Utkast tiltaksplan 2018 Tiltak i Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi LVO, utredninger, planer og prosjekter. 27/11/2017 Rapport

Transkript

1 Tiltak i Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi LVO, utredninger, planer og prosjekter 27/11/2017 Rapport

2 Rapport 27/11/ Kolofon Utførende institusjon Nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark og Ráisduttarháldi landskapsvernområde Kontaktperson Magnus Barmoen Publikasjonsnummer År Sidetall Opplag Utgiver - Forfatter(e) Magnus Barmoen og Rune Benonisen Tittel norsk og engelsk Sammendrag summary Denne planen oppsummerer alle tiltak og kartleggings og skjøtselprosjekter forvaltningsmyndigheten ønsker å gjennomføre i 2018 for å ivareta verneverdiene. Planen utgjør grunnlaget for søknad om finansiering fra Miljødirektoratet for post hhv. tiltak i verneområder og forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Behovet for midler til drift av styret oppsummeres også i denne planen. Forsidefoto Tilrettelegging av sti ved Avvejohka, Foto: Ann-Heidi Johansen

3 Rapport 27/11/ Innhold 1 Rammer og føringer for Om tiltaksplanen Prosess Tiltak i verneområder Drift og tilsyn i nasjonalparken Oppdatert infomateriell infoplakater Formidling av kultur og natur i sammenheng med prosjekt historisk vandrerute Utbedring av innfallsport Kåfjord/Guolasjávri Restaurering av rasteplassen nedenfor Dronningbadstua, Nedrefoss Restaurering og utbedring av forebygging og elvekant ved Sieimma øst Restaurering av klopper ved Rautusuanto Øvrige prosjekter Oppsummering av tiltak i verneområder Forvaltningsplan og kartleggingsarbeid Regional besøksforvaltningsstrategi Interreg Sårbarhetsanalyse tilknyttet besøksstrategi Prøveprosjekt reindriftens distriktsplan som verktøy for verneområdeforvaltningen Driftsutgifter Drift av styre Driftsutgifter ved avslutning av forvaltningsplanarbeidet Vedlegg: [1. vedlegg 1]

4 Rapport 27/11/ Rammer og føringer for Om tiltaksplanen Nasjonalparkstyret kan hvert år be om midler til finansiering av tiltak i verneområdene. Midlene bevilges da over statsbudsjettet og fordeles av Miljødirektoratet. I Statsbudsjettet 2018 er det vedtatt en ramme på om lag ,- til tiltak i verneområder. Gjennomføring av konkrete, praktiske tiltak i verneområdene er en del av forvaltningen av verneområdene og skal sammen med praktisering av verneforskriften og annet arbeid bidra til å oppnå målsettingene med vernet. Denne planen inneholder en oversikt over prosessen med selve tiltaksplanen. Deretter kommer et kapittel med forslag til tiltak som kan gjennomføres, fulgt av et kapittel med forslag til prosjekter knyttet til arbeidet med forvaltningsplan og kartleggingsarbeid. Tidligere år har finansieringen til tiltak ligget omkring ,-. For 2017 ble Reisa nasjonalparkstyre tildelt ,- gjennom posten for tiltaksmidler, ,- til drift av styret og ,- til arbeid med forvaltningsplan og kartleggingsarbeid. 1.2 Prosess Tidspunkt Hendelse 11. november 2017 Varsel om oppstart av planarbeid i Faglig Rådgivende Utvalg 30. november 2017 Framlegg av utkast til tiltaksplan 15. Desember 2017 Frist for innspill Desember og januar Behandling av innspill 8. januar 2018 Behandling i nasjonalparkstyret Foreløpige prioriteringer gjøres 10. januar 2018 Frist for søknad om midler Mars 2018 Bevilgning fra Miljødirektoratet er klart Mars 2018 Endelig tiltaksplan vedtas i nasjonalparkstyret

