Idéer tiltak. Rune Benonisen Verneområdeforvalter

Transkript

1 2017 Idéer tiltak Rune Benonisen Verneområdeforvalter

2 Innholdsfortegnelse 1 Om tiltaksplanen Forholdet til forvaltningsplan og besøksforvaltningsstrategi Tiltak Driftstiltak åpne hytter og rasteplasser Sluttføring av prosjektet i Sieimma Sieimmastua og opprusting av gamle hytta Formidling av kultur og natur Sieimma Erosjonssikring Mollis Gapahuk på østsiden for Nedrefoss Skilting langs Reisaelva - navn på steder og fiskeplasser Skjøtselstiltak Imo. Kanalisering av ferdsel Besøksforvaltningstiltak og tilrettelegging. Goulasjavri Innfallsport Kautokeino - planlegging Restaurering av kjørespor Grønt vertskap (prosjekt under utvikling) Nye nettsider for nasjonalparkene Tiltak under forvaltningsplan og besøksforvaltningsstrategi Prosesskostnader Regional besøksforvaltning. Norge Finland Plan for restaurering av kjørespor Oversikt idéutkast Om tiltaksplanen Nasjonalparkstyret kan hvert år be om midler til finansiering av tiltak i verneområder. Dette er midler som bevilges over statsbudsjettet og som fordeles av Miljødirektoratet. Gjennomføring av konkrete, praktiske tiltak i verneområdene er en del av forvaltningen av verneområdene og skal sammen med praktisering av verneforskriften og annet arbeid bidra til å oppnå disse målsettingene. Direktoratet har også fastsatt en strategi for bruk og prioritering av midlene. Det er alltid noe usikkerhet hvordan de enkelte verneområdestyrene blir tilgodesett og hvor mye midler som stilles til rådighet for styret. Det er derfor sannsynlig at den planen som legges frem nå er mer omfattende enn vi vil kunne få finansiering til. Prioritering av tiltak vil derfor være nødvendig. Planforslaget legges frem uten prioritering. Det legges for øvrig opp til følgende prosess for tiltaksplanen; November 2016 Desember Åpning for innspill tiltaksplan Utsending av planforslag til berørte parter Styrets foreløpige vedtak om prioriteringer 1

3 9. januar Frist for søknad Mars Bevilgning foreligger Endelig prioritering etter bevilgning 1.1 Forholdet til forvaltningsplan og besøksforvaltningsstrategi Tiltak i verneområder skal i utgangspunktet følge forvaltningsplan og besøksforvaltningsstrategi. Dette for at tiltak for tilrettelegging, informasjon og skjøtsel skal foregå på en planmessig god måte. Forvaltningsplan for RNP og RLVO er ikke vedtatt. Planen har vært på høring hvor det kom frem klare behov for endringer i planens omfang. Det var også et klart ønske om å innarbeide besøksforvaltningsstrategi som del av planen. Det forventes at det foreligger et nytt bearbeidet forslag innen utgangen av Tiltak Driftstiltak åpne hytter og rasteplasser Nasjonalparkstyret har tidligere år brukt om lag Kr ,- på driftstiltak. Det vil si dekning av kostnader til kjøp eller hogst av ved, transport av ved og annen brensel, renovasjon, toaletter og løpende vedlikehold og tilsyn. Arbeidet utføres av Fjelltjenesten/SNO i kombinasjon med andre oppdrag. Det er, ut fra erfaringstall fra de siste årene, beregnet at drift og vedlikehold som knytter seg til de offentlige partene (NP styret, SNO og Statskog) på om lag 460 timer, dvs 12 ukesverk eller 3 mnd verk. Vi har lite oversikt over hva andre parter eks Reisa elvelag, Troms Turlag og Nordreisa scooter og båtforening har av driftsutgifter. Tabell 1 Totalt Timer - fordeling Oppgave arbeidsbehov FVM SNO Statskog Hytter - Sieimma, Luvddid Hytter grensehytter Hytter - Reisadalen Rasteplasser-Reisadalen Annet-fiskestiger, forebygni Stier- klopper, bruer mv Merking VO (formell) SUM timer finansiert

