FØREORD. Lukke til som lærarstudent! Institutt for lærarutdanning, NTNU

Transkript

1 Mykje av informasjonen du finn i dette heftet, er henta direkte frå studieplanen for PPU. Du vil oppdage at noko av teksten i dette heftet er på bokmål (svart skrift), medan noko tekst er på nynorsk (blå skrift). Studieplanen er på bokmål, så den teksten som er henta direkte frå studieplanen er derfor på bokmål også her. Resterande tekst er på nynorsk. Innhald Føreord... 2 Visjon... 3 Studiets oppbygging... 4 Organisering av emner og omfang... 4 Oversikt over emnekoder... 5 Kva for emne du skal UNDERVISNINGS- OG vurderingsmelde deg i... 6 Val av vurderingsordning i fag-og yrkesdidaktikkemna... 7 Læringsmål... 8 Overordnede læringsmål FPPU for allmennfag... 8 Overordnede læringsmål FPPU for yrkesfag... 9 Læringsmål på emnenivå Samlingar Om arbeidsmåtene Overordna undervisningsplan Vurderingsordning og vurderingskriterier Obligatorisk oppmøte Vurderingsformer innen pedagogikk og fag-og yrkesdidaktikk Utsetjingar, manglande innlevering/godkjenning og fråvær Praksisopplæringa Organisering av praksisopplæringa Vurderingsformer i praksisopplæringa Praksisrapportar NTNUs generelle omtale av karaktertrinna SKIKKETHEIT Politiattest Teieplikt for studentar i praksis Tuberkuloseundersøking Overgansordninger og fritak Overgangsordning for PPU heltid for studieåret Overgangsordning for FPPU-Y for studieåret 2018/ Kontaktpersonar

2 FØREORD Du har valt å utdanne deg til eit svært viktig yrke. Som lærar skal du vareta og fremje enkelteleven sine behov for læring og utvikling i det daglege arbeidet i klasserommet, samstundes som behovet til samfunnet for skule og utdanning skal varetakast. Gjennom utdanninga di vil du få naudsynt kompetanse til å forvalte dette viktige samfunnsmandatet. Lærarutdanningane ved ILU er profesjonsstudium, der aktiv deltaking og samarbeidslæring står sentralt. Det vert undervist i pedagogikk og fag-og yrkesdidaktikk. Undervisinga vert tilrettelagt med forelesingar, seminarverksemd og ulike former for tverrfaglig prosjektarbeid, og dessutan oppgåver og opplegg knytt til praksis. Som student er du òg store delar av studiet i praksisarbeid på ei skule. Denne praksisen vert rettleidd av lærarar i skulen. Utdanninga har fokus på tre sentrale område elevane si læring og danning, læraren si læring og profesjonalitet, og til sist skulen i samfunnet og samfunnsmandatet. Dette er område som er gjennomgåande for både pedagogikk, fag-og yrkesdidaktikk og praksis. I denne studie- og undervisningsplanen finn du informasjon om måla for utdanninga, om organiseringa, om vurderingsordningar og andre praktiske opplysningar. Det kan kome uforutsette endringar i denne planen. Den siste og oppdaterte versjonen vil til kvar ei tid finnast på Blackboard. Lukke til som lærarstudent! Torberg Falch leiar Institutt for lærarutdanning, NTNU Mari Nygård nestleiar 2

3 VISJON Det viktigste målet med den praktisk-pedagogiske utdanningen er å utdanne lærere som kan fremme elevenes faglige og sosiale læring og utvikling. Institutt for lærerutdanning utdanner lærere som kan analysere og forbedre egen praksis og bidra til utvikling av skolen som en inkluderende institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. 3

4 STUDIETS OPPBYGGING ORGANISERING AV EMNER OG OMFANG Undervisningen i pedagogikk, fag- og yrkesdidaktikk og praksis foregår i samme semester og er organisert som et helhetlig, sammenhengende studium. Praktisk-pedagogisk utdanning på deltid (FPPU) har et omfang på totalt 60 studiepoeng som fordeler seg på følgende måte: Pedagogikk: 30 studiepoeng Fag- og yrkesdidaktikk: 30 studiepoeng Dersom du har to eller flere undervisningsfag, skal du ha 15 studiepoeng fagdidaktikk i hvert av de to emnene du er tatt opp til. Dersom du har kun ett undervisningsfag, skal du ha 15 studiepoeng fagdidaktikk og faglig fordypningsemnet PPU4512 Klassemiljø og tilpasset opplæring med spesialpedagogisk arbeid. Dersom du har utøvende musikk, skal du ha ett fagdidaktikkemne på 30 studiepoeng, MUSP4090. Dette emnet tilbys av Institutt for musikk. Dersom du er tatt opp til FPPU-Y, skal du ha ett emne i yrkesdidaktikk på 30 studiepoeng, PPU4581. Praksis: 100 timer veiledet praksis inngår som en integrert del av pedagogikk og fag- og yrkesdidaktikk og er ikke studiepoenggivende. Det foreligger en egen emnebeskrivelse for praksis. Dersom du har to eller flere undervisningsfag, skal du ha praksis i begge fag. Dersom du har kun ett undervisningsfag, skal du ha all praksis i det ene undervisningsfaget. Modell av praktisk-pedagogisk utdanning på deltid (FPPU-A) Semester Emne (30 sp) Emne (15 sp) Emne (15 sp) Emne (0 sp) 4. semester/vår 3. semester/høst 2. semester/vår 1. semester/høst Pedagogikk Fagdidaktikk A Fagdidaktikk B/ faglig fordypningsemne Praksis* *Praksis er integrert i studieenhetene i pedagogikk og fagdidaktikk og gir ikke uttelling i studiepoeng. Modell av praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag, deltid (FPPU-Y) og utøvende musikk, deltid Semester Emne (30 sp) Emne (30 sp) Emne (0 sp) 4. semester/vår 3. semester/høst 2. semester/vår Pedagogikk Yrkesdidaktikk/musikkdidaktikk 30 sp Praksis* 1. semester/høst *Praksis er integrert i studieenhetene i pedagogikk og fag- og yrkesdidaktikk og gir ikke uttelling i studiepoeng. 4

5 OVERSIKT OVER EMNEKODER Alle FPPU-emner har studierettskrav. Dette innebærer at emnene bare tilbys til studenter som er tatt opp til studieprogrammet emnet inngår i. FPPU for allmennfag (FPPU-A) Emne Tittel Sp Undervisning PPU4410 Pedagogikk, deltid 30 H og V PPU4420 Praksis, deltid 0 H og V PPU4512 Klassemiljø og tilpasset opplæring m/spesialpedagogisk arbeid 15 H og V PPU4521 Fagdidaktikk i biologi, deltid 15 H og V PPU4522 Fagdidaktikk i fysikk, deltid 15 H og V PPU4524 Fagdidaktikk i kjemi, deltid 15 H og V PPU4525 Fagdidaktikk i matematikk, deltid 15 H og V PPU4531 Fagdidaktikk i geografi, deltid 15 H og V PPU4532 Fagdidaktikk i historie, deltid 15 H og V PPU4533 Fagdidaktikk i samfunnskunnskap, deltid 15 H og V PPU4541 Fagdidaktikk i engelsk, deltid 15 H og V PPU4543 Fagdidaktikk i norsk, deltid 15 H og V PPU4546 Fagdidaktikk i fremmedspråk, deltid 15 H og V PPU4561 Fagdidaktikk i idrett, deltid 15 H og V MUSP4090 Musikkdidaktikk med vekt på instrumentalopplæring* 30 H og V *tilbys av Institutt for musikk FPPU for yrkesfag (FPPU-Y) Emne Tittel Sp Undervisning PPU4410 Pedagogikk, deltid 30 H og V PPU4420 Praksis, deltid 0 H og V PPU4581 Yrkesdidaktikk, deltid 30 H og V Emnebeskrivelser finnes på nettet: 5

