FØREORD. Lukke til som lærarstudent! Institutt for lærarutdanning, NTNU

Transkript

1 Mykje av informasjonen du finn i dette heftet, er henta direkte frå studieplanen for PPU. Du vil oppdage at noko av teksten i dette heftet er på bokmål (svart skrift), medan andre delar er på nynorsk (blå skrift). Studieplanen er på bokmål, så den teksten som er henta direkte frå studieplanen er derfor på bokmål også her. Resterande tekst er på nynorsk. Innhald Føreord... 2 Visjon... 3 Kvar finn du informasjon?... 4 Studiets oppbygging... 5 Organisering av emner og omfang... 5 Oversikt over emnekoder... 6 Kva for emne du skal vurderingsmelde deg i... 7 Val av vurderingsordning i fagdidaktikkemna... 8 Læringsmål... 9 Overordnede læringsmål... 9 Læringsmål på emnenivå Studiets organisering, innhald og arbeidsmåtar Campusveker, praksisperiodar og eksamensdatoar Om arbeidsmåtene PARTNERSKAP Overordna undervisingsplan Om timeplanen Organisering og innhold av praksis Vurderingsordning og vurderingskriterier Obligatorisk oppmøte Vurderingsformer og vurderingskriterium innan pedagogikk og fagdidaktikk Vurdering av praksis NTNUs generelle omtale av karaktertrinna Utsetjingar, manglande innlevering/godkjenning og fråvær Skikketheit Skikketheitsvurdering i lærarutdanningene Politiattest Teieplikt for studentar i praksis Tuberkuloseundersøking Internasjonal utveksling praksis i utlandet? Overgansordninger og flytting mellom læresteder Overgangsordning for PPU heltid for studieåret Kontaktpersonar

2 FØREORD Du har valt å utdanne deg til eit svært viktig yrke. Som lærar skal du vareta og fremje enkelteleven sine behov for læring og utvikling i det daglege arbeidet i klasserommet, samstundes som behovet til samfunnet for skule og utdanning skal varetakast. Gjennom utdanninga di vil du få naudsynt kompetanse til å forvalte dette viktige samfunnsmandatet. Lærarutdanningane ved ILU er profesjonsstudium, der aktiv deltaking og samarbeidslæring står sentralt. Det vert undervist i pedagogikk og fagdidaktikk. Undervisinga vert tilrettelagt med forelesingar, seminarverksemd og ulike former for tverrfaglig prosjektarbeid, og dessutan oppgåver og opplegg knytt til praksis. Som student er du òg store delar av studiet i praksisarbeid på ei skule. Denne praksisen vert rettleidd av lærarar i skulen. Utdanninga har fokus på tre sentrale område elevane si læring og danning, læraren si læring og profesjonalitet, og til sist skulen i samfunnet og samfunnsmandatet. Dette er område som er gjennomgåande for både pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. I denne studie- og undervisningsplanen finn du informasjon om måla for utdanninga, om organiseringa, om vurderingsordningar og andre praktiske opplysningar. Det kan kome uforutsette endringar i denne planen. Den siste og oppdaterte versjonen vil til kvar ei tid finnast på Blackboard. Lukke til som lærarstudent! Torberg Falch leiar Institutt for lærarutdanning, NTNU Mari Nygård nestleiar 2

3 VISJON Det viktigste målet med den praktisk-pedagogiske utdanningen er å utdanne lærere som kan fremme elevenes faglige og sosiale læring og utvikling. Institutt for lærerutdanning utdanner lærere som kan analysere og utvikle egen praksis og bidra til utvikling av skolen som en inkluderende institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. 3

4 KVAR FINN DU INFORMASJON? Mykje av informasjonen du finn i dette heftet, er henta direkte frå studieplanen. Den fullstendige studieplanen finn du på nett. Det er viktig at du følgjer med på den informasjonen vi legg ut på Blackboard. På organisasjonssida PPU Kull vil vi gje felles informasjon til alle studentar om timeplanen, oppstartsdagane, fellesforelesingane, Alternative læringsrom og FoU-prosjektet. På kvart enkelt emne si Blackboardside finn du informasjon som er spesifikk for emne. 4

5 STUDIETS OPPBYGGING ORGANISERING AV EMNER OG OMFANG Undervisningen i pedagogikk, fagdidaktikk og praksis foregår i samme semester, og er organisert som et helhetlig, sammenhengende studium. PPU har et omfang på totalt 60 studiepoeng som fordeler seg på følgende måte: Pedagogikk: 30 studiepoeng Fagdidaktikk: 30 studiepoeng o Studenter som har to eller flere undervisningsfag skal ha 15 studiepoeng fagdidaktikk i hvert av de to emnene de er tatt opp til. o Studenter med kun ett undervisningsfag skal ha 15 studiepoeng i et faglig fordypningsemne, PPU4213 Profesjonskunnskap, som erstatning for det ene fagdidaktikkemnet. o Studenter fra utøvende musikk har ett fagdidaktikkemne på 30 studiepoeng, MUSP4091. Dette emnet tilbys av Institutt for musikk. Praksis: 70 dager veiledet praksis inngår som en integrert del av pedagogikk og fagdidaktikk og er ikke studiepoenggivende. Det foreligger egne emnebeskrivelser for praksis. o Studenter som har to eller flere undervisningsfag skal ha praksis i hvert av de to emnene de er tatt opp til. o Studenter med kun ett undervisningsfag skal ha all praksis i sitt ene undervisningsfag. Modell av praktisk-pedagogisk utdanning på heltid (PPU) Semester Emne (30 sp) Emne (15 sp) Emne (15 sp) Emne (0 sp) 2. semester/vår 1. semester/høst Pedagogikk Fagdidaktikk A Fagdidaktikk B/ faglig fordypningsemne Praksis* *Praksis er integrert i studieenhetene i pedagogikk og fagdidaktikk og gir ikke uttelling i studiepoeng. 5

