STYREMØTE TO i TIDEN PÅ FJELLSTYREKONTORET.

Transkript

1 MØTEBOK STYREMØTE TO i TIDEN PÅ FJELLSTYREKONTORET. Tilstede: Vebjørn Håvardsrud, Oluf Fønnebø, Asbjørn Sevlejordet, Thov G.Wetterhus, Alfred Rauland og Sigurd Gudmundsen. Forfall: Halvor O. Svendsen. Behandlede saker: Sak 16/13: Meldinger. Sak 17/13: Xreid Sak 18/13: Fjellstyrets arbeidsform og ressursbruk. Igangsetting av strategiarbeid. Sak 19/13: Høring. Lokal forskrift for Nore og Uvdal kommune til Lov nr.82 av 10.juni 1977 om motorferdsel i utmark og vassdrag. Sak 20/13: Jakt Foreløpig gjennomgang og videre framdrift. Til drøfting/orientering: 1. Byggesaker i allmenningen. 2. Økonomisk oversikt. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokas blader er i samsvar med et som ble bestemt på møtet: Vebjørn Håvardsrud /s/ Alfred Rauland /s/ Thov G. Wetterhus /s/ Sigurd Gudmundsen /s/ Asbjørn Sevlejordet /s/ Oluf Fønnebø /s/ Hans-Jørgen Jahren /s/ Sekr.

2 Sak 16/13: Meldinger/referater. 121/13: ØNF: Søkerlister villreinjakt. 122/13: Harald Pettersen: Aktuelt tema på Jegerkafe. 123/13: NFS v/borgnes: Spm. Om problemstilling knytta til allmenningsretten. 124/13: ØNF:Jegerkafe /13: S.E.Lund: Innspill ang. grense for fredningssone. 126/13: Inatur: Div. info og Brukernavn og passord. 127/13: ØNF: Oversendelse av regnskap og revisjonsberetning /13: HF v/gjøstein: Kostnad ved tjenestekjøp tom.april /13: NFS: Heitkøtters Naturvernpris /13: NFS: Støtte til rekrutteringstiltak. 131/13: DNB: Ang. kassakreditt. 132/13: Nore og Uvdal kommune: Dispensasjon båthus Krossen. 133/13: HJJ: Rapport ang. oppdrag. 134/13: ØNF: Spm. Til Inatur. 135/13: NLB v/sporan: Ang. bruk av Bakketjønn-hytta. 136/13: Slepestyret: Oppsigelse av avtale om bruk og søknad om vedlikehold. 137/13: ØNF: Opplegg for befaring ØNS m/statskog. 138/13: Åke Rosen: Ang. taksering av rype. 139/13: Morten B.Stensaker: Ang. reportasje fra Geitvassdalen. 140/13: Bjørn Alstad: Ang. tilstanden på Knutsbu. 141/13: Øystein Nord:Ang. bokprosjekt. 142/13: Bjørg Anita Jensen: Ang. vask og logo. 143/13: Jørgen Nermo:Ang. Muran. 144/13: Villreinnemnda: Fellingsløyve /13: Statskog: Sak om riving av reisverkbygg i Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landsskapsvernområde. 146/13: Tore Quenild: Vanntemperaturense betydning. 147/13: HF: Kostnad ved tjenestekjøp tom.juli /13: ØNF: e-post ang. hjemmesida. 149/13: ØNF: Ang. verdifastsettelse av aksjer i HF. 150/13: ØNF: Div.korrespondanse ang. rypejakta. 151/13: Eidfjord kommune/eidfjord fjellstyre: Fredningssone villrein og rype. 152/13: ØNF: Ang.uklarhet i fjelloven. 153/13: NFS: Omlegging av e-post. 154/13: Statens Kartverk: Tilbud om salg av kart. 155/13: Vebj.Håvardsrud: Innspill ang. Xreid. Forts. neste side.

