MØTEBOK. Tilstede: Vebjørn Håvardsrud, Oluf Fønnebø, Knut Heiberg, Thov G. Wetterhus, Anders Eriksrud og Kjell Kristiansen.

Transkript

1 MØTEBOK styremøte ONSDAG 16. NOV. i tiden Tilstede: Vebjørn Håvardsrud, Oluf Fønnebø, Knut Heiberg, Thov G. Wetterhus, Anders Eriksrud og Kjell Kristiansen. Meldt forfall: Tor-Olav Røisgaard. Andre: Hans-Jørgen Jahren, Kjell Borge og Per H. Liahagen. Behandlede saker: Sak 19/16: Referater/Meldingssaker. Sak 20/16: Forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april Sak 21/16: Evaluering jakt- og fiskesesongen Fra Kl var styreleder Per Liahagen og Kjell Borge i Buskerud Landbruksselskap (HA 56) med på drøftinger omkring en eventuell ny avtale mellom HA 56 og ØNS/HA 55 Sak 22/16: Høringsuttalelse RV7. Sak 23/16. Stillingsstørrelse sekretær. Ved siden av Meldingssakene i sak 19/16, ble det gitt særskilt orientering om: 1. Opplegg JEGERKAFE o. 7.des. 2. Inhuman jakt. Fjellstyrets oppfølging i slike saker. 3. Regnskapet pr Tjenestekjøpet fra HF i.f.t. sekretær-stillingen og økonomien. Orientering. H.J.Jahren/sekr. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokas blader er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet: Vebjørn Håvardsrud /s/ Oluf Fønnebø /s/ Thov G. Wetterhus /s/ Knut Heiberg /s/ Anders Eriksrud /s/ Kjell Kristiansen /s/

2 Sak 19/16: Referatsaker/Meldinger. 174/16: NFS: Ang. seterdrift i allmenningen. 175/16: Tilsynsutvalget v/flåta: Ang. uttak av torv til Antonsen/Tufto. 176/16: ØNF: til styret ang sak 175/ /16: ØNF: Til Øystein Nord og evt. andre fiskere i Geitvassdalen ang. stangfiske under villreinjakta. 178/16: Statskog v/midtmageli: Ang. uttak av torv til bygg Antonsen/Tufto. 179/16: Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI): Undersøkelser ved Lågliberget. 180/16: SNO v/enerstvedt: Ang. oppfølgende søknad fra Nore og Uvdal kommune. 181/16: ØNF: Til Statskog v/midtmageli ang. byggesak. 182/16: Eidfjord kommune: Ang. klage på avslag om beiteleige i Eidfjord statsallmenning. 183/16: ØNF: Til styret ang. div. saker. 184/16: Dagali Handel:Ang. fiskeoppgjøret /16: NINA v/vegard Gundersen: Ang. ferdselsundersøkelse HV. 186/16: Statskog v/midtmageli: Til byggherre ang byggeprosjektet ved Lågaros. 187/16: Vilm. Håvardsrud: Ang. Uttak av torv. 188/16: Kjell Kristiansen: Ang. uttak av torv v/lågaros. 189/16: NummerOpplysninga: Bekreftelse på betalt faktura. 190/16: Noreply: Ang. «Svar på søknad om tilskudd for sjekk av ørekytesperre ved Lågliberget.» 191/16: ØNF: Bekreftelse oppdrag LFI. 192/16: ØNF: Ang. uttak av torv til hytte v/lågaros. 193/16: Nore og Uvdal kommune: Matrikkelføring av 15 hytter på Øvre Numedal statsallmenning: Gnr.6, bnr. 6. Festenr /16: Buskerud Tilsynsutvalg: Tillegg til kjøreløyve. 195/16: Brønnøysundregistrene: Tilbakemelding ang. styrets sammensetning /16: ØNF: Søknad ang. transport til Knutsbu. 197/16: ØNF: Høring jakt- og fangsttider. 198/16: HF: Kostnad tjenestekjøp tom.juni /16: HF: Reglar for statsallmenningane. 200/16: ØNF: Til styret ang. praktiseringen av vedtak. 201/16: Buskerud Tilsynsutvalg: Regler for lufttransport i nasjonalparken. 202/16: Logo til ØNF. 203/16: FM i Buskerud: Tillatelse til å bruke el-apparat i Numedalslågen. 204/16: Åke Rosen: Foreløpig resultat av taksering. 205/16: ØNF: Ang. Inhuman jakt. 206/16: Statkraft v/ole Gunnar Haug: Ang. skader på gulv på hytte v.bakketjønn. 207/16: Eidfjord fjellstyre v/elnan: Takseringsresultat (2,5 kvkm og 3,6 kylling/høne). 208/16: HF: Kostnad ved tjenestekjøpet tom. Juli 2016.

