Gjennomføring på masternivå - status og videre oppfølging

Transkript

1 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fak.sak: 50/2008 Sak nr.: 2008/14703 Møte: Gjennomføring på masternivå - status og videre oppfølging I denne saken vil styret bli forelagt oppdatert statistikk over gjennomføring på masternivå for kullene fra samt forslag til videre oppfølging. Bakgrunn Gjennomføring på masterstudiene har vært en sentral sak ved universitetet og fakultetet de siste årene. Helt siden det såkalte Hovedfagsprosjektet ( Bedre hovedfag ) på slutten av 90- tallet har fakultetet vært bekymret for gjennomføringstiden på høyere grad. I både fakultetets og universitetets utdanningsmelding for studieårene 2003/04 og 2004/05 er bedret gjennomføring på høyere grad prioriterte områder. Dette er siden fulgt opp også i fakultetets påfølgende utdanningsmeldinger. De matematisk-naturvitenskapelige fakultetene i Norge ble enige om å innføre en toårig og absolutt tidsfrist for sine masterstudenter i Dette har resultert i høye gjennomføringstall ved MN - fakultetet (ca 70 %) og danner et viktig sammenligningsgrunnlag for de andre allmennfakultetene ved UiB. I Universitetsstyresak 84/05 ble det vedtatt følgende: Styret viser til dei gode resultata som er oppnådd ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet etter at det er innført frist for innlevering av masteroppgåver og ber om at dei andre fakulteta som har 2-årige masterprogram vurderer tilsvarande ordningar. I fakultetsstyret (sak 064/05) ble det vedtatt at instituttene skulle gjennomføre en egenevaluering av gjennomføringsproblematikken i sine respektive masterprogram. Evalueringen skulle blant annet kartlegge eventuelle flaskehalser og foreslå konkrete tiltak for å bedre gjennomføringen. På styremøtet ble evalueringene og forslag til tiltak fulgt opp som egen sak (sak 18/2005). Det ble foreslått tiltak av studieadministrativ og strukturell karakter samt konkrete forslag rettet inn mot studiesituasjon, veiledningsforhold og studieplanendringer. Her formulerte fakultetet også målet om å oppnå en gjennomføringsgrad på 70 % på masterstudiene ved SV-fakultetet innen utgangen av våret 2008: 1

2 Etter fullført vår 2008 forventar fakultetet at gjennomstrøymingstala syner at hovuddelen av masterstudentane ved SV-fakultetet gjennomfører på normert tid og at tala for vårt fakultetet tilsvarar tala som De matematisk-naturvitskaplege fakultet hadde i 2005 etter å ha innført absolutt tidsfrist, nemleg at 70 prosent av studentane gjennomførte masterstudiet på normert tid. Fakultetet fulgte opp dette gjennom brev til instituttene med fakultetsstyrets forslag til tiltaksliste. Instituttene fikk frist til midten av april samme år til å gi en tilbakemelding om hvordan det enkelte institutt ville gripe an problemstillingen. I fakultetsstyret (sak 9/06) ble rapportene oppsummert og de ulike tiltakene presentert. Instituttene hadde stort sett foretatt en grundig gjennomgang av tiltak for å bedre gjennomføringen på sine masterstudier. Flere av instituttene foreslo omfattende prosesser, med blant annet tettere oppfølging og raskere oppnevning av veileder som sentrale elementer. Mange av tiltakene var også knyttet til endringer i studieplanene, med endringer både i kursog oppgavedel. Fakultetet understreket viktigheten av at disse tiltakene ble iverksatt for fullt for kullet med oppstart høsten 2006, siden dette kullet ville ha normert studietid med utløp våren I september 2006 arrangerte fakultetet et seminar der fremdriften i prosessen ble gjennomgått. Det ble lagt opp til en bred erfaringsutveksling knyttet til de foreslåtte tiltakene. En rapport fra Rokkansenteret om hovedfags- og masterstudenters gjennomføring og vurdering av studiesituasjonen ble også gjennomgått. Denne viste at i forhold til de øvrige allmennfakultetene hadde SV-fakultetet den laveste gjennomføringen på normert tid. Dette kunne ikke forklares med at våre studenter hadde større utfordringer enn andre med hensyn til forsørgeransvar, deltidsjobbing eller økonomisk situasjon generelt. Status for mastergjennomføringen ved fakultetet. Kullene høst 2003 høst 2006 Hovedtyngden av tiltak for å bedre gjennomføringen ble iverksatt fra og med våret Dette betyr at kullet som startet høsten 2006 er det eneste som har gått gjennom et helt reformert studieløp. Effekter av omleggingene har likevel kunnet gjøre seg gjeldende for alle studenter som var i gang med masterstudier på denne tiden. Tiltakene har i all hovedsak vært satt inn på instituttnivå og varierer fra program til program, selv om noen tiltak, hovedsakelig administrative, også er koordinert fra fakultetet. Endringene spenner fra justering av undervisningsopplegg, veiledningsorganisering, krav til avhandlingen og justering av emner, til administrativ oppfølging av studenter, kull og utdanningsplaner. Noen av tiltakene er nå også reglementsfestet i fakultetets utfyllende grads- og studiereglement. Det er innført strengere krav for å få innvilget ikke-rettighetsbaserte permisjoner. Det er innført konkrete tidsfrister/ milepæler i utdanningsplanene. Instituttenes veilederavtaler er også gjennomgått og revidert, spesielt med sikte på at studentene skal få tildelt veileder tidlig i studieløpet. Dette er eksempler på grep instituttene har foretatt, men i ulike kombinasjoner og med ulike innføringstidspunkt. De påfølgende statistikkene gir dermed ikke grunnlag for å vurdere virkningene av konkrete enkelttiltak, men viser den samlede effekten tiltakene har hatt på gjennomføringsgraden. 2

