Universitetet i Stavanger 1 Institutt for Sosialfag RAPPORT OM KVALITETSARBEIDET VED INSTITUTT FOR SOSIALFAG.

Transkript

1 Universitetet i Stavanger 1 Institutt for Sosialfag RAPPORT OM KVALITETSARBEIDET VED INSTITUTT FOR SOSIALFAG. Kvalitetsrapporten fra Institutt for Sosialfag følger punktene som er formulert i SAK KUSV 37/09. Formål Kvalitetsrapporten skal gi en samlet oversikt over instituttets arbeid med studiekvalitet i stuudieåret 2008/09. I tillegg skal rapporten danne grunnlaget for en analyse ved utgangen av neste studieår for å påvise endringer som avvik i forhold til oppstilte mål. Instituttets studieprogramtilbud I studieåret har Institutt for Sosialfag tilbudt : 2 bachelorprogram i barnevern og Sosialt arbeid, 1 masterprogram i sosialfag og 2 videreutdanninger i flerkulturell forståelse og veiledning. Instituttet har således 5 aktive egenfinansierte studieprogrammer med totalt 49 emner. Instituttet planlegger å øke antall studiprogrammer fra høsten 2010 ved å tilby et nytt videreutdanningstilbud i barnevern som er utviklet i samarbeid med kommuner i regionen og BUF-etat. I tillegg er det igangsatt arbeid for å tilby majoremner innen sosialfeltet under en felles doktorgrad for SV-fakuletet. For øvrig er masterprogrammet i sosialfag revidert våren 2009 med sikte på bedre faglig utdypning og valgfri spesialisering som også omfatter sosialpedagogikk. Endringene trer i kraft fra Nav-reformen har også aktualisert et tilbud knyttet til velferdsstat/ velferdsforvaltning / ledelse og administrasjon i offentlig sektor. Har kan vi innskyte at Instituttet i dag har videreutdanning i ledelse og administrasjon i sin studiportefølje. Av kapasitetsmessige hensyn er det ikke opptatt studenter siden I denne sammenheng kan det nevnes at instituttet har hatt observatørstatus i utredningsarbeidet som har foregått i regi av IMKS med sikte på etablering av et bachelorstudie i statsvitenskap. For instiuttet er det viktig at de ulike initiativ til nye studitilbud sees i en helhetlig sammenheng både for å

2 modernisere programmene og rasjonalisere med de faglige ressurser som står til disposisjon. I 2007 innførte instituttet en helt ny studiestruktur for bachelorprogrammene for å møte kravene om nye emnestørrelser på 10 eller 20 studiepoeng. Denne reformen har brutt opp en integrert studiestruktur som et kjennetegn ved profesjonsutdanningene og har medført en fragmentering av emnene som blir tilbudt. Avsatte ressurser til eksamensarbeid/sensur utgjør en uforholdsmessig stor andel av lærerkapasiteten noe som kan avleses av inngått arbeidsplaner. Det er bred enighet i kollegiet også basert på tilbakemelding fra studentene at begge bachelorprogrammene må revideres med sikte på en bedre integrasjon av emner til større emnegrupper på 2o- 30 studiepoeng. Dessuten er det behov for en gjennomgang av den faglige profilen på begge bachelorutdanningene basert på pågående offentlige utredningsarbeid som vil være avsluttet i 2010/11. Rekruttering og opptak Høsten 2008 var det opptak til samtlige studieprogrammer ved instituttet. (Videreutdanningene har opptak hvert 2. år. ) Til 270 studieplasser var det i alt 2892 søkere. Av disse var 525 søkere hvor IS var oppstilt som 1. prioritet. Dette gir et forholdstall på 1,94 søkere i snitt pr. studieplass, noe mindre enn måltallet for instituttet. Som det framgår av tabelloversikten nedenfor dekker dette gjennomsnittet over varierende vilkår for enkeltstudiene. Det har ikke vært problemer med å fylle opp plassene ved bachelorutdanningene. Instituttets største bekymring har vært knyttet til masterprogrammet hvor vi for andre året ikke fikk fylt opp målrammen på 30 plasser. 2. Studietilbud Ant. plasser Totaltall søkere Primærsøkere Ant. Frammøtte Sosialt arbeid Barnevern Masterprogram Vid.utd. konsult Vid.utd. flerkult Instituttet har på bakgrunn av disse tallene besluttet å trappe opp annonsering av våre studietilbud for å bedre tilgangen av søkere. Foreløpige tall fra våren 2009 viser at dette har gitt resultater. Dessuten har reformen av masterutdanningen gjort studiet mer attraktivt, og arbeidet med å rekruttere direkte fra våre bachelorutdanninger blitt intensivert. Ellers viser tabellen et betydelig frafall fra søkning til frammøte. Dette gjør det vanskelig å utarbeide holdbare prognoser. Oppsummert er det altså (1) aktive utadrettede tiltak for økt søkning til studiene