3 Sak 16/13: Referater/meldinger fortsatt. 156/13: Xreid v/mandt og Sørensen: Søknad om løyve Hardangervidda /13: Tilsynsutvalget v/flåta: Ønske om endring på hjemmesida. 158/13: HF v/gjøstein: Ang. kontroll av småviltjegere mot RV /13: HF: Kostnad ved tjenestekjøp tom. Aug /13: Nore og Uvdal kommune: Høring. Lokal forskrift. 161/13: 1881: Ang. besøk. 162/13: Villreinnemnda for HV: Innlevering av fellingsresultat /13: ØNF: Originallister villreinjakta /13: Andreas Jahren: Ang. fredningssonen for villrein. 165/13: Turistkontoret: Bedriftsinformasjon. 166/13: HJJ: Div. info til styret. 167/13: Reklamemakeriet: Branseoppføring. 168/13: ØNF: Manglende innlevering av villreinkort. 169/13: HF: Kostnad ved tjenestekjøp tom. Sept /13: Statteetaten: Elektronisk skattekort. 171/13: Inatur: Statusrapport. 172/13: Villreinutvalet v/lund: Forespørsel om innspill på høstmøtet. 173/13: Statskog SF: Div. korrespondanse ang. Xreid. 174/13: FH v/olsnes: Innspill til saker på høstmøtet. 175/13: ØNF: Fellingsstistikk villrein /13: Tilsynsutvalget: Tilbakemelding ang. nettstedet. 177/13: Sentrum Regnskap: Regnskapsutskrift pr Sak 17/13: Xreid : Se neste side.

4 Sak 17/13: Xreid Det forelå i fjor en ide om å krysse Hardangervidda fra Tuva th. Til Gaustatoppen i juli. Deltakerne skulle tilbakelegge 160 km. DNT sitt løypenett skulle brukes. Løypa lå delvis innenfor Øvre Numedal statsallmenning. Statskog godkjente et prøvearrangement med inntil 50 deltakere. 44 startet og 17 kom i mål. Noe av grunnen til forfallet var bl.a. et vanskelig parti frå Solheimstulen til Mårbu. I søknad av om løyve til Xreid Hardangervidda har arrangøren gått nøye igjennom deltagernes bevegelser. De mener at «Dersom man ser på Xreid Hardangervidda i dette totalbildet (i.f.t. den samla trafikken på Hardangervidda) blir tallene små, mot den eksponeringen man kan få ut av konseptet.» Arrangøren mener videre at «Hardangervidda og alle andre nasjonalparker vil nyte godt av både eksponering, omtale og oppmerksomhet.» I søknaden fremkommer et ønske om «et arrangement med deltagere og tilhørende support/familie vil kunne utgjøre en svært viktig helg i sommerhalvåret for de overnevnte (overnattingssteder, de berørte turisthyttene og lokale destinasjonsselskaper.)» Tidspunktet for neste års arrangement er satt til For 2015 i tiden Den viktigste endringen er at ruta går direkte frå Rauhelleren til Mårbu. Arrangøren ber om en avgjørelse innen 1.okt. I e-post av skriver Statskog til oss: Vi har i ettertid fått opplyst at det ble klaget på årets arrangement av en annen grunneier og at denne klagen ikke ble tatt tilfølge da miljøvernmyndighetene mente at det ikke var stor nok «sammenstimling av folk» til at grunneier kunne nekte arrangementet jf. friluftslovens 10. Dette kan i og for seg Statskog stille seg enig i, men når en nå ser på søknaden for kommende år med opp mot løpere, blir det 4 ganger så mange deltagere og Statskog ønsker en dialog rundt arrangementet. Det er klart det er vanskelig å avgjøre hvor grensen går for hva som er tillatt uten samtykke fra grunneier. Statskog er av den oppfatting at uansett hvor mange deltagere, bør det være en kontakt mellom grunneier og arrangør i slike saker. Det kan jo være andre aktiviteter eller tiltak som kan komme i konflikt med arrangementet. Statskog ber derfor om å få oversendt informasjon om neste års arrangement. På grunn av at Statskog innhenter uttalelser fra de bruksberettigede gjennom fjellstyrene, må det regnes litt tid før en kan komme med tilbakemelding. Til opplysning har de fleste fjellstyrer møter nå i løpet av oktober eller november. Jeg har fått oversendt en kopi av søknaden til fylkesmennene. Om det ikke er andre opplysninger, så bruker jeg denne som grunnlag og oversender saken til Eidfjord fjellstyre og til Øvre Numedal fjellstyre for en uttalelse. Forts. neste side.