5 Rapport 27/11/ Tiltak i verneområder De foreslåtte tiltakene og er finansierte prosjekt som ble påstartet i 2017, men på grunn av diverse forsinkelser sluttføres i Tiltakene 2.2 og 2.3 ble ikke tildelt midler for 2017 på grunn av manglende besøksstrategi, som nå er på plass og er derfor mulig å ta inn i tiltaksplan Drift og tilsyn i nasjonalparken Nasjonalparkstyret har brukt om lag kr ,- årlig til driftstiltak i. Dette dekker hogst, transport og lagring av ved, renovasjon, tilsyn av hytter og øvrig vedlikehold i verneområdene. For 2017 ble det disponert ,- til dette formålet. Arbeidet utføres av Fjelltjenesten/Statens naturoppsyn (SNO) i kombinasjon med andre oppdrag, og bidraget til nasjonalparkstyret inngår i betalingen av deres tjenester. Det er, ut fra erfaringstall fra de siste årene, beregnet at drift og vedlikehold som knytter seg til de offentlige partene (NP styret, SNO og Statskog) utgjør om lag 460 timer, dvs. 12 ukesverk/3 md. verk (tabell 1). Vi har lite oversikt over hva andre partene, f. eks. Reisa Elvelag, Troms Turlag og Nordreisa scooter og båtforening, har av driftsutgifter. Tabell 1. Oversikt over finansierte arbeidstimer fra hvv. Reisa nasjonalparkstyre, Statens naturoppsyn (SNO) og Statskog. Timer - fordeling Tot. arbeidsbehov Reisa NP-styre SNO Statskog Tot. timer finansiert Hvis vi legger til grunn finansieringen av oppgaver i de to siste årene, så har NP-styret tatt ansvar for om lag 45% av finansieringen knyttet til vedlikehold og drift i verneområdene, mens SNO tar 30% som del av og i kombinasjon med oppdraget og Statskog 20%. I tillegg til kostnaden for timer, kommer et årlig vedforbruk på om lag 30m3 som enten hugges på stedet eller kjøpes inn som strangved. Etter dagens priser utgjør dette om lag Kr pr år. Etter gjeldende timespriser vil driftsutgifter og tabellen over vil styrets driftsutgifter være på ca Kr ,-. Dette er en stor andel av bevilgningene som gis årlig, så det er nødvendig enten å redusere driftsomfanget eller få andre parter med på finansiering. Vi anser det særlig naturlig at Reisa Elvelag og/eller Statskog tar større andel av kostnadene knyttet til rastelplassene.

6 Rapport 27/11/ Ved, renovasjon, tilsyn mm kr SUM kr Drift og tilsyn Tiltaket gjøres i samarbeid med Fjelltjenesten/SNO. Det må i framtiden utredes muligheter for annen finansiering. 2.2 Oppdatert infomateriell infoplakater Det er behov for å oppdatere informasjonsmateriell for og om nasjonalparken. Tema er nasjonalparken, friluftsliv, hensyn til reindrift, verneverdier mv. Det skal utarbeides både plakater og brosjyrer. Det er stort behov for informasjon om verneområdene, og ny informasjon skal følge den nye merkevarestrategien. Av forvaltningsplanen for Reisa nasjonalpark går det frem at tilretteleggingstiltak vil hovedsakelig skje i området Sieimma-Imo, ved Ráisjávri og i området Guolasjávri-Somajávri. Det vil være behov for å skilte både ved Raisjavri og Guolasjávri. Det må også vurderes om ytterligere skilting er nødvendig ved Veienden ved Saraelv. Skilting/øvrig infomateriell gjennomføres iht. forvaltnings- og informasjonsplan. Infoplakater kr Bilder og annet materiell kr Ombygging Sieimmahytta kr Lydinnstallasjon kr SUM kr infoplakater SNO/Fjelltjenesten 2.3 Formidling av kultur og natur i sammenheng med prosjekt historisk vandrerute Formidling av kultur og natur i nasjonalparken er viktig for å gjøre besøkende oppmerksomme på verneverdiene i områdene, og dermed muligens øke aksept for vernet og sikre fornuftig og hensiktsfull bruk. I 2017/2018 bidrar Forvaltningsmyndigheten i prosjektet med å gjøre Øvre Reisadalen til en del av Historiske vandreruter. Prosjektet med å gjøre en del av Nordkalottruta som går gjennom nasjonalparken til en Historisk Vandrerute vil man arbeide med å finne måter å formidle informasjon om naturen tidligere bruk av området. Som en del av implementeringen av den nye merkevaren ser forvaltningsmyndigheten behovet for å gjøre informasjonstiltak med sikte på å formidle de