3 (2) og tiltak for redusert frafall i prosessen fra søknad til aksept og bekreftelse, som instituttet har konsentrert innsatsen om i studieåret. Gjennomføring av studiene. Høsten 2008 hadde instituttet 639 egenfinansierte studenter, en økning fra 606 i vårsemesteret. Hvis alle måltall for enkeltstudiene skulle vært oppfulgt ville instituttet hatt 720 studenter i alt. Derfor har oppmerksomheten vært rettet mot avgangen som skjer etter studiestart i den grad frafallet kan påvirkes. Det er åpenbart at tiltak rettet mot 1. års studenter har størst effekt. Instruksen til de emneansvarlige er følgelig omformulert og forpliktende presisert når det gjelder aktiv oppfølging overfor studentene. Dessuten er det innført mer inkluderende pedagogiske arbeidsformer i flere emner enn tidligere. Sammenlignet med andre institutter kan vi vise til en meget høy andel som gjennomfører studiene etter den oppsatte utdanningsplanen. Hele 94,2 pst av studentene fullfører etter normert tidsplan. I alt 204 studenter fullførte sine studier ved instituttet i 2008, en økning i forhold til forrige studieår. Dette inntrykket av effektiv studieframdrift bekreftes også av statistikkoversikten over antall studiepoeng pr. student hvor instituttet ligger på topp i SV-fakultetet. Imidlertid har vi i likhet med andre institutter en betydelig utfordring når det gjelder gjennomføringsgraden for studenter ved masterstudiet. Bare en av 13 aktuelle kandidater fullførte studiet innenfor den normerte tidsrammen på to år. Selv om de fleste vil fullføre i løpet av neste år står vi her overfor et generelt utdanningsproblem knyttet til finansiering av masterstudier på heltidsbasis. 3. Evaluering av studiene. Både studiekoordinatorene for videreutdanningene/masterutdanningen og emne/kullansvarlige på bachelorutdanningene er pålagt å gjennomføre evaluering og kvalitetsvurdering. Systemet for kvalitetsrapportering ble tatt opp som hovedtema på Instituttrådsmøte den Deretter er rutinene for evaluering innskjerpet med fastsatte frister. Derfor foreligger et omfattende materiale som grunnlag for kritisk gjennomgang med sikte på forbedringer. Dette vil skje i løpet av høstsemesteret fordi det da kan koples til det planlagte endringsarbeid ved bachelorutdanningene. Som et viktig ledd i oppbygging av et læringsmiljø skjer den løpende kontakten med studentene direkte eller gjennom valgte representanter. En konklusjon som rapporteres gjennomgående er sviktende oppfølging fra studentenes tillitsvalgte ikke bare gjennom referansegruppesystemet, men og i Instituttrådet hvor

4 forfallet til møtene er meget høyt, selv når sakskartet i høy grad utfordrer studentenes interesser. På dette området er således erfaringene nedslående. De mest positive rapportene knytter seg til utvalgte emner hvor informasjon, diskusjon og tilbakemelding tas i direkte kommunikasjon med studentene. Det overveldende inntrykk fra innsendte rapporter er en positiv evaluering av opplegg og gjennomføring av undervisning, veiledning og vurdering. Vesentlige avvik vil bli fulgt opp av instituttleder gjennom dialog for forbedring. I tillegg til det ordinære opplegg for evaluering, ble 5 emner tatt ut til web-evaluering, tre på bachelor- og to på masternivået. Det metodiske problemet er den relativt lave svarprosenten noe som medfører reservasjoner når det gjelder konklusjonene som kan trekkes av empirien. Imidlertid er studentenes egne skriftlige vurderinger ofte verdifulle som grunnlag for oppfølging. Det er tydelig at pedagogiske tiltak med sikte på gruppearbeid/kollokvier/skriftlige oppgaver med faglig tilbakemelding og avholdelse av skriveseminar blir meget godt evaluert. Noen av emnene gir også et tilbud til studentene om veiledning over nettet, enten der gjelder spørsmål under leseprosessen, diskusjonsforum som interaksjon mellom studenter/lærere eller utdypning av konkrete spørsmål som er utlevert av faglærer. Som omtalt i forrige kvalitetsrapport er utfordringene på masterstudiet å oppnå en normal gjennomstrømning av oppmeldte studenter. Studentene er gjennomgående fornøyde med tilbudet, men frafallet er for stort og progresjonen for lav. Problemene knyttet til enkeltemner, obligatoriske eller valgemner, vil bli tatt opp separat. I denne sammenheng er det viktig å trekke fram innlevert data som viser at bare halvparten av årets kull har gjennomført skriveseminar og innlevert prosjektskisse, noe som er en forutsetning for å få tildelt veileder til masteroppgaven. Som første ledd i forbedringsarbeidet vil det bli avholdt et felles seminar for veilederne og tiltak for å øke studentenes forpliktelser knyttet til registrering, oppmøte og faglig oppfølging og fullføring. 4. Støttende prosesser. Instituttet har i studieåret hatt 2,5 administrative stillinger med hovedvekt på eksamensarbeid ( en hel stilling ) fag/studiesaker ( en hel stilling) og øvrige servicefunksjoner ( 5o pst stillling ). Dennne administrative kapasitet er i dag for liten i forhold til antall studieprogrammer og ikke minst økte krav i forbindelse med avvikling av praksis i bachelorutdanningen. Presset på administrasjonen er noe redusert siste år fordi instituttet har valgt å fastholde studiereformen av bachelorutdanningene noe som har gitt seg utslag i færre studiesaker. Som nevnt tidligere må vi imidlertid foreta en fornyelse av bachelorprogrammene i løpet av neste studieår.

