ÅRSMELDING Foto: Hans-Jørgen Jahren.

Transkript

1 ÅRSMELDING 2015 Foto: Hans-Jørgen Jahren. Sommeren 2015 var ekstremt sein. Dette bildet er tatt i siste halvdel av juli i området sør for Knutsbu (bekkefar ned til Langesjøen). Det fikk alvorlige følger for bruk, forvaltning og økonomi for fjellstyret. Bl.a. dårlig stangfiske og garnfiske og elendig klekking hos rypa med totalfredning. Vedlegg : Faktadel Statistikk Saksoversikt 2015 Øvre Numedal fjellstyre - Postboks Rødberg - Telefon: / Telefax: E-post: ovre.numedal@fjellstyrene.no - Internett:

2 FORORD. Øvre Numedal fjellstyre legger med dette fram årsmelding for Det henvises også til fjellstyrets nettside og FACEBOOK-side. Denne meldinga er vår oppsummering og dokumentasjon av forrige år. Rødberg, den Hans-Jørgen Jahren/s/ Sekretær Vebjørn Håvardsrud/s/ Halvor O.Svendsen/s/ Oluf Fønnebø/s/ Styreleder Sigurd Gudmundsen/s/ Thov G. Wetterhus/s/ Asbjørn Sevlejordet/s/ Hardangervidda Fjelloppsyn ledes av Georg Gjøstein. Han har tilhold på Voss både med kontor og bopel. Via dette selskapet kjøper Øvre Numedal fjellstyre sekretærtjenester. Dette utføres av Hans-Jørgen Jahren. Den politiske delen av fjellstyrearbeidet er organisert i Fjellstyra på Hardangervidda as (FH) med Vebjørn Håvardsrud som styreleder. 1. ORGANISERING. Øvre Numedal Fjellstyre er tilknyttet HARDANGERVIDDA FJELLOPPSYN med Hans-Jørgen Jahren som sekretær i 55 % stilling. Sekretæren utfører lite arbeid for HARDANGERVIDDA FJELLOPPSYN. Men tok del i oppsynstjenester under villreinjakta for siste gang i fjor p.g.a. oppnådd aldersgrense (65 år). Fjellstyret hadde i fjor 22 saker til behandling. Dette må ansees som en normal saksmengde. Mange saker avgjøres i.h.t. delegasjon og antall saker avgjort etter fullmakt (meldingssaker) utgjorde 238. Årsaken er økte fullmakter til sekretariatet. Enkelte av sakene er kommentert seinere i meldinga. Fjellstyrets sammensetning i 2015 var: Leder: Vebjørn Håvardsrud Varamedlem: Turid Myren Nestleder:Alfred Rauland (død sept.-15)varamedlem: Ola Hov Sigurd Gudmundsen Varamedlem: Magne Pedersen Thov G.Wetterhus Varamedlem: Tor-Olav Røisgaard Halvor O. Svendsen Varamedlem: Linda L.Sevlejordet Oluf Fønnebø Varamedlem: Olav H.Halland Asbjørn Sevlejordet Varamedlem: Ingebjørg Ulbaasen Fjellstyret har nå i en årrekke fulgt det samme organisasjonsmønster som tidligere med underutvalgene storvilt, småvilt, fiske og hytter. Styret har etter hvert tatt mindre del i det praktiske arbeidet. Men styret vil alltid ha det overordna ansvaret. Storviltgruppa (Thov, Alfred, Sigurd og Oluf) administrerte en kvote på 409 dyr. Småviltgruppa har vært administrert av sekretæren. Det er fortsatt interesse for småviltjakt/rypejakt. Men p.g.a. elendige forhold under klekking og konklusjon etter taksering i aug. ble det bestemt å totalfrede rypa for første gang i allmenningen. Rettighetshavere for vårt fellesfiskeort HARDANGERVIDDA ØST er Jørgen Cappelen, Opdal Renkompani, Buskerud Landbruksselskap/Geitvassdalen og Dagali fiskeforening ved siden av fjellstyret.

