Grunnet stadig akende oppdragsmengde sakes dyktig INTERN REVISOR / KONSULENT
|
|
- Johannes Engen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3 Grant Thornton Management Consultants A/S er et norsk selskap som er medlem av Grant Thornton International, et revis~ons- 09 konsulentselskap med ca ansatte pa verdensbasis. Vi tilbyr bl.a. spesialisert kompetanse vedrarende kontrollspl2lrsmal og operasjonell revisjon, og er det eneste selskap i Norge som definerer dette som sitt hovedprodukt. Grunnet stadig akende oppdragsmengde sakes dyktig INTERN REVISOR / KONSULENT Stillingen ornfatter tjenester innen operasjonell revisjon, og konsulentarbeid vedrarende kontroll- og styringssparsmal samt misligheter. Klientmassen ornfatter middels og store foretak innen privat og offentlig sektor. Relevant bakgrunn vii v~re heyere utdannelse innen akonorni/revisjon og/eller Dipl.I.R., samt flere ars erfaring fra intern revisjon eller relevant konsulentvirksomhet. Det stilles store krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper. Selvstendighet, kreativitet og evne til a ta initiativ er en forutsetning. Gode sprakkunnskaper er fordelaktig. N~rmere opplysninger ved henvendelse til adm.dir. Paul Bellamy eller sen.konsulent Anne Merethe Hagas~t. Se forl2lvrig var annonse i dette nr. Skriftlig seknad vedlagt vitnemal og attester innen 15.juli til Grant Thornton ~ Orammensveien 20 c 0255 Oslo Teleion:02/ Telefax: 02/ bankrevisoren 1
4 Veien var videre fremover som bankrevisorer kan nok bli like kronglete sam den har v~rt de siste arene, vi stilles overfor nye utfordringer som ikke aile er like lette a takle. Oet kreves mer og mer av oss, og stor konkurranse er det om arbeidsplassene. Men midt opp i dette er det viktig a kunne v~re samlet i en felles faglig forening hvor vi rna s0rge for pa best mulig mate a fa bygget opp det bankrevisjonsfaglige grunnlaget vart. Avslutningsvis vii jeg da fa lov til a referere samme visdomsord som festskriftet fra 1971 ble avsluttet med: " La oss fors0ke a finne oss til rette med livet, det er ikke livets sak a finne seg til rette med oss." (Hontesquieu) Forfatteren var antakelig ikke bankrevisor. HA EN GOD SOMMER Deler av det nye hovedstyret forsamlet pa Bankplassen Damene er fra venstre Randi Almas, Evy Naterstad og Liv Todnem Herrene er fra venstre Asulv Espeland, Helge Listhaug, Jon uthus og Petter Nordeng. Steinar Hopland og Harald Bergh var ikke til stede da bildet ble tatt. 2 bankrevisoren
5 INN H 0 L DID E T TEN U M MER: Norsk Bankrevisorforening 70 ar 4 Om statens Banksikringsfond 5 Inntrykk fra landskonferansen Redakt ren har ordet 18 Pa gl dende kull 19 0kokrirn og bankvesenet - hva skjer? 25 Integrert revisjonsrnodul i bruk 31 Artikkelprisen Tr ndelagsavdelingens generalforsamling 39 Kredittilsynets rundskriv 41 bankrevisoren 3
6 Norsk Banirrevisorforening 70ar Norsk Bankrevisorforening bie stiftet 28~ oktober I anledy,ing rundiylg av 70 Ar, eylsker vi.. vie BaYlkrevisoren 4/'31 til en ma~'keri'ng av dette. Vi vii spesielt fokusere pa de siste 20 Arene, da 50-Arsjubi leet bie markert med et eget jubi leumshefte. V1 utfordrer aile skrivelystne til a komme med sma. eller store iny,legg scm omhandler utviklingen i den norske banl(verden 09 spesielt innen bankrevisjon. Tanker eller opplevde episoder i forbindelse med jobbsituasjonen, utdannelse, konreranser/kurs eller a.y,net som kan vii!re interessant for yare lesere. Innlegg med egy,e men1nger om utviklingen fremover, hva vii v>p.re viktig for oss som sysler med revisjon av banker, og tay,ker om NOY'sk Bankrevisorforenings oppgaver i fremtiden, er ogsa. spel''lnende lesy,ing. Spes1elt vii vi IJtfordre tidligere presidenter/styremedlerllmer til fa skrive om de sakene som de husker som mest aktuelle i den perioden de satt som representanter i hovedstyret, og noen tanker om den videy'e utvikll.'(".g pa disse omy'adene. AIle innlegg ma v;:ere redaktore'("l ihey,de senest 1. ol<tober 1'391. Vi premierer de mest l.nteressar,te innleggene! SKRIV DA VEL - DU OBSA!! 4 bankrevisoren
7 Om Statens Banksikringsfond Afortell Jonassen Morten jon,lllcli 1. Bakgrunnen for opprettelsen. stortinget bevilget 7. mars milliarder kroner til Statens Banksikringsfond. Dette fondet skal ha som formal a st tte banker i svrert alvorlige konomiske problemer. Lovforslaget ble fremlagt i ot.prp. nr. 20 ( ) Om lov om statens Banksikringsfond. statens Banksikringsfond ble opprettet som f lge av utviklingen de siste arene i bankenes soliditet. Bankproblemene i Norge startet i 1987 og har fortsatt fram til i dag. Hovedproblemet er store tap pa utian. Akkumulerte tap pa utian og garantier i bankrevisoren 5
8 forretnings- og sparebankene i perioden utgjorde om lag 35 milliarder kroner. Dette har treret hardt pa egenkapitalen i bankene og har gjort det vanskelig a innhente ny egenkapital i form av aksjer eller grunnfondsbevis. Mot slutten av 1990 ble det klart at flere av de storste bankene ville fa meget betydelige tap og driftsunderskudd i Dette ville i betydelig grad svekke deres soliditet. Slant annet i Penger og Kreditt 1991/1 er finansinstitusjonenes situasjon nrermere droftet. Bankene hadde allerede for opprettelsen av statens Banksikringsfond et omfattende sikkerhetsnett. En del av dette nettet er de spesielle regler i ban}:lovene som begrenser bankenes risikotakning. Det er blant annet regler for hvor mye ansvarlig kapital de skal ha og f.eks. for hvor mye de kan kj0pe av aksjer. Det offentlige tilsyn med finansinstitusjonenes drift, som Kredittilsynet utforer, skal bl.a. sikre at lover og regler overholdes, og at bankene har gode nok systemer for a styre sin virksomhet. Hvis noe likevel skulle ga galt, slik det har gjort i arene , har systemet hatt to forsvarslinjer. For det f0rste har bankene en egenkapital som st0tpute. For det andre betaler aile banker i Norge hvert ar en avgift til et sikringsfond. Forretningsbankene betaler til Forretningsbankenes sikringsfond, og sparebankene til Sparebankenes sikringsfond. Bankenes svake driftsresultater de siste arene har, som nevnt, 6 bankrevisoren
