ÅRSMELDING Vedlegg : Statistikk salg Resultatregskap 2013 Saksoversikt 2013

Transkript

1 ÅRSMELDING 2013 Foto: Hans-Jørgen Jahren. Seltjønnslægeret ved Hein var det siste av våre 9 steinbuer/lægere fjellstyret hadde på sin restaureringsplan. En dugnadsgjeng fra Rollag er vi stor takk skyldig for enestående innsats. Kåre (Strysse), Knut (Toeneiet) og Olav Kjetil (Kleiv) løste saken med et lekk tak på en utmerket måte. Innvendig valgte vi å beholde det opprinnelige. «Sjela» i bua med alle innskripsjonene og de bøyde åsene fikk vi tatt vare på. Vedlegg : Statistikk salg Resultatregskap 2013 Saksoversikt 2013 Øvre Numedal fjellstyre - Postboks Rødberg - Telefon: / Telefax: E-post: ovre.numedal@fjellstyrene.no - Internett:

2 FORORD. Øvre Numedal fjellstyre legger med dette fram årsmelding for På fjellstyerts nettside vil det alltid ligge inne aktuelle ting, men denne meldinga er vår oppsummering av forrige år. Rødberg, den Hans-Jørgen Jahren/s/ Sekretær Vebjørn Håvardsrud/s/ Alfred Rauland/s/ Halvor O.Svendsen/s/ Oluf Fønnebø/s/ Styreleder Nestleder Sigurd Gudmundsen/s/ Thov G. Wetterhus/s/ Asbjørn Sevlejordet/s/ Hardangervidda Fjelloppsyn ledes av Georg Gjøstein. Han har tilhold på Voss både med kontor og bopel. Via dette selskapet kjøper Øvre Numedal fjellstyre sekretærtjenester. Dette utføres av Hans-Jørgen Jahren. Den politiske delen av fjellstyrearbeidet er organisert i Fjellstyra på Hardangervidda as med Vebjørn Håvardsrud som styreleder.

3 1. ORGANISERING. Øvre Numedal Fjellstyre er tilknyttet HARDANGERVIDDA FJELLOPPSYN med Hans-Jørgen Jahren som sekretær i 1/2 stilling. I fjor ble det p.g.a. økonomien nødvendig å redusere sekretær-stillingen med 15 %. Derfor utfører sekretæren mindre arbeid for HARDANGERVIDDA FJELLOPPSYN. Men noe oppsynstjenester i villreinjakt blir gjort. Fjellstyret hadde i fjor 24 saker til behandling. Dette er en normal mengde. Ved siden av dette avgjøres mange saker i.h.t. delegasjon og antall saker avgjort etter fullmakt (meldingssaker) utgjør 249. Enkelte saker er kommentert under. Foto: Gunnar Elnan Av de viktigste jobbene som ble utført i fjor var Rotenon-behandling av vann og vassdrag ved Stigstuv. V.h.a. ruser ble det avdekka at ørekyta igjen hadde etablert seg. Forrige aksjon ble gjort for 10 år siden. Her er vannskillet og en spredning av ørekyta vestover vil få katastrofale følger. Planen er å følge opp sommeren 2014 med kvalitetssikring av området. Sekretæren deltok på aksjonen i august. Fjellstyrets sammensetning i 2013 var: Leder: Vebjørn Håvardsrud Varamedlem: Turid Myren Nestleder:Alfred Rauland Varamedlem: Ola Hov Sigurd Gudmundsen Varamedlem: Magne Pedersen Thov G.Wetterhus Varamedlem: Tor-Olav Røisgaard Halvor O. Svendsen Varamedlem: Linda L.Sevlejordet Oluf Fønnebø Varamedlem: Olav H.Halland Asbjørn Sevlejordet Varamedlem: Ingebjørg Ulbaasen