3 Sak 19/16 fortsatt. 209/16: Hønsefuglportalen: Resultater. 210/16: fm i Hordaland: Evalueringa av forvaltningsmodellen. 211/16: NFS: Spillemidler /16: Buskerud Tilsynsutvalg v/flåta: Ang. overgang til pensjon /16: Bernt Nor: Ang. tilbud i jula/romjula. 214/16: NFS: Ang. Forhandlingene med Naturviterne. 215/16: Rauland statsallmenning: Fredning av rypa - klagesak. 216/16: Vebj. Håvardsrud: Ang. lovutvalgets arbeid. 217/16: HV villreinutval: Anmodning om utvidet jakttid. 218/16: Villreinnemnda for HV: Vedtak om utvidet villreinjakt. 219/16: NFS: Innspill jakt- og fiske. Statsallmenningsutvalget. 220/16: Vebj. Håvardsrud: Oppfølging sak 219/ /16: Ferie og Fritid Vinter /16: FishSpot: Reklamefilm om fiske v/lågaros. 223/16: Resultatregnskap pr /16: Bjordalsdrifta Beitelag: Rapport /16: INatur og Fishspot fusjon. 226/16: Rauland statsallmenning: Fellingsresultat /16: FM i Hordaland: Løyve til felling av jerv. 228/16: ØNF v/jahren: Innspill program planleggingsmøte /16: ØNF: Ang. Jegerkafeen /16: ØNF: Til Buskerud Landbruksselskap ang. gjeldende avtale om villreinjakta. 231/16: Eidfjord fjellstyre: Foreløpig evaluering villreinjakta. 232/16: ØNF: Fellingsstaistikk /16: NFS: Spillemidler. 234/16: ØNF: Trekningslister /16: Villreinnemnda for HV: Innlevering av fellingsresultat /16: Eidfjord fjellstyre: Uttalelse ang. RV 7 som stamvei. 237/16: HF: Kostnad tjenestekjøp tom /16: Nore og Uvdal Næringsselskap: Tilbud om nettsted via Uvdal.no 239/16: HV villreinutval: Invitasjon til høstmøte /16: Nore og Uvdal Næringsselskap: Samarbeid om profilering av stangfiske. 241/16: Nore Energi as: Kontroll av elektrisk anlegg.

4 Sak 20/16: Forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1.april mars Bakgrunn og fakta i saken: Miljødirektoratet (MD) har sendt ut på høring ny forskrift om jakt- og fangsttider for perioden Den skal avløse gjeldende forskrift som utløper Norges Fjellstyresamband har laget et notat i forbindelse med høringen og ber oss om å sende inn våre uttalelser til sambandet innen 26. august. Det er en omfattende forskrift og omhandler en rekke arter som ikke er aktuelle for vår forvaltning. F.eks. er flere andearter jaktbare arter på Hardangervidda, men vi har ikke kommentert disse eller andre arter av mer marginal betydning. Heller ikke har vi kommentert jakttider som vi mener har ei jakttidsramme som fungerer greit. Det gjelder f.eks. rødrev ( ) og villrein ( ). Et omstridt og nytt punkt er adgang til jakt på måltrost og svarttrost. Fra før er det jakttid på rødvingetrost og gråtrost. Det er altså forslag om at det åpnes for en europeisk jakttradisjon i Norge. Siden jakttidene er ett av våre virkemidler i forvaltningen og gir rammene for jegerne og fjellstyrene, er dette en viktig sak. Det har vært betydelige endringer i status for flere arter og dette påvirker også vår oppgave. Kravene til kunnskapsbasert forvaltning har økt. Ett eksempel på en slik art er rypa som fikk endret status etter at den kom inn på lista «Norsk rødliste for arter 2015.» Rekreasjonsmessig, økonomisk og oppgavemessig for mange fjellstyrer, er rypa viktig. Den er også en symbolart fordi mange måler oss utfra hvordan oppgaven med søknader, taksering, forvaltning og informasjon løses. Der vi ikke har uttalt oss henviser vi til Norges Fjellstyresamband sin uttalelse. Sak 20/16 forts. neste side