6 OVERSIKT OVER EMNEKODER Alle PPU-emner har studierettskrav. Dette innebærer at emnene bare tilbys til studenter som er tatt opp til studieprogrammet emnet inngår i. Emnenavn PPU påbygning Høst og vår Pedagogikk PPU Praksis PPU Profesjonskunnskap PPU Fagdidaktikk i biologi PPU Fagdidaktikk i fysikk PPU Fagdidaktikk i kjemi PPU Fagdidaktikk i matematikk PPU Fagdidaktikk i geografi PPU Fagdidaktikk i historie PPU Fagdidaktikk i samfunnskunnskap PPU Fagdidaktikk i engelsk PPU Fagdidaktikk i norsk PPU Fagdidaktikk i fremmedspråkene PPU Fagdidaktikk i drama/teater PPU Fagdidaktikk i film/medievitenskap PPU Fagdidaktikk i kunst, håndverk og formgivingsfag PPU Fagdidaktikk i musikk PPU Fagdidaktikk i kroppsøving og idrett PPU Fagdidaktikk i religion og etikk PPU Emnekode Studiepoeng Emnebeskrivelser finnes på nettet: 6

7 KVA FOR EMNE DU SKAL VURDERINGSMELDE DEG I Ver oppmerksam på at du må vurderingsmelde deg i praksisemnet sjølv om dette emnet ikkje er studiepoenggjevande. PPU påbygging med to undervisingsfag: PPU4110: Pedagogikk heiltid PPU4120: Praksis heiltid To fagdidaktikkemne PPU42XX: Fagdidaktikk heiltid I haustsemesteret skal du berre undervisingsmelde deg i fagdidaktikk og praksis. I pedagogikk skal du væra vurderingsmeldt på hausten då du har ein deleksamen i desember. I vårsemesteret skal du både undervisings- og vurderingsmelde deg i alle emna. PPU påbygging med eitt undervisingsfag: PPU4110: Pedagogikk heiltid PPU4120: Praksis heiltid Eitt fagdidaktikkemne PPU42XX: Fagdidaktikk heiltid Fagleg fordjupingsemne PPU4213: Profesjonskunnskap I haustsemesteret skal du berre undervisingsmelde deg i fagdidaktikk, Profesjonskunnskap og praksis. I pedagogikk skal du væra vurderingsmeldt på hausten då du har ein deleksamen i desember. I vårsemesteret skal du både undervisings- og vurderingsmelde deg. PPU påbygging med utøvande musikk: PPU4110: Pedagogikk heiltid PPU4120: Praksis heiltid MUSP4091: Musikkdidaktikk med vekt på instrumentalopplæring I haustsemesteret skal du berre undervisingsmelde deg i fagdidaktikk og praksis. I pedagogikk skal du væra vurderingsmeldt på hausten då du har ein deleksamen i desember. I vårsemesteret skal du både undervisings- og vurderingsmelde deg. 7

8 VAL AV VURDERINGSORDNING I FAGDIDAKTIKKEMNA I vårsemesteret er vurderingsordninga, inklusiv dei obligatoriske aktivitetane, ulik i dei to fagdidaktikkemna dine. Dette inneber at du tidleg i vårsemesteret må velje kva som er ditt fag A og fag B: Det emnet du skal gjennomføre FoU-prosjektet ditt i, er ditt fag A, det andre emnet er ditt fag B. Du kan velje kva som er ditt fag A og fag B uavhengig av kva fag du har fordjuping/master i. Kva fag du vel å skrive oppgåve 1A og 1B i i haustsemesteret, er ikkje styrande for val av fag A og fag B i vårsemesteret. Det endelege valet av fag A og fag B gjer du når du godkjenner utdanningsplanen din innan 15. februar. Når du godkjenner utdanningsplanen din, må du velje vurderingsordning for kvart emne og då ut frå kva som er ditt fag A og fag B etter fylgjande: PPU påbygging med to undervisingsfag: for fag A: Vel oppgåve/rapport/heimeeksamen for fag B: Vel heimeeksamen/oppgåve PPU påbygging med eitt undervisingsfag: for fag A: Ditt eine undervisingsfag er alltid fag A: Vel oppgåve/rapport/heimeeksamen for fag B: PPU4213 Profesjonskunnskap er alltid fag B, men her er det ingen valalternativ PPU påbygging med utøvande musikk: her er det ingen valalternativ 8

9 LÆRINGSMÅL OVERORDNEDE LÆRINGSMÅL Studenten skal etter fullført praktisk-pedagogisk utdanning ved NTNU ha følgende samlede læringsutbytte definert som profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Profesjonskunnskap Studenten har god faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap rettet mot trinn 5 13 har bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsarenaer, læremidler og uttrykksformer har god kunnskap om elevenes læring og utvikling har god kunnskap om dialog og kommunikasjon i undervisning og samarbeid har grundig forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet har god kunnskap om og kan holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen har bred kunnskap om mangfold, ungdomskultur, ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster har god kunnskap om og kan reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag, profesjonsfag og skolefag, og over fagenes utforming, utvikling og betydning i samfunnet har god kunnskap om forskningsmetode og utviklingsarbeid har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk. Profesjonsutøvelse Studenten kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori kan planlegge og gjennomføre en praktisk og variert undervisning, som inkluderer bruk av ulike læringsarenaer, læremidler og uttrykksformer kan lede elever i et læringsfellesskap og legge til rette for gode relasjoner elevene imellom og mellom lærer og elev i den hensikt å fremme likeverd og elevenes faglige og sosiale læring og utvikling kan tilpasse undervisningen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk og legge til rette for et motiverende og inkluderende læringsmiljø kan vurdere elevers læring og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og faglig utvikling kan gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste Profesjonsutvikling Studenten 9

10 kan formidle og diskutere faglige, fagdidaktiske og pedagogiske problemstillinger kan reise problemstillinger, undersøke og drøfte disse kritisk gjennom teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å videreutvikle egen praksis og bidra til skolens utvikling kan bygge samarbeidsrelasjoner med foresatte, kolleger og andre aktører som er relevante for skoleverket. kan opptre profesjonelt og kritisk og selvstendig reflektere over og diskutere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål LÆRINGSMÅL PÅ EMNENIVÅ PPU4110 Pedagogikk heltid Profesjonskunnskap Studenten har god kunnskap om læring og utvikling, danning og utdanning, demokrati og likeverd har bred kunnskap om sosialisering og ulike kulturer, spesielt blant ungdom har god kunnskap om sammenhenger mellom individuelle, sosiale og kulturelle faktorer i arbeidet med tilpasset opplæring, likeverd og frafallsproblematikk har god kunnskap om klasseledelse har god kunnskap om ulike former for vurdering og testing, og konsekvenser av disse, både nasjonalt og internasjonalt har god kunnskap om sammenhenger mellom utdanningshistorie, utdanningspolitikk og skolens og lærerens rolle i samfunnet har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skole og utdanning, herunder samfunnsvitenskapelig forskningsmetode har god kunnskap om dialog og kommunikasjon i undervisning og samarbeid har grundig kunnskap om lov- og planverk, skolen som organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur Profesjonsutøvelse Studenten kan analysere læreplaner, bidra til lokalt læreplanarbeid og kan utvikle planer basert på generelle mål for opplæringen, lokale planer og elevers individuelle behov kan legge til rette for et inkluderende og meningsfylt læringsmiljø som fremmer elevenes motivasjon og progresjon i læringen kan lede, kommunisere og samarbeide med elever i et læringsfellesskap og bidra til relasjonsbygging mellom lærere og elever og mellom elever kan gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning Profesjonsutvikling Studenten viser en selvstendig og etisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger, basert på grunnleggende verdier forankret i FNs menneskerettigheter, Barnekonvensjonen og skolens generelle læreplan 10