4 Fjellstyret har nå i en årrekke fulgt det samme organisasjonsmønster som tidligere med underutvalgene storvilt, småvilt, fiske og hytter. Mindre praktisk arbeid blir etter hvert utført av styret, men de har det overordna ansvaret. Storviltgruppa (Thov, Alfred, Sigurd og Oluf) administrerte en kvote på 359 dyr. Småviltgruppa har vært administrert av sekretæren sammen med Vebjørn Håvardsrud. Det er fortsatt interesse for småviltjakt/rypejakt selv om vi har en mye mindre bestand enn for noen år tilbake. De siste årene har det også vært mye strid omkring småvilt-/rypeforvaltninga. I fjor var det veldig mye kritikk mot styret og spesielt sekretæren. Mye ble besvart, men en del hadde faktisk et slikt innhold at det var personlig og ikke avkrevde seriøs behandling. Fiske har sekretæren hatt det administrative ansvaret for. Dette medfører også administrasjonen av fellesfiskekort for østre delen av Hardangervidda. Rettighetshavere er Jørgen Cappelen, Opdal Renkompani, Buskerud Landbruksselskap/Geitvassdalen og Dagali fiskeforening ved siden av fjellstyret. Salget av fiskekort fungerer godt. Det bør også nevnes at Oluf Fønnebø er i styret for slepa Solheimstulen-Lågaros og medlem av villreinutvalet for Hardangervidda. Vebjørn Håvardsrud er leder for den omorganiserte fellesorganisasjonen for fjellstyrene på Hardangervidda (SfH har blitt til FH as). Han er også vararepr.til Norges Fjellstyresamband (NFS). Foto: HJJ. Dyrebu eller Noringshytta som den også kalles, er mye brukt. Den står åpen til almen benyttelse, men ved eller annet utstyr kan man ikke regne med å finne. Brukes både i forbindelse med fiske og jakt. Den er dessverre i dårlig stand, men siden den er i privat eie, kan ikke fjellstyret få gjort tiltak. Sideslepa ned til hytta er lovlig å bruke for de som har rett til å kjøre inn.

5 Foto: H.J.Jahren Kristin A. Midtmageli er tilsatt i Statskog på Lillehammer og er fjellstyrets kontaktperson mot grunneier. I fjor ønsket hun å gjøre seg kjent i allmenningen og besiktige aktuelle byggesaker. I ei uke i juli gikk hun over de fleste av våre lægere og hytter på sørsida av Lågen. Ivrig fisker som hun er, ble det tilslag i Elsjådalen. 2. FORVALTNING/KJERNEOPPGAVER VILLREIN. I fjor ble den prosentvise fellingen 25. I antall et greit resultat selv om det i prosent ikke ble høyere. I 2010 fikk vi svært god felling med 66 %. I 2011 ble det felt like mange dyr (68), men kvoten i 2011 var så stor som 5000 dyr og fellingsprosenten ble derfor ikke høyere enn 26,5 %. I 2012 ble kvoten økt til 6000 dyr og fellingsprosenten ble 18,5 i allmenningen. Et svært dårlig resultat og det ble fremsatt krav om tiltak. Derfor ble det drøftinger utover høsten med henblikk på jakta Konklusjonen på dette ble at det ble iverksatt en jaktfri sone i tiden Den strakte seg fra Geitvassbekken i øst, vestover mot Lågaros og Råstugu.

6 Søndre begrensning her var turistslepa mellom Lågaros og Rauhelleren. Sonen gikk helt over til Telemark grense. Det har blitt stor uenighet blant jegerne om betydningen av en slik sone og før neste års jakt vil styret innhente uttalelser fra forskjellig hold. Både omfang og tidsrom er til vurdering. På Vestlandet er det mer entydig positiv holdning til fredningssonen de valgte. Fredningssonen i Øvre Numedal statsallmenning slik den ble iverksatt i tiden Sonen ved Havfoss er også tatt med. Vår tildeling i fjor var 359 kort med fordelingen 90 frie dyr, 179 simle/ungdyr og 90 kalver (total kvote var 7000 dyr). Etter avtale med Ulvik fjellstyre fikk vi i tillegg 2 frie dyr, 4 s/u og 2 kalver. Samla felling (felling Ulvik-kort i parentes) ble: 33 hanndyr (1 på Ulvik) og 57 simle/ungdyr (0 på Ulvik). I all hovedsak foregikk jakta i området ved Lågaros og i grenseområdene mot Telemark. Vi betrakter ikke dette for et problemområde til tross for relativt stor tetthet av jegere i perioder. Dette må man unntaksvis regne med i forbindelse med denne jaktformen. Der det er dyr vil jegerne naturlig samle seg. I tillegg ble det for første gang på nærmere 20 år felt dyr mot Tinnhølen. Thov Wetterhus i vårt eget styre fikk glede av felling allerede første jaktdagen. Fjellstyret godtok også i år en overføringsordning fra første jaktdag (20.8.). Vel 15 benyttet seg av ordningen. Andre viktige regler var nattefredning og samarbeidsavtale med Geitvassdalen. For jegerne i dette området er vår hytte «Vegarhovd» det vanligste utgangspunktet.

