Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 med tiltaksplaner for 2010/2011

Transkript

1 Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 med tiltaksplaner for 2010/2011 Institutt for sosialfag 20. august 2010

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN... 2 HENSIKT... 3 INSTITUTTETS STUDIEPROGRAMTILBUD Oversikt Program- og emneutvikling Internasjonalisering 3.3 Rekruttering og opptak Studiestart og gjennomføring Studieavslutning, prøving og resultat Læringsmiljø og studentmiljø Studiekvalitet og forskning og formidling Medbestemmelse og demokrati 3.7 Støttende prosesser... 4 SAMLET VURDERING FOR PERIODEN MED MÅL OG TILTAK FOR

3 ÅRSRAPPORT OM KVALITETSARBEIDET VED INSTITUTT FOR SOSIALFAG STUDIEÅRET Bakgrunn Kvalitetsrapporten fra Institutt for sosialfag følger mal vedtatt av Kvalitetsutvalget i sak KSUV 11/10. 2 Hensikt Kvalitetsrapporten skal gi en samlet oversikt over instituttets arbeid med studiekvalitet for studieåret I tillegg skal rapporten danne grunnlag for en analyse ved utgangen av neste studieår for å påvise eventuelle endringer som avvik i forhold til oppsatte mål og tiltak i handlingsplanene for perioden. Rapporten inngår som del av SV-fakultetets og universitetets årlige kvalitetsrapport. 3 Instituttets studieprogramtilbud I studieåret har instituttet tilbudt følgende studieprogram: Bachelor i Barnevern (180 sp) Bachelor i Sosialt arbeid (180 sp) Master i Sosialt arbeid (120 sp) Videreutdanning i Flerkulturell forståelse (60 sp) Videreutdanning i Tverrfaglig veiledning (60 sp) 3.1 Oversikt Instituttets fem studieprogram er egenfinansiert med omtrent 49 emner. Rundt 46 % av studentene går på Bachelor i Barnevern, rundt 39,5 % på Bachelor i Sosialt arbeid, rundt 9 % på Master i Sosialt arbeid og øvrige studenter går på videreutdanningene (Kilde: Dovre rapporten/dbh). Videreutdanningene har opptak annethvert år og siste opptak for disse programmene var i 2008 med uteksaminering av studenter i Videreutdanningen i Ledelse- og administrasjon i helse- og sosialsektoren har ikke hatt opptak av studenter siden 2006 av kapasitetsmessige årsaker. Instituttet nedsatte en arbeidsgruppe for bachelorprogrammene som har arbeidet med å få en bedre integrasjon av emner ved tilrettelegging for større emnegrupper på studiepoeng og forbedre avsatte ressurser til eksamensarbeid og sensur som utgjør en uforholdsmessig stor andel av lærerkapasiteten og administrativt/teknisk personale. Dette bekreftes også i tilbakemeldinger fra studentene. Fornying/revisjon av faginnholdet og integrering av emner i bachelorprogrammene koordineres med føringene i de offentlige utredningene som trolig ferdigstilles i I forlengelse av dette arbeidet søkte instituttet og fikk innvilget kr ,- i omstillingsmidler til oppfølging av reformarbeidet. Instituttet har levert høringsuttalelse til NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet kvalifisering til arbeid i barnevernet gjennom praksisnær og forskningsbasert utdanning ( Befring - rapporten ), og vurdert/drøftet Rambøll-rapportens betydning for revisjon av profesjonsutdanningene. 3.2 Program- og emneutvikling Instituttet har gjennomført studieprogram- og emnerevisjon i tråd med dekanvedtak av og de føringene som er gitt av kvalitetsutvalget i sak KSUV 56/09 3