5 I sak 13/13 gjorde fjellstyret slikt enst. Vedtak: Xreid Hardangervidda er ikke en type arrangement fjellstyret kan godkjenne innenfor Øvre Nunedal statsallmenning. Som begrunnelse for vårt vedtak, la vi bl.a. dette til grunn: «Sentralt i diskusjonen må det ligge en drøfting av vern/bruk-problematikken. Er det nødvendig å ta i bruk sårbare, verna områder for å gjennomføre arrangementet? De bruksberettigede er pålagt sterke restriksjoner slik at ikke totalbelastningen av vidda skal bli for stor. Til tider har det også vært sterk kritikk mot den tradisjonelle bruken. Det kan derfor ikke være riktig at det nå skjer en dreining mot aksept av slike ekstremarrangement. I vår allmenning har vi ei slepe inn fra Solheimstulen med mulighet for flotte sykkelopplevelser. De kan knyttes opp mot jakt, fiske og utleie av våre hytter og steinbuer. Men vi har valgt å ikke markedsføre dette tungt fordi det er et særskilt sårbart område. Slik må andre også tenke. Dessuten har vi hatt ønske om innfrakting av utstyr med traktor til rypejegere. Dette har blitt avslått. Derfor stiller vi oss undrende til at et stort, kommersielt arrangement kan godkjennes.» Saksbehandlers vurdering: Det har ikke kommet fram nye synspunkter etter prøvearrangementet i sommer som skulle endre vårt vedtak i sak 13/13. Vi mener at saken er så viktig at forvaltningen må komme sammen og avklare hva som er tillatt i en nasjonalpark. Er 200 deltakere ei absolutt grense? Eller skal andre kriterier legges til grunn? Er eksponeringen positiv for et verna område? Er den økte ferdselen ønskelig (dette er et standard-spørsmål ved alle byggesaker)? Vil en endret praksis kunne medføre at også andre kan gjennomføre arrangement med tilsvarende antall? Alle disse spørsmålene bør avklares før Xreid får svar på sin søknad for 2014 og 2015 fordi saken er av prinsipell art. Arangøren har satt som krav at avgjørelse skulle foreligge innen Dette har skapt reaksjoner fordi en arrangør må selv rette seg etter den tid det tar å behandle en sak forsvarlig. Vi støtter Statskog sin forutsetning om at «Statskog er av den oppfatning at uansett hvor mange deltakere, bør det være en kontakt mellom grunneier og arrangør i slike saker.» Enstemmig vedtak: Xreid Hardangervidda er ikke en type arrangement fjellstyret kan godkjenne innenfor Øvre Nunedal statsallmenning. Grunneiere og forvaltere må komme sammen og klargjøre hva som er tillatt i en nasjonalpark før søkeren får godkjenning for 2014 og Fjellstyret fremmer saken til fellesmøtet for Fjellstyra på Hardangervidda Sak 18/13: Fjellstyrets arbeidsform og ressursbruk: Se neste side.

6 Sak 18/13: Fjellstyrets arbeidsform og ressursbruk. Igangsetting av strategiarbeid. Øvre Numedal fjellstyre tilsatte nåværende sekretær i Det ble oppretta sekretariat i «Eidebygget.» Stillingsstørrelsen har variert fra 50 til 70 % og er nå 55 %. Etter en omflakkende tilværelse der sekretær-funksjonene hadde vært utført av de tillitsvalgte, var tiden overmoden for eget kontor. Ingen arkiv eller kontorfunksjoner hadde blitt ivaretatt og det var en stor oppgave å få dette på plass. Dessuten mangla det struktur på flere av de andre oppgavene styret hadde. Saksbehandlinga var mangelfull. Hyttene trengte vedlikehold, men med kun frivillige var det vanskelig å sikre rutiner knytta til renovasjon, vask, utstyr o.l. Vi sto overfor en viktig jobb med utvikling av Øvre Numedal statsallmenning som et viktig tilbud til lokale og utenbygds. Ikke minst imøtekomme de nye, digitale kravene. Etter 15 år er målene med et operativt sekretariet i stor grad nådd. I kortversjon har dette blitt gjort: - Alle våre 6 hytter og 9 steinbuer er satt i stand - Inntektspotensialet er nådd - Kontorfunksjoner og saksbehandling er tilfredsstillende - Det er utgitt bok om vår historie - Informasjon og digitale funksjoner (hjemmeside) er tilfredsstillende - Vi arrangerer «Jegerkafe» med stor interesse - De tillitsvalgte og frivillige blir fulgt opp. - Fjellovens krav blir oppfylt Dermed skulle man tro at alt også vil fortsette i et «godt spor.» Men det må konstant jobbes for å oppfylle våre målsettinger. Nå har vi en kombinasjon av frivillige og et sekretariat som til sammen utgjør en betydelig ressurs. Framover kan vi ikke regne med at dra veksler på de tillitsvalgte i samme grad som i dag og det er også et spørsmål om kontoret i framtida kan være så operativt som nå. Årsaken er at dugnad blir mindre interessant og utgiftene til driften øker. Derfor foreslår sekretæren av vi i vinter setter i gang et strategiarbeid med målsetting om å finne en arbeidsform og ressursbruk som sikrer en god fjellstyreordning også i framtida. Disse spørsmålene må det tas stilling til: - hvordan skal vi få ordnede arbeidsforhold for sekretæren? Det gjelder bl.a. ferieordning, pensjon, arbeidstid. Eller må nytilsatt gå inn på spesielle vilkår? Forts. neste side.

