PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR SVINSKAUG GOLFBANE, GARDER I VESTBY KOMMUNE (GNR/BNR 103/1)

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR SVINSKAUG GOLFBANE, GARDER I VESTBY KOMMUNE (GNR/BNR 103/1) Dato:

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn og hensikt... 3 Beskrivelse av tiltaket... 4 Planstatus og planfaglige føringer... 8 Dagens situasjon i planområdet Opplegg for offentlig informasjon og medvirkning Vurdering av utredningsbehov og forslag til utredningsprogram Referanseliste Innledning Forslagstiller er gårdbruker og grunneier Knut Svae på Svinskaug gård (gnr/bnr 103/1) i Garder, Vestby kommune. Planarbeidet skjer i samråd med Garder Golfklubb som ble stiftet Golfklubben har som formål å drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund. Reguleringsplanen skal legge til rette for virksomhet knyttet til golf, og omfatter 2 treningsbaner, øvelsesområder, atkomst, parkering og et golfsenter på gårdstunet. Hensynet til dyrket mark som fremtidig ressurs for rasjonell matproduksjon og det biologiske mangfoldet langs Garderbekken skal også ivaretas i planen. I Vestby kommune ble revidert kommuneplan vedtatt 4. juni I denne planen er de dyrkede arealene på Svinskaug gård avsatt til fremtidig byggeområde med underformål golfbane i samsvar med plan- og bygningslovens (pbl) 20-4, 1. ledd nr 1. Planområdet er drøyt 300 dekar, i all hovedsak dyrket mark. Det er gjennomført forhåndskonferanse med ansvarlig myndighet, Vestby kommune, den 24. oktober Forskrift om konsekvensutredning stiller krav om at forslagstiller/tiltakshaver skal konsekvensutrede reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Av forskriftens 2 fremgår at reguleringsplaner for golfbaner med 18 hull eller mer, er tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Av forskriftens 3 fremgår det at reguleringsplaner for golfbaner med 9 hull eller mer, skal vurderes etter forskriften 4. Formålet med en konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Planarbeidet for Svinskaug golfbane skal legge til rette for at det kan etableres to separate treningsbaner for golf som til sammen har mer enn 9 hull. Oppfagningskriteriene i forskriften er sammenholdt med foreliggende kunnskap om planområdet og kulturvernmyndigheten (Akershus fylkeskommune) har tidligere angitt at det er et stort potensial for funn av fornminner innenfor/nær opptil området som planlegges regulert. Kantsonen langs bekken er registrert som leveområde for rødlistearter ( og Artsdatabanken 2006). Av dette fremgår at virkningene av reguleringsplanen skal vurderes i samsvar med forskrift om konsekvensutredninger. Foreliggende forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn i forbindelse med at varsel og kunngjøring om oppstart reguleringsplanarbeidet. Høringsfristen er satt til xx.xx Side 2 av 20

3 Ved innsending av merknader skal det presiseres om merknaden gjelder reguleringsplanen eller planprogrammet (utredningsprogrammet for konsekvensutredningen) Etter høringsfristen vil reguleringsplanforslaget, med tilhørende konsekvensutredning, bli utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og oversendt Vestby kommune for videre behandling. Etter første gangs behandling sendes planen på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Det vil da være anledning til å fremsette merknader og evt. protester til planforslaget før videre politisk behandling. Planprogrammet er utarbeidet av golfbanearkitekt og bygningsingeniør Paal Midtvåge, som er engasjert for å gjennomføre planarbeidet. Spørsmål om programmet kan rettes til Paal Midtvåge, tlf , e-post p-midtva@online.no, Sleiverudlia Bærums verk. Bakgrunn og hensikt Planene om golfbane i Garder ble vekket allerede i Flere grunneier innledet et samarbeid med PGA Golfutvikling, og fremmet planer om et anlegg med hull (dvs. vesentlig større en hva som planlegges nå). Det var den gang planfaglige motforestillinger mot prosjektet, og det ble ikke tatt inn på kommuneplanen ved revisjon av planen i I 2003 ble det etablert en enkel treningsbane på Svinskaug gård. Banen ble etablert uten tekniske inngrep ved at et areal øst for gårdstunet ble tilsådd og klippet som golfbane. Den lokale interessen for å bruke treningsbanen har vært god, og banen er benyttet som et sosialt samlingspunkt både for organisert og uorganisert aktivitet for personer i alle aldere. Sole utredningssenter (rehabilitering av ungdom), Garder skole, 4H samt personer fra Vestby hjerte og lungeforening er blant de som har benyttet anlegget. Grunneier ønsker derfor nå å utvide aktivitetstilbud med fokus på å fremme god helse gjennom å tilby natur- og kulturopplevelser med utgangspunkt i gårdens ressurser. Golfforbundet og fylkeskommunen har i sin strategi for etablering av golfanlegg uttrykt at en større andel av anleggene skal være naturtilpassede enklere treningsanlegg basert på lokale brukergrupper, i tråd med det anlegget som nå planlegges. Planarbeidet skal legge til rette for at eksisterende treningsbane (øst i planområdet) og øvelsesområder (like øst for gårdstunet) blir regulert, samt at det kan etableres en ny separat treningsbane nord for gårdstunet. Planarbeidet skal også avklare rammene for et golfsenter på gårdstunet, avkjørsel fra fylkesveg 401, atkomst frem til gårdstunet samt parkeringsbehov. Forslagstiller har også et ønske om å få avklart rammene for paint-ball -aktiviteter i et område nordøst for gårdstunet. Planarbeidet skal ivareta hensynet til dyrket mark som fremtidig ressurs for rasjonell matproduksjon, det biologiske mangfoldet langs Garderbekken samt allmennhetens ferdsel i området. Kulturminner, miljøer og landskapet i området skal vises tilbørlig hensyn, og forslagstiller vil ta initiativ for at den historiske brua for kryssing av Garderbekken skal settes i stand. Det legges opp til at kantsonen langs Garderbekken reguleres til spesialområde naturvern (stedvis i kombinasjon med sikkerhetssone for golfbanen). Der skogsområder er inkludert i planområdet skal planarbeidet legge opp til at disse områdene skal videreføres for skogbruk, samtidig som det kan etableres sikkerhetssoner for golfbanen der det er behov for det. Side 3 av 20