4 knyttet til emnestørrelse, læringsutbytte, progresjon, forkunnskapskrav og vurderingsformer. Samtlige emner er evaluert ved 4 av 5 studieprogram med unntak av 3 emner som har eksamen etter instituttrådets møte Dette omfattende evalueringsmaterialet sammen med faglærernes emnerapporter, arbeidsavtaler og medarbeidersamtaler med instituttleder, danner grunnlag for videreutvikling av programmene og læringsmiljøet og avdekker innsatsområdene ved instituttet. Videreutdanning for Flerkulturell forståelse har vedtak om nullopptak høsten Det er foreslått nedsatt en arbeidsgruppe som skal evaluere videreutdanningen høsten 2010 med sikte på integrasjon i masterprogrammet. Som en sentral del av medbestemmelse, emnerevisjon og utvikling av læringsmiljøet, er det løpende kontakt med studentene både indirekte og direkte gjennom tillitsvalgte, evalueringsprosessene gjennom undervisningen, veiledningen, emneevalueringen og fast deltakelse ved to student representanter i instituttrådet. Studentenes emneevalueringer er tredelt gjennom universitetets felles web-evaluering (9 emner ex.phil ekskludert), samt skriftlig og muntlig enkeltvis og i gruppe- og plenumsevalueringer. Student web-evalueringen er ikke tilstrekkelig relevant i spørsmål knyttet til emnene og studenter gir tilbakemelding om at de ikke forstår alle spørsmålene. I tillegg er det tekniske problemer med elektronisk svarsending. For å bedre den metodiske utfordringen med forholdsvis lav svarprosent, har instituttet tatt initiativ til og levert forslag til nytt student spørreskjema/web-evaluering. Læringsutbytte er implementert for alle fem studieprogram våren 2010 og for alle emner våren Bachelor i Sosialt arbeid har et nytt emne Sosialt arbeid III (20 sp) med oppstart studieåret , som ledd i arbeidet for en bedre faglig integrasjon i studiet. Master i Sosialt arbeid har redusert antall valgemner fra tre (30 sp) til to (20 sp). Det ble videre innført valg mellom to obligatoriske emner: emnet Sosialt arbeid kunnskapsgrunnlag (20 sp) eller emnet Sosialpedagogikkens kunnskapsgrunnlag (20 sp). Begge disse endringene er gjort for å styrke det sosialfaglige fokuset i masteren. Examen philosphicum har vært tilbudt som valg mellom to vurderingsformer siden På bakgrunn av erfaringene med emnet i inneværende periode, ble det nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe som har revidert emnet med tanke på effektivisering og forenkling i arbeidsform. Arbeidsgruppen har lagt fram et forslag som opprettholder det obligatorisk emnet med valg mellom to eksamensformer og med revidert emnebeskrivelse med oppstart studieåret Instituttet har nedsatt en intern arbeidsgruppe knyttet til studiestruktur for praksis ved begge bachelorprogrammene og gjennomført tre tiltak i samarbeid med SVfakultetsadministrasjonen. (1) Instituttet har arbeidet med innhold, form, organisering og kvalitet og hatt fokus på å forbedre rutiner og praksis ved inn- (2 studenter) og utveksling (35 studenter). Dette er en økning på 9 studenter fra fordelt på studieprogrammene master (3), sosionom (18) og barnevern (14). (2) Instituttets internasjonale avtaler om samarbeid og utveksling ved utenlandske institusjoner er revidert. På bakgrunn av uønskede hendelser og problematiske erfaringer ved utveksling til Sør-Afrika i inneværende studieår, vil instituttets samarbeid med institusjonene i Sør-Afrika ikke videreføres i kommende studieår. (3) Internt reglement for praksisstudier ved begge bachelorprogrammene er justert. 4