7 Dette bildet er tatt ut fra GPS-posisjoner på merka dyr i perioden Altså i den perioden da vi hadde fredning slik kartet ovenfor viser. Alfred Rauland fra fjellstyret delte ut villreinkort også i fjor slik han har gjort de siste 50 (!) årene. Hans Ro fra Uvdal er ivrig jeger og tar imot med glede.

8 Foto:HJJ. Hyttene og steinbuene er vår stolthet og rikdom. Her sees MURAN med fiskere under ei pause. Nå er inntektene også begynt å komme inn på utleie. Men fortsatt tror vi det er mange som ikke betaler for oppholdet. Det tyder vedforbruket på FISKE. Fjellstyret har siden 1993 hatt fiskekort sammen med Buskerud Landbruksselskap, Cappelen, Dagali fiskeforening og Opdal Renkompani. Omsetningen i fjor var kr. Av dette ble kr og 265 kort solgt direkte via inatur.no. Fortjenesten fordeles med 46,3 % til ØNF, Dagali Fiskeforening 32,5 %, Buskerud Landbruksselskap 8,4 %, Opdal Renkompani 6,9 % og Cappelen 5,9 %. Prisene var ifjor fra 100 kr (dagskort) til 700 kr for sesong. I tillegg gir vi tilbud om et familiekort (ektepar, samboerpar og enslige med barn under 20 år) som koster fra 150 kr for enkeltdager til 1000 kr for hel sesong. Omsetningen gjorde et formidabelt «hopp». Årsaken til økningen i omsetningen er nok mye p.g.a. en liten prisjustering, men også antall solgte kort var høyt. Mange var innom og fant fram til vårt tilbud via nettet. Men hovedårsaken tror vi er den økte bevisstheten om det flotte tilbudet vi har og at vi er etterrettelige på alle henvendelser. Mulighet for overnatting er nok også medvirkende årsak.

9 Årsklasseforvaltning tilsier en mer bevisst utsettingsstrategi. Tore Quenild hos FM i Oppland har sterkt bidratt til mer viten om riktig forvaltning. Vi har hjulpet Tore med utsetting og inntaking av temperaturloggere i Numedalslågen (Kristofferhølen). Etter tilbakemeldinger og noen gode årganger på denne siden av tusenårsskiftet, valgte vi heller ikke i 2013 å sette ut fisk. Å sette ut fisk i gode år, kan forverre situasjonen. Både 2006, -09, -10 og 2011 var gode årganger. -12 og 13 svakere. Men utsetting er mindre og mindre aktuelt p.g.a. mindre intensivt fiske. Foto: HJJ. Slepa fra Solheimstulen til vår hytte i Lågaros-høgda (Vegarhovd-hytta) har styret arbeidet mye med for å få bedre. De stiller spørsmålet: Hva er hensikten med at vi skal ødelegge kjøretøyene våre når det er akseptert og lovlig bruk? M.a.o. full oversikt over bruken? Svært unntaksvis kjøring uten løyve. Nå har det skjedd en liten positiv utvikling etter at dette bildet ble tatt ved Eidsjøen SMÅVILTJAKTA. Generelt kan det sies at det er stor interesse for vårt tilbud og betydningen av tilgang til jakt i en allmenning, mener vi er undervurdert. Forvaltningen krever stor arbeidsinnsats og dermed også betydelige utgifter. Det kan ikke være riktig at forvaltningen skal være avhengig av inntekter i den størrelsen vi må ha. Området ligger i en nasjonalpark og vi mener at staten forsømmer sin oppgave som grunneier.

