Lingua franca, prestisjespråk og forestilt fellesskap:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lingua franca, prestisjespråk og forestilt fellesskap:"

Transkript

1 Ragnhild Ljosland Lingua franca, prestisjespråk og forestilt fellesskap: Om engelsk som akademisk språk i Norge. Et kasusstudium i bred kontekst Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, desember 2008 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det historisk-filosofiske fakultet Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap Det skapende universitet

2 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Doktoravhandling for graden philosophiae doctor Det historisk-filosofiske fakultet Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap Ragnhild Ljosland ISBN (trykt utg.) ISBN (elektr. utg.) ISSN Doktoravhandlinger ved NTNU, 2008:208 Trykket av NTNU-trykk

3 Kort sammendrag Lingua franca, prestisjespråk og forestilt fellesskap: Om engelsk som akademisk språk i Norge. Et kasusstudium i bred kontekst. Den overordna problemstillinga i avhandlinga er: Hva er hovedfaktorene som påvirker forholdet mellom det norske og det engelske språket i akademia i Norge, og hva er konsekvensene av eventuelle endringer i dette forholdet?. Avhandlinga består av to deler, der den første er en gjennomgang av det engelske språkets stilling ved universitetene i nord- og vest-europa og av relevant politikk på internasjonalt og norsk nivå. Avhandlingas andre del består av et kasusstudium av en enhet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Kasusstudiet følger denne enhetens forberedelser til og innføring av engelsk som det eneste undervisningsspråket, og ser på når og på hvilke måter engelsk, norsk og andre språk blir brukt, på studenters og ansattes meninger og opplevelse av dette, og på grunner og motivasjoner bak vedtaket om å la engelsk bli det offisielle undervisningsspråket. Metodene som er brukt, er først og fremst kvalitative, men med noe støtte i kvantitativ metode. I avhandlingas første del gjøres det bruk av skriftlige kilder, samt intervju med enkelte sentrale politikere. I avhandlingas andre del er metodene intervju og observasjon, med støtte i spørreskjema i den tidlige fasen av undersøkelsen. Den teoretiske bakgrunnen ligger hovedsakelig i begrepene domene og domenetap, og avhandlinga er ment å skulle bidra til videre teoretisk utvikling og avgrensing av disse begrepene. Andre viktige teoretiske innfallsvinkler er globaliseringsforskning og Pierre Bourdieus teorier om den språklige markedsplassen. Tolkningen av funnene viser at måtene det engelske språket brukes på i universitets-norge ikke bare er et resultat av et behov for å kommunisere via et fellesspråk i en verden der globalisering og internasjonalisering står stadig mer sentralt. I tillegg til dette behovet for et lingua franca brukes engelsk også for å gi økt prestisje, og dessuten for å gjøre koplinger til visse fellesskap.

4

5 Innhold FORORD...VIII 1. INNLEDNING METODE VALG AV KASUS EPISTEMOLOGI FØRSTE MØTE MED KASUSET INTERVJUER OBSERVASJONSSTUDIEN ANDRE DATAKILDER ANDRE SYSTEMNIVÅ LITT MER OM EPISTEMOLOGI TIL SLUTT TEORI DOMENE DOMENETAP EN GRENSEOPPGANG MOT RELATERTE BEGREP Domenefraskrivelse Domenefordeling Domeneerobring Domenegjenerobring Domeneoppdyrking Domeneutviding FRA DOMENETAP TIL DIGLOSSI GLOBALISERING OG ENGELSK: EN SYMBIOSE ENGELSK: ET GLOBALT SPRÅK ELLER GLOBALISERINGENS SPRÅK? UNIVERSITETSSEKTOREN: GLOBALISERING I MINIFORMAT ENGELSKENS ALKYMI TIDLIGERE FORSKNING GENERELT OM SPRÅK I DEN HØYERE UNDERVISNINGA GENERELT OM SPRÅK I FORSKNINGEN NORGE NORDEN Sverige Danmark Island Finland I

6 5.5. EUROPA UTENOM NORDEN OG DE BRITISKE ØYER Tyskland Østerrike Sveits Frankrike Belgia Nederland Italia, Spania og Portugal GENERELLE BETRAKTNINGER INTERNASJONAL POLITIKK ENDRINGER I UNIVERSITETSIDEALET FRIHANDEL MED UNDERVISNING GATS-avtalen Bologna-avtalen Satsningsområder i Bologna-avtalen Gjennomføringen av Bologna-avtalen i Norge Kvalitetsreformen: For internasjonalisering hjemme INTERNASJONALISERING OG KONKURRANSE I FORSKNING OG FORSKERREKRUTTERING EUs rammeprogrammer og Det europeiske forskningsrom Det europeiske forskningsråd HAR ENDRINGENE I UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSPOLITIKKEN SPRÅKLIGE KONSEKVENSER? NORSK POLITIKK MANGELEN PÅ SPRÅKPOLITIKK NYE SPRÅKPOLITISKE DOKUMENTER Norsk i hundre! Universitets- og høgskolerådets forslag til språkpolitikk Språkpolitikk ved de enkelte institusjonene STUDIER Undervisning Endringen i Universitets- og høgskoleloven De nye gradsbetegnelsene Pensum og lærebøker FORSKNING Stortingsmeldinga om forskning og Norges forskningsråds politikk Nytt system for resultatbasert finansiering Reaksjoner på det nye finansieringssystemet FORMIDLING Nytt finansieringssystem FORVALTNINGSANSVAR II

