NINA Minirapport 315 Tilleggsoppdrag på Kunnskapsstatus for vegetasjon og flora i Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservater

Transkript

1 Tilleggsoppdrag på Kunnskapsstatus for vegetasjon og flora i Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservater Marianne Evju Stefan Blumenrath Dagmar Hagen

2 Evju, M., Blumenrath, S. & Hagen, D Tilleggsoppdrag på Kunnskapsstatus for vegetasjon og flora i Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservater., 18 s + vedlegg. Oslo/Trondheim, januar 2011 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Dagmar Hagen OPPDRAGSGIVER(E) Sysselmannen på Svalbard KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Halvard R. Pedersen NØKKELORD rødlista arter, sårbarhetsvurdering, vegetasjon, øst-svalbard KEY WORDS East-Svalbard, redlisted species, vegetation, vulnerability assessment NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:

3 Innhold Innhold Bakgrunn Innhold i tilleggsoppdrag Alder og artsrikdom i lokalitetene (figurer) Rødlista karplanter i Nordaust-Svalbard og Søraust- Svalbard naturreservater Overføring av gammelt vegetasjonskart til GIS Sårbarhetsvurdering av ilandstigningslokaliteter Litteratur Vedlegg 1. Belegg rødlistearter

4 1 Bakgrunn Sysselmannen på Svalbard lager forvaltningsplaner for Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservater. I forbindelse med oppstarten av dette, har Sysselmannen behov for en oversikt over eksisterende kunnskap om flora og vegetasjon fra områdene. NINA leverte i mars 2010 en rapport og en database som sammenstilte eksisterende kunnskap om arter og vegetasjon fra naturreservatene (Evju et al., 2010). I november 2010 ble vi kontakten av Sysselmannen vedrørende behov for suppleringer og nye oppgaver i forlengelse av det opprinnelige oppdraget. Tilleggsoppdraget hadde et omfang på fire arbeidsdager og oppsummeres i denne minirapporten. 2 Innhold i tilleggsoppdrag Tilleggsoppdraget er konkretisert i dialog med Sysselmannen og inneholder følgende: 1. Lage to typer figurer basert på shape-fila i databasen: a. Figurer som angir med fargekode hvor gamle registreringene er; a) Siste 20 år, b) år, c) eldre enn 50 år). Leveransen er både kartillustrasjoner og GIS-filene med symbolisering. b. Figurer for artsriksdom som angir antall arter registrert i lokalitetene. Men: det er trolig slik at for de aller fleste lokalitetene er det trolig en korrelasjon med tida folk har vært på land og antall arter. Antallet trenger ikke ha noe med den reelle artsrikdommen i lokaliteten å gjøre. Vi tar utgangspunkt i den nye rødlista som publiseres november 2010 og framstiller lokaliteter med flere funn av rødlistearter. 2. Vi lager en oversikt over rødlistearter i materialet og angir trusselfaktorer (primært skille mellom lokale og regionale/globale). Vi tar utgangspunkt i den nye rødlista (2010). 3. Vi foretar en gjennomgang av rødlisteangivelsene i rapporten/databasen vår og skiller mellom de som er usikre ut fra endret nomenklatur eller andre årsaker. For de reelle rødlisteobservasjonene sammenstiller vi en tabell (basert på basen) som viser feilmargin for hver observasjon. 4. Kartet til Zonnenvelt 2004 overføres til GIS på enklest mulig måte. Dvs. det brukes et dagsverk på å legge det oppå et kartgrunnlag, men det er forståelse for at dette ikke blir nøyaktig. Kartet er ikke georeferert og det usikkert hvilken metode som ble brukt da det ble laget. 5. Vi foreslår aktuelle lokaliteter der det bør prioriteres å gjennomføre sårbarhetsvurderinger i felt i Til dette tar vi i bruk erfaringene fra prosjektet Miljøeffekter av ferdsel finansiert av Svalbards miljøvernfond. Kriterier for utvalg av lokaliteter omfatter type og omfang av eksisterende bruk, naturforhold og logistikk. Vi vil ved behov ta kontakt med Sysselmannen eller turistnæringa. 6. Vi holder Sysselmannen orientert om framdrifta på å utvikle skjema for sårbarhetsvurdering i prosjektet Miljøeffekter av ferdsel, som omfatter både vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 7. Vi klargjør bruken av begrepene sårbarhet, risiko og sannsynlighet. I denne minirapporten vil noen av punktene over behandles i samme kapittel. 3 Alder og artsrikdom i lokalitetene (figurer) Basert på data i den basen som ble produsert i hovedprosjektet ble det laget en GIS-Layout som fremstiller artsrikdom og alder av artsregistrering i hver lokalitet. Alder av artsregistrering ble delt inn i tre klasser som ble kodet med farger: registreringer som har blitt gjennomført de siste 20 år (etter 1990, grønt), registreginger som har blitt gjennomført for år siden ( , gult) og registeringer eldre enn 50 år (før 1960, rødt). Artsantall ble fremstilt med symbolstørrelse, igjen i tre klasser: 1 30 arter, arter, og mer enn 60 arter. Figurene 1-4 viser resultatet fordelt på fire geografiske områder som dekker reservatene på øst-svalbard. 4

5 Figur 1: Artsrikdom og alder på funn på Ny-Friesland, Nordaustlandet og Sjuøyane. 5

6 Figur 2: Artsrikdom og alder på funn på Barentsøya, Edgeøya og Tusenøyane. 6

7 Figur 3: Artsrikdom og alder på funn på Kong Karls Land. 7

8 Figur 4: Artsrikdom og alder på funn på Kvitøya 8

9 I tillegg ble det laget en GIS-Layout som fremstiller lokaliteter der det er belagt mer enn en rødlistart. Denne framstillingen er basert på oppdateringer i rødlista (endringer se kapitel 4). Figur 5 viser resultatet for hele øst-svalbard. Figur 5: Lokaliteter med mer enn en rødlistart med belegg på øst-svalbard. 9