11 har grunnleggende innsikt i og kritisk holdning til sentrale etiske og vitenskapsteoretiske problemstillinger i utdanningsforskning kan formulere, undersøke og drøfte problemstillinger gjennom teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å videreutvikle egen praksis og bidra til skolens utvikling kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og diskutere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger kan reflektere over og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov på bakgrunn av solid faglig kunnskap kan bygge relasjoner og samarbeide med foresatte, kolleger og andre aktører som er relevante for skoleverket PPU42XX Fagdidaktikk heltid Profesjonskunnskap Studenten har god kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og relevant forskning knyttet til undervisning og læring i fagene har bred kunnskap om ulike arbeidsmetoder i fagene, samt ulike læringsarenaer, læremidler og uttrykksformer har god kunnskap om elevenes læring, læringsstrategier, typiske misoppfatninger og faglige utfordringer for ulike elever har god kunnskap om dialog og kommunikasjon i undervisning i fagene har god kunnskap om gjeldende læreplan i fagene har god kunnskap om fagenes plass, utbredelse, egenart og utvikling som vitenskaps- og skolefag har god kunnskap om ulike former for vurdering og testing i fagene, både nasjonalt og internasjonalt har kunnskap om ungdomskultur, ungdoms utvikling og utfordringer knyttet til undervisning og læring i fagene Profesjonsutøvelse Studenten kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori om undervisning og elevenes læring i fagene kan planlegge og gjennomføre en praktisk og variert undervisning, som inkluderer bruk av ulike læringsarenaer, læremidler og uttrykksformer kan lede elever i et læringsfellesskap og legge til rette for gode relasjoner elevene imellom og mellom lærer og elev i den hensikt å fremme likeverd og elevenes faglige og sosiale læring og utvikling kan tilpasse undervisningen i faget slik at den tar hensyn til elevenes ulike behov og kan legge til rette for et motiverende og inkluderende læringsmiljø kan analysere læreplaner og utvikle lokale planer som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering i undervisningen kan begrunne fagets plass i skolen og dets samfunnsmessige relevans kan vurdere elevenes læring og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og faglig utvikling 11

12 kan anvende kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling knyttet til undervisning i fagene kan gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning Profesjonsutvikling Studenten kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og diskutere faglige, fagdidaktiske og fagetiske problemstillinger kan formulere, undersøke og drøfte problemstillinger gjennom teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å videreutvikle egen praksis og bidra til skolens utvikling kan analysere og forbedre egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov basert på forskning, teori og erfaring kan bygge relasjoner og samarbeide med foresatte, kolleger og andre aktører som er relevante for skoleverket PPU4213 Profesjonskunnskap heltid Profesjonskunnskap Studenten har bred kunnskap om profesjoner generelt og utdypende kunnskap om det som kjennetegner lærerprofesjonen har god kunnskap om utvikling av profesjonell identitet har god kunnskap om profesjonsetiske problemstillinger har god kunnskap om sentrale utfordringer med relevans for læreres profesjonsutøvelse har bred kunnskap innenfor temaområdene veiledning og samarbeid Profesjonsutøvelse Studenten kan analysere og vurdere grunnlaget for lærerens profesjonsutøvelse i skolen kan reflektere kritisk over bruk av forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for profesjonell yrkesutøvelse kan reflektere kritisk over etiske problemer ved utdanningen kan formulere og aktualisere problemstillinger knyttet til lærerprofesjonen og drøfte disse i lys av profesjonskunnskap og skolens samfunnsmandat kan samarbeide og delta i kollektive læringsprosesser for å utvikle kunnskap og egen praksis Profesjonsutvikling Studenten kan analysere, drøfte og anvende egne kunnskaper og ferdigheter på en måte som styrker deres profesjonelle skjønn, kritiske refleksjonsevne og handlingsberedskap kan formulere og drøfte sentrale etiske problemstillinger når det gjelder lærerprofesjonen 12

13 kan undersøke og drøfte problemstillinger gjennom teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å videreutvikle egen profesjonell praksis kan reflektere kritisk over profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger PPU4120 Praksis heltid Det forutsettes at studenten har kunnskap, kan utføre og har utvikling innen de nevnte mål under, jfr rammeplanens «Profesjonskunnskap», «Profesjonsutøvelse» og «Profesjonsutvikling». Studenten kan utøve god klasseledelse i et inkluderende læringsfellesskap med gode relasjoner mellom elevene og mellom lærer og elev i den hensikt å fremme likeverd og elevenes faglige og sosiale læring og utvikling kan planlegge og gjennomføre praktisk og variert undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan vurdere elevers læring for å fremme elevenes egen læring og faglig utvikling i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver kan vurdere og dokumentere elevenes læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger kan tilpasse undervisningen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep, og raskt iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av faglige vurderinger og i samarbeid med tverrfaglig samarbeidspartnere til barnets beste kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over egen utvikling, faglige, fagdidaktiske og fagetiske problemstillinger har et profesjonelt elevsyn og kan realisere skolens fellesskapsverdier, rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå, teamarbeid og om skole-hjem-samarbeid kan initiere og gjennomføre FoU-prosjekt i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisskolen 13