6 KVA FOR EMNE DU SKAL UNDERVISNINGS- OG VURDERINGSMELDE DEG I Du legg inn undervisningsmelding for dine emne kvart semester innan 15. september (haust) eller 1. februar (vår). I 2. semester (vår) legg du i tillegg inn vurderingsmelding i pedagogikk (PPU4410). Du skal ikkje vurderingsmelde deg i andre emnar dette semesteret. Ver merksam på at du må undervisnings- og vurderingsmelde deg i praksisemnet sjølv om dette emnet ikkje gir studiepoeng. FPPU for allmennfag med to undervisningsfag: PPU4410 Pedagogikk, deltid PPU4420 Praksis, deltid To fagdidaktikkemne PPU45XX: Fagdidaktikk, deltid FPPU for allmennfag med eitt undervisningsfag: PPU4410 Pedagogikk, deltid PPU4420 Praksis, deltid Eitt fagdidaktikkemne PPU45XX Fagdidaktikk, deltid Fagleg fordjupingsemne: PPU4512 Klassemiljø og tilpassa opplæring med spesialpedagogisk arbeid FPPU for yrkesfag: PPU4410 Pedagogikk, deltid PPU4420 Praksis, deltid PPU4581 Yrkesdidaktikk, deltid FPPU med utøvande musikk: PPU4410 Pedagogikk, deltid PPU4420 Praksis, deltid MUSP4090 Musikkdidaktikk med vekt på instrumentalopplæring 6

7 VAL AV VURDERINGSORDNING I FAG-OG YRKESDIDAKTIKKEMNA I 2. undervisingsår er vurderingsordninga, inklusiv dei obligatoriske aktivitetane, ulik i dei to fagdidaktikkemna dine. Dette inneber at du i løpet av 3. semester (haust) må velje kva som er ditt fag A og fag B. Det emnet du skal gjennomføre FoU-prosjektet ditt i, er ditt fag A, det andre emnet er ditt fag B. Du kan velje kva som er ditt fag A og fag B uavhengig av kva fag du har fordjuping/master i. Kva fag du vel å skrive oppgåve 1A og 1B i første studieår er ikkje styrande for val av fag A og fag B i siste semester. Det endelege valet av fag A og fag B gjer du når du godkjenner utdanningsplanen din innan 1. februar Du må godkjenne utdanningsplanen din kvart semester samtidig som du melder deg til undervisning. Når du godkjenner utdanningsplanen i 4. semester, må du velje vurderingsordning for kvart emne og då ut frå kva som er ditt fag A og fag B etter følgjande: FPPU for allmennfag med to undervisningsfag: for fag A: Vel ORH (oppgave/rapport/hjemmeeksamen) for fag B: Vel HO (hjemmeeksamen/oppgave) FPPU for allmennfag med eitt undervisningsfag: for fag A: Ditt eine undervisningsfag er alltid fag A: Vel ORH (oppgave/rapport/hjemmeeksamen) for fag B: PPU4512 Klassemiljø og tilpassa opplæring med spesialpedagogisk arbeid er alltid fag B: Vel HO (hjemmeeksamen/oppgave) FPPU for yrkesfag: her er det ingen valalternativ FPPU med utøvande musikk: her er det ingen valalternativ 7

8 LÆRINGSMÅL OVERORDNEDE LÆRINGSMÅL FPPU FOR ALLMENNFAG Etter fullført praktisk-pedagogisk utdanning ved NTNU skal du ha følgende samlede læringsutbytte definert som profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Profesjonskunnskap Studenten har god faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap rettet mot trinn 5-13 har bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsarenaer, læremidler og uttrykksformer har god kunnskap om elevenes læring og utvikling har god kunnskap om dialog og kommunikasjon i undervisning og samarbeid har grundig forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet har god kunnskap om og kan holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen har bred kunnskap om mangfold, ungdomskultur, ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster har god kunnskap om og kan reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag, profesjonsfag og skolefag, og over fagenes utforming, utvikling og betydning i samfunnet har god kunnskap om forskningsmetode og utviklingsarbeid har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep og om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang tiltak etter gjeldende lovverk. Profesjonsutøvelse Studenten kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori kan planlegge og gjennomføre en praktisk og variert undervisning, som inkluderer bruk av ulike læringsarenaer, læremidler og uttrykksformer kan lede elever i et læringsfellesskap og legge til rette for gode relasjoner elevene imellom og mellom lærer og elev i den hensikt å fremme likeverd og elevenes faglige og sosiale læring og utvikling kan tilpasse undervisningen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk, og legge til rette for et motiverende og inkluderende læringsmiljø kan vurdere elevers læring og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og faglig utvikling kan gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste. Profesjonsutvikling Studenten kan formidle og diskutere faglige, fagdidaktiske og pedagogiske problemstillinger 8

9 kan reise problemstillinger, undersøke og drøfte disse kritisk gjennom teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å videreutvikle egen praksis og bidra til skolens utvikling kan bygge samarbeidsrelasjoner med foresatte, kolleger og andre aktører som er relevante for skoleverket. kan opptre profesjonelt og kritisk og selvstendig reflektere over og diskutere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål OVERORDNEDE LÆRINGSMÅL FPPU FOR YRKESFAG Etter fullført praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag ved NTNU skal du ha følgende samlede læringsutbytte definert som profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Profesjonskunnskap Studenten har god faglig, yrkesdidaktisk og pedagogisk kunnskap rettet mot trinn 8-13 har god kunnskap om opplæring i bedrift/virksomhet og kan se faget /yrket i et historisk og kulturelt perspektiv. har god kunnskap om forskningsmetode og utviklingsarbeid har bred kunnskap om læringsstrategier, arbeidsmetoder, læringsarenaer, materiell, verktøy og uttrykksformer. har god kunnskap om og kan reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag, profesjonsfag og skolefag, og over fagenes utforming, utvikling og betydning i samfunnet har god kunnskap om dialog og kommunikasjon i undervisning/opplæring og samarbeid har grundig forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet har god kunnskap om og kan holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjons- og yrkesutøvelsen har bred kunnskap om mangfold, ungdomskultur, ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep og om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang tiltak etter gjeldende lovverk. Profesjonsutøvelse Studenten kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning og opplæring basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori kan gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning kan planlegge og gjennomføre en praktisk og variert undervisning og opplæring, som inkluderer bruk av ulike læringsarenaer, hjelpemidler og uttrykksformer 9

