Øvre Reisadalen som Historisk vandrerute

Transkript

1 Øvre Reisadalen som Historisk vandrerute PROSJEKTBESKRIVELSE Halti nasjonalparksenter AS og Nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark

2 Innholdsfortegnelse 1 Historiske vandreruter i Reisadalen Nærmere om vandreruta Kriterier og målsettinger Kort om bruken av dalen historisk og i dag Om prosjektet og konseptet Tiltak i prosjektet Mange tilknytta prosjekter og tiltak kort om status... 6 Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Troms Riksantikvaren Planer, Tilrettelegging og informasjon i regi av Nasjonalparkstyret for Reisa NP... 6 Tilrettelegging og informasjon i regi av Halti nasjonalparksenter AS... 6 Regional besøksforvaltningsstrategi... 6 Merkevarestrategi for Norges Nasjonalparker Organisering av prosjektet Parter og roller i prosjektet Prosjektansvarlig og drift av prosjektet Gjennomføringsplan Økonomi Forsiden: Utsikt fra Luvddidvuopmi nedover mot Reisadalen. Et vakkert parti av Nordkalottruta mellom Nedrefoss og Ráisjávri. Foto: JanROlsen. 1

3 1 Historiske vandreruter i Reisadalen Troms Fylkeskommune har tatt et initiativ om å fremme vandreruta som går fra Saraelv til Ráisjavri/Reisavann,Nordreisa kommune, innenfor den nye ordningen «Historiske vandreruter». Dette er et prosjekt i samarbeid mellom Riksantikvaren og Den Norske Turistforening (DNT). Målet for samarbeidet er å gi folk i hele landet unike friluftsopplevelser kombinert med kunnskap om kulturarv og historie. Foreløpig er sju historiske vandreruter åpnet. Dette er gamle ferdselsveier som har blitt ryddet og merket. Partene fortsetter arbeidet også de neste årene for få opp flere ruter. Det er et mål at det innen 2020 skal finnes historiske vandreruter i alle landets fylker Nærmere om vandreruta Ruta som går gjennom Reisadalen følger i dag fra veis ende i Saraelv, langs Reisaelva til Imo og videre over fjellet inn mot Finnmarksvidda ved Ráisjavri/Reisavann. Denne ruta er del av Nordkalottruta som går i grenseområdene mellom Norge, Sverige og Finland fra Kautokeino til Kvikkjokk. I vårt område er ruta Kautokeino Ráisjavri (28km) Nedrefosshytta (28km) Saraelv (28km) Somasjavri (32km) Kilpisjavri Finland (40km). Fra 2015 ble den også del av den såkalte E1 som går gjennom store deler av Europa mellom Secilia og Nordkapp. Den sentrale delen av denne Nordkalottruta, dvs den delen som går gjennom øvre Reisadalen og Reisa nasjonalpark, foreslås som del av Historisk vandrerute. Kåfjorddalen Storslett 30km Saraelv Sieimma Mollisfossen Halti Somasjavri Nedrefoss Ráisjávri Kautokeino Kilpisjärvi (FI) Figur 1 - Oversiktskart over Nordkalottruta fra Kilpisärvi - Kautokeino og sentrale del av løypa gjennom øvre del av Reisadalen og Reisa NP Vandreruta går gjennom noe av Norges vakreste vassdragsnatur. Den skarpe Reisadalen er slipt 200 meter rett ned i fjellet, med tallrike fosser som stuper over dalkanten og renner inn i Reisaelva. Store attraksjoner som Mollisfossen (269m fall) og Imofossen setter varige spor hos de som får oppleve 1 2