10 Bruttoinntektene i fjor ble kr. Det var en betydelig nedgang fra de gode årene som fort ligger på 350 og viser at salget er betydelig redusert ved liten bestand. Antall jaktdager i 2012 var 201 (dessverre ligger vi ett år etter med denne statistikken) hadde vi 222 og jaktdager. I toppårene var det omkring 1000 jaktdager. Fellingene følger det samme mønster. Totalt 235 ryper i I 2011 ble det felt 139 ryper og 102 i Fordelingen på li- og fjellrypa var hhv. 71 og 31. Altså nesten ikke fellinger eller jakttrykk regna i.f.t. areal. Og særlig lite på felt 3 og 4 (Lågaros og Hette). Likevel stiller noen spørsmål ved om vi forvalter forsvarlig? Fjellstyret mener det utfra følgende forhold: 1. Erfaringstall over mange år som tilsier at dette er forsvarlig forvaltning. 2. De fleste jegerne er inne i allmenningen kort tid. 2-3 dager er vanlig. Med så lite fugl som det var i fjor, var det mange som ikke reiste på jakt. Altså en sterk selvregulerende effekt. 3. Jegerne feller i gj.snitt få fugl. 3-5 fugl er vanlig totalfelling i gode år og 1-2 når bestanden er slik som i fjor. Høyest registrerte snitt har ligget på 4-5 ryper daglig, men dette var ikke aktuelt i fjor p.g.a. maks 5 pr.jeger/uke og 10 for hele sesongen. Noen tok ikke imot vårt tilbud med disse begrensningene. 4. Liten misnøye med for høy jegertetthet. Mye arbeid blir lagt i fordeling av jegerne slik at vi unngår flaskehalser. Store områder som fungerer som buffersoner og som i praksis er freda. For eksempel sør og vest i området. 5. Mange faste jegere som selv har interesse av en langsiktig forvaltning. Vi velger bevisst IKKE å ha et nettbasert salg når det er så lite fugl. Dermed kan vi være mer smidige i fordelingen og gi alternative tilbud. Også av hensyn til bortleie av hyttene våre og bruk av DNT sitt tilbud (Rauhelleren, Hein og Lågaros). Har denne jegeren med sin ene rype forvolt miljøkriminalitet? Kritikken mot fjellstyret og sekretæren spesielt var i fjor sterk fordi det ble tillatt jakt. Begrunnelsen kan du lese ovenfor. Antall betalte jaktkort, jaktdager og fellinger var i 2012 det lavest registrerte noensinne (vi ligger ett år etter med fullstendig statistikk). Om vi får dokumentasjon for at totalfredning vil øke bestanden, vil vi gjøre ytterligere tiltak.

11 3. HYTTENE I ALLMENNINGEN. Hyttene til fjellstyret er delt i to kategorier. De beste utgjør 6 stk. fordelt med 4 på nordsida av Lågen (Bakketjønn, Ribbohei, Kolven og Grønenuten) mens 2 er på sørsida (Vegarhovd og Jegerbu). 5 har høy standard sett utfra fjellstyrets målsetting, mens Jegerbu bærer preg av slitasje. En vedlikeholdsplan er vedtatt og gjennomført. Det viste seg at det også i fjor var stort behov for både etterfylling av utstyr, vask, lakking, rydding og direkte vedlikehold. Vi samarbeider med beitelaget om vedlikehold, innfrakting o.l. og dette fungerer godt. En del av brukerne er ikke flinke nok til å rydde etter seg og det står igjen mye søppel. Men med økt fokus på standard og vedlikehold, merkes en forbedring i holdningen. Hytta JEGERBU har dessverre en del bygningsmessige svakheter. Taket har hatt en lekkasje som vi prøvde å tette, stubbloftet har falt ned og hytta er slitt. Hva vi skal gjøre, er ikke bestemt. Men ved fortsatt stram økonomi, er det ikke aktuelt med omfattende vedlikehold eller nybygg. BAKKETJØNN-hytta er ei flott hytte. Den ligger også veldig gunstig til for fiske og småviltjakt. I Store GRØNENUTEN er det panorama-utsikt. Den er egnet til vinterbruk både fordi den er lita og blir fort varm samtidig som det sjelden samler seg særlig med snø ved inngangen. Også greit å gå dit både fra Hol-sida (Nedrestøl, Kikut, Ustaoset). Fraktbehovet inn til fjellstyrets hytter sør for Lågen er stort. Mye tas inn på vinteren, men ei uke i august har sekretæren en tilsyns- og kontrolltur. Dette er viktig p.g.a. bruken av området i villreinjakta. Her fra ei pause ved «Bakkebubekken.»

