U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for sosialantropologi

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for sosialantropologi Sosialantropologisk institutt Universitetet i Oslo Boks 1091, Blindern 0317 Oslo Dato: Tilsynssensors årsrapport nr. 1, fra professor Edvard Hviding, Universitetet i Bergen Innledning Undertegnede ble oppnevnt som tilsynssensor ved Sosialantropologisk institutt, UiO (heretter SAI), for perioden , ut fra en daværende ordning med innlevering av årlig rapport fra tilsynssensor innen 15. september. Oppnevningsperioden dekker en svært viktig og interessant periode der SAIs studieprogrammer, som i all hovedsak har funnet sin form etter implementeringen fra 2003 av den store reform av høyere utdanning, går gjennom betydelig revisjon basert på erfaringer hentet gjennom fem år. På grunn av oppnevning to måneder inn i vårsemesteret 2008, samt instituttets omfattende igangværende arbeid med evaluering av eksisterende studieprogrammer og utarbeidelse av nye programmer, ble det på et noe senere tidspunkt besluttet å omberamme både rapporteringstidspunkt og oppnevningstid. Ny arbeidsavtale ble undertegnet med varighet regnet ut fra kalenderår ( ), og med innlevering av årlig rapport innen 31. januar. Det var instituttledelsens uttalte ønske at jeg som ny tilsynssensor skulle ha et særlig fokus på instituttets arbeid med fornyelse av studieoppleggene, særlig bachelorprogrammet. Som representant for instituttet i Bergen, der en større omlegging av bachelorprogrammet har vært gjennomført i med gradvis innfasing av det nye opplegget fra H 2009, ble det antatt at jeg kunne sette et sammenliknende lys på omleggingen ved SAI. Jeg er takknemlig overfor SAI for denne invitasjonen til reelt å studere, over tid i min funksjonsperiode som tilsynssensor, selve de prosessene en omfattende omlegging av studieprogrammer innebærer. Et slikt skarpere, problemorientert og sammenliknende fokus ble også ansett som hensiktsmessig i og med at SAIs periodiske programevaluering av bachelor- og masterprogrammene, foretatt av en oppnevnt komité i , i stor grad overlappet med Postadresse Postboks Bergen Post@sosantr.uib.no Org no Telefon Telefaks Besøksadresse Fosswinckelsgt. 6 Bergen side 1 av 5

2 side 2 av 5 en del av de tradisjonelle oppgaver tillagt tilsynssensor. I seg selv har det en betydelig verdi å sette et undersøkende og vurderende blikk på noe så eksklusivt som endring/revisjon/ tilpassing av allerede velfungerende studieprogrammer. Som rapportene fra min forgjenger som SAIs tilsynssensor, førsteamanuensis Olaf Smedal, klart viser, er SAIs studieprogrammer og øvrige virksomhet av høy kvalitet. Arbeidsprosess og rapportering Rapporten som skulle vært levert ble dessverre utsatt av ulike årsaker knyttet til undertegnedes arbeidssituasjon (forskningstermin og utenlandsopphold i vårsemesteret 2009, tiltredelse som instituttleder i høstsemesteret 2009), noe jeg beklager. Jeg har imidlertid holdt fortløpende kontakt med SAIs ledelse og studieadministrasjon (der G.A. Holen på en forbilledlig måte har tatt seg av kommunikasjonen med tilsynssensor). En oppsummering av hovedobservasjoner fra kalenderåret 2008 og de dermed forbundne forslag og anbefalinger til oppfølging ble kommunisert til SAI i februar 2009 i forbindelse med instituttets utarbeidelse av studiekvalitetsrapport. Mitt arbeid i har således inkludert direkte rådgivning til instituttet. På denne bakgrunn, og ikke minst ut fra det store arbeidet som er gjort ved SAI i perioden med evaluering og fornying av studieprogrammene, vil den foreliggende rapport ha karakter av en diskusjon på et noe overordnet nivå, men likevel med konkrete observasjoner og anbefalinger knyttet til spesifikke emner og tiltak. Utgangspunktet for denne første rapporten er observasjoner og samtaler fra mine møter med instituttets ulike grupperinger , samt den tette oppfølging jeg har fått fra instituttet i vårsemesteret Min rapport nr. 2, som i motsetning til denne leveres innen den oppsatte frist , vil ha et særlig fokus på instituttets implementering av reviderte studieopplegg på bachelor- og masterprogrammene. Videre vil forskerutdanning vies noe oppmerksomhet, idet instituttene i Oslo og Bergen, med undertegnede og SAIs instituttleder som hovedansvarlige, er pådrivere i et omfattende arbeid henimot organisering av en nasjonal forskerskole i sosialantropologi. Et tilleggsfokus på forskerutdanning er i samsvar med SAIs ønsker for mitt arbeid i kalenderåret Mitt besøk ved SAI var meget godt planlagt av instituttet og inkluderte møter med instituttledelse, programansvarlige for bachelor- og masterprogrammer, kontorsjef, studieadministrasjon og representanter for instituttets studenter. Videre har jeg både før og etter dette besøket mottatt omfattende materialer fra SAI i form av periodiske programevalueringer, emnebeskrivelser, studentevalueringer, eksempler på eksamensoppgaver og besvarelser, karakterfordelingsoversikter, samt et utvalg instituttinterne dokumenter knyttet til arbeidet med SAIs nye bachelorprogram. I resten av denne rapporten gjennomgår jeg noen hovedtematikker med relevans for det pågående arbeid med revisjon av studiestruktur. Deretter kommer jeg med noen generelle