5 Det arbeides med Sommeruniversitet for veiledningsfaget ved UiS i august Arbeidet ble igangsatt i 2010 etter henvendelse fra NOSCO/ANSE og blir første gang UiS tilbyr sommeruniversitet med internasjonale samarbeidspartnere. Utredningsutvalgets forslag til Videreutdanning i barnevern ble behandlet i IR IS sak 29/09. På bakgrunn av uavklarte spørsmål knyttet til Befring-utvalgets oppfølging og den pågående Bofu-prosessen, er programarbeidet satt på vent. To av instituttets ansatte har deltatt i planlegging og gjennomføring av kurstilbud innenfor veiledningsfaget arrangert av UiS Pluss Internasjonalisering Instituttet har nedsatt et Internasjonalt utvalg våren 2010 med mandat å være pådriver og informere om internasjonalisering og internasjonalt arbeid, ta initiativ til nye samarbeidsparter, utarbeide forslag til strategi for instituttets internasjonale virksomhet, kvalitetssikre arbeidet og gi råd om disponering av midler til formålet. For studieåret vil det bli arbeidet med å etablere nye godkjente praksisplasser i utlandet, for å oppnå et bedre tilbud som også er basert på gjensidig utveksling. Nye rutiner for bedre oppfølging av den internasjonale virksomheten med sikte på å styrke erfaringsutveksling i tillegg til gjennomgang av koordinatorinstruksen vil bli gjennomgått. Barnevernspedagogutdanningen er med i et internasjonalt praksisutvekslingsprogram, kalt Intensive Programme, som er finansiert gjennom Erasmus-midler fra EU. Studenter og forelesere fra Universitetet i Newport, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Villnius samles for å drøfte erfaringer fra praksis og teori. Fra instituttet deltar 12 studenter våren Instituttet har en rekke andre engasjement og internasjonale samarbeidsrelasjoner som ikke omtales i denne rapporten. 3.3 Rekruttering og opptak Det var opptak til tre av instituttets fem studieprogram høsten 2009, jfr. punkt 3.1. Til 215 studieplasser var det i alt 2818 søkere hvor 522 søkere var primærsøkere og 230 søkere ble tatt opp. 5

6 Tabell 1. Antall plasser, søkertall og opptak til studier ved Institutt for sosialfag 2009 Studieprogram Ant. plasser Ant. søkere Primær søkere Ant. frammøtte B-Sosialt arbeid B-Barnevern M-Sosialfag 25 * * Både Videreutdanning i Tverrfaglig veiledning og Master i Sosialt arbeid har for første gang enkeltemne opptak for eksterne søkere i tillegg til programopptak. Enkeltemne opptak for masterprogrammet høsten 2009 er 8 i tillegg til de 38 programstudentene. For våren 2010 møtte 23 masterstudenter (15 studenter ble tatt opp til enkeltemner og disse meldte seg opp i til sammen 23 emner). For Videreutdanning i Tverrfaglig veiledning er enkeltemne opptaket 24 for høsten 2009 og 17 for våren 2010 i tillegg til programstudentene tatt opp i Det kan se ut til at aktiv markedsføring i 2009 ga utslag i et større antall søkere til masterprogrammet og videreutdanningen (enkeltemne opptak), sammenliknet med 2008 (108 søkere). Instituttet har i snitt rundt 650 registrerte studenter i inneværende periode og opptaket viser en svak nedgang for opptak av studenter i 2009 sammenliknet med Dette kan bero på at det ikke er programopptak til videreutdanningene i 2009 og at enkeltemne opptaket ikke er inkludert i DBH tallene. Det registreres en liten økning i antall registrerte studenter på 9 personer fra 2008 til Fra 2009 til 2010 er det økning på 28 registrerte studenter. Det er opprettet 10 nye studieplasser i høstopptaket for studieåret Disse er fordelt på Master i sosialfag (5) og Videreutdanning i Tverrfaglig veiledning (5). 