4 Hvis vi legger til grunn finansieringen av oppgaver i de to siste årene, så har NP-styret tatt ansvar for om lag 45% av finansieringen knyttet til vedlikehold og drift i verneområdene, mens SNO tar 30% som del av og i kombinasjon med oppdraget og Statskog 20%. I tillegg til kostnaden for timer, kommer et årlig vedforbruk på om lag 30m 3 som enten hugges på stedet eller kjøpes inn som strangved. Etter dagens priser utgjør dette om lag Kr pr år. Etter gjeldende timespriser vil driftsutgifter og tabellen over vil styrets driftsutgifter være på ca Kr ,-. Dette er en stor andel av bevilgningene som gis årlig, så det er nødvendig enten å redusere driftsomfanget eller få andre parter med på finansiering. Vi anser det særlig naturlig at Reisa elvelag og/eller Statskog tar større andel av posten «Rasteplasser- Reisadalen». SUM kr Tiltaket gjøres i samarbeid med Fjelltjenesten/SNO. Det må utredes mulighet for annen medfinansiering. 2.2 Sluttføring av prosjektet i Sieimma Sieimmastua og opprusting av gamle hytta. Som del av 30 års jubileumsprosjektet for Reisa NP ble det i 2016 bygget en ny hytte i på vestsiden i Sieimma, samt opprusting av den gamle hytta på østsiden av elva. Tiltaket er finansiert med midler fra Statskog, Halti nasjonalparksenteret og Reisa nasjonalparkstyre. I tillegg har både Fjelltjenesten og Halti nasjonalparksenter AS bidratt med en betydelig egeninnsats. Over: Gamle Sieimmhytta. Nytt gulv, nye senger, tetting, vasking Under: Sieimmastua sett fra rasteplassen. Over: Gamle Sieimmahytta. Ryddet vegestasjon, maling av hyttta. Under: Fra offisiell åpning av Sieimmastua. 3

5 Tiltaket er for en stor del sluttført, men det gjenstår noe for at den skal bli helt ferdig. Sieimmastua: Montering av møbler, forbruksutstyr, legging av torvtak, takrenner mv. Gamle Sieimmahytta: Riving av inventar i «stallen», nytt gulv, brisker Utskifting av infotavler og plakater må også gjøres. Kostnader SUM kr Tiltaket gjøres i samarbeid med Fjelltjenesten og Halti nasjonalparksenter AS. Det må utredes mulighet for annen finansiering. 2.3 Formidling av kultur og natur Sieimma Formidling av kunnskap om historisk bruk er viktig for å knytte folk tettere inn på nasjonalparken og områdene rundt. Vi tror at en god inngang til å forstå og akseptere vern av natur også kan gå gjennom formidling av tradisjoner og historie og særlig naturbruk. Det er viktig å bemerke at formidling av kunnskap om historie, natur og naturvern ved Sieimma står i sammenheng med den formidlingen som gjøres ved Halti, ved Ovi Raishiin og øvrige infosteder i og rundt Reisa nasjonalpark. Ved Sieimma er historien om naturbrukstradisjoner veldig nært og enkelt å formidle på stedet. Det er ønske om å bruke gamle Sieimmahytta som utgangspunkt for formidling. Teknisk sett ved bruk av bilder fra området, replika verktøy og lyd ved mulighet for avspilling av autentiske lydopptak/intervjuer 1. Et «mikromuseum» vil knyttes til svalgangen mellom hyttene og kanskje også inne på hyttene. I området Sieimma er det nærliggende å fokusere på følgende tema: - Skogbruk generelt og tjæreproduksjon spesielt - Jakt- og fiske - Bergmaleriene 1 Lydavspilling enten ved bruk av utstyr eller enkle avspillere som bruker batteri (Ipod eller liknende). 4