3 side 3 av 5 observasjoner og inntrykk knyttet til SAI studieprogrammer og gjennomføringen av dem, i tråd med de generelle retningslinjer for tilsynssensors arbeid. Fragmentering og uklar progresjon: utfordringer i bachelorprogrammet La meg kort oppsummere noen typiske utfordringer som har vist seg i driften av store bachelorprogrammer i årene etter den såkalte Kvalitetsreformen, da med referanse til egne erfaringer fra instituttet i Bergen og til mine observasjoner ved SAI. Disse utfordringene er diskutert i langt mer detaljert grad i de tre rapportene fra min forgjenger som tilsynssensor ved SAI, førsteamanuensis Olaf Smedal, og i SAIs allerede nevnte eksterne periodiske programevaluering, og er i all hovedsak velkjente for den som har fulgt studieprogrammers utvikling fra de pre-reformatiske grunnfag og mellomfag: (1) En stor utvidelse av antall emner, og betydelig valgfrihet for den enkelte student i forhold til hvilke emner som tas som del av bachelorgraden, skaper uklare progresjonsløp i bachelorprogrammet, kan undergrave muligheten for kullfølelse blant studentene, og kan fragmentere studieløpet for den enkelte. (2) Manglende kull- og kohortfølelse kan medføre økt frafall av bachelorstudenter. (3) Stor diversitet i faglig grunnlag blant de studenter som fortsetter fra bachelor- til masterprogram kan vanskeliggjøre overgangen mellom nivåene, og kan i enkelte tilfeller innebære at studenter som har valgt bort sentrale emner har et utilstrekkelig faglig grunnlag for masterstudier. Disse, og beslektede, utfordringer er velkjente både i Bergen og Oslo. Ved SAI er det imidlertid mitt inntrykk at det langt høyere antallet emner på bachelorgraden enn det som på noe tidspunkt har vært tilfelle i Bergen skaper særlige utfordringer i forhold til punktene ovenfor. I tilbød SAI ikke mindre enn 35 emner på bachelornivå, hvorav de fleste på 10 stp., og med et særlig stort mangfold på 2000-nivå. I en bachelorgrad som etter gammel ordning omfatter 80 stp sosialantropologi (sammen med én annen faglig 40- gruppe og 40stp frie emner) er det sannsynlig at et stort antall valgfrie emner på 2000-nivå skaper et nærmest uendelig mangfold i de enkelte studenters faglige profiler. Fra studentenes side ble det pekt på at stor valgfrihet kan gå på bekostning av studiemiljøet. SAI bør nøye avveie de vitenskapelig ansattes ønsker om å undervise i fordypningsemner nært knyttet til egne forskningsspesialiseringer med behovet for å utvikle høyere grad av felles faglig identitet hos bachelorstudentene. Slike vurderinger bør stå sentralt i utviklingen av den fordypningsportefølje som i det vedtatte forslaget til nytt bachelorprogram kun står omtalt som 2XXX.