12 Foto: HJJ. Sveinung Olsnes har en sentral rolle i Hardangervidda Fjelloppsyn. Han har både sekretariatet for Rauland fjellstyre og Fjellstyra på Hardangervidda (FH as). FH er den politiske delen av vår virksomhet. Dessuten utfører han både snekkeroppgaver og oppsynsarbeid. Også aktiv i Vinje Røde Kors.

13 KOLVEN er en problemfri hytte ned unntak av en taklekkasje som vi håper vi fikk stoppet i fjor ved ferdigstillelse av taket. Alltid snøfri inngang om vinteren. Hytta i GRØNENUTEN blir lite brukt til villreinjakt, men mer av småviltjegere og av Bjordalsdrifta beitelag. Hytta er i god stand. RIBBOHEI er også praktisk talt snøfri. Disse 3 hyttene egner seg derfor godt til utleie på vinteren. Når det gjelder bruk av hyttene, blir det naturlig nok noe forskjellig bruk av de forskjellige gruppene. Rypejegerne bruker gjerne Ribbohei, men denne er lite i bruk av villreinjegerne. I det hele tatt er alle hyttene på nordsida populære til rypejakta og bruk utenom jaktsesongen, mens hyttene på sørsida er mer typiske villreinhytter. Spesielt VEGARHOVD. Den andre kategorien hytter er de opprinnelige steinbuene eller lægerne som de ofte betegnes. Disse er det 9 av. I Vegarhovd er det så mye trafikk at vi også valgte å bruke en del midler på RÅSTUGU. Dermed har vi et supplement til hovedhytta i dette området. Nå har det også blitt en rutine å ta med ved til lægerne våre. Tørr gran i fulle lengder bør være et greit tilbud. Inntektene for utleie av hytter og steinbuer var i fjor Se statistikken. Inntektene kan nå sies å være mer riktige i.f.t. vedlikeholdsutgiftene og det etterslepet vi har fra tungt vedlikehold. Alle 6 av hyttene og de 9 steinbuene er lagt ut med bilder på hjemmesida. Prisen for leie av hytte er hhv. 200 og 100 kr (bruksberettigede og utenbygdsboende betaler differensiert takst). I steinbuene betales det hhv. 100 og 50 kr. Foto fra boka «Reinen på Hardangervidda». Bilde utlånt av Lars Myklatun. I perioden etter krigen ble det brukt utrangert krigsmateriell. Som denne kanonvogna. Navnet er «Krauss Maffei kanontrekkvogn.» I Johan Vaa og Helge Bitustøyl sin bok «Reinen på Hardangervidda,» fortelles det at dette var et krigsbytte fra Selv om den hadde en tank på 350 l, måtte de ha med et 200- liters fat ved jakting inne ved Viersla. Den kunne visstnok frakte om lag 70 dyr. Men da de fikk tekniske problemer, ble mye stående igjen eller gravd ned i fjellet. Ikke akkurat noe vakkert syn.

