller arealet for maksimal bølgeutbredelse ved dambrudd [14]. For sykehustomta Opdøl er det forutsatt at terrengbearbeiding gjøres slik at ingen bygninger skal plasseres lavere enn kote 5,5 moh. Dette vil ivareta sikkerhet mot skader fra flom og ved brudd i dammen ved Silsetvatnet. Tilsvarende krav vil ivareta det samme for områdene B2/O1 og S1. KU-områdene vurderes med dette som lite sårbare for flom i vassdrag. Roaldset E39 Skjevik Hjelset Opdøl Figur 48. Utbredelse av 1000-flom (lyseblått område) og flomutbredelse ved brudd i Silsetdammen (rødt område) ved nåværende terrenghøyder [14] Havnivåstigning, stormflo og bølgeoppskylling KU-områdene B1, S1, B2/O1 og B3 ligger nær sjøen og er utsatt for havnivåstigning. Områdene kan også bli utsatt for bølgeoppskylling ved en flodbølge dersom deler av fjellet Oppstadhornet på Otrøya raser ut (jfr avsnitt 4.7.6). Beregnet havnivåstigning for Molde tilsier en stigning på 67 cm (usikkerhet -20 til +35 cm) i år 2100 sammenlignet med år En 100 års stormflo er vurdert til 274 cm (usikkerhet -20 til +35 cm). I tillegg kommer oppskylling i forbindelse med bølgepåvirkning [18]. Dersom det settes samme krav til plassering av bygninger i berørte områder som for sykehuset, vil det ivareta sikkerheten mot bølgeoppskylling. Krav til sikkerhet er imidlertid noe lavere for de fleste andre aktiviteter enn sykehuset. Side 81 av 92

80 KU-områdene vurderes som lite sårbare for havnivåstigning og bølgeoppskylling dersom bygg ikke plasseres lavere enn kote 5,5 moh Skogbrann Som det ble vist til under sårbarhetsanalysen for sykehustomtene, har det vært seks skogbranner i Molde i perioden som totalt har brent 52 daa skog. Nitti prosent av alle skogbranner er forårsaket av menneskelig aktivitet som uaktsomhet ved bålbrenning, skogsdrift og anleggsvirksomhet, eller ildspåsettelse. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med mye skog. Det er derfor viktig at brannberedskap sikres i områder hvor det foregår anleggsarbeid. Ut over anleggsarbeidet er det ingen andre kjente forhold knyttet til tiltaket som bidrar til økt skogbrannfare i området. KU-områdene ligger nært fjorden og har god tilgang på slokkevann, også ved bruk av helikopter dersom behovet oppstår. Områdene vurderes til å være moderat sårbare for skogbrann. Transport av farlig gods Det transporteres farlig gods i alle fareklasser på E39 gjennom områdene B1/S1, nord for B2/O1, B3, O2, B2/N1, N2, og sør for B4. Nye trase for E39 vil imidlertid føre trafikken utenfor områdene B1/S1. Som tidligere nevnt vil hendelser med farlig gods forekomme hyppigst i områdene hvor det fraktes mest gods, dvs rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene. I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav, og med små konsekvenser for liv og helse. Områdene B1/S1 vurderes derfor å være moderat sårbare for ulykker med transport av farlig gods slik veisituasjonen er i dag, de øvrige områdene vurderes til å være lite sårbare Oppsummering og konklusjon Områdene innenfor arealskisser for sykehustomtenes nærområde på Hjelset, fremstår generelt som lite til moderat sårbare. Områdene er lite sårbare for flom og for konsekvenser av dambruddbølge fra Silsetdammen dersom byggverk ikke plasseres lavere enn kote 5,5 moh. Områdene vurderes også som lite sårbare for havnivåstigning eller bølgeoppskylling dersom bygninger ikke plasseres lavere enn kote 5,5 moh. Områdene vurderes til å være moderat sårbare for skogbrann. Områdene B1/S1 vurderes å være moderat sårbare for ulykker med transport av farlig gods slik veisituasjonen er i dag, øvrige områdene er lite sårbare. Faretemaene skogbrann og transport av farlig gods vil kreve spesielt fokus i den videre planleggingen. Denne analysen er gjennomført som en oversiktsanalyse på kommunedelplannivå og vil være et utgangspunkt for detaljerte hendelsesbaserte ROS-analyser som må gjennomføres på reguleringsplannivå. 6.5 Sykehusets bidrag til stedsutvikling Mål For å vurdere hvordan en sykehuslokalisering kan bidra til stedsutvikling, er det tatt utgangspunkt i mål for gode byer og tettsteder. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging gir noen overordnede målsettinger [16]. Her blir det fremholdt at utbyggingsmønster og transportsystem bør legge vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander til daglige gjøremål og effektiv samordning Side 82 av 92