9 allerede medf rt at den st tpute som egenkapitalen representerer, er svekket for mange. Videre har sikringsfondenes mange redningsaksjoner treret sterkt pa den oppsamlede kapital i fondene. Da Statens Banksikringsfond ble opprettet, ble det anslatt at egenkapitalen i Sparebankenes sikringsfond bare var p80 38 mill. kroner. Det endelige regnskapet viser en underbalanse nar vi ikke regner med de garantier sparebankene har stilt overfor sitt sikringsfond. Balansen for Forretningsbankenes sikringsfond viser en egenkapital ca. 3,8 mrd. kroner. Men av dette er 1,5 mrd. kroner bundet opp i en egenkapi talgaranti for Fokus Bank og 2 mrd. kroner i et vedtak om a tilf re preferanseaksjer til de enkelte forretningsbanker. Dermed var det ved siste arsskifte klart at denne andre forsvarslinje for bankene ogs8o var sterkt svekket. Myndighetene var meget opptatt av a sikre at tilliten til norske finansinstitusjoner ble bevart, bade i Norge og i utlandet. Derfor ble Statens Banksikringsfond opprettet som en tredje forsvarslinje. 2. Hva skjer ved krise i en bank? Hvis egenkapitalen i en bank er tapt, er det i Norge i f rste rekke bankenes egne sikringsfond som skal handtere denne situasjonen. sikringsfondene har i flere tilfelle tilf0rt en bank i krise ny ansvarlig kapital i form av aksjekapital eller grunnfondsbevis eller som garantikapital. Sunnm rsbanken er et eksempel der Forretningsbankenes sikringsfond gikk inn med ny bankrevisoren 7
10 aksjekapital og drev banken i en overgangsperiode inntil den ble fusjonert med Kreditkassen. Sparebankenes Sikringsfond gikk inn med ny kapital i form av b1.a. grunnfondsbevis i Sparebanken Nord-Norge. Ved slike tilfelle krever vaniigvis sikringsfondene at et nytt styre, der fondet oppnevner flertallet, overtar styringen. Et skifte av den verste administrative ledelse blir ogsa vurdert. Norges Banks oppgave i slike tiifelle har i f0rste rekke vrert a gi Iikviditetsian mot sikkerhet. Sikkerhet har vi fatt ved garanti fra sikringsfondet eller pantsettelse av obligasjoner. Hvis sikringsfondet ikke finner a kunne st0tte banken, vii den bli satt under offentlig administrasjon. Det skjedde med Norion Bank i slutten av oktober Offentlig administrasj on innebrerer at bankens styrende organer settes ut av funksjon og at den normale bankdrift opph0rer. Et administrasjonsstyre blir utnevnt. Dette styre har som oppgave a finne en I sning for banken. L0sningen kan vrere fortsatt selvstendig drift etter at ny kapital er tilf0rt, fusjon eiier avvikiing. Norion Bank er nei under avvikling. Avvikiingen skal skje sa snart som mulig og etter konkursiovens regier. I praksis vii en slik avvikiing kunne strekke seg over flere ar. 3. virksomheten til statens Banksikringsfond. statens Banksikringsfond skal ha som oppgave a yte st0ttelan til Forretningsbankenes sikringsfond og Sparebankenes sikringsfond. st ttelan skal bare kunne ytes til vedkommende fond dersom fondet 8 bankrevisoren
11 ikke selv har tilstrekkelige midler til radighet for n dvendige st0tteaksjoner overfor medlemsbanker. Fondet skal bruke st0ttelanet til a sikre sine medlemsbanker, f.eks. ved a kj pe preferanseaksjer eller grunnfondsbevis. Sporsmalet om stotte vii V<Ere s<erlig aktuelt i tilfelle hvor banken star overfor en mulig offentlig administrasjon i henhold til banklovens regler. Finansdepartementet understreker imidlertid i lovproposisjonen at etableringen av statens Banksikringsfond ikke utelukker at banker kan bli satt under offentlig administrasjon. Hvis en bank bare skulle mangle 1I1itt U for a oppfylle egenkapitalkravet, vii statens Banksikringsfond trolig ikke engasjere seg. En slik bank vii norma It bli gjenstand for Kredittilsynets spesielle arvakenhet og rna snarest mulig sette i verk tiltak for a rette pa lovbruddet. Nar Statens Banksikringsfond gir stottelan til et sikringsfond, skal det stilles krav til sikringsfondet og til den bank hvis problemer ligger til grunn for stottelanet. Loven om Statens Banksikringsfond nevner en rekke mulige krav som etter en n<ermere vurdering i hvert enkelt tilfelle kan settes i verk. I tillegg gis det generell adgang til a sette andre krav. Vilkarene kan gjelde: bruken av st0ttelanet, herunder om stotte til en medlernsbank skal gis i form av preferansekapital, nedskrivning av aksje- eller grunnfondskapital eller annen ansvarlig kapital i den bank som mottar stotte, og bankrevisoren 9
12 begrensning av medlemsbankenes adgang til a gi avkastning (utbytte) pa slik kapital, tilf~rsel av ny egenkapital eller annen ansvarlig kapital i tillegg til den st~tte en medlemsbank mottar, tiltak som skal gjennomfores av en medlemsbank som mottar st tte, herunder tiltak med henblikk pa a styrke drifts konomien, endringer i de styrende organer og bankens ledelse, tilbakebetaling av stottelanet, andre vilkar i samsvar med formalene til st ttelansordningen. Oet er saledes ganske stramroe vilkar som kan settes til banken som mottar st tte. S~rlig vilkarene om endring i bankens ledelse og styrende organer og et forbud mot a gi utbytte pa "gammel" kapital i banken vii sikre at banken bruker statens Banksikringsfond som en absolutt siste utvei. I tillegg kan Statens Banksikringsfond kreve at det skal utnevne to av medlemmene i styret i det banksikringsfond som mottar st tte. oet vii innebrere at de private bankene mister fiertallet i dette styret. Bankenes sikringsfond har for statens Banksikringsfond ble opprettet, gitt en rekke garantier for sine medlemsbanker. De tap som matte komme pa grunn av disse garantiene, er ikke en sak for Statens Banksikringsfond. Sparebankenes sikringsfond har ingen oppspart kapital ut over de arlige innbetalingene av premie fra 10 bankrevisoren