10 4 Rødlista karplanter i Nordaust-Svalbard og Søraust- Svalbard naturreservater Den nye Rødlista 2010 (Kålås et al., 2010) inneholder 50 arter og 15 underarter av karplanter for Svalbard, mot 51 arter og 2 underarter på Rødlista Av arter registrert med forekomst i Østreservatene (jf. NINA Rapport 554, Evju et al., 2010) er russegras tatt ut av rødlista, mens svalbardsaltgras og strandarve er blitt inkludert, som henholdsvis kritisk truet (CR) og nær truet (NT). To arter har endret rødlistestatus; nordlandsstarr er endret fra nær truet (NT) til sårbar (VU) og ullbakkestjerne fra truet (EN) til sårbar (VU) (Tabell 1). Tabell 1. Karplantearter som er registrert i reservatene på østsida og som er inkludert i Rødlista 2006 og/eller Rødlista 2010, og antall belegg av artene registrert i GBIF. Art Norsk navn Rødlista Rødlista Ant. lokaliteter Ant med belegg belegg Arctagrostis latifolia Russegras VU LC 0 0 Carex x lidii Nordlandsstarr NT VU 1 1 Draba micropetala Polarrublom NT NT Draba pauciflora Tundrarublom NT NT Erigeron eriocephalus Ullbakkestjerne EN VU 3 3 Festuca brachyphylla Bergsvingel VU VU 0 0 Festuca hyperborea Polarsvingel NT NT 4 4 Honckenya peploides Strandarve LC NT 0 0 Minuartia rossii Putearve NT NT 3 3 Minuartia stricta Grannarve CR CR 0 0 Puccinellia svalbardensis Svalbardsaltgras LC CR 0 0 Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT NT xpucciphippsia vacillans Svalbardgras NT NT Av de 12 artene med registrert forekomst i østreservatene, og som finnes i Rødlista 2010, er fire arter uten registrerte belegg i GBIF, dvs. at det er usikkert om artene forekommer der i det hele tatt: - Bergsvingel er, i følge Rødlista 2010, kun kjent fra et begrenset område rundt Longyearbyen, og det er derfor sannsynlig at registrerte forekomster i de sammenstilte artslistene er feilbestemt materiale (jf. NINA Rapport 554). - Svalbardsaltgras har, i følge Rødlista 2010, kun én kjent lokalitet på Svalbard (Lovénøyene i indre Kongsfjord), og forekomster av arten i vår database er dermed mest sannsynlig feilbestemt materiale. - Grannarve er heller ikke kjent med sikre forekomster fra østreservatene, og de to forekomstene som er registrert, er begge fra 1931 (Kontaktberget, Sorgfjordens vestside, begge Scholander 1931). - Nordlig strandarve er i databasen vi har sammenstilt representert med én lokalitet (Barentsøya sør, Hofmann 1968), men det er heller ikke mulig å verifisere om dette representerer en feilbestemming. De resterende 8 artene finnes det belegg av og dette er dermed sikre forekomster. Tabell 2 oppsummerer kriteriedokumentasjonen i Rødlista 2010 for de åtte rødlistete artene med sikre forekomster i Østreservatene. 10

