FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Finnmark HF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen vedlegg

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Industriell økonomi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg Trondheim Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Analyse av fremtidige ambulansebaser i Finnmark FORFATTER(E) Frode Rømo og Inger-Anne F. Sætermo, Thor Bjørkvoll OPPDRAGSGIVER(E) Helse Finnmark HF RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF50 A06085 Åpen Erik Fjeldstad GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) SINTEF RAPPORT STF50 A06085 Utkast_Endelig_v1.doc Frode Rømo Arne Stokka ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Arne Magne Stokka, Forskningssjef SAMMENDRAG Som innspill til arbeidet med ny ambulanseplan for Helse Finnmark HF har SINTEF utarbeidet forslag til framtidig basestruktur for bil- og båtambulanse i Finnmark. Modellverktøyet KOALA er anvendt til å få fram forslag til basestrukturer som minimerer forventet responstid for akuttoppdrag. Det er utarbeidet tre alternativer med henholdsvis 16, 17 og 18 baser for ambulansebiler. Samtidighetseffekter er beregnet med referanse i dagens situasjon i et eget kapittel. Den anslåtte strukturen i rapporten gir en gjennomsnittlig tilgjengelighet på ca 96 % idet hendelsen registreres, og en gjennomsnittlig reisetid til pasient på ca. 11 minutter. Når det gjelder ambulansebåter er det utført analyser av alternativ med 1, 2 og 3 baser. Alternativene er vurdert både ut fra hensyn til minimering av responstid, men også med et tilleggskrav om samlokalisering med ambulansebaser for bil. Det er også sett på konsekvenser på tidsbruk forbundet med ulike antakelser om båtenes hastigheter. For å se hvor robuste de foreslåtte basestrukturene er for framtidig behov for ambulansetjenester, er det gjort analyser med utgangspunkt i SSBs befolkningsprognoser for Bosettingsmønsteret og infrastrukturen i Finnmark er spesiell, og gjør at hovedstrukturen i modellens forslag til basestruktur ikke endres vesentlig om man fjerner eller legger til en lokasjon. Modellens forslag viser seg å være gode også for forventet befolkningsstruktur i Dagens basestruktur i Finnmark er svært lik det modellen foreslår, noe som tyder på at det er en nokså god løsning ut fra vurderinger basert på utrykningstider. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Helse Health GRUPPE 2 Beredskap Contingency planning EGENVALGTE Ambulanse Ambulance Ressursallokering Resource allocation Lokalisering Localization

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Metode Modellforutsetninger og grunnlagsdata Tidsbruk Oppdragsmengde Befolkning og befolkningsutvikling Samtidighetskonflikter Resultater Bilambulanser Dagens situasjon Alternativ 1: 16 baser Alternativ 2: 17 baser Alternativ 3: 18 baser Båtambulanser Dagens situasjon Optimal lokalisering av 1,2 og 3 baser Samlokalisering av 1, 2 og 3 baser Oppsummering og diskusjon av resultater Samtidighet dimensjonering av flåte på enkeltstasjoner Innledning Metode Simulering av samtidighet for basen i Alta Estimering av samtidighet for alle baser i Finnmark Resultater: Simulering av samtidighet for basen i Alta Oppdragsmengde tilsvarende 2005-nivå prosent økning i antall oppdrag Resultater for alle baser i Finnmark Alta Vardø Vadsø Hammerfest Gouvdageaidnu Loppa Hasvik Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjohka Lebesby Gamvik Berlevåg Deatnu - Tana Båtsfjord Kirkenes...47

3 3 6 Kilder...48 Vedlegg A: Kort beskrivelse av verktøyet KOALA...49 Vedlegg B: Dagens situasjon (17 baser)...50 Vedlegg C: Fri tilpasning (17 baser)...62 Vedlegg D: Baser for ambulansebåt fri tilpasning (2 baser)...74 Vedlegg E: Baser for ambulansebåt samlokalisering (2 baser)...76

4 4 1 Innledning Styret i Helse Nord RHF har vedtatt at Helse Finnmark HF skal overta driften av bilambulansetjenesten når gjeldende kontrakt går ut. Videre har Helse Finnmark HF inngått midlertidige avtaler om drift av fem ambulansebåter, men ønsker å inngå mer varige kontrakter. Administrerende direktør har derfor nedsatt en prosjektgruppe som skal utarbeide forslag til ny ambulanseplan for Helse Finnmark HF. I den forbindelse ønsker Helse Finnmark HF at SINTEF skal utarbeide og analysere forslag til framtidig basestruktur for bil- og båtambulanse i Finnmark. Denne rapporten beskriver arbeidet som er utført samt hovedtrekk i resultater fra analysene. Noen eksempler på detaljerte beskrivelser av resultatene er tatt inn som vedlegg, øvrige resultatrapporter oversendes oppdragsgiver i tillegg til denne rapporten. 2 Metode SINTEF har utviklet et modellverktøy kalt KOALA som ut fra ulike målsettinger kan beregne optimale valg av lokaliseringer. Valg av lokaliseringer kan gjøres på bakgrunn av reisetider, avstander, økonomiske implikasjoner, kvalitet på tjenester eller andre kvantitative faktorer. En beskrivelse av verktøyet KOALA er gitt i vedlegg A. I dette prosjektet er KOALA brukt til å utarbeide forslag til framtidige ambulansebaser i Finnmark. Basene spres ut i fylket på en slik måte at gjennomsnittlig forventet responstid ved akutthenvendelser minimeres for fylket som helhet. SINTEF har tidligere analysert lokalisering av ambulanser bl.a. i Helse Midt-Norge (Rømo og Sætermo, 2003) Nord-Gudbrandsdalen (Rømo og Sætermo, 2004), Nordre og Søndre Land, (Rømo og Sætermo, 2005a) samt Troms (Sætermo og Rømo, 2005b). Metodikken benyttet i denne utredningen for Finnmark er den samme som er benyttet i disse analysene. Ved bruk av verktøyet KOALA er det mulig å forhåndsdefinere enkelte baser, f.eks kan det være ønskelig å ha en base i nærheten av en sykestue, sykehus eller annen helseinstitusjon uten at disse lokaliseringene nødvendigvis er optimale ut fra betraktninger basert på kjøretider. I analysene som er utført i dette prosjektet er denne funksjonaliteten ikke benyttet, og basene som er foreslått er framkommet kun ut fra betraktninger knyttet til responstid. Analysene utføres på grunnkretsnivå 1. I Finnmark er det til sammen 361 grunnkretser, med innbyggertall som per 1/ varierte fra 0 til 2605 innbyggere 2. Nærmere beskrivelse av grunnkretsene i Finnmark er utarbeidet av SSB i forbindelse med folke- og boligtellingene (SSB, 2003) 1 En grunnkrets er en den minste geografiske enheten SSB opererer på når det gjelder innsamling av befolkningsstatistikk. En grunnkrets er utformet slik at den skal være stabil over en rimelig tidsperiode. Den består av et sammenhengende geografisk område, og er forsøkt gjort mest mulig ensartet når det gjelder natur- og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Kart over grunnkretser for hver enkelt kommune ble utarbeidet for SSB i forbindelse med folke- og boligtellingene og finnes på 2 Grunnkretsen med flest innbyggere i Finnmark er Bossekop i Alta med 2605 innbyggere.