7 Sak 18/13 fortsatt. - trekke grenser for hva sekretariatet skal gjøre og hva vi kan forvente av de tillitsvalgte og andre frivillige - hvor stor stillingsstørrelse skal vi framover ha på sekretæren - hvordan sikre vedlikeholdet og forsyningene på hyttene i framtida? Skal hyttekomiteen ha alt ansvar (andre steder jeg har vært, gjør ikke administrasjonen den jobbben. Ansvaret er tillagt hyttekomiteen eller fjelloppsynet. De har heller ikke forsyningsansvar av forbruksmateriell som do- og tørkepapir). - Hva skal våre underutvalg gjøre? Da tenker jeg på praktisk arbeid som prøvefiske, utsending av fiskekort/innkreving av oppgjør, utlevering av villreinkort/innrapportering. - Hva vil kommunene Rollag og Nore og Uvdal med fjellstyret og allmenningen? Vil de bidra med finansiering slik at tilbudet sikres framover? Noen kommuner har lagt inn sekretariatet i en annen, kommunal stilling. Eller vil de bidra med årlige, faste bidrag slik at prisene kan holdes på et lavt nviå? For mange er vårt tilbud en svært viktig trivselsfaktor. Faktisk et bosettingsmessig argument. - Hvordan kan vi effektivisere arbeidet? Skal vi effektivisere og fremmedgjøre f.eks. utdeling av villreinkortene. På rypekortene praktiseres allerede en slik ordning. Det er mulig å gjøre besparelser, men dessverre går det ofte ut over kontakt og service til brukerne. - Kan vi øke inntektene? Hvilket prisnivå skal vi ha? På Villrein, fiske? Hvordan skal vi finansiere de økte utgiftene? Må vi igjen vurdere å gå tilbake til hjemmekontor? - Bør sektretærjobben framover være en rein administrativ jobb der det praktiske settes bort (det er en betydelig jobb bare å ta imot og arkivere posten, svare på mailer og telefoner og saksbehandling for styret)? Hardangervidda Fjelloppsyn og vårt eget korps av frivillige kan gjøre mye. Også Rollag og Nore og Uvdal kommune må trekkes inn i vår fremtidige organisering. Vi som kjenner fjellstyrets virkeområde må tenke igjennom situasjonen og sørge forat dette viktige arbeidet fortsetter på en god måte. Med denne bakgrunn håper jeg i løpet av vinteren å få klarere grenser mellom kontorets framtidige rolle og de tillitsvalgtes rolle. Eller sagt med andre ord: Skal sekretæren bare ta det faglige, saksbehandlinga og kontoret mens det praktiske tar styret ansvaret for? Enst. Vedtak: Øvre Numedal fjellstyre skal innen få seg forelagt en betenkning der arbeidsform, sekretariat, ressursbruk og framtidige arbeidsform blir belyst i full bredde.