4 Beskrivelse av tiltaket Tiltakets lokalisering og avgrensning er vist i Figur 1 og Figur 2. Lokalisering Planområdet ligger ca. 4 km syd sydøst for Vestby sentrum. Atkomst til planområdet fra Vestby sentrum skjer via Garderveien østover (9 km) eller via Gamle Mosseveien sørover (11 km). Garderveien Gamle Mosseveien Brandstadveien Figur 1 Planområdets lokalisering og avgrensning Side 4 av 20

5 Avgrensning og foreløpig disposisjonsplan Planavgrensningen er i hovedsak i samsvar med avgrensningen på kommuneplanens arealdel. Planområdet har sin avgrensing mot Garderbekken i nord, mot nabo og eget gårdstun i vest, mot fylkesveg 401 og boliger i syd samt grense mot nabo i vest. Skogområder er i hovedsak holdt uten for planområdet. Figur 2 Eiendomsgrenser, avgrensning og foreløpig disposisjonsplan (VA = lokalisering av planlagt avløpsanlegg) Side 5 av 20

6 Planlagt tekniske inngrep og tiltak for tilrettelegging for golf Avkjørsel, atkomst og parkering Planen legger opp til at dagens avkjøring fra fylkesvegen opprettholdes og standarden oppgraderes. Planen legger videre opp til en breddeutvidelse av atkomstvegen fra avkjørselen og frem mot gårdstunet. I tillegg legger planen opp til å etablere en gangveg (sykkelsti) like nord for atkomstvegen mellom fylkesvegen og gårdstunet. Planen legger opp til at eksisterende parkeringsareal ved eksisterende treningsbane gies en kapasitet til 15 bilplasser og oppgraderes med dekke av grus direkte på dyrket mark. Metoden skal sikre enkel tilbakeføring til fremtidig planteproduksjon Like syd sydøst for gårdstunet planlegges anlagt parkeringsplass til 30 biler. Planen legger opp til at plassene opparbeides med dekke av grus direkte på dyrket mark. Avløpsanlegg Det legges opp til installasjon av et privat kloakkrenseanlegg. Anlegget planlegges lokalisert (se punktet VA foreløpig disposisjonsplan) like nord for gårdstunet. Anlegget består av et forsedimenteringsbasseng for adskilling og lagring av mekanisk slam, et to-trinns biologisk rensesystem basert på en biorotor og et ettersedimenteringsbasseng. Eksisterende deponi/fylling av eldre landbruksmaskiner planlegges sanert. Anlegg for golf Planen legger opp til at dagens øvingsområde for golf og paint ball på jordteigen øst for gårdstunet, videreføres med en del endringer mht utforming. Den eksisterende treningsbanen med 6 hull ble etablert i 2003 (jf. Figur 3). Banen ble opparbeidet av forslagstiller. Banen ble opparbeidet gjennom å påføre naturgjødsel, harving, slådding, såing og tromlig. Banen har så langt vært helt uten sandbunkere og greenene er etablert med leirjord som vekstmedium. Det har ikke vært tilrettelagt for kunstig vanning av banen. Brukere av treningsbanen har hittil parkert på grasmark mellom atkomstvegen og treningsbanen alternativt på gårdstunet. Planen legger opp til at eksisterende treningsbane videreføres med mulighet til oppgradering i tråd med brukernes forventninger. Rørene i den lukkede bekken har ikke tilstrekkelig kapasitet ved vedvarende og intensiv nedbør. Stedvis gjenåpning med fangdammer og fordrøyningsmagasin vil bli vurdert i forbindelse med planarbeidet. På den stedvis brattlendte planerte teigen nord for gårdstunet legger planen opp til at det kan etableres en ny treningsbane for golf. Planen legger opp til å unngå inngrep i kantsonen ned mot Garderbekken, eventuelt å utvide kantsonen. Erfaringene med leirjord som vekstmedium på greenene er så langt relativt gode. Planarbeidet legger allikevel opp til å avklare forutsetningene for å oppgradere til et sandbasert vekstmedium på greenene. Dette vil medføre behov for kunstig tilførsel av mellom og m3 vann per år til greenene. Vanningsanlegg vil i så fall etableres med vannreservoar, pumpe, ledningsnett og spredere ved greenene. Vannkilde planlegges å være eksisterende brønner og grunnvannet innenfor planområdet. Grunnvannet pumpes opp og magasineres slik at det senere kan pumpes ut til sprederne ved behov. Planarbeidet vil avklare lokalisering av slikt vannreservoar og rammene for uttak av grunnvann til slik bruk. Side 6 av 20