10 kan tilpasse undervisningen og opplæringen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk, og legge til rette for et motiverende og inkluderende læringsmiljø kan lede elever/lærlinger og grupper/klasser i et læringsfellesskap og legge til rette for gode relasjoner elevene/lærlingene imellom og mellom lærer og elev/lærling i den hensikt å fremme elevenes/lærlingens faglige og sosiale læring og utvikling kan vurdere elevers/lærlingers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene reflekterer over egen læring og faglig utvikling kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste. Profesjonsutvikling Studenten kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø kan formidle og diskutere faglige, yrkesdidaktiske og pedagogiske problemstillinger har solid faglig, pedagogisk, yrkesetisk og fag-/yrkesdidaktisk kompetanse kan reise problemstillinger, undersøke og drøfte disse kritisk gjennom teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å videreutvikle egen praksis og bidra til skolens/bedriftens utvikling kan bygge samarbeidsrelasjoner med foresatte, kolleger og andre aktører som er relevante for skoleverket og andre opplæringsarenaer. kan bygge gode relasjoner til foresatte og kommunisere og samarbeide med andre aktuelle samarbeidspartnere kan opptre profesjonelt og kritisk og selvstendig reflektere over og diskutere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål LÆRINGSMÅL PÅ EMNENIVÅ PPU4410 Pedagogikk, deltid Profesjonskunnskap Studenten har god kunnskap om læring og utvikling, danning og utdanning, demokrati og likeverd har bred kunnskap om sosialisering og ulike kulturer, spesielt blant ungdom har god kunnskap om sammenhenger mellom individuelle, sosiale og kulturelle faktorer i arbeidet med tilpasset opplæring, likeverd og frafallsproblematikk har god kunnskap om klasseledelse har god kunnskap om ulike former for vurdering og testing, og konsekvenser av disse, både nasjonalt og internasjonalt har god kunnskap om sammenhenger mellom utdanningshistorie, utdanningspolitikk og skolens og lærerens rolle i samfunnet 10

11 har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skole og utdanning, herunder samfunnsvitenskapelig forskningsmetode har god kunnskap om dialog og kommunikasjon i undervisning og samarbeid har grundig kunnskap om lov- og planverk, skolen som organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur Profesjonsutøvelse Studenten kan analysere læreplaner, bidra til lokalt læreplanarbeid og kan utvikle planer basert på generelle mål for opplæringen, lokale planer og elevers individuelle behov kan legge til rette for et inkluderende og meningsfylt læringsmiljø som fremmer elevenes motivasjon og progresjon i læringen kan lede, kommunisere og samarbeide med elever i et læringsfellesskap og bidra til relasjonsbygging mellom lærere og elever og mellom elever kan gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning Profesjonsutvikling Studenten viser en selvstendig og etisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger, basert på grunnleggende verdier forankret i FNs menneskerettigheter, Barnekonvensjonen og skolens generelle læreplan har grunnleggende innsikt i og kritisk holdning til sentrale etiske og vitenskapsteoretiske problemstillinger i utdanningsforskning kan formulere, undersøke og drøfte problemstillinger gjennom teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å videreutvikle egen praksis og bidra til skolens utvikling kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og diskutere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger kan reflektere over og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov på bakgrunn av solid faglig kunnskap kan bygge relasjoner og samarbeide med foresatte, kolleger og andre aktører som er relevante for skoleverket PPU45XX Fagdidaktikk, deltid Profesjonskunnskap Studenten har god kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og relevant forskning knyttet til undervisning og læring i fagene har bred kunnskap om ulike arbeidsmetoder i fagene, samt ulike læringsarenaer, læremidler og uttrykksformer har god kunnskap om elevenes læring, læringsstrategier, typiske misoppfatninger og faglige utfordringer for ulike elever har god kunnskap om dialog og kommunikasjon i undervisning i fagene har god kunnskap om gjeldende læreplan i fagene har god kunnskap om fagenes plass, utbredelse, egenart og utvikling som vitenskaps- og skolefag har god kunnskap om ulike former for vurdering og testing i fagene, både nasjonalt og internasjonalt 11

12 har kunnskap om ungdomskultur, ungdoms utvikling og utfordringer knyttet til undervisning og læring i fagene Profesjonsutøvelse Studenten kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori om undervisning og elevenes læring i fagene kan planlegge og gjennomføre en praktisk og variert undervisning, som inkluderer bruk av ulike læringsarenaer, læremidler og uttrykksformer kan lede elever i et læringsfellesskap og legge til rette for gode relasjoner elevene imellom og mellom lærer og elev i den hensikt å fremme likeverd og elevenes faglige og sosiale læring og utvikling kan tilpasse undervisningen i faget slik at den tar hensyn til elevenes ulike behov og kan legge til rette for et motiverende og inkluderende læringsmiljø kan analysere læreplaner og utvikle lokale planer som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering i undervisningen kan begrunne fagets plass i skolen og dets samfunnsmessige relevans kan vurdere elevenes læring og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og faglig utvikling kan anvende kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling knyttet til undervisning i fagene kan gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning Profesjonsutvikling Studenten kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og diskutere faglige, fagdidaktiske og fagetiske problemstillinger kan formulere, undersøke og drøfte problemstillinger gjennom teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å videreutvikle egen praksis og bidra til skolens utvikling kan analysere og forbedre egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov basert på forskning, teori og erfaring kan bygge relasjoner og samarbeide med foresatte, kolleger og andre aktører som er relevante for skoleverket PPU4512 Klassemiljø og tilpasset opplæring med spesialpedagogisk arbeid Studenten har perspektiver på lovverk, historikk og filosofi knyttet til området tilpasset opplæring og spesialpedagogikk kartlegging og tiltaksmodeller knyttet til elever med spesielle behov atferdsvansker og arbeid med barn og unge i et systemperspektiv gruppeprosesser og klassemiljøarbeid Studenten kan med bakgrunn i perspektivene beskrevet overfor analysere og drøfte problematiske lærings- og samspillsituasjoner og legge til rette for et positivt lærings- og klassemiljø 12

13 drøfte sentrale problemstillinger innen tilpasset opplæring for demokrati PPU4581 Yrkesdidaktikk i yrkesfag, deltid Profesjonskunnskap Studenten har god kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og relevant forskning og utviklingsarbeid knyttet til undervisning og opplæring i fagene/yrkene ha god yrkesdidaktisk og pedagogisk kunnskap rettet mot trinn 8-13 har god kunnskap om opplæring i bedrift/virksomhet og kan se faget /yrket i et historisk og kulturelt perspektiv. har god kunnskap om forskningsmetode og utviklingsarbeid har bred kunnskap om læringsstrategier, arbeidsmetoder, læringsarenaer, materiell, verktøy og uttrykksformer. har god kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet har kunnskap om ungdomskultur, ungdoms utvikling og utfordringer knyttet til undervisning/opplæring og læring i fagene/yrkene har god kunnskap om gjeldende læreplan i fagene/utdanningsprogrammene har god kunnskap om dialog og kommunikasjon i undervisning i undervisning/opplæring og samarbeid har god kunnskap om og kan holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjons- og yrkesutøvelsen har god kunnskap om ulike former for vurdering og testing i fagene/opplæringene, både nasjonalt og internasjonalt Profesjonsutøvelse Studenten kan analysere læreplaner i fag/utdanningsprogram for ungdomstrinnet og videregående opplæring, og utvikle lokale planer som grunnlag for planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon kan planlegge, gjennomføre og reflektere over opplæring basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori kan planlegge og gjennomføre en praktisk og variert opplæring, som inkluderer bruk av ulike læringsarenaer, materiell, verktøy og uttrykksformer kan lede elever/lærlinger i et læringsfellesskap og legge til rette for gode relasjoner elevene/lærlingene imellom og mellom lærer/instruktør og elev/lærling i den hensikt å fremme likeverd og elevenes/lærlingenes faglige og sosiale læring og utvikling kan gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning kan begrunne fagets/yrkets plass og relevans i skolen, bedrift/virksomhet og samfunnet kan vurdere elevenes/lærlingers læring, gi læringsfremmede tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene reflekterer over egen læring og faglig utvikling 13