7 8. NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET SPRÅKLIG PRAKSIS VED NTNU Krav om språkkompetanse Praksis SPRÅKPOLITIKK VED NTNU NTNU har ingen felles, formelt vedtatt språkpolitikk NTNUs visjon Andre strategidokumenter Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologis språkpolitikk KASUSSTUDIET PRESENTASJON AV KASUSET Hva er faget industriell økologi? Hva er Program for industriell økologi? Masterprogrammet Hvordan presenterer Program for industriell økologi seg selv? Hvem arbeider og studerer ved Program for industriell økologi? Ledelsen LCA-laboratoriet Vitenskapelige assistenter Tilknyttede forskere Post.doc Stipendiater Masterstudenter Utvekslingsstudenter Deltidsstudenter Bachelorstudenter SPRÅKVALG OG MOTIVASJON Hvorfor et engelskspråklig masterprogram? Etablere seg i faglig nisje Tiltrekke seg studenter og ansatte fra utlandet Økonomi og posisjonering innad Image Internasjonalisering i arbeidslivet Ideologiske grunner Ressurstilgang Naturlig Oppsummering av argumentene Mottakelsen blant de ansatte Mottakelsen blant studentene SPRÅKBRUK OG SPRÅKLIG ORIENTERING Deldomener og språk III

8 Studier/undervisning Sosial omgang Internett Forskning Orientering mot land og forskningsmiljø OPPLEVELSER HOS STUDENTER OG ANSATTE Fra foreleserens perspektiv Fra studentenes perspektiv Fra de utenlandske studentenes perspektiv Å lytte til forelesning på engelsk Å lese engelsk Å snakke engelsk Generelt Under forelesning I gruppearbeid Presentasjon Muntlig eksamen På møte Å skrive på engelsk Øvinger Masteroppgaver Skriftlig eksamen Eksamen: Bare engelsk eller også norsk? SPRÅKMØTER I DEN INTERNASJONALE STUDIEHVERDAG Ikke bare engelsk Kodeveksling Innskutt veksling med engelsk som matrisespråk og norsk som innfelt språk Innskutt veksling med matrisespråk norsk og innfelt språk engelsk Alternerende veksling der kodevekslinga signaliserer hvem ytringen er henvendt til Alternerende veksling der kodevekslinga signaliserer at situasjonen endrer seg FAGSPRÅK HVA SKJER MED NORSKEN? Fins det et godt utbygd, norsk terminventar for industriell økologi? I hvilke sammenhenger utvikles norsk fagterminologi for industriell økologi? I hvilken grad fins det en vilje til å utvikle norsk fagterminologi ved Program for industriell økologi? Hvorfor er det vanskelig for norsk fagterminologi å etablere seg? Jeg kaster uti fiskesnøret: impact category og stressor HOLDNINGER, SOSIALISERING OG PRESTISJE Holdninger Metodiske problemer og begrensninger ved holdningsundersøkelsen Språklig instrumentalisme og språk som identitetsfaktor Oppfatninger om språket engelsk: Hva det er, hva det har og hva det gjør Ideen om universalisme IV

9 Ideen om framskrittet Prestisje og solidaritet Det selvsagte og naturlige språket Spådommer om framtida Holdningsundersøkelsens relevans for domenetapsspørsmålet KONKLUSJON SAMMENDRAG AV FUNNENE DOMENETAP OG DIGLOSSI EN BOURDIEU-INSPIRERT TOLKNING AV FUNNENE GLOBALISERING, UNIVERSITETET, SPRÅKPOLITIKK OG IDENTITET SUMMARY IN ENGLISH SUMMARY OF THE FINDINGS DOMAIN LOSS AND DIGLOSSIA AN INTERPRETATION OF THE RESULTS INSPIRED BY BOURDIEU GLOBALISATION, THE UNIVERSITY, LANGUAGE POLICIES AND IDENTITY LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA OM SPRÅKBRUKSVANER VED NTNU SPØRRESKJEMA TIL ANSATTE VED KASUSENHETEN SPØRRESKJEMA TIL ANSATTE VED KASUSINSTITUTTET, ENGELSK INTERVJUGAID FOR ANSATTE VED KASUSINSTITUTTET INTERVJUGAID FOR NORSKE MASTERSTUDENTER VED KASUSENHETEN INTERVJUGAID FOR UTENLANDSKE MASTERSTUDENTER VED KASUSENHETEN INTERVJUGAID FOR MASTERSTUDENTER VED KASUSENHETEN SOM BEGYNTE FØR HØSTEN INTEVJUGAID TIL OPPFØLGINGSINTERVJU MED M INTERVJUGAID TILLITSVALGT FOR MASTESTUDENTENE PÅ INDUSTRIELL ØKOLOGI INTERVJUGAID SVEIN REMSETH, IVT-FAKULTETET INTERVJUGAID TROND SINGSAAS, DIREKTØR FOR ORGANISASJON OG INFORMASJON, NTNU INTERVJUGAID TORUN HEGRE, STUDENTTINGET NTNU INTERVJUGAID TROND GISKE INTERVJUGAID ROLF REIKVAM V