5 Øvre Numedal fjellstyre har fattet slikt enst. vedtak i saken: Ryper Forslag til endring: Hele landet Snarefangst i de kommuner det er tillatt med de unntak som er nevnt under Snarefangst i de kommunene i Nordland, Troms og Finnmark som ligger nord for Tysfjorden i Nordland / (Forslaget medfører endring i forskrift og jakt- og fangsttider 2. og 5) Miljødirektoratet hører på endring i jakttid på ryper, og foreslår å avslutte jakt på ryper 23/12 i våre områder. Fjellstyrene har de siste årene hatt fokus på ryper og rypeforvaltning. Gjennom deltakelse på seminar og kurs har kompetansen innen rypeforvaltning utviklet seg fortløpende etter hvert som ny kunnskap har blitt tilgjengelig. Stadig flere fjellstyrer har også sett et økt behov for kunnskap om bestandstettheten av ryper i sine områder. På bakgrunn av dette er det nå ca. 30 av totalt 94 fjellstyrer som bruker hønsefugltakseringer og distance-analyse for å få best mulig oversikt over sine bestander. Av fjellstyrene på Hardangervidda er det Eidfjord og Øvre Numedal som gjennomfører taksering. De senere årene har vært spesielle med bakgrunn i lavere bestander enn det vi har vært vant til. Fram til 2005 var det gode bestander på Hardangervidda, men etter den tid har det bare unntaksvis vært bra med fugl. Fellingene har selvsagt også blitt lavere og økonomisk har ikke salg av småvilt- /rypekort de siste årene utgjort mer enn halvparten av tidligere år. Dette gjelder de fjellstyrene på Hardangervidda som har en viss mengde i salget. Også ringvirkningene blir mindre ved redusert salg, f.eks. utleie av våre hytter. Fort. Neste side.

6 Fjellstyrene har også tidligere opplevd tilsvarende lave bestander. NFS ser at fjellstyrene, som har egne takseringsdata, bruker disse i tillegg til tidligere års fellingsstatistikk og mange års erfaring, når man skal gjøre vedtak om regulering av rypejakta. Fjellstyrer som ikke har egen statistikk diskuterer ofte med nabo-fjellstyrer eller andre rettighetshavere i nærområdet, før de gjør sine vedtak. De to siste årene har også flere fjellstyrer på region-nivå møttes for å diskutere bestands-størrelse og jaktregulering. Vi vet også at mange private rettighetshavere bruker for eksempel Statskogs og Fjellstyrenes vedtak aktivt når de skal vedta egne regler for å regulere avskytningen. Fjellstyrene har også de siste årene hatt en mer adaptiv forvaltning av jakta. Flere fjellstyrer endrer for eksempel dagskvoter underveis i jakta og åpner for salg av flere kort dersom bestandene tåler dette ut fra estimert bestand og beregnet bærekraftig uttak. Regulering i mer fjerntliggende områder har vist seg mindre nødvendig til tross for lave bestander. Spesielt på Hardangervidda var det i 2015 lave bestander i svært mange statsallmenninger, noe som førte til at mange fjellstyrer ikke åpnet for jakt på ryper. Øvre Numedal har aldri tidligere fredet rypa, men gjorde det i Jakt på vinteren har ifølge forskningen større effekt på bestanden enn jakt på tidlig høst. Mange fjellstyrer med høyt jaktpress tidlig på året og lave bestander avslutter rypejakta 23/12 eller tidligere. Øvre Numedal avslutter Dette kan også være i områder med liten tradisjon for vinterjakt på ryper. I andre områder er det åpnet for vinterjakt på ryper når bestanden tillater dette. I Vinje kjenner vi til at det har vært vinterjakt ved Berunuten, men ikke i allmenningen. Omfanget av vinterjakt er relativt lavt i Sør-Norge. Ut fra det NFS vet var det i 2015 kun fem fjellstyrer som åpnet for vinterjakt. De fleste av disse gjennomfører også årlige takseringer. Ut fra tilbakemeldinger fra disse fjellstyrene selges det ikke mange jaktkort på denne tiden av året og fellingstallene er svært lave, noe som ofte skyldes krevende forhold både værmessig, men også fordi rypene er mer sky og vanskelig å komme innpå. Nylig ble forskrift om jakt, fangst felling og fiske på statsallmenning revidert. I denne prosessen jobbet NFS med å få inn formuleringer som sikret at fjellstyrene i januar og februar bare skal kunne tilby dagskort for salg, og at ikke uke- og sesongkort skal være en obligatorisk korttype. Dette for å sikre at fjellstyrene har god kontroll på hvor mange jegere som er ute til enhver tid og hvor mye som felles i denne perioden. NFS fikk gjennomslag for sitt forslag, og fjellstyrene kan fra 2017 ha bedre kontroll med avskytningen på vinteren. Forts. neste side.