14 STUDIETS ORGANISERING, INNHALD OG ARBEIDSMÅTAR CAMPUSVEKER, PRAKSISPERIODAR OG EKSAMENSDATOAR Haust 2018 Veke 33: Oppstartsdagane Veke 34-37: Campusveker Veke 38-44: Praksisperiode (haustferie i veke 41) Veke 45-49: Campusveker Veke 51: Deleksamen i PPU4110 Pedagogikk Vår 2019 Veke 2-6: Campusveker Veke 7-16: Praksisperiode (vinterferie i veke 8, påskeferie i veke 16) Veke 17-19: Campusveker Veke 20: FoU-førebuing Veke 21: FoU-konferanse: 22. mai Veke 22-24: Eksamensperiode 14

15 OM ARBEIDSMÅTENE At den praktisk-pedagogiske utdanningen skal være profesjonsrettet og basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap har betydning for studiets arbeidsmåter. Utdanningen etterstreber helhet og sammenheng mellom fagstudier, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæringen, og enkeltdelene må ses i forhold til hverandre. Praksisfeltet er en viktig læringsarena, og det legges vekt på å se sammenhenger mellom erfaringene studenten gjør i praksis og teorien som inngår i studiet. Undervisningen er forskningsbasert og utviklingsorientert. Studiet kjennetegnes av nært lærer- og studentsamarbeid, praksisnære og profesjonsrelevante arbeidsoppgaver og tett oppfølging av studentene. Undervisningsformer og arbeidsformer i studiet omfatter forelesninger, seminarer, praktiske øvelser, veiledning, FoU-prosjekt og veiledet undervisningspraksis. Gjennom de ulike aktivitetene får studentene erfaringer med varierte arbeidsmetoder, læringsarenaer, læremidler og uttrykksformer. PARTNERSKAP PPU er organisert i partnerskap som kvar vert leia av ein seminarleiar og ein partnerskapsleiar. Seminarleiaren er ansvarleg for pedagogikkundervisinga i partnerskapet og partnerskapsleiar administrerer praksis. 15

16 OVERORDNA UNDERVISINGSPLAN Studiet legg vekt på tre sentrale område: Elevane si læring og danning, læraren si læring og profesjonalitet og skulen i samfunnet og samfunnsmandatet. Dette er gjennomgåande perspektiv i både pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. I tillegg har kvar campusperiode eit overordna tema. Under fylgjer ei matrise som viser dette, og også korleis sentrale omgrep frå læringsmåla i pedagogikk, fagdidaktikk og praksis er tenkt vektlagt gjennom året. 16

17 OM TIMEPLANEN Oppdatert timeplan for kvar enkelt veke finn du på Blackboard i emnet PPU kull I dette emnet finn du også all informasjon om oppstartsdagane, fellesforelesingane, Alternative læringsrom og FoU-prosjektet. Timeplanen er bygd opp etter fylgjande mal: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag 08:15 Fellesforelesing Igangsetjing for kommande tema. 09:15 10:15 Pedagogikkseminar i fagheterogene partnerskap som vert 11:15 etablert under oppstartsdagane. 12:15 Fagdidaktikkundervising 2 timar per undervisingsfag. Enkelte fagdidaktikkemne har ei fordeling som avviker frå dette. Varierer frå veke til veke (sjå Blackboard). 1. fellesforelesing (for alle) 2. praksisundervising (for alle) 3. pedagogikkundervising faggruppeundervising (for alle med undervisingsfag i same faggruppe) 13:15 14:15 15:15 16:15 17:15 Veker med avvikande timeplan eigne program for desse vekene finn du på Blackboard: Veke 33: Oppstartsdagane: Målet med oppstartsdagane er at skal du få erfaring med ulike undervisningsmetodar, bli medveten di eiga rolle i samarbeid og starte prosessen med å utvikle ein læraridentitet. Vidare er hensikta å etablere gode læringsmiljø, byggje relasjonar mellom studentane og mellom lærarane og studentane. Studentane vert fordelte i fagheterogene partnerskap (35-40 studentar) og basisgrupper (4-5 studentar) i pedagogikk. Du deltek i ulike verkstader. Veke 18: Alternative læringsrom: meir informasjon kjem Veke 20: FoU-førebuing Veke 21: FoU-konferanse: 22. mai 17

18 ORGANISERING OG INNHOLD AV PRAKSIS Praksis skal gjennomføres i studentens to undervisningsfag. Studenter med ett fag (gjelder kun PPU påbygning) skal ha all praksis i sitt ene undervisningsfag. All praksis er veiledet og foregår i autentiske yrkessituasjoner med elever i skolen. Studentene skal ha praksisopplæring både i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Studenter med fagbakgrunn i fellesfagene i videregående opplæring skal møte elever på ulike utdanningsprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Praksisen kan gjennomføres som individuell praksis og parpraksis. Parpraksis skal benyttes i så stor grad som mulig. Studenten fylgjer i størst mogleg utstrekning normale arbeidsdagar ved praksisskulen. Praksisopplæringa omfattar også deltaking i møteverksemd på skulen, møter med PPU-koordinator og praksisrettleiar, samt møter i basisgruppa. Praksisopplæringa går over 70 dagar og er fordelt på to praksisperiodar. Omlag 350 timar i praksisperiodane er bundne, og fordeler seg på omlag 100 timar til undervising (dette utgjer 7-8 timar i veka), omlag 50 timar til rettleiing, omlag 100 timar til førebuing og etterarbeid og omlag 100 timar til andre aktivitetar knytt til praksisopplæringa. Under rettleiing har studenten ansvar for all eller det meste av undervisinga gjennom heile praksisperioden i minst ei gruppe i kvart av sine undervisingsfag. Kvart år har nokre av våre partnerskapsskular skuleovertaking. Skuleovertaking inneber at studentane tek over heile eller delar av ein skule i ei veke av praksisen. Skuleovertakinga kjem normalt i tillegg til den rettleia praksisen. Praksisrettleiinga vert gjeve i samsvar med avtala mellom partnerskapsskulen og ILU og kontrakta mellom praksisrettleiaren og ILU. 18

