Demoselskapet AS NO VERDIVURDERING

Transkript

1 Demoselskapet AS NO VERDIVURDERING I samarbeid med

2 Innhold Innhold Verdi... 3 Vurderingsmodell... 5 Forutsetninger... 5 Beregninger... 5 Forklaringer...6 Bransjesammenligning... 7 Prognostisert utvikling Inngangsverdier...14 Resultat Resultatvekst Totalbalanse Totalbalanse, vekst...15 Egenkapital...15 Soliditet...16 Kalkylerente Metode for beregning av residualverdi (restverdi)...17 Fullstendig regnskap...18 Resultatregnskap Noter Eiendeler & gjeld/egenkapital...18 Alle nøkkeltall Ansvar

3 Verdi Verdi VERDIVURDERING Faqtum Norsk Foretaksvurdering AS har vurdert Demoselskapet AS til FAQTUM Sidon Benjaminsson NOK VIRKSOMHEDSVURDERING ApS Vurderingsobjekt Demoselskapet AS Storgaten Oslo NO NOK Observer att verdien kan variere mellom NOK og NOK Selskapets verdi (NOK) Nåverdi av prognostisert avkastning Nåverdi av prognostisert avkastning etter Antall aksjer Verdi per aksje ,36 Total nåverdi for selskapet Verdiområde (NOK '000) Min Verdi Maks Følsomhet (NOK '000) Tabellen nedenfor angir følsomheten i resultatet ved forskjellige kalkylerenter og antagelser vedrørende resultatutviklingen. Det er viktig å kalkulere med ulike scenarier ved en foretaksvurdering. Maksimumverdien i nedenstående tabell er NOK og baseres på en resultatutvikling på 6,1% og en kalkylerente på 10,7%. Tilsvarende verdi for minsteverdien er NOK og baseres på en resultatutvikling på 5,5% og en kalkylerente på 11,9%. Følsomhet (NOK '000) Resultatutvikling Rente 11,9% 11,3% 10,7% 5,5% ,8% ,1%

4 Verdi- Gjennomførte antakelser Forutsetninger (NOK '000) Følgende er forutsetningene for ovennevnte verdivurdering (Mere detaljerte forklaringer til disse verdiene er å finne lenger frem i dette dokument): Totalbalanse Egenkapital Soliditet (bransjegjennomsnitt) 26,1 % Kalkylerente 11,3 % Resultatvekst 5,8 % Balansevekst 5,8 % Residualmetode Going Concern Gjennomførte antakelser Den gjennomsnittlige resultatveksten er beregnet til 5,8 % for prognoseperioden og bygger på den historiske utviklingen. En faktor som påvirker foretakets verdi, er foretakets konsolideringsnivå (soliditeten), sammenlignet med bransjen. For foretaket er den 53,8 %, som skal sammenlignes med bransjens 26,1 %, noe som fører til at midler tilgjengelig for utbytte det første året er høyere. Merk at vi ikke har tatt hensyn til eventuelle oververdier i regnskapene, som er beregnet til bokførte verdier. P/E-tall 14,6 Rating enligt Experian Norge AS 0-14 Ikke kredittverdig Kreditt mot sikkerhet Kredittverdig God kredittverdighet Beste kredittverdighet Poeng pr. dato: poeng På grunn av selskapets etableringsgrad og markedsposisjon har vi valgt Going Concern som residualmetode. Konjunktursituasjon i bransjen har redusert sin markedsandel fra 0,11% i 2007 til 0,10% i Blandt 2137 selskaper i bransjen havner selskapet på 170. plass i forhold til omsetning, og på 138. plass i forhold til driftsresultat. Når det gjelder prosentuell vekst i omsetning havner selskapet på plass og 66. plass når det gjelder egenkapital. 4