7 Figur 3 Eksisterende treningsbane sett fra øst mot sydvest Anlegg og aktiviteter i tilknytning til gårdstunet Planen omfatter deler av gårdstunet og legger opp til ombygging og bruksendring av berørte bygninger til gårdsbutikk og kafé samt verksted og lager for driften av anlegget. Allmennhetens bruk Planen skal ivareta allmennhetens ferdsel langs Garderbekken og på sti fra fylkesvegen og frem til bru helt nord i planområdet. Offentlige tiltak Det anses ikke å være behov for offentlige tiltak for å gjennomføre planen. Relevante problemstillinger Terrenginngrep og vannforsyning Planarbeidet skal avklare eventuelle terrenginngrep og forutsetning for vanning av golfbanen, herunder eventuell vannkilde. Planarbeidet må avklare hvordan vannforsyning og renseanlegg skal løses i forbindelse med senteret. Natur-, kultur- og miljøhensyn samt allmennhetens tilgang til området Treningsbane for golf på dyrket mark er i utgangspunktet meget fleksible anlegg og bør kunne tilpasses viktige natur, kultur og miljøhensyn. Planforslaget, plankart og bestemmelser, skal vise hvordan tiltaket er utformet for å ivareta disse hensynene og allmennhetens ferdsel gjennom planområdet. Planarbeidet vil avklare omfanget av en sone langs Garderbekken som reguleres til formål som hjemler naturvern og stedvis sikkerhetssone for golfspillet. Planarbeidet vil avklare hvordan skjøtsel av kantsonen og golfbanen skal skje for å ivareta viktige miljøverdier. Planarbeidet legger opp til at sjakting og eventuell registrering av fornminner innenfor planområdet vil skje så tidlig som mulig sommeren Hoveddel av planområdet er bakkeplanert (teig nord) eller dyrket med svært grove metoder (teig i sør) slik at sannsynligheten for funn av fornminner her antas å Side 7 av 20

8 være små. På de dyrkede arealene nærmest gårdstunet og østover er kulturlaget i mindre grad påvirket gjennom nyere tids jordbruk. Trafikkforhold Planarbeidet skal avklare utforming mht avkjørsel fra fylkesvegen 401 med tilhørende fri siktsoner. Det antas at avkjørsel skal utformes og dimensjoneres som et T-kryss i samsvar med vegnormal 017. Planforslaget må ivareta en tilstrekkelig sikkerhetssone mellom golfspillet og fylkesvegen for å unngå golfballer ut på veien. Planarbeidet skal avklare nødvendig breddeutvidelse for atkomstvegen frem mot gårdstunet. Planarbeidet skal avklare trasé for en gangvei / sykkelsti fra fylkesvegen og frem til gårdstunet. Planarbeidet vil avklare nye grenser for boligeiendom med gnr. bnr. 103/7 og 103/11 som følge av breddeutvidelsen og gangvegen. Aktuelle alternativer for lokalisering og utforming av golfanleggene Det foreligger ett utbyggingsalternativ, men detaljutformingen er ikke fastlagt. Detaljutforming av treningsbanene, treningsfelt og treningsgreener, skal avvente resultatene fra vurderingene av verdi og sårbarhet i forhold til naturmiljø. Når resultatene fra kulturminneundersøkelsene er kjent vil utformingen av tiltaket bli ytterligere tilpasset resultatene. Sannsynlig framdrift av planlagt utbygging Det legges opp til at tiltaket i sin helhet er gjennomført innen 3 år etter at reguleringsplanen er vedtatt og godkjent. Framdriftsplan for planprosessen Foreløpig framdriftsplan for planprosessen: Tidspunkt 2007 Desember Januar Mars 2008 August November Januar 2009 Februar Mars Aktivitet Varsel om oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn Behandling av merknader - fastsettelse av planprogram Innfridd undersøkelsesplikten i forhold til kulturminneloven Reguleringsplanforslag med konsekvensutredning (KU) Høring av plan og KU Uttale fra kulturvernmyndigheten Behandling av merknader Planvedtak med godkjenning av KU Planstatus og planfaglige føringer Kommuneplanens arealdel Revidert kommuneplan ble vedtatt 4. juni 2007 og i arealdelen er hoveddelen av de dyrkede arealene på Svinskaug gård avsatt til fremtidig byggeområde med underformål golfbane i samsvar med pbl 20-4, 1. ledd nr 1. Forslag til justert planavgrensning er vist i Figur 4 på et utsnitt av kommuneplanens arealdel. Side 8 av 20

9 Figur 4 Justert avgrensning (stiplet) i forhold til areal avsatt i kommuneplanens arealdel (rosa) Reguleringsplaner Området er uregulert. Forslagstiller er ikke kjent med eksisterende reguleringsplaner som vil kunne bli påvirket av tiltaket. Konsekvensutredning Tiltakshaver foreslår for kommunen som ansvarlig myndighet å vedta at reguleringsplanen skal konsekvensutredes. Arealplaner under arbeid i tilstøtende områder Forslagstiller er ikke kjent med andre relevante planer eller byggesaker i området. Andre planvedtak Forslagstiller er ikke kjent med planvedtak som er av betydning for planlagt regulering. Side 9 av 20

