«Psykisk helse» «Å snakke om rus» «Vår foreldrekraft rollemodeller» «Hva ville jeg gjort»

Transkript

1

2

3 «Psykisk helse» «Å snakke om rus» «Vår foreldrekraft rollemodeller» «Hva ville jeg gjort»

4 «Å snakke om rus» Problemet er ikke narkotikaen, men aksepten i befolkningen «Det er kanskje 10 % av Norges befolkning som bruker illegale rusmidler regelmessig (hver mnd). Dette må bety at 90 % ikke bruker illegale rusmidlerregelmessig. Hvordan ansvarliggjør vi disse 90 %? Kampen mot narkotika blir utkjempet i hvert et norsk hjem av medlemmene i familien. Bruk av narkotika er et spørsmål om holdning i befolkningen». Pål Inge Olsen Politioverbetjent Søre Sunnmøre Når unge tenåringer utvikler rusproblem er det nesten ingen som klarer å ta tak i det før de har passert 20 år. Når de da blir kartlagt, har de like store rusproblem som de som er 10 år eldre enn dem. Sverre Nesvåg Forskningsleder regionalt forskningssenter for rusmiddelforskning Helse Vest

5 10 tips til ungdomsforeldre 1. Ikke reis fra ungdom som er alene hjemme uten å gjøre avtale med naboen, slik at noen kan gripe inn hvis noe går galt i verste fall ring politiet 2. Ikke la deg påvirke av at alle andre får lov 3. Gjør en avtale med ungdommen om når festen slutter 4. Hvis du har gitt tillatelse til å holde fest hjemme, gi klar beskjed om når du kommer hjem og hold deg til avtalen 5. Husk at du er et forbilde for ungdommen. Er du selv borte hele natta? 6. Vær villig til å kjøre og hente ungdom hvis de er på fest 7. Tør å sette klare grenser 8. Tenk over ditt eget alkoholforbruk husk at du er et forbilde 9. Lås ned all alkohol i huset når du er borte 10. Lås ned alle våpen og farlige gjenstander Drammen ungdomsråd og senter for rusforebygging vinner av ungdommens forebyggingspris 2009

6 Ungt ansvar, voksent nærvær En åpen (så åpen som mulig) dialog med ungdommen er aldri feil! Ungdom ønsker trygge, tydelig og klare voksne (dette gjelder også ift. rus) Ungt ansvar er ikke å få med alkohol hjemmefra (dette kommer i tillegg til!) Våge å snakke med andre foreldre om grenser ift. rus (oppklare flertallsmisforståelsen!) Å utsette debutalder er beskyttende (det er ikke beskyttende å lære å drikke hjemme) Meld deg som, og gå, natteravn (kanskje i nabolaget også/foreldrenettverk?) Ungdom trenger voksenfrihet, men ønsker gode sikkerhetsnett Husk å forhandle i fredstid ift. grenser og rus (situasjonsforberedende trening) Unndragelse av voksenkontroll er ikke nødvendigvis ensbetydende med rusbruk Å husk: Heldige er de ungdommer som har «teite foreldre»!

7 Forebyggende ungdomsarbeid Kanskje er forebyggende arbeid likevel ikke så vanskelig når alt kommer til alt. Dersom utenomsnakket skrelles bort, synes kjernen i problemet å være todelt. For det første er det viktig at den unge bryr seg. Noe må være viktig i livet. Den unge må ha både målsetninger, tilknytning til andre og se en fremtid for seg selv. For det andre er det viktig at noen bryr seg. Alle trenger å vite at det finnes noen der ute som ikke er likegyldig, og som med ubegrenset tålmodighet er opptatt av hvordan det går. Helland og Øia 2006

8 VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE 4 utdanningsprogram (ST, MDD, MK, KDA) og PB 520 elevar 21 klasser 30 kontaktlærarar Om lag 110 tilsette; 80 pedagogisk tilsette, leiing, merkantil avdeling og andre tilsette på driftsavdelinga

9 Kommunikasjonskanalar : direkte kontakt når som helst i skuletida volda.vgs@mrfylke.no itslearning læringsplattform SkoleArena fråvær og vurdering Sosiale medium (Facebook, Instagram) nyhende om skulen

10 Leiinga Rektor Trond Hjelseth Ass. Rektor Jan Terje Eidset Musikk, media og KDA Avdelingsleiar Olav Trandal IT, drift og merkantile tenester Avdelingsleiar Jørund Fet Norsk og samfunnsfag Avdelingsleiar Lisbet Ose Realfag og språkfag Avdelingsleiar Kristin B. Sæterås Kroppsøving og TK

11 Rådgjevarane Rådgjevar Randi Kalland Rådgjevar Kristian Ingebrigtsen 11

12 Bibliotekar og helsesøster Bibliotekar Heidi Holen Helsesøstrene Lisbet H. Totland og Silje Hjelbakk Hole 12

13 Organisering av skuledagen Time Tidspunkt Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag LUNSJ LUNSJ LUNSJ LUNSJ LUNSJ MIDTTIME Fellestid ped.