13 bankene. Hvis garantiutbetalingene blir st0rre enn dette, forutsettes det i lovproposisjonen at disse kan dekkes gjennom likviditetslan i Norges Bank. Statens Banksikringsfond vii ha betydelige midler til radighet. Disse skal plasseres som kontolan i Norges Bank til forrentning lik den staten far pa sine folioinnskudd. 4. Organiseringen av statens Banksikringsfond. statens Banksikringsfond ledes av et styre med tre medlemmer og tre varamedlemmer oppnevnt av Kongen. Styrets formann er Tormod Hermansen, adm. direkt0r i Televerket og tidligere departementsrad i Finansdepartementet. De 0vrige medlemmer direkt0r Einar Hope i Stiftelsen for samfunnser og na::ringsforskning og lagmann Rakel Surlien i Eidsivating Lagmannsrett. Kredittilsynet og Norges Bank har hver sin observat0r i styret. Norges Banks representant er direkt0r Jarle Bergo i 0konomisk avdeling. Norges Bank vii bli mye engasjert i det praktiske arbeidet i fondet, da direkt0r Jon Solheim i Finansmarkedsavdelingen er forretningsf0rer. Fondets sekretariatsfunksjoner vii i hovedsak bli utf0rt i Finasmarkedsavdelingen, men juridisk bistand fra sekretariats- og Rettsavdelingen vii ogsa v~re sentralt. Nar det er besluttet at Norges Bank og Kredittilsynet ikke skal ha medlemmer i fondets styre, har det sammenh~ng med at disse bankrevisoren 11
14 institusjoner er med i styrene i bankenes sikringsfond. Det er vurdert som uheldig om disse to institusjoner skulle vrere representert i begge styrer, der jo det ene styret i gitte situasjoner kan sette vilkar for det andre styret. Men det er forutsatt i lovproposisjonen at Statens Banksikringsfond skal ha et n~rt samarbeid med Kredittilsynet og Norges Bank. Vedtak am st0tte skal forelegges sentralbanksjefen og Kredittilsynet. Kontakten med Norges Bank er ogsa godt sikret gjennom forretningsf0rer og sekretariatsfunksjonene. 5. Avslutning. opprettelsen av statens Banksikringsfond bidro trolig pa en avgj0rende mate til a sikre tilliten til norske banker vinteren Fondet vil ogsa i tiden fremover gi sikkerhet for det norske finansielle system. Men det viktigste arbeidet med a gjenreise tilliten til norske banker og andre finansinstitusjoner gj0res i institusjonene selv. Lavere tap, reduserte kostnader og 0kte inntekter er helt n0dvendig for bankene hvis de skal kunne bidra positivt til den 0konomiske utvikling framover. Denne artikkelen er sakset fra liorienteringll nr. 2/91. Det er tidsskrift beregnet for de ansatte i Norges Bank. vi takker redakt0r Odd Skuggen for hans velvillige samtykke til a la en bredere leserkrets fa del i denne interessante redegj0relse am statens Banksikringsfond. Redaksjonen. 12 bankrevisoren
15 Inntrykk fra landskonferansen 1991 ved Aft Wigen, Nordlandsbanken Etter det jeg kjenner til, har ikke representanter for A/S Nordlandsbankens internrevisjon deltatt i NBRF - sammenheng siden tidlig pa tallet. Var kjennskap til foreningens virksomhet har av den grunn vrert begrenset og var kontakt roed andre internrevisorer i bank har i det hele tatt vrert meget beskjeden. Det var derfor med visse forventninger Rita Hansen og undertegnede tok turen til RICA Hell Hotell i stj(l)rdal for a delta pa NBRFs landskonferanse Forventningene knyttet seg i forste rekke til de faglige emner som ble tatt opp pa konferansen. Hen vi hapet ogsa it fa impulser gjennom kontakt med det fagmiljo som NBRF representerer, og gjennom erfaringsutveksling med de 0vrige deltakerne. Konferansen var formet som et II a la carte II - tilbud hvor deltakerne kunne velge eroner. Vi hadde valgt hovedemne I: "Bank og bankrevisjon fram mot ar Konferansen startet med et meget interessant foredrag under tittelen "Misligheter - et revisjonsomrade?" Foredragsholdere var Ketil Fjerdingen og Helge Kvamme fra Den norske Bank, og foredraget var basert pi! D.n.8.s organisering av mislighetsrevisjonen. bankrevi,;oren 13
16 oet ble tatt utgangspunkt i 0konomisk kriminalitet generelt, og de enorme samfunnsmessige kostnader man antar denne f rer med seg. oet ble deretter vinklet inn pa bank/finans, og man kom spesielt inn pa internrevisjonens rolle. r foredraget ble det presentert en rekke tanker rundt sp0rsmalet om internrevisjonens oppgaver innen mislighetsrevisjonen. Man kom ogsa inn pa problematikken rundt hvitvasking av penger. Her ble det lagt frem interessante synspunkter pa internrevisjonens rolle i arbeidet for a treffe tiltak mot denne form for 0konomisk kriminalitet. Konferansens 2. dag startet rned at Helge stray fra Sparebankforeningen redegjorde om bankenes egenkapitalkrav. oet ble gitt en god og lettfattelig gjennomgang av de nye kapitaldekningskravene. Oet ble spesielt lagt vekt pa reglene for a komme frem til det beregningsgrunnlag som kravene baseres pa, og den vekting de ulike aktivaposter skal tillegges. Videre kom man inn pa dagens situasjon i forretnings- og sparebankene, og konsekvensen kapi taldekningskravene far for disse. Til slutt ble det fokusert pa revisors rolle i arbeidet med a sikre oppfyllelsen av egenkapitalkravene. Etter min oppfatning var dette en meget nyttig gjennomgang, og en dyktig foredragsholder bidro ytterligere til et positivt utbytte. Neste post pa programmet var revisjonssjef Martin stevens foredrag om balansestyring. 14 bankrevisoren