3.4 Studiestart og gjennomføring Ved studiestart hadde instituttet 667 egenfinansierte studenter, en økning på 28 studenter fra høsten Våren 2010 viser en reduksjon til 643 egenfinansierte studenter og ligger nært måltallet på 650 studenter. Tiltakene igangsatt i inneværende periode kan ha hatt en positiv effekt. Instituttet savner en analyse av frafall til studier som ble etterlyst av instituttrådet i sak IR IS 28/09. Avgangen på 24 studenter tilsier at instituttet fortsetter arbeidet med tiltak rettet mot særlig 1. år studentene. For neste studieår har Bachelorprogram for Barnevern en ukes førsteklasse samhold ved semesterstart for nye studenter. Instituttet har den høyeste gjennomføringsgraden innenfor normert utdanningsplan sammenliknet med andre institutt ved SV-fakultetet og universitetet totalt med 93,6 % mot 94,2 % i SV-fakultetets måltall er til sammenlikning 85 %. Denne gode indikatoren bekreftes også i antall studiepoeng pr. student med 53,6 %. Etter en nedgang i studiepoengproduksjonen fra 2006 til 2008, hadde instituttet en økning i 2009 på 19 studiepoeng til 545 studiepoeng siste studieår. Det er tilrettelagt 4 kontorer for masterstudentene i løpet av studieåret i Kjell Arholms hus. 3.5 Studieavslutning, prøving og resultat Det er høy gjennomføringsgrad på studieprogrammene ved instituttet, jfr. punkt 3.4. Masterstudentene er gjennomgående fornøyde med tilbudet, men frafallet er for stort og 6

7 progresjonen for lav. I prinsippet skulle 36 studenter ha levert masteroppgave våren 2010 (13 studenter startet i 2007 og 23 studenter startet i 2008). Kun 3 av 14 aktuelle kandidater fullførte studiet innenfor normert studietid på to år. Selv om de fleste av disse 14 studentene har studierett til august 2011, er gjennomstrømningen for lav. Måltallet for antallet masterstudenter er tilfredsstillende, men det er bekymringsfullt at kun 24 studenter meldte seg opp i emnet Forskningsmetode våren 2010 (22 bestod eksamen). Dette emnet er forutsatt bestått før studenten kan påbegynne masteroppgaven. Rundt 1/3 av studentene (14 av 22 studenter) følger ordinær studieprogresjon i studieåret. Det kan kanskje antydes en svak økning i antall studenter høsten 2009 som rekrutteres direkte fra bachelorprogrammene, mens programmet også har en betydelig andel yrkesaktive masterstudenter med de utfordringer det medfører. Emnet forskningsmetode bør vurderes i kommende studieår med fokus på metodefordypninger og studiepoeng. For å øke gjennomstrømningen, er det behov for flere tiltak: Bedre rutiner for å kunne søke om utsatt frist for levering av masteroppgaven, det er påbegynt et arbeid for å utarbeide en veileder for masteroppgaven som vurderes forankret i et tverrfaglig arbeidsutvalg og det vurderes utarbeidet en egen veileder/kurs for masteroppgave veiledere. Foruten det tverrfaglige samarbeidet ved SV-fakultetet på masternivå, vurderes om videreutdanningene skal koples til masteremner og hvordan masterstudenter kan knyttes til forskning og prosjektarbeid. Strykprosenten steg i perioden 2005 til 2008, men sank for frammøtte eksamenskandidater i 2009 med nesten 2 %. Samlet er strykprosenten 5,3 % i Karakterfordelingen viser færre karakterer i kategorien a og b, men flere c- og d-er enn ved UiS og SV-fakultetet totalt. Instituttet har et relativt lavt antall klager for inneværende periode med 61 klager om begrunnelse av eksamensvurdering: 15 klager har gått til gunst for klager, 5 klager til ugunst for klager og 41 klager ble uendret for klager. For studiesaker har instituttet mottatt 3 klager, hvor 2 har gått til gunst for klager og ingen saker er behandlet i universitetets klagenemd. For å kvalitetssikre at studentenes rettigheter ivaretas i samsvar med eksamensforskriften, gir instituttet ikke adgang til kontinuasjonseksamen ved andre institusjoner enn ved UiS unntatt i spesielle tilfeller etter søknad. For studenter som har praksis i utlandet, vil kontinuasjonseksamen bli tilbudt ved hjemkomst etter avsluttet praksisperiode. 