10 LISTE OVER FIGURER OG TABELLER FIGUR 1: SPRÅKVALGSTREKANTEN, ORIGINAL. HER FRA GUNNARSSON (2001:289) FIGUR 2: SPRÅKVALGSTREKANTEN, TILPASSA VERSJON FIGUR 3: EN "USYNLIG HÅND"-FORKLARING. FRA KELLER (1994:90) FIGUR 4: BRAJ KACHRUS SIRKELMODELL. FRA CRYSTAL 2003: FIGUR 5: ANDELEN AV TYSK, FRANSK, JAPANSK, ENGELSK OG RUSSISK I NATURVITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER (BIOLOGI, KJEMI, FYSIKK, MEDISIN, MATEMATIKK) FRA TSUNODA 1983, HER SITERT ETTER AMMON 1998: FIGUR 6: PROSENTANDELEN AV ENGELSK, RUSSISK, JAPANSK, FRANSK OG TYSK I NATURVITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER, FRA AMMON 1998: FIGUR 7: PROSENTANDELEN AV ENGELSK, FRANSK, TYSK OG SPANSK I HUMANISTISKE OG SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAG, FRA AMMON 1998: FIGUR 8: PÅVIRKNINGSFAKTORER FOR VALG AV AVHANDLINGSSPRÅK HOS NORSKE DOKTORGRADSSTUDENTER. FRA LJOSLAND (2003:100) FIGUR 9: EGENRAPPORTERING OM PUBLIKASJONSSPRÅK. FRA SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSEN FIGUR 10: ORIENTERING MOT LAND/FORSKNINGSMILJØ FIGUR 11: VILJE TIL Å BIDRA TIL UTVIKLING AV NORSK FAGTERMINOLOGI FIGUR 12: SPRÅKLIG INSTRUMENTALISME VERSUS SPRÅK SOM IDENTITETSFAKTOR FIGUR 13: PRESTISJESPRÅK FIGUR 14: SOLIDARITETSSPRÅK FIGUR 15: DET "NATURLIGE" VALGET AV SPRÅK I SKIFTLIG OG FAGLIG SAMMENHENG FIGUR 16: SPRÅKLIG SOSIALISERING FIGUR 17: MULIGHETER TIL Å PÅVIRKE DEN SPRÅKLIGE UTVIKLINGA TABELL 1: PUBLISERINGSSPRÅK HOS VITENSKAPELIG ANSATTE, BASERT PÅ KYVIK (2001) TABELL 2: SPRÅK I DOKTORAVHANDLINGER I BASERT PÅ UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET (2002) TABELL 3: SPRÅK I DOKTORAVHANDLINGER I BASERT PÅ KVITTINGEN OG REKDAL (2008:17) OG KVITTINGEN (PERSONLIG KOMMUNIKASJON ) TABELL 4: UNDERVISNING PÅ ENGELSK VED UPPSALA UNIVERSITET ANDEL AV DEN TOTALE UNDERVISNINGSTIDA (GUNNARSSON & ÖHMAN 1997:30) TABELL 5: ANDELEN ENGELSKSPRÅKLIG PENSUMLITTERATUR VED UPPSALA UNIVERSITET STUDIEÅRET (GUNNARSSON & ÖHMAN 1997:39) TABELL 6: ANDEL PUBLIKASJONER PÅ DANSK OG ENGELSK BLANT 83 FORSKERE VED ROSKILDE UNIVERSITET I PERIODEN FRA PHILLIPSON OG SKUTNABB-KANGAS 1996: TABELL 7: GRADSBETEGNELSER I NOEN UTVALGTE EUROPEISKE LAND I 2000 OG TABELL 8: BRUK AV ENGELSK/NORSK VED NTNU TABELL 9: BRUK AV ENGELSK/NORSK VED NTNU, FAKULTETSVIS TABELL 10: BRUK AV ENGELSK/NORSK VED NTNU, INNDELT ETTER DELDOMENE TABELL 11: BRUK AV ANDRE SPRÅK ENN NORSK OG ENGELSK VED NTNU TABELL 12: BLIR SPRÅKSPØRSMÅL DISKUTERT PÅ INSTITUTTNIVÅ VED NTNU? VI

11 TABELL 13: ALLE RESULTATER FRA PROGRAM FOR INDUSTRIELL ØKOLOGI REGISTRERT I FORSKDOK OG FRIDA FOR ÅRENE , SORTERT ETTER SPRÅK OG ÅRSTALL. RENE TALL, PROSENTANDEL I PARENTES TABELL 14: ALLE RESULTATER FRA PROGRAM FOR INDUSTRIELL ØKOLOGI REGISTRERT I FORSKDOK OG FRIDA I PERIODEN , SORTERT ETTER SPRÅK OG KATEGORI. RENE TALL, PROSENANDEL I PARENTES TABELL 15: MERKELAPPER PÅ ENGELSK VERSUS ANDRE SPRÅK. FRA PHILLIPSON (1992:282) VII