5 Vurderingsmodell Vurderingsmodell Modellen baserer seg på investeringsteorien siden fokus er på nåverdien av prognostisert fremtidig utbytte, og restverdien ved utgangen av prognoseperioden. Avkastningen på investeringen er til for at kjøperen skal kunne dekke renter og nedbetalinger. Nåverdiberegning av fremtidige frie midler som kan benyttes til utbytte kan brukes ved vurdering av alle typer foretak. Først beregnes fremtidige frie midler som kan benyttes til utbytte. Disse består av de fremtidige resultatene og effekten av om foretaket er under- eller overkapitalisert. Resultatet av det sistnevnte er avhengig av hvilket nivå soliditeten ligger på. Hvis et foretak har en høy soliditet sammenlignet med bransjen, f.eks. 50 % og gjennomsnittsforetaket 20 %, er selskapet overkapitalisert. De frie midlene øker da med forskjellen mellom disse. Det motsatte skjer hvis foretaket er underkapitalisert. Modellen vår går ut ifra bransjegjennomsnittet for soliditet for respektive foretak. Utover beregningen av de frie midlene beregnes foretakets restverdi ved slutten av prognosehorisonten, dvs. salgsverdien av foretaket, tilganger minus gjeld redusert av skatten på kapitalgevinsten. Kalkylerenten er den rente man vil ha i avkastning på plasseringen. En måte å avgjøre nivået på denne kan være å se hvilken avkastning alternative plasseringer gir. Du som kunde kan simulere effekten av fremtidsscenarioene ved å endre noen av verdiene i modellen. Dette har en direkte effekt i verdivurderingen. Vi kommer senere i dokumentet til å berøre samtlige inngående variabler i modellen og forklare disse i detalj. Forutsetninger (NOK '000) Totalbalanse Egenkapital Soliditet (bransjegjennomsnitt) 26,1 % Kalkylerente 11,3 % Resultatvekst 5,8 % Balansevekst 5,8 % Residualmetode Going Concern Beregninger (NOK '000) rest Resultatvekst 8,0 7,4 6,9 6,5 6,1 3,0 3,0 Beregnet resultat Beregnet resultat etter skatt Balansevekst 8,0 7,4 6,9 6,5 6,1 3,0 3,0 Beregnet totalbalanse Inngående balanse Egenkapital Utgående balanse Egenkapital Utbytte Nåverdifaktor 89,8 80,7 72,5 65,2 58,5 52,6 47,3 47,3 Nåverdi

6 Vurderingsmodell- Forklaringer Forklaringer I tabellen fremgår beregninger av foretakets verdi for respektive år og nedenfor følger en kort forklaring til de parametere som inngår. Prognoseperioden Lengden på prognoseperioden bestemmes av tilgjengeligheten på regnskapsdata. Beregningene kan gå ut fra kortere eller lengre prognoseperioder, men det mest brukte tidsrommet er syv år, som også er brukt i denne modellen. Resultatvekst Verdien på veksten av resultatet er beregnet på middelverdiene av de 3 seneste regnskapsårene. Beregnet resultat Verdien på resultatet er blitt beregnet ved at resultatet i det foregående året er multiplisert med resultatveksten for det aktuelle året. Beregnet resultat etter skatt Får man ved å trekke 28 % skatt fra beregnet resultat. Balansevekst Ut fra de historiske verdiene beregnes en gjennomsnittlig årlig vekst av totalbalansen. Beregnet totalbalanse Posten totalbalanse hentes fra det siste årsoppgjøret. Utgående balanse Egenkapital Fås ved at den beregnede balansesummen multipliseres med soliditeten, som angir andelen egenkapital av balansesummen. Inngående balanse Egenkapital Posten angir inngående balanse på egenkapital. Denne verdien hentes fra foregående års utgående balanse. Litt enklere sagt: "Det du har i kassen i begynnelsen av året, er det samme som du hadde ved utgangen av foregående år". Utbytte Summen av det aktuelle årets beregnede frie midler tilgjengelig fot utbytte. Det vil si IB Egenkapital + Årets resultat - UB Egenkapital. Nåverdifaktor Er respektive års faktor for å beregne nåverdien. Nåverdi Nåverdien har tatt hensyn til nåverdifaktoren og frie midler tilgjengelig for utbytte. 6

7 Bransjesammenligning Bransjesammenligning er blitt sammenlignet med bransje: Elektrisk installasjonsarbeid i Hordaland. Kilde: Bureau van Dijk. Å posisjonere foretaket i forhold til andre foretak i samme bransje er en viktig komponent i vurderingsammenheng. Følgende fordypede nøkkeltallsanalyse viser foretakets posisjon i bransjen når det gjelder lønnsomhet, likviditet og konsolidering. I tillegg til å fokusere på tallene for enkelte år er det viktig å se trenden, dvs. endringen av nøkkeltallene over tid. Nøkkeltallene er middelverdier for bransjen og gjøres rede for lenger ned i en oppstilling av alle nøkkeltall. Avkastning på egenkapital Nøkkeltallet består av nettoresultat i prosent av egenkapital. Avkastningen på egenkapitalen måler et foretaks lønnsomhet ved å vise hvor stor gevinst foretaket generer med hjelp av pengene som aksjonærene har investert. Avkastningen på egenkapitalen kan brukes til å sammenligne lønnsomheten i et foretak med andre foretak i samme bransje. Ved å se på utviklingstrenden kan en investor få et overblikk over endringen i lønnsomheten i løpet av denne perioden. Dette måltallet kalles av og til den privatøkonomiske inntjeningsmuligheten. Avkastning på egenkapitalen bør generelt sett alltid være like stor eller større enn bankinnskuddsrenten pluss en risikopremie. Hvis ikke, kan det for eierne rent økonomisk være bedre å likvidere foretaket og sette pengene på en bankkonto. Avkastning på anvendt kapital Et nøkkeltall som viser effektivitet og lønnsomhet ut ifra foretakets kapitalinvesteringer. Avkastningen på anvendt kapital bør alltid være høyere enn rentenivået som foretaket låner til, hvis ikke kommer hver økning av lånekostnaden til å redusere aksjonærenes gevinst. En variant av dette nøkkeltallet er avkastning på gjennomsnittlig anvendt kapital, som viser den gjennomsnittlige avkastningen av inngående og utgående anvendt kapital i løpet av en periode. 7