7 Rapport 27/11/ samme temaene. Derfor vil det være hensiktsmessig å gjøre tiltak i sammenheng med Historiske Vandrerute-prosjektet. Det har tidligere vært fremmet forslag om å innrede den nordre delen av Sieimmahytta til et «mini-museum» hvor man formidler den lokale historien om naturbrukstradisjoner. Det vil være naturlig å fokusere på skogbruk generelt, tjæreproduksjon, jakt og fiske og bergmaleriene. Mulig formidlingsmetoder som er foreslått er bruk av bilder fra området, replika-verktøy og bruk av lyd-enheter hvor en kan spille av autentiske lydopptak/intervjuer. Infoplakater kr Tekst, bilder, annet kr Skiltplater i tre kr SUM kr Trykk og design Materiell og montering 2.4 Utbedring av innfallsport Kåfjord/Guolasjávri I interregprosjektet skal det lages en felles besøksforvaltningsstrategi for området som er sentralt for besøk fra både Norge og Finland. Midlene til dette prosjektet vil bli brukt til å planlegge det viktigste startstedet for veien til Halti. Konsulenttjenester kr SUM kr Planlegging og prosjektering 2.5 Restaurering av rasteplassen nedenfor Dronningbadstua, Nedrefoss Rasteplassen ved nedenfor Dronningbadstua ved Nedrefoss er ligger tilgjengelig for mange brukere og er mye brukt. Den begynner for øvrig å bli i dårlig stand, med slitasje på underlaget og gamle benker som har begynt å forfalle. Det kan med fordel gjennomføres et vedlikeholdsarbeid av plassen som omfatter grusing/steinsetting rundt bålplassen og utskifting av benker og bord. Forvaltningsmyndigheten ser for seg at dette gjennomføres i samme utføring som er gjort på rasteplassen på stisiden ved Sieimma. Grusing/steinsetting kr Bålplass, bord/benker kr SUM kr Materiell og gjennomføring Øvrig materiell

8 Rapport 27/11/ Restaurering og utbedring av forebygging og elvekant ved Sieimma øst. Sieimma øst har fått langt flere besøk enn tidligere, mye grunnet oppmerksomheten bergmaleriene har fått. Dette har medført økt slitasje på forebygging og elvekanten der båtene legger til. Statskog Fjelltjenesten gjennomførte noe vedlikehold i 2017, men de ser behovet for ytterligere arbeid for å hindre erosjon. Det er lite sannsynlig at besøkstallet vil avta i kommende sesonger, så det vil være fornuftig å igangsette utbedring og forebygging så raskt som mulig. Restaurering og utbedring kr SUM kr Materiell og gjennomføring 2.7 Restaurering av klopper ved Rautusuanto Kloppene ved Rautusuanto begynner å bli i svært dårlig stand, og minimum en av de bør erstattes med en lengre kloppe. På sikt bør alle kloppene i området få samme stand som kloppene ved Holgajohka. Klopping kr SUM kr Materiell og gjennomføring 2.8 Restaurering av kjørespor nord for Reisavannet Nordkalottleden følger kjørespor som går fra kraftlagshytta nord for Reisavann og vestover. Dette sporet går over våte myrområder, og har blitt så nedkjørt at det er vanskelig å ta seg fram på strekningen. For å utbedre stistrekningen må det legges klopper, kanskje i kombinasjon med genoett slik at fotvandrere kommer seg lettere fram. Geonett/klopper kr SUM kr Materiell og gjennomføring