6 Formidling av vern og verneverdier knytter vi til rasteplassene. Her bruker vi de nye malene og systemet for verneområdeinformasjon. Drift og løpende vedlikehold Det driftssystemet som allerede er etablert vil være tilstrekkelig for å dekke behovet for tilsyn og løpende vedlikehold. Det vil bli økte kostnader til periodisk vedlikehold og utskiftinger. Det hefter på eierne av materiellet. Kostnader og finansiering Post Kr Kommentar Arbeid ved produksjon av kulturinformasjon kr Tilrettelegge bilder og replika verktøy. Tekstarbeid mv. Montering, transport og kr feltarbeid SUM kr ,- Tiltaket bør gjøres i samarbeid med Nord-Troms museum. Det bør utredes muligheter ifht annen finansiering. 2.4 Erosjonssikring Mollis Nasjonalparkstyret har i flere år hatt erosjonssikring ved Mollis på planen. Tiltaket har ikke blitt gjennomført, bla på grunn av at andre tiltak har vært dyrere enn først antatt. Vi ser det som viktig at tiltaket blir gjennomført slik at de tidligere erosjonssikringene bevares og at vi sånn sett unngår dyrere tiltak senere. Hensikten er å hindre videre utvasking av elvekanten ved rasteplassen til Mollisfossen. Selv om tiltaket først og fremst er skjøtselstiltak så vil det også gi effekter i forhold til tilrettelegging. Mollis er den meste besøkte lokaliteten i Reisa NP. Vi har registrert om lag 1300 personer ved fossen over 90 dager sommer

7 Tiltaket gjennomføres ved at det lages en erosjonssikring i grovskjært plank fra nivå lav sommervannstand. Hensikten er å sikre at torva og geonett som er lagt i bakkekanten ikke undergraves og eroderes bort. Fundamentering av «bryggefront» lages av imp tykke staur som graves eller spettes ned. Grov plank legges utenpå for å holde på plass stein og grusmasser som overdekker kokosmatter. Er også behov for stein til fundamentering, plastring. Det hentes inn en del sølvbunketuer og/eller bjørk som plantes inn i forsterkningsområdet. Utbedre trapp, lage ledestier av stein. Trapp kunne vært laget av lafteplank, steinene som i dag ligger i trapp brukes da i fundament. Vurderes på stedet. Vil også bli vurdert å lage en adkomst med lavere stigning evnt med steinsetting. Utgifter og finansiering Arbeid erosjonssikring kr Annet arbeid-transport kr Materiell og utstyr kr SUM kr Tiltaket gjøres i samarbeid med Fjelltjenesten. Det planlegges ikke søkt annen finansiering. 2.5 Gapahuk på østsiden for Nedrefoss Prosjektet er foreslått av privatperson. Gjennom hele sommeren og hver sommer blir det satt opp skjemmende og provisoriske gapahuker av plastpresenninger og bygningsmaterialer ved Fossekulpens østliges side. Bålplassen på østlig side er ofte og flittig i bruk. Ved dårlig vær blir det oftest satt opp provisoriske konstruksjoner av presenning og plank. 6