11 Tabell 2. Kriteriedokumentasjon, hentet fra Rødlista 2010 (Kålås et al., 2010). Art Carex x lidii Kriteriedokumentasjon Lidstarr (Carex lidii) vurderes som sårbar (VU) på grunn av svært få forekomster med relativt få individer. Den har vært tolket som en steril hybrid mellom buestarr (C. maritima) og smalstarr (C. parallela), se Rønning (1972), men denne hypotesen bestrides av Øvstedal & Haaland (1996). Inntil videre oppfatter vi planten som en selvstendig taksonomisk enhet og vurderer den for rødlista. Den er kjent med forekomster fra Vindodden (Nordenskiöld Land), Gjelhallet i Sassendalen (Sabine Land, flere forekomster), Kapp Wijk (Dickson Land, trolig to forekomster), og Guladalen (Edgeøya). Alle forekomstene er relativt små, trolig under 100 individer, men planten har litt vegetativ formering og er langlevd. Ingen negativ utvikling er registrert. Draba micropetala Lidstarr er bare kjent fra Svalbard og Grønland Polarrublom (Draba micropetala) vurderes som nær truet (NT) på grunn av forventet framtidig tilbakegang. Arten er knyttet til relativt kalde habitattyper på Svalbard og ellers. Den er en nær slektning av tundrarublom (D. pauciflora), men skiller seg fra denne i flere morfologiske trekk og i kromosomtall (Brochmann et al. 1993). Den er følsom for temperaturøkning og kan forventes å få en bestandsnedgang ved økt oppvarming. Draba pauciflora Polarrublom er høyarktisk sirkumpolar og i Europa begrenset til Svalbard, Franz Joseph Land og Novaja Semlja. På Svalbard er den fortsatt vanlig over store deler av øygruppen, men tilbakegang er observert (av R. Elven i perioden ), særlig i sentrale fjordområder. Tundrarublom (Draba pauciflora) vurderes som nær truet (NT) på grunn av en forventet framtidig tilbakegang. Arten er utbredt over store deler av Svalbard, men er ikke spesielt vanlig. Den er knyttet til kalde og fuktige habitater, spesielt kald mosetundra med kort avstand til permafrosten. Arten vil være følsom for temperaturøkning og endringer i permafrost-nivået. Den er en av de mest høyarktiske artene på øygruppen. Festuca hyperborea Tundrarublom er høyarktisk sirkumpolar. Ellers i Europa er arten begrenset til Franz Joseph Land og Novaja Semlja. Den har en større utbredelse i Grønland og arktisk Nord-Amerika og Nord-Asia. Dens nærmeste slektning er polarrublom (Draba micropetala) (Brochmann et al. 1993), men tundrarublom skiller seg fra denne på ploidinivå, morfologi og habitat. Polarsvingel (Festuca hyperborea) vurderes som nær truet (NT) fordi den er kjent fra meget få forekomster og dessuten kan trues av tilbakegang. Arten er en av de mest eksklusivt høyarktiske av alle karplanter på Svalbard. Den er kjent fra seks meget spredte delområder i Longyearbyen-området (Nordenskiöld Land), Sassendalen (Sabine Land), Lomfjorden (Ny-Friesland), Wahlenbergfjorden på Nordaustlandet (Gustav V Land), og Barentsøya, til sammen med ca. 9 kjente forekomster (Fjellheim et al. 2001, Guldahl et al. 2001). Det er trolig at arten er noe oversett, dvs. med større mørketall enn de fleste andre Svalbardplanter. Den er knyttet til polarørken og lenge snødekt polygonmark på fjellplatåer. Den er dermed blant de plantene på Svalbard som vil påvirkes mest negativt av temperaturøkning. Minuartia rossii Polarsvingel er bare kjent fra høyarktiske områder: Svalbard, nordligste Taimyr, Severnaja Semlja, kanskje De nysibirske øyer, nordligste Kanada og nordligste Grønland. Putearve (Minuartia rossii) vurderes som nær truet (NT) på grunn av forventet framtidig tilbakegang. Den er knyttet til kald og fuktig, åpen tundramark (sedimentflater, snøleier), særlig i de kaldere delene av Svalbard. Den er følsom for klimaendringer, særlig gjengroing og uttørking på steder der permafrost-nivået kan synke. Det er foreløpig ikke påvist noen bestandsnedgang, men dette kan forventes som følge av generell oppvarming. Puccinellia vahliana Putearve er høyarktisk og utenfor Nord-Amerika (med Grønland) bare kjent fra Wrangeløya i Nordøst-Sibir og fra Svalbard. Fimbulsaltgras (Puccinellia vahliana) vurderes som nær truet (NT) på grunn av en forventet framtidig tilbakegang. Den er utbredt over store deler av Svalbard i områder med baserik berggrunn (Rønning 1962). Den er en av de mest hardføre artene, er knyttet til kalde habitater, og ofte direkte avhengig av permafrosten. Den er dermed følsom for klimaendringer og spesielt temperaturøkning med økt avstand til permafrosten. xpucciphippsia vacillans Fimbulsaltgras er høyarktisk og vanlig i Nord-Canada og Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Enkeltforekomster er rapportert fra Alaska og Sibir. Svalbardgress (XPucciphippsia vacillans) vurderes som nær truet (NT) på grunn av 11

12 forventet framtidig tilbakegang. Den er en av de mest hardføre av Svalbards karplanter og forventes å reagere negativt på temperaturøkning. Den er knyttet til våte habitater, oftest med sigevatn, og tåler dårlig endringer i permafrost-nivået. Svalbardgress er oppstått som en hybrid mellom fimbulgress (Puccinellia vahliana) og snøgress (Phippsia algida) (Hedberg 1962, Steen 2000, Steen et al. 2004). Den er dokumentert fra forekomster og forekomstgrupper spredt over store deler av Svalbard (Spitsbergen, Nordaustlandet, Barentsøya, Edgeøya). Steen (2000) og Steen et al. (2004) fant ikke reproduksjon hos denne planten. Den hadde aborterende pollen og ingen utvikling av frukt. Den vokser i tuer uten utløpere, og det er et mysterium hvordan den er i stand til å danne store populasjoner. Ettersom den former populasjoner, må den ha en form for vegetativ formering. Erigeron eriocephalus Svalbardgress er kjent fra Svalbard og Canada. Ullbakkestjerne (Erigeron eriocephalus) vurderes som sårbar (VU) fordi den har få forekomster, de fleste antatt med få individer hver, men med relativt store individtall på nyfunnete forekomster ved Wijdefjorden (Ny-Friesland). På Svalbard er den kjent fra 8 meget spredte populasjoner eller populasjonsgrupper, de fleste på tungt tilgjengelige steder: på nunatakker på Palasset (James I Land) og Chydeniusbreen (Ny-Friesland), på Blomesletta ved Isfjorden (James I Land), fire lokaliteter ved Wijdefjorden (Ny-Friesland, se Elvebakk & Nilsen 2002) og på Depotodden på Nordaustlandet (Gustav V Land). Kartet fra Artskart er meget mangelfullt. Forekomstene danner ikke noe geografisk mønster. Ullbakkestjerne har en arktisk sirkumpolar utbredelse. Av de åtte rødlistete artene, er seks høyarktiske arter som antas å bli negativt påvirket av klimaendringer (Tabell 3). De to øvrige har svært små populasjoner eller begrenset forekomstareal, og bestandene vil derfor være sårbare for lokale påvirkningsfaktorer som slitasje. Tabell 3. Oppsummering av trusselfaktorer for de rødlistete artene. Art Norsk navn Klima Påvirkningsfaktor Carex x lidii Nordlandsstarr Lokale Begrenset forekomstareal; Slitasje/arealbruk Draba micropetala Polarrublom Høyarktisk art Negativt påvirket av klimaendringer Draba pauciflora Tundrarublom Høyarktisk art Negativt påvirket av klimaendringer Erigeron eriocephalus Ullbakkestjerne Lokale Meget liten populasjon; Slitasje/arealbruk Festuca hyperborea Polarsvingel Høyarktisk art Negativt påvirket av klimaendringer Minuartia rossii Putearve Høyarktisk art Negativt påvirket av klimaendringer Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras Høyarktisk art Negativt påvirket av klimaendringer X Pucciphippsia vacillans Svalbardgras Høyarktisk art Negativt påvirket av klimaendringer I Vedlegg 1 finnes en tabell over alle belegg registrert i GBIF av de rødlistete artene. Tabellen inkluderer også en usikkerhet i stedfestingen av artsfunnene, som varierer mellom 707 og m. 12