14 kan anvende kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling knyttet til i opplæringen i fagene/utdanningsprogrammene kan tilpasse opplæringen i faget/utdanningsprogrammet slik at den tar hensyn til elevenes/lærlingenes ulike behov og kan legge til rette for et motiverende og inkluderende læringsmiljø Profesjonsutvikling Studenten kan formidle og diskutere faglige og yrkesdidaktiske problemstillinger kan opptre profesjonelt og kritisk og selvstendig reflektere over og diskutere faglige, yrkesdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø kan reise yrkesetiske og yrkesdidaktiske problemstillinger, undersøke og drøfte disse kritisk gjennom teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å videreutvikle egen praksis og bidra til skolens og bedriftens/virksomhetens utvikling kan reflektere over og utvikle egen praksis i møte med elevenes/lærlingens forutsetninger, interesser og behov med bakgrunn i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori kan bygge relasjoner og samarbeide med foresatte, kolleger og andre aktører som er relevante for opplæringen i skole og bedrift/virksomhet PPU4420 Praksis, deltid Det forutsettes at studenten har kunnskap, kan utføre og har utvikling innen de nevnte mål under, jfr. rammeplanens «Profesjonskunnskap», «Profesjonsutøvelse» og «Profesjonsutvikling». Studenten kan utøve god klasseledelse i et inkluderende læringsfellesskap med gode relasjoner mellom elevene og mellom lærer og elev i den hensikt å fremme likeverd og elevenes faglige og sosiale læring og utvikling kan planlegge og gjennomføre praktisk og variert undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan vurdere elevers læring for å fremme elevenes egen læring og faglig utvikling i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver kan vurdere og dokumentere elevenes læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger kan tilpasse undervisningen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep, og raskt iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av faglige vurderinger og i samarbeid med tverrfaglig samarbeidspartnere til barnets beste kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over egen utvikling, faglige, fagdidaktiske og fagetiske problemstillinger 14

15 har et profesjonelt elevsyn og kan realisere skolens fellesskapsverdier, rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå, teamarbeid og om skole-hjem-samarbeid kan initiere og gjennomføre FoU-prosjekt i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisskolen Organisering, innhald og arbeidsmåtar i studiet SAMLINGAR Semester Samling Tema for fellesforelesingar Haust 2018 Veke 38 (man fre) - Den gode og profesjonelle læraren - Relasjoner Veke 44 (ons fre) - Læringsteori - Læreplan Veke 50 (ons fre) - Temadag om relasjoner og livsmestring Mikroundervisning Vår 2019 Veke 6 (ons fre) - Grunnleggande dugleikar - Minoriteter Veke 14 (ons fre) - Fråfall i skolen - Alternative læringsrom Veke 20 (man-ons) - Sosial og emosjonell utvikling - Elever med særskilte behov Haust 2019* Samling 7 - Samarbeid - FoU: datainnsamling Samling 8 - Vurdering for læring - Utdanningspolitikk, danning og demokrati Samling 9 - FoU: analysemetodar - Temadag om seksuelle overgrep og vald Vår 2020* Samling 10 - Konflikthåndtering - Profesjonalitet Samling 11 - Meisterlære - Induktiv, praktisk og erfaringsbasert undervisning/fyr Samling 12 - Lov og jus *Det kan kome endringar i tema for samlingane studieåret 2019/2020. OM ARBEIDSMÅTENE At den praktisk-pedagogiske utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet, praksisnær og forskningsbasert har betydning for arbeidsmåtene i studiet. Utdanningen etterstreber helhet og sammenheng mellom pedagogikk, fag-og yrkesdidaktikk og praksisopplæringen, og enkeltdelene må ses i forhold til hverandre. Praksisfeltet er en viktig læringsarena, og vi legger vekt på å se sammenhenger mellom erfaringene du gjør i praksis og teorien som inngår i studiet. Undervisningen er forskningsbasert og utviklingsorientert. Studiet kjennetegnes av nært lærer- og studentsamarbeid, praksisnære og profesjonsrelevante arbeidsoppgaver og tett oppfølging av studentene. Undervisningsformer og arbeidsformer i studiet omfatter forelesninger, seminarer, praktiske øvelser, veiledning, FoU-prosjekt og veiledet undervisningspraksis. 15

16 Gjennom de ulike aktivitetene får du erfaringer med varierte arbeidsmetoder, læringsarenaer, læremidler og uttrykksformer. Opplæringen i yrkesdidaktikk, pedagogikk og praksis er tilpasset undervisning på trinn 8 13 og Opplæringen i fagdidaktikk, pedagogikk og praksis er tilpasset undervisning på trinn OVERORDNA UNDERVISNINGSPLAN Studiet legg vekt på tre sentrale område: Elevane si læring og danning, læraren si læring og profesjonalitet og skulen i samfunnet og samfunnsmandatet. Dette er gjennomgåande perspektiv i pedagogikk så vel som fag- og yrkesdidaktikk og praksis. I tillegg har kvar samling eit overordna tema. Under følgjer ei matrise som viser dette, og også korleis sentrale omgrep frå læringsmåla i pedagogikk, fag- og yrkesdidaktikk og praksis er tenkt vektlagt gjennom studiet. 16

17 VURDERINGSORDNING OG VURDERINGSKRITERIER Vurderingsordningene for de ulike emnene som inngår i FPPU-studiet inkluderer ulike obligatoriske aktiviteter og avsluttende eksamener. Hensikten med de ulike formene for vurdering er å bygge opp under læringsprosessen din og bidra til at du opparbeider egne erfaringer knyttet til vurdering som en del av lærerrollen. Samtidig skal de gi oss et bredt grunnlag for å vurdere måloppnåelsen din i de ulike emnene. God vurdering forutsetter aktiv medvirkning fra deg som student. Emnebeskrivelsen for hvert enkelt emne inneholder en beskrivelse av emnets vurderingsordning, inkludert de obligatoriske aktivitetene. Alle obligatoriske aktiviteter må være godkjente før du kan ta avsluttende eksamen i emnet. OBLIGATORISK OPPMØTE Vi forventer at du selv tar ansvar for eget læringsarbeid. Dette innebærer også at du selv i utgangspunktet disponerer din egen arbeidstid. NTNU er imidlertid tillagt et sertifiseringsansvar som skal sikre at du behersker de områdene som er grunnleggende for den kommende yrkesutøvelsen. Det er avgjørende at du utvikler deg som selvstendig og ansvarlig lærer og at du er i stand til å samarbeide med kollegene dine. Din innsats i studiet har ikke bare betydning for din egen læring, men også for den faglige utviklingen til kollegene dine. Det er derfor krav om oppmøte i undervisningen. For å kunne få formell vurdering i et emne, må kravene til obligatorisk oppmøte være oppfylt. For å få oppmøtet godkjent, krever vi 75 % oppmøte på i emner og fellesaktiviteter. Du er selv ansvarlig for å registrere og holde oversikt over ditt oppmøte i undervisningen. Det er egne oppmøteregler for praksisundervisning i skolen. Oppmøte i praksis All praksis er obligatorisk. Fravær endrer ikke kravet til antall praksistimer. Dette betyr at du må ta timene igjen ved et senere tidspunkt dersom du er syk eller får innvilget permisjon. Det er viktig at praksisperiodene gjennomføres mest mulig sammenhengende, men i særskilte tilfeller kan veileder gi fritak for enkelttimer i den planlagte perioden. VURDERINGSFORMER INNEN PEDAGOGIKK OG FAG-OG YRKESDIDAKTIKK I tabellene under er det i en egen kolonne henvist til gjeldende vurderingsformer for hver enkelt obligatorisk aktivitet og sluttvurdering. Vurderingskriterier til hver enkelt vurderingsform utvikles på emnenivå. Til hver skriftlig eksamen utarbeides det en sensurveiledning. Denne gjøres kjent for studentene etter at eksamen er avholdt. Studentenes FoU-oppgave Studentenes FoU-oppgave er knyttet tillæringsmål i emnene pedagogikk og fag- og yrkesdidaktikk. Vurderingskriterier for FoU-oppgave presenteres i egen FoU-hefte. 17

