MØTEBOK STYREMØTE TO.6.6. i tiden

Transkript

1 MØTEBOK STYREMØTE TO.6.6. i tiden Tilstede: Vebjørn Håvardsrud, Oluf Fønnebø, Knut Heiberg, Thov G.Wetterhus, Tor- Olav Røisgaard, Anders Eriksrud, Kjell Kristiansen. Andre: Hans-Jørgen Jahren. Behandlede saker: Sak 13/19: Meldinger. Sak 14/19: Villreinjakta Sak 15/19: Regional plan for Hardangervidda Orientering og til drøfting: 1. Rypejakta og utleie av hyttene. 2. Jegerkafeen og deltakelse fra styret. Praktisk arbeidsfordeling ved salg av kort. 3. Sommeraktiviteter, utleie, og kontroll-virksomheten. 4. Beitelagene/Vedlikehold og «Vaktmester-korpset.» 5. Alternative løsninger sekretær-funksjonen. Sekretæren sier opp og slutter Rødberg, den Hans-Jørgen Jahren/sekr. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokas blader er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet: Vebj. Håvardsrud /s/ Oluf Fønnebø /s/ Tor-Olav Røisgaard /s/ Thov G. Wetterhus /s/ Anders Eriksrud /s/ Kjell Kristiansen /s/ Knut Heiberg /s/

2 Sak 13/19: Meldinger. Følgende meldinger tatt til etterretning: 51/19: ØNF: Høringssvar villreinkvote. 52/19: Slepesameiet: Protokoll fra Årsmøtet /19: Tilbud jakt utenbygds. Regler. 54/19: Kronikk-forslag ang. «Djup bekymring for villreinen på HV.» 55/19: ØNF/Slepesameiet: Avtale om bruk av slepekonto. 56/19: Rauland Fjellstyre: Møtebok /19: ØNF: Søknad om utvidet fullmakt for tildeling av kjøreløyer. 58/19: ØNF: Konfidensiell sak ang. tildeling av villreinkort. 59/19: ØNF: Ang. «Vaktmester-korps.» 60/19: Odda fjellstyre: Møtebok /19: Statskog SF: Ang. riving og oppbygging av «Dyrebu.» 62/19: Lågliberget Beitelag: Vedr. dispensasjonssøknad gjerde. 63/19: Statskog: Ang. feste på hytta v/bakketj. 64/10: HV Villreinutval: Vedr. innsamling av cwd-prøver. 65/19: Hol fjellstyre: Årsmelding /19: FH as: Innkalling styremøte /19: MD: Svar på søknad om dispensasjon ifb. Villreinjaka. 68/19: Mattilsynet: Skrantesjuke og prøvetaking i Nordfjella sone /19: Johan Vaa: CWD og tiltak kring det. 70/19: HV Villreinutval: Oppsummering høring villreinkvote /19: Lågliberget Beitelag: Søknad om dispensasjon elektrisk gjerde. 72/19: HV Villreinutval: Kvoteforslag behandling. 73/19: FM i Buskerud: Høring på søknad om oppsetting av elektrisk gjerde. 74/19: Ullensvang fjellstyre: Saksutgreiing samjakt SA /19: HF: Kostnad tjenestekjøp tom. Mars /19: COOP Bedriftskort. 77/19: HV Villreinutval: Anbefaling villreinkvote /19: FM i Oslo og Viken: Disp. til rivning og oppføring av hytte Dyrebu. 79/19: HF: Årsrapport /19: ØNF: Påminning søknad villreinjakt. 81/19: FH as: Møtebok /19: Villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen: Melding om vedtak. 83/19: Villreinnemnda for HV: Tilrettelegging jakta /19: Do.: Kvotevedtak Forts. neste side.