19 VURDERINGSORDNING OG VURDERINGSKRITERIER Vurderingsordningene for de ulike emnene som inngår i PPU-studiet inkluderer ulike obligatoriske aktiviteter og avsluttende eksamener. Hensikten med de ulike formene for vurdering er å bygge opp under studentenes egen læringsprosess og bidra til at studentene opparbeider egne erfaringer knyttet til vurdering som en del av lærerrollen. Samtidig skal de gi et bredt grunnlag for å vurdere studentenes måloppnåelse i de ulike emnene. God vurdering forutsetter aktiv medvirkning fra de lærende. Emnebeskrivelsen for hvert enkelt emne inneholder en beskrivelse av emnets vurderingsordning, inkludert de obligatoriske aktivitetene. For å kunne framstille seg til sluttvurdering i et emne, må alle obligatoriske aktiviteter være godkjente. OBLIGATORISK OPPMØTE Det forventes at studenter på PPU-studiet tar ansvar for eget læringsarbeid. Dette innebærer at studenten i utgangspunktet selv disponerer sin arbeidstid. NTNU er imidlertid tillagt et sertifiseringsansvar som skal sikre at studentene behersker de områder som er grunnleggende for den kommende yrkesutøvelsen. Det er avgjørende at studentene utvikler seg som selvstendige og ansvarlige lærere og at de er i stand til å samarbeide med sine kolleger. Egen innsats har ikke bare betydning for egen læring, men også for kollegers faglige utvikling. Det er derfor krav om oppmøte i undervisningen. For å kunne få formell vurdering i et emne, må kravene til obligatorisk oppmøte være oppfylt. Kravene til oppmøte er fastsatt i emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne. Oppmøte i fellesundervisningen er obligatorisk og regnes inn som en del av det obligatoriske oppmøtet i alle deler av studiet; pedagogikk, fagdidaktikk, faglige fordypningsemner og praksis. Studenten er selv ansvarlig for å registrere seg og holde oversikt over sitt oppmøte i undervisningen. Det er egne oppmøteregler for praksis og oppstartsdagene. Oppmøte i praksis All praksis er obligatorisk. Fravær endrer ikke kravet til antall praksistimer. Dette betyr at både ved sykdomsfravær og ved avtalt fravær må timene tas igjen på et senere tidspunkt. Sykdomsfravær skal umiddelbart meldes til veileder og PPU-koordinator ved praksisskolen. I særskilte tilfeller kan fravær avtales etter skriftlig henvendelse. Praksistimene blir i så fall utsatt og må tas igjen senere. Følgende retningslinjer gjelder: Fravær fra enkelttimer kan avtales med veileder. Studenten sender kopi av henvendelsen til PPU-koordinatoren. Fravær for inntil to dager kan avtales med PPU-koordinator. Studenten sender kopi av henvendelsen til praksisseksjonen ved ILU. Lengre fravær skal avtales med praksisseksjonen ved ILU etter begrunnet, skriftlig henvendelse fra studenten. Oppstartsdagene Oppstartsdagene markerer starten på studiet. Formålet med oppstartsdagene er at studenten skal få erfaring med ulike undervisningsmetoder, bli bevisst sin rolle i samarbeid og bidra til å utvikle sin læreridentitet. Videre er hensikten å etablere gode læringsmiljø, bygge relasjoner studentene 19

20 imellom og mellom lærerne og studentene. Oppstartsdagenes faglige innhold er forankret i studienes læringsmål. Deltagelse er sentralt for å nå disse målene. Oppstartsdagene går over tre dager. Godkjent deltakelse på oppstartsdagene er en obligatorisk aktivitet knyttet til alle emner. Det gis kun fritak i tilfeller der studenten selv ikke kan påvirke tidspunktet for oppmøtet, som for eksempel ved utsatt eksamen, akutt sykdom, militærtjeneste eller andre tungtveiende grunner. Fritak kan innvilges etter begrunnet søknad. Ved innvilget fritak på mer enn en dag vil studenten få et alternativt arbeidskrav som kan godkjennes som erstatning for oppstartsdagene. 20

21 VURDERINGSORDNING PPU4110 Pedagogikk heltid HØST VÅR OBLIGATORISK AKTIVITET SLUTTVURDERING OBLIGATORISK AKTIVITET SLUTTVURDERING Kort beskrivelse Dato/frist Vurderingsform Kort Beskrivelse Dato Kort beskrivelse Dato/ frist Vurderingsform Kort Beskrivelse Dato Oppstartsdagene august Godkjent deltagelse på Oppstartsdagene i uke 33. Obligatorisk oppmøte Obligatorisk oppmøte 75 % oppmøte i undervisningen. 75 % oppmøte i undervisningen. Merksemdsoppgave Merksemdsoppgaven gis ut før første praksisperiode. Uke 46: 18.nov Gruppearbeid som tar utgangspunkt i observasjon av praksis. Oppgaven er en skriftlig oppgave. Hjemmeeksamen Teller 1/3 av karakteren Individuell hjemmeeksamen Se studentweb 2 dagers FoU-oppgave til veiledning Se FoU-hefte! Se FoU-hefte FoU-oppgave Teller 1/3 av karakteren. Se studentweb Presentasjon på FoU-konferanse Uke 21: 22. mai Se FoU-hefte! Muntlig eksamen Teller 1/3 av karakteren. Individuell muntlig eksamen uten hjelpemidler. Se studentweb 1 time forberedelse med hjelpemidler. 21

22 PPU42XX Fagdidaktikk heltid HØST VÅR VÅR Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Sluttvurdering - vurderes med karakter Emne Kort beskrivelse Kort beskrivelse Dato/frist Kort beskrivelse Dato/ frist Vurderingsform Kort Beskrivelse Dato FAG A Oppstartsdagene Godkjent deltagelse på Oppstartsdagene i uke august Obligatorisk oppmøte 75 % oppmøte i undervisningen Obligatorisk oppmøte 75 % oppmøte i undervisningen Responstekst Uke 47: Respons på medstudents oppgave 1A. 25. nov Oppgave 1A til veiledning Oppgaven gis ut før første praksisperiode. Individuell oppgave som knytter teori til praksis. Uke 47: 25. nov Oppgave 1A fra høstsemesteret Teller 1/3 av karakteren. Se beskrivelse fra høstsemesteret. Se student-web Oppgavens innhold og form fastsettes av faglærer. Oppgave 1A skal leveres til våren for vurdering med karakter. Studenten har mulighet til å bearbeide oppgaven i vårsemesteret, men har ikke krav på ytterligere veiledning fra faglærer. FoU-oppgave - til veiledning Se FoU-hefte! Se FoUhefte FoU-oppgave Teller 1/3 av karakteren. Se studentweb Presentasjon på FoUkonferanse Uke 21: 22. mai Se FoU-hefte! Hjemmeeksamen Teller 1/3 av karakteren. Individuell hjemmeeksamen, 6 timer. Alle hjelpemidler. Se studentweb 22