3 Salget av fiskekort fungerer godt og har nådd et høyt, stabilt nivå. Men i fjor var lavere enn både 2013 (403 ) og i 2014 (390 ). Årsaken er klar: Sein sommer! Det bør også nevnes at Oluf Fønnebø er i styret for slepa Solheimstulen-Lågaros (der fjellstyret har aksjemajoriteten) og medlem av villreinutvalet for Hardangervidda. Vebjørn Håvardsrud er leder for den omorganiserte fellesorganisasjonen for fjellstyrene på Hardangervidda (SfH har blitt til FH as). Han er også vararepr.til Norges Fjellstyresamband (NFS). Foto: HJJ. Lavvo er mye benyttet av stangfiskerne i allmenningen. Blant de bruksberettigede er det også bruk av andre typer telt med fyring. Jaktfri sone var i fjor som de to siste årene. Og med gyldighet i samme periode:

4 Foto:HJJ. Dette er KNUTSBU i april. Ikke akkurat noe vinterhusvære. Av og til er vi bekymret for de som ønsker å benytte våre lægere vinterstid. Rett og slett farlig om dørene slår ut og det er dårlig vær. Det er bare et fåtall av de som er mulig å benytte på denne tida av året. Foto: H.J:Jahren Nydelig kveld på Brutjønn. Dette er et godt vann, men i fjor var det dårlig fiske også her p.g.a. den ekstremt kalde og seine sommeren.

5 Det har vært en diskusjon om FANG OG SLIPP kontra HØSTINGSPRINSIPPET. Vi har vært tydelige på at det ikke er aktuelt med «fang og slipp» hos oss slik situasjonen er i dag. De fleste vannene blir fiska for lite og garnfiske har vist seg som gunstig både for næringsfiske og for å få en livskraftig ørretstamme til glede for stangfiskerne. Tradisjonen tilsier at vi høster av ressursene på vidda på en forsvarlig måte og bruker dette til nydelige måltider. Lokale sier gjerne at de «ikke leiker med maten.» 2. FORVALTNING/KJERNEOPPGAVER VILLREIN. I 2015 ble det felt 102 dyr. Kvoten var 8000 dyr med 409 dyr til oss. 61 frie, 287 s/u og 61 kalv. Normalt skjer mange fellinger de første dagene av jakta, men slik ble det ikke i fjor. Vi måtte vente til starten av september før vi fikk jakting av betydning. Så kom neste periode Nesten all felling i allmenningen skjedde i disse to periodene. Ingen katastrofalt dårlig jakt, men totalt for Hardangervidda ble det omtrent en halvering. Derfor ble det søkt om utvida jakt (etter 1.10.). Vedtaket i utvalet (rettighetshavernes organ) ble overprøvd av villreinnemnda og jakta stoppa I 2014 ble den prosentvise fellingen 44. I antall meget bra med 202 felte dyr. Total kvote for Hardangervidda var da 9000 dyr. Vår tildeling var 460 dyr med fordelingen 69 frie dyr, 345 simle/ungdyr og 46 kalver. Om vi ser på tallene litt tilbake i tid, fikk vi i 2010 svært god felling med 66 %. I 2011 ble det felt like mange dyr (68), men kvoten i 2011 var så stor som 5000 dyr og fellingsprosenten ble derfor ikke høyere enn 26,5 %. I 2012 ble kvoten økt til 6000 dyr og fellingsprosenten ble 18,5 i allmenningen. Et svært dårlig resultat og det ble fremsatt krav om tiltak. Derfor ble det drøftinger utover høsten med henblikk på jakta Konklusjonen på dette ble at det ble iverksatt en jaktfri sone 2013 i tiden Den har de 2 siste årene strukket seg fra Geitvassbekken i øst, vestover mot Lågaros og Råstugu. Søndre begrensning her var turistslepa mellom Lågaros og Rauhelleren og fulgt turistslepa mellom Sandhaug og Lågaros th. Sonen første året (2013) gikk helt over til Telemark grense. Øvrige vedtak av betydning var overføringsordning fra første jaktdag (20.8.), nattefredning og samarbeidsavtale med Geitvassdalen. Et lyspunkt var at vi også fikk jakting på nordsida. Noen få dyr datt ved Bakketjønn og Langesjøen. Vi håper at dette er en ny trend i villreintrekket.