3 Vi vil i det følgende presentere tallmateriale for utviklingen av gjennomføringsgraden for kullene fra høst : Tallmaterialet Tabell 1 viser de samlede fakultetstallene for alle kull fra høst 2003 til høst Studentene som reelt sett har påbegynt studiet danner grunnlaget for den prosentvise fordelingen 1. Fra gruppen av studenter som opprinnelig har fått opptak er det altså gjort fratrekk for de som: ikke møter trekker seg i løpet av første ikke møter til noen eksamener første og ikke registrerer seg andre studenter som er feilregistrert på programmet Studenter som ikke fullfører studieløpet er i figurene regnet som frafall. Dette gjelder studenter som: slutter å registrere seg etter å ha avlagt eksamener på programmet får inndratt studieretten før de har fullført programmet trekker seg fra programmet I tallgrunnlaget er det dermed gjort fratrekk både for de studentene som aldri reelt begynte på programmet og for de som avsluttet studiet før fullført grad. I tillegg er gjennomføringstiden korrigert for permisjoner av et helt s varighet. Samme utregningsmåten ligger til grunn for tellingene gjort ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Tallmaterialet viser en prosentvis økning av de som leverer på normert tid fra ca 12 % for 2003-kullet til ca 42 % for 2006-kullene. Dette er et resultat som ligger vesentlig lavere enn måltallet for fakultetet på 70 %, men det er samtidig en kraftig og utvetydig forbedring. Tabell 1 Samlede gjennomføringstall, beregning av n Kull Registrert Ikke reelt påbegynt program Frafall Påbegynt minus frafall (n) Fullført normert Fullført +1 Fullført +2 Fullført +3 eller mer Fremdeles aktive 2003 høst ,5 % 31 19,5 % ,7 % 34 26,6 % 36 28,1 % 34 26,6 % 9 7,0 % 2004 vår ,3 % 35 31,8 % ,7 % 21 28,0 % 13 17,3 % 18 24,0 % 9 12,0 % 2004 høst ,7 % 27 18,1 % ,9 % 34 27,9 % 36 29,5 % 14 11,5 % 15 12,3 % 2005 vår ,9 % 14 16,3 % ,1 % 18 25,0 % 9 12,5 % 10 13,9 % 27 37,5 % 2005 høst ,3 % 17 12,9 % ,6 % 29 25,2 % 25 21,7 % 27 23,5 % 2006 vår ,0 % 9 11,1 % ,7 % 16 22,2 % 26 36,1 % 2006 høst ,9 % 14 10,9 % ,1 % 66 57,9 % I tillegg til økningen i kandidater som leverer på normert tid, er det verd å peke på at andelen som leverer ett på overtid også er relativt stabil. For vårkullet 2006 er den samlede andelen studenter som har levert på normert tid pluss ett på ca 64 %, noe som må regnes som en betydelig forbedring. Dersom vi ser vekk fra kullet som begynte våren 2005, viser tallene i figur 1 (se Appendiks 1) en relativt jevn og stabil økning. 1 Detaljert oversikt over grunnlagsdataene er vedlagt i Appendiks 2 3