17 stevens tok for seg de finansielle risiki som oppstar som resultat av bankenes forretningsdrift, og de ulike instrumenter vi har for a styre disse. I redegj0relsen ble det spesielt fokusert pa valuta-, rente-, og opsj onsrisiko, og bruken av og renteinstrumenter i forbindelse med forskjellige valutadisse. Jeg rna innr mme at utbyttet av denne del en av konferansen for mitt vedkommende ble darlig. Hovedarsaken til dette var mine manglende forhandskunnskaper am de grunnleggende forhold rundt valutahandel og den fagterminologi som ble brukt. Dette gjorde at jeg tidlig " fait av lasset II. Det b0r kanskje vurderes am tema som dette i stedet kan legges til spesielle temadager. Flere av deltakerne gay uttrykk for at de fikk relativt lite utbytte av denne sekvensen. Konferansens siste dag startet med Martin stevens foredrag om 11 Internrevisors oppfatning av egen rolle " Stevens korn her med sysnpunkter pa intern revisors rolle i bank i dag. Han la vekt pa a fa frem n0dvendigheten av at internrevisor hele tiden er bevisst sin egen rolle, og at det kanskje er behov for at internrevisor markedsf rer seg innad i banken. Han mente at internrevisjonen i langt st rre grad burde v~re en ressurs/st0ttespiller i bankens drift enn tilfellet er i dag. Internrevisjonens fortrinn i denne sammenheng er h0yt faglig niva, og evnen til helhetssyn. Videre ble det fokusert pa behovet for en dreining av revisjonen fra formelle kontroller ( lover, regler etc. ) mot mer uformelle bankrevisoren 15
18 kontroller som vurdering av kompetanse, effektivitet, opplrering etc. Martin stevens foredrag var meget interessant. Han pekte pa flere forhold ved internrevisors tradisjonelle virksomhet som det nok er riktig a se nrermere par og kanskje endre. siste post pa konferanseprograrnrnet var paneldebatten hvor representanter fra bank, internrevisjon, ekstern revisjon og bankenes tilsynsmyndigheter skulle delta. Desverre hadde noen av del takerne meldt forfall, slik at debatten nok ikke fikk den "snert n som man hadde hapet pa. Likevel vii jeg karakterisere debatten som bade god og interessant. Som nevnt innledningsvis er AIS Nordlandsbankens internrevisjon a anse som "debutanter" i NBRF-sammenheng. Derfor hadde vi relativt store forventninger til konferansen. Disse forventningene ble stort sett innfridd. vi hadde et utbytterikt opphold i stj0rdal, og spesielt nyttig var det a fa m te kolleger innen bankrevisjon. vi fikk nok utvidet var "horisont" en del disse tre dagene. Vi hitper derfor a fa anledning til it delta pa flere av NBRFs arrangementer i fremtiden. 16 bankrevisoren
19 God mat og drikke, samt sosialt samv~r er viktige inns lag pa konferansen. Her fra festmiddagen 2. kursdag. F0r paneldebatten ble konferansesalen gjort om til "kinosal". Er dette N.B.R.F.s svar pa "apeberget"?! bankrevisoren 17
20 REDAKTOREN HAR ORDET Oet har til kjedsommelighet v~rt snakket om hvor store endringer bankvesenet har gjennomgatt de siste arene. Jeg skal ikke dvele ved detl men pa grunn av interne omorganiseringer har jeg endret arbeidsomrade. Av samme grunn finner jeg det naturlig a trekke meg fra vervet som redakt0r for hervrerende tidsskrift. Det er ikke uten et visst vernod at jeg na sier takk for meg som tillitsmann i N.B.R.F. Oet har vrert en givende peri ode fylt av interessante oppgaver. Redaksjonen av dette nummer ble avsluttet den Neste nummer kommer media september, med manusfrist Takk for meg, og ha en riktig god sommer 18 bankrevi:.oren
21 Pa gl~dende kun N.B.R.F.s landskonferanse 1991 var den 21. i rekken. Hvert ar har kolleger rn0ttes til faglig og sasial oppdatering. Ternaene har vrert mange og h0yst forskjellige. Mye har gatt pa metodikk eller omraderevisjon, samt BOB. Et og annet utradisjonelt inns lag har det ogsa vrert, men dog ikke sa cfte. Arets konferanse skiller seg derfor ut. For f0rste gang ble det arrangert en a 1a carte - konferanse med anledning til a delta i to hovedgrupper med muligheter for a delta pa kun enkelte foredrag innenfor hovedgruppene. For det andre var det lagt opp til bred dekning av et tema som ikke tas opp sa cfte i revisjonsmi!j0et, nemlig muntlig kornmunikasjon. Detta var noe som tente min nysjerrighet, sa jeg meldte meg pa her. Etter it ha overv<ert apningen av konferansen og mottatt litt praktisk informasjon fra konferanseledelsen, overga vi ass til skjebnen og foredragsholder Helge Brovold. AIle som har lest hans artikkel i Bankrevisoren nr. 2/90 vet at han har et utradisjonelt syn pa revisor og hans arbeidsmitte. vi forventet oss utradisjonelle opplevelser, og det tror jeg vi kan si at vi fikk. Brovold startet med it ta utgangspunkt i ulike tankemodeller som har v<ert ritdende opp gjennom tidene. Han viste hvordan hjernen er oppbygd, og hvilke deler av hjernen de ulike mennesketyper bankrevisoren 19