7 Hos et fåtall fjellstyrer drives det også snarefangst, i stor grad på hobbybasis og for å ta vare på viktige kulturtradisjoner. De som driver med snarefangst har også i stor grad blitt pålagt restriksjoner i form at kvoter. I mange fjellbygder står snarefangst i en særstilling på samme måte som i Finnmark. Vi finner ingen grunn til at jakttiden skal differensieres på grunnlag av dette! Data fra for eksempel Lierne fjellstyre i 2016/2016 viser at kun 1% av høstbestanden blir tatt ut ved snarefangst. For det lokale næringslivet i fjellbygdene, hvor det er åpnet for vinterjakt, gir besøk i denne perioden ofte et viktig supplement til driften. Dette er en periode hvor det ikke er lett å finne annen aktivitet som tiltrekker seg besøkende. En innskrenkning av vinterjakten vil derfor ramme denne gruppen. Øvre Numedal fjellstyre mener at Miljødirektoratet bør ha tillit til lokal forvaltning og innse at fjellstyrene og andre har god kompetanse til å vurdere bestanden, jakttidene og uttaket på egen hånd. Fjellstyrene har forvaltet rypejakta på statsallmenningene i snart 100 år, en forvaltning som har vært grundig og forutsigbar og som ikke kan sies å ha hatt negativ effekt på rypebestanden. FH går på bakgrunn av dette sterkt imot at det gis en generell jakttid på rypejakt i våre områder i Sør-Norge som avsluttes 23. desember. Dette er en unødvendig overprøving av grunneierretten og det lokale selvstyret. Vi ser ingen grunn til å endre jakt og fangsttider i forhold til nåværende jakttider. Rypebestandene varierer over hele Norge og det er derfor viktig at man kan jakte på vinteren i Lierne selv om det for eksempel er lite ryper i Finnmark. De siste års forvaltningspraksis viser også at fjellstyrene og flere andre rettighetshavere som tilbyr kort til allmennheten tar ansvar og har en regulering av uttaket som er bærekraftig over tid. Mindre private grunneiere selger ofte jakta dyrere til et fåtall personer som jakter lite. Slik sett er ikke disse jegerne noen trussel mot bestanden fordi lite fugl blir felt i motsetning til på statsallmenningene som tilbyr rimelig jakt for alle og må ha strengere reguleringer slik at de fleste kommer seg ut på jakt en eller flere ganger i løpet av høsten. Jakt på måltrost og svarttrost. Bestanden av måltrost og svarttrost ansees nå å være bærekraftig. D.v.s. at det kan åpnes for jakt uten at det vil være en trussel for bestanden. Fra før har vi hatt jakttid på rødvingetrost og gråtrost. I prinsippet er vi for at det høstes av et overskudd som er en matressurs. Men tradisjonen hos oss tilsier ikke at dette er en aktuell art hverken som mat-, økonomisk eller rekreasjonsmessig ressurs. Likevel er vi ikke imot at det åpnes for jakt siden Miljødirektoratets faglige vurdering konkluderer med at det er arter det er forsvarlig å jakte på. Sak 21/16: Se neste side.