4 Kullet som startet våren 2005 skiller seg ut i statistikken. Her er det en svak gjennomføringsrate på en del av programmene, se figur 2. I tillegg er det 14 % flere som fremdeles er aktiv/ registrert i programmet enn det tilfellet er med det neste kullet, 2005 høst. Samtlige program har hatt en god økning i antall som fullførte på normert tid fra høst kullet (figur 3) til høst 2006-kullet (figur 4). Det er likevel stor forskjell programmene imellom. Noen har en relativt tydelig forbedring, for andre er bildet mer varierende fra kull til kull (figur 5). I tillegg til den positive utviklingen i forhold til kandidater som leverer på normert tid, kan det se ut til at satsningen på gjennomføring også har motvirket frafallet på programmene. Figur 6 viser at frafallet for kullet høst 2006 er relativt lavt, ca 10%. Status for de engelskspråklige masterprogrammene Oppmerksomheten rundt gjennomføring på masterstudiene har i all vesentlighet vært knyttet til de ordinære norskspråklige programmene. I tillegg til disse har fakultetet også fire internasjonale engelskspråklige masterprogram. Dette er Public Administration som drives av Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Anthropology of Development ved Institutt for sosialantropologi, Resources and Human Adaptations (tidligere Mountain Ecology and Human Adaption) og System Dynamics, begge ved Institutt for geografi. De er noe ulike i sin organisering både med hensyn til opptaksfrekvens og rekrutterings- og opptaksgrunnlag. Studentene går på programmene under ulike finansieringsordninger - Norad, kvotestipend og selvfinansierende som også er med på å legge føringer på rammevilkårene for gjennomføring på programmet. På tross av dette er det likevel noen tendenser som synes klare. Talt på samme måte som de norskspråklige programmene er det klart at de engelskspråklige har en større prosentandel studenter som leverer på normert tid (figur 7). Også her er det variasjon mellom program og mellom semestre, men en gjennomsnittsøkning fra høsten 2004-kullet til høsten 2006 er på vel 13 % og ligger opp mot en total på nesten 70 % (figur 8). Innenfor kvoteordningen er slik at enhver forsinkelse får direkte følger for tildeling av nye kvoter til et studieprogram. Siden rekruttering av kvotestudenter utgjør det viktigste opptaksgrunnlaget, vil dette kunne utgjøre en ekstra motivasjon for fagmiljøene til å få studentene igjennom på normert tid. Kullene på de engelskspråklige masterprogrammene er vanligvis mindre enn de norske (figur 9). Særlig gjelder dette på geografi som hittil bare har tatt opp kvotestudenter. To av studieprogrammene, Public Administration og Systemdynamikk har også tatt opp en del selvfinansierte studenter gjennom flere år. Enkelte av disse studentene har trolig arbeidet ved siden av studiene for å sikre finansieringen, noe som igjen har hatt konsekvenser for studiegjennomføringen. Disse studieprogrammene rekrutterer også blant gjestestudenter som dermed kan ha avlagt eksamen i masteremner før de fikk opptak til programmet. Samlet sett gjør dette det vanskelig å si noe like entydig om effekter av de endringer som er foretatt for å bedre gjennomstrømningen, og tallmaterialet er også noe mer usikkert. 4

5 Foreløpig konklusjon og utfordringer videre Fakultetet har hatt en solid bedring i gjennomføringsgraden, men er ennå langt fra målsetningen om 70 % gjennomføring på normert tid. Det er også store programvise forskjeller. Fakultetet vil derfor fortsette å overvåke gjennomføringsstatistikken på masternivå. Tiltakene som er iverksatt vil høyst sannsynlig fortsatt ha en positiv effekt på gjennomføringen også for kommende kull, men det er også klart at det er behov for en ytterligere styrking av arbeidet dersom vi skal nå måltallet. I første rekke ønsker fakultetet fortsatt fokusere på dette arbeidet ved å premiere institutter som oppnår gode resultater. Et eksempel på dette er at gjennomføringstall kan tas med som del av grunnlaget ved tildeling av driftsmidler for den delen av bevilgningene som per i dag er knyttet til studiepoengproduksjon på masternivå. Som videre oppfølging av arbeidet vil fakultetet: inkludere masterprogrammene i gjennomgangen av det totale studietilbudet kommende vår utrede incentivbaserte belønningssystemer ta initiativ til et seminar for erfaringsoverføring etter at den nye fakultets- og instituttledelsen er på plass Forslag til vedtak Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet understreker behovet for fortsatt oppmerksomhet rundt gjennomføringen på masternivå for å nå de mål som er fastsatt. Styret ber fakultetet utrede nærmere ulike modeller for et incentivbasert belønningssystem for institutt som kan vise til høy gjennomføringsgrad. Alf Erling Risa dekanus Lise Gundersen fakultetsdirektør /ING/TOBA Vedlegg: Appendiks 1 og 2, datagrunnlag og programvise tabeller 5