13 5 Overføring av gammelt vegetasjonskart til GIS I sammenheng med den nederlandske reinsdyr-ekspedisjonen i 1977 (Dutch Reindeer Environment Expedition Svalbard (REES)) lagde Zonnefeld et al. et vegetasjonskart over Edgeøya basert på feltarbeid og flyfototolkning. Dette vegetasjonskartet ble skannet på en A0-Skanner med 300dpi (som resulterte i en pikselstørrelse av omtrend 12m), stedfestet på UTM 34N koordinatsystemet (basert på S100 kartdata) og så halv-automatisk vektorisert. I det første trinn av vektoriseringsprosessen har kartet blitt segmentert og klassifisert med Definien 5.0. Resultatet av denne automatiske klassifikasjonen ble etterpå rettet manuelt. Det gjaldt først og fremst å fjerne støy fra kartsignaturer og linjer. Disse påvirket spesielt smale og små polygoner, for eksempel der det var en stor tetthet av overganger mellom vegetasjonsklassene. Der ble polygonene rundet av i segmenterings- og klassifikasjonsprosessen. Etter at kartet ble rettet manuelt har vektorkartet en tilstrekkelig nøyaktighet for målestokken 1 : (se figur 6) som originalkartet ble laget i (basert på flyfoto) i Hele kartlegenden fra papirkartet ble knyttet til polygonene i shape-fila, så at all kartinformasjon er nå geografisk tilgjengelig og analyserbar. Figur 6: Resultat av den halvautomatiske vektoriserings- og klassifikasjonsprosessen ifht. originalkartet. 13

14 Når man sammenligner areal for klassene angitt i papirkartet med det arealet som er beregnet med GIS, så viser det seg at den arealmessige representasjonen av klassene er rimelig godt. Mens nesten alle klasser har litt mer areal en angitt i papirkartet er bare klassene 4 og 16 arealmessig underrepresentert. Klassene 14 og 24 trer fram i det klassen 14 har mer enn 100% mer areal og klassen 24 mer enn 1000% mer areal enn angitt i papirkartet. Den uklassifiserte vegetasjonsenheten skyldes en feilfarget polygon i papirkartet. Tabell 4. Sammenligning av areal i papir- (original) og vektorkartet (digitalisert) Klasse Vegetasjonstype Areal (ha) i Areal (ha) i Arealforskjell papirkartet vektorkartet 0 Ocean Open water Community of Papver - Oxyria digyna Barren Complex of communities of: Eriophorum - Carex subspathacea & Tomenthypnum - Saxifraga flagellaris Barren Barren & community of Papaver - Saxifraga cernua Waterlogged plain (N.D.) Community of Phippsia algida Community of Tomenthypnum - Saxifraga flagellaris Community of Tomenthypnum - Luzula arctica Complex of communities of: Eriophorum - Carex subspathacea & Tomenthypnum - Saxifraga flagellaris Complex of communities of: Eriophorum - Carex subspathacea & Tomenthypnum - Saxifraga flagellaris & Tomenthypnum - Luzula arctica 13 Complex of communities of: Tomenthypnum - Saxifraga flagellaris & Tomenthypnum - Luzula arctica Complex of communities of: Tomenthypnum - Luzula arctica & Phippsia algida Barren & Community of Papver - Oxyria digyna Complex of communities of: Tomenthypnum - Saxifraga flagellaris & Papver - Oxyria digyna Barren, a single or not any species Barren, a single or not any species Community of Tomenthypnum - Saxifraga flagellaris Barren & Community of Papver - Cardamine bellidifolia Dissected Area (N.D.) Barren & Community of Papver - Cardamine bellidifolia Barren & community of Papaver - Saxifraga cernua Barren & community of Papaver - Saxifraga cernua Glacier Unclassified Sum