6 Villreinnemnda for HV v/live Gladheim 3630 RØDBERG. SLUTTRESULTAT VILLREINJAKT Tildelingen til ØNF var: 61 frie dyr, 287 s/u, 61 kalv. I Øvre Numedal statsallmenning er fellingsresultatet følgende for år 2015 (i parentes er felte dyr på ULVIKkort. Disse er ikke tatt med i resultatet for ØNS): Hanndyr Hunndyr Ialt 2 ½ år og eldre (0 ) (1 ) (1 ) 11/2 år (1 ) ( 0 ) ( 1 ) Årskalv ( 0 ) ( 0 ) (0 ) I alt I prosent blir det samlede resultatet for Øvre Numedal statsallmenning: 24,9 % Rødberg, den H.J. Jahren sekretær ØNF

7 Selv om det var totalfredning av rypa, var det tillatt å jakte annet småvilt. Noe ingen benyttet seg av i Riktignok ser vi at det blir skutt en og annen hare under ordinær jakt, men dette er tydeligvis ikke det mest interessante. Derfor reiser ikke jegerne inn når det ikke er rypejakt. Det er også ønskelig med felling av rødrev. Det sosiale ved fjellivet er viktig. Her har Bjørn (til høyre) fått besøk at Terje fra Knutsbu. Begge på fisketur. Men uten særlig hell for sommeren kom ikke før 1.aug. Men trøsta må være at vi i 2014 hadde en sterk årgang. Også årene før er det innimellom gode årganger. Somrenes lengde er avgjørende for ørretyngelen.

8 2.2. FISKE. Fjellstyret har siden 1993 hatt fiskekort sammen med Buskerud Landbruksselskap, Cappelen, Dagali fiskeforening og Opdal Renkompani. Omsetningen i fjor var kr. Av dette ble og 317 kort solgt via nettstedet Fortjenesten fordeles med 46,3 % til ØNF, Dagali Fiskeforening 32,5 %, Buskerud Landbruksselskap 8,4 %, Opdal Renkompani 6,9 % og Cappelen 5,9 %. Prisene var ifjor fra 100 kr (dagskort) til 700 kr for sesong. I tillegg gir vi tilbud om et familiekort (ektepar, samboerpar og enslige med barn under 20 år) som koster fra 150 kr for enkeltdager til 1000 kr for hel sesong. Omsetningen gjorde et formidabelt «hopp» i 2013 til vel 400, men har ikke foreløpig stabilisert seg på et nivå omkring Årsaken til nedgangen skyldes været. Ekstremt sein sommer (se bildet på forsida fra 2015). Årsklasseforvaltning tilsier en mer bevisst utsettingsstrategi. Tore Quenild hos FM i Oppland har sterkt bidratt til mer viten om riktig forvaltning. Etter tilbakemeldinger og noen gode årganger på denne siden av tusenårsskiftet, valgte vi heller ikke å sette ut fisk i Siden både 2009-, og 2011-årsklassene ser ut til å bli sterke, er det neppe noen grunn til utsetting. Derimot når vi får svake årganger (både 2012 og 2013 er slike), må vi ta hensyn. Så kommer 2014 som en potensielt svært sterk årgang. Men med sommeren 2015, blir det antakelig igjen nedgang. I hvert fall er dette den generelle trenden. Så har vi vann som blir brukt svært mye (som Steintjønn) og der er situasjonen noe annerledes. Men å sette ut fisk i gode år, kan forverre situasjonen. Dessverre er tilbakemeldingene fra garnfiskerne mangelfull. Dette gjør forvaltningen utfordrende. Arbeidet mot spredning av ørekyta har vært høyt prioritert fra SNO. Her arbeider Lars Inge Enerstvedt og Tor-Olav Røisgaard med ei sperre. Hensikten er å hindre at ørekyta sprer seg vestover. Derfor er hovedtyngden av arbeidet på vannskillet