23 PPU42XX Fagdidaktikk heltid HØST VÅR VÅR Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Sluttvurdering - vurderes med karakter Emne Kort beskrivelse Dato/frist Kort beskrivelse Dato/ frist Vurderingsform Kort beskrivelse Dato/ frist FAG B Oppstartsdagene Godkjent deltagelse på Oppstartsdagene i uke august Obligatorisk oppmøte 75 % oppmøte i undervisningen Obligatorisk oppmøte 75 % oppmøte i undervisningen Responstekst Respons på medstudents oppgave 1B. Uke 48: 2. des Oppgave 1B til veiledning Oppgaven gis ut før første praksisperiode. Individuell oppgave som knytter teori til praksis. Uke 48: 2. des Oppgave 1B fra høstsemesteret Teller 1/2 av karakteren Se beskrivelse fra høstsemesteret. Se student-web Oppgavens innhold og form fastsettes av faglærer. Oppgave 1B skal leveres til våren for vurdering med karakter. Studenten har mulighet til å bearbeide oppgaven i vårsemesteret, men har ikke krav på ytterligere veiledning fra faglærer Mindre oppgave 2B Individuell oppgave som tar utgangspunkt i praksis. Uke 17: 28. april Oppgavens innhold og form fastsettes av faglærer Hjemmeeksamen Teller 1/2 av karakteren. Individuell hjemmeeksamen, 6 timer. Alle hjelpemidler. Se student-web 23

24 PPU4213 Profesjonskunnskap heltid HØST VÅR VÅR Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Sluttvurdering - vurderes med karakter Emne Kort beskrivelse Dato/frist Kort beskrivelse Dato/ frist Vurderingsform Kort beskrivelse Dato/ frist FAG B Oppstartsdagene Godkjent deltagelse på Oppstartsdagene i uke august Obligatorisk oppmøte 75 % oppmøte i undervisningen Obligatorisk oppmøte 75 % oppmøte i undervisningen Responstekst Respons på medstudents oppgave 1B. Oppgave 1B Oppgaven gis ut før første praksisperiode. Individuell oppgave. Oppgavens innhold og form fastsettes av faglærer. Emneansvarlig gjør avtale med studentene om innleveringsdato Uke 48: 2. des Mindre oppgave 2B Individuell oppgave. Oppgavens innhold og form fastsettes av faglærer Uke 17: 28. april Hjemmeeksamen Teller 1/1 av karakteren. Individuell hjemmeeksamen 3 dagers Se studentweb 24

25 PPU4120 Praksis heltid Høst Vår Vår Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Sluttvurdering - vurderes til bestått/ikke bestått Kort beskrivelse Dato/frist Kort beskrivelse Dato/ frist Vurderingsform Kort Beskrivelse Dato Oppstartsdagene Godkjent deltagelse på Oppstartsdagene august Obligatorisk oppmøte 75 % oppmøte i undervisningen. Obligatorisk oppmøte 75 % oppmøte i undervisningen Lærerprofil 26. august Studenten leverer en skriftlig profil om motivasjon og forventninger til lærerutdanning/yrke, samt en egenvurdering av sterke og svake sider knyttet til studentrollen og framtidig lærerrolle. Bevisstgjøring om seg selv. Danner utgangspunkt for utviklingssamtaler. Mikroundervisning Basisgruppens medlemmer underviser hverandre med påfølgende respons fra medlemmene og basislærer. Få erfaring med å formidle og engasjere tilhørere. Få erfaring med å gi og motta respons. Før første praksisperiode Veiledet undervisningspraksis I praksisperioden Veiledet undervisningspraksis I praksisperioden Se egen beskrivelse. Se egen beskrivelse. Veiledningsdokumenter Se eget vedlegg. Hver uke i praksisperioden Veiledningsdokumentet Se eget vedlegg. Hver uke i praksisperioden Praksisbesøk Se egen beskrivelse. I løpet av praksisperioden Avtales så tidlig i perioden som mulig. Praksisbesøk Se egen beskrivelse. I løpet av praksisperioden. Avtales så tidlig i perioden som mulig. Skolens indre liv Se praksiskort og egen beskrivelse I løpet av praksisperioden Skolens indre liv Se praksiskort og egen beskrivelse. I løpet av praksisperioden Utviklingssamtale 1 Basislærer gjennomfører individuelle utviklingssamtaler med studenten basert på lærerprofil. Individuell oppfølging av studentens utvikling. Har også overføringsverdi for elev-/utviklingssamtaler i grunnskole og videregående opplæring. Før første praksisperiode Utviklingssamtale 2 Basislærer gjennomfører individuelle utviklingssamtaler med studenten basert på praksis og refleksjonsnotat (se egen beskrivele). Individuell oppfølging av studentens utvikling. Har også overføringsverdi for elev-/utviklingssamtaler i grunnskole og videregående opplæring. Etter første praksisperiode Sum av alle obligatoriske aktiviteter, praksisbesøk og innlevert praksiskort. Siste frist for sjekk av alle obligatoriske aktiviteter knyttet til praksis: 1. juni 25

26 VURDERINGSFORMER OG VURDERINGSKRITERIUM INNAN PEDAGOGIKK OG FAGDIDAKTIKK I tabellane framanfor er det i ei eiga kolonne vist til gjeldande vurderingsform for kvar enkelt obligatorisk aktivitet og sluttvurdering. Vurderingskriterium til kvar enkelt vurderingsform vert utvikla på emnenivå. Til kvar eksamen vert det utarbeida ei sensurrettleiing. Denne vert gjort kjend for studentane etter at eksamen er heldt, seinast ved sensur. FoU-oppgåva FoU-oppgåva er knytt til læringsmål i emna pedagogikk og fagdidaktikk. Vurderingskriteria for FoU-oppgåva vert presentert i ein eigen VURDERING AV PRAKSIS Mikroundervising Mikroundervisinga er ei førebuande øving før praksis som vert gjennomført i basisgrupper på 5-7 studentar. Kva Du skal presentere eit tema for dine medstudentar og basislæraren 1. Påbyggingsstudentane vel sjølv tema for denne undervisinga. Studentar på lektorprogrammet vel eit fagleg tema frå eitt av faga sine. Korleis Studentane legg etter tur fram sine tema - i om lag 5 minutt kvar. På førehand bør du ha tenkt over følgjande: Korleis engasjere ei forsamling/ein klasse? Korleis setje i gang? Utfordre? Overraske? Skal eg vise fram noko? Du bestemmer sjølv rolla til medstudentane dine: grunnskuleelevar, elevar frå vidaregåande opplæring eller lærarstudentar. Medstudentane dine og basislæraren noterer to positive kommentarar og ein utviklingskommentar eller eit spørsmål knytt til presentasjonen. Du vil få kommentarane munnleg og du skal lytte, ikkje kommentere sjølv. Dei skrivne kommentarane får du med deg til eigenrefleksjon i ettertid. Responsen kan vere knytt til: 1 Basislæraren er ansvarleg lærar som både leiar mikroundervisinga, er på praksisbesøk til studentane i eiga gruppe om hausten, og gjennomfører to utviklingssamtalar med dei same studentane. 26