15 6 Sårbarhetsvurdering av ilandstigningslokaliteter Når et forvaltningstiltak skal utvikles og innsatsen skal prioriteres, bør det prioriteres lokaliteter ut fra en samlet vurdering av verdi, sårbarhet og trusselbilde. Dette krever kunnskap om både hvilke verdier som finnes i lokaliteten (eks. forekomst av sjeldne arter, artsmangfold, sjeldne vegetasjonstyper), hvilke påvirkningsfaktorer eller trusler som påvirker en lokalitet (eks. omfang av ferdsel, type ferdsel), og hvor sårbar vegetasjonen her er i forhold til den aktuelle påvirkningsfaktoren. Forholdet mellom disse elementene generelt på Svalbard er grundig gjennomgått i NINA-Rapport 316 (Vistad et al., 2008). Kunnskapsstatusen som er utarbeidet (Evju et al., 2010) viser forekomst av arter, inkludert rødlistearter. Dette er en standard måte å beskrive kjente verdier på, for eksempel i en konsekvensvurdering. Det finnes imidlertid ikke tilsvarende standardisert måte å beskrive sårbarhet på. Dette skyldes delvis at sårbarhet er et komplisert begrep som kan beskrives på ulike måter innen ulike fagfelt og delvis at sårbarhet må vurderes i forhold til en konkret påvirkning (eller trussel). Skjema for sårbarhetsvurdering prosjekt finansiert av Svalbards miljøvernfond NINA er nå inne sluttfasen av et treårig prosjekt finansiert av Svalbards miljøvernfond, der en av målsettingene er å utvikle en modell for sårbarhetsvurdering av ilandstigningslokaliteter for turisme. Forvaltningsplanarbeidet for reservatene på østsida har også spesiell fokus på ferdsel, og vi er i dette tilleggsoppdraget bedt om å bruke erfaringene fra miljøvernfond-prosjektet til å foreslå lokaliteter på østsida der det bør gjennomføres sårbarhetsvurdering. Arbeidet med modellen skal sluttføres i løpet av mai Det utarbeides skjema for sårbarhet som inkluderer tema vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Fram til nå har vi hatt fokus på å finne gode parametre for å beskrive sårbarhet på en entydig og mest mulig enkel måte. Parametrene på vegetasjon inkluderer identifikasjon av arealer med kombinasjoner av terreng/fuktighetsforhold/jord med lav slitestyrke og dårlig evne til gjenvekst. Parametrene på dyreliv inkluderer forekomst av arter og livsmiljøer. Parametrene på kulturminner inkluderer tilgjengelighet, forståelse, tilstand. Vi går nå inn i siste fase av prosjektet der vi ved hjelp av parametrene utarbeider et system for klassifisering av lokalitetene. Lokalitetene kan ha ulik sårbarhetsklasse for ulike tema, og dette kan være viktige innspill ved valg av eventuelle forvaltningstiltak. Figur 7: Prinsippskisse utarbeidet i prosjektet Miljøeffekter av ferdsel. De tre aksene representerer gradient for sårbarhet i hvert fagtema. Lokaliteter nær origo er robuste, mens lokaliteter lengre uti rommet er mer sårbare. Klargjøring av begrepene sårbarhet, risiko og sannsynlighet slik de er brukt her Forståelse av begrepet sårbarhet som er lagt til grunn i dette prosjektet, og som også brukes i miljøvernfond-prosjektet (gjengitt fra Vistad et al., 2008): I en konkret og fysisk forståelse kan sårbarhet i forhold til ferdsel defineres som risiko for endring (Kværner et al., 2006). På denne måten fristilles sårbarhetsvurderingen fra en ver- 15

16 divurdering, ettersom risikoen for (en eller annen målbar) endring ikke berører om endringen er tillagt en spesiell verdi. I en konsekvensvurdering er dette viktig, ettersom det gjør det mulig å diskutere effekt (inkludert sårbarhet) før man går videre til vurdering av konsekvens og strategi for valg av løsning. Sårbarhet må vurderes i forhold til påvirkningens type, omfang og intensitet, ettersom ulik påvirkning gir ulik risiko for endring. I tillegg er det relevant å vurdere sårbarhet i forhold til tid og rom. Et økosystem eller en art kan påføres en tydelig og målbar effekt, men dersom systemet har en god regenereringsevne og påvirkningen opphører kan effekten opphøre over tid. Sårbarhet omfatter på denne måten både evnen til å tåle påvirkning (tolerance), men også evnen til å gjenopprettes dersom påvirkningen opphører (resilience). Kapittel 2.3 i kunnskapsoversikten (Evju et al., 2010) går grundigere inn på hvorfor sårbarhet er sentralt for forvaltningsplanarbeidet, forholdet til forvaltningstiltak og stikkord om hva som gjør et areal sårbart for ferdsel. I denne forståelsen av sårbarhet ligger det implisitt en forståelse av risiko som egenlig er synonym med sannsynlighet. Risiko-begrepet blir brukt ulikt i ulike fagfelt og slik vi har beskrevet det her inkluderer det altså ikke konsekvens, men er derimot en konkret og fysisk beskrivelse av hvor trolig det er at en endring vil oppstå under en gitt påvirkning. Konsekvensen av endringen har i tillegg en normativ komponent, der verdien som påvirkes inngår som en del av vurderingen. Men vi er klar over at i andre sammenhenger blir risiko forstått som en funksjon av sannsynligheten for at noe inntreffer og en konsekvensvurdering. Aktuelle lokaliteter for sårbarhetsvurdering Vi er bedt om å foreslå aktuelle lokaliteter innenfor reservatene som bør prioriteres for sårbarhetskartlegging. Det er fire forhold som sammen påvirker prioritering av lokaliteter; kunnskap om verdier, kunnskap om sårbarhet, kunnskap om påvirkning (nåværende og forventet framtidig) og logistiske forhold knyttet til selve feltregistreringen. Verdier og sårbarhet: En sårbarhetsvurdering knyttet til vegetasjon er i utgangspunktet mest relevant i områder med et visst vegetasjonsdekke. I reservatene er det store arealer med polarørken og enkeltindivider av et fåtall arter i grovt og robust substrat. Her er vegetasjonen generelt mindre sårbar enn i områder med mer sammenhengende vegetasjon og finere substrat. Sammenhengende vegetasjon så langt mot nord representerer i seg selv høg verdi, ettersom dette i svært liten grad forekommer i andre arktiske områder på samme breddegrad. Det er særlig Edgeøya, men også fjordene på vestsida av Nordaust-landet, samt vestsida av Ny-Friesland som har mest vegetasjonsdekning (Brattbakk, 1981, Johansen et al., 2009). I tillegg til frodighet og mangfold er også forekomst av rødlistearter sentralt for å vurdere verdi. - Prosjektrapporten og databasen har data på plantefunn fra 372 lokaliteter, samt vegetasjonskart fra noen mindre områder. De fleste registreringene er karplanter og det meste er vanlige arter. Stor andel av registreringene har så grove stedsangivelser at det ikke er mulig å knytte dem til en bestemt ilandstigningslokalitet. - Kapittel 4 i denne tilleggsrapporten viser at det er sikre funn av 8 rødlistearter, og de er funnet på fra 1 (nordlandsstarr) til 55 lokaliteter (polarrublom). - To av rødlisteartene har slitasje/arealbruk som trusselfaktor: nordlandsstarr og ullbakkestjerne. - Av artene med dokumenterte funn er to i rødlistekategori VU (sårbar); nordlandsstarr og ullbakkestjerne. Alle de andre er i laveste rødlistekategori NT (nær truet). Ullbakkestjerne er kjent fra lokalitetene Depotodden i Murchisonfjorden/Nordaustlandet (170), Basisfjellet nord på Lapponiahalvøya/Nordaustlandet (168) og Raudberget ved Lomfjorden på Ny- Friesland (307), mens nordlandsstarr er angitt fra Guldalen på Edgeøya (29). De forholdene som påvirker sårbarhet i en lokalitet, er på et skalanivå som ikke finnes på vanlige kart. Sårbarhet varierer innen en lokalitet, fra tørr til fuktig, fra flatt til bratt, fra stein til sand. Dermed 16