8 Bransjesammenligning Avkastning på totalkapital 3 25,0 2 15,0 1 5,0-5,0-1 Et nøkkeltall som måler et foretaks resultat før renter og skatt (EBIT) i forhold til foretakets totale netto eiendeler. Forholdet er et mål på hvor effektivt et foretak benytter seg av sine eiendeler til å generere gevinst. Jo større et foretaks resultat er i forhold til sine eiendeler, dess mer effektivt sies et foretak å være på å bruke sine eiendeler. For å beregne avkastning på totalkapital hentes nettoresultatet fra foretakets resultatregning. Deretter legges de finansielle kostnadene som betales ut i løpet av året, til resultatet. Denne summen viser foretakets EBIT. Dette resultatmålet delt på selskapets totale eiendeler (totale eiendeler redusert med avskrivninger og eventuelle erstatninger for usikre fordringer) avslører hvilken gevinst som virksomheten har klart å generere for hver eiendelkrone. Nettomargin 2 15,0 1 5,0-5,0 Nøkkeltallet består av forholdet mellom nettoresultatet og nettoomsetningen, og oppgis vanligvis i prosent. Nettomarginen viser hvor stor andel av hver inntjent krone som blir til gevinst. Nettomarginen varierer fra selskap til selskap, og naturligvis også mellom ulike bransjer. Dermed kan man forvente ulike nivåer, avhengig av bransje, ettersom lignende virksomheter ofte har bransjespesifikke forutsetninger å jobbe ut fra. Enkelte foretak kan generere kapital til sine eiere samtidig som de viser til marginer på mindre enn 5 prosent årlig, mens foretak i andre bransjer kan drive med nettomarginer på prosent eller mer. Foretak som kan utvide sine nettomarginer over tid, kommer generelt sett til å belønnes med økte aksjekurser, ettersom den fører direkte til høyere lønnsomhet. EBITDA-margin 2 15,0 1 5,0-5,0 Et nøkkeltall som brukes til å vurdere et foretaks lønnsomhet ved å sette inntekter opp mot resultatet. Nærmere forklart, ettersom EBITDA tar sitt utgangspunkt i foretakets inntekter, indikerer dette nøkkeltallet 8

9 Bransjesammenligning hvor mye som gjenstår etter at driftskostnadene er trukket fra. Hvis for eksempel foretakets EBITDA er 1 milliard kroner og inntektene er 10 milliarder, er forholdet mellom EBITDA og salg dermed 10 prosent. Generelt sett er en høyere verdi positivt ettersom det indikerer at foretaket kan beholde en stor andel av inntektene ved for eksempel effektive, kostnadsreduserende prosesser. Når man sammenligner selskapets EBITDA-margin, bør man forsikre seg om at sammenlignelsen gjøres opp mot rett bransje og størrelsesintervall ettersom kostnadene kan skille seg markant fra hverandre. Dette vil i så tilfelle gjøre en sammenligning irrelevant. EBIT-margin 2 15,0 1 5,0-5,0 Nøkkeltallet er en indikator på et foretaks lønnsomhet, og beregnes som summen av driftsinntekter minus kostnader, eksklusiv skatt og rente. Verdien er nyttig ettersom man sammenligner flere foretak spesielt innen en gitt bransje, og er til hjelp når man skal vurdere hvordan et foretak har vokst over tid. En viktig faktor som bidrar til den utbredte bruken av EBIT, er den måten som verdien nøytraliserer effekten av ulike kapitalstrukturer og skattesatser som kan forekomme. Ved å ekskludere både skatte- og rentekostnader, fokuserer man på foretakets muligheter til å skape gevinst, og dermed blir det lettere å sammenligne foretak. Kontantstrøm/omsetning 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0-2,0 En inntekts- eller utgiftsstrøm som endrer kassakontoen over en gitt tidsperiode. Inngående kontantstrøm oppstår vanligvis innen en av de tre områdene finansiering, drift og investering. Utgående kontantstrøm er et resultat av kostnader og investeringer. I både forretningsverden og privatfinansiering er kontantstrømmen avgjørende for kapitaliseringen. Det kan presenteres som en historisk hendelse, for eksempel salg av et visst produkt, eller som en fremtidig prognose for hva et foretak forventer å tjene og bruke. Kontantstrømmen er avgjørende for en bedrifts overlevelse. Tilstrekkelige likvider sikrer at kreditorer, ansatte og andre får betalt i tide. Kontantstrømmen er noe av det viktigste for mindre foretak. Raskere kontantstrøm kan bety mer penger å investere i markedsføring, varelager og personell. 9