8 Sak 19/13: Høring. Lokal forskrift for Nore og Uvdal kommune til Lov nr.82 av 10.juni 1977 om motorferdsel i utmark og vassdrag. Fra Nore og Uvdal kommune har vi fått «Lokal forskrift for Nore og Uvdal kommune til Lov nr.82 av 10.juni 1977 om motorferdsel i utmark og vassdrag «til høring. Fristen er Fjellstyret har tidligere kommet med innspill til forskriften. Det gjaldt 2: Landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag. Vår hensikt med dette innspillet var å ha forhåndsgodkjenning av landingsplasser for helikopter. Dette kan være aktuelt for utnyttelse av bruksretten både til villreinjakt, fiske og beite. Dette ligger nå inne i forslaget. Disse stedene er til godkjenning i Øvre Numedal statsallmenning: Tormodlægeret, Fjellstyrehytta ved Kolven, Lometjern, Fjellstyrehytta i Lågaroshøgda, Kilevika, Storfisktjern, Utløpet av Langebuåni, Langebueggi, Langebutjønnan, Grothalsen. Dessuten er det lov å lande 100 m fra Hettefjorden, Langesjøen og Geitvatnet. I.f.t. Bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer, er det forslag om «Viss grunneierne i det enkelte vann er enige, kan de gi tillatelse til bruk av båt med motorstyrke 10 hk eller mindre på vann som er under 2 km2 for 1)Fiske med faststående fiskeredskap i lovlig fisketid 2) Fiskekultivering 3)Nødvendig transport tilhytte eller turistanlegg. Enst. Vedtak: Øvre Numedal fjellstyre har ingen merknader til foreliggende forslag til Lokal forskrift for Nore og Uvdal kommune til Lov nr.82 av 10.juni 1977 om motorferdsel i utmark og vassdrag. Sak 20/13: Jakt Foreløpig gjennomgang og videre framdrift. Se neste side.

9 Sak 20/13: Jakt Foreløpig gjennomgang og videre framdrift. Både villreinjakta og småviltjakta (i praksis rypejakta) har i år krevd mer arbeid enn i et normalår. Årsaken er 1. Stor villreinkvote med ønske om samarbeid for fredningssoner på tvers av kommune- og fylkesgrensene. 2. Lite ryper med press på fjellstyret om fredning. Vi kan ikke pr.dato konkludere med henblikk på neste års jakt, men oppsummere en del viktige punkter og legge en framdrift der de involverte jegerne selv får anledning til å komme med sitt syn. M.h.t. villreinjakta har vi foreløpig for lite grunnlag til å si at innføringen av fredningssonen helt fra Telemark grense til Geitvassbekken i øst, hadde en positiv effekt. Derfor legges det opp til følgende fremdrift: a) Fjellstyret er aktive for å få innspill/kommentarer til årets løsning. Fristen for å komme med skriftlige innspill settes til 1.2. Styret selv tar initiativ overfor andre fjellstyrer for å få rede på hva fredningssonene kan ha betydd. Det kan bli aktuelt med ei samling av fjellstyrene der neste års jakt er tema. b) Det avholdes en Jegerkafe i feb.-mars der det utarbeides spørreskjema som skal gi fjellstyret grunnlag for en beslutning mot neste års villreinjakt. c) Innen gjør fjellstyret vedtak for neste års jakt. Resultatet legges fram for jegerne under den åpne trekningen i første halvdel av juni. Dermed vet jegerne på hvilke vilkår de tar imot kortene. Rypejakta har skapt mye støy. Tidvis har det kommet beskyldninger mot fjellstyret for å være useriøse. Ordbruken har vært usaklig, direkte og personlig mot sekretæren. Kontoret har prøvd etter beste evne å begrunne våre valg og vi kan med sikkerhet si at vi har en kunnskapsbasert forvaltning. Riktignok har vi lite fugl, men i deler av allmenningen har bestanden vært tilnærma normal. Med våre begrensinger mener vi også i etterkant at det var forsvarlig å ha moderat jakt. Svært mange har hatt en fornuftig innstilling og antall skutte ryper er minimalt. De fleste har satt stor pris på å få et område å jakte i. Et moment som vi ikke kan unngå å nevne er at grunneier gir oss så dårlige arbeidsvilkår at vi vil ha en alvorlig økonomisk situasjon om vi mister inntektene fra småviltjakta. De indirekte virkningene ved hytteleie og fiskekort er også betydelige. Enst. Vedtak: Fjellstyret tar innspillene og fremdrift til etterretning.

10