8 Skisse forslag til ny gapahuk Typisk utforming for skjul som settes opp langs Reisaelva. Det foreslås at konstruksjon og bygging foretas av samme byggmester som har utført gapahuk ved Mollis og ny hytte ved Seima. Han synes å ha utviklet en stil og karakter på sine byggverk som er særdeles passende for Reisadalen. Tiltaket gjøres i samarbeid med Fjelltjenesten. Det må utredes mulighet for søke annen finansiering. 2.6 Skilting langs Reisaelva - navn på steder og fiskeplasser EN del av kulturarven i Reisadalen er navn på ulike steder langs elva. Kulper, stryk, rasteplasser og fiskeplasser som har norske, samiske eller kvenske navn. Svært mange navn er allerede kjent, og tolket/oversatt. I dette prosjektet er hensikten å skilte disse stedene som et formidlingsgrep. Vi bruker gjeldende designmal som utgangspunkt. Tekstarbeid, adm mv Kr ,- To ukesverk Skilter, tavler, mv Kr ,- Ca 30 skilt Kr ,- Tiltaket gjøres i samarbeid med Halti kvenkultursenter, Reisa elvelag og Nord-Troms friluftsråd. Det må utredes mulighet for søke annen finansiering. 2.7 Skjøtselstiltak Imo. Kanalisering av ferdsel. Imofossen er en av de viktigste og mest populære attraksjonene i Reisa nasjonalpark. Samtidig har området rundt fossen også svært tråkksvak og sårbar vegestasjon. 7

9 Vi har sett at det over noen år har blitt stadig mer slitasje på stien til fossen og på selve lokaliteten ved fossen. Prosjektet omfatter planlegging og gjennomføring av tiltak for å - Restaurere deler av stien - Hindre ytterligere slitasje - Kanalisere ferdsel Planlegging Kr ,- Fjelltjenesten Materiell Kr ,- Arbeid Kr ,- Kr ,- Tiltaket gjøres i samarbeid med Fjelltjenesten/SNO. Det tas ikke sikte på ytterligere ekstern finansiering. 2.8 Besøksforvaltningstiltak og tilrettelegging. Goulasjavri Veien til, og parkeringen ved Guolasjavri er en viktig innfallsport. I første rekke for ferdsel som går opp til det høyeste fjellet i Finland, Halti, med også som utgangspunkt for turer inn i Raisdouttahrhalti LVO og Reisa NP. Nasjonalparkstyret bidro i et prosjekt styrt av Kåfjord kommune til opparbeiding av parkeringsplass og enkel tilrettelegging i Det er nå behov for å styrke informasjonsarbeidet ved innfallsporten samt å legge til rette for toalettfasiliteter. Sistnevnte kan kombineres med en liten hytte/ nødbu. Tiltaket gjøres i samarbeid med Statskog og Kåfjord kommune. Det må utredes mulighet for ekstern finansiering. 2.9 Innfallsport Kautokeino - planlegging Kautokeino er innfallsport for en del av bruken inn mot og i Reisa nasjonalpark. Det har tidligere vært drøftet med Kautokeino kommune at vi skulle utarbeide en plan for et informasjonssted. Det planlegges nå gjort som del av arbeidet med besøksforvaltningen. Planarbeid Kr ,- Konsulent 8

10 Annet arbeid, adm Kr ,- Kr , Restaurering av kjørespor Det har tidligere vært satt av penger for tiltak med restaurering av kjørespor i Reisa NP. Prosjektene ble ikke gjennomført fordi det ikke lyktes å finne samarbeidspartnere fra reindriften. Selv om bruk av ATV og andre barmarkskjøretøyer er nødvendig i moderne reindrift så er det problemstillinger som følge av bruk. Bla så kan det oppstå erosjon og slitasje. Denne slitasjen og erosjonen er i noen tilfeller relativt enkelt å forebygge eller reparere- selv om det knyttes både arbeid og kostnad til slike tiltak. Formålet med å gjøre tiltak vil være; Framkommelighet og sikkerhet for de som ferdes med ATV i området Forebygge slitasje og erosjon som kan endre landskap eller biologisk mangfold Reparere slitasje og erosjon som kan endre landskap eller biologisk mangfold De metodene som er mest brukt og anbefalt er beskrevet i bla veileder/håndbok utarbeidet av Forsvarsbygg Klopping med tre 2. Forsterkning med Geonett 3. Forstrekning med stein 4. Rydding av stein/vegetasjon 5. Omlegging av trasé til mer slitasjesterke områder. 6. Endring av kjøremønster eks redusert kjøring. Det er en premiss for slike prosjekter at forvaltningsmyndighetens innsats skal være en del av et større prosjekt. I utgangspunktet at reindriften selv står for dekning av andel av utgiftene f.eks. at forvaltningsmyndigheten tar på seg å dekke innkjøp av materiell, mens personell fra distriktet utfører arbeidet. I tillegg at de tar på seg ansvar for drift og vedlikehold. 2 k%20i%20%c3%b8kologisk%20restaurering.pdf og eks - C3%B8ring%20rapport.pdf 9