10 Overordnede føringer Aktuelle rikspolitiske retningslinjer som angitt i referat fra forhåndskonferansen: rikspolitiske retningslinjer om styrking av barn og unges oppvekstvilkår rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Andre overordnede føringer: rundskriv T-2/2001 om arealplanlegging og golfbaner golf i Akershus, fylkeskommunal rapport golfforbundets anleggsstrategi Lover og forskrifter Det antas at tiltaket ikke vil kreve tillatelse med hjemmel i andre lover enn plan- og bygningsloven (pbl). Forholdet til andre relevante lover og forskrifter forutsettes endelig avklart gjennom planbehandlingen. Det antas at sektormyndigheter da vil informere tiltakshaver om dette, slik at det kan tas nødvendig hensyn til dette i den videre planprosessen. Nedenfor er det redegjort for forholdet til noen lover og forskrifter som vil kunne være av betydning for planarbeidet. Plan- og bygningsloven Arealet er uregulert. I reguleringsplanen legges det til rette for golf ved å regulere nødvendig areal til spesialområde golf. Etter at reguleringsplanen er vedtatt, vil anlegget bli etablert gjennom ordinær byggesaksbehandling i samsvar med pbl 93. Aktuelle søknadspliktige arbeider er terrenginngrep, omlegging veier, endring av senterbebyggelse, eventuell legging av deler av høyspentledning i jordkabel og lignende. En foreløpig vurdering tilsier at søknadspliktige tiltak vil bli avgrenset til: bruksendring og ombygging av eksisterende bygninger til gårdsbutikk og kafé for drift i egen regi installasjon av privat avløpsanlegg for inn til 49 personekvivalenter 2 parkeringsplasser til henholdsvis 15 og 30 biler som opparbeides på dyrket mark med metode som sikrer enkel tilbakeføring for fremtidig planteproduksjon utbedring av eksisterende avkjøring fra fylkesvegen breddeutvidelse av atkomstvegen og opparbeiding av gangveg Planarbeidet skal også avklare forutsetningene for tilrettelegging for paint ball i et avgrenset område helt i nord innenfor planområdet, delvis i skog og delvis på dyrket mark. Jordloven Det må ikke søkes tillatelse for omdisponering av areal fra jord- og skogbruk til golf etter jordloven i og med at anlegget er av en slik størrelse at det skal behandles etter plan- og bygningsloven. Landbruksinteressene vil da bli hørt i de sedvanlige høringsfasene for reguleringsplanen. Omdisponering til golfanlegg vil kunne betraktes som midlertidig, og dermed gis en annen vurdering enn mer irreversible anlegg. I jordlovens 9 uttrykkes vurderingen knyttet til omdisponeringen slik: Departementet kan i særlig høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjente planer etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det kan krevjast lagt frem alternative løysinger. Side 10 av 20

11 Konsesjonsloven Utleie av jord til golfbane i mer enn 10 år er konsesjonspliktig. Landbruksmyndighetene kan knytte vilkår til konsesjon som sikrer landbruksinteressene ved opphør av leieperioden. I og med at grunneier selv vil forestå driften av golfbanen er konsesjonsloven i utgangspunktet ikke relevant. Forurensningsloven Ved videre planlegging, gjennomføring av tiltaket (anleggsfasen) og ved driften av de ulike delene på golfbaneanlegget, forutsettes det at tiltaket generelt gjennomføres innenfor rammen av forurensningslovens 8 og for bebyggelsen, uten spesiell tillatelse etter 11. Avfallshåndtering forutsettes gjennomført i henhold til kommunens krav. Naturvernloven og viltloven Tiltaket berører ikke områder som er vernet etter eller områder som er foreslått vernet med hjemmel i naturvernloven. Tiltakshaver vurderer det også slik at aktuelle inngrep ikke vil påvirke forholdene for viltet slik at det kreves behandling etter viltloven. Vannressursloven og vassdragsreguleringsloven Planen vil ikke medføre inngrep i eller i nærheten av vassdraget. Planen antas ikke å medføre behov for å søke tillatelse fra NVE etter hjemmel i vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Et ev. uttak av grunnvann til vanning av banen må vurderes i forhold til vannressursloven. Kulturminnevernloven Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 skjer i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner vil reguleringsformål som ikke hjemler kulturminnevern forutsette dispensasjon fra kulturminnevernloven. Vegloven Forholdet til vegloven avklares gjennom reguleringen. 40 i loven lyder Avkjørsle frå offentleg veg må berre byggast eller nyttast etter reguleringsplan etter plan- og bygningslova. Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr og forskrift om elektriske forsyningsanlegg Det går en høyspentlinje gjennom området. Denne vil bli regulert som fareområder kombinert med aktuell arealbruk. Tiltakshaver vurderer det slik at aktuelle inngrep/fysiske tiltak kan gjennomføres uten dispensasjon fra lov/forskrift. Det vil uansett bli opprettet kontakt med ledningseier på forhånd før anleggsstart. Side 11 av 20