17 er det ikke relevant å antyde sårbarhetsnivå (i forhold til ferdselspåvirkning) uten å være på lokaliteten (men det kan være til hjelp å studere gode flybilder eller foto fra en lokalitet). Dette er også bakgrunnen for det metodikken vi utvikler i miljøvernfond-prosjektet. Ferdsel: I ferdselsstatistikken fra Sysselmannen er det totalt 105 lokaliteter fra østsida. Av disse har 26 lokaliteter hatt mer enn 1000 besøkende totalt i perioden , mens 39 lokaliteter har hatt total under 100 besøkende i samme periode. Med noen få unntak er fordeling av mye og lite besøkte lokaliteter det samme også dersom man bare ser på de siste fem år ( ). Lokalitetene med funn av nordlandsstarr og ullbakkestjerne ligger alle innenfor de mest vegeterte områdene. Depotodden er egen ilandstigningslokalitet som ser ut til å være i bruk enkelte år. Siden 1996 er den brukt i to sesonger (2002 og 2009), med til sammen 112 besøkende. Det ligger en rekke lokaliteter inne i Murchinsonfjorden, så det kan være en feilkilde knyttet til selve registreringen av lokalitet i ferdselsstatistikken. I Lomfjorden er det lokalitet Faksevågen som har høye besøkstall hvert år. Guldalen ligger øst for Discobukta, som sammen med Kapp Lee er de mest besøkte lokalitetene på Edgeøya. Her har det vært en jevn økning i ferdselen de siste 10 år. Med tanke på sårbarhetsvurdering er lokaliteter som har stor økning (eller forventet økning) i ferdsel spesielt relevante. Det er også en fordel å ha mulighet til å koble sårbarhetsvurdering og ferdselsstatistikk, og da er det bra å velge lokaliteter som er entydige i forhold til ilandstigning (eks. at alle operatørene registrerer entydig samme lokalitet, at det ikke er noe tvil om det er den eller den bukta...). Det ble utarbeidet et forslag til ilandstigningslokaliteter i høringsutkastet til nye ferdselsrestriksjoner. Uansett hvordan framtida blir for denne lista, kan det kanskje være fornuftig både å velge lokaliteter som ligger inne i og utenfor lista. Logistikk: Det er en forutsetning å ha tilhold ombord på en båt gjennom hele registreringsarbeidet. Da kan arbeidet gjennomføres effektivt på lange dager, og med transport mellom nærliggende lokaliteter. Dessuten kan lange transportstrekninger gjøres på natta, mens feltpersonell sover. Slik sparer man mye tid. Sårbarhetsvurdering av en lokalitet etter den modellen vi utvikler i miljøvernfond-prosjektet tar i utgangspunket et par timer. Tidsbruken er selvsagt avhengig av hvor stor lokalitet som skal vurderes, hvor mange tema som skal inngå i vurderingen og hvor sammensatt lokaliteten er. Dette betyr at det er transporten ut fra Longyearbyen til lokalitetene og mellom lokalitetene som er tidstyven her. Dersom det er ønske om å vurdere flest mulig lokaliteter, bør det prioriteres lokaliteter som ligger i nærheten av hverandre, slik at det kan vurderes 3-4 stk på en dag. Det kan også faglig sett være svært relevant å dekke om mange lokaliteter i et lite område, og med stor variasjon i påvirkning. Det finnes mange eksempler her på områder med mange ilandstigningslokaliteter. Oppsummering: Her er det beskrevet hvilke forhold som må vurderes ved utvalg av lokaliteter for sårbarhetsvurdering. Det er mange lokaliteter å velge mellom, og utvalget kan gjøres på ulike måter der den ene måten ikke nødvendigvis er bedre enn den andre. Uansett vil logistikk være avgjørende for hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Vårt forslag er å velge seg ut 3-4 områder der forvaltningen har spesiell fokus eller interesse. Her gjøres det sårbarhetsvurdering av flere lokaliteter inne i hvert område. Da får man dekket opp en variasjon i naturforhold, ferdsel og ulike attraksjoner, samtidig som man får vurdert et relativt stort antall på kort tid. Akkurat hvilke områder som skal velges ut, må gjøres i tett samarbeid med reiselivskoordinator hos Sysselmannen og eventuelt andre som kjenner hele eller deler av området godt. 17