18 VURDERINGSORDNING PPU4410 Pedagogikk deltid Første studieår Andre studieår OBLIGATORISK AKTIVITET SLUTTVURDERING vår 2019 OBLIGATORISK AKTIVITET SLUTTVURDERING vår 2020 Kort beskrivelse Dato/frist Vurderingsform Kort Beskrivelse Dato Kort beskrivelse Dato/ frist Vurderingsform Kort Beskrivelse Dato Obligatorisk oppmøte Obligatorisk oppmøte 75 % oppmøte i undervisningen. 75 % oppmøte i undervisningen. Merksemdsoppgave Uke Merksemdsoppgaven gis ut før første praksisperiode. Gruppearbeid som tar utgangspunkt i observasjon av praksis. Oppgaven er en skriftlig oppgave. Hjemmeeksamen Teller 1/3 av karakteren Individuell hjemmeeksamen Se studentweb 2 dagers FoU-oppgave til veiledning Et forsknings-og utviklingsprosjekt, som gjennomføres som et gruppearbeid i tilknytning til praksis. Se FoU-hefte FoU-oppgave Teller 1/3 av karakteren. Se studentweb Presentasjon på FoU-konferanse Se FoU-hefte Muntlig eksamen Teller 1/3 av karakteren. Individuell muntlig eksamen uten hjelpemidler. 1 time forberedelse med hjelpemidler. Se studentweb 18

19 PPU45XX Fagdidaktikk, deltid 1. studieår 2.studieår Vår 2020 Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Sluttvurdering - vurderes med karakter Emne Vurderingsform Kort beskrivelse Frist Vurderingsform Kort beskrivelse Vurderingsform Kort beskrivelse Fag A Fag B Obligatorisk oppmøte 75 % oppmøte i undervisningen Responstekst Respons på medstudents oppgave 1A. Oppgave 1A til veiledning Obligatorisk oppmøte Individuell oppgave som knytter teori til praksis. Oppgavens innhold og form fastsettes av faglærer. Oppgave 1A skal leveres i våren 2019 for vurdering med karakter. Du har mulighet til å bearbeide oppgaven i 2. studieår, men du har ikke krav på ytterligere veiledning fra faglærer. 75 % oppmøte i undervisningen Responstekst Respons på medstudents oppgave 1B. Oppgave 1B til veiledning Individuell oppgave som knytter teori til praksis. Oppgavens innhold og form fastsettes av faglærer. Oppgave 1B skal leveres våren 2019 for vurdering med karakter. Du har mulighet til å bearbeide oppgaven i andre studieår, men har ikke krav på ytterligere veiledning fra faglærer. Uke 5/2019 Uke 7/2019 Uke 9/2019 Uke 11/2019 Obligatorisk oppmøte FoU-oppgave - til veiledning Presentasjon på FoU-konferanse Obligatorisk oppmøte Mindre oppgave 2B 75 % oppmøte i undervisningen Et forsknings-og utviklingsprosjekt, som gjennomføres som et gruppearbeid i tilknytning til praksis. Se FoU-heftet Se FoU-heftet 75 % oppmøte i undervisningen Individuell oppgave som tar utgangspunkt i praksis. Oppgavens innhold og form fastsettes av faglærer Oppgave 1A fra 1. studieår Teller 1/3 av karakteren. FoU-oppgave Teller 1/3 av karakteren. Hjemmeeksamen Teller 1/3 av karakteren. Oppgave 1B fra første studieår. Teller 1/2 av karakteren Hjemmeeksamen Teller 1/2 av karakteren. Se beskrivelse fra første studieår. 6 timers hjemmeeksamen. Faglærer utarbeider kriterier og retningslinjer for oppgaven Se beskrivelse fra høstsemesteret. 6 timers hjemmeeksamen. Faglærer utarbeider kriterier og retningslinjer for oppgaven 19

20 PPU4512 Klassemiljø og tilpasset opplæring med spesialpedagogisk arbeid 1. studieår 2.studieår Vår 2019 Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Sluttvurdering - vurderes med karakter Vurderings-form Kort beskrivelse Frist Vurderingsform Kort beskrivelse Vurderingsform Kort beskrivelse Obligatorisk oppmøte Mindre oppgave 1B 75 % oppmøte i undervisningen Individuell oppgave som tar utgangspunkt i praksis. Oppgavens innhold og form fastsettes av faglærer Uke 11/2019 Obligatorisk oppmøte Oppgave 2B til veiledning 75 % oppmøte i undervisningen Individuell oppgave som knytter teori til praksis. Oppgavens innhold og form fastsettes av faglærer. Oppgave 2B skal leveres våren 2019 for vurdering med karakter. Du har mulighet til å bearbeide oppgaven i andre studieår, men har ikke krav på ytterligere veiledning fra faglærer. Oppgave 2B fra andre studieår. Teller 1/2 av karakteren Hjemmeeksamen Teller 1/2 av karakteren. Se beskrivelse fra andre studieår. 3 dagers hjemmeeksamen. Faglærer utarbeider kriterier og retningslinjer for oppgaven 20

21 PPU4581 Yrkesdidaktikk, deltid 1. studieår 2.studieår Vår 2020 Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Sluttvurdering - vurderes med karakter Obligatorisk oppmøte Vurderingsform Gruppeoppgave Kort beskrivelse Dato/frist Vurderings-form Kort beskrivelse Vurderingsform Kort beskrivelse 75 % oppmøte i undervisningen Obligatorisk oppmøte 75 % oppmøte i undervisningen Tema: Skolestart. Gruppeoppgave med fremlegg i 3. samling (uke 50) Responstekst Respons på medstudents oppgave 1A. Oppgave 1A til veiledning Oppgave 1B til veiledning Individuell oppgave som knytter teori til praksis. Oppgavens innhold og form fastsettes av faglærer. Oppgave 1A eller 1B skal leveres våren 2019 for vurdering med karakter. Du har mulighet til å bearbeide oppgaven i 2. studieår, men du har ikke krav på ytterligere veiledning fra faglærer. Se beskrivelse for oppgave 1A Uke 4/2019 Uke 48/2018 Uke 1/2019 Uke 19/2019 FoU-oppgave - til veiledning Presentasjon på FoUkonferanse Et forsknings-og utviklingsprosjekt, som gjennomføres som et gruppearbeid i tilknytning til praksis. Se FoU-heftet Se FoU-heftet Oppgave 1A eller 1 B fra 1. studieår Teller 1/3 av karakteren FoU-oppgave Teller 1/3 av karakteren. Hjemmeeksamen Teller 1/3 av karakteren. 5 dagers hjemmeeksamen. Faglærer utarbeider kriterier og retningslinjer for oppgaven. 21