4 fossene i sin frådende skjønnhet. Å sitte ved bålet ved en kulp hvor det fiskes etter storlaks, eller raske steg i tett og varm flommarksskog, som mest minner om jungelen i sydligere strøk, gir minner for livet. Disse dagene hvor mygga virkelig viser seg - da kan en også se lengselsfult etter de som har leid seg kano og padler lett nedover elva med en lett bris i mot. De fleste som bruker Reisadalen sommerstid bruker også båt som transportmiddel. Bruk av den tradisjonelle elvebåten med motor er tillatt etter verneforskriften for Reisa nasjonalpark. 2 Kriterier og målsettinger Langs vandreruten opplever man hvordan kulturhistorie og natur er tett sammenvevd, og vandringen gir grunnlag for flotte opplevelser i naturen og økt kunnskap om områdets historie. Gjennom prosjektet skal følgende oppnås: - Økt kunnskap om den historiske bakgrunnen for ruta mellom Reisadalen og Ráisjávri som historisk ferdselsåre for reindrifta og fastboende gjennom flere tusen år. - Kunnskap om ulike kulturminnetyper i landskapet og deres funksjon og bakgrunn. - Tilgjengeliggjøring av kunnskap om friluftsliv og kulturhistorie langs ruta basert på tidligere prosjekter gjennomført av Sametinget, Nord-Troms museum med flere. - Sammenfatte informasjon fra nærmere 40 år med kulturminneregistreringer fra kulturminneregistreringer langs Reisavassdraget til nyere tids registreringer i nasjonalparken. Prosjektet skal formidles på følgende måte: - Skilting ved starten av ruta og ved utvalgte kulturminner langs traséen. - Formidling langs vandringsruta i form av skilt og kart. - Digital formidling i forkant av vandringsruta på internett og ved besøkssenter, inklusive lokalhistoriewiki.no og ut.no. Særlig viktig innfallsport er Ovi Raishiin. Andre innfallsporter i Kautokeino, i Kåfjorddalen og i Kilpisjärvi vil vurderes i sammenheng med besøksstrategi for Reisa NP. - Brosjyrer - Vil også vurdere annen form for spesifikk formidling på eksisterende hytter og lokaliteter. For eksempel et «mikro-museum» på en av de gamle hyttene i Sieimma. 2 3 Kort om bruken av dalen historisk og i dag I ualminnelige tider har mennesker vandret langs denne leden og etterlatt seg synlige og usynlige spor i landskapet. Disse sporene forteller om menneskers tilpasning til landskapet og omgivelsene, om kulturet mangfold og om tidligere tiders vandringer. De eldste sporene langs ruta kan dateres tilbake til yngre steinalder/tidlig metalltid (4500 f.kr Kr. f) i form av tufter, fangstanlegg, bogastiller (čilla), bergmalerier og funn av avslag og redskaper fra samme periode. Å oppleve menneskers tilstedeværelse flere tusen år tilbake i tid er en sterk opplevelse langs vandringsruta. Her kan man oppleve kulturminnene i deres opprinnelige kontekst, og man kan se utover et uberørt landskap svært likt det menneskene den gang skuet utover. Den samiske reindriftskulturen er en av de som tydeligst har preget disse områdene og fortsetter å gjøre det den dag i dag. I fjellet på begge sider av Reisadalen trekker det årlig flere tusen dyr på sin ferd mellom sommerbeiter ved kysten i Nordreisa, Kvænangen, Kåfjord og Lyngen og vinterbeiter ved 2 Ideer som har vært drøftet tidligere er f.eks. utstilling av typiske verktøy for skogsdrift, jakt og fangst (replika) «on site». Bilder, tekst og lyd hvis mulig. 3