10 Bransjesammenligning Kapitalens omsetningshastighet Et nøkkeltall som måler mulighetene til å bruke et foretaks nettomidler for å generere salgsinntekter, beregnet som omsetning delt på anvendt kapital. For høye tall kan tyde på for lave investeringer, mens et lavt tall (i forhold til sammenlignbare foretak) kan tyde på ineffektiv styring av virksomheten. Et foretak bør håndtere sine midler på en effektiv måte for å maksimere salget. Varelagerets omsetningshastighet Nøkkeltallet viser hvor bra et foretak gjør varelager om til salgsinntekter. Dette nøkkeltallet er tett beslektet med kapitalens omsetningshastighet, og er dermed også en måling av foretakets effektivitet. Varelagerets omsetningshastighet er dog en mer spesifikk måling. Det måler hvor bra foretaket benytter seg av den delen av driftskapitalen som er investert i lager. Dette nøkkeltallet er den viktigste komponenten i kapitalens omsetningshastighet for foretak som har lite kapital bundet i anleggsmidler, men mye i materiell/lager. Dette gjelder oftere for foretak somdriver med handel enn de som driver med produksjon. For mer kapitalintensive foretak er omsetningen av anleggsmidler mer viktig. Soliditet Et nøkkeltall som viser hvor stor andel av de totale midlene som aksjonærene rent teoretisk ville fått hvis foretaket ble likvidert. Kvoten, oppgitt i prosent, beregnes ved å dele total egenkapital med foretakets totale eiendeler. Resultatet tilsvarer dermed andelen av eiendelene som aksjonærene har gjenstående fordringer i. La oss for eksempel si at et foretak har en soliditet på 45 % og totale eiendeler på 500 millioner kroner. Dette vil si at ved likvidering vil aksjonærene måtte dele på 225 millioner kroner (45 % * 500). Jo høyere tall, dess større andel til aksjeeierne. 10

11 Bransjesammenligning Gjeldsgrad Nøkkeltallet beskriver et finansielt forhold som sammenligner andelen egenkapital med andelen fremmedkapital. Gjeldsgraden viser i hvilken grad et foretaks virksomhet finansieres med eierens egne midler. Jo høyere gjeldsgrad / jo høyere andel fremmedkapital, desto høyere risiko. Resultat per ansatt (NOK '000) Dette nøkkeltallet er spesielt nyttig for foretak i tjenestesektoren, og viser produktiviteten per ansatt. Driftsinntekter per ansatt (NOK '000) Et viktig forhold som ser på foretakets omsetning i forhold til antall ansatte. Dette forholdet er mest nyttig ved sammenligning med andre foretak i samme bransje. Idealet er å ha en så høy inntekt per ansatt som mulig ettersom det viser en høyere produktivitet. 11

12 Bransjesammenligning Arbeidskraftkostnader/driftsinntekter Forholdet gir et bilde av hvor lønnsintensivt foretaket er sammenlignet med lignende foretak i samme bransje. Gjennomsnittskostnad per ansatt (NOK '000) Totale personellkostnader per år delt på antall fulltidsansatte. Dette forholdet viser gjennomsnittskostnaden per ansatt. 12

13 Prognostisert utvikling Prognostisert utvikling Prognostisert resultatutvikling (NOK '000) Prognostisert utvikling av totalbalanse (NOK '000) Prog. avkastning på egen kapital sammenlignes med median for bransjen pr (-) Prog. avkastning på total kapital sammenlignes med median for bransjen pr (-) 3 25,0 2 15,0 1 5,0-5,