9 Rapport 27/11/ Øvrige prosjekter Det foreligger det tidligere forslag til tiltak som ikke er blitt utredet videre, da de ikke har blitt prioritert i tidligere års disponeringer av tildelte midler. De er aktuelle å vurdere på nytt dersom det er interesse for dette. Dette gjelder: - Opprustning av nedfalls-gamme ved Jiertáfossen. - Universell utforming av elvebåt-adkomsten ved Mollisfossen. - Rasteplass/gapahuk på østsiden av Nedrefoss. - Planlegging av innfallsport Kautokeino - Restaurering av kjørespor jf. kartlegging av terrengslitasje 2.10 Oppsummering av tiltak i verneområder Tabell 2: Foreløpig oversikt over mulige tiltak for 2018 Hvem gjennomfører Gjennomføring Andel % NP- NP styrets Prioritering Tiltakskategori Kort beskrivelse av tiltaket Samarbeid tiltaket år styre andel Fjelltjenesten/ 1 Annet Drift og tilsyn i NP SNO Fjelltjenesten/SNO kr Tilrettelegging og informasjon Oppdatert infomateriell - infoplakater Reindriften, NP-familie Eksterne kr Tilrettelegging og informasjon Formidling av kultur og natur Historiske vandreruter Historiske vandreruter kr Tilrettelegging og informasjon 5 Annet 6 Annet 7 Annet 8 Annet Planlegging besøksanlegg ved innfallsport Kåfjord/Guolas NP Ekstern kr NTT, Restaurering av Fjelltjenesten/ rastaplassen ved Nedrefoss SNO Fjelltjenesten/ SNO kr Restaurering og utbedring av forebygging ved Sieimma øst Ekstern Ekstern kr Restaurering ved Rautusuanto Ekstern Ekstern kr Restaurering av kjørespor nord for Reisavannet Ekstern Ekstern kr SUM (eks mva) kr

10 Rapport 27/11/ Forvaltningsplan og kartleggingsarbeid 3.1 Regional besøksforvaltningsstrategi Interreg Det har i mange år vært jobbet med et tettere samarbeid med forvaltningsmyndigheten for verneområder og annen statlig grunn i Finland. Det gjøres nå et nytt forsøk på etablering av en fast struktur på dette samarbeidet med arbeidstittel «Halti transboundrary landscape area». Prosessmålet er å etablere et samarbeidsråd bestående av interessenter fra Norge og Finland. I dette rådet skal det tas sikte på å utarbeide felles besøksforvaltningsstrategi for området. Hovedhensikten er å sikre at en forventet økning i turisme og rekreasjonsbruk ikke gir negative effekter for hverken naturgrunnlaget eller for annen bruke, f. eks. reindrift. Dette krever god samordning mellom de mange aktørene som har å gjøre med naturforvaltning og planlegging i dette området. Søknad om finansiering er for øyeblikket inne til vurdering. Det anslås at NP styrets andel i prosjektet i 2018 (i tillegg til egeninnsats) vil ligge på om lag Kr ,-. Det tilsvarer to månedsverk arbeid og reisekostnader. Kostnad inkl. 7% overhead: kr ,- 3.2 Sårbarhetsanalyse tilknyttet besøksstrategi Alle nasjonalparker og store landskapsvernområder skal ha laget en besøksstrategi innen Denne skal inneholde en sårbarhetsvurdering av verneområdene, som skal sikre kunnskapsbasert forvaltning. NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet utarbeidet en veileder for hvordan dette skal arbeidet skal utføres. Veilederen er foreløpig bare et teoretisk forslag og er kun tilpasset fjellområder. Metodikken er under utvikling, og på sikt vil det utvikles en håndbok som forvaltningsmyndighetene kan bruke slik at de kan utføre arbeidet selv. Det legges opp til at dette skal være på plass til å få utført arbeidet allerede i Sårbarhetsvurderingen består av flere faser: Planleggingsfase hvor man definerer ferdselslokaliteter i prioriterte områder, innhentingsfase hvor man samler eksisterende kunnskap og eventuelt utfører supplerende kartlegginger, og en sammenstillingsfase hvor forekomstene vektes og rapporten skrives.