12 Dagens situasjon i planområdet I det følgende gis det en kort beskrivelse av situasjonen innenfor planavgrensningen basert på tilgjengelig informasjon ved tidspunktet for utarbeidelse av planprogrammet. Basert på dette og foreliggende planer for golf, er det gitt en vurdering av mulige konsekvenser og gitt et forslag til utredningsprogram for konsekvensutredningen (jf. s ). Dagens arealbruk Forslagstiller eier og driver Svinskaug gård. Gården har et areal på ca. 485 dekar. Planavgrensingen omfatter 315 dekar, herunder drøyt 240 dekar dyrket mark. Det er i hovedsak gårdens skogsområder som ikke er tatt inn i planarbeidet. Nord for gårdstunet og ned mot bekken benyttes ca. 75 dekar til beite. Dette arealet er bakkeplanert med svært stor erosjonsrisiko. Arealet har vært i bruk som gjødslet beite for kjøttproduksjon. Besetningen er solgt i Mot øst benyttes ca. 90 dekar til en eksisterende treningsbane for golf. Like øst og nordøst for gårdstunet er ca. 30 dekar i bruk til treningsfelt for golf. Nord for treningsfeltet benyttes ca. 10 dekar til paint ball Tekniske inngrep En høyspentledning (antatt 15 kv) krysser gjennom planområdet. Ledningseier er Hafslund Energi. En fangdam (ca 3*5 m2) er etablert nordvest innenfor planavgrensningen (jf Figur 5). Gårdens avløpssystem (synkekum og infiltrasjon) er gammelt. Det meste går sannsynligvis urenset mot Garderbekken. Nordøst for gårdstunet finnes dels en mindre gårdsfylling der eldre maskiner og lignende grovavfall er deponert og dels en fylling med jordmasser og rivningsmaterialer. Vernede områder Det er ikke områder eller forekomster vernet etter lov innenfor planavgrensningen. Landskap kvartærgeologi og kulturlandskap Hoveddelen av planområdet består av hav og strandavsetninger av leir med til dels tykt dekke avsatt under/etter siste istid. I rapporten fra Kulturlandskap i Follo - registrering og verdivurdering er kulturlandskapet i Garder vurdert å ha nasjonal verdi. Det er beskrevet slik: Middelalderkirkested beliggenhet på et høydedrag, et kommunikasjonsknutepunkt fra gammel tid. Dagens kirke ble innviet i Kulturlandskapet i Garder er et helhetlig og innholdsrikt jordbrukslandskap; er variert og småkupert og består av jorder, gårdsbebyggelse og skog. Gårdsbebyggelsen ligger i hovedsak på åsrygger. Husene er vanligvis samlet rundt et åpent, rektangulært firkanttun, slik tradisjonen har vært i Akershus siden 1700-tallet. Det er mange godt bevarte gårdstun med eldre bebyggelse. I utkantene av kjerneområdet i bygda finnes enkelte mindre plasser og bruk. Gårdstuna knyttes sammen av slyngte veier, som har sin opprinnelse i oldtid eller middelalder. Dagens jordbrukslandskap er omkranset av skog hvor gran er det framherskende treslaget. I området er det også flere veger som har gått ut av bruk Til tross for at jordvegen er tilrettelagt for moderne maskindrift finnes fortsatt mange av de naturgitte forutsetningene for kulturlandskapets kvaliteter med bekkedrag og åkerholmer som artikulerte elementer i landskapet. Garder oppleves som et relativt godt bevart, agrart kulturmiljø, god lesbarhet og stor tidsdybde. Kulturmiljøet er vurdert å ha nasjonal verdi. I kommuneplanens arealdel er et område nordøst for planavgrensningen vist med restriksjoner som følge av ovennevnte. Side 12 av 20

13 Jordressurser Innenfor planområdet er det ca. 241 daa jordbruksdrenert, fulldyrket jord (jf Figur 5). Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), har utarbeidet kart som viser klassifisering av jordressursene innenfor planområdet. De dyrkede områdene er klassifisert som egnet eller godt egnet for korndyrking basert på naturlig nedbør. NIJOS har også utarbeidet et kart som viser risiko for erosjon. NIJOS klassifiserer dyrkede arealer i 4 klasser fra liten til svært stor risiko for erosjon. Teigen i nord ned mot bekken er klassifisert til svært stor risiko for erosjon. NIJOS har på bakgrunn av vurderingene over også utarbeidet et kart som viser anbefalt omfang av miljøtiltak. Kartet viser fire tiltaksklasser som spenner fra ingen tiltak er nødvendig til permanent vegetasjonsdekke anbefales. For 75 dekar i nord anbefales permanent vegetasjonsdekke. Arealet er planert og har ensidig helning mot vassdraget. Område med erosjon Høyspentlinje Liten fangdam Gårdsfyllinger Figur 5 De fulldyrkede arealene innenfor planområdet (gul farge) Side 13 av 20

14 Forurensning Jordsmonnet består primært av siltig leire en jordart som er lett eroderbar (jf. over). Vannet i bekkene har formet landskapet som en naturlig prosess siden landhevingen, etter siste istid, ved å frigjøre og transportere leir- og siltpartikler nedstrøms. Siden leirpartiklene i stor grad binder næringsstoffer og ev. forurensende stoffer til seg, og de dyrkede arealene stedvis har svært høy erosjonsrisiko, vil erosjon indirekte kunne være en kilde til forurensning av vassdraget. Vannkvaliteten i Garderbekken er preget av erosjon. Helt i nordvest innenfor planavgrensningen, har deler av elvekanten sklidd ut (jf. Figur 5). I samsvar med miljøplanen, utarbeidet av kommunens landbrukskontor, forbereder forslagstiller å gjennomføre erosjonsforebygging i dette området. Naturmiljø Naturtyper I Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning) er det registrert et område som viktig naturtype: BN , Rustad midtre, se kart nedenfor Naturtype: Viktig bekkedrag, bekk i intensivt drevne jordbrukslandskap Verdi: Viktig Areal: 21 dekar Viktig bekkestreng med korridorfunksjon. Binder sammen to andre lokaliteter oppstrøms og nedstrøms planområdet. Elvestrekningen karakteriseres som en viktig viltbiotop/-korridor og som på sikt kan ha et potensial for fugler, samt sopp og insekter som krever kvaliteter som finnes i gammel skog. Ved registreringer i juni 2002 ble det påvist truede arter (rødliste) i tilknytning til bekkedraget; gråhegre, ringdue, kattugle, flaggspett, spurvefugler, vintererle, myrsanger, hagesanger, munk, løvmeis og spettmeis. BN , Svineskog nedre nord, se kart nedenfor. Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Lokalt viktig Areal: 3 dekar Område som er noe mindre gjødselpåvirket enn arealene rundt. Bør innlemmes i beite, men bør ikke gjødsles. Gjødselsig fra ovenforliggende arealer bør unngås BN , Svineskog øvre, se kart nedenfor. Naturtype: Store gamle trær Verdi: Lokalt viktig Areal: Noen få halvgamle styvingstrær av ask som står langs vegg intil hus. Trærne måler ca. 60 cm i diameter. Planområder utgjør leveområde for elg, rådyr, bever, ekorn, rev og grevling. Bekken med tilhørende kantsoner er klassifisert som en viktig viltbiotop/korridor. Firfirsle finnes innenfor planområdet. Vann og vassdrag Garderbekken utgjør grense for planområdet i nord. Bekken er delvis steinete med strykpartier, dels stilleflytende og meandrerende. Det er registrert ørekyte og gjedde i Garderbekken, men ikke edlere fiskearter (f. eks. ørret). I forbindelse med dyrking av teigen mot sør ble gjennomgående bekk lukket. Side 14 av 20