14 Villreinjakta i Øvre Numedal ble middels god med 90 felte dyr. Fellingsprosenten ble 25. Her har en jeger i Elsjådalen fått en fin bukk. Det var et område mange var henvist til i tiden siden et område mot Telemark grense var freda. Er det innledet ei ny tid? Vi har nå fått forhåndsgodkjent landingsplasser for helikopter i allmenningen og muligheten for bruk er åpna. Men prisen stopper nok fortsatt utstrakt bruk. De gode jaktområdene på sørida mot Elsjådalen og Langebu kan muligens dra nytte av ordningen.

15 Å tømme utedoene hører med til en sekretærs arbeid. Ganske allsidig jobb! For oss er det helt uaktuelt å endre på «do-kulturen». D.v.s. lage noen former for løsninger som skal hindre lukt og der det medfører oppfølging ved tømming eller utfrakting av det forløste. Lars Haugen (her i midten) har fått et sted oppkalt etter seg som selvsagt heter «Larshaugen». Et godt jaktsted som Lars etter lang erfaring har funnet ut er passe langt unna fjellstyre-hytta og overkommelig avstand tilbake med byttet.

16 4. ANDRE FORHOLD. HARDANGERVIDDA FJELLOPPSYN as har utført oppdrag i tråd med forutsetningene. D.v.s. først og fremst salg av sekretærtjenester til fjellstyret og oppsynsoppgaver i allmenningen. I forbindelse med sekretærfunksjonen har sekretæren deltatt på kurs/studium ved Høyskolen i Trøndelag i allmenningsrett. Studiet ga studiepoeng og sekretæren har avlagt eksamen. Fjellstyret har lagt vekt på at det er viktig å ha lokal kompetanse også på dette feltet og oppfordret sekretæren til å delta. Oppsynet utfører mindre vedlikehold og har tilsynsrunder på hyttene. HF kjører lite inn av nødvendige forsyninger til hyttene. Selskapet er også engasjert som faginnstans for fiskekultiveringa i allmenningen. Av de viktige sakene fjellstyret hadde til behandling, bør nevnes Driftsplan for Hardangervidda Villreinområde»,» Prøvefiske i allmenningen», Regulering av villreinjakta og Praktiske forhold knytta til inn- og utfrakting», div. byggesaker bl.a. Sømmen bru og arrangementet «Xreid Hardangervidda». Dette er et ektremt løpsarrangement som i stor grad går gjennom Øvre Numedal statsallmenning der enst. Vedtak ble:»xreid Hardangervidda er ikke en type arrangement fjellstyret kan godkjenne innenfor Øvre Numedal statsallmenning.» Vi fikk mange positive tilbakemeldinger på dette vedtaket og arrangøren måtte endre på opplegget etter pålegg fra FM. Treningsfelt for fuglehund på Skaupsjøtunga har blitt veldig godt tatt imot. Det var redsel for konflikter knytta til treningen, men det er ikke kjent at det har vært konflikter i.f.t. beitende sau. Våre erfaringer knytta til taksering i området ved Grønenuten, tilsier heller ikke problemer med bruk av fuglehund i områder med sau. Selvsagt med den klare forutsetningen at hundene er trent opp med strømming og at hundeierne opptrer seriøst. Taksering foregår i august før sauen er sanka. Vi kan derfor konkludere at fuglehundeierne oppfører seg skikkelig og tar nødvendige hensyn. Foto:HJJ. Mye flott ørret ble i fjor tatt på våre fiskekort.