11 Rapport 27/11/ Sårbarhetsvurderingen innebærer følgende arbeidsoppgaver: - Planlegging: Velge ut prioriterte områder og ferdselslokaliteter innenfor disse - Kartlegging: Innhent data, både eksisterende og eventuelt gjennomfør supplerende kartlegging - Sammenstill dataene: Vekt sårbarheten til forekomster og sårbare enheter - Utarbeide en rapport Prosjektet vil ta utgangspunkt i kartlegging gjort i Det må vurderes om det trengs ytterligere kartlegging av rødlistearter i enkelte områder for å kunne gjøre sårbarhetsvurderingen. Fokus vil være ferdselslokaliteter med mest besøk, f.eks. strekningen Sieimma-Imo. Arbeidet med kartleggingen av sårbare enheter, vurderingen og sammenstillingen kjøpes. Kostnad inkl. 7% overhead: ,- 3.3 Prøveprosjekt reindriftens distriktsplan som verktøy for verneområdeforvaltningen I nyere verneforskrifter har det blitt tatt inn en standardformulering gjeldene dispensasjoner fra verneforskriftene i verneområder angående motorferdsel. Av denne fremgår det at dispensasjon til barmarkskjøring og bruk av luftfartøy kan gis ut fra reinbeitedistriktene sine godkjente distriktsplaner. En slik formulering er ikke angitt i verneforskriftene for hverken Reisa NP eller Ráisdottarháldi LVO som er av eldre dato. Det er imidlertid ytret, både gjennom utkastet i forvaltningsplanen og fra reindriften, et ønske om å følge benytte distriktsplanene ved behandling av dispensasjonssøknader på nevnte måte også her. Det vil medføre at den motorferdselen som distriktet beskriver at det har behov for å gjennomføre vil utgjøre søknaden om dispensasjon som NP-styret skal behandle. Distriktsplanene er et verktøy for god kommunikasjon mellom reinbeitedistriktene, myndigheter og andre brukere av områdene. For eksempel når kommunene utarbeider arealplaner. Distriktsplanene er utarbeidet etter bestemmelsene i reindriftslovens 62. I den bestemmelsen pkt. 3 står det angitt det som gjelder motorferdsel: «(at planen skal inneholde) oversikt over nødvendige fremkomst- og transportmidler, herunder hvilke terrenggående kjøretøy som anvendes i distriktet, samt eventuell tidsbegrenset bruk av helikopter eller annet luftfartøy. Bruksregler for terrenggående barmarkskjøretøy skal også gå fram av planen.» Det holder altså ikke at det finnes en distriktsplan og at distriktsstyret har godkjent den. Det er slik at distriktsplanene må ha et inneholde tilfredsstillende type informasjon til at det er mulig å gjøre en forsvarlig saksbehandling ut fra dem. Akkurat hvilken informasjon

12 Rapport 27/11/ det er snakk om er derimot ikke nøye spesifisert, selv om reindriftsloven 62 pkt.3 gir en overordnet beskrivelse av hva som må med. Fra vernemyndighetene sin side er det heller ikke gjort konkretisering av hvilken informasjon vi må ha for å kunne behandle sakene på en god måte. Det ligger til arbeidet med forvaltningsplanen å presisere hva som må med i en distriktsplan for at det skal kunne være grunnlag for å gi en dispensasjon etter bestemmelsene i verneforskriftene. Vi ønsker i den sammenhengen å sette i gang et del-prosjekt som har til formål å utarbeide detaljert beskrivelse av hvilket innhold som bør være med i en distriktsplan, og at det som del av prosjektet faktisk utarbeides konkrete beskrivelser som oppfyller både 62 i reindriftsloven og også vernemyndighetenes krav til innhold. Vi vil at dette arbeidet skal gjøres i tett samarbeid med de berørte reinbeitedistriktene, og at de får dekket sine kostnader med å være med i prosjektet. Vi anslår arbeidsomfang ca. to ukesverk pr distrikt. I alt fire ukesverk. Kostnad inkl. 7% overhead: Kr ,- 3.4 Kartlegging av rovfugl i Reisadalen Det er blitt utarbeidet flere rapporter gjennom årene som har dokumentert dette (for eksempel. Løvenskiold & Valeur 1960, Fremming 1973, Hindrum 1982; Tømmerås 1994), men alle disse er nå temmelig gamle. Det drives nok noen årlig registreringer av Fjelltjenesten nå, og helst på vårvinteren med snøscooter. Dette er nok ikke en fullstendig overvåking i hele nasjonalparken, og det er dessuten bare jaktfalk og kongeørn som har begynt hekkingen da. I forbindelse med at det skal gjøres sårbarhetsanalyser av dyrelivet, vil det være nyttig å få kartlagt både funksjonsområder og artsregistreringer av rovfugl i nasjonalparken. Det vil utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag i den praktiske forvaltningen. Kartleggingen vil fokusere på området Sieimma-Njállaávži, hvor det er gjort eldre registreringer av hekkelokaliteter fra flere arter rovfugl, og hvor det største omfanget av bruken i nasjonalparken foregår. Siden 2013 har det blitt gjennomført kartlegging av kongeørn i tolv utvalgte og representative intensivområder. I denne gjennomføringen har man tatt i bruk helikopter. Dette er en effektiv måte å kartlegge områder som ellers ikke er så farbare, samtidig som man får nøyaktige GPS-posisjoner på alt man registrerer. Vi ønsker å få kartlagt funksjonsområder og registrert individer av rovfugl på den nevnte strekningen innenfor nasjonalparken. Det vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag i den videre forvaltningen av verneområde, blant annet gjennom å bli benyttet i sårbarhetsvurderingen som vil utgjøre en viktig del av besøksstrategien i nasjonalparken. Kostnad inkl. 7 % overhead: ,-.