12 Forord Many a triviality, however, reveals a less-generally agreed upon, or even hitherto unknown aspects upon closer inspection (Ammon 2001a:v). Temaet for denne avhandlinga er politikk rundt, holdninger til og bruk av engelsk i universitetssektoren i Norge. Dette er en arena i rask endring, både i Norge og i landene rundt oss. Den raske endringstakta er så karakteristisk at Christensen (2006) rett og slett valgte å gi si avhandling Danske universiteters udbud af engelsksproget undervisning undertittelen en undersøgelse af et felt i hastig udvikling. Bare i den tida jeg har arbeidet med å skrive denne avhandlinga, det vil si i perioden , har det skjedd store forandringer her i Norge, spesielt på den politiske fronten. Like til de siste dagene før avhandlinga gikk i trykken, skjedde det stadig noe nytt noe som viser hvor dagsaktuelt temaet er. Men selv om det er dagsaktuelt, kan vel temaet for denne avhandlinga også for mange fortone seg som noe som egentlig er helt opplagt. Da min kollega Anne K. Grønvik skulle finne en tittel for sin hovedoppgave om bruk av og holdninger til engelsk i norsk næringsliv, valgte hun et sitat fra en av sine informanter: Ja, der har vi ikke noe valg, det er jo ikke noe alternativ (Grønvik 2003). Liknende reaksjoner får jeg ofte når jeg forteller at jeg forsker på språkvalg og språkholdninger i akademia: Er det ikke slik at en økning i bruk av engelsk i sektoren er det eneste realistiske? For at leserne skal slippe å brenne inne med denne innvendinga gjennom hele sin lesing av avhandlinga, vil jeg allerede her i forordet slå fast at jeg mener det fins alternativer som ivaretar ambisjonen om internasjonalisering uten å ensidig vektlegge engelsk. Det kan for eksempel dreie seg om integrert språk- og faglæring, eller ekstra språkstøtte til utvekslingsstudenter (se Ljosland 2005 for en konkretisering). Disse alternativene er ikke nødvendigvis bedre enn å bruke engelsk jeg ønsker kun å slå fast at det ikke er slik at det ikke fins alternativer. Når vi så har fått denne innvendinga ut av veien, håper jeg avhandlinga mi kan utforske sider ved saken som ikke er så åpenbare. La derfor sitatet fra Ammon ovenfor stå som et motto for dette arbeidet: Mang en trivialitet åpenbarer, ved nærmere gransking, sider som det likevel ikke er allmenn enighet om, ja, som kanskje er helt ukjente. Jeg vil takke veilederen min Brit Mæhlum, biveilederen min Jørn Lund og alle de gode kollegene mine ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU, for å ha hjulpet VIII

13 meg i doktorgradsarbeidet. En spesielt stor takk går til alle ansatte og studenter ved Program for industriell økologi, NTNU, som jeg har fått intervjue og observere og ha gleden av å bli kjent med der. Jeg har hatt stor glede av samarbeidet med dere, og jeg håper dere også får noe ut av denne avhandlinga, så dere i alle fall får litt igjen for alt dere har gitt meg. Jeg vil også gjerne takke Filosofisk institutt, som egentlig skulle være med som et kasus nummer to, inntil det viste seg at det ble for omfattende. Til slutt vil jeg takke komiteen for å ha lest og vurdert avhandlinga, og familien min for å ha støtta meg og holdt ut med meg i stipendiatperioden. Trondheim , Ragnhild Ljosland IX

14

15 1. Innledning Temaet for denne avhandlinga favner bredt norsk versus engelsk i akademia. Det er også svært dagsaktuelt, og er stadig gjenstand for debatt, både i media, rundt lunsjbordene og på møterommene rundt omkring på landets universiteter og høgskoler. Utfordringa er å kunne si noe nytt; noe som ikke en hvilken som helst kronikkskribent kunne ha skrevet, noe som belyser temaet på en måte som ikke allerede er dekka i den etter hvert voluminøse debatten. Ei utfordring er også å finne en balanse mellom (språk-)politisk engasjement og upartisk forskning: Selvsagt bunner interessen min for avhandlingstemaet i en entusiasme for språkpolitikk og et engasjement for det norske språket, men faren for å skape mer oppheting enn lys er overhengende dersom jeg ikke klarer å ta et skritt tilbake og se det hele med et utenfrablikk. Det er vanskelig å oppsummere problemstillinga for avhandlinga helt kort, uten å komme med en omstendelig situasjonskarakteristikk først. La meg imidlertid starte med ei foreløpig problemstilling, som sirkler inn temaet, så vil mer spesifiserte problemstillinger følge senere, i løpet av dette innledningskapitlet: 0. Hva er hovedfaktorene som påvirker forholdet mellom det norske og det engelske språket i akademia i Norge, og hva er konsekvensene av eventuelle endringer i dette forholdet? Norge befinner seg i det Kachru (1985) har betegna som den voksende sirkelen av land der engelsk er i bruk som fremmedspråk, men som aldri har vært kolonisert av noe engelsktalende land, og der engelsk heller ikke er et morsmål for majoriteten av befolkningen. Selv om engelsk ikke har noen offisiell status i landene i den voksende sirkelen, brukes engelsk likevel forholdsvis mye, i tillegg til de hjemlige språkene (mer om dette i kapittel 4). Phillipson (1992) lurer imidlertid på om de nordiske landene er i ferd med å ta i bruk engelsk som et andrespråk i stedet for et fremmedspråk, det vil si at engelsk blir brukt på måter som likner bruken i tidligere koloniland: In the Nordic countries (Scandinavia and Finland), a shift is under way from E[nglish as a] F[oreign] L[anguage] to E[nglish as a] S[econd] L[anguage], and this has implications both for school teaching and for society as a whole: success or failure in English at school may be decisive for educational and career prospects, meaning that English has a social stratificational function within the country; textbooks written in English are used in virtually all university degree programmes, meaning that English is a precondition for higher educational qualifications; much inter-scandinavian academic discourse, at conferences and in journals, takes place in English, meaning that English is domestically a necessary professional skill. [ ] Unquestionably the 1