3 Sak 13/19: Meldinger fortsatt. 85/19: ØNF: Ang. intervju i NRK. 86/19: HV Villreinutval: referat telefonmøte /19: Buskerud kommunerevisjon IKS: Spørsmål ang. revisjonen. 88/19: ØNF/Mattilsynet: Tilsagn om tilstedeværelse Jegerkafe /19: Ang. Frivillighetstorg Rødbeg-dagene. 90/19: ØNF: Søknad om dispensasjon fra Båndtvangsbestemmelsene. 91/19: ENIRO: Evt. annonse. 92/19: ØNF: Brannvern Ribbohei. 93/19: ØNF: Brannvern Bakketjønn. 94/19: Buskerud Kommunerevisjon IKS: Revisjonsberetning /19: Villreinnemnda for HV : Minsteareal/fellingstillatelse /19: MD: Avgjørelse om disp. Hjorteviltforskriften 2019/ /19: MD: Høring på jakttid 2019/ /19: ØNF: Orientering til styret ang. søkere til villreinjakta. 99/19: ØNF: Ang. forhold ved utvida fjellstyre. 100/19:Naturforvalter Kjetil Heitmann: Konsekvensutredning Regional plan HV. 101/19: Ullensvang fjellstyre: Møtebok /19: Laagefjeld m.fl.: Klage på kvotevedtak. 103/19: ØNF: Utsendte fiskebøker. 104/19: Fellsstyret for Ullensvang statsallmenning: Møtebok /19: ØNF: Orientering i etterkant av møte ang. Regional plan for HV. 106/19: ØNF: Søkerlister /19: Brannvern Grønenuten. 108/19: Villreinnemnda for HV: Klagebehandling Kvotevedtak. 109/19: Odda fjellstyre: Møtebok /19: DUETT: Databehandleravtale. 111/19: NFS: Profilering. Ansvar for innsending /19: Nore og Uvdal kommune: Svar på søknad om dispensasjon båndtvang. 113/19: Duett: Sikkerhet og sletting. 114/19: ØNF: Plakat Jegerkafe juni -19. Sak 14/19: Villreinjakta 2019 Se neste side.

4 Sak 14/19: Villreinjakta Det ble fattet enst. vedtak på alle punkter med unntak av pkt. 2 der avstemningen ga resultatet: 2 stemmer for å videreføre jaktfri sone. 5 stemmer for å avvikle sonen. 1. Jaktstart blir lø Siste jaktdag er sø Nattefredning Det blir IKKE jaktfri sone. 3. Jegerne tilbys jakt i allmenningen på 2 voksne bukker til en samla pris på 3000 kr. Se vedtak i sak 3/19. Utenbygds tilbys jaktpakke på 2 dyr og betaler dobbelt pris. 4. Innenbygds jegere (allmenningsberettigede) får tilbod om jakt før utenbygds jegere. Normaltildeling er 2 stk. 2 ½ årig eller eldre bukker pr. jeger for jegere med bruksrett. For jegere uten bruksrett gis det evt. Tilbud om jakt på nordsida av Numedalslågen/Nordmannslågen. Tilbud om jakt bekreftes gjennom betaling innen Ved for sein betaling, bortfaller tilbudet uten ytterligere melding. 5. Allmenningsberettigede som tar ut sine allmenningskort, kan ta med tilleggskort. Prisen for dette er 1500 kr pr.dyr. Tilleggskort kan brukes på lik linje med allmenningskort på HA Overføringer. Det gis mulighet for å overføre minimum 2 kort fra andre vald til en pris på 3000 kr. Det er bare jegere med bruksrett til statsallmenningen som kan overføre kort til ØNS og som står på prioriterinslista for Overføringskort kan ikke benyttes i Geitvassdalen (HA 56). 7. Pris for overføring og tilleggskort er 1500 kr. Pr. kort. Gruppa år garanteres ett kort og prisen settes til halvparten av ordinær pris. Gjelder bruksberettigede. Fødselsår gjelder. For jegere uten bruksrett gis det evt. Tilbud om 2 dyr. Jegere uten bruksrett kan kun jakte på nordsida av Numedalslågen/Nordmannslågen. Forts. Neste side.