18 Denne framgangsmåten har vi god erfaring med fra miljøvernfornd-prosjektet. Eksempel på aktuelle områder er Murchisonfjorden, Sorgfjorden, Lomfjorden, nordspissen av Edgeøya. I tillegg bør man vurdere å prioritere de fire lokalitetene som er knyttet til kjente forekomster av ullbakkestjerne og nordlandsstarr for å se hvorvidt forekomstene er sårbare i forhold til den faktiske bruken av disse lokalitetene, eller forventa framtidig bruk. Samkjøring med slitasjeovervåking i MOSJ? I regi av MOSJ og på oppdrag fra NP etablerer NINA overvåkingslokaliteter for ferdselsslitasje på Svalbard. Til nå er det etablert 6 fokuslokaliteter (fire i 2009 og to i 2010) (Hagen et al., 2010). Sårbarhetsvurdering er et av grunnlagene for utvalg av lokaliteter. Målet er å etablere to lokaliteter til, og det er et ønske om å legge disse til østsida av Svalbard, men dette er en logistisk utfordring. En samkjøring mellom sårbarhetsvurdering og etablering av overvåkingslokaliteter på østsida vil være en gunstig faglig, logistisk og økonomisk løsning. 7 Litteratur Brattbakk, I. (1981) Vegetasjonskart Svalbard, MAB 1981, 6 blad. Kongelige Videnskapers Selskabers Selskabs Museum, Botanisk avdeling, Trondheim. Evju, M., Blumentrath, S. & Hagen, D. (2010) Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservater. Kunnskapsstatus for flora og vegetasjon. NINA Rapport 554. pp. 63. Norsk institutt for naturforskning, Oslo/Trondheim. Hagen, D., Erikstad, L. & Bakkestuen, V. (2010) Overvåking av ferdselsslitasje på Svalbardoppsummering av status etter etablering av fire fokuslokaliteter i NINA Minirapport 292, pp. 33 s. + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim/Oslo. Johansen, B., Tømmervik, H. A. & Karlsen, S. R. (2009) Vegetasjonskart over Svalbard basert på satellittdata. Dokumentasjon av metoder og vegetasjonsbeskrivelser. NINA Rapport, pp. 54. Tromsø. Kværner, J., Swensen, G. & Erikstad, L. (2006) Assessing environmental vulnerability in EIA - The content and context of the vulnerability concept in an alternative approach to standard EIA procedure. Environ. Impact Assess. Rev., 26, Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (2010) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Trondheim. Vistad, O. I., Eide, N. E., Hagen, D., Erikstad, L. & Landa, A. (2008) Miljøeffekter av ferdsel og turisme i Arktis. En litteratur- og forstudie med vekt på Svalbard (Environmental effects on human traffic and tourism in the Arctic. A review with focus on Svalbard). pp Norwegian Institute for Nature Research, Lillehammer/Trondheim. 18

19 Vedlegg 1. Belegg rødlistearter Latinsk navn Norsk navn Rødlistestatus 2010 Lok. ID Lokalitetsnavn Samler År Usikkerhet stedfesting (m) Latitude Longitude gbif_catalognr (jf. Accessdatabasen) Carex lidii Lidstarr VU 29 Guldalen A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 66 Frankenhalvøya R. Hjelmstad , , Draba micropetala Polarrublom NT 323 Svenskøya, nord M. Norderhaug , , Draba micropetala Polarrublom NT 237 Torellneset P. F. Scholander , , Draba micropetala Polarrublom NT 168 Basisfjellet A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 172 Svartnestoppen A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 171 Basisfjellet A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 165 Birddalen SV A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 111 Sveanor A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 154 Kinnvika A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 153 Floraberget fuglefjell A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 130 Kløverbladbukta A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 176 Planciusdalen A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 197 Kapp Wrede A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 195 Beistkollen A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 196 Tjuvjomyra A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 179 Bergesenneset A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 218 Nilsenbreen D. G. Gee , , Draba micropetala Polarrublom NT 203 Innvikdalen A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 202 Ringgåsdalen A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 209 Polarklubben A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 212 Pollen A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 211 Isåa A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 216 Sætherbukta A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 170 Depotodden A. H. Neilson , ,

20 Draba micropetala Polarrublom NT 165 Birddalen SV A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 165 Birddalen SV A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 111 Sveanor P. F. Scholander , , Draba micropetala Polarrublom NT 192 Tyskhuset A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 190 Wordiebukta A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 192 Tyskhuset A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 192 Tyskhuset A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 315 Hårfagrehaugen E. Dahl , , Draba micropetala Polarrublom NT 317 Retziusfjellet E. Dahl , , Draba micropetala Polarrublom NT 318 Mohnhøgda E. Dahl , , Draba micropetala Polarrublom NT 72 Frankenhalvøya E. Dahl , , Draba micropetala Polarrublom NT 69 Steinbeisfjellet NV E. Dahl , , Draba micropetala Polarrublom NT 205 Louise Richardfjellet A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 200 Innvika A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 206 Stjerneblomdalen A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 267 Gerardodden D. G. Gee , , Draba micropetala Polarrublom NT 163 Storkobbodden A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 162 Svartakstoppen A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 196 Tjuvjomyra A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 189 Wordieodden A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 183 Juvekallen A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 185 Juvedalen A. H. Neilson , , Draba micropetala Polarrublom NT 170 Depotodden Th. M. Fries , , Draba micropetala Polarrublom NT 69 Steinbeisfjellet NV E. Dahl , , Draba micropetala Polarrublom NT 71 Steinbeisfjellet SV E. Dahl , , Draba micropetala Polarrublom NT 72 Frankenhalvøya E. Dahl , , Draba micropetala Polarrublom NT 57 Kapp Heuglin E. Dahl , , Vestsiden av Duvefjorden Draba micropetala Polarrublom NT 217 E. Dahl , , Draba micropetala Polarrublom NT 293 Rijpfjorden, indre deler E. Dahl , ,