81 mellom ulike transportmåter. Det blir også påpekt at det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur og friluftsområder og at naturinngrepene bør samles mest mulig. De samme retningslinjene understreker at regionale publikumsrettede offentlige eller private servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Tilsvarende vurderinger er konkretisert i Fylkesdelplan for senterstruktur [25] 2, der målet er: 1. Sentrum av eksisterande byar og tettstader skal vere basis for videre utvikling av handels-, sørvis og tenestetilbod" 2. Sentrum av byar og tettstader skal vere konsentrerte trygge og innhaldsrike møtestader for eigne innbyggjarar, for omlandet, for turistar og andre tilreisande". Prinsipp som skal ligge til grunn: o Dagens mangfald og konsentrasjon av handels-, sørvis og kulturtilbod, torg og grøne lunger skal vere utgangspunkt for avgrensinga av sentrum. Åtte hundre- 800 meter er retningsgivande maksimalavstand i dei tre største byane. I dei andre tettstadane bør avstanden vere tilsvarande mindre. 3. Sentrum av byar og tettstader skal vere tilgjengelege for alle" I tillegg har vi lagt disse kriteriene til grunn: 4. Det bør være en best mulig kobling mellom sykehuset og sentrum på stedet, slik at sykehuset kan være en "motor" for stedsutvikling og bidra til å heve attraktiviteten til stedet. Dermed kan også sykehusets ansatte og brukere ha nytte av tilbudene i sentrum. 5. Stedsutvikling bør bygge opp om kulturgitte, historiske og naturgitte forhold på stedet Stedsutvikling på Hjelset Hjelset er et lokalsenter i krysset mellom veien nordover over Fursetfjellet i retning Kristiansund (E39) og veien mot øst mot Sunndalsøra (fv. 62). Like vest for Opdølselva ligger bebyggelsen relativt tett og med en tilnærmet gateorganisering langs dagens E39, noe som understreker Hjelsets historie som et tettsted og lokalsenter. Etableringen av et sykehus tidlig på nittenhundretallet har også bidratt til å gi stedet en betydning. I etterkrigstiden er det øst for Opdølselva ved Skjevik og Vikamyra bygd ut boligfelt, skole og et nytt senterområde. Dette har ført til en todeling av Hjelset. Vest for elven ligger et eldre område med sjøkontakt og tett bebyggelse langs veien, mens det lenger øst ligger et tyngdepunkt som i dag har flere tilbud og som dessuten vil være enklere å bygge ut med store tilgjengelige flater. Dette betyr at Hjelset som sted har flere muligheter for fremtidig utvikling og at det ligger godt til rette for en styrking av dette lokalsenteret. For valg av fremtidig utbyggingsområder må det prioriteres mellom ulike kvaliteter og muligheter øst og vest på stedet. Alle sykehusalternativene gir grunn til å vurdere en skoleutvidelse og etablering av en ny barnehage og en flerbrukshall Stedsutvikling med sykehus på Mork Med et nytt sykehus på Mork vil det være naturlig å konsentrere stedsutviklingen om den vestre delen av Hjelset med utgangspunkt i bebyggelsen langs dagens E39 vest for elveutløpet. Etablering av sykehuset på Mork er avhengig av en ny veilinje for E39, dette innebærer at dagens vei langs fjorden vil bli en vesentlig fredeligere lokalvei og det her kan dannes et senterområde på begge sider av veien. Dette må inkludere mye eksisterende bebyggelse og det er aktuelt å legge til rette for fortetting og innpassing av handel, service og mer konsentrert boligbebyggelse. For å knytte sammen sykehuset som ligger høyt i landskapet og resten av tettstedet, er det ønskelig å legge ut nye boligfelt mellom sentrum og sykehuset. Disse boligområdene vil spille en viktig rolle ved å bygge opp under gode gang- og sykkelforbindelser. I tillegg til høydeforskjellen mellom sykehuset og resten av stedet, vil lokaliseringen på Mork spre tettstedet ytterligere. Det er 3,5 km i luftlinje fra Morktomta i vest til Skjevik på østsiden 2 Fylkeskommunen har startet revisjonen av fylkesdelplanen for senterstruktur. Planprogram for «Regional delplan for attraktive byar og tettstader» er vedtatt og planforslag er ventet lagt fram i løpet av 2014 [29]. Side 83 av 92