27 kroppsspråk stemmebruk presentasjonsteknikkar engasjement kunnskap på området dialog med tilhørarane Heile økta vert vurdert ved slutten av gjennomføringa - anten ved å skrive individuelle loggar eller ved å uttrykkje seg munnleg i felles gruppe om korleis mikroundervisinga vart gjennomført. Kvifor Hensikta med mikroundervisinga er å få tilbakemelding på seg sjølv som formidlar. Sjølv om kvar presentasjon er kort, har vi erfart at den gjev studentane eit godt utbytte med tanke på å presentere/formidle. Krav og forventingar i praksis Skulens krav til studenten Det vert stilt ein del krav til deg som skulen har ansvar for å opplyse deg om. Du skal delta i fellesopplegg saman med skulens undervisningspersonale i heile praksisperioden. Nokre skular ber studentane underteikne eit eige skriv om teieplikt. Vi gjer oppmerksam på at alle praksisstudentar er pålagd den same teieplikta som gjeld for alle som underviser i skulen, uavhengig av om du har underskrive eit (eiget) skriv om dette eller ikkje. Ansvar for elevgruppene i praksisperiodane Det er praksisrettleiaren din som har ansvar for elevgruppa medan du er i praksis. Rettleiar skal vere på skulen når det er avtala at du skal undervise åleine i timen. Dersom rettleiar ikkje er på skulen, må skulen setje inn vikar. I spesielle tilfelle kan du vere vikarlærar i praksisgruppa, og du skal da ha løn som vikarlærar. Løna timar vert ikkje rekna som praksistimar. Skulens indre liv (SIL-kurset) Kurset vert lagt opp av skulens PPU-koordinator. Delar av kurset er likt for alle studentane, uansett kva skule du har praksis ved. Andre delar set fokus på skulens spesialområde. I den siste delen av kurset er innhaldet knytt til studentanes eigne ynskjer. SIL-kurset er skildra med tema på praksiskortet ditt, og du må få signaturar etter kvart som delane er gjennomførte. Praksiskortet må derfor vere med til alle SIL-timar. Kortet er personleg og vert delt ut før praksisstart, under den obligatoriske førebuinga til praksis. 27

28 Refleksjonsnotat Refleksjonsnotatet er eit individuelt undervegsarbeid som skal vere på maks tre sider. Lærarprofilen dannar grunnlag for fyrste utviklingssamtale, og refleksjonsnotatet er grunnlaget for den andre utviklingssamtala. Med bakgrunn i fyrste praksisperiode skal du i dette dokumentet skildre og analysere di eiga rolle ut frå erfaringane du har gjort i praksis. Ta utgangspunkt i nokre område du tykkjer er spesielt utfordrande og som du har behov for å forstå og finne mogelege strategiar for, med tanke på å utvikle deg sjølv. Du kan byggje opp refleksjonsnotatet på denne måten: Presentasjon og legitimering av tema: Kvifor er temaa sentrale for deg som lærar? Presenter erfaringar der utfordringane kjem til syne: Kva skjedde? Gje konkrete skildringar. Analyse: Drøft erfaringane ved å ta i bruk teoretiske perspektiv på området. Kvifor skjer dette? Ved hjelp av teori/empiri skal du søkje å forklare/forstå det som skjer. Eksempel på temaområder: klasse/gruppeleiing motivasjon tilpassa opplæring klassemiljø, relasjon lærar- elev(ar), elev - elev læring og læringsaktivitetar didaktisk planlegging av undervising samarbeidslæring Tilbakemelding på oppgåva: For å kunne utføre utviklingssamtala, må du levere refleksjonsnotatet på praksissidene på Blackboard seinast eitt døgn før samtala finn stad. Praksisbesøk Du får minst tre avtala praksisbesøk i løpet av praksisen, vanlegvis eitt besøk om hausten og to om våren. Du får minst eitt praksisbesøk knytt til undervisinga i kvart av dine undervisingsfag. Praksisbesøka er utgangspunkt for rettleiing og eit grunnlag for vurderinga av din praktiske lærardugleik. Eit praksisbesøk omfattar førsamtale mellom student og praksisbesøkjer observasjon av studenten i ein undervisingssituasjon etter-rettleiingssamtale mellom student, praksisrettleiar og den besøkjande Etter-rettleiingssamtalen er tredelt: Fyrst vurderer studenten sin eigen time, deretter set praksisrettleiaren timen inn i ein samanheng med tidlegare timar, og 28

29 til slutt kjem den praksisbesøkjande med sine kommentarar. Praksisbesøket vert utført av ein tilsett frå ILU. Tidspunkt for praksisbesøket blir fastsatt i samråd mellom student, praksisrettleiar og faglærar. Studenten har ansvar for å gjere avtala. Vurdering av praksis Rapportar 1) Midtvegsrapport: Praksisrettleiar skriv ein midtvegsrapport til praksisseksjonen. Studenten kan få innsyn i rapporten. 2) Sluttrapport: Praksisrettleiar skriv ein sluttrapport til praksisseksjonen. Studenten kan få innsyn i rapporten. 3) Praksisbesøksrapport: Den som kjem på praksisbesøk skriv ein praksisbesøksrapport til praksisseksjonen. Studenten kan få innsyn i rapporten. Undervegsvurdering og rettleiing vert gjeve av praksisrettleiar og faglærar. Studenten vert vurdert i praksis i kvart av undervisningsfaga. Praksis vert vurdert med karakterane bestått eller ikkje bestått. Den endelige vurderinga vert føreteke av praksisseksjonen ved ILU på bakgrunn av rapportar frå praksis. Dersom faglærar/praksisrettleiar er i tvil om studentens praktiske lærardugleik, vert dette rapportert til ILU og studenten blir kalla inn til ei samtale på ILU. Om denne samtala ikkje resulterer i ei avtale om forlenga praksis eller andre tiltak, vil partnerskapsleiarmøtet avgjere om studenten skal vurderast til ikkje bestått. Du kan ikkje anke partnerskapsleiarmøtet si vurdering. Dersom du får karakteren ikkje bestått for ein praksisperiode, kan du gjennomføre same periode berre ein gong til ( 5-10 i Forskrift om studiar ved Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet). For vurdering av praksis, sjå også læringsmåla for praksisemna. For å bestå praksis, må du bli vurdert til god måloppnåing. Det er difor svært viktig at både du og rettleiar bruker målsettinga aktivt i rettleiinga. Rettleiar må seie klart i frå om kvar du har dine sterkaste og svakaste sider knytt til desse måla. Informasjon ligg også på: 29