5 Sak 14/19: Villreinjakta 2019 fortsatt. 8. Jaktlag. Det kan dannes jaktlag med inntil 5 personer. Alle må ha kort og avlagt skyteprøve. Ingen kan stå på flere jaktlag samtidig. Jegere som er på opplæringsjakt (16- og 17-åringer) kan inngå i dette jaktlaget, men kortet/kortene kan ikke benyttes av andre i jaktlaget. Jegere uten bruksrett kan ikke delta i jaktlag sammen med jegere med bruksrett. Utenbygds (jegere uten bruksrett) kan sammen danne jaktlag godkjent av fjellstyret. 9. Samjaktavtale med Ulvik statsallmenning (HA 291) videreføres (se avtale av ). 10 jegere fra Ulvik kan jakte samtidig (gjelder kun på nordsida av Lågen og på sørsida i området fra Eidfjord grense i vest til Langebuåni i øst). 10. Avtale med Buskerud Landbruksselskap av gjelder på nordsida av Lågen i hele jakta. 11. Gjensidig avtale mellom HA-35, HA-36, HA-37 og HA 55 gjelder fra første jaktdag. D.v.s. villreinkort som opprinnelig er utstedt til disse valdene, kan brukes vederlagsfritt på HA 55 sitt areal på nordsida av Heinvassdraget. HA-55 sine jegere kan jakte fritt på HA-35, HA-36 og HA 37. Sak 15/19: Regional plan for Hardangervidda se neste side.

6 Sak 15/19: Regional plan for Hardangervidda Det foreligger til behandling «Høring av forslag til Regional plan for Hardangervidda » (heretter benevnt som «høring»). Dette er en videreføring av tidligere vedtatt plan fra 2011 med areal i kommuner knytta til Hardangervidda. Derfor er vi, som en stor rettighetshaver, og med nesten hele arealet innenfor Hardangervidda nasjonalpark, berørt. Høringen har et stort omfang både m.h.t. areal og konsekvenser for brukerne. Det er ønskelig med ei brei høring. Spesielt ang. Veien over Imingfjell, gjerder i utmark og turisthytter i nasjonalt villreinområde. I vår tilbakemelding gir vi en generell kommentar, og konkret konsentrerer vi oss om punktet «gjerder i utmark.» A. Generell kommentar. Det er mange og riktige målsettinger i høringen. D.v.s. at det fortsatt skal være plass til aktiv bruk av vidda og høstingsbasert forvaltning. Både hos oss og i andre områder er det et stort omfang på jakt-, fiskeog næringsvirksomhet. Ved opprettelsen av nasjonalparken ble det lovt at den tradisjonelle bruken skulle være mulig å videreføre. Her har det vært store utfordringer på flere områder. Særlig har det vært begrensninger i uttak av de ressursene som ligger der inne p.g.a. stenging av sleper. I vår allmenning er følgen at gode fiskevann blir ødelagt fordi det ikke lar seg gjøre å bære utstyr inn og fisk ut igjen. Følgen er for lite uttak i forhold til naturlig produksjon og derav «overbefolkete» vann. Dette er et paradoks fordi det ikke kan være riktig og bærekraftig forvaltning av disse ressursene når de i praksis ikke kan forvaltes på en god måte. Et annet punkt vi også synes er et tankekors er liten konsekvens i vernet av villreinen. Villreinen på Hardangervidda var en av hovedårsakene til vernet. Jegerne har måttet avfinne seg med sterk styring av sin virksomhet. Hver jeger får kun ett løyve til transport, de kan ikke telte fritt og det er gjort store begrensinger i hvor de kan jakte. Men er du turist i samme område, kan du telte fritt og følger du de vanlige løypene (for eksempel ved Lågaros) går du mitt i villreintrekket. Fiskerne kan også telte fritt og fiske i noe av de mest sårbare områdene for villreintrekket. Vi mener at dette må endres om det skal oppnås respekt for villreinen og villreinens behov for frie trekkveier. Det er hjemmel i Naturmangfoldloven for konsekvente og bærekraftige vedtak. Og vi har tidligere behandlet saken uten å nå frem. Sak 15/19:Regional plan for Hardangervidda forts.neste side.