5 5 Hvert alternativ som modellen har utarbeidet inneholder et sett baser, inndeling av fylket i primære betjeningsområder for hver av basene, samt beregning av forventet aktivitetsnivå per base, det vil si forventet oppdragsmengde fordelt på kategoriene akutt-, haste- og vanlige oppdrag. Det er ikke utført noen konsekvensvurderinger knyttet til oppdragsmengden for hver base. Det kan for eksempel være en utfordring å vedlikeholde kompetanse på en base med få oppdrag, mens det kan være behov for å vurdere flere ressurser på baser med mange oppdrag. Ut fra utrykingsloggene for de ulike ambulansebasene slik de er lokalisert i dag er det laget estimater på sannsynligheten for samtidighetskonflikter. Denne informasjonen er ikke er komplett siden det ikke er alle utrykninger som er registrert med både reiseavstand og tidsforbruk. Utgangspunktet for analysene har vært tidsbruk for oppdrag per ambulansebase karakterisert ved gjennomsnittstall for akutt-, haste- og vanlige oppdrag. I tillegg har vi kun gjennomsnittstall for dagens situasjon. Vi mangler presis informasjon om hvor pasienten transporteres for behandling, det er derfor vanskelig å gi noe godt estimat på hvor lang tid bilene i gjennomsnitt bruker ute på oppdrag for alternative basestrukturer. Vi har gjort en tilnærming basert på tallene som beskriver dagens situasjon, en nærmere beskrivelse av hvordan dette er gitt i avsnitt Modellforutsetninger og grunnlagsdata Beregningene utføres hovedsakelig på samme måte som analysene for UNN i 2005 (Sætermo og Rømo, 2005b). KOALA-modellens optimeringsegenskaper utnyttes ved at kjøretider er tatt inn i objektfunksjonen i optimeringsmodellen, og funksjonen formuleres slik at den finner et sett av ambulansebaser som minimerer responstiden for befolkningen. En kort beskrivelse av KOALA er gitt i vedlegg A, for nærmere beskrivelse av verktøyets funksjonalitet henvises til (Johansen m.fl. 2002). 3.1 Tidsbruk Tabell 1 viser de viktigste prehospitale tidsbegrepene. I analysene som presenteres her er det sett på utrykningstid. Tabell 1 De viktigste prehospitale begrepene (kilde: Definisjonskatalog for AMK/LVsentraler, mars 1999). Tidsforbruk i tilknytning til AMK samt enhetens reaksjonstid må legges til utrykningstiden. Det er gjort analyser av denne tidsbruken for Helse Midt-Norge tidligere (Sætermo og Rømo, 2003) og hovedtrekkene fra disse analysene er presentert i Tabell 2.

6 6 Tabell 2 Tidsforbruk før enheten rykker ut Tidskomponent Medianverdi AMK-tid 3,54 minutter Enhetens reaksjonstid 1) 1,25 minutter Sum 4,79 minutter (90-percentil på 10,3 minutter) 1) I analyser som omfatter døgnambulanse med hjemmevakt må man legge til tid på ambulansenes reaksjonstid. Kjøretidene 3 som er benyttet er hentet fra de regionale persontransportmodellene som nylig er utviklet for arbeidsgruppe NTP 4. Etter avtale med oppdragsgiver er estimat på kjøretid etablert ut fra en antakelse om at ambulansene i gjennomsnitt holder skiltet hastighet. Estimering av reisetider for relasjoner hvor det er nødvendig med ferjetransport er vanskelig fordi det i transportmodellene er inkludert en antakelse om normal ferjetrafikk og overfartstid. En ambulanse i utrykning vil antakelig kunne prioriteres slik at f.eks. ordinære ventetider for normaltrafikken ikke blir helt representative i estimeringer av utrykningstid for ambulanser. Dersom man ønsker å analysere dette nærmere vil det være nødvendig å gå mer i detalj inn på disse relasjonene. Det har ikke vært rom for å gjøre det i dette prosjektet. I samarbeid med oppdragsgiver er det imidlertid plukket ut enkelte områder som forutsettes dekket med ambulansebåt, og det er gjort separate analyser for disse områdene. Tabell 3 Områder som skal dekkes av ambulansebåt Kommune Grunnkrets Befolkning per 1/ Hammerfest 0511 Langstrand Akkarfjord Sandøybotn Alta 0101 Stjernøy Seiland Loppa 0105 Nuvsvåg Bergsfjorden Langfjorden Sandland Loppa Skavnakk Brynilen Måsøy 0111 Måsøy Gunnarnes Tufjord Ingøy 29 Alle 853 I enkelte tilfeller kan flere alternativ være svært like med hensyn på forventede utrykningstider. Modellen foreslår både lokalisering og primært betjeningsområde for hver base ut fra en matematisk formulering av responstiden. Modellen vil velge det ene alternativet som framstår som best. Det vil alltid være variasjoner i kjøretider avhengig av være og føreforhold, og det vil være noe usikkerhet forbundet med estimeringene av kjøretider i persontransportmodellene. Ved sammenligning av alternativer med små forskjeller i reisetid er det viktig å ta dette med i betraktningen. 3 Med kjøretider mellom grunnkretser menes kjøretid mellom befolkningstyngdepunkt. 4 Nasjonal Transportplan