14 Kontaktlærarar Vg2 2ST1 Aase Digernes 2ST2 Kåre Myrene 2ST3 Ingrid Løfoll 2ST4 Håvard Festø 2MU1 Ingvil Håberg Velle 2MK1 Jorid Vårdal

15

16 Eleven og foreldra sine rettar Opplæringslova Kapittel 9a: Elevane sitt skulemiljø, særleg 9a-2 og 9a-3: fysisk og psykososialt miljø Forskrift til opplæringslova: 20-4 om foreldresamarbeid

17 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt miljø Består av 5 delplikter: 1. Plikt til å følge med 2. Plikt til å gripe inn 3. Plikt til å varsle 4. Plikt til å undersøke 5. Plikt til å sette inn tiltak

18 Foreldresamarbeid Forskriftsfesta etter kap 20 i Forskrift til opplæringslova: Skulen skal halde kontakt med føresette til umyndige elevar heile opplæringsåret Informasjonsmøte i starten på skuleåret Rett til minst ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren i løpet av første halvår. (lærarane kallar inn - dag/kveld). Eleven har rett til å vere med. Inviterer til fortløpande dialog med lærarane og leiinga. Ta kontakt!

19 Reglar om fråvær Elevane er pliktige til å møte presis til opplæringa og delta aktivt 5.5. Eleven skal dokumentere evt. fråvær, også på førehand Alt fråvær skal førast på vitnemålet (kompetansebeviset), frå alle åra.

20 Fråværsgrense 10% Alt fagfråvær skal som hovudregel førast. Udokumentert fråvær i fag som overstig 10 % kan føre til at eleven ikkje får karakter i faget. Prosenten vert utrekna for både 1.halvår, og heile skuleåret i SkoleArena. Varsling ved ca. 5% fråvær i fag. Dette er meint som ei påminning om at ein bør ha eit bevisst forhold til fråværet sitt i dette faget. Det er berre kritisk når eleven overstig 10% fråvær i eit fag. Dokumentasjon er ikkje naudsynt før ein nærmar seg denne grensa. Dokumentert fråvær blir ikkje rekna inn i fråværsprosenten. Kva som er rekna som gyldig dokumentasjon har udir presisert i eige dokument. Dette får alle utdelt.

21 Fråværsgrense og rektor sitt skjønn Hovudregelen er at udokumentert fråvær i fag som overstig 10 % fører til at eleven ikkje får karakter i faget. Rektor kan etter skjønnsmessig vurdering, i tilfeller der fråværet er mellom 10 og 15 %, avgjere om der er formildande omstende knytt til det udokumenterte fråværet som gjer at eleven likevel kan få karakter i faget.

22 Dokumentasjonskrav Elevane har tilgang via itslearning til denne oversikta over korleis ulikt fråvær kan dokumenterast. Dokumentasjonskrava er det Utdanningsdirektoratet som har utarbeidd. Denne blir utdelt.

23 Organisert studiearbeid I nokre tilfelle er fråværet av ein slik art at elevane kan søke organisert studiearbeid. Organisert studiearbeid er individuelle opplegg ved fråvær, og eleven må avtale dette med den enkelte faglærar. Det er utarbeidd eit eige skjema til dette som elevane finn på itslearning. Det er faglærar som avgjer om det er mogleg, ut i frå lærestoff, å avtale organisert studiearbeid NB: ferie = fråvær (ikkje aktuelt med org. studiearbeid)

24 «10-dagars regelen» - inntil 10 dagar pr år kan trekkast frå på vitnemålet A) helse- og velferdsgrunnar B) arbeid som tillitsvald C) politisk arbeid D) hjelpearbeid E) lovpålagt oppmøte (t.d. sesjon) F) representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå

25 Fagdagsorganisering Ein heil fagdag er på 6 skuletimar for kvart fag som er med i organiseringa. Dette skal vere eit fordjupingstilbod i dei store faga (4-6 timarsfag), der ein gjennom ulike metodiske tilnærmingar skal kunne betre forstå faget, gje meir rom for samarbeid, utvikle gode arbeidsvanar og ha meir samanhengande tid saman med både faglærarar og medelevar. Fagdagar og andre viktige hendingar i skulekvardagen finn ein att i heilårsplanen til klassene.