16 number of domains where English is becoming indispensable in Scandinavia is increasing constantly. (Phillipson 1992: 24-25). Phillipson slår altså fast at engelsk er et særdeles viktig språk i Skandinavia, blant annet innen forskning og høyere utdanning. Man kan da gå ett skritt videre og spørre: Går dette på bekostning av norsk? Norsk språkråd og ei rekke språkvitere og språkinteresserte har i de siste årene advart om farene for at norsk språk kan bli utsatt for såkalt domenetap på enkelte samfunnsområder, blant annet innen akademia (Norsk språkråd 2001, Språkrådet 2005, se også diskusjon av begrepet domenetap i kapittel 3.2 og 10.2). Varskuropene har lydd i media: Universitets- og høyskolesektoren er ett av områdene som gir mest grunn til bekymring, fordi det ikke lenger er noen selvfølge at norsk vil bli brukt ved siden av engelsk meldte Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets avis Universitetsavisa den Nesten all norsk forskning skrives på engelsk kunne Dagsavisen.no melde den (Ødegård 2004). Om lag sju av ti vitenskapelige publikasjoner som skrives i Norge, og om lag åtte av ti doktoravhandlinger, er på engelsk (Kyvik 2001, Universitets- og høgskolerådet 2002). Det høye antallet doktoravhandlinger på engelsk skyldes både at nordmenn skriver på engelsk, men også at antallet utenlandske statsborgere som tar doktorgraden i Norge, har økt de siste årene: Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (heretter: NTNU) ble for eksempel hver fjerde doktorgrad (24 %) avlagt av en utenlandsk statsborger i 2003, mot 19 % i 2002, 21 % i 2001 og bare 11 % i 2000 (Universitetsavisa , Norsk institutt for studier av forskning og utdanning 2001, 2002, 2003, 2004). Ei egen grein av debatten rundt språk i forskningspublikasjoner gjelder belønningssystemet: den såkalte tellekantdebatten (for en grundigere omtale av debatten, se kapittel 7.4.2). I denne debatten har noen hevda at dette systemet oppfordrer til publisering på engelsk. Norske akademikere skal få fem ganger så høy belønning hvis de skriver på engelsk i stedet for norsk skrev litteraturprofessorene Erik Bjerck Hagen og Kjersti Bale i et innlegg i Aftenposten 3. desember 2005, og professor i utdanningsvitenskap Birgit Brock-Utne stemte i: Det er forskning på engelsk som belønnes (Aftenposten 4. januar 2006). [ ] [I]nternasjonale engelskspråklige forlag og tidsskrifter [utgjør] nesten fullt og helt [ ] elitedivisjonen og [ ] tellekantordningen har svekket respekten for norsk akademisk faglitteratur [ ] mente professorene Kjell Lars Berge og Rune Ottosen i Aftenposten 5. desember Andre mener derimot at tellekantsystemet oppfordrer til å produsere mange publikasjoner i den laveste poengkategorien, ettersom dette totalt vil gi større uttelling enn å bruke tida på noen få publikasjoner i den høyeste poengkategorien. Dersom dette stemmer, blir engelskfavoriseringa ikke like entydig. 2