21 Draba micropetala Polarrublom NT 16 Stansforeland (Kvalpynten) B. M. Keilhau ,45 20, Draba micropetala Polarrublom NT 153 Floraberget fuglefjell P. F. Scholander , , Draba micropetala Polarrublom NT 119 Søre Russøya P. F. Scholander , , Draba micropetala Polarrublom NT 273 Lady Franklinbukta K. J. Bengtssen , , Draba micropetala Polarrublom NT 258 Langgrunnodden M. Bruun , , Draba micropetala Polarrublom NT 316 Retziusfjellet O. Hanssen , , Draba micropetala Polarrublom NT 298 Dvergbreen P. F. Scholander , , Draba micropetala Polarrublom NT 266 Gerardodden P. F. Scholander , , Draba micropetala Polarrublom NT 136 Rijpdalen H. W. Ahlman , , Draba micropetala Polarrublom NT 261 Franklinfjellet P. F. Scholander , , km SØ for Kapp Draba micropetala Polarrublom NT 285 Hansteen P. F. Scholander , , Draba micropetala Polarrublom NT 170 Depotodden P. F. Scholander , , Draba micropetala Polarrublom NT 108 Floraberget P. F. Scholander , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 314 Basissletta H. Østhagen , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 67 Frankenhalvøya SV R. Hjelmstad , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 66 Frankenhalvøya R. Hjelmstad , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 76 Heleysundet R. Hjelmstad , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 66 Frankenhalvøya R. Hjelmstad , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 66 Frankenhalvøya R. Hjelmstad , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 314 Basissletta H. Østhagen , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 298 Dvergbreen P. F. Scholander , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 266 Gerardodden P. F. Scholander , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 320 Øst for Kapp Koburg H. L. Løvenskiold , , Kalkstranda ved Forsiustoppen Draba pauciflora Tundrarublom NT 229 P. F. Scholander , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 317 Retziusfjellet E. Dahl , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 318 Mohnhøgda E. Dahl , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 317 Retziusfjellet E. Dahl , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 165 Birddalen SV A. H. Neilson , ,

22 Draba pauciflora Tundrarublom NT 212 Pollen A. H. Neilson , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 203 Innvikdalen A. H. Neilson , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 202 Ringgåsdalen A. H. Neilson , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 190 Wordiebukta A. H. Neilson , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 149 Wargentindalen P. F. Scholander , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 270 Tomboloøya P. F. Scholander , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 237 Torellneset P. F. Scholander , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 272 Basisøya P. F. Scholander , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 228 Sparreneset P. F. Scholander , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 317 Retziusfjellet E. Dahl , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 302 Lomfjordbotnen A. J. Malmgren , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 243 Kvitøya S. Malmberg , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 49 Dolerittneset E. Dahl , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 49 Dolerittneset E. Dahl , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 69 Steinbeisfjellet NV E. Dahl , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 235 Rundhaugen P. F. Scholander , , Draba pauciflora Tundrarublom NT 16 Stansforeland (Kvalpynten) B. M. Keilhau ,45 20, Erigeron uniflorus ssp. eriocephalus Ullbakkestjerne VU 170 Depotodden E. Dahl , , Erigeron uniflorus ssp. eriocephalus Ullbakkestjerne VU 168 Basisfjellet A. H. Neilson , , Erigeron uniflorus ssp. eriocephalus Ullbakkestjerne VU 307 Raudberget A. Hjelle , , Festuca hyperborea Polarsvingel NT 66 Frankenhalvøya R. Hjelmstad , , Festuca hyperborea Polarsvingel NT 301 Lomfjordbotnen P. F. Scholander , , Festuca hyperborea Polarsvingel NT 130 Kløverbladbukta A. H. Neilson , , Festuca hyperborea Polarsvingel NT 294 Wahlenbergfjorden M. Bruun ,91 22, Minuartia rossii Putearve NT 301 Lomfjordbotnen P. F. Scholander , , Minuartia rossii Putearve NT 235 Rundhaugen P. F. Scholander , , Minuartia rossii Putearve NT 296 Faksedalen P. F. Scholander , ,

23 Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT 314 Basissletta H. Østhagen , , Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT 311 Basissletta H. Østhagen , , Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT 49 Dolerittneset E. Dahl , , Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT 235 Rundhaugen P. F. Scholander , , Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT 296 Faksedalen P. F. Scholander , , Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT 160 Hansøya P. F. Scholander , , Kalkstranda ved Forsiustoppen Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT 229 P. F. Scholander , , Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT 301 Lomfjordbotnen P. F. Scholander , , Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT 141 Triodalen P. F. Scholander , , Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT 149 Wargentindalen A. H. Neilson , , Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT 143 Snaddvika A. H. Neilson , , Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT 140 Triodalen A. H. Neilson , , Bodleybukta med Bodleyelva Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT 132 A. H. Neilson , , Puccinellia vahliana Fimbulsaltgras NT 135 Oxfordhalvøya A. H. Neilson , , XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 104 Kinnvika O. I. Rønning , , XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 188 Wordieodden A. H. Neilson , , XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 189 Wordieodden A. H. Neilson , , XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 155 Kinnvika A. H. Neilson , , XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 141 Triodalen P. F. Scholander , , ,432 XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 295 Idunfjellet A. J. Malmgren , , XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 141 Triodalen P. F. Scholander , , XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 119 Søre Russøya P. F. Scholander , , Kalkstranda ved Forsiustoppen XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 229 P. F. Scholander , , XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 301 Lomfjordbotnen P. F. Scholander , , Franklinfjellet, strandslette XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 264 P. F. Scholander , , XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 298 Dvergbreen P. F. Scholander , , XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 296 Faksedalen P. F. Scholander , ,

24 XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 14 Kraussbukta E. Dahl , , XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 49 Dolerittneset E. Dahl , , XPucciphippsia vacillans Svalbardgras NT 69 Steinbeisfjellet NV E. Dahl , ,

25 25