7 Sak 15/19: Regional plan for Hardangervidda fortsatt. B. Gjerder i utmark. Det henvises til pkt. 2 «Målsettinger.» der det står: «Opprettholde aktiv drift i landbruk og utmarksnæringer.» og videre i pkt «Gjerder i utmark.» Planen skisserer to alternativer: A. Sauegjerder kan etter nærmere vurdering oppføres når det ikke er til hinder for villrein og annet vilt. Gjerder som er til hinder for villreintrekk, tillates ikke. Ved eventuelle unntak, som å begrense trekk pga. fare for sykdom og smittespredning, må det settes vilkår om tidsbegrenset bruk. B. Gjerder i utmark som kan være til hinder for villreinens ferdsel, tillates ikke. Forslagene har vært til høring i beitelagene knytta til allmenningen. Det er først og fremst beitelaget i Lågaros og i Lågliberget som er berørt at problematikken. Lågliberget beitelag har skrevet «Vi har selvfølgelig forståelse for at hensynet til villrein må ha høy prioritet, men opplever svært streng håndheving av regelverket ved behandling av vår søknad om gjerde ved Bakketjønnbekken.» Og videre «Lågliberget Beitelag hadde gode erfaringer med strømgjerdet i beitesesongen Vi opplevde at gjerdet hindret sau i å trekke mot vest i dette området bød på ekstraordinære utfordringer som følge av langvarig tørke. Etter at gjerdet kom opp, var det til stor nytte. Det oppstod ingen konflikt i forhold til villrein i området/det var ikke villrein i området i beitesesongen. Vi erfarte også denne sesongen at det går svært hurtig å fjerne gjerdet.» Videre skriver de «Beitelagets utgangspunkt er at sau på sommerbeite i dette området er en optimal måte å utnytte ressursene til landbruksformål, uten å komme i konflikt med verneformålet. Potensialet for mulig konflikt mellom vårt begrensede gjerdetiltak og villrein er derfor svært liten.» De hevder at «Gjerdet befinner seg i et område med flere merkede og godt trafikkerte turistløyper. Vi vil hevde at mennesketrafikk langs disse løypene er av større betydning.» Selve gjerdet her består av trestolper, samt tynne gjerdebånd. Beitelaget skriver at «Det visuelle inntrykket er derfor begrenset.» I Lågaros Beitelag har de hatt gjerder permanent p.g.a. behovet for dette til sank av sau. Det er i allmenningen ved «Skjerhøl», «Reinevatnet» og ved «Jegerbu» at de har såkalte sankekve. Sak 15/19:Regional plan for Hardangervidda forts.neste side.

8 Sak 15/19:Regional plan for Hardangervidda fortsatt. Sauen kommer inn via Solheimstulen og går inntil 5 mil vestover før de blir sluppet. Bakgrunnen for å ha disse sankekveene er at det kreves et opplegg for å samle sauen inne på vidda før de driver den i flokk hjem om høsten. Sankekveene er plassert strategisk av hensyn til praktisk tilrettelegging og slik at det er godt beite i den tiden de oppholder seg der. Gjerdene var i sin tid tilskuddsberettiget og satt opp med fylkeskommunen og kommunen sitt samtykke. Betydningen av gjerdene fremkommer av kommentar til saken fra leder Gjermund Otterholt i Lågaros Beitelag:»Lågaros beitelag kan ikke se føre seg hvodan de kan få drevet med sau der inne, dersom de ikke får ha stående disse gjerdene permanent.» Enst. vedtak: Øvre Numedal fjellstyre ønsker prinsipalt følgende formulering ang. Gjerding i planens pkt. 2.9.: Saugjerder kan etter nærmere vurdering oppføres når det er avgjørende for å drive med beitedyr på en landbruksmessig forsvarlig måte. Momenter av betydning er: 1. Har gjerdene over lang tid vist seg både å være til stor nytte og til liten hinder for villrein. 2. Er forholdene slik at det er helt nødvendig å ha interne oppsamlingsplasser ved sank av sau og avstanden til endelig oppsamlingsplass er over 15 km. 3. Elektrisk gjerde skal foretrekkes når det er kort avstand til vei, kort gjerding og grei bunn og slik at frakting av materiell kan foregå effektivt. Subsidiært må pkt. 2.9.alternativ A bli benyttet.

9