5 I likhet med de andre instituttene ved SV-fakultetet har instituttet behov for en kontorsjef for å oppnå en bedre arbeidsdeling mellom de administrative og den faglige funksjonene ved instituttet. Instituttleder har ikke hatt kapasitet til et mer omfattende engasjement i kvalitetsarbeidet, og har heller ikke oppnådd å få tilstrekkelig avlastning fra fakultetet verken i utredning/rapportering eller oppfølging av vedtaket om innføring av læringsmål. Instituttet har i løpet av de siste årene hatt et relativt stabilt forholdstall mellom antall studenter pr. faglig ansatt, varierende fra 15,9 til 17,7. Dette ligger noe i overkant av målsettingen for UIS. Tilsvarende tall for 2008 var 16,3 studenter pr faglig ansatt. Etter omlegging av bachelorstudiene har de store studentkullene ( ) gitt fysiske kapasitetsproblemer i emner med fellesundervisning. To av auditoriene i KA-hus blir for små med så store studentkull. Dette er det vanskelig å gjøre noe med på kort sikt. Imidlertid har instituttet et påtrengende problem som kan og må løses i nærmeste framtid. Det gjelder kontorer/reserverte arbeidsplasser for våre masterstudenter. 5. Internasjonalisering Både barnevern og sosialt arbeid har fra 2009 praksis i vårsemesteret. Denne samordning har gitt en rekke positive effekter både faglig og økonomisk. Instituttet fryktet at det skulle oppstå knapphet på godkjente praksisplasser, noe som ikke inntraff på grunn av godt faglig/administrativt forarbeid. Instituttet har foretatt en avklaring av arbeidsfordelingen mellom studiekoordinator - rollen og den administrative konsulent funksjonen. Dette gjelder også utveksling av studenter i utlandet hvor saksbehandlerressursene og de faglig ansvarlige for den internasjonale aktiviteten har fungert bra i et felles ressurssenter. I vårsemesteret hadde instituttet 26 studenter med praksisplass i utlandet basert på utvekslingsavtale. Instituttet vil gjennomgå rutinene for bedre oppfølging av denne studentgruppen med sikte på bedre erfaringsutveksling i tillegg til gjennomgang av koordinatorinstruksen for den internasjonale virksomheten. Mål og tiltak Kvalitetsrapporten for 2008/09 avsluttet med fire utfordringer som instituttet ville fokusere på i kommende studieår. For det første har vi foretatt en revisjon av masterprogrammet for å tilpasse studiet endrede krav fra feltet (pkt 1) Neste trinn i dette endringsarbeidet blir å utvikle velferdsforvaltning aktualisert

6 gjennom NAV-reformen. Samtidig vil instituttet utarbeide emnegrupper for en major innen sosialfeltet innen utgangen av For å tilfredsstille pkt. ( 2 ) i oppstillingen fra forrige rapport vil instituttet foreta en grundig gjennomgang av erfaringene fra bachelor reformen i En revisjon har både som siktemål å redusere antall emner ved overgang til større integrerte enheter, men også en aktiv oppfølging av de politisk/faglige signaler om modernisering av innhold i utdanningene. ( Befring-utvalget) Når det gjelder pkt.( 3 ) foretok instituttet på et tidlig tidspunkt oppnevning av to representanter for opplæring og veiledning av lærerpersonalet for å innføre læringsutbytte i alle emner. Dette arbeidet er ikke fullført, men instituttet ligger lang framme for å tilfredsstille den oppsatte tidsfristen. Endelig har instituttet organisert kvalitetsarbeidet gjennom klare enkle oppgave/stillingsbeskrivelser til studiekoordinator/kullansvarlig og emneansvarlig i samsvar med pkt. ( 4 ). Det har ført til en betydelig forbedring av interesse for og konsentrert oppmerksomhet om studiekvalitet noe den økte rapporteringsaktiviteten viser. I tillegg til disse punktene vil instituttet i neste studieår ( 5 ) arbeide mer bevisst for lærings- og studentmiljø. Dette forutsetter at instituttet får innfridd sine krav om faglige/administrative ressurser og at det tas et krafttak for å bedre arbeidsforholdene for våre masterstudenter. 6.