30 VEILEDNINGSDOKUMENT Student: Fag: Partnerskap: Veileder: Trinn/nivå: Praksisskole: Dag og tid for gjennomføring: Dokumentet skal være med å hjelpe deg til å strukturere og planlegge undervisning og fungere som bakgrunnsinformasjon for veiledere/ de praksisbesøkende. Skriv fyldig på punktene slik at dokumentet til sammen får et omfang på ord 1. Læringsmål Mål fra generell del av læreplanen Kompetansemål fra fagspesifikk del av del av læreplanen Mål for undervisningsøkta 2. Elevforutsetninger Beskriv klassemiljø og de forutsetninger du anser som sentrale for undervisningen og for læreprosessen. 3. Rammefaktorer Fysiske og tekniske forutsetninger. 4. Læreprosess Arbeidsmåter og organisering av undervisning. Sett opp en tidfestet rekkefølge for undervisningsøkta. Begrunn de valgene du gjør, gjerne fra pensumlitteratur. 5. Vurdering Hvordan og hvorfor vil du finne ut i hvilken grad elevene har nådd målene? Vurdering med og uten karakter. 6. Hva ønsker du veiledning i? Vær konkret. 30

31 NTNUS GENERELLE OMTALE AV KARAKTERTRINNA A Framifrå Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende. B Mykje god Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende. C God Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda. D Nokså god Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende. E Tilstrekkeleg Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende. F Ikkje greidd Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende. 31

32 UTSETJINGAR, MANGLANDE INNLEVERING/GODKJENNING OG FRÅVÆR 1. Studentar som ber om utsetjing på innlevering av oppgåver som obligatorisk aktivitet: Faglærar kan gje inntil ei veke utsetjing dersom studenten har vektig grunn. Dersom studenten ynskjer meir enn ei veke, må studenten sende ein grunngjeve søknad til administrasjonen: e-post: 2. Studentar som ikkje leverer oppgåve som obligatorisk aktivitet innan fristen og som ikkje har bedt/søkt om utsetjing: Faglærar må vurdere oppgåva som vert levert innan ny frist til godkjent/ikkje godkjent, men er ikkje pliktig til å gi omfattande rettleiing. Rettleiinga skal vere tilstrekkeleg til at studenten forstår kvifor oppgåva eventuelt ikkje er godkjent. Studentar som heller ikkje leverer etter ny frist, mistar retten til å gå opp til eksamen i det aktuelle emnet, men kan fortsette å følgje studiet. 3. Studentar som leverer innan fristen, men som ikkje får oppgåva som obligatorisk aktivitet godkjent: Faglærar kan gje inntil ei veke frist for ny innlevering av oppgåva, og gje studenten rettleiing. Ved ikkje godkjent på andre innlevering av same oppgåve, skal administrasjonen ha beskjed. Administrasjonen informerer studenten om at han/ho har mista mogelegheita til å gå opp til eksamen inneverande semester/studieår. 4. Studentar som får ikkje godkjent i andre obligatoriske aktivitetar (mikroundervising, responsgiving, FoUpresentasjon med meir): Administrasjonen legg i samarbeid med faglærar til rette for at studenten kan gjennomføre den obligatoriske aktiviteten i løpet av inneverande semester/studieår. Dersom studenten ikkje gjennomfører den obligatoriske aktiviteten i løpet av semesteret/studieåret, mistar studenten retten til å gå opp til eksamen. Faglærar skal informere administrasjonen, som gjev skriftleg beskjed til studenten. 5. Studentar som har for stort fråvær i undervisinga: Studentar som klart har for stort fråvær får ikkje oppmøtet godkjent og kan ikkje gå opp til eksamen inneverande semester/studieår. Faglærar skal informere administrasjonen, som gir skriftleg beskjed til studenten. Unntaksvis kan studenten få eit ekstra arbeidskrav (framføring, innlevering av skriftleg oppgåve) som han utfører som erstatning for noe manglande oppmøte. Faglærar og administrasjon vert einige om løysing for eit eventuelt ekstra arbeidskrav. 32

33 SKIKKETHEIT SKIKKETHEITSVURDERING I LÆRARUTDANNINGENE I samsvar med lov om universitet og høgskular (universitets- og høgskulelova), 4-10, og Forskrift om skikketheitsvurdering i høgare utdanning, skal det finne stad ei heilskapleg og kontinuerleg vurdering av studentens faglege, pedagogiske og personlege føresetnader for å kunne fungere som lærar. Studentar som er i faresona for å bli vurdert som uskikka for læraryrket, skal ha melding om dette straks. Dersom det er grunnlag for dette, skal det setjast inn rettleiingstiltak. Ved oppretting av særskilt skikketheitssak, følgjer saksgangen prosedyrane fastsatt i forskrifta. Lenke til lova: Lenke til forskrifta: Lenke til samleside på NTNU. Her finn du også informasjon om kva du skal gjere dersom du har ein medstudent du er i tvil om er skikka til å verte lærar: Vurderingskriteriar for lærerutdanningene i 3frå Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: En student er uskikket i utdanningene som nevnt i 1 nr. 1, 2, 24 og 26 dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn, unge og voksne i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn, unge og voksne i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet eller kommende yrkesrolle. g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. h) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen. Prosedyrar: 1) innlevering av tvilsmelding (skriftleg) til institusjonsansvarleg 2) skriftleg varsling av studenten om at det er levert ei tvilsmelding 3) institusjonsansvarleg gjennomfører ei samtale med gjeldande student 4) institusjonsansvarleg undersøkjer saka og utarbeidar eventuelt eit utvida rettleiingsopplegg 33