3.6 Læringsmiljø og studentmiljø Emneevalueringene ved de to bachelorprogrammene viser stor studenttilfredshet. Studentene følges tett opp gjennom det faglige arbeidet og pedagogiske arbeidsformer samt administrative støttefunksjoner som er sentrale for et godt lærings- og studentmiljø. De beste studentscorene framhever faglig og pedagogisk integrering knyttet mot godt læringsmiljø, gode administrative rutiner, variasjon i undervisning og eksamensform tilpasset gjennom semesteret og tett oppfølging av fagpersoner gjennom veiledning, vurdering, gruppearbeid og skriveseminar. Egne kollokvier og skriveseminar får særlig gode tilbakemeldinger av bl.a. studenter med annet morsmål enn norsk. Det er søkt om læringsmidler til denne gruppen studenter samt til veiledning av studenter for studieåret Undervisningsrom får en del tilbakemeldinger om at de er for kalde og at det tekniske utstyret ikke fungerer tilfredsstillende. Dette er rapportert videre til fakultetet/drift. 7

8 3.6.1 Studiekvalitet og forskning og formidling Andelen av ansatte med førstekompetanse har økt fra 16 % i 2005 til over 53 % i Instituttet har arrangert 4 mottakelser i anledning doktordisputaser avlagt av instituttets tilsatte. Instituttet hadde i 2009 tre statsfinansierte stipendiater. Det er registrert en betydelig økning i forskningsproduksjonen som er fordoblet fra 2008 til 2009, hvor det ble registrert 18,3 publikasjonspoeng. Denne positive økningen styrker målsettingen om å tilby forskningsbasert undervisning. Instituttrådet har gitt sin tilslutning til (1) søknad om etablering av European Master in Family Social Work and Social Policy i samarbeid med Lisbon University og University of Gothenburg. (2) forskningsprogrammet Demokrati, globalisering og velferd utfordringer for barn, familie og samfunn som mottok tilskudd fra Det sentrale forskningsutvalget i studieåret med kr ,- for 2009 og kr ,- for Instituttet er partner i det europeiske forskningsprosjektet PERARES (Public Engagement with Research And Research Engagement with Society). I prosjektet forskes det på vold i nære relasjoner i tett samarbeid med praksisfeltet. 26 partnere fra 17 land deltar Medbestemmelse og demokrati I løpet av studieåret har det i snitt deltatt 1 studentrepresentant pr. instituttrådmøte og det er totalt avholdt 6 instituttråd møter. StOr lykkes ikke å rekruttere vara for studentrepresentantene for inneværende studieår. Ved omlegging til instituttstyre blir det avgjørende med forpliktende studentdeltakelse for at styret skal være beslutningsdyktig, jfr. innføring av ny styrings- og ledelsesmodell ved universitetet fra Foruten instituttleders ansvars- og virkeområde, rådgir instituttrådet formelt instituttleder. Instituttet er organisert ved emneansvarlige, kullansvarlige for bachelorprogrammene og studiekoordinatorer for øvrige studieprogram. Instituttleder fungerer som studiekoordinator for bachelorprogrammene og det er ønskelig med egne koordinatorer på sikt. Instituttet avholdt i snitt ett personalmøte pr. måned og første fredag i hver måned er i prinsippet avsatt til fagdag. 3.7 Støttende prosesser Instituttet hadde 2,5 administrative stillinger i studieåret med hovedvekt på eksamensarbeid (1/1 stilling), fag- og studiesaker (1/1 stilling) og service funksjoner (1/2 stilling). I løpet av året har kontorsjef for institutt for helsefag fått utvidet sitt ansvarsområde med institutt for sosialfag med hovedvekt på administrasjonsledelse, HMS, utredningsarbeid og infrastruktur på Kjell Arholms hus. Den administrative kapasiteten er i dag for liten i forhold til antall studiesaker og utredninger, omlegging til universitetets nye styrings- og ledelsesordning i 2011, etablering av nye rutiner for masterstudiet, økte krav til gjennomføring av praksis i inn- og