11 Treklopper - Materialkostnad om lag Kr 240 pr løpemeter. Arbeidskostnad varierer. Geonett Materialkostnad om lag Kr 200 pr løpemeter. Rull 2 m bredde. Klopping 300 meter Kr ,- Materiale Arbeidskostnad Kr ,- To ukesverk Andre kostnader Kr ,- Annen fagbistand, annet Kr , Grønt vertskap (prosjekt under utvikling) Det er en betydelig aktivitet i Reisadalen i perioden mellom 1. juni og 1.oktober. Særlig er området nærmest elva brukt. Det er mange ulike aktiviteter. Rekreasjonskjøring med elvebåt, kommersiell transport av turister, fiskere både lokale og tilreisende. Vandrere, kanopadling, jegere, bærplukking osv. Hensikten med prosjektet er å bidra til bedre vertskap og veiledning for alle brukere i dalen. Det gir også mulighet til å holde et jevnere tilsyn med alle hyttene, med vedforbruk og aktivitet. Dette erstatter ikke oppsynet, men kan bidra til informasjon til brukerne av dalen og 10

12 slikt sett unngå at det skjer aktivitet som ikke er ønskelig utilsiktet eller fordi en ikke vet bedre. Hovedhensikten vil uansett være å drive veiledning og informasjon og ikke å «passe på». Det er et viktig poeng at denne nye «tjenesten» er til stede der brukerene er og i den perioden brukerne er til stede. Det tas sikte på å etablere et samarbeidsprosjekt mellom mange (alle?) partene som har ansvar i Reisadalen her nevnes; - Halti nasjonalparksenter AS - Reisa elvelag - Statskog - Troms Turlag - Nordreisa kommune - Reisa NP styre Lønn og adm Kr ,- 4 mnd verk Reise mv Kr ,- Kr , Nye nettsider for nasjonalparkene I sammenheng med den nye merkevarestrategien er det bla utarbeidet design for nettsider. Dette er ikke nettsider som erstatter «nasjonalparkstyre.no», men som er ment som en «portal» for god og relevant informasjon om nasjonalparken som sådan og om tilbudet rundt. Hensikten er å få samlet relevant informasjon og samtidig som aktørene under merkevaren får kontroll med hvilken informasjon som formidles. Det anses for å være god besøksforvaltning. Dette er ikke en nettside som skal drive markedsføring men det må finnes løsninger for hvordan kommersielle aktører som ønsker å ligge inn under merkevaren skal knyttes til disse nye nettsidene. Det inngår i prosessen. Innføring av ny nettside må gjøres i samarbeid mellom Storslett nasjonalparklandsby, Halti nasjonalparksenter AS og Reisa nasjonalparkstyre. Et helhetlig vertskap. Det er utarbeidet et eksempel se - nærmere informasjon om den nye design ligger her - Design mv Kr ,- Adm, prosess Kr ,- Domene, annen teknisk Kr ,- Kr ,- 11