22 PPU4420 Praksis, deltid 1. studieår 2. studieår Vår 2020 Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Obligatorisk aktivitet - vurderes til godkjent/ikke godkjent Sluttvurdering - vurderes til bestått/ikke bestått Vurderingsform Kort beskrivelse Frist Vurderingsform Kort beskrivelse Frist Vurderingsform Obligatorisk oppmøte Lærerprofil Mikroundervisning Veiledet undervisningspraksis I undervisningspraksisen Veiledningsdokumenter 75 % oppmøte i undervisningen Du leverer en skriftlig profil om motivasjon og forventninger til lærerutdanning/yrke, samt en egenvurdering av sterke og svake sider knyttet til studentrollen og framtidig lærerrolle. - Bevisstgjøring om deg selv. - Danner utgangspunkt for utviklingssamtaler. Planlegging og gjennomføring av undervisning i små grupper med påfølgende respons. - Få erfaring med å formidle og engasjere tilhørere. - Få erfaring med å gi og motta respons. Se egen beskrivelse av praksis. Se egen beskrivelse av praksis. Ved studiestart Gjennomføres på samling 3 I undervisningspraksisen Obligatorisk oppmøte Veiledet undervisningspraksis I undervisningspraksisen Veiledningsdokumenter 75 % oppmøte i undervisningen Se egen beskrivelse av praksis. Se egen beskrivelse av praksis. I undervisningspraksisen Praksisbesøk Se egen beskrivelse av praksis. Etter avtale Praksisbesøk Se egen beskrivelse av praksis. Etter avtale Skolens indre liv Utviklingssamtale 1 basert på lærerprofil og praksis Se praksiskort og egen beskrivelse. Den praksisbesøkende gjennomfører individuelle utviklingssamtaler med studenten basert på lærerprofil og refleksjonsnotat i tilknytning til praksis. Individuell oppfølging av studentens utvikling. Har også overføringsverdi for elev- /utviklingssamtaler i grunnskole og videregående opplæring. I undervisningspraksisen I tilknytning til praksisbesøk Skolens indre liv Utviklingssamtale 2 Se praksiskort og egen beskrivelse. Den praksisbesøkende gjennomfører individuelle utviklingssamtaler med studenten basert på lærerprofil og refleksjonsnotat i tilknytning til praksis. Individuell oppfølging av studentens utvikling. Har også overføringsverdi for elev- /utviklingssamtaler i grunnskole og videregående opplæring. I undervisningspraksisen I tilknytning til praksisbesøk Sum av alle obligatoriske aktiviteter, praksisbesøk og innlevert praksiskort. 22

23 UTSETJINGAR, MANGLANDE INNLEVERING/GODKJENNING OG FRÅVÆR 1. Studentar som ber om utsetjing på innlevering av oppgåver som obligatorisk aktivitet: Faglærar kan gje inntil ei veke utsetjing dersom studenten har vektig grunn. Dersom studenten ynskjer meir enn ei veke, må studenten sende ein grunngjeve søknad til administrasjonen: e-post: 2. Studentar som ikkje leverer oppgåve som obligatorisk aktivitet innan fristen og som ikkje har bedt/søkt om utsetjing: Faglærar må vurdere oppgåva som vert levert innan ny frist til godkjent/ikkje godkjent, men er ikkje pliktig til å gi omfattande rettleiing. Rettleiinga skal vere tilstrekkeleg til at studenten forstår kvifor oppgåva eventuelt ikkje er godkjent. Studentar som heller ikkje leverer etter ny frist, mistar retten til å gå opp til eksamen i det aktuelle emnet, men kan fortsette å følgje studiet. 3. Studentar som leverer innan fristen, men som ikkje får oppgåva som obligatorisk aktivitet godkjent: Faglærar kan gje inntil ei veke frist for ny innlevering av oppgåva, og gje studenten rettleiing. Ved ikkje godkjent på andre innlevering av same oppgåve, skal administrasjonen ha beskjed. Administrasjonen informerer studenten om at han/ho har mista mogelegheita til å gå opp til eksamen inneverande semester/studieår. 4. Studentar som får ikkje godkjent i andre obligatoriske aktivitetar (mikroundervising, responsgiving, FoU-presentasjon med meir): Administrasjonen legg i samarbeid med faglærar til rette for at studenten kan gjennomføre den obligatoriske aktiviteten i løpet av inneverande semester/studieår. Dersom studenten ikkje gjennomfører den obligatoriske aktiviteten i løpet av semesteret/studieåret, mistar studenten retten til å gå opp til eksamen. Faglærar skal informere administrasjonen, som gjev skriftleg beskjed til studenten. 5. Studentar som har for stort fråvær i undervisinga: Studentar som klart har for stort fråvær får ikkje oppmøtet godkjent og kan ikkje gå opp til eksamen inneverande semester/studieår. Faglærar skal informere administrasjonen, som gir skriftleg beskjed til studenten. Heilt unntaksvis kan studenten få eit ekstra arbeidskrav (framføring, innlevering av skriftleg oppgåve) som han utfører som erstatning for manglande oppmøte. Faglærar og administrasjon vert einige om løysing for eit eventuelt ekstra arbeidskrav. 23

24 PRAKSISOPPLÆRINGA ORGANISERING AV PRAKSISOPPLÆRINGA All praksis er rettleidd og går føre seg i autentiske yrkessituasjonar med elevar i skulen. Praksisrettleiinga blir gitt etter avtale mellom praksisskulen og Institutt for lærarutdanning og kontrakt mellom praksisrettleiar og Institutt for lærarutdanning. Du skal i størst mogleg grad følgje normale arbeidsdagar på praksisskulen. Praksisopplæringa omfattar òg å delta i møter på skulen, møter med praksisrettleiar og møter i basisgruppa. Om lag 350 timer i praksisperiodane er bundne. Disse timane fordeler seg på 100 timar til undervisning, 50 timar til rettleiing, 100 timar til førebuing og etterabeid og 100 timar til andre aktivitetar knytt til praksisopplæringa. Praksisopplæringa bør gjennomførast i løpet av dei tre første semestra. Du skal føre alle praksistimar opp i ein praksisplan. For studentar med allmenne fag skal praksisopplæringa vere delt mellom to ulike skular. Du skal ha praksis både i ungdomsskulen og vidaregåande skule. Praksisen skal gjennomførast med minst 20 timar i kvar skule/kvart skuleslag. For studentar med yrkesfag skal praksisopplæringa vere delt mellom vidaregåande opplæring og ungdomstrinnet. Undervisningspraksisen på ungdomstrinnet skal minimum utgjere 7 10 timar. Du må sjølv avtale praksisplass med skular og kvalifiserte rettleiarar. Dersom du ønskjer å ha praksis på ein av Institutt for lærarutdanning sine partnarskapsskular, bør du på førehand ta kontakt med praksiskoordinator ved skulen. Rettleiar må vere lærar med fullført lærarutdanning og minst 3 års praksis i yrket. Praksis er knytt til fag som du har undervisningskompetanse i. Du skal ha praksis av om lag like stort omfang i kvart av dei to undervisningsfaga som du tar fagdidaktikk i. Dersom du har yrkesdidaktikk eller fagdidaktikk i eitt fag, skal du ha all praksisen i dette faget. Som student har du ansvar for all eller det meste av undervisninga, under rettleiing, gjennom heile praksisperioden i minst ein klasse/gruppe i kvart undervisningsfag. I det andre studieåret skal du gjennomføre eit FoU-prosjekt knytt til praksis. Dersom du skal gjennomføre FoU-prosjektet i ein skuleklasse, kan det vere lurt å sette av nokre timar av praksisen til FoU-prosjektet (10-15 timar). Alle skal ha 100 timar (à 45min) undervisingspraksis med rettleiar. Dersom du er tilsett i skulen kan du søke om å ha delar av praksisen i eigen klasse. Søknad sendes til harald.bysveen@ntnu.no. Alle relevante dokumenter til praksis ligger på denne nettsiden ( 24

25 PPU4420 Innleveringer i Blackboard semester Dokumenter Lærerprofil - Lærerprofilen er utgangspunkt for utviklingssamtale 1 (gjennomføres i forbindelse med første praksisbesøk) Mikroundervisning Når Ved oppstart av studiet Samling 3 - Utarbeide veiledningsdokument 1 - Gjennomføre mikroundervisning Praksisplan 1 Veiledningsdokument 2 og 3 Praksisplan 2 Veiledningsdokument 4 og 5 Refleksjonsnotat Desember 1. semester I forbindelse med første praksisbesøk Tidlig i 3. semester I forbindelse med andre praksisbesøk I forbindelse med andre praksisbesøk - Refleksjonsnotatet er utgangspunkt for utviklingssamtale 2 Praksisplan 3 Ferdig utfylt praksiskort Når praksis er ferdig, tentativt 4.semester Når praksis er ferdig, tentativt 4.semester 25