22 bruker mest. Has den typiske revisor er det venstre hjernehalvdel sam er den dominerende. vi er en type mennesker sam er detaljorientert, har sans for tallbehandling, systematikk og n~yaktighet. Mange av ass har litt vanskelig for a se helheten i et forhold, fordi vi gjerne henger oss for mye opp i detaljene. Hvis vi sammenligner en revisor med f.eks. en bildende kunstner eller en dikter, vil vi oppdage flere ulikheter. En av dem er evnen til a kommunisere. Var sans for detaljer gjor seg ogsa gjeldende nar vi kommuniserer. Kunstneren eller dikteren har mer velutviklede evner innenfor kommunikasjon som gjor at hun/han (stort sett) har lettere for a fa frem sitt budskap enn revisor. Dette mener Brovold er et kjerneproblem: Han har intervjuet en rekke bankrevisorer bade for og etter at tapsbolgen begynte a skylle inn over bankene. Nar man spor revisor om hvorfor han ikke gjorde noe for a forhindre at ting utviklet seg slik, er svaret ofte at man forsokte a komme med advarsler, men at man ikke ble h rt. Ledelsen ble advart, men det ble ikke tatt hensyn til advarslene. Hva kan arsaken Yare til at revisor ikke blir h0rt? Det finnes neppe noe entydig svar pa det sporsmalet, men Brovold har gjort seg opp tanker am det. Han mener at revisor mangler skolering i kommunikasjon. Han far grundig opplaring i regnskap og okonomi, jus og EDB, men ingen opplaring i hvordan man skal overf re sine kunns}caper til andre. Kommunikasjon er et fag hvor enkelte mennesker har bedre naturlige forutsetninger enn andre, men hvor alle gjennom opplaring kan tillegne seg en viss mengde kunnskap. Brovold er ogsa opptatt av revisors arbeidsform. Han er av den 20 bankrevisoren
23 oppfatning at revisor burde legge opp til en mer dynamisk stil enn hva tilfellet er i dag. Med andre ord at man i st rre grad gikk inn i aktuelle problemer, analyserte situasjonen og deretter presenterte problemet samt forslag til l sninger for ledelsen. En slik presentasjon kan gj res skriftlig, men b r ledsages av m ter mellom ledelse og revisor hvor sistnevnte gir muntlige orienteringer om detaljene fra sitt arbeid, og hvor motparten gis anledning til a stille sp0rsmal og kommentere sakskomplekset. Oet er ikke dermed sagt at revisor skal slutte a revidere i tradisjonell forstand, men det er viktig at revisor, i den grad arbeidsoppgaver og uavhengighet tillater det, blir mer av en aktiv IIteam-worker" og radgiver i bedriften enn hva tilfellet er i dag. Revisor rna bli mer dynamisk mener Helge Brovold bankrevisoren 21
24 Hvordan skal revisor forbedre sine evner innen kommunikasjon? Her finnes det neppe no en patentl0sninger. Brovold kom inn pa en rekke teknikker, hvorav den mest sentrale gar pa det a stille apne sp0rsmal, av typen hva mener du am...? eller hva tror du er riktig? o.s.v. Han papekte ogsa betydningen av a lytte til hva andre sier og mener, vise respekt for andres meninger og fa den eller de som skal kontrolleres til a forsta at du ikke er ute etter a "ta" dem, men at du tvert i mot pr0ver a finne ut am det finnes andre mater a jobbe pa sam er mer lettvint og effektiv. Mot slutten av kurset kom vi inn pa det a lese andres tanker, synskhet og det a kontrollere smertef0lelse. Oet med synskhet eller evnen til a lese andres tanker ble demonstrert gjennom at en av deltakerne ble plassert foran forsamlingen. Hun fikk oppgitt tre ulike begreper og skulle tenke pa en situasjon som hun forbandt med hvert av begrepene. Ut fra holdninger 09 kroppssprak skulle de 0vrige deltakerne gjette hvilke tre begreper hun tenkte pa. Oet var overraskende a se hvordan man pa denne maten kunne avdekke en annens tanker og f0lelser. Oet vii nok dog kreve en del oppirering for slike metoder blir innarbeidet i revisjonsprogrammene rundt omkring! Kurset ble avsiuttet med a demonstrere hvordan man kan beherske smertef0lelsen. Etter en liten handlerunde ble det fremskaffet ved 09 grillkull. Hed hotel lets velvillige tiliatelse ble det fyrt opp et bal ute pa parkeringsplassen. Sa snart kullet var varmt, ble det laget i stand ei kart loype. Oeitakerne gikk pa forhand gjennom et program for psykisk oppladning, slik at de skulle overvinne frykten for smerte og derved klare a ga gjennom 22 bankrevisoren
25 den gl~dende kullhaugen. Birgitte S~iland fra Sandefjordsbanken og Vidar Akselsen fra Den narske Bank overvant frykten og krysset ildm0rja med 10ftet hade og nakne ben. De kom over uten a padra seg brannsar av noe slag. Det ma vel kunne sies a vrere en utradisjonell avslutning pa et konferansetema som absolutt har sin berettigelse blant bankrevisorer. Helge Foss Hansen Brovald demonstrerer hvordan man skal krysse den gl~dende kullhaugen. Tilskuerne er fra venstre Hans J. Hille, Jon Uthus, Vidar Akselsen og John Harald Engelsen bankrevisoren 23
26
27 0kokrim og bankvesenet -Hva skjer? 0konornisk krirninalitet, eller okokrirn som det cfte for};'ortes til, har blitt et hverdagsbegrep i dagens mediabilde. Pa lik linje med miljoodeleggelse, gjeldskrise og skandaler i Oslo Kommune er var hverdag i stigende grad blitt fylt av opplysninger om avdekkingen av nye og stadig mer alvorlige tilfeller av okonornisk kriminalitet. Gjennom 80 - arene besta reportasjene fra dette omradet stort sett av innslag om jakten pa Reksten - familiens pastatte hemmelige forroue i utlandet, skipsreder Anders Jahres pastatt skattemotiverte peisbih og et og annet tilfelle av underslag pa arbeidsplassen. Sakene var og er alvorlige, men de fikk ikke en slik dorninerende plass i nyhetsbildet som det vi opplever at 0kokrim har i dag. I dag er sakene mange flere og omfanget er j evnt over st0rre enn tidligere. vi nevner i fleng Hidas - saken, Diamantsvindel - saken som er under rettens behandling i skrivende stund, svindelfors~ket mot BBS som ble foretatt av egne ansatte, men som ble avdekket av bedriftens rutiner f0r svindelen ble gjennomf0rt, og sa videre. Hva kan arsaken til denne utviklingen vrere? Kan den vrere at folk bankrevisoren 25