13 3 Tiltak under forvaltningsplan og besøksforvaltningsstrategi 3.1 Prosesskostnader Det er sannsynlig at nasjonalparkstyret vil fremme et nytt forslag til forvaltningsplan /kombinert med besøksforvaltningsstrategi i løpet av 2016 eller tidlige i Det anslås et behov for midler tilsvarende Kr til prosesskostnader. Møter, høringer mv. 3.2 Regional besøksforvaltning. Norge Finland. Det har i mange år vært jobbet med et tettere samarbeid med forvaltningsmyndigheten for verneområder og annen statlig grunn i Finland. Det gjøres nå et nytt forsøk på etablering av en fast struktur på dette samarbeidet med arbeidstittel «Halti transboundrary landscape area». Prosessmålet er å etablere et samarbeidsråd bestående av interessenter fra Norge og Finland. I dette rådet skal det tas sikte på å utarbeide felles besøksforvaltningsstrategi for området. Hovedhensikten er å sikre at en forventet økoning i turisme og rekreasjonsbruk ikke gir negative effekter for hverken naturgrunnlaget eller for annen bruke, eks reindrift. Dette krever god samordning mellom de mange aktørene som har å gjøre med naturforvaltning og planlegging i dette området. Det vil bli søkt om finansiering over Interreg program i Det anslås at NP styrets andel i prosjektet i 2017 (i tillegg til egeninnsats) vil ligge på om lag Kr ,-. Det tilsvarer to månedsverk arbeid og reisekostnader. 3.3 Plan for restaurering av kjørespor Selv om det er god kontroll på omfanget av kjørespor/driftsveier innenfor Reisa NP, så er det mindre oversikt på hvilke lokaliteter hvor det er behov for konkrete restaureringstiltak. Det bør utarbeides en plan som beskriver tilstanden på hele løypenettet, samt gjør en vurdering av hvor det bør gjøres tiltak og hvilken metode som skal benyttes. Det søkes etablert et samarbeid med tilgjengelig kompetanse i forsvarsbygg, SNO og øvrige som har praktisk erfaring med denne type tiltak. Det anslås at prosjektet vil ha en kostnad på Kr ,- i Det omfatter to mnd verk arbeid, reisekostnader og prosesskostnader. Det er sannsynlig at prosjektet også strekkes ut i

14 4 Oversikt idéutkast TILTAKSPLAN FOR REISA NASJONALPARK 2017 ver Tiltak nr Tiltakskategori Kort beskrivelse av Pri FinanSamarbeids-aktører Hvem gjennomfører Gjennomføring Intervall NP Styrets Total kostnad tiltak tiltaket? (eventuelt) andel (2017) Drift Drift og tilsyn anlegg Fjelltjenesten Fjelltjenesten/SNO 2018 Årlig kr kr Tilrettelegging Sieimmastua Fjelltjenesten og Halti NPS Entrepenør 2018 kr kr Informasjon Formidling Sieimma Nord-Troms Museum, Halti Vo-styret 2018 kr KvK senter kr Skjøtsel Erosjonssikring Mollis Fjelltjenesten Entrepenør 2018 kr kr Tilrettelegging Gapahuk Nedrefoss øst Ikke avklart Entrepenør 2018 Ikke beregnet Informasjon Skilting ved Reiselva Halti KvK senter, Reisa elvelag Vo-styret 2018 kr kr Skjøtsel Imo Fjelltjenesten Vo-styret 2018 kr kr Tilrettelegging Guollas 2017 Kommune, Statskog, andre Ikke avklart 2018 Ikke beregnet Informasjon Innfallsport Kautokeino - Kommune, andre? Ikke avklart 2018 kr kr planlegging Skjøtsel Restaurering kjørespor Reinbeitedistrikter, Ikke avklart 2018 kr Fjelltjenesten kr Veiledning Grønt vertskap Mange lokale Ikke avklart 2018 kr kr Informasjon Nye nettsider NP-landsby, NP senter NP senter 2018 kr kr SUM TILTAK eks MVA kr kr Tiltak under forvaltnings- og besøksforvaltningsstrategi Prosesskostnader forvaltningsplan kr Regionalt samarbeid kr Restaureringsplan kjørespor kr SUM plantiltak kr