5 Kautokeino. Området vandringsruta går gjennom er vår- og høstbeiteland for store reinflokker og vanlige reindriftssamiske kulturminner langs ruta er teltboplassene og árran (ildsteder). Andre kulturminner langs vandringsruta tilknyttet villreinfangst og reindrift er kjøtt- og matgjemmer (borri), gravholmer og hellere til overnatting (állit). På 1700-tallet begynte en større kvensk innflytting fra Nord-Finland og Tornedalen til Reisadalen, og det finnes mange spor etter deres bruk av skogen og utmarka, særlig langs strekningen fra Saraelv til Imo. Den vanligste kulturminnetypen som forteller om deres utmarksdrift er tjæremiler og gammer. Tjæremilene representerer i Nord-Troms et hovedsakelig kvensk fenomen, der innflyttere på 17- og 1800-tallet hadde tjæreproduksjon, sammen med skogdrift, som en viktig binæring til jordbruket. Denne tradisjonen varte helt opp til tiden rundt andre verdenskrig. Det ble brent noe tjære etter krigen, men da i veldig liten skala. Før krigen var det vanlig at alle gårdsbruk opp Reisadalen hadde tjæremiler. Til utmarksdrifta var det vanlig at man hadde gammer som ble brukt blant annet i forbindelse med tjæremilbrenning, jakt, fangst og fiske. Tuftene etter mange slike er kjent langs vandringsruta. En av tuftene ved Nedrefoss er et eksempel på kontakten som har eksistert mellom fastboende og reindriftssamene her finnes blant annet tufta etter brakka hvor handelsmannen P.B. Lund fra Sørkjosen drev handel med reindriftssamene. Området har også en lang historie som utfartssted for folk fra fjern og nær. Den første turlagshytta i Troms ble satt opp ved Nedrefoss i 1951 og er fortsatt i drift. Elvebåten, som i seg selv er en viktig kulturhistorie, er nok det framkomsmiddel som har fraktet og fremdeles frakter - flest folk innover i Reisadalen. 4 Om prosjektet og konseptet Vandreruta mellom Saraelv og Ráisjávri kan altså knyttes til svært variert historie, tidsdybde og mangold av bruk. Det er et kriterie at formidling og konspet for denne ruta skal være knyttet til et bestemt historisk tema. Prosjektet tar ved oppstarten et utgangspunkt i øvre Reisadalen, inkludert vandreruta, som nettopp et mangfoldig bruksområde. Det er ikke naturlig å rendyrke formidling av kun det kvenske når vi vet at også samisk bruk har pågått, og pågår, side om side, og vil også kunne oppfattes som en negativ handling fra de som ville måtte utelates på en slik historisk vandrerute. Konseptet for denne ruta som historisk vandrerute blir derfor et fokus på menneskers ulike tilpasninger til landskapets ressurser. Her vil man kunne se på endringer og kontinuitet i bruken av landskapet endringer er for eksempel overgangen fra villreinfangst til tamreindrift, samt hvordan vår bruk av landskapets ressurser i dag er svært annerledes enn tidligere generasjoners ressursutnyttelse. Eksempler på kontinuitet er jakt og fangst i et tusenårsperspektiv, samtidig som området i dag allerede har vært et yndet utfartsområde i over 100 år. 4

6 5 Tiltak i prosjektet Gjennom prosjektet skal følgende gjennomføres. Tiltak Beskrivelse Ansvarlig Søknad og organisering Prosjektsøknad, organisering av arbeidsgruppe og styringsgruppe Prosjektansvarlig. Halti NPS og Reisa NP styre. Prosjektadministrasjon Prosjektledelse Samordne og samkjøre med tiltak fra andre prosjekter og arbeider Oppsummering av kunnskapsgrunnlaget for relevante kulturminner Plan for formidling av utvalgte kulturminner Plan for skilting og merking Formidlingsplan Kvenske stedsnavn i øverelva Plan for drift og vedlikehold Rapportering Administrering og overordnet styring av prosjektet. Faglig ledelse og gjennomføring av tiltak i prosjektet. Ledelse og administrasjon av prosess. Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, Formidling av stedsnavn langs Reisaelva, Skilting og merking, annet Beskrive kunnskapsstatus for kulturminner som kan være relevant å fremheve i dette konseptet. Utarbeide konkret plan for formidling av kulturminner og historie i felt, på besøkssenter og på nett. Utarbeide konkret plan for skilting og merking i felt i tilknytning til vandreruta. Konkret samordning og avklaring mot Merkevareprofilen for Norges Nasjonalparker Utarbeide en konkret plan, herunder ansvar og roller for den tilretteleggingen som skal knyttes til prosjektet/konseptet Prosjektansvarlig. Halti NPS og Reisa NP styre. Prosjektansvarlig. Halti NPS og Reisa NP styre. Konsulent Konsulent Konsulent Konsulent Konsulent og styringsgruppe Halti Kvenkultursenter Konsulent og styringsgruppe 5