7 7 3.2 Oppdragsmengde Behovet for ambulansetjenester avhenger av befolkningsmengde og befolkningens alderssammensetning. Tidligere analyser (bl.a. Rømo og Sætermo, 2003) har vist at mengden akutt-, haste- og vanlige oppdrag varierer sterkt mellom ulike aldersgrupper av befolkningen. Ulike områder i Finnmark vil derfor ha ulikt behov for ambulansetjenester. I analysene er forventet antall oppdrag estimert og kalibrert med utgangspunkt i oversikt over oppdrag i 2005 som vi har fått tilsendt fra ambulansesjefene i Øst- og Vest-Finnmark. I resultat-tabellene er det oppgitt antall oppdrag av hhv type akutt-, haste- og vanlig som modellen estimerer for hver base. For dagens situasjon vil dette kunne avvike noe fra de faktiske tallene dels fordi datagrunnlaget inneholdt oppdrag av ukjent kategori og dels fordi modellen baserer seg på antall oppdrag som forventes komme fra bilens primære nedslagsfelt. I virkeligheten vil oppdraget utføres av en annen bil dersom den primære ressursen ikke er tilgjengelig slik at vi kan få en forskyvning av oppdrag mellom basene. Dette klarer ikke modellen å ta hensyn til. Hvor sannsynlig dette er gis det et anslag på i estimeringene av sannsynlighet for samtidighetskonflikter. 3.3 Befolkning og befolkningsutvikling SSB har levert statistikk som viser befolkning på ett-års aldersgrupper fordelt på grunnkretser for I tillegg er befolkningsprognoser fra SSB for 2016 benyttet for å se om basestrukturene KOALA foreslår er robuste og relevante også for en befolkningsstruktur slik den forventes å se ut i SSB utarbeider flere alternative utviklingsbaner for befolkningen, det er her valgt å bruke alternativ MMMM som står for middels nasjonal vekst med forutsetninger om middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. Totalt er det 361 grunnkretser i Finnmark fylke. Kommuner er sammensatt av flere grunnkretser, og

8 8 Tabell 4 gir en oversikt over forventet befolkningsutvikling på kommunenivå. Som tabellen viser, forventes ingen store endringer i det totale antallet innbyggere i Finnmark fram mot 2016, antallet innbyggere øker med drøyt 1 % fra til Trolig vil man få en geografisk vridning i befolkningsstrukturen idet det forventes en vekst i befolkningstallet for byene Vadsø, Hammerfest, Alta, Honningsvåg (Nordkapp) og Kirkenes (Sør-Varanger) mens det i de mindre omkringliggende kommunene forventes en svak nedgang i innbyggertallet. Av betydning for framtidig dimensjonering av ambulansetjenesten er det at gjennomsnittsalderen på befolkningen i Finnmark i løpet av 10-års-perioden øker fra 37 år i 2006 til 39,5 år i Generelt er det slik at gjennomsnittsalderen på befolkningen i byene ikke endres nevneverdig, men øker i områdene utenfor.

9 9 Tabell 4 Befolkningsutvikling fra 1/ til 1/ (Kilde: SSB) Kommunenr og kommunenavn Antall grunnkretser Befolkning 1/ Befolkning 1/ (prognose) 2002 Vardø Vadsø Hammerfest Guovdageaidnu Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Porsángu Porsanki Kárásjohka Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Deatnu Tana Unjárga Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Hele fylket Samtidighetskonflikter I grunnlagsdataene er totalt tidsforbruk for oppdrag og samlet reiselengde fordelt på hver av utrykningskategoriene tilgjengelig. Uten informasjon om behandlingssted er det vanskelig å gi noe godt estimat på sannsynlighet for samtidighet for annet enn dagens situasjon. Vi har imidlertid gjort en tilnærming i det vi har dekomponert tidsregnskapet i følgende elementer: T = T til pasient + T hos pasient + T til behandling + T retur Det eneste kjente elementet i denne modellen er responstid ut til pasient. Tid hos pasient og reisetid fra pasient til behandlingssted (sykehus, legesenter eller annen institusjon) antas være uavhengig av basestruktur. Tiden bilen bruker på å returnere fra stedet hvor pasienten får behandling tilbake til ambulansebasen er ikke kjent. Et eksempel belyser modelltilnærningen benyttet i alternativet med 17 baser: I referansekjøringen betjenes Varangerbotn fra ambulansebasen ved Tana Bru. Tallgrunnlaget fra 2005 viser at gjennomsnittlig vil ambulansen være opptatt 215 minutter ved en utrykning i kategori akutt fra basestasjonen Tana Bru. Gjennomsnittlig reisetid fra base til akutthendelse i dette området er 25 minutter. For den spesielle grunnkretsen Varangerbotn ( ), er reisetiden til Tana Bruk estimert til 19 minutter. Dette gir en forventet tidsbruk for akutthenvendelser i denne grunnkretsen på = 209 minutter i referansekjøringen. Når 17 baser lokaliseres optimalt, foreslår modellen at Varangerbotn får en egen base, som da får en reisetid på ca 1 minutt. Forventet tidsbruk reduseres da ytterligere og estimeres til ca 191 minutter per akuttoppdrag i denne sonen.

10 10 Basert på tilsvarende tidsanslag for hver enkelt grunnkrets og antall hendelser i kategoriene Akutt, Haste og Vanlig, beregnes en forventet samlet tidsbruk over året for ambulansestasjonene som modellen beregner. Dette relateres til antall timer det er i et år, og vi gjør i denne forenklede analysen en beregning av sannsynligheten for at ambulanse på primær stasjon er tilgjengelig i det innringing til AMK skjer. Det kunne være interessant å gå nærmere inn i analyser av samtidighet og se på f.eks variasjon over døgnet. Datagrunnlaget for den enkelte stasjon blir for lite til å si noe veldig presist om dette, men de aggregerte tallene for Finnmark presentert i Tabell 5 og som prosentfordeling i Tabell 6 gir en støtte i vurderingen av dette fenomenet. Tabell 5 Fordeling av oppdrag over døgn fordelt på kategori (2005) Akutt Haste Vanlig Sum Natt (24:00-08:00) Dag (08:00-16:00) Ettermiddag/Kveld (16:00-24:00) Sum Tabell 6 Relativ fordeling av oppdrag over døgn fordelt på kategori (2005) Akutt Haste Vanlig Sum Natt (24:00-08:00) 25 % 21 % 9 % 15 % Dag (08:00-16:00) 39 % 42 % 59 % 50 % Ettermiddag/Kveld (16:00-24:00) 36 % 37 % 32 % 34 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % Tabellen viser ikke overraskende at akuttoppdragene fordeler seg relativt jevnt over døgnet, mens de fleste oppdrag i kategorien vanlig har oppstarttidspunkt på dagtid. Samtidighetsproblemet er derfor størst på dagtid, mens det er vesentlig mindre om natten. Rent metodisk holder ikke den analytiske tilnærmingen vi har gjort her. For å få et korrekt bilde av samtidighetskonflikter, må det utvikles en simuleringsmodell som reproduserer empiriske observasjoner med hensyn på hyppighet, varighet og fordeling over døgnet. Et slikt modellapparat vil gi oversikt over dynamikken i systemet. I prosjektets sluttfase har vi utviklet en slik modell, og foretatt analyser for det største ambulansedistriktet, Alta. Analysene er beskrevet i kapittel 5, og der gjøres det et forsøk på å gi et estimat på forventet tilgjengelighet for alle de 17 stasjonene i Finnmark.