9 2.3. SMÅVILTJAKTA. Ingen rypejakt i Årsaken var at det tidlig kom meldinger om elendig produksjon og takseringene stadfesta svak bestand. Noen syntes nok dette var rart fordi 2014 var et godt rypeår. Men det viser iallfall at det ikke er mulig å samle ryper fra det ene året til det neste. Naturen styrer dette på egenhånd. Om man går litt dypere inn i årsaken til den ekstremt dårlige produksjonen, var selvsagt situasjonen med snø og kulde hele våren og forsommeren mye av forklaringen. Slik var det i store deler av Sør-Norge. Smågnagerbestanden kollapset tidlig og det vet vi med sikkerhet er viktig for rypas overlevelse. Rev og andre predatorer spiser eggene i stedet. Om man tar ut statistikken fra Meteorologisk for mai, ser man at temperaturen lå 2-3 grader under normalen. Dermed blir det lite snøsmelting som igjen fører til lite barflekker for ruging. Rødreven får det veldig enkelt med å finne rypemor. For de kyllingene som har kommet til verden, blir også situasjonen vanskelig fordi de ikke finner innsekter som de må ha for å overleve. De lever jo nesten bare av det de første ukene. I Nord-Norge var det derimot mye fugl. Og det kan kanskje være ei trøst fordi det viser at rypa har en eventyrlig evne til å komme tilbake. Det er ikke lenge siden vi hørte om «svarte» fjell der oppe. Vi er dessverre avhengig av inntekter og småviltjakta har vært en del av fundamentet for drift. Men med vårt vedtak viste vi at vi er villige til å la forvaltningen styre over ønsket om inntjening. På lang sikt går det likevel ikke og vi etterlyser kompensasjonsordninger i slike spesielle år. P.g.a. mye ekstraarbeid med forvaltningen, holdt vi igjen halvparten av det innbetalte. Dette skapte noe «støy», men de aller fleste hadde forståelse for tiltaket. For å illustrere småviltjaktas betydning refererer vi noen fakta. Bruttoinntektene i 2014 var kr. Det var også en betydelig nedgang fra de gode årene som fort ligger på 350 og viser at salget og jakttrykket er betydelig redusert ved liten bestand. Antall jaktdager i 2010 var 487, 313 i 2011, 222 i 2012 og 164 i Fellingene følger det samme mønster. Totalt 235 ryper i I 2011 ble det felt 139 ryper og kun 97 i 2013 (usikkert om vi får skikkelig statistikk for 2014 fordi vi mangler mange rapporter, men tellingene viste oppgang til 12 ryper pr. km2 og 8 ryper pr.2 voksne). Hvordan vi skal takle en mer uforutsigbar situasjon med rypebestanden, har vi ennå ikke tatt stilling til. En forsvarlig, kunnskapsbasert forvaltning skal vi ha. Men vi må slå fast at det ikke er kunnskaper vi kan hente ut for å få mer fugl. Vi har en del spørsmål omkring rypeforvaltningen vår fordi vi har tillatt jakt i dårlige år når andre har fredet. Fjellstyret mener det utfra følgende forhold: 1. Erfaringstall over mange år som tilsier at dette er forsvarlig forvaltning. Vi ser at det er like bra med fugl hos oss som f.eks. i Eidfjord statsallm. som har fredet de siste årene. Tellingene viser jevnt over ryper pr. km2. uavhengig av fredning eller ikke. 2. De fleste jegerne er inne i allmenningen kort tid. 2-3 dager er vanlig. 3. Jegerne feller i gj.snitt få fugl. 3-5 fugl er vanlig totalfelling i gode år og mindre når bestanden er liten. Høyest registrerte snitt har ligget på 4-5 ryper daglig, men dette har ikke vært aktuelt de siste årene p.g.a. maks 5 pr.jeger/uke og 10 for hele sesongen. Lite jakting i felt 3 (Lågaros) og felt 4 (Hette) p.g.a. denne reguleringen. De synes det blir for langt for så lite.