26 Praksisform Du skal ha 100 timar rettleidd praksis. Det inneber at du, etter ein kort observasjonspraksis på nokre få timar, skal undervise elevane i rettleiaren si elevgruppe. Rettleiaren observerer og gir deg tilbakemelding ut frå målsettinga for praksis. Dersom du er tilsett som lærar og har høve til å få med deg rettleiar inn i dine eigne undervisningstimar, kan det godkjennast som ei anna praksisform. Du må i så fall søke til praksisseksjonen ved ILU om å få avtale om anna praksisform. ILU sine forventningar til rettleiarar på FPPU Rettleiar gjennomfører rettleiinga i samsvar med målsettingane for studiet og i det omfanget retningslinjene seier Rettleiar rapporterer i samsvar med rutinane Rettleiar rapporterer omgåande til ILU dersom studenten har problem av eit eller anna slag Rettleiar hjelper studentane med å få innsikt i skulens funksjon i samfunnet, blant anna gjennom skulen sitt indre liv Rettleiar bidreg til at skuleleiinga er informert om studenten Rettleiar er til stades under praksisbesøk og deltek på rettleiinga etterpå Rettleiar legg til rette for at studentane får samla inn naudsynt materiale til FoU-oppgåva si Rettleiar er engasjert i faget og er positiv til å bidra til å utdanne nye lærarar Plan for praksis på samlingane Samlinger/uker Tema Ansvarlig Samling 1 Fellesorientering om praksis Praksisseksjonen Samling 2 Skikkethet Praksisseksjonen Samling 3 Oppsummering erfaringer fra praksis + veiledningsdokument Praksisseksjonen Samling 4 Veiledning Praksisseksjonen Samling 5 Oppsummering- erfaringer fra praksis Praksisseksjonen Samling 6 Alternative læringsarenaer Praksisseksjonen Samling 7 Ledelse på ulike nivå Praksisseksjonen Samling 8 Praksis + FoU Praksisseksjonen Samling 9 Det å være organisert Lærerorganisasjonene Samling 10 Tema bestemmes senere Praksisseksjonen Samling 11 Oppsummering praksis - Vurdering av praksis Praksisseksjonen Samling 12 FoU konferanse 26

27 VURDERINGSFORMER I PRAKSISOPPLÆRINGA Praksiskort Du får praksiskortet ved studiestart. På kortet skal du registrere alle aktivitetar knytt til praksis i løpet av studiet. For å få godkjend praksis må du levere ferdig utfylt praksiskort når du har gjennomført praksis. Praksisbesøk Du får to praksisbesøk i løpet av studiet. Dersom du har eitt fag, skal dei to besøka gjennomførast i same fag. I nokre høve vurderer ansvarleg for praksis om det er tilstrekkelig med eitt besøk. Dersom du har to fag, skal du ha besøk i begge faga. Praksisbesøk er utgangspunkt for rettleiing og grunnlag for vurderinga av den praktiske dugleiken din som lærar. Praksisbesøk omfattar førsamtale mellom deg og praksisbesøkende observasjon i ein undervisningssituasjon der både rettleiar og besøkande er til stades ettersamtale mellom deg, praksisrettleiar og den besøkande der du får rettleiing Ettersamtalen har tre delar: Først vurderer du din eigen time ut frå planen i rettleiingsdokumenta, så sett rettleiaren timen inn i ein samanheng med tidlegare timar og til slutt kjem den praksisbesøkande med sine kommentarar før besøket blir avslutta. Praksisbesøket blir gjennomført av faglærar frå Institutt for lærarutdanning eller ein annan person som Institutt for lærarutdanning har engasjert. Du avtaler tid for praksisbesøket i samråd med rettleiar og faglærar. Det er ditt ansvar å planlegge praksisbesøket med faglærar. Utviklingssamtalar Å utvikle seg som menneske og lærar er ein viktig del av målsettinga for studiet. For å halde fast på dette og bidra til refleksjonen, vil vi gjennomføre to utviklingssamtalar som knyt seg til lærarprofilen og refleksjonsnotatet. Første utvikllingssamtale blir gjennomført i samband med første praksisbesøk og byggjer på lærarprofilen din. Andre utviklingssamtale blir gjennomført i samband med andre praksisbesøk og byggjer på refleksjonsnotatet ditt. Rettleiingsdokument Du skal sette opp fem rettleiingsdokument i løpet av praksisperioden: 1. Det første rettleiingsdokumentet sett du opp i samband med mikroundervisinga. 2. Rettleiingsdokument to sett du opp saman med rettleiar. 27

28 3. Rettleiingsdokument tre sett du opp til det første praksisbesøket. Dokumentet skal ta føre seg undervisninga under besøket. Den besøkande vil gå gjennom dokument to og tre under det første praksisbesøket. 4. Rettleiingsdokument fire sett du opp mellom praksisbesøka. 5. Rettleiingsdokument fem sett du opp til det andre praksisbesøk. Dokumentet skal ta føre seg undervisninga under besøket. Den besøkande vil gå gjennom dokument fire og fem under det andre praksisbesøket. Mikroundervising Mikroundervising er ei førebuande øving før praksis som blir gjennomført i grupper saman med faglærar. Mikroundervisinga blir gjennomført i 3. samling. Kva Gruppa planlegg eit undervisingsopplegg over eit tema gruppa sjølv vel. Undervisingsopplegget skal vare om lag 10 minutt. Gruppa får respons frå dei andre studentane og faglærar. Korleis Gruppa gjennomfører etter tur undervisinga si. Gruppa skal sette opp eit rettleiingsdokument på førehand. Tenk over følgjande: Korleis kan vi engasjere ei forsamling/ein klasse? Sett i gang? Utfordre? Overraske? Skal vi vise fram noko? Gruppa avgjør sjølv rolla til medstudentane sine: grunnskuleelevar, elevar frå vidaregåande skule eller lærarstudentar. Gruppa sine medstudentar og faglærar noterer to positive kommentarar og en utviklingskommentar eller eit spørsmål knytt til presentasjonen. Gruppa får kommentarane munnleg, og gruppa skal lytte, ikkje kommentere sjølv. Gruppa får med seg dei skrivne kommentarane til eigenrefleksjon i ettertid. Responsen kan vere knytt til: kroppsspråk stemmebruk presentasjonsteknikkar engasjement kunnskap på området dialog med tilhørarane Heile økta vert vurdert ved slutten av gjennomføringa - anten ved å skrive individuelle loggar eller ved å uttrykkje seg munnleg i felles gruppe om korleis mikroundervisinga vart gjennomført. 28