26 SkoleArena tilgang for foresatte

27 Registrering i SkoleArena: Trykk: Ny foresattbruker Fyll ut informasjonen om deg sjølv Skriv inn eit brukarnamn du ynskjer og trykk: Neste

28 Skriv inn barnets fødselsnummer Om du har fleire barn på skulen, hugs å legge til fødselsnummer også på desse før du trykker Neste

29 Heilårsplanar

30 Førstegongsvitnemål 50 % av studieplassane ved høgare utdanning blir tilbodne søkjarar i kvoten for førstegongsvitnemål. Du konkurrerer innanfor denne kvoten dersom du ikkje fyller meir enn 21 år i opptaksåret og har fått utferda førstegongsvitnemål etter tre år i vidaregåande opplæring (normal tid). ikkje fyller meir enn 21 år i opptaksåret og har oppnådd generell studiekompetanse på grunnlag av vitnemål frå yrkesfag fullført og bestått på normal tid og fagkrava frå påbygging til studiekompetanse. Den som avsluttar opplæringa på «normal» tid, vanlegvis 3 år, får førstegangsvitnemål. I løpet av «normaltida» kan eleven ha teke ekstra eksamenar, teke opp att fag, forbetra karakterar mm. og likevel få førstegongsvitnemål. Om ein manglar fag etter normert tid, får ein ikkje førstegongsvitnemål, og ev heller ikkje vitnemål, berre kompetansebevis.

31

32 Separate samlingar MDD og MK går til eigne rom saman med kontaktlærar

33 Programområde Vg1 Vg2 Vg3 Studiespesialisering Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi 15t fellesfag 15t programfag 15t fellesfag 15t programfag

34 Utdanningsprogram for studiespesialisering Prøveval november Fagval februar Heng saman med søknaden til Vigo.no, søknadsfrist 1. mars Fagtilbodet vil til eikvar tid vere knytt til elevane sine val og skulen sin økonomi.

35 ST: Programfag til val Realfag: Matematikk for realfag R1 og R2 Matematikk for samfunnsfag S1 og S2. Biologi 1 og 2 Fysikk 1 og 2 Kjemi 1 og 2 Informasjonsteknologi 1 og 2.

36 ST: Programfag til val Språk, samfunnsfag og økonomi: Internasjonal engelsk og Engelsk litteratur og kultur Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi Sosialkunnskap Politikk og menneskerettar Psykologi 1 og 2 Rettslære 1 og 2 Marknadsføring og leiing 1 og 2

37 ST: Programfag til val Frå utdanningsprogram for idrettsfag: - Breiddeidrett (Vg2 og Vg3) - Toppidrett (Vg1 og Vg2)

38 Utdanningsprogram for studiespesialisering Vg2 Strukturen: 15 timar fellesfag: - 4 t norsk - 2 t kroppsøving - 2 t historie - 3 t matematikk (2P)/ 5 t matematikk (R1/S1) - 4 t framandspråk 15 timar programfag: Krav om fordjuping i 2 fag innanfor eige programområde

39 Utdanningsprogram for studiespesialisering Vg3 Strukturen: 15 timar fellesfag: - 6 t norsk - 2 t kroppsøving - 3 t religion - 4 t historie 15 timar programfag: Krav om fordjuping i 2 fag innanfor eige programområde

40 Utdanningsprogram for studiespesialisering Tilleggspoeng for realfag: maks 4 tp - alle realfag med 5 t/v gir 0.5 tp R2 og FY2 gir 1.0 tp Tilleggspoeng for språkfag: maks 4 tp for framandspråk (ikkje engelsk) programfag framandspråk med 5 t/v gir 0,5 tp framandspråk III gir 1,0 tp (gir også fordjuping, sjølv om det går over berre eitt år) Nettadresse: samordnaopptak.no

41 Utdanningsprogram for studiespesialisering Realfagskrav: Eksempel er ingeniør-, realfags- og medisinske studium: Karakterkrav: Eksempel lærar, sjukepleiar Opptaksprøver: Mange studium innan kreative fag krev ei praktisk opptaksprøve.

42