11 11 4 Resultater Ettersom bil- og båtambulanser har ulike egenskaper og skal dekke ulike områder er disse analysene gjort atskilt. Analysene er gjort både med utgangspunkt i dagens befolkningsstruktur, og med utgangspunkt i tilsvarende for Bilambulanser Dagens situasjon Som en referanse og sammenligningsgrunnlag for de andre analysene er dagens basestruktur analysert og det presenteres nøkkeltall som beskriver denne. Dagens baser og hvilket omland de primært forventes å betjene er studert. Ut fra befolkningen i dette omlandet og erfaringstall på oppdragsmengde er forventet oppdragsmengde for hver av basene estimert. Av årsaker omtalt i avsnitt 3.2 kan dette avvike noe fra de faktiske tallene. I dagens situasjon er det 17 ambulansebaser i Finnmark. En oversikt over basestruktur og aktivitet i 2005 er gitt i Tabell 7. Tabell 7 Basestruktur og aktivitet i Finnmark 2005 Base i dagens situasjon Antall ressurser Oppdragsmengde 2005 (statistikk) Døgnbiler Dagbiler Akutt Haste Vanlig Turer totalt Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Måsøy Nordkapp Lakselv (Porsanger) Karasjok Kjøllefjord (Lebesby) Mehamn (Gamvik) Berlevåg Tana Båtsfjord Kirkenes (Sør-Varanger) Totalt 17 baser Tabell 8 viser hvilke steder det er baser for ambulansebiler i dag. Den viser også hvor mange innbyggere som har denne basen som sin nærmeste base, og gjennomsnittlig utrykningstid ved akutthenvendelser. Når det gjelder utrykningstid viser tabellen at det er basene i Lakselv (Porsanger), Mehamn (Gamvik) og Tana bru (Tana) som har lengst gjennomsnittlig utrykningstid med hhv 17.2, 17.3 og 25.0 minutter. Den høye utrykningstiden for basen i Lakselv skyldes at basen dekker oppdrag fra hele Porsanger og det er relativt lange reisetider fra områdene nordøst og nordvest i kommunen og ned til Lakselv. I tillegg dekker denne basen Laksefjordbotn/Kunes og Veidnesklubben/Godviknesvest på vestsiden av Laksefjorden. Basen i Mehamn dekker

12 12 Gamvik kommune 5 samt Torskefjord/Bekkarfjord og Lebesby i Lebesby kommune. Innbyggerne i disse to områdene forventes å kunne nås raskere fra basen i Mehamn enn basen i Kjøllefjord. Områdene som har Tana som sin nærmeste base har stor geografisk utstrekning. De utgjøres av hele Tana kommune, hele Nesseby kommune, Ifjord og Friarfjord/Adamsfjord i Lebesby kommune samt Bugøynes i Sør-Varanger. Tabell 8 Utrykningstider og beregnet oppdragsmengde for dagens situasjon Stasjoneringssted Befolkning 1) Utrykn.tid Forventet antall oppdrag per år 2) Kommune Grunnkrets (gj.snitt) Akutt Haste Vanlig 2002 Vardø 0107 Vardø VII ,8 min Vadsø 0202 Prestelv Nord ,5 min Hammerfest 0303 Tåkeheimen ,2 min Kautokeino 0107 Kautokeino-Hannumaras ,7 min Alta 0504 Sentrum ,5 min Loppa 0101 Øksfjord ,6 min Hasvik 0108 Hasvik ,5 min Måsøy 0115 Strandveien øst ,9 min Nordkapp 0106 Seppoladalsområdet ,0 min Porsanger 0201 Lakselv sentrum ,2 min Karasjok 0105 Karasjok tettsted ,4 min Lebesby 0102 Kjøllefjord vestre ,0 min Gamvik 0103 Mehamn/Vevikneset ,3 min Berlevåg 0102 Været ,3 min Deatnu-Tana 0201 Tana-bru ,0 min Båtsfjord 0101 Været ,4 min Sør-Varanger 0203 Bjørkheim ,6 min Hele fylket ) 11,8 min ) Sum befolkning som tilhører omland for denne basen 2) Estimert mengde oppdrag 3) Her er kun befolkningen som skal nås med bil tatt med. Utrykningstiden vil variere, og dette kommer ikke fram ved å betrakte et gjennomsnittstall slik som det er presentert i Tabell 8. Det presenteres derfor en oversikt over fordeling av utrykningstid i Tabell 9. Det er spesielt basen i Tana som har en stor andel innbyggere i sitt omland med lang reisevei. Områdene som primært sokner til basen i Tana med lang reisevei til Tana Bru er i første rekke Ifjord (16 innb.), Friarfjord/Adamsfjord (34 innb), Birkestrand (100 innb), Torhop/Vestertana (56 innb), Nyelv (30 innb) og Bugøynes (223 innb). 5 Basen dekker hele Gamvik unntatt området vest for Langfjorden (Langfjorden Vestre). Etter avtale med oppdragsgiver er det antatt at disse dekkes av en egen lokal ordning som holdes utenom SINTEFs analyser.

13 13 Tabell 9 Reisetidsfordeling (dagens situasjon) Stasjoneringssted Reisetidsfordeling (i prosent) Kommune Grunnkrets 0-4 min 4-8 min 8-12 min12-16 min min >21 min Vardø 0105 Vardø VII Vadsø 0202 Prestelv Nord Hammerfest 0303 Tåkeheimen Kautokeino 0107 Kautokeino-Hannumaras Alta 0504 Sentrum Loppa 0101 Øksfjord Hasvik 0106 Hasvik Måsøy 0117 Strandveien øst Nordkapp 0106 Seppoladalsområdet Porsanger 0201 Lakselv sentrum Karasjok 0105 Karasjok tettsted Lebesby 0102 Kjøllefjord Vestre Gamvik 0103 Mehamn/Vevikneset Berlevåg 0102 Været Deatnu-Tana 0201 Tana-bru Båtsfjord 0101 Været Sør-Varanger 0203 Bjørkheim Hele fylket Det er gjort analyser rettet mot å vurdere hvorvidt dagens basestruktur vil være hensiktsmessig for en befolkningsstruktur slik den forventes bli i Disse analysene viser at dagens struktur ikke er vesentlig mindre egnet for 2016 enn den er for dagens situasjon. Dersom dagens basestruktur beholdes vil endringen i gjennomsnittlig utrykningstid for fylket økes fra 11,8 minutter til 12,2 min. For de aller fleste basene er det ingen større endringer i forventet gjennomsnittlig utrykningstid, endringene er i størrelsesorden 0-1 minutt. Det forventes en liten befolkningsøkning fram mot 2016, og befolkningen vil ha en noen høyere gjennomsnittsalder. Dette gjør at antall oppdrag vil øke fram mot Tabell 10 Utvikling i utrykningstider og beregnet oppdragsmengde (dagens situasjon) Utrykningstid Forventet antall oppdrag per år År Område Befolkning (gj.snitt) Akutt Haste Vanlig 2006 Hele Finnmark ,8 min Hele Finnmark ,2 min ) Sum befolkning som tilhører omland for denne basen Tabell 11 Utvikling i reisetidsfordeling (dagens situasjon) Reisetidsfordeling (i prosent) År Område 0-4 min 4-8 min 8-12 min min min >21 min 2006 Hele Finnmark Hele Finnmark Det kan settes opp en oversikt som summerer aktiv kjøretid med bil for en base med utgangspunkt i mengden oppdrag som skal utføres. Basert på dette kan man beregne tilgjengelighet. Tabellen under viser beregningen for dagens basestruktur med henholdsvis 1, 2 og 3 biler for dagens situasjon. Tolkningen er som følger: Dersom det er 1 bil med døgnvakt i Vardø vil den med 87,9 % sannsynlighet være ledig dersom det skulle komme en henvendelse om et akuttoppdrag.