28 har lavere moral na enn f0r? Har 80 - arenes pengeflom 0delagt folks bevisthet om pengers verdi? Er vi i ferd med a utvikle oss til a bli en forsamling skruppell se banditter? Til det siste vil jeg svare et absolutt nei. Til tross for at omfanget av kokrim har kt kraftig, rna vi ikke glemme at det absolutte flertall f d. v. s. minst 95 % av befolkningen, har en hederlig livsf rsel hvor de m ter sine forpliktelser uten a ty til svindel eller tyveri for a fremskaffe de n dvendige likvider til sitt underhold. Ellers er det en oppgave for samfunnsvitere a pr ve a finne frem til arsaken til den utviklingen vi na er vitne til. Hva b r norsk bankvesen gj0re med den tiltakende konomiske kriminaliteten? Det har Den norske Bank tenkt pa en tid, og det har medf rt at banken har etablert en egen utredningsgruppe i konsernrevisjonen. Denne gruppen skal primoert arbeide med alle typer misligheter og konomisk kriminalitet der banken er eller kan bli involvert. Man er ogsa opptatt av a im tekomme myndighetenes nske om a bekjempe 0kokrim, spesielt konkurskriminalitet. Representanter fra gruppen del tar i Den norske Bankforenings Kontroll- og Revisjonsutvalg, og man er ogsa representert i internasjonale arbeidsgrupper som beskjeftiger seg med kokrim. soussje Helge Kvamme er leder for utredningsgruppen. Han understreker at gruppen ikke er noe etterforsknings- eller politiorgan. Det er arbeid som blir overlatt til politiet. Men flere av gruppens medlemmer har bakgrunn fra politiet. Det vil man blant annet utnytte ved a s rge for at ved en eventuell anmeldelse 26 bankrevisoren
29 blir de dokumenter vedlagt som politiet trenger, og som man av egen erfaring vet at cfte mangler. Gruppens oppgaver er altsa i f rste rekke av forebyggende karakter. Man skal bista i utvikling av rutiner som i st0rst mulig grad forhindrer at kriminell virksomhet far innpass i banken. Man satser ogsa pa oppl~ring av de ansatte i hva 0kokrim er og hvilken form den kan fa i banksammenheng. Oersom de ansatte har mistanke om at noe ikke er som det skal vrere, er utredningsgruppen en naturlig samtalepartner og radgiver. Skulle det sa foreligge en situasjon hvor banken er gjort til gjenstand for 0konomisk kriminalitet, har gruppen en avdekkende og oppklarende funksjon opp til det niva hvor man vet at det foreligger en kriminell handling av et visst omfang. Fra da av overlates sa ken til politiet. Oet ligger dog i sakens natur at man samarbeider med politiet, da sakene ofte er ressurskrevende. Oet ligger ingen konflikt idette, da det er i bade bankens og det 0vrige samfunns interesse a bekjempe kriminalitet. Som en konsekvens av sitt formal og den kompetanse gruppen besitter, har revisjonsdirekt0r Ketil Fjerdingen og soussjef Kvamme i fellesskap laget en utredning med tittelen " Hvitvasking av penger, situasjonen nasjonalt og internasjonalt, tiltak - kriminalisering II Rapporten, sam har fatt bred omtale i media, er fremlagt for justisminister Kari Gjesteby og finansminister Sigbj0rn Johnsen. De fattet begge stor interesse for rapporten, etter som dette er et omrade regjeringen arbeider for a fa oversikt over og treffe tiltak i mot. bankrevisoren 27
VEDTEKTER FOR KOMPLETT BANK ASA. (org nr.: ) Sist endret
Kap. 1 Firma. Kontorkommune. Formål. VEDTEKTER FOR KOMPLETT BANK ASA (org nr.: 998 997 801) Sist endret 26.10.2017 1-1 Komplett Bank ASA er et allmennaksjeselskap. Bankens forretningskontor (hovedkontor)
DetaljerVEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL
VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK Vedtatt 11.09.2014 Korrigert og vedtatt etter ny lov 29.02.2016 KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar
DetaljerRegler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen
Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen Vedtatt av hovedstyret i Bankforeningens Servicekontor 07.12.94 og av styret i Sparebankforeningens Servicekontor
DetaljerENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker
ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer
DetaljerSELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE
SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre
DetaljerHøring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering
Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Dato: 14.11.2014 Vår ref.: 14-1647 Deres ref.: 14/9445 Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering Det vises til Finanstilsynets høringsbrev
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2054-22.8.1994.
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2054-22.8.1994. PENSJON - Informasjon. Forsikrede tegnet i 1979 privat pensjonsforsikring i Norsk Kollektiv Pensjonskasse (nå Vital Forsikring). Forsikrede døde 3.1.91,
DetaljerREGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING
Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har
DetaljerForklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.
Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse
DetaljerVEDTEKTER FOR DNB BOLIGKREDITT AS
VEDTEKTER FOR DNB BOLIGKREDITT AS Vedtatt av generalforsamlingen 11.12.2007, endret 03.04.2008, 30.04.2008, 14.10.2008, 25.05.2009, 25.08.2009, 29.04.2011, 14.10.2011, 20.03.2012, 04.09.2012, 26.11.2013,
DetaljerInnkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell
Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to medlemmer til å undertegne
DetaljerI henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:
Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,
DetaljerVEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST
VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretakets navn er SpareBank 1 Nordvest. SpareBank 1 Nordvest er en direkte fortsettelse av Sparebanken Nordvest. Sparebanken
DetaljerEvaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september.
Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Totalt 40 innleverte evalueringsskjemaer. 1. I hvilken grad har du hatt faglig og sosialt utbytte
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 PENSJON Informasjon om ytelser FAL 11-3. Forsikrede (f. 34) tegnet i 74 individuell pensjonsforsikring med uføredekning. Forsikringen ble senere
DetaljerSELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE
SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling
DetaljerEtter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.
A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b
Detaljer1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)
1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)
NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B
DetaljerEtiske regler. for. CatoSenteret
for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:
DetaljerSaksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Vedtektsendring. Bakgrunn. Endring av vedtektene 8-1, gjeldende bestemmelser
Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Nils-Martin Sætrang 1 av 2 Saknr: Organ: Møtested: Dato: 2015-05G Generalforsamling Tingvoll, Bagn 3. juni 2015 Vedtektsendring Bakgrunn Gjennom det
DetaljerVEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK.
VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Hønefoss Sparebank er opprettet den 6. mai 1876. Sparebanken skal ha sitt sete i Ringerike kommune. Den har til formål å fremme
DetaljerHar pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!
bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere
DetaljerBakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler
Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerFysiker på besøk eller med fast arbeidssted ved foretaket
Fysiker på besøk eller med fast arbeidssted ved foretaket Etter initiativ fra Helse Nord ble det opprettet KDF (Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk) i Tromsø 2008. Denne løsningen ble valgt bl.a. etter
DetaljerGrong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012
Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...
DetaljerPraktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s.
NKI-seminar 10.september 2009 Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. Læreplanen Jeg er forpliktet til å si
DetaljerRUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING
RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING Fastsatt av styret i Horisont Kapitalforvaltning AS ( Foretaket ) 30. januar 2014 1. INNLEDNING Foretaket er pålagt å klassifisere alle kundene i ulike kundekategorier avhengig
DetaljerVelkommen til samling for verger - april 2016
Velkommen til samling for verger - april 2016 Presentasjon og temaer Gjennomgang av den forenklede regnskapsplikten med frist 30. april Vergegodtgjøring og utgiftsdekning Søknad om bruk av kapital Taushetsplikt,
DetaljerRetningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål
Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner
DetaljerNORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918
NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND SAK NR. 3/1996 Klager: A Innklaget: Den norske Bank
DetaljerVEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap
9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være
DetaljerDel 1 Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? 9/20/2012. Innhold. 1. Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen?
Prosesslinja fra plan til matrikkelenhet (v. 3.0) Sentral matrikkelmyndighet, september 2012 Innhold 1. Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? 2.Prosesslinja 3.Kontroll av krav om matrikkelføring 4.Div
DetaljerVEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015
VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 9. juni 2015) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE
DetaljerKvartalsrapport Q1 2011
Kvartalsrapport Q1 2011 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 1/2011 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner
DetaljerVedtekter for SpareBanken Vestfold
KAP. 1 - FIRMA - KONTORKOMMUNE - FORMÅL Vedtekter for SpareBanken Vestfold 1-1 SpareBanken Vestfold ble opprettet den 3. desember 1859 under navnet Sandeherreds Sparebank. Sparebankens vedtekter ble første
DetaljerVEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN BOLIGKREDITT AS
VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN BOLIGKREDITT AS (sist endret i generalforsamling 18. september 2015 med virkning fra 5. oktober 2015) KAP. I FIRMA. FORMÅL. KONTORKOMMUNE 1 Selskapets navn er Skandiabanken
DetaljerSparebankforeningens vedtekter
Sparebankforeningens vedtekter Vedtatt av årsmøtet 22. oktober 2009, sist endret på årsmøte 24. mars 2015. Endringene vedtatt i mars 2015 trer i kraft fra 1. januar 2016. Formål 1. Sparebankforeningen
DetaljerGjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL.
SUNND Kristiansund Rindal Sunndal Tingvoll Gjemnes Aure SUNNDAL Kristiansund røy SURNADAL Eide Gjemnes RINDAL Gjemnes SMØLA Eide Aure Smøla Eide Tingvoll Smøla a SUNNDAL TINGVOLL Averøy Y Smøla NORDMØRSKONFERANSEN
DetaljerØkonomiblekke for lokallag i PRESS
Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle
Detaljer30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7
Utkast Kap.. Anvendelse av allmennaksjelovens regler for egenkapitalbevis...2. Anvendelsesområde og definisjoner...2 2. Registrering i Verdipapirsentralen...2 3. Overdragelse... 2 4. Utstedelse av egenkapitalbevis...2
DetaljerSøknadsskjema - betalingsforetak med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester i Norge
Søknadsskjema - betalingsforetak med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester i Norge Søkers foretaksnavn Viktig informasjon til søker Foretak som vil søke om begrenset tillatelse til å drive
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerPFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:
PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerMen som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda
Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerSTUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21
STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du
DetaljerGrong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012
Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...
DetaljerFastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2.
Forskrift dag.måned.2005 nr. x om forsikringsformid ling Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2.
DetaljerVeiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper
Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper 1. Innledning Rapporten for tverrsektorielle finansielle grupper blir innhentet med hjemmel i lov av 7. desember 1956 nr.
DetaljerEKSAMEN I REVISJON R - i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12.2005. Mandag21. mai2012. kl. 09.00 15.00
EKSAMEN I REVISJON R - 3o o i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12.2005 Mandag21. mai2012 kl. 09.00 15.00 Oppgavesettet består av i alt 5 oppgaver på 6 sider, inklusive denne siden
DetaljerIntroduksjon til kursopplegget
Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerVedtekter Klepp Sparebank
Vedtekter Klepp Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Klepp Sparebank er opprettet i 1923. Vedtektene ble godkjent første gangen ved kgl. res. den 21. september 1923. Sparebanken skal ha
DetaljerVedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.
Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en
DetaljerBruksanvisning /veiledning
Bruksanvisning /veiledning for praktisk gjennomføring av årsmøte i Norsk Folkehjelp Oppdatert av Per Øivind Eriksen for Norsk Folkehjelp desember 2014 Innhold. Forarbeid til årsmøtet Vedtektene om årsmøte
DetaljerNorsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015
Årsberetning for 2015 Virksomhetens art og hvor den drives Norsk-Svensk handelskammer arbeider med å utvikle og fordype næringslivssamarbeidet mellom Norge og Sverige. Organisasjonen har kontorer i Oslo.
DetaljerNORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD
NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/6 Klager: A Innklaget: Christiania Bank og Kreditkasse ASA, Christiania
DetaljerSELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE
SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist
DetaljerFRA REGNSKAPSMØTE I REPRESENTANTSKAPET FOR SPAREBANKEN ROGALAND
PROTOKOLL FRA REGNSKAPSMØTE I REPRESENTANTSKAPET FOR SPAREBANKEN ROGALAND TORSDAG 27. MARS 2003 KL. 13.00 Møtet fant sted i Bjergsted Terrasse 1. Tilstede var: 75 medlemmer av representantskapet 10 varamedlemmer
DetaljerVEDTEKTER 2015 - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND
VEDTEKTER 2015 - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND Kapittel 1: FIRMA/KONTORKOMMUNE/FORMÅL Pkt. 1-1 Sparebankens navn skal være Helgeland Sparebank. Sparebanken skal ha sin forretningsadresse i Rana kommune
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerVEDTEKTER for Melhus Sparebank
VEDTEKTER for Melhus Sparebank KAP 1. FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL. 1-1. Foretaksnavn og forretningskontor Melhus Sparebank har sitt forretningskontor i Melhus kommune. Melhus Sparebank er opprettet
DetaljerINSTABANK ASA DELÅRSRAPPORT Q3/2016
INSTABANK ASA DELÅRSRAPPORT Q3/2016 3. KVARTAL 2016 Om Instabank ASA Instabank ASA mottok tillatelse fra Finanstilsynet for oppstart av bankvirksomhet den 19. september 2016. Allerede den 23. september
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996
Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996 FJØRFE - Informasjon vedr. avbruddsdekning - FAL 2-1. Sikrede
DetaljerREFERAT FRA STYREMØTE
REFERAT FRA STYREMØTE TIRSDAG 24.02.2015 KL. 19.00 MØTETYPE Ord. Styremøte REFERENT Svein Solum MØTESTED Marikåpeveien 8 DELTAKERE Siv Iren Solberg, Trude Engen, Robert Joakimsen, Christian Eklund og Svein
DetaljerVEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL
VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK Vedtatt 11.09.2014 KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Odal Sparebank skal ha sitt hovedsete
DetaljerÅRSMØTEINNKALLING. Forretningsorden for TTs årsmøte 1. Møteleder Årsmøtet ledes av en person, valgt av og fra Rådet
Tid/ sted: Sandgata 30, 29. mars 2017 klokka 1900 SAKSLISTE: Trondhjems Turistforening Sandgata 30 7012 TRONDHEIM ÅRSMØTEINNKALLING Sak 1: Godkjenning av innkalling Sak 2: Godkjenning av forretningsorden
DetaljerMarkedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.
Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring
Detaljer24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon
Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerVEDTEKTER for Aasen Sparebank
VEDTEKTER for Aasen Sparebank KAP 1. FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL. 1-1. Foretaksnavn og forretningskontor Aasen Sparebank er opprettet den 1. februar 1862. Sparebanken skal ha sitt hovedkontor
DetaljerSELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE
SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerDelårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal
Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.
DetaljerINTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD
2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerInformasjon og retningslinjer om kundeklassifisering
Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund (VPFF) Denne standarden er sist oppdatert 10. mars 2015 RS Platou Project Sales AS NO
DetaljerRAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA
RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA INNHOLD Styrets beretning...3 Noter til regnskapet...4 STYRETS BERETNING RESULTAT OG NØKKELTALL PR. 31. MARS 2007 BNkreditt oppnådde et resultat på
DetaljerKvartalsrapport Q4 2010
Kvartalsrapport Q4 2010 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 4/2010 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner
DetaljerSELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE
SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret
DetaljerINSTABANK ASA DELÅRSRAPPORT Q4/2016
INSTABANK ASA DELÅRSRAPPORT Q4/2016 Vi tenker som deg. DELÅRSRAPPORT Om Instabank ASA Instabank er en ny norsk digital bank med kontor på Skøyen i Oslo. Instabank ASA mottok tillatelse fra Finanstilsynet
DetaljerVEDTEKTER FOR FANA SPAREBANK
VEDTEKTER FOR FANA SPAREBANK KAP.1 FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor. Fana Sparebank («sparebanken») som er opprettet 28. august 1878, har sitt forretningskontor
DetaljerForenkling og modernisering av den norske aksjeloven
Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Prop. 111L (2012-2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) Bakgrunn - Forslag til endringer i aksjelovgivningen mv.(forenklinger) i Prop.
DetaljerINNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING
INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundts gt. 17/19 i Bergen: torsdag den 28. mai 2015 kl. 13.00
DetaljerStol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)
Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige
DetaljerÅrsberetning 2015-2016
Årsberetning 2015-2016 Følgende årsberetning legges fram til godkjenning på generalforsamlingen 11. mai 2016 Styret Styret har bestått av følgende personer: Stig Koteng Leder St. Olavs Hospital HF Rolf
DetaljerKAP. 1 REGLER FOR OMSETNING AV FINANSIELLE INSTRUMENTER (VERDIPAPIRER) UTSTEDT AV SAMARBEIDENDE BANKER I SPAREBANK 1
KAP. 1 REGLER FOR OMSETNING AV FINANSIELLE INSTRUMENTER (VERDIPAPIRER) UTSTEDT AV SAMARBEIDENDE BANKER I SPAREBANK 1 (Gjelder for primærinnsideres kjøp/salg av finansielle instrumenter (herunder grunnfondsbevis)
DetaljerNORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD
NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2006/4 Klager: X Innklaget: DnB NOR Markets 0021 Oslo Saken gjelder: Levering
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
DetaljerKvikne- Rennebu Kraftlag AS
Vedtekter for Kvikne- Rennebu Kraftlag AS Pr 28.5.2018. VEDTEKTER FOR KVIKNE-RENNEBU KRAFTLAG AS 1 Selskapets navn Selskapets navn er Kvikne-Rennebu Kraftlag AS. 2 Selskapets forretningskontor Selskapets
Detaljer2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.
Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerSpørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater
I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet
Detaljer