17 Likevel er det ikke i forbindelse med vitenskapelig publisering at de største forandringene er i ferd med å skje: I Norge har det alltid vært forholdsvis vanlig å bruke andre språk enn norsk, for eksempel latin og tysk, i forskningssammenheng. Kjemiprofessor Martin Ystenes gikk i ut i media under overskrifta Er det norske språket en treski? og sa: Å pålegge norske forskere å bruke norsk som forskningsspråk ut fra tradisjon og nasjonale hensyn er som å kreve at norske skiløpere skal bruke treski. Vi vinner neppe OLeller VM-gull på den måten (forskning.no , se også Ystenes 2004). Med dette mener han at språket skal ses på som en type utstyr, og at det engelske språket i dagens situasjon er mer egna enn norsk når formålet er å kommunisere forskningsresultater til andre forskere, rett og slett fordi det blir forstått av flere. Tidligere var det latin som fylte denne funksjonen, og som vi skal se i kapittel 5, hadde også tysk i en periode en liknende funksjon i Skandinavia. Med sin referanse til OL og VM tar Ystenes også opp et annet viktig tema innenfor akademia, nemlig konkurranseaspektet. Tøffere internasjonal konkurranse i 2006 var overskrifta på forskning.no den Målstreken er den internasjonale forskningsfronten. Deltakernes prestasjoner måles og kvantifiseres. Rangeringslister over verdens universiteter får stor oppmerksomhet (se kap. 6). For eksempel satte Torbjørn Digernes seg som mål da han tiltrådte som rektor ved NTNU, at dette universitetet skulle komme inn på lista over de ti beste teknisk-naturvitenskapelige universitetene i Europa (Universitetsavisa ). En annen viktig side ved konkurransen dreier seg om tildeling av penger til å drive forskning fra Norges forskningsråd, fra EUs rammeprogrammer, fra næringslivet eller andre kilder. Konkurranseaspektet omfatter likevel ikke bare forskningen. Det gjelder i like stor grad undervisninga, det vil si konkurransen om å tiltrekke seg de beste studentene. Og likesom i forskningen fins det et språklig aspekt ved denne konkurransen. For eksempel meldte Universitetsavisa : For utdanningsområdet er et av målene at NTNU innen 2020 skal være Europas mest attraktive studiested innen utvalgte studieprogrammer. En sentral strategi i dette arbeidet blir å utvikle og markedsføre flere engelskspråklige studietilbud. Det engelske språket er altså blitt konkurranseskiene også i undervisninga. Norge er her helt i takt med en internasjonal trend, som fins i større eller mindre grad i hele Nord- og Vest- Europa og antakelig også i andre deler av verden (jf. omtalen av Nord- og Vest-Europa i kapittel 5). Det er konkurranse om å tiltrekke seg gode studenter, internasjonalisering er noe ethvert universitet med respekt for seg selv driver med, både som et mål i seg selv og som et 3

18 middel til kvalitetsheving som skal hjelpe institusjonene oppover på rangeringslistene, som igjen skal gi fortrinn i konkurransen. Gunnarsson og Öhman (1997) bruker betegnelsen det internationaliserade universitet som tittel på sin studie om bruken av engelsk og viljen til å bruke engelsk ved Uppsala universitet, og Ritzen (2004) omtaler det å bruke engelsk både i undervisning og forskning som et nødvendig kriterium for å bli an international university : To sum up, an international university then breaks away from the national ministry: it adopts the medium of English for its education and research; it establishes educational programmes based around issues of social, economic and cultural relevance to the wider international community; but it is evolutionary, rather than revolutionary, in that it builds on the achievements of the past, and responds rapidly to changing social trends (Ritzen op.cit.:39, mine uthevinger). De siste årenes utvikling i universitets- og høgskolesektoren kaller jeg globalisering i miniformat. Med dette mener jeg at mange av de samme prosessene som beskrives ved globalisering generelt, også åpenbarer seg i universitets- og høgskolesektoren. Jeg kommer nærmere inn på dette i kapittel 4. Her i innledningen vil jeg nøye meg med å fastslå at universitets- og høgskolesektoren i Norge er nært knytta til det som skjer i andre land, både innen denne sektoren spesielt, og mer generelt til de strømningene som går under merkelappen globalisering. Man kan i forbindelse med dette spørre seg: Hvor kommer initiativet til å bruke engelsk fra? Preisler og Høgsbro viser i boka Danskerne og det engelske sprog (1999) hvordan engelsk kommer inn både ovenfra og nedenfra. Med ovenfra mener de at engelsk kommer inn gjennom utdanningssystemet og den internasjonalt orienterte forretningsverdenen, mens med nedenfra sikter de til folkelig bruk av engelsk som skyldes den høye statusen engelsk har fått som kulturelt verdisymbol, ikke minst innen ulike transnasjonale subkulturer. Også i universitets- og høgskolesektoren kommer initiativene til å bruke engelsk både ovenfra og nedenfra: På den ene sida har vi politiske initiativ både internasjonalt (f.eks. Bolognaprosessen) og nasjonalt (f.eks. Kvalitetsreformen), som gir om ikke alltid direkte, så i alle fall implisitte initiativ til engelsk ovenfra. Jeg gransker engelsk ovenfra -dimensjonene i kapittel 6 og 7. Initiativ av den typen som vi så rektor ved NTNU komme med ovenfor, faller i en mellomstilling: Det er ovenfra i forhold til instituttene, men nedenfra i forhold til de internasjonale og nasjonale politiske initiativene. (Jeg omtaler NTNU spesielt i kapittel 8.) Men så har vi de minst like viktige engelsk nedenfra - initiativene. Både i Norge og andre steder er det vanlig i alle fall har det vært det fram til nå at initiativet til å starte opp spesifikke engelskspråklige program eller studietilbud har kommet fra instituttene selv, eller også, dersom det er snakk om enkeltfag, fra den faglæreren 4