10 4. Liten misnøye med for høy jegertetthet. Mye arbeid blir lagt i fordeling av jegerne slik at vi unngår flaskehalser. Store områder som fungerer som buffersoner og som i praksis er freda. For eksempel sør og vest i området. 5. Mange faste jegere som selv har interesse av en langsiktig forvaltning. Vi velger bevisst IKKE å ha et nettbasert salg. Dermed kan vi være mer smidige i fordelingen og gi alternative tilbud. Også av hensyn til bortleie av hyttene våre og bruk av DNT sitt tilbud (Rauhelleren, Hein og Lågaros). Foto:HJJ. KNUTSBU er et sted som har vært brukt i generasjoner. I fjor gjorde noen av brukerne enestående innsats ved å himle bua og male den innvendig. Dermed ble den mye lysere og triveligere. Stor takk til Terje Aas og Morten. 3. HYTTENE I ALLMENNINGEN. Hyttene til fjellstyret er delt i to kategorier. De beste utgjør 6 stk. fordelt med 4 på nordsida av Lågen (Bakketjønn, Ribbohei, Kolven og Grønenuten) mens 2 er på sørsida (Vegarhovd og Jegerbu). Alle må sies å ha tilfredsstillende standard sett utfra fjellstyrets målsetting. En vedlikeholdsplan er vedtatt og gjennomført. Det viste seg at det også i fjor var stort behov for både etterfylling av utstyr, vask, lakking, rydding og direkte vedlikehold. Dugnadsgjengene gjør enestående innsats og på Vegarhovdlægeret ble det i fjor byttet ovn. Vi samarbeider med beitelaget om vedlikehold, innfrakting, beising o.l. og dette fungerer godt. En del av brukerne er ikke flinke nok til å rydde etter seg og det står igjen mye søppel. Men med økt fokus på standard og vedlikehold, merkes en forbedring i holdningen. Hytta JEGERBU har dessverre en del bygningsmessige svakheter. Og det er gjort en del «nødreparasjoner». Taket har hatt en lekkasje som vi har prøvd å tette og tror nå vi har løst problemet. Stubbloftet har falt ned, men delvis fiksa og hytta er generelt slitt. Men ny hytte har vi ikke økonomi til å bygge. BAKKETJØNN-hytta er ei flott hytte. Den ligger også veldig gunstig til for fiske og småviltjakt.

11 Etter branntilsyn fikk vi omfattende pålegg som må følges opp. Det gjaldt både varslingssystemer med tegninger og rømningsveier, og oppbevaring av gass. Arbeidet med tilbakemelding ble starta og dette må prioriteres slik at saken ferdigstilles raskt i Foto: H.J.Jahren Søppel i fjellet er et konstant problem. Vi funderte lenge på hvordan vi skulle løse det. Ett av tiltakene var å lage solide trekasser der folk kunne legge sin søppel. Lenge oppfordret vi til at «det du har tatt med deg inn, tar du også med deg ut igjen,» men dette etterlevde ikke brukerne. Nå kan vi si at dette var et nødvendig og effektivt tiltak. Med hjelp fra dugnadsgjengen, fjelloppsynet og her på Råstugu, Vilhelm Håvardsrud, får vi søpla ut igjen.

12 Foto: HJJ Å sitte en kveld i ei steinbu med stearinlys som eneste lyskilde, er magisk. KOLVEN er en problemfri hytte. Taklekkasjen vi har slitt med håper nå er tetta. Alltid snøfri inngang om vinteren. Hytta i GRØNENUTEN blir lite brukt til villreinjakt, men mer av småviltjegere og av Bjordalsdrifta beitelag. Hytta er i god stand. RIBBOHEI er også praktisk talt snøfri. Disse 3 hyttene egner seg derfor godt til utleie på vinteren. Når det gjelder bruk av hyttene, blir det naturlig nok noe forskjellig bruk av de forskjellige gruppene. Rypejegerne bruker gjerne Ribbohei, men denne er lite i bruk av villreinjegerne. I det hele tatt er alle hyttene på nordsida populære til rypejakta og bruk utenom jaktsesongen, mens hyttene på sørsida er mer typiske villreinhytter. Spesielt VEGARHOVD. Den andre kategorien hytter er de opprinnelige steinbuene eller lægerne som de ofte betegnes. Disse er det 9 av. I Vegarhovd er det så mye trafikk at vi også valgte å bruke en del midler på RÅSTUGU. Dermed har vi et supplement til hovedhytta i dette området. Nå har det også blitt en rutine å ta med ved til lægerne våre. Tørr gran i fulle lengder bør være et greit tilbud. Inntektene for utleie av hytter og steinbuer var i fjor Se statistikken. Inntektene kan nå sies å være riktige i.f.t. vedlikeholdsutgiftene og det etterslepet vi har fra tungt vedlikehold. Alle 6 hyttene og de 9 steinbuene er lagt ut med bilder på hjemmesida. Prisen for leie av hytte er hhv. 200 og 100 kr (bruksberettigede og utenbygdsboende betaler differensiert takst). I steinbuene betales det hhv. 100 og 50 kr.