Konsekvensutredning. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Gjemnes kommune 4.6.2014

Konsekvensutredning. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Gjemnes kommune 4.6.2014 Konsekvensutredning Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Gjemnes kommune 4.6.2014 Oppdraget Oppdragsgiver Helsebygg Midt Norge Oppdragsgivers kontakt Gudmund Moen Oppdragets navn KU

Detaljer

Konsekvensutredning. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativ i Kristiansund kommune 17.6.2014

Konsekvensutredning. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativ i Kristiansund kommune 17.6.2014 Konsekvensutredning Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativ i Kristiansund kommune 17.6.2014 Oppdraget Oppdragsgiver Helsebygg Midt Norge Oppdragsgivers kontakt Gudmund Moen Oppdragets navn

Detaljer

Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet

Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet Til: Hans Petter Duun Fra: Norconsult AS Dato: 2014-04-24 Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet INNHOLD: 1 BAKGRUNN OG

Detaljer

Møteinnkalling. Gjemnes kommune. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: 09.09.2014 Tidspunkt: 15:30

Møteinnkalling. Gjemnes kommune. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: 09.09.2014 Tidspunkt: 15:30 Gjemnes kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunehuset Dato: 09.09.2014 Tidspunkt: 15:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 712 91 111. Møtesekretær innkaller vararepresentanter.

Detaljer

Konsekvensutgreiingar knytt til nytt felles akuttsjukehus Nordmøre og Romsdal

Konsekvensutgreiingar knytt til nytt felles akuttsjukehus Nordmøre og Romsdal NOTAT Til: Administrativ plangruppe Frå: Johnny Loen og Hans Petter Duun Dato: 2.5.14 Konsekvensutgreiingar knytt til nytt felles akuttsjukehus Nordmøre og Romsdal 1 Bakgrunn og føremål med notatet Under

Detaljer

Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF. Kommunal referansegruppemøte Ålesund, 30. april 2014

Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF. Kommunal referansegruppemøte Ålesund, 30. april 2014 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF Kommunal referansegruppemøte Ålesund, 30. april 2014 Tema Status: Tomteval (mandat for idéfase) Oppgåve og funksjonsdeling Økonomisk berekraft Vegen vidare Molde

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Konsekvensutredning. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 2. Regionale konsekvenser 14.7.2014. Oppdragsnr.: 5135317

Konsekvensutredning. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 2. Regionale konsekvenser 14.7.2014. Oppdragsnr.: 5135317 Konsekvensutredning Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 2. Regionale konsekvenser 14.7.2014 GJEMNES Side 1 av 52 Oppdraget Oppdragsgiver Helsebygg Midt Norge Oppdragsgivers kontakt, Helsebygg Midt-Norge

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

SAMMENSTILLING AV FAGRAPPORTER 2012-2014

SAMMENSTILLING AV FAGRAPPORTER 2012-2014 SAMMENSTILLING AV FAGRAPPORTER 2012-2014 Hvorfor velge Hjelset- Opdøl? Molde sjukehus har det klart største fagmiljøet med 71 % av legene (HMR 2012) Begge fagmiljøene må med i det nye sykehuset men det

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

STYRET. Kommunedelplanarbeid - Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal

STYRET. Kommunedelplanarbeid - Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal STYRET Sak 2013/11 Kommunedelplanarbeid - Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Espen Remme 12. - 13.02.2013 Arkivkode: Saksmappe:

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.09.2015 68455/2015 2013/3061 L13 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 50/6 Saksmappe: :2011/554-5 Saksbehandler: :JHO Dato: 29.12.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 6/12 Plan- og Bygningsrådet 27.01.12 Detaljreguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Bedre reguleringsplaner (2)

Bedre reguleringsplaner (2) Bedre reguleringsplaner (2) Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tingvoll, 21. mars 2013 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

Høringssvar Regional KU fra Romsdal Regionra d

Høringssvar Regional KU fra Romsdal Regionra d Til Helse Møre og Romsdal HF 15. september 2014 Høringssvar Regional KU fra Romsdal Regionra d Konklusjon Romsdal Regionråd (ROR) mener ut fra alle de foreliggende utredninger, inkludert regional KU, at

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 26.5.2011 Reguleringsplan 0405: Joa næringsområde. Forslag til planprogram Side 2 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Forutsetning og rammer

Forutsetning og rammer Prosjekter Forutsetning og rammer Oppdragsdokument 2013 Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med

Detaljer

Korsvikfjorden industriområde, felt H detaljregulering, mindre endring offentlig ettersyn.