19 som underviser i det aktuelle faget (se kapittel 5). I tillegg til slike initiativ kommer også en rekke tilfeller av språkskifter som ikke er planlagt, men som skjer mer eller mindre spontant, som følge av at det er ikke-norsktalende til stede (se kapittel 5). Alt dette betegner jeg i denne sammenhengen som engelsk nedenfra. Ei delproblemstilling i denne avhandlinga blir altså: 1. Hvem tar initiativ, og hva slags insentiver fins til å bruke engelsk i motsetning til norsk/nasjonalspråk som undervisnings- eller forskningsspråk 1a. på internasjonalt nivå (som berører Norge)? 1b. på nasjonalt nivå (i Norge)? 1c. ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (fra ledelsen)? 1d. på instituttnivå ved samme institusjon? Når det gjelder engelsk ovenfra -dimensjonene dvs. problemstilling 1a, 1b og delvis 1c har jeg forsøkt å undersøke dette ved å gå igjennom politiske dokumenter av ymse slag (se kapittel 6 og 7), og ved å intervjue utvalgte politikere. Når det derimot gjelder engelsk nedenfra -dimensjonene har jeg valgt kasusstudiet som form. Om verdien av kasusstudier sier Elizabeth Erling (2004:3), som har utført et liknende prosjekt i Tyskland: [ ] [D]etailed case studies of specific contexts allow greater insight into general trends, noe også Fishman (2002) har vært inne på. Som kasus har jeg valgt Program for industriell økologi ved NTNU (se begrunnelse i kapittel 2.1). Kasusstudiet presenteres i kapittel 9. Hvilke spørsmål stiller jeg så i kasusstudiet? For det første må jeg avklare hvilke språkbrukssituasjoner jeg ser på. Ragnvald Kalleberg (2004:87f.) har en klargjørende inndeling av fag som femdelte knipper av språklig praksis. De fem språklige aktivitetene er vitenskap, studier, forskningsformidling, ekspertvirksomhet og institusjonsforvaltning. Jeg har valgt å legge hovedfokus på den språklige aktiviteten studier. Dette gjelder både i kasusstudiet og i de øvrige delene av avhandlinga. Grunnen til dette er at jeg tror at det er særlig her vi er i ferd med å se en virkelig stor og viktig forandring: Dersom store deler av studietilbudet ved norske universitet legges om til engelsk i løpet av de kommende årene, vil det representere et brudd med tradisjonen på en måte som engelskbruk (eller generelt bruk av et fremmed språk) i forskningen ikke gjør. Men selv om hovedfokuset gjennom avhandlinga er på den språklige aktiviteten studier, kommer jeg også innom andre deler av Kallebergs femdelte knippe. Det er ikke mulig å forstå motivasjonene for å bruke engelsk i studiesammenheng uten også å bringe inn perspektiver fra andre praksisformer, ettersom alle deler av knippet spiller sammen og påvirkes av hverandre. Både i kasusstudiet og i kapitlene som omhandler internasjonal og 5

20 norsk politikk, tar jeg med vitenskap, for å gi perspektiv til spørsmålet om engelsk som studiespråk. Jeg kommer også kort innom forskningsformidling i kapittel 7.5. Institusjonsforvaltning viste seg dessuten å bli viktig i kasusstudiet. Jeg gjennomførte feltarbeidet ved Program for industriell økologi mens de var inne i en viktig omleggingsfase, nemlig overgangen til et internasjonalt masterprogram med all undervisning på engelsk. Institusjonsforvaltning ble derfor interessant i form av spørsmål om hvordan planlegginga hadde foregått, hvordan avgjørelser hadde blitt tatt, med mer (se kapittel 9.2). Aktiviteten ekspertvirksomhet, jf. Kalleberg ovenfor, har jeg imidlertid holdt utenfor i denne avhandlinga. Den språklige aktiviteten studier inneholder flere delaktiviteter. Muntlig: Det språket faglæreren (evt. gjesteforeleseren) snakker i forelesningene; språket studentene bruker når de henvender seg til faglæreren i plenum under forelesningene; språket studentene bruker seg imellom under gruppediskusjoner, gruppearbeid, problemløsing eller lab-arbeid; språket studentene henvender seg til faglæreren eller øvingsassistenten/lab-assistenten på under gruppearbeid, problemløsing eller lab-arbeid; språket faglæreren eller øvingsassistenten/labassistenten bruker i henvendelser til enkeltstudenter eller mindre grupper av studenter; og språket studentene bruker når de legger fram prosjektarbeid eller liknende i plenum. Muntlige og uformelle situasjoner i grenselandet mellom studiesituasjonen og privatlivet er den sosiale samtalen som foregår mellom studenter (evt. også mellom studenter og faglærer) i pauser og undervegs mens de egentlig jobber med øvingsoppgaver, gruppearbeid eller diskusjoner. Skriftlig: Språket i pensumlitteratur, på lysark, i studieprogrammets egenpresentasjon på internett og i andre informasjonskanaler og i annen studierelatert informasjon til studentene; i oppgaveteksten til øvingsoppgaver; i studentenes svar på øvingsoppgaver; i oppgaveteksten på eksamen, og i studentenes svar på eksamen. Uformelle, skriftlige situasjoner er epostveksling og kommunikasjon på e-læringssystemet (graden av formalitet kan her riktignok variere avhengig av hvem som er sender og mottaker og hva budskapet er). Som vi ser, rommer den språklige aktiviteten studier et mylder av skriftlige, muntlige, formelle og uformelle kommunikasjonssituasjoner. Planen hos Program for industriell økologi, som de gjennomførte mens jeg gjorde feltarbeid hos dem, var å starte et engelskspråklig studieprogram. Betyr det da at alle disse kommunikasjonssituasjonene bør foregå, eller i praksis foregår på engelsk? Problemstilling: 2. På hvilke(t) språk foregår ulike skriftlig og muntlige, formelle og uformelle språkbrukssituasjoner innenfor den språklige aktiviteten studier? Brukes mer enn engelsk, i så fall i hvilke situasjoner? 6

Pensum på norsk eller engelsk?