29 Kvifor Hensikta med mikroundervisinga er å få tilbakemelding på seg sjølv som formidlar. Sjølv om kvar presentasjon er kort, har vi erfart at den gjev studentane eit godt utbytte med tanke på å presentere/formidle. Skildring av oppgåva blir lagt ut på Blackboard i løpet av hausten Skulen sitt indre liv (SIL-kurset) Du legg opp kurset saman med skolen. Ein del av kurset er det same for alle studentar, uansett kva skule du har praksis ved. Andre delar set fokus på skulens spesialområde. I den siste delen av kurset er innhaldet knytt til studentanes eigne ynskjer. SIL-kurset er skildra med tema på praksiskortet ditt, og du må få signaturar etter kvart som du har gjennomført delane. Praksiskortet må derfor vere med til alle SIL-timar. Kortet er personleg og blir delt ut før praksis startar. Refleksjonsnotat Refleksjonsnotatet er eit individuelt undervegsarbeid som skal vere på maks tre sider. Lærarprofilen dannar grunnlag for fyrste utviklingssamtale, og refleksjonsnotatet er grunnlag for den andre utviklingssamtala. Med bakgrunn i fyrste praksisperiode skal du i dette dokumentet skildre og analysere eigen rolle ut frå erfaringar du har gjort i praksis. Ta utgangspunkt i nokre område du tykkjer er spesielt utfordrande og som du har behov for å forstå og finne mogelege strategiar for, med tanke på eiga utvikling. Du kan byggje opp refleksjonsnotatet på denne måten: Presentasjon og legitimering av tema: Kvifor er temaa sentrale for deg som lærar? Presenter erfaringar der utfordringane kjem til syne: Kva skjedde? Gje konkrete skildringar. Analyse: Drøft erfaringane ved å ta i bruk teoretiske perspektiv på området. Kvifor skjer dette? Ved hjelp av teori/empiri skal du søkje å forklare/forstå det som skjer. Eksempel på temaområder: klasse/gruppeleiing motivasjon tilpassa opplæring klassemiljø, relasjon lærar - elev(ar), elev - elev læring og læringsaktivitetar didaktisk planlegging av undervising samarbeidslæring Tilbakemelding på oppgåva: 29

30 For å kunne utføre utviklingssamtala, må du levere refleksjonsnotatet på praksissidene på itslearning seinast eitt døgn før samtala finn stad. Kven godkjenner kva i praksis? Faglærar godkjenner første rettleiingsdokument i mikroundervisninga Andre rettleiingsdokument: rettleiar attesterer dokumentet og praksisbesøkande (besøk 1) godkjenner Tredje rettleiingsdokument: praksisbesøkande besøk 1 godkjenner Fjerde rettleiingsdokument: rettleiar attesterer dokumentet og praksisbesøkande (besøk 2) godkjenner Femte rettleiingssdokument: praksisbesøkande besøk 2 godkjenner Mikroundervisning: gruppa sin faglærar godkjenner Lærarprofil: praksisbesøkande på besøk 1 godkjenner Refleksjonsnotat: praksisbesøkande på besøk 2 godkjenner Praksisplan: studiekonsulent Thomas Ferstad godkjenner Praksiskortet: praksisleder Harald Bysveen og studiekonsulent Thomas Ferstad godkjenner Heile praksisen blir godkjent av praksisseksjonen på bakgrunn av rapportar og tidlegare godkjende arbeider. Sluttvurdering Undervegsvurdering og rettleiing blir gitt av praksisrettleiar og faglærar. Du blir vurdert i praksis i kvart av undervisningsfaga. Praksis blir vurdert med karakterane greidd eller ikkje greidd. Praksisseksjon ved ILU gjer den endelege vurderinga på bakgrunn av rapportar frå praksis. Dersom faglærar/praksisrettleiar er i tvil om den praktiske lærardugleiken din, rapporterer dei dette til ILU og du blir kalla inn til ein samtale. I fall denne samtalen ikkje fører til ei avtale om forlenga praksis eller andre tiltak, vil partnerskapsleiarmøtet avgjere om din praksis skal bli vurdert til ikkje greidd. Du kan ikkje anke partnerskapsleiarmøtet si vurdering. Dersom du får karakteren ikkje greidd for ein praksisperiode, kan du gjennomføre same periode berre ein gong til (jf. 30 i forskrift om studiar ved Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet). For vurdering av praksis, sjå også læringsmåla for praksisemna. For å bestå praksis, må du bli vurdert til god måloppnåing. Det er difor svært viktig at både du og rettleiar bruker målsettinga aktivt i rettleiinga. Rettleiar må seie klart i frå om kvar du har dine sterkaste og svakaste sider knytt til desse måla. Informasjon ligg også på: Vi viser for øvrig til rammeplanane for FPPU og PPU-Y: 30

31 PRAKSISRAPPORTAR Dersom praksisperioden er meir enn seks veker, skriv rettleiar midtvegsrapport etter tre veker. Rettleiar skriv sluttrapport etter at praksisperioden er slutt. Den som kjem på praksisbesøk skriv praksisbesøksrapport. Rettleiar skal sende sine rapporter elektronisk til Institutt for lærarutdanning. Du kan få innsyn i alle rapportane. På dei neste sidene ser du korleis rapportane ser ut. Alle dokumentmalane ligg og på nettsidene til Institutt for lærarutdanning: 31

32 Her er et forslag til praksisplan som kan brukes for å planlegge praksis. Redigerbart dokument finner du på våre nettsider ( Praksisplan FPPU I første omgang skal dere fokusere på å lage en praksisplan (den blå kolonnen). Når dere sender inn denne planen på Blackboard første gang, vil dere få den godkjent/ikke godkjent. Etter hvert semester skal dere oppdatere praksisplanen deres med gjennomført praksis (den grå kolonnen) og aktiviteter som inngår som skolens indre liv (den røde kolonnen). Dette innebærer at dere oppdaterer dette dokumentet etter hvert semester. Studentnavn: Praksisskole 1 og veileder(e): Praksisskole 2 og veileder(e): Evt flere praksisskoler og veileder(e): Seminarklasse: Planlagt praksis lag en plan over praksisen din hvor mange timer praksis planlegger du? hvilken type praksis (i veileders klasser, egne klasser, egenpraksis) Høst 1.sem September Gjennomført praksis spesifiser praksisen som er gjennomført. Antall timer og type praksis. fylles inn etter hvert semester. NB! Husk også å føre på timene på praksiskortet deres (papirformat) med underskrifter! Praksisskole 1 Praksisskole 2 Praksisskole 1 Praksisskole 2 SIL skolens indre liv Oktober November Desember Totalt Vår 2.sem Januar Februar Mars 32

33 April Mai Juni Er det spesielle trekk ved din utdanningsplan du vil informere om/er usikker på/søke godkjenning om? 33

34 Rettleiingsdokument Du skal bruke rettleiingsdokumentet når du arbeider med å planlegge mikroundervising, undervising i praksis i skulen og i samband med praksisbesøk. Du skal legge inn dokumenta i innleveringsmappa på Blackboard som dokumentasjon på at du har gjennomført og fått godkjend arbeidskrava knytt til praksis. Kategoriane i rettleiingsdokumentet tar utgangspunkt i didaktisk relasjonsmodell som du skal arbeide med gjennom heile studiet. VEILEDNINGSDOKUMENT Student: Fag: Partnerskap Veileder: Praksisskole: Trinn/nivå: Dag og tid for gjennomføring: Dokumentet skal være med å hjelpe deg til å strukturere og planlegge undervisninga og fungere som bakgrunnsinformasjon for veilederen/ den praksisbesøkende. 1. Elevforutsetninger Beskriv klassemiljø og faglige og sosiale forutsetninger du anser som sentrale for undervisningen og for læreprosessen. Elevenes yrkesinteresser og yrkesvalg? 2. Læringsmål Kompetansemål fra utdanningsprogram/lærefag og prinsipper for opplæring (kunnskapsmål og ferdighetsmål). Hva skal eleven ha lært når undervisningen er gjennomført? Eleven kan. 3. Rammefaktorer Hva kan fremme eller hindre undervisningen? Stikkord: Meg selv som lærer, tid, klasserom, læringsmiljø, lokalmiljø og samarbeid med virksomheter/bedrifter. Andre forhold som muliggjør eller begrenser opplæringen? Hva fungerer bra? Hva må bli bedre? 4. Innhold 34