13 JEGERKAFEENE fortsatte vi meg også i i fjor. Her fra julekafeen 12. des. Denne Er alltid godt besøkt. Lars Inge Enerstvedt foredrar om ørekyta. Hovedtema denne kvelden var Olav Strand sin bok «MIDT I FLOKKEN.» Det ble suksess med godt salg. Styreleder Vebjørn Håvardsrud i forgrunnen. Foto:HJJ Villreinjakta er mye venting. Og mange bomturer for de fleste. Rekreasjon kan vi kalle det.

14 Foto: HJJ Slik skal veden være gjort opp! Ordentlige fjellfolk tenker alltid på nestemann som kommer til bua. Tørr ved inne gjort opp til oppnøring skal være en selvfølge. Her fra Elsjådalen. 4. ANDRE FORHOLD og ØKONOMI. HARDANGERVIDDA FJELLOPPSYN as har utført oppdrag i tråd med forutsetningene. D.v.s. først og fremst salg av sekretærtjenester til fjellstyret og oppsynsoppgaver i allmenningen. Oppsynet utfører mindre vedlikehold og har tilsynsrunder på hyttene. Selskapet er også engasjert som faginnstans for fiskekultiveringa i allmenningen. Av de viktige sakene fjellstyret hadde til behandling, bør nevnes Strategiarbeidet», «Forenkling av utmarksforvaltningen,» «Matrikkelføring av våre hytter»,» Båter i allmenningen,» «Fiskeforvaltning i allmenningen,» «Bytte av regnskapsfører,» «Høring på prisforskriften.» Treningsfelt for fuglehund på Skaupsjøtunga har blitt veldig godt tatt imot. Men redsel for konflikter knytta til treningen har ført til mindre interesse fordi vi ikke kan starte før i starten av september. Våre erfaringer knytta til taksering i området ved Grønenuten, tilsier ikke problemer med bruk av fuglehund i områder med sau. Selvsagt med den klare forutsetningen at hundene er trent opp med strømming og at hundeierne opptrer seriøst. Taksering foregår i august før sauen er sanka. Vi kan derfor konkludere at fuglehundeierne oppfører seg skikkelig og tar nødvendige hensyn.

15 Foto: H.J.Jahren Alfred Rauland falt bort 12.september 2015 vel 83 år gammel. En av de ivrigste forkjempere for allmenningen er dermed borte. Han hadde over 50 år som medlem av fjellstyret. Ett eksempel på hans interesse vises i at han av egen lomme betalte slik at alle i Rollag k-styre skulle få boka «Fjellfolkets Rike.» Her på en av våre «Jegerkafeer.»