8 Sak 21/16: Evaluering av villreinjakta I.f.t. villreinjakta, ble disse momentene drøftet: Det er mange forhold omkring villreinjakta som er viktig å diskutere. Målet er mangesidig: a) Vi må sørge for god og stabil felling. Det bør også forventes at den er relativt høy siden vi har gode jaktterreng. b) Skape interesse for jakt slik at våre gode jakttradisjoner blir videreført. c) Ta del i den totale forvaltningen ved å legge til rette for gode muligheter for alle. Gjøre kunnskapsbaserte vedtak. d) Bli kvitt alle villreinkortene. Både av hensyn til vårt ansvar og fordi det er dårlig økonomi å bli sittende igjen med kort. e) Ha et best mulig informasjonsopplegg der alle har tilgang til det de trenger av info. Behandle alle jegere med respekt. Generelt kan det sies at det er en utfordring å få god felling. I rapportene fra andre jaktområder sies det at det til tross for mye dyr over lang tid i området, er det relativt få fellinger. Det er tydelig at det er endringer i jaktkulturen og jaktiveren. Stort sett har jakta i ØNS i år gått bra. Selvsagt kunne vi ønsket oss flere fellinger og uten forlenga jakt, ville resultatet blitt katastrofalt dårlig. Nedenfor følger en del av de problemstillingene som styret drøfta: 1. Vårt vedtak i sak 16/16 danner grunnlaget for gjennomføringen av villreinjakta. De punktene som er spesielt aktuelle å vurdere, er: a) Prisene. Vi må prøve å holde lave priser. Ellers vil interessen lokalt dale. Men det kan være riktig å ta betalt for tilleggstjenester utenom overføring og få dette inn i vårt nye vedtak. Tenker på de tilfellene der jegere får benytte våre terreng utenom de avtalene vi har. Slik som åpning av jaktterrenget vest i allmenningen i år. Skal en slik adgang koste 500 kr? b) Åpne vestre delen av ØNS fra første jaktdag? Eller 1.9.? Det tenkes på trekanten fra Langebuåni i øst Eidfjord grense Telemark grense -til Nordmannslågen/Numedalslågen i nord. Dette er i hovedsak den såkalte Grjothalsen. Lite brukt av våre egne og veldig positivt tatt i mot av Eidfjord fjellstyre i år. Definisjonen av nordsida kan også omfatte Grjothalsen (til Langebuåni). Fortsettelse neste side.

9 c) Differensiere jaktmulighetene på hverdager i forhold til helg? En del allmenninger styrer jakta gjennom perioden ved å la puljer av jegere ha tilgang til bestemte områder (gode jaktområder) i ukedagene, mens det er begrensninger i helgene. Dette krever en del administrasjon og kanskje en person må være tilgjengelig. I ett område har de telefonvakt med styring av dette. F.eks. er kontoret alltid betjent mandag i tiden Skal vi få solgt jaktkortene våre, tror jeg vi må åpne de beste terrengene mer. F.eks. la utenbygds jegere komme inn slepa mandag-fredag og jakte på sørsida (kan selvsagt begrenses i antall). d) I forbindelse med utdelingen av kortene, må vi effektivisere og forenkle. Selge «pakker» med jaktkort i forbindelse med eller rett etter trekningen (innen midten av juni)? Ulempen kan være at mange vil vite hvilken «vare» de får, før de betaler. Forhåndsbetaling. Ingen reservekortutdeling. Alle som har betalt innen fristen, er garantert kort. Mål: Ferdig med all hovedutdeling innen 1.7. Tida etter 1.8. brukes til å selge kortene til utenbygds. Ofte har jeg også en utfordring med å få tida til å strekke til fordi jeg både har forberedelser til skolestart (siste gangen i 2017) og en del feltarbeid. e) Avtalen med Buskerud Landbruksselskap er sagt opp. Vil vi fornye den? Hvilke fordeler ser vi i tilfelle med å få en ny avtale? Generelt for denne typen avtaler bør det være en viss gjensidighet i forhold til fordeler og ulemper. I denne avtalen er det pkt. 2 som er omstridt:» Jegere med jaktrett på villrein på Buskerud Landbruksselskaps eiendom (HA 56) gis tillatelse til å jakte på villrein i Øvre Numedal statsallmenning (HA 55) i tiden » f) Avtalen med Ulvik fjellstyre. Lite motargumenter til denne har kommet frem. Men vi fikk ikke gevinst av denne avtalen i år p.g.a. mengden kort vi hadde. Samtidig «plager» ikke disse jegerne vår jaktutøvelse. g) Vi hadde tilbud om redusert pris for ekstrakort siden vi hadde igjen mange kort. En mulighet for utenbygds med tilknytning til ØNS var å inngå i et jaktlag. Dermed kunne de jakte på sørsida og de kunne benytte seg av fordelen med rimelige kort. Dette var en utilsiktet fordel for utenbygds jegere. Ønsker vi å videreføre en slik mulighet? Alternativet er å «lukke døra» helt for utenbygds i forhold til jaktlag. Eller å bestemme at ekstrakort i jaktlag betales med full pris. Ulempen kan være vi ikke bidrar til økt felling og den åpningen det er å gi tidligere innenbygds en viss fordel. Med denne løsningen må vi være forberedt på kritikk. Og kanskje riktig? h) Fredningssonen. Område og tid har de 3 siste årene stått fast. Vi har i 2017 siste året i en 5-årig plan for dette tiltaket. Skal vi også neste år videreføre dette?