13 Rapport 27/11/ Driftsutgifter 4.1 Drift av styre Drift av nasjonalparkstyret Erfaringstall viser at drift av styre har en ramme på om lag ,- pr møte. Kostanden varierer med antall fremmøtte, reisevei, om medlemmene er selvstendig næringsdrivende eller ansatt og om det da fremmes krav om tapt arbeidsfortjeneste. Med fire ordinære møter a 6 timer, med 2 timer forberedelse får vi: Kostnad inkl. 7 % overhead: ,-. Faglig Rådgivende Utvalg Driftsutgifter for Faglig Rådgivende Utvalg er relativt la. Det er to møter i året, og først og fremst lokale fremmøtte med følgelig lave reisekostnader. Kostnader for to møter: Kostnad inkl. 7 % overhead: , Driftsutgifter ved avslutning av forvaltningsplanarbeidet Det legges opp til litt møtevirksomhet i sammenheng med avslutning av arbeidet med forvaltningsplanen. Styret har ett møte/befaringer i sammenheng med arbeidet. Andre aktører får dekket reisekostnader ved behov- anslagsvis Kr ,- Språkvask av forvaltningsplanen er nødvending (33 timer à 745,-). Det er videre behov for oversettelse (ca. 625 kr/side). Forvaltningsplanen må også trykkes opp (ca. 100 per stk.). Kostnad inkl. 7% overhead: ,-

14 Rapport 27/11/ Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi landskapsvernområde Reisa nasjonalpark er 803 km² stor og består av canyon, lakseelv, bekkedaler, våtmarker og fjellplatå. Reisadalen strekker seg i nordvestlig retning fra et viddelandskap i sørøst gjennom et mer alpint landskap nærmere kysten i nordvest. Naturen er spesiell, med trange daler og kløfter som skjærer seg ned som en stor canyon i fjellvidda omkring. Verneformålet i Reisa nasjonalpark omfatter å bevare et vakkert og tilnærmet urørt fjell- og dalområde. Landformene i nasjonalparken er særpregede, og langs dalføret finnes en rekke fosser, med Mollisfossen og Imofossen som de mest kjente. Videre innehar området et rikt planteog dyreliv, som også skal bevares i henhold til verneforskriftens formål. En viktig del av verneformålet er også at allmennheten skal ha adgang til friluftsliv i verneområde. Ráisduoattarháldi landskapsvernområde omfatter høyfjellsområde vest for Reisa nasjonalpark, og inkluderer Ráisduottarháldi-toppen samt Finlands høyeste fjell. Verneformålet med landskapsvernområde er «å bevare et særpreget høgfjellsområde med løsavsetninger av stor naturhistorisk verdi, og å gi allmenheten adgang til friluftsliv» her. Kontaktinformasjon Reisa nasjonalparkstyre Telefon: E-post: Nett: Post: Besøksadresse: / fmtrmba@fylkesmannen.no / fmtrrub@fylkesmannen.no nasjonalparkstyret.no/reisa-nasjonalpark adr. Fylkesmannen i Troms, Pb. 6105, 9291 Tromsø Hovedveien 2, 9151 Storslett