16 5. NØKKELTALL. Fjellstyret hadde i fjor et driftsunderskudd på kr. Dette er et dårlig resultat når man tar i betraktning alt gratisarbeidet som ytes. Så kan det sies at aktivitetsnivået er for høyt eller at vi ikke klarer å tilpasse driften til inntektene. Til dette kan vi si at det ikke har blitt gjort mer enn strengt nødvendig for et viktig vedlikehold. Og sekretærtjenestene er ikke dyre i.f.t. behovet vi har for det administrative arbeidet. Styret mener at tjenestene som leveres via Jegerkafeer, fleksible kontortilbud og tilgjengelighet, er veldig gode. Vi gjør også vårt ytterste for å unngå prisøkning. Det er de store, faste utgiftene til driften som er hovedårsaken til svak likviditet. Ved siden av dette har vi store utgifter knytta til forsikringer, kontingent og styrets godtgjørelse. Men det har vært styrt aktivitet og derfor ikke overraskende. På lenger sikt har vi likevel en utfordring fordi vi må ha en drift i balanse. Rypejakta er en nøkkelfaktor her. Fredning som i 2015 er vanskelig å forsvare i.f.t. økonomi. De faste utgiftene som i sum legger press på inntektssida, er bl.a.: Driften av kontoret (telefon, porto, husleie, møter/kurs, regnskap og revisjon). Forsikringer (nærmere 50 ) og kontingent til Norges Fjellstyresamband (50 ) er også store, faste utgiftsposter. Til sammen utgjør de faste utgiftene nærmere kr. Men positivt for Øvre Numedal fjellstyre er at vi har utviklet inntektsposter i en størrelsesorden som langt overgår gjennomsnittet for fjellstyrene på Hardangervidda. Utleie av hytter er nå stabilt på et godt nivå. Utgjorde i fjor kr. Vår netto var 147 på stangfiske. I.f.t. bruk av internett har fjellstyret satset en del på dette. Salget foregår over Vi har hatt en langsiktig målsetting om at dette bør utgjøre 10 % av omsetningen, men ser at dette kan økes og var i fjor på 22 % (17 i 2013). Men inatur brukes ikke for salg av småviltkort eller booking av hytter da det ansees for lite smidig. Med mer manuell behandling av søknadene ivaretar vi bedre service overfor ei viktig gruppe. Nedenfor følger en dokumentasjonsbit. Ved sammenlikning av årsmeldinger fås et inntrykk av utviklingen av de forskjellige aktivitetene. Således har kontoret utarbeidet detaljert statistikk for småviltjakt fordelt på de forskjellige feltene med og uten hund og fordelt på li- og fjellrype. STATISTIKK. Salg av jakt- og fiskekort. Oppstilling over omsetning og solgte kort for en del utvalgte områder. ÅR: ART/BENEVNELSE: OMSETNING: ANT. SOLGTE KORT: 2005 SMÅVILT VILLREIN INATUR: VISNINGER: SMÅVILTKORT FISKE SMÅVILT VILLREIN INATUR.NO: SMÅVILTKORT FISKE

17 2007 SMÅVILT VILLREIN INATUR.NO: SMÅVILTKORT Ikke operativ (lite fugl tilsa kun salg fra kontoret) FISKE SMÅVILT VILLREIN INATUR.NO: FISKE SMÅVILT VILLREIN INATUR.NO: FISKE SMÅVILT betalt VILLREIN FISKE Derav over INATUR.NO SMÅVILT betalt VILLREIN FISKE Derav over INATUR.NO kort 2012 SMÅVILT VILLREIN FISKE Over nettstedet INATUR.NO kort 2013 SMÅVILT VILLREIN FISKE Over nettstedet INATUR.NO kort 2014 SMÅVILT VILLREIN (- fellingsavgift 50598) FISKE (vår andel ) INATUR.NO (direkte nettsalg) 315 kort 2015 SMÅVILT VILLREIN (-fellingsavgift 26796) FISKE (vår andel ) INATUR.NO (direkte nettsalg) 317 kort

18 Brutto inntekt / Leieinntekter hytter

19

20 SAKSOVERSIKT SAK NR. TITTEL: DATO: 1/15 Referater /15 Strategiarbeidet /15 Forenkling av utmarksforvaltningen /15 Budsjett /15 Matrikkelføring av våre hytter /15 Søknad om gamme ved Langebu /15 Referater /15 Regnskapet /15 Årsmelding /15 Båter i allmenningen. Ny behandling /15 Fiskeforvaltning i allmenningen /15 Referater /15 Omlegging av telefon, faks og abonnement /15 Villreinjakta /15 Søknad om sponsormidler til fylkesleir 4H /15 Bytte av regnskapsfører /15 Signaturrett i Altinn /15 Skaupsjølægeret søknad om tilbygg /15 Referater /15 Evaluering av jakt /15 Matrikkelføring. Ny behandling /15 Høring på revisjon av forskrift av 2004 (prisforskrift)

21