14 14 Dersom det er 2 ambulansebiler med døgnvakt i Vardø, vil en bil med 98,5 % sannsynlighet være tilgjengelig umiddelbart for utrykning Alternativ 1: 16 baser I utarbeidelsen av dette alternativet er det en forutsetning at det totale antallet baser i fylket ikke skal være mer enn 16. Basene er foreslått plassert på en slik måte at de minimerer responstiden ved akutthenvendelser for den delen av befolkningen som skal nås med bilambulanse. Modellen foreslår også en allokering av de ulike områdene i Finnmark til basen som er nærmest. Noen nøkkeltall som beskriver resultatene er gjengitt i de neste tabellene. Totalt sett forventes løsningen med 16 baser slik den er skissert her ha en gjennomsnittlig utrykningstid ved akutthenvendelser på 11,3 minutter. Tilsvarende estimert utrykningstid for dagens situasjon er 11,8 minutter. Variasjoner og usikkerhet knyttet til kjøretidsestimeringene gjør at disse to alternativene framstår som like når det gjelder forventet responstid. Det er naturlig å sammenligne alternativet med 16 baser med dagens situasjon. En sammenligning av Tabell 12 med Tabell 8 viser at modellens forslag ligner mye på dagens struktur. I mange tilfeller er de foreslåtte inndelingene i betjeningsområder like, men at modellen foreslår en endret lokalisering av ambulansen innenfor betjeningsområdet. Et eksempel er bilen som er plassert i Vardø: Denne er i dag plassert i Vardø VII og betjener primært folk bosatt i Vardø, Svartnes/Persfjord, Kiberg/Komagvær og Komagelv. Modellen foreslår at befolkningen i disse områdene i stedet betjenes av en bil lokalisert et annet sted i Vardø Vardø V - fordi det framstår som en noe bedre løsning. Forskjellen er imidlertid nokså liten (gjennomsnittlig responstid i dagens situasjon er 3,8 min mot 3,0 min i det nye forslaget). Ettersom det er variasjoner og usikkerhet knyttet til anslagene på kjøretider som må tas med i betraktningen, må andre faktorer enn kjøretid tas med i betraktningen når man skal avgjøre hvor i Vardø det vil være mest hensiktsmessig med en ambulansebase. Forskjellen mellom alternativet som er utarbeidet med 16 baser og dagens basestruktur er i hovedsak knyttet til betjening av innbyggerne nord i Lebesby: Befolkningen i Kjøllefjord, Dyfjord og Kifjord/Normanset utgjør tilsammen 1051 personer og dekkes i dag av ambulansen i Kjøllefjord. Dersom Finnmark skal redusere antall baser i fylket med én, fra 17 i dagens situasjon til 16, foreslår modellen at basen i Kjøllefjord tas bort, og at befolkningen her dekkes fra en base i Mehamn. Dette innebærer at responstiden for områdene nord i Lebesby vil øke fra i størrelsesorden 4-18 min i dagens situasjon med betjening fra Kjøllefjord, til min i det nye forslaget med betjening fra Mehamn. For øvrig foreslår modellen at basen i Mehamn skal dekke samme område som dagens base i Mehamn dekker, nemlig Mehamn, Gamvik, Hopsfjorden og Sandfjordelven samt Torskefjord/Bekkarfjord og Lebesby i Lebesby kommune.

15 15 Tabell 12 Utrykningstider og beregnet oppdragsmengde (16 baser) Stasjoneringssted Befolkning 1) Utrykningstid Forventet antall oppdrag per år Kommune Grunnkrets (gj.snitt) Akutt Haste Vanlig 2002 Vardø 0105 Vardø V ,0 min Vadsø 0101 Ørtangen ,6 min Hammerfest 0104 Veien ,4 min Kautokeino 0108 Kautokeino-Baktevarri ,7 min Alta 0602 Elvestrand ,5 min Loppa 0101 Øksfjord ,6 min Hasvik 0106 Breivikbotn ,5 min Måsøy 0117 Strandveien vest ,0 min Nordkapp 0107 Honningsvåg sentrum ,0 min Porsanger 0202 Smørstad ,1 min Karasjok 0104 Mannevarre ,0 min Gamvik 0102 Mehamn ,8 min Berlevåg 0105 Sandfjord ,3 min Deatnu-Tana 0201 Tana-bru ,0 min Båtsfjord 0104 Neptunbukta ,6 min Sør-Varanger 0204 AVL (Hesseng) ,9 min Hele fylket ,3 min ) Sum befolkning som tilhører omland for denne basen I denne oversikten er det spesielt basene i Mehamn og Tana-bru som peker seg ut ved at en nokså stor andel av innbyggerne i omlandet til disse basene har lange responstider. Lange responstider for bilen i Tana skyldes det store omlandet denne basen betjener i dette forslaget er både basen og omlandet foreslått definert som i dagens situasjon. Når det gjelder basen i Mehamn skyldes høy responstid som nevnt over at den i dette forslaget dekker befolkningen nord i Lebesby. Tabell 13 Reisetidsfordeling (16 baser) Stasjoneringssted Reisetidsfordeling (i prosent) Kommune Grunnkrets 0-4 min 4-8 min 8-12 min12-16 min min >21 min Vardø 0105 Vardø V Vadsø 0101 Ørtangen Hammerfest 0104 Veien Kautokeino 0108 Kautokeino-Baktevarri Alta 0602 Elvestrand Loppa 0101 Øksfjord Hasvik 0106 Breivikbotn Måsøy 0117 Strandveien v Nordkapp 0107 Honningsvåg sentrum Porsanger 0202 Smørstad Karasjok 0104 Mannevarre Gamvik 0102 Mehamn Berlevåg 0105 Sandfjord Deatnu-Tana 0201 Tana-bru Båtsfjord 0104 Neptunbukta ,3 Sør-Varanger 0204 AVL (Hesseng) Hele fylket Tilsvarende analyser er gjort med utgangspunkt i forventet befolkningsstruktur for Analysene for 2016 munner ut i et forslag om basestruktur tilsvarende det som er foreslått med utgangspunkt i Dette tyder på at løsningen med 16 baser vil være god også for Nøkkeltall fra analysene for 2016 er vist i Tabell 14 og Tabell 15. I modellens forslag til