7 6 Mange tilknytta prosjekter og tiltak kort om status Vandreruta og området rundt har vært gjenstand for en rekke tiltak, kartlegginger, planer og prosjekter over mange år. Det betyr at ruta allerede er etablert som vandrerute, og at man har god kunnskap om landskapets historie. Men innholdet som «historisk vandrerute» trenger å spisses og synliggjøres. Her oppsummeres noen viktige prosjekter og tiltak som bør avklares i sammenheng med prosjektet: Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Troms Riksantikvaren. Riksantikvaren arbeider med å etablere et register over Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Sammen med Troms fylkeskommune og Sametinget har Riksantikvaren arbeidet med å velge ut kulturhistoriske landskap i fylket. De 15 landskapene i Troms som er foreslått som en del av registeret er nå på høring. Ett av de som er foreslått er Raisinvankka/Ráisáv i/reisadalen, Nordreisa kommune. Dette området sammenfaller delvis med området for den historiske vandreruta. Planer, Tilrettelegging og informasjon i regi av Nasjonalparkstyret for Reisa NP Forvaltningsmyndigheten for RNP vil ferdigstille forvaltningsplan og besøksforvaltningsstrategi for verneområdene i løpet av 2017 tidlig Disse planene vil etablere de formelle rammene for hvordan tilrettelegging og informasjon skal kunne fåregå innenfor grensene til NP. Det gjennomføres også hvert år tiltak knyttet til informasjon om verneverdier, skjøtsel og tilrettelegging for friluftsliv. Tilrettelegging og informasjon i regi av Halti nasjonalparksenter AS Ovi Raishiin er den viktigste innfallsporten til Reisa nasjonalpark. Her finnes service som enkel overnatting, bålplasser og toalett. Informasjon om natur og kultur i Reisadalen. Dette anlegget driftes av Halti nasjonalparksenter, som også står for utvikling av anlegget. Det er gjort betydelige investeringer de siste 10 årene på anlegget. I 2017 skal det bygges ut ytterligere på informasjonssiden. Halti nasjonalparksenter er lokalisert på Halti sammen med verneområdestyret, Statskog Fjelltjenesten, Nord-Troms museum, Halti kvenkultursenter og Halti næringshage, samt flere andre regionale og lokale aktører innen natur, kultur og næring. Halti har også turistinformasjon og er et naturlig stoppested for svært mange ulike brukere. Regional besøksforvaltningsstrategi Det jobbes for å organisere arbeid med en regional besøksforavltningsstrategi mellom Reisadalen, Kåfjorddalen og Kilpisjärvi (Finland). Arbeidet vil starte opp sent i 2017 eller tidlig i Forbehold om finansiering. Merkevarestrategi for Norges Nasjonalparker Det er utarbeidet en merkevarestrategi for Norges nasjonalparker, herunder en egen visuell identitet for aktørene under denne merkevaren. Formidling av Historiske vandrerute i Reisadalen må samordnes og tilpasses dette på en god og hensiktsmessig måte. 6

8 7 Organisering av prosjektet Interessegruppe Prosjektansvarlig Prosjektleder Arbeidsgruppe Faggruppe 7.1 Parter og roller i prosjektet Prosjektansvarlig Hvem Rolle - funksjon Kontakt Halti nasjonalparksenter AS Medsøker. Prosjektansvarlig. Bidragsyter informasjon og formidling. Medfinansiering. Styringsgruppe. Odd H Rudberg Reisa nasjonalparkstyre Medsøker. Prosjektansvarlig. Forvaltningsmyndighet. Bidragsyter skilting, merking og informasjon. Medfinansiering. Styringsgruppe. Rune Benonisen, Magnus Barmoen Halti nasjonalparksenter AS og Reisa nasjonalparkstyre er ansvarlige for gjennomføringen av prosjektet. De har det administrative ansvaret, herunder ansvar for økonomi og rapportering. De vil ha en tett dialog med prosjektleder og jevnlige møter med arbeidsgruppa samt eventuelle møter med faggruppe og interessegrupper. De vil også være bidragsytere i forbindelse med skilting, merking, informasjon. Halti nasjonalparksenter AS og Reisa nasjonalparksenter fatter endelige beslutninger angående innhold, planer og tiltak i prosjektet. Det skal leies inn en ekstern prosjektleder som får ansvaret med å følge opp prosjektet. Oppgavene vil blant annet bestå av å, i samarbeid med arbeidsgruppa, velge ut kulturminner, samle inn informasjon og kunnskap, utvikle planer samt organisere produksjon av informasjonsmateriell. Prosjektleder vil også sørge for dialog med faggruppe og interessegrupper og jevnlig rapportere til prosjektansvarlige. Prosjektleder vil også ha ansvaret for koordinering av prosjektet i forbindelse med andre prosjekter og tiltak i området. 7