4 side 4 av 5 Bacheloressayets betydning At studentene utvikler svært ulik faglig grunnkompetanse er ikke nødvendigvis et problem i seg selv, men kan bli det dersom det ikke finnes særskilte tiltak for å integrere dette mangfoldet. Basert på erfaringer fra UiB anbefales det å fokusere på SOSANT3090 (Bacheloressay) som ett slikt tiltak. Det er å bemerke at det i forslag til revidert bachelorprogram på 100 stp (vedtatt av SAIs instituttstyre ) gis et slikt fokus på bacheloressayet, som heretter vil bli obligatorisk. Ut fra de erfaringer vi har med bacheloressayet i Bergen (der det alltid har vært en obligatorisk del av graden) kan det bemerkes at dette emnet har potensiale i seg til å samle mangfoldet i de enkelte studenters studieløp, herunder deres kompetanse ervervet gjennom frie emner og eventuelle erfaringer fra studieopphold i utlandet, og kanalisere mangfoldet inn i en kullbasert erfaringsutveksling med stor relevans for planlegging av masterstudier for dem dette gjelder. Samtaler jeg har hatt med representanter for SAIs studenter støtter opp under disse anbefalingene. Behovet for økt internasjonalisering SAIs studenter har gjennomgående hatt en lav deltakelse i internasjonal utveksling. Til sammenlikning har bachelorstudentene i sosialantropologi ved UiB vært blant universitetets mest aktive når det gjelder gjennomføring av tilrettelagte studieopphold i utlandet på vanligvis ett semester, og mange har benyttet disse oppholdende til å forberede seg regionalt eller tematisk på planlagte masterstudier, noe som i stor grad også har blitt reflektert i bacheloressayet. Internasjonal utveksling er til dags dato ikke profilert på SAIs nettsider, og studentene jeg snakket med ga det inntrykk at få konkrete utvekslingsavtaler var kjent for dem. I tillegg, bemerket studentene, har SAI den konkrete utfordring at en del studenter som ønsker utenlandsopphold velger å gjennomføre dette i regi av det private selskapet Kulturstudier, som pr. i dag tilbyr ett semesters sosialantropologistudier som kun er gjennomførbart innenfor NTNUs bachelorprogram. Også andre av Kulturstudiers ett semesters opplegg er knytte til eksamen utenfor UiO. Dette innebærer at de av SAIs bachelorstudenter som velger å gjennomføre et utenlandssemester i regi av Kulturstudier i overveiende grad gjør dette utenfor UiOs rammer. Det anbefales at SAI snarest adresserer dette problemet, med det siktemål å utvikle egne opplegg for tilrettelagte utenlandssemestre fortrinnsvis knyttet til de frie emner i bachelorgraden, men med eksplisitt nytteverdi for bachelorstudiet i sin helhet. Generelle observasjoner De foregående tematikker og mine anbefalinger i forhold til dem rokker ikke ved mitt generelle inntrykk: SAI driver sine studieprogrammer for et høyt antall studenter med en imponerende oppmerksomhet på alle mulige aspekter ved programmene. Det nylig gjennomførte arbeidet med å utvikle et nytt opplegg for bachelorstudiet har også adressert

5 side 5 av 5 mange av de utfordringer og problemer som jeg har diskutert ovenfor og til dels også drøftet med instituttledelsen på tidligere tidspunkter. Basert på tilsendte oversikter og eksempler konstaterer jeg at karaktersetting ved SAI synes i godt samsvar med nasjonale standarder og generelle mønster, i den senere tid også på mastergraden der en overgangstrend med at svært mange studenter avla endelig eksamen med svært gode karakterer nå avløses av et større karakterspenn. Det sistnevnte fenomen er en nasjonal utvikling som gjenspeiler at det nye karaktersystemet nå er innarbeidet, og ytterligere sikret gjennom bruken av eksterne sensorer på masteroppgaver. Min gjennomgang av studentenes emneevalueringer bekrefter det min forgjenger som tilsynssensor kommenterte: at slike evalueringer nok er mest verdifulle for den enkelte emneansvarlige, og i mindre grad for instituttet som helhet. I den forbindelse ønsker heg å knytte en kommentar til begrepet emneansvarlig. La meg likevel nevne et par ytterligere utfordringer av generell art knyttet til gjennomføring av all undervisning ved SAI, særlig på det store antallet bachelor-emner. Både studieadministrasjon og studenter har etterlyst større klarhet i emneansvar, med et ønske om det som en hovedregel bør være den som konkret foretar undervisningen i emnet som også har emneansvaret. Dette bør være en enkel sak å gjennomføre som prinsipp, eventuelt kan man følge den modell som brukers i Bergen der to og to vitenskapelig ansatte er ansvarlig for hvert emne, slik at det ikke til tross for fravær ved forskningstermin m.v. ikke oppstår tilstander der den som underviser ikke er emneansvarlig. I min neste rapport, som leveres samtidig med denne, vil jeg følge opp mine observasjoner, drøftinger og anbefalinger og bringe dem opp til dagens situasjon der nytt bacheloropplegg implementeres ved SAI og der en rekke andre endringer og tilpasninger finner sted. Bergen og Honolulu, januar 2010 Med vennlig hilsen Edvard Hviding (sign.)