15 Det eksisterer 2 brønner innenfor planområdet. De forsyner gårdstunet og tilstøtende privatboliger med vann. Brønnene er ca. 90 meter dype og har en kapasitet på 6 m 3 per time. Vannet har smak av svovel og det vurderes rensetiltak. Figur 6 Områder som er viktige for det biologiske mangfoldet Kommuneplanens planbestemmelse 3 tilsier at det er bygge- og anleggsforbud i en 50 meter bred sone langs strandlinjen. Forbudet gjelder ikke regulerte områder. Friluftsområder Planområdet er ikke registrert som viktig friluftsområde. Området er i liten grad brukt av allmennheten som rekreasjonsområde, og området er også i liten/ingen grad i bruk som leke- oppholdsområde for barn og unge. Langs Garderbekken på nordsiden (utenfor planområdet) går en natursti. Golf er for de fleste utøverne en egenorganisert fysisk aktivitet der hovedmotivet for utøvelsen er naturopplevelse, mosjon og sosialt fellesskap. De fleste brukerne av det eksiterende treningsanlegget vil oppfatte at de bedriver friluftsliv selv om denne typen aktivitet faller utenfor begrepet tradisjonelt friluftsliv, dvs. friluftsliv uten grad av særlig tilrettelegging.. Kulturmiljø og kulturminner Planavgrensningen går like sydvest for et større område som er klassifisert som Garder kulturlandskap som er vurdert til å ha nasjonal verdi. I tilknytning til bekken er det dokumentert sagdrift fra tidlig på 1600-tallet. I 1934 opphørte driften selv om noen rester fortsatt er synlige langs bekken. Et gammelt veifar ( postvei ) kan påvises stedvis fra tunet og frem til noen gamle brufundamenter ved Graderbekken helt nord (nordøst) i området. Side 15 av 20

16 Gårdsanlegget på Svinskaug har SEFRAK registrerte bygninger, og hovedbygningen er i følge bokverket Norske Gardsbruk fra Et bryggerhus ble i 1957 delt i to deler og flyttet bort fra gårdstunet. Den delen som ble flyttet 150 meter mot nordøst er for tiden under reparasjon og fremgår som skjul i SEFRAK registeret. Det er ikke registrert fornminner innenfor planområdet, men kulturminnevernmyndigheten anser at det er stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planavgrensningen. Opplegg for offentlig informasjon og medvirkning Informasjon og medvirkning så langt i prosessen I forbindelse med revisjon av kommuneplanen ble planene gjenstand for offentlig ettersyn. Videre opplegg for informasjon og medvirkning Planforslaget vil bli fremmet som en privat reguleringsplan. Regelverket for planlegging etter plan- og bygningsloven og ny forskrift om konsekvensutredninger sikrer medvirkning i hele planprosessen. Gjennom høring av planprogrammet gis muligheter til å påvirke hvilke problemstillinger som skal utredes. Prosessen sikrer god dialog med Vestby kommune og andre offentlige myndigheter. Prosessen legger til rette for å oppnå felles enighet om planforslaget. Side 16 av 20