16 16 basestruktur er det tatt hensyn til den geografiske fordelingen av innbyggere i Finnmark samt alderssammensetningen i de ulike delene av Finnmark. Endringene fra 2006 til 2016 skyldes endringene i antall innbyggere, alderssammensetning og bosettingsmønster. Tabell 14 Utvikling i utrykningstider og beregnet oppdragsmengde (16 baser) Utrykningstid Forventet antall oppdrag per år År Område Befolkning (gj.snitt) Akutt Haste Vanlig 2006 Hele Finnmark ,3 min Hele Finnmark ,4 min Tabell 15 Utvikling i reisetidsfordeling (16 baser) Reisetidsfordeling (i prosent) År Område 0-4 min 4-8 min 8-12 min min min >21 min 2006 Hele Finnmark Hele Finnmark Med utgangspunkt i dagens situasjon er det i tillegg estimert sannsynlighet for samtidighetskonflikt for hver av basene. Det understrekes at anslagene er basert på erfaringer fra dagens basestruktur og empiri fra 2005 og derfor vil være noe usikre. Oversikten over sannsynlighet for samtidighetskonflikt er adressert i kapittel 5, og der oppsummeres blant annet hvor mange biler som bør stasjoneres for en gitt stasjonsstruktur og være tilgjengelig for befolkningen i området gitt at graden av umiddelbar betjening skal være minimum 90%.

17 Alternativ 2: 17 baser Det er også utarbeidet et forslag til struktur med 17 baser. Tabell 16 og Tabell 17 presenterer nøkkeltall forbundet med modellens forslag til en slik basestruktur. Tabell 16 Utrykningstider og beregnet oppdragsmengde (17 baser) Stasjoneringssted Befolkning 1) Utrykn.tid Forventet antall oppdrag per år Kommune Grunnkrets (gj.snitt) Akutt Haste Vanlig 2002 Vardø 0107 Vardø V ,0 min Vadsø 0101 Ørtangen ,3 min Hammerfest 0104 Veien ,4 min Kautokeino 0108 Kautokeino-Baktevarri ,7 min Alta 0602 Elvestrand ,5 min Loppa 0101 Øksfjord ,6 min Hasvik 0106 Breivikbotn ,5 min Måsøy 0117 Strandveien vest ,0 min Nordkapp 0107 Honningsvåg sentrum ,0 min Porsanger 0202 Smørstad ,1 min Karasjok 0104 Mannevarre ,0 min Gamvik 0102 Mehamn ,8 min Berlevåg 0105 Sandfjord ,3 min Deatnu-Tana 0201 Tana-bru ,0 min Nesseby 0107 Varangerbotn ,8 min Båtsfjord 0104 Neptunbukta ,6 min Sør-Varanger 0204 A.V.L (Hesseng) ,9 min Hele fylket ,8 min 1) Sum befolkning som tilhører omland for denne basen. Tabell 17 Reisetidsfordeling (17 baser) Stasjoneringssted Reisetidsfordeling (i prosent) Kommune Grunnkrets 0-4 min 4-8 min 8-12 min12-16 min min >21 min Vardø 0105 Vardø V Vadsø 0101 Ørtangen Hammerfest 0104 Veien Kautokeino 0108 Kautokeino-Baktevarri Alta 0602 Elvestrand Loppa 0101 Øksfjord Hasvik 0106 Breivikbotn Måsøy 0117 Strandveien vest Nordkapp 0107 Honningsvåg sentrum Porsanger 0202 Smørstad Karasjok 0104 Mannevarre Gamvik 0102 Mehamn Berlevåg 0105 Sandfjord Deatnu-Tana 0201 Tana-bru Nesseby 0107 Varangerbotn Båtsfjord 0104 Neptunbukta Sør-Varanger 0204 A.V.L (Hesseng) Hele fylket Dette alternativet har samme antall baser som dagens situasjon. En sammenligning av resultater fra analyser av dagens situasjon med modellens forslag til plassering av baser (se Tabell 18) viser