10 Sak 22/16: Konseptvalutredning rv.7 og rv.52. I oppdragsbrevet til Miljøverndepartementet av , som resulterte i Regional plan for Hardangervidda, skrev daværende Miljøvernminister Helen Bjørnøy at Norge har tatt på seg et internasjonalt ansvar for å ta vare på de villreinstammene i Europa. Sitat fra brevet: «Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Vi har derfor et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen og de naturlige leveområdene den er avhengig av. Det skal fokuseres på å opprettholde og utbedre mulighetene for vandring og utveksling mellom tilstøtende nasjonale villreinområder innenfor de europeiske villreinregionene». I Regional Plan for Hardangervidda og i sammendraget til plandokumentet står det: «I brev datert 12. april 2007 fikk fylkeskommunene i oppdrag å utarbeide planer for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens fremtid i Norge». Videre: «Planarbeidet har særlig understreket den samfunnsmessige betydningen av vinteråpen Rv7 med forbedrede krysningsmuligheter for villreinen. En viktig oppfølgingsoppgave av det regionale planarbeidet er å være pådriver for videreføring av arbeidet med utbedring av Rv7 med sikte på trafikkmessig sikrere veg og bedre krysningsmuligheter for villreinen. Både utbedring av eksisterende trase og/eller ny Hardangerviddatunnel er viktige tiltak». Enst. vedtak: Øvre Numedal fjellstyre legger vekt på villreinens betydning for livskraftige bygder og det ansvaret vi har i forvaltningen knytta til Hardangervidda. Dette mener vi må være av stor betydning for valg av trase for forbindelsesvei øst-vest. Den beste løsningen er lang tunnel. Derfor støtter vi tidligere uttalelser gitt av Eidfjord fjellstyre og Ulvik fjellstyre i denne saken. Sak 23/16: Stillingsstørrelse sekretær. Sekretær Hans-Jørgen Jahren fratrådte under behandlingen. Bakgrunn for saken: Det har vært varierende stillingsstørrelse for sekretær i Øvre Numedal fjellstyre. Den har minimum vært på 50 % og høyeste stillingsstørrelse har vært 70 %. Arbeidsmengden er omtrent lik fra år til år, men inntjeningen er variabel fordi vi driver forvaltning. Forvaltningen kan ikke styres av økonomien og med usikkerheten knytta til bl.a. rypa, må sekretær være innstilt på en noe usikker lønnssituasjon. Nå har vi fått en sikrere økonomisk situasjon og det er grunnlag for å øke stillingen fra 55 til 65 %. Enst. Vedtak: Hans-Jørgen Jahren tilbys fra % stilling.

11

12