17 Vurdering av utredningsbehov og forslag til utredningsprogram Vurderingene av antatte konsekvenser nedenfor er basert på de kunnskaper en har om området. I forbindelse med tidligere golfplaner i Garder er det gjennomført registreringer av naturmiljøet. For å gjennomføre konsekvensutredningen antas det ikke å være nødvendig med ytterligere registreringer, med unntak av registrering av automatisk fredete kulturminner. Hensikten med utredningene er å sikre at interesser og verdier i tiltaksområdet blir beskrevet og vurdert slik at en regulering til golf kan behandles samordnet. Programmet for en slik utredning (utredningsprogrammet) skal være konsentrert om de spørsmål det er nødvendig å få belyst for å kunne ta stilling til vilkårene for etableringen. Forslag til program fremgår i tilknytning til hvert enkelt tema nedenfor. En del temaer er ikke relevante for nærmere utredning eller anses som avklart i planprogrammet. Disse temaer vil bli nærmere omtalt ved utarbeidelse av planbeskrivelsen, herunder eventuelle virkninger av planen. Selv om forhold anses avklart konsekvensmessig for et tema gjennom meldingen, betyr det ikke at interesser knyttet til temaet ikke vil bli ivaretatt i den videre planlegging og/eller påfølgende utbygging. Det innebærer heller ingen generell dispensasjon for tiltakshaver fra lover eller forskrifter som regulerer de aktuelle temaer (interesser). Tiltakshaver vil bruke relevant fagekspertise med nødvendig kompetanse til utredningsarbeidets forskjellige temaer. Vurdering av konsekvenser skal skje i samarbeid mellom ovennevnte fagpersoner og tiltakshavers planlegger. Influensområdet Generelt er influensområdet sammenfallende med planområdet. For noen av fagtemaene, f.eks. kulturmiljø, vil imidlertid tiltaket kunne påvirke forhold utenfor området. Influensområdet for slike fagtemaer vil være de områdene hvor vesentlige konsekvenser kan oppstå. Influensområdet skal defineres/beskrives for hvert enkelt tema. Verneområder Tiltaket vil ikke påvirke kjente områder eller spesielle forekomster vernet etter lov. Temaet foreslås ikke utredet nærmere som eget tema, men ev. verneverdige områder/forekomster behandles under tema naturmiljø. Landskap Landskap er en betegnelse på våre visuelt fattbare omgivelser og utgjør en overordnet ramme som omfatter både naturmiljø og kulturmiljø. Tiltaket vil ikke medføre inngrep i kantsonen langs Garderbekken, flatehogst i skog eller planering eller terrassering av dyrket mark. Breddeutvidelse av atkomstvegen og 2 mindre parkeringsplasser vil ikke vesentlig endre landskapsbildet. Tiltaket vil ikke påvirke landskapets topografi eller føre til klimaendringer lokalt. Opparbeiding av treningsbane nord for tunet vil medføre en mindre endring av markvegetasjonen (fra beite til ulike engsamfunn på golfbanen). Randsonen mot skog og kantsonen mot Garderbekken skal bevares. Avkjøring fra fylkesvegen beholdes med uendret lokalisering. Skogen, gårdstunet, den frodige kantsonen mot Garderbekken samt de åpne flatene vil fremstå relativt uendret og fortsatt utgjøre de viktigste komponentene med hensyn til den visuelle opplevelsen og fattbarheten av landskapet. Kraftlinjen blir som nå (trase og utforming). Konklusjon: Temaet foreslås ikke utredet nærmere. Side 17 av 20

18 Kulturmiljø og kulturminner Konklusjon: Temaet foreslås utredet nærmere. Forslag til utredningsprogram: Det skal utarbeides en beskrivelse av kulturmiljøet og nyere tids kulturminner basert på foreliggende kunnskaper. Kulturminnenes status, verdi og sårbarhet skal vurderes og beskrives sammen med konsekvensene av tiltakets virkninger. Konsekvensene beskrives med tekst og vises gjennom topografiske kart og fotomontasjer for før- og ettersituasjonen. Influensområdet vil være noe større enn planavgrensningen. Gårder som berøres visuelt av planområdet kommenteres også. Naturmiljø Konklusjon: Temaet foreslås utredet nærmere. Forslag til utredningsprogram: Det skal utarbeides en kort beskrivelse av naturområder og plante- og dyrelivet i tiltaksinfluensområdet. Influensområdet omfatter i tillegg til tiltaksområdet også ev. områder omkring som inngår i det økologiske samspillet med naturområder innenfor tiltaksområdet. Beskrivelsene skal vektlegge ev. økologiske korridorer og områder med nøkkelfunksjoner/viktige naturtyper (jf. DNhåndbok 13, 1999) samt truete og sårbare arter. Det skal lages temakart som viser verdi, sårbarhet og konsekvenser for registrerte forekomster og interesser i planområdet. Fornminner (automatisk fredete kulturminner) Konklusjon: Temaet foreslås utredet nærmere. Forslag til utredningsprogram: I henhold til kulturminnelovens 9 (undersøkelsesplikt) skal det gjennom konsekvensutredningen avklares om tiltaket kan komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Jord- og skogressurser Konklusjon: Temaet foreslås utredet nærmere. Forslag til utredningsprogram: Det skal gis en beskrivelse av jordressursene innenfor planområdet og en vurdering av tiltakets konsekvenser for disse. I tillegg skal det beskrives hvordan tilbakeføring til jordbruk vil kunne skje. Forurensning Opparbeiding vil i hovedsak skje ved tradisjonell jordbearbeiding, pløying, fresing, slådding, såing, tromling osv. Dette vil kunne føre til noe forbigående økt tilførsel av finstoff til vassdraget. I driftsfasen vil det skje regelmessig klipping av golfbanen. Eventuell kunstig vanning vil være avgrenset til greener. Bruk av gjødsel og plantevernmidler vil være begrenset i omfang. Tiltakshaver antar at avrenning av jord vil minske mens avrenning av næringssalter og sprøytemiddelrester vil tilsvare dagens lave nivå. Konklusjon: Temaet foreslås ikke utredet nærmere som generelt tema, men vil delvis bli behandlet i forbindelse med vurderinger av naturmiljø og jordressursene. Side 18 av 20