9 Arbeidsgruppe Hvem Rolle-funksjon Kontakt Nord- Troms Turlag Bidragsyter. Kristin Høydalen Halti kvenkultursenter Bidragsyter kvensk historie og kultur. Medfinansiering. Nord-Troms museum Bidragsyter, historie og kultur Nina Einevoll Strøm Trond Karlstrøm Lise Brekmoe Prosjektleder Arbeidsgruppa skal, gjennom vurderinger av kunnskapsgrunnlaget, utvikle planer for formidling, skilting og merking av utvalgte kulturminner langs vandringsruta. I tillegg skal arbeidsgruppa komme frem til en plan for drift og vedlikehold, samt gjennomføring av tiltak og tilrettelegging. Arbeidsgruppa vil ha jevnlige møter og fordeler oppgavene internt i samarbeid med prosjektleder. Prosjektleder vil ha det overordnete ansvaret for fremdriften i arbeidsgruppas arbeid og være kontaktperson for gruppa. Prosjektleder fører møtereferater og skriver planer og formidlingsinnhold på vegne av gruppa. Faggruppe Troms Fylkeskommune kulturetaten Initiativtaker. Medfinansiering. Faglig bistand kulturminner. Torill Skoglund/ Marit Cruickshank Sametinget Faglig bistand, kulturminner Ingvild Larsen Faggruppa skal bidra med informasjon om kulturminner i det aktuelle området, inklusive illustrasjoner og fotografier fra tidligere feltarbeid. Faggruppa skal også oversendes formidlingsmateriale for gjennomlesning før publisering og produksjon. Andre interessenter Hvem Rolle - funksjon Kontakt Troms Turlag Bidragsyter. Gir innspill, planer og innhold Daglig leder Nord-Troms Friluftsråd Gir innspill, planer og innhold Hugo Tingvoll Nordreisa kommune Gir innspill, planer og innhold Hanne Henriksen Rbd 36 Cåkolat Gir innspill, planer og innhold Johan Ailo Logje 8

10 Reinbeitedistrikt 42 Beahcegealli - Fimppaid Siida Gir innspill, planer og innhold John Andreas Utsi Reisa elvelag Gir innspill, planer og innhold Rune Steinsvik Interessegruppene vil bli invitert inn i prosjektet. Interessegrupper skal inviteres til oppstartsmøte hvor de får anledning til å melde inn sine synspunkt. De vil også holdes informert underveis i prosjektet og vil ha anledning til å komme med innspill på planer og innhold som utvikles av arbeidsgruppa. Dersom noen av interessegruppene uttrykker interesse for å delta i arbeidsgruppa, vil det åpnes for dette. 7.2 Prosjektansvarlig og drift av prosjektet Halti nasjonalparksenter AS og Nasjonalparkstyret for Reisa NP ansvarlig for prosjektet. Disse vil sammen med prosjektleder administrere prosjektet og gjennomføre oppgaver som er skissert. Prosjektet vil styres og driftes av innleid prosjektleder, som vil koordinere arbeidet i faggruppe og arbeidsgruppe, samt sørge for en god dialog med øvrige interessenter. 7.3 Gjennomføringsplan Plan for gjennomføring kan bli endret i løpet av prosjektet. I utgangspunktet følges følgende fremdrift. Tiltak kv 4.kv 1kv 2kv 3kv 4kv Søknad og organisering Prosjektadministrasjon Prosjektledelse Samordne og samkjøre med tiltak fra andre prosjekter og arbeider Oppsummering av kunnskapsgrunnlaget for relevante kulturminner Plan for formidling av utvalgte kulturminner Formidlingsplan Kvenske stedsnavn i øverelva Plan for skilting og merking Plan for drift og vedlikehold Gjennomføring av inf tiltak og tilrettelegging Offisiell åpning (15. september 2018) Rapportering 9

11 8 Økonomi UTGIFTER Post Sum Merknad Prosjektadministrasjon kr ukesverk Prosjektledelse - tjeneste kr (ramme) Styringsgruppe kr Samlet 5 ukesverk Referansegruppe / interessenter kr dagsverk Overhead kr Andre prosesskostnader kr Møter, bevertning mv Trykksaker infomateriell kr Tilrettelegging kr Skilting og annen informasjon kr Uforutsett kr SUM kr FINANSIERING Post Sum Merknad Prosjekttilskudd DNT-RA kr Tilskudd Troms Fylkeskommune kr Tiltaksmidler Reisa NP styre kr Tiltaksmidler Halti NP senter kr Tiltaksmidler Halti kvenkultursenter kr Egeninnsats Reisa NP styre kr Egeninnsats Halti NP senter kr Egeninnsats andre kr SUM kr