17 «Furtebua» (ligger vest for fjellstyrehytta i Vegarhovd), har blitt et godt sted å være for et par personer. Eller alene om man er i furtehumør. Og så er det en liten trygghet å ha et sted i reserve om det skjer noe på hovedhytta. Den står alltid åpen. 5. NØKKELTALL. Fjellstyret hadde i fjor et driftsoverskudd på kr (i 2012 et underskudd på kr). Dette kan synes lite med en omsetning på vel 1 mill., men har sin årsak i vedlikehold av Seltjønnslægeret. Vi gjør vårt ytterste for å unngå prisøkning og så oss i fjor tvinga til å gjøre endringer i administrasjonen og driften. Dette medførte at sekretæren gikk ned fra 70 til 55 % stilling og at vi enda større grad må ty til dugnad og rimelige løsninger. Det er de store, faste utgiftene til driften som er hovedårsaken til svak likviditet. Derfor måtte dette føre til redusert tjenestekjøp fra Hardangervidda Fjelloppsyn. Ved siden av dette har vi store utgifter knytta til forsikringer, kontingent og styrets godtgjørelse. Men det har vært styrt aktivitet og derfor ikke overraskende. De faste utgiftene som i sum legger press på inntektssida, er bl.a.: Driften av kontoret (telefon, porto, husleie, møter/kurs, regnskap og revisjon). Forsikringer (nærmere 50 ) og kontingent til Norges Fjellstyresamband (50 ) er også store, faste utgiftsposter. Til sammen utgjør de faste utgiftene nærmere kr. Men positivt for Øvre Numedal fjellstyre er at vi har utviklet inntektsposter i en størrelsesorden som langt overgår gjennomsnittet for fjellstyrene på Hardangervidda. Utleie av hytter er nå stabilt på et godt nivå og utgjorde i fjor kr. Salget av fiskekort har også hatt en jevn økning og var i fjor vel 403. Vår netto er 126 (beløpet som fremkommer i regnskapet er misvisende fordi det inkluderer også andre utgifter fjellstyret har hatt som administrator).

18 I.f.t. bruk av internett har fjellstyret satset en del på dette. Salget foregår over Vi har hatt en langsiktig målsetting om at dette bør utgjøre 10 % av omsetningen, men ser at dette kan økes og var i fjor på 17 %. Men inatur brukes ikke for salg av småviltkort eller booking av hytter da det ansees for lite smidig. Med mer manuell behandling av søknadene ivaretar vi bedre service overfor ei viktig gruppe. Nedenfor følger en dokumentasjonsbit. Ved sammenlikning av årsmeldinger fås et inntrykk av utviklingen av de forskjellige aktivitetene. Således har kontoret utarbeidet detaljert statistikk for småviltjakt fordelt på de forskjellige feltene med og uten hund og fordelt på li- og fjellrype. STATISTIKK. Salg av jakt- og fiskekort. Oppstilling over omsetning og solgte kort for en del utvalgte områder. For 2005 er det også tatt med ant. Visninger og salg over nettstedet www. inatur.no ÅR: ART/BENEVNELSE: OMSETNING: ANT. SOLGTE KORT: 2005 SMÅVILT VILLREIN INATUR: VISNINGER: SMÅVILTKORT FISKE SMÅVILT VILLREIN INATUR.NO: SMÅVILTKORT FISKE SMÅVILT VILLREIN INATUR.NO: SMÅVILTKORT Ikke operativ (lite fugl tilsa kun salg fra kontoret) FISKE SMÅVILT VILLREIN INATUR.NO: FISKE SMÅVILT VILLREIN INATUR.NO: FISKE SMÅVILT betalt VILLREIN FISKE Derav over INATUR.NO SMÅVILT betalt VILLREIN FISKE Derav over INATUR.NO kort 2012 SMÅVILT VILLREIN FISKE Over nettstedet INATUR.NO kort 2013 SMÅVILT VILLREIN FISKE Over nettstedet INATUR.NO kort

19 Leieinntekter hytter

20 Brutto inntekt / Resultat FELLINGSPROSENT VILLREIN

21 Omsetning fellesfiskekort SAKSOVERSIKT SAK NR. : TITTEL: DATO: 1/13 Referater /13 Driftsplan HV villreinområde /13 Referater /13 Prøvefiske i allmenningen /13 Foreløpig Regnskap /13 Villreinjakta /13 Budsjett /13 Dekking av kostnad ved rep.av tilhenger /13 Referater /13 Båthus ved Krossen /13 Tilbygg fiskebu Øvre Hein /13 Sømmen bru /13 Xreid Hardangervidda /13 Regnskapet /13 Referater /13 Villreinjakta /13 Årsmelding /13 Trekningslistene for villrein /13 Referater /13 Xreid /13 Fjellstyrets arbeidsform. Strategiarbeid /13 Høring Lokal forskrift om motorferdsel i utm /13 Jakt Foreløpig gjennomgang

22

23

24

25