18 18 at det for mesteparten av Finnmark er snakk om nokså små forskjeller. Modellen foreslår stort sett en inndeling av primære betjeningsområder som tilsvarer dagens situasjon, men på samme måte som i alternativet med 16 baser foreslår modellen enkelte justeringer av baselokaliseringer, f.eks at basen i Vardø plasseres i grunnkretsen Vardø V framfor Vardø VII der den er plassert i dag. De største forskjellene mellom dagens basestruktur og modellens forslag er at modellen foreslår en base lokalisert i Varangerbotn framfor en base i Kjøllefjord. Modellen har da vurdert lokalisering ene og alene med utgangspunkt i minimering av responstider for befolkningen i Finnmark totalt. I dag dekkes Kjøllefjord, Dyfjord og Kifjord/Normanset/Mårøyfjord av en ambulanse i Kjøllefjord. I modellens forslag med 17 baser dekkes innbyggerne i disse områdene fra en bil lokalisert i Mehamn. Denne utvidelsen av primært betjeningsområde er årsaken til at forventet gjennomsnittlig utrykningstid er høyere for basen i Mehamn i modellforslaget (21,8 min) enn i dagens situasjon (17,3 min). For øvrig foreslår modellen at basen i Mehamn også dekker områdene nord i Gamvik kommune: Mehamn, Gamvik, Hopsfjorden og Sandfjordelven samt Torskefjord/Bekkarfjord og Lebesby i Lebesby kommune akkurat som i dag. Modellen foreslår en base i Varangerbotn. I dagens situasjon vil befolkningen i Nesseby og Tana i all hovedsak dekkes fra basen i Tana bru. Modellen foreslår at oppdrag fra dette området fordeles på to baser, hvorav en er lokalisert i Tana bru og en er lokalisert i Varangerbotn. I forslaget vil basen i Tana bru da kunne betjene hele Tana kommune; både Tana- og Polmak-området, samt oppdrag fra Ifjord og Friarfjord/Adamsfjord i Lebesby kommune. Bilen i Varangerbotn vil kunne dekke hele Nesseby kommune samt Bugøynes i Sør-Varanger. I dag vil befolkningen i Klubbvik dekkes fra Vadsø, med en bil i Varangerbotn blir det naturlig at også oppdrag i Klubbvik går dit. Tabell 18 Sammenligning av dagens situasjon med modellens forslag (17 baser) Kommune Dagens situasjon (17 baser) Modellens forslag (17 baser) Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig Grunnkrets utrykningstid Grunnkrets utrykningstid 2002 Vardø 0107 Vardø VII 3,8 min 0107 Vardø V 3,0 min 2003 Vadsø 0202 Prestelv Nord 7,5 min 0101 Ørtangen 5,3 min 2004 Hammerfest 0303 Tåkeheimen 10,2 min 0104 Veien 8,4 min 2011 Kautokeino 0107 Kautokeino-Hannumaras 14,7 min 0108 Kautokeino-Baktevarri 14,7 min 2012 Alta 0504 Sentrum 10,5 min 0602 Elvestrand 10,5 min 2014 Loppa 0101 Øksfjord 10,6 min 0101 Øksfjord 10,6 min 2015 Hasvik 0108 Hasvik 1 14,5 min 0106 Breivikbotn 1 13,5 min 2018 Måsøy 0115 Strandveien øst 12,9 min 0117 Strandveien vest 12,0 min 2019 Nordkapp 0106 Seppoladalsområdet 9,0 min 0107 Honningsvåg sentrum 7,0 min 2020 Porsanger 0201 Lakselv sentrum 17,2 min 0202 Smørstad 17,1 min 2021 Karasjok 0105 Karasjok tettsted 6,4 min 0104 Mannevarre 6,0 min 2022 Lebesby 0102 Kjøllefjord vestre 3,0 min (-) 2023 Gamvik 0103 Mehamn/Vevikneset 17,3 min 0102 Mehamn 21,8 min 2024 Berlevåg 0102 Været 3,3 min 0105 Sandfjord 3,3 min 2025 Deatnu-Tana 0201 Tana-bru 25,0 min 0201 Tana-bru 21,0 min 2027 Nesseby (-) 0107 Varangerbotn 18,8 min 2028 Båtsfjord 0101 Været 3,4 min 0104 Neptunbukta 2,6 min 2030 Sør-Varanger 0203 Bjørkheim 11,6 min 0204 A.V. L. (Hesseng) 10,9 min Hele fylket 11,8 min 10,8 min

19 19 Basert på prognoser for forventet befolkning i 2016 foreslår modellen samme basestruktur som for Dette betyr at løsningen funnet for 2006 er robust overfor de forventede endringene. I Tabell 19 er nøkkeltall som beskriver løsningen for 2006 og 2016 gjengitt. Tabell 19 Utvikling i utrykningstider og beregnet oppdragsmengde (17 baser) Utrykningstid Forventet antall oppdrag per år År Område Befolkning (gj.snitt) Akutt Haste Vanlig 2006 Hele Finnmark ,8 min Hele Finnmark ,0 min Tabell 20 Utvikling i reisetidsfordeling (17 baser) Reisetidsfordeling (i prosent) År Område 0-4 min 4-8 min 8-12 min min min >21 min 2006 Hele Finnmark Hele Finnmark

20 Alternativ 3: 18 baser Modellens forslag til plassering av 18 baser i Finnmark er gjengitt i Tabell 21 og Tabell 22. Strukturen med 18 baser ligner på modellens forslag til struktur med 17 baser. Forskjellen er i hovedsak at når modellen får anledning til å bruke en ekstra lokasjon foreslår den å dele området i Sør-Varanger slik at henvendelser herfra fordeles på en base i Sandnes øst og en base i Jomfrulia (Kirkenes). Basen i Sandnes dekker mesteparten av Sør-Varanger: oppdrag fra Østre- og Vestre Sør-Varanger samt Høybuktmoen-Bjørnevatn og Pasvik kanaliseres i primært hit. Basen i Jomfrulia dekker oppdrag fra Kirkenes-området. Tabell 21 Utrykningstider og beregnet oppdragsmengde (18 baser) Stasjoneringssted Befolkning 1) Utrykn.tid Forventet antall oppdrag per år Kommune Grunnkrets (gj.snitt) Akutt Haste Vanlig 2002 Vardø 0107 Vardø V ,0 min Vadsø 0101 Ørtangen ,3 min Hammerfest 0104 Veien ,4 min Kautokeino 0108 Kautokeino-Baktevarri ,7 min Alta 0602 Elvestrand ,5 min Loppa 0101 Øksfjord ,6 min Hasvik 0106 Breivikbotn ,5 min Måsøy 0117 Strandveien vest ,0 min Nordkapp 0107 Honningsvåg sentrum ,0 min Porsanger 0202 Smørstad ,1 min Karasjok 0104 Mannevarre ,0 min Gamvik 0101 Mehamn ,8 min Berlevåg 0102 Været ,0 min Deatnu-Tana 0201 Tana-bru ,0 min Nesseby 0107 Varangerbotn ,9 min Båtsfjord 0104 Neptunbukta ,6 min Sør-Varanger 0206 Sandnes øst ,2 min Sør-Varanger 0305 Jomfrulia ,8 min Hele fylket ,4 min ) Sum befolkning som tilhører omland for denne basen Hovedtrekkene i denne basestrukturen er den samme som i alternativene med henholdsvis 16 og 17 baser. Det innebærer blant annet at også i strukturen med 18 lokaliseringer vil basene i Mehamn og Tana bruk ha en relativt høy andel av innbyggerne i sitt primære omland med reisetid over 21 minutter til basen.