utland, kravet om internasjonalisering, økt etterspørsel etter studieveiledning, saksbehandling av søknader om individuell tilrettelegging av studieplaner og eksamen, kvalitetsarbeidet og instituttvise publiseringer av informasjon på universitetets nettsider inkludert sosiale medier. Det er ikke utarbeidet statistikk for antall studenter pr. administrativt ansatt for instituttene ved SV-fakultetet. Indikatortallet for SV-fakultetet viser nedgang over tid fra 83,2 i 2006 til måltall 60,5 i Instituttet har 38 årsverk finansiert over grunnbudsjettet samt 4 årsverk som er eksternfinansiert. Antall studenter pr. faglig tilsatt ligger på 16,6 mot 16,3 i Dette er 8

9 tilnærmet måltallet for universitetet definert av universitetet til 16,5 for Som i 2008, er det også for inneværende studieår fysisk kapasitetsproblemer til undervisning i fellesemnene ved bachelorprogrammene spesielt og til eksamensavviklingen gjennom året for samtlige studieprogram. Instituttet tilrettela 72 eksamener i studieåret. Kapasitetsproblemene gjelder særlig auditoriene ved Kjell Arholms hus. 4. Samlet vurdering for perioden med mål og tiltak for studieåret På bakgrunn av analyse og vurdering av studiekvalitet under punkt 3 i denne rapporten, prioriterer instituttet følgende mål og tiltak for studieåret : a) Fortsette arbeidet med evaluering og oppfølgende revisjon av bachelorprogrammene med sikte på et gjennomgående studieforløp for kjernefagene, og innføring av større integrerte emnegrupper med færre eksamener. Denne revisjonen innebærer også oppfølging av politiske og faglige signaler i de offentlige utredningene som pågår. b) Det er tildelt kr ,- i omstillingsmidler til instituttet. Midlene er tenkt brukt til et prosjektarbeid med gjennomgang av bachelorprogrammene. Bachelor i Sosialt arbeid har et nytt emne Sosialt arbeid III (20 sp). c) For å bedre ressursbruk og koordineringen av det internasjonale arbeidet, vurderer instituttet å legge om til en internasjonal koordinator. Instituttet fortsetter arbeidet i tråd med føringer gitt av universitetet sentralt og anbefalinger gitt av instituttets internasjonale utvalg. d) Videreutvikle det faglige og pedagogiske innholdet i praksis samt nåværende veiledningstilbud i tråd med fagkollegiets anbefalinger og SV-fakultets føringer for kommende periode. e) I tråd med instituttets handlingsplan for perioden, er det foreslått nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere å integrere videreutdanningene i Master i Sosialfag (navneendring). f) For å bedre gjennomstrømmingen av oppmeldte masterstudenter, bør det gjennomføres en analyse av frafallet og emnene med studiepoeng fordeling, fortsette arbeidet med å utarbeide veileder for masteroppgaven og vurdere å utarbeide kurs/veileder for masteroppgave veiledere for å oppnå tettere/bedre oppfølging. g) Den administrative kapasiteten er i dag for liten. Administrasjonen vil bli styrket med hovedvekt på studiesaker i 20 % stilling fra neste studieår. h) I samarbeid med styringsgruppen for HUSK-prosjektet, skal det utvikles en strategi for videreføring av prosjektaktiviteter utover i) Instituttet har fått klarsignal for en totalevaluering av barnevernsstudiet utfra student webevalueringen. j) Instituttrådet har gitt sin tilslutning til det sosialfaglige samarbeidet med høgskole- og universitetsmiljøet i Kristiansand, Stavanger og Bodø om nettjournalen Journal of Comparative Social Work, på de vilkår som er omtalt i instituttrådet, sak IR IS 28/10. Instituttet har også tatt initiativ til en nettjournal som omhandler miljøarbeid/-terapi. Nettjournalen videreutvikles kommende studieår. 9