Pensum på norsk eller engelsk? Vera Schwach Pensum på norsk eller engelsk? Rapport frå ei forundersøking Språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning 1. Oppdraget 2. Innramming 3. Hva NIFU har gjort 4. Foreløpig oppsummert, «det gikk

Detaljer

NTNU S-sak 16/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 17.03.09 SA/ELI Arkiv: 2008/14888 N O T A T

NTNU S-sak 16/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 17.03.09 SA/ELI Arkiv: 2008/14888 N O T A T NTNU S-sak 16/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 17.03.09 SA/ELI Arkiv: 2008/14888 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Språkpolitiske retningslinjer for NTNU Tilråding: Styret vedtar språkpolitiske

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

HØRINGSINNSPILL TIL STORINGSMELDING OM KVALITET I HØYERE UTDANNING

HØRINGSINNSPILL TIL STORINGSMELDING OM KVALITET I HØYERE UTDANNING Akademiet for yngre forskere C/O Det Norske Videnskaps-Akademi Drammensveien 78 0271 Oslo http://akademietforyngreforskere.no kontakt@akademietforyngreforskere.no Oslo, 01.06.2016 Det kongelige kunnskapsdepartement

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

HiSTs erfaringer med internasjonalisering i GLU

HiSTs erfaringer med internasjonalisering i GLU HiSTs erfaringer med internasjonalisering i GLU John Magne Grindeland studieleder, HiST/ALT Internasjonalisering i styringsdokumeter Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet Til Avdelingsstyret Fra dekan Lars Nygård Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato : 10.01.2007 A-møte : 09.02.2007 A-sak : 04/07 Saksbehandler: Vigdis Kristiansen SAK: Internasjonalisering:

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Frå lov til språkpolitiske retningslinjer i sektoren. Kor er me og kor går me?

Frå lov til språkpolitiske retningslinjer i sektoren. Kor er me og kor går me? Frå lov til språkpolitiske retningslinjer i sektoren. Kor er me og kor går me? Marita Kristiansen Norges Handelshøyskole, Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon marita.kristiansen@nhh.no

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Norske studenter bruker minst tid på studiene

Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske bachelorstudenter bruker i gjennomsnitt 32 timer på studiene og 11 timer på lønnet arbeid ukentlig. En internasjonal sammenligning viser at svenske

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud A. Forskjellige perspektiver på internasjonalisering

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557

Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør Styresak: S-91/11 Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Internasjonal strategi for NVH NVHs internasjonale utvalg (IU)

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Forenklingens logikk

Forenklingens logikk Jan Frode Haugseth Forenklingens logikk En studie av reproduksjonen av profesjonell identitet i IKT-organisasjoner Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, mai 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Kunnskaping. VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen. Elevene arbeider med oppdrag:

Kunnskaping. VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen. Elevene arbeider med oppdrag: Kunnskaping SUN-møte påp VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen Science Created by You EU-finansiert med 6 millioner Euro Hvorfor? Elevene arbeider med oppdrag: Hvordan

Detaljer

Om en spørreundersøkelse om

Om en spørreundersøkelse om Om en spørreundersøkelse om terminologi(arbeid) i( id) i privat sektor Fagråd 4s og terminologitjenestens seminar i Stavanger 29. november 2012 Riktige termer gir godt fagspråk Språkrådets terminologitjeneste

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

OECD Programme for International Student Assessment 2006

OECD Programme for International Student Assessment 2006 OECD Programme for International Student Assessment 2006 Norge Hovedundersøkelsen PISA 2006 Dato / / 2006 Dag Måned SKOLESPØRRESKJEMA Bokmål 523 Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling UNIVERSITETET

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

SPRÅKPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

SPRÅKPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Vedlegg 1 til sak 08/2013 Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Oslo og Akershus Foreløpig saksframlegg til styret for HiOA, datert 22.03.2013 Til styret Dato: 22. mars 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.:

Detaljer

CMS hva er det og hvorfor er det relevant?

CMS hva er det og hvorfor er det relevant? CMS hva er det og hvorfor er det relevant? Rådgiverkonferansen 2013 Oppland Tonje F. Gravås Seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox CMS? Hvorfor drive med karriereveiledning? Hva skal

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne)

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne) 1. Studiets navn: Bachelor i språk og litteratur 2. Studiets grad/nivå, varighet og omfang Grad: Bachelor. Varighet: 3 år. Omfang: 180 stp. 3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Pilotprosjekt om internasjonalisering i sykepleierutdanningen

Pilotprosjekt om internasjonalisering i sykepleierutdanningen Sluttrapport Pilotprosjekt om internasjonalisering i sykepleierutdanningen Prosjekt: 81118 Prosjektansvarlig: Birgit Brunborg 29. februar 2013 1 Pilotprosjekt om internasjonalisering i sykepleierutdanningen

Detaljer