21 21 Tabell 22 Reisetidsfordeling (18 baser) Stasjoneringssted Reisetidsfordeling (i prosent) Kommune Grunnkrets 0-4 min 4-8 min 8-12 min12-16 min min >21 min Vardø 0105 Vardø V Vadsø 0101 Ørtangen Hammerfest 0104 Veien Kautokeino 0108 Kautokeino-Baktevarri Alta 0602 Elvestrand Loppa 0101 Øksfjord Hasvik 0106 Breivikbotn Måsøy 0117 Strandveien vest Nordkapp 0107 Honningsvåg sentrum Porsanger 0202 Smørstad Karasjok 0104 Mannevarre Gamvik 0101 Mehamn Berlevåg 0102 Været Deatnu-Tana 0201 Tana-bru Nesseby 0107 Varangerbotn Båtsfjord 0104 Neptunbukta Sør-Varanger 0206 Sandnes øst Sør-Varanger 0305 Jomfrulia Hele fylket Basestrukturen som er foreslått for 2006 viser seg også å være den optimale for Forventet gjennomsnittlig utrykningstid er 10,4 min for 2006 og det forventes ingen store endringer for Tabell 23 Utvikling i utrykningstider og beregnet oppdragsmengde (18 baser) Utrykningstid Forventet antall oppdrag per år År Område Befolkning (gj.snitt) Akutt Haste Vanlig 2006 Hele Finnmark ,4 min Hele Finnmark ,5 min Tabell 24 Utvikling i reisetidsfordeling (18 baser) Reisetidsfordeling (i prosent) År Område 0-4 min 4-8 min 8-12 min min min >21 min 2006 Hele Finnmark Hele Finnmark Når det gjelder dimensjonering av basene kan det vurderes blant annet ut fra estimat på sannsynlighetskonflikter. Som i strukturen med 17 baser betjener Mehamn her også områdene som basen i Kjøllefjord betjener i dag. Dersom disse områdene legges til basen i Mehamn bør denne forsterkes med en bil. I strukturen med 18 baser er det to baser i Sør-Varanger. Ut fra estimatene på mulige samtidighetskonflikter bør man vurdere to biler for begge disse stedene.

22 Båtambulanser I samråd med oppdragsgiver det definert noen områder i Finnmark som skal dekkes av båtambulanse. En oversikt over disse områdene er gitt innledningsvis i Tabell 3. I forbindelse med gjennomføring av analysene har det vært diskutert hvilke forutsetninger som bør legges til grunn. Diskusjonene har i først rekke vært knyttet til hvilke antakelser man skal gjøre om båtens hastighet og hvorvidt basene for båt skal samlokaliseres med baser for bil. For å undersøke betydningen av disse forutsetningene er det gjennomført en rekke analyser hovedresultatene er oppsummert i tabell 23 og Dagens situasjon Optimal lokalisering av 1,2 og 3 baser I disse analysene har modellen foreslått lokalisering av basen for båt med utgangspunkt i hva som vil være optimalt med hensyn på minimering av utrykningstid. I analysene er basene foreslått plassert med utgangspunkt i forventet omfang på akutthenvendelser fra de ulike områdene. Dette innebærer at så lenge alle båtene antas ha samme hastighet vil hastigheten ikke ha betydning for hvor basene plasseres, men det har selvsagt betydning for hvor raskt pasienten kan nås. Dersom alle innbyggerne i områdene listet i Tabell 25 skal nås fra én base foreslår modellen at denne plasseres på Sørøya, nærmere bestemt i Langstrand. Dersom man øker til 2 baser foreslår modellen at basen på Sørøya flyttes nordover til Akkarfjord. Den andre basen plasseres lenger vest, i Bergsfjorden i Loppa kommune. Båten i Akkarfjord dekker henvendelser fra Hammerfest og Måsøy, mens basen i Bergsfjorden dekker henvendelser fra Alta og Loppa. Dersom det er aktuelt med 3 baser for båtambulanse foreslår modellen at basene i Akkarfjord og Bergsfjorden beholdes, men at disse suppleres med en base på Stjernøy i Alta. Basen i Akkarfjord dekker da fortsatt henvendelser fra Hammerfest og Måsøy, basen i Bergsfjorden dekker Loppa, mens basen på Stjernøy dekker Stjernøy og Seiland. Det forventes svært få oppdrag for basen på Stjernøy.

23 23 Tabell 25 Forslag til lokalisering av 1, 2 og 3 baser for båtambulanser Alternativ Lokalisering Bef Gjennomsnittlig Forventet antall oppdrag Hastighet Kommune Grunnkrets ) reisetid Akutt Haste Vanlig 1 base 20 knop 2004 Hammerfest 0511 Langstrand min knop 2004 Hammerfest 0511 Langstrand min baser 20 knop 2004 Hammerfest 0512 Akkarfjord min Loppa 0106 Bergsfjorden min Totalt 47 min knop 2004 Hammerfest 0512 Akkarfjord min Loppa 0106 Bergsfjorden min Totalt min baser 20 knop 2004 Hammerfest 0512 Akkarfjord min Alta 0101 Stjernøy min Loppa 0106 Bergsfjorden min Totalt min knop 2004 Hammerfest 0512 Akkarfjord min Alta 0101 Stjernøy min Loppa 0106 Bergsfjorden min Totalt min ) Sum befolkning som tilhører omland for denne basen Disse løsningene er også optimale for Samlokalisering av 1, 2 og 3 baser Det er diskutert hvorvidt det skal være et krav at båtambulansene samlokaliseres med baser for bil. Det er gjennomført analyser hvor et slikt krav er lagt til grunn for løsningen. Dersom Finnmark skal ha en båtbase og denne skal være samlokalisert med bilambulansene foreslås det at denne legges til Tåkeheimen i Hammerfest. Dersom man skal ha to samlokaliserte baser foreslås det at disse legges på hver sin side av Hammerfest: en base i Hasvik og en i Strandveien på sørvest-siden av Havøysund i Måsøy. Basen i Hasvik tar seg da av oppdrag fra Hammerfest, Alta og Loppa. Basen ved Havøysund håndterer hendelser fra Akkarfjord i Hammerfest kommune samt alt fra Måsøy. Dersom det er aktuelt med tre samlokaliserte baser i Finnmark foreslår modellen at man i tillegg til Hasvik og Strandveien ved Havøysund også vurderer en base i mellom; nemlig Tåkeheimen ved Hammerfest. Basen i vest (Hasvik) vil da få oppdrag fra Alta og Loppa. Basen på Tåkeheimen vil ta oppdrag fra Hammerfest, og basen i øst (Strandveien ved Havøysund) vil ta oppdrag fra Måsøy.

24 24 Tabell 26 Forslag til lokalisering av 1, 2 og 3 baser for båtambulanser (krav om samlokalisering) Alternativ Lokalisering Bef Gjennomsn. Oppdragsmengde Hastighet Kommune Grunnkrets ) reisetid Akutt Haste Vanlig 1 base 20 knop 2004 Hammerfest 0303 Tåkeheimen min knop 2004 Hammerfest 0303 Tåkeheimen min baser 20 knop 2015 Hasvik 0108 Hasvik min Måsøy 0117 Strandveien v min Totalt 63 min knop 2015 Hasvik 0108 Hasvik min Måsøy 0117 Strandveien v min Totalt 36 min baser 20 knop 2004 Hammerfest 0303 Tåkeheimen min Hasvik 0108 Hasvik min Måsøy 0117 Strandveien v min Totalt 53 min knop 2004 Hammerfest 0303 Tåkeheimen min Hasvik 0108 Hasvik min Måsøy 0117 Strandveien v min Totalt 30 min ) Sum befolkning som tilhører omland for denne basen Disse løsningene er også optimale for 2016.