19 Ferskvannsressurser Anleggets konsekvenser for ferskvannsressursene i området vil i hovedsak kunne være knyttet til Garderbekken og eventuelle endringer i vannkvaliteten og vannføringen. Redusert jordbearbeiding og permanent grasdekke innenfor planområdet vil sannsynligvis redusere tilførslen av finstoff fra disse arealene til vassdraget. Ved sandbasert vekstmedium på greenene vil normal drift og normale nedbørsmengder medføre behov for tilførsel av mellom og m 3 per år. Vannkilde planlegges å være eksisterende brønner og grunnvann innenfor planområdet. Uttak av vann vil ikke påvirke influensområdet til de nærmeste brønnene, som er på gårdstunene i syd (Nedre Svineskog og Nordre Rogsti). Konklusjon: Temaet foreslås ikke utredet nærmere. Beredskap og samfunnssikkerhet Risikosituasjonen kan påvirkes av arealbruken. Tiltaket legger ikke opp til vesentlige terrenginngrep eller inngrep innenfor grense for 100-års flom i Garderbekken. Det er kommunen som etter plan- og bygningsloven har ansvar for sikker arealbruk ( 68 i pbl). Norges Geologiske Undersøkelser, NGU, har ansvaret for kartlegge forekomster av kvikkleire og fare for skred. Av NGU sin karttjeneste fremgår at arealene i Vestby kommune er registrert uten at kvikkleire eller risikoklasse er angitt for planområdet. Allikevel kan det finnes kvikkleire innenfor planområdet og området kan derfor være følsomt for endret arealbruk. Før det planlegges melde- eller søknadspliktige inngrep i området bør det dokumenteres at grunnen er tilstrekkelig stabil eller at den lar seg stabilisere. Planarbeidet legger til grunn at plan- og byggesaksarbeid for arealer med marin leire skal inkludere kartlegging av eventuell kvikkleire med tilhørende vurdering av skredfare. Planarbeidet legger opp til rekkefølgebestemmelse som sikrer at det ikke iverksettes tiltak som kan medføre økt jordtrykk (plassering av bygninger, planering, masseoppfylling, vannreservoar, fangdammer, bruer og lign) før det er foretatt geotekniske vurderinger. Konklusjon: Temaet foreslås ikke utredet nærmere men blir et tema ved forberedelse av byggesak. Trafikk og atkomstforhold Årsdøgntrafikk, ÅDT, på Brandstadveien er nylig målt til ca. 400 passeringer. Planen vil medføre noe nyskapt trafikk i sommerhalvåret. Trafikk til og fra anlegget vil variere betydelig både på døgn-, ukesog årsbasis. Målgruppe er lokale spillere fra Vestby kommune og Garder spesielt. Mai og juni vil normalt bli månedene med størst trafikk grunnet lange, lyse dager og brukernes iver etter å komme i gang etter en lang vinter uten golfspill på bane. Størst bruksintensitet vil finne sted om formiddagen i helgene og om ettermiddagen på hverdager. Trafikken i forbindelse med friluftsliv forventes å være relativt jevn over året, men med størst bruksintensitet i helgene. Det antas at det maksimale antallet biler til anlegget vil stige fra dagens 15 til ca. 50 biler per døgn. Med atkomst til baneområdet via Brandstadveien (fv. 401), antar tiltakshaver at trafikken vil fordele seg med ca. 70 % fra sydvest og 30 % fra nordøst. Planen legger opp til at eksisterende avkjørsel oppgraderes i samsvar med krav til T-kryss i vegnormal 017 med tilhørende frisiktsoner. Planen legger opp til at det etableres gangveg og sykkelsti fra fylkesvegen og frem til senteret. Konklusjon: Temaet foreslås ikke utredet nærmere som eget tema, men atkomst til anlegget skal vektlegges ved beskrivelsene av utbyggingsalternativet. Side 19 av 20

20 Sikkerhet Planen legger opp til at bruk av golfbanen skal skje slik at omgivelsene kan være trygge. Banen skal utformes slik at baller ikke skal havne på fylkesvegen. Internt på banen og ved senteret skal bruken av golfbanen skje på en slik måte at allmennheten som krysser området og andre golfspillere er trygge. NGFs temaskriv om sikkerhetssoner ved planlegging av golfbaner legges til grunn for planleggingen. Konklusjon: Temaet foreslås ikke utredet nærmere. Friluftsliv Forslagstiller legger opp til å fremme friluftsliv og flerbruk på eiendommen på en slik måte at det ikke oppstår konflikter mellom friluftsliv (turgåing, skiløping osv.) og spillernes bruk av golfbanen. Løsninger for funksjonshemmede (universell utforming) skal vektlegges i planleggingen. Konklusjon: Temaet foreslås ikke utredet nærmere. Referanseliste Miljøverndepartementet Forskrift om konsekvensutredninger Miljøverndepartementet Forskrift om konsekvensutredninger veileder Miljøverndepartementet Veileder T Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Miljøverndepartementet/Landbruksdepartementet Rundskriv T-2. Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging, DN-håndbok s. Trondheim. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave. Direktoratet for naturforvaltning Norsk Rødliste Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.). Direktoratet for naturforvaltning Norsk Institutt for jord og skogkartlegging Norges Geologiske Undersøkelser Artsdatabanken Norsk rødliste Vestby kommune Kommuneplanen. Akershus fylkeskommune Kulturlandskap i Follo - registrering og verdivurdering. Norges golfforbund Golfbanen et vakkert og populært idrettsanlegg. Norges golfforbund 2003, Golfbanen en plass i naturen. Romstad, E Tilbakeføring av golfbaner til landbruksformål. Norges landbrukshøyskole, Institutt for økonomi og samfunnsfag. Utgreiingsnotat. Tronsmo, A Forbrukt mengde av plantevernmidler i relasjon til areal på norske golfbaner. Brukerundersøkelse år Side 20 av 20