Korsvikfjorden industriområde, felt H detaljregulering, mindre endring offentlig ettersyn. PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen Dato 13. januar 2015 Saksnr.: 201412312-6 Saksbehandler Jøran Syversen Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 29.01.2015 Korsvikfjorden industriområde, felt

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014.

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014. Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref 2012/1247-36 Saksbehandle er Roar Moen

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan Utarbeidet av: Sweco Norge AS for Nesodden kommune, November 2010 Revidert etter vedtak i Planutvalget 07.12.2010 - ("Nesodden

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00 Planstyret - Flyplass Grøtnes Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Det er etter styrets oppfatning

Detaljer

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser Rapport

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 03.09.2015 15/117 Kommunestyre 23.09.2015 15/60

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 03.09.2015 15/117 Kommunestyre 23.09.2015 15/60 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 03.09.2015 15/117 Kommunestyre 23.09.2015 15/60 Arkivsaksnr: 2015/124 Klassering: L13 Saksbehandler: Marthe Veie REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE Plan ID: 1620201401 Utarbeidet av: Innhold FORMÅL... 2 Oppdragsgiver... 2 Hensikt... 2 Beskrivelse av planområdet... 2 Dagens bruk av planområdet...

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Det er for Øvre Eikrem vedtatt en områdeplan som er grunnlag for utarbeiding av detaljregulering for

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Håkon Hasslan, tlf Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7020 / 13 Ordningsverdi: 2413pua1 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Detaljreguleringsforslag

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Panoramautsikt fra aktuelle byggeområder mot Ringstadsetra, Storhornet og Sunnmørsalpene Oppdragsgiver: Mivo

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE

NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE 10.12.2012 Sammendrag/ Beskrivelse av planforslaget Planens intensjon er å tilrettelegge for utbygging av nytt pasienthotell ved UNN, og å foreslå

Detaljer

Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014. - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal

Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014. - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014 Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014 - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Romsdal Regionråd / Molde Næringsforum, september 2014 Sammenstilling av fagrapporter,

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BUVIKA BRYGGE, BYGGETRINN 1

SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BUVIKA BRYGGE, BYGGETRINN 1 Skaun kommune Arkivkode: L13 &21 Arkivsaksnr.: 15/1623 Saksbehandler: Olav Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 63/15 Plan og miljøutvalget 18.08.2015 SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM Drangedal kommune KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet 2 2 Planprogram 2 3 Planavgrensing 4 4 Hovedmål for

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Planstatus... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold... 4 2. BESKRIVELSE

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Hamremsgrensa terrasse - Sparbu

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Hamremsgrensa terrasse - Sparbu - Planforslag datert 02/11 2012 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Hamremsgrensa terrasse - Sparbu Prosjektpartner Midt Norge AS Per Anders Røstad Finnemarka 11 Arealplanlegger 7600 Levanger Lian vestre,

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget

Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget Referanse: 07/426-48 Arkivkode: PLAN 0533-2009-0004 Sakstittel: Reguleringsplan for Solheimstorget Vedtatt av kommunestyret K-sak 60/09,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning

Detaljer

NOTAT ØSTRE TOTEN OMSORGSSENTER. Dato: 2011-03-31 Utarbeidet av: Nils Kristian Raddum

NOTAT ØSTRE TOTEN OMSORGSSENTER. Dato: 2011-03-31 Utarbeidet av: Nils Kristian Raddum NOTAT Dato: 2011-03-31 Utarbeidet av: Nils Kristian Raddum ØSTRE TOTEN OMSORGSSENTER Redegjørelse for prosjektet Det planlegges et nytt sentralt helse- og omsorgssenter i Østre Toten kommune. Noe av bakgrunnen

Detaljer