14 Inngangsverdier Inngangsverdier Resultat (NOK '000) Ordinært resultat før skattekostnad NOK Hvordan er verdien beregnet? Verdien på resultatet er beregnet som en veid middelverdi av de siste tre års resultat. Veiingen har skjedd ved at de siste årene er blitt gitt større tyngde enn de tidligere. For å unngå ekstraordinære inntekter og utgifter brukes ikke regnskapsposten "Årsresultat" men posten "Resultat før skatt". Hvorfor justere? Hvis resultatet ikke stemmer overens med det forventede resultatet for foretaket i inneværende år, kan det justeres. Resultatet bør også justeres hvis bokførte inntekter eller utgifter ikke er normale. For eksempel kan en eier i et mindre foretak ta ut for høy eller lav lønn som ansatt i forhold til de øvrige ansatte. Resultatvekst Resultatvekst 8,0 7,4 6,9 6,5 6,1 3,0 3,0 Middeltall 5,8 % Hvordan er verdien beregnet? Verdien på veksten av resultatet er beregnet på veksten mellom middelverdien av resultatet i år 1-3 i regnskapet. For å unngå ekstraordinære inntekter og utgifter brukes ikke regnskapsposten "Årsresultat" men posten "Resultat før skatt". Hvorfor justere? Veksten av resultat kan være vanskelig å bedømme med hjelp av historiske data. Blant annet påvirkes resultatet ved at overskudd overføres fra et regnskapsår til et annet. For å få en så riktig verdi som mulig bør man gå ut fra det budsjetterte salget for de første årene. For de seneste årene skal man beregne en vekst som man bedømmer å være bærekraftig i en lenger fremtidig periode. 14

15 Inngangsverdier- Totalbalanse Totalbalanse NOK Hvordan er verdien beregnet? Posten totalbalanse er hentet fra det siste årsoppgjøret. Hvorfor justere? s midler er i regnskapet oppført med den regnskapsmessige verdien. Denne kan av flere grunner avvike fra den virkelige verdien. F.eks. kan en avskrevet maskin eller vare ennå ha en verdi, eller motsatt kan varer som har en regnskapsmessig verdi, ha en lavere verdi pga. skade osv. Merk at egenkapitalen på gjeldssiden ikke påvirkes automatisk ved en endring av totalbalansen, men må justeres manuelt om også egenkapitalen skal bli endret. Totalbalanse, vekst Balansevekst 8,0 7,4 6,9 6,5 6,1 3,0 3,0 Hvordan er verdien beregnet? Ut fra de historiske verdiene har vi beregnet en gjennomsnittlig årlig vekst av totalbalansen. Hvorfor justere? Større investeringer kan være nødvendige for en fremtidig utvidelse. Disse investeringene gir foretaket en større vekst i balansesummen enn hva som tidligere var tilfelle. kan også ha vært inne i en kraftig utvidelsesfase som nå er ferdig. totalbalansen kommer da ikke til å øke like mye som den har gjort tidligere. Egenkapital NOK Hvordan er verdien beregnet? Vi har hentet posten egenkapital ut fra det siste årsoppgjøret. Til egenkapitalen er lagt posten ubeskattede reserver fratrukket 28 % skatt. Hvorfor justere? Hvis du har justert balansesummen, kan det være at egenkapitalen også må justeres. Se balansesum. 15

16 Inngangsverdier- Soliditet Soliditet 26,1 % Bransjeverdi* % s soliditet: 53,8 % * Elektrisk installasjonsarbeid i Hordaland. Hvordan er verdien beregnet? Soliditeten angir andelen egenkapital i forhold til gjeld og er en viktig faktor i vurderingen. For å avgjøre om foretaket er under- eller overkapitalisert sammenligner vi foretakets soliditet med median i den bransje foretaket driver i. Hvis foretakets soliditet er høyere enn bransjemedian, kommer overskuddet til å heve nivået for frie midler midler som kan benyttes til utbytte, og i motsatt tilfelle, det vil si om soliditeten er lavere enn nivået for bransjen, vil de frie midlene bli lavere. Hvorfor justere? Kapitalstrukturen er avhengig av andelen gjeld og egenkapital. Hvis foretaket har for lav soliditet, det vil si for høy andel gjeld i forhold til egenkapital, kan det oppstå problemer ved en utvidelse og/eller lavkonjunktur. Ved før høy soliditet, det vil si for høy andel egenkapital i forhold til gjeld, blir avkastningen på egenkapitalen lavere. Det kreves vanligvis høyere avkastning på egenkapital enn på fremmedkapital. Kalkylerente 11,3 % Hvordan er verdien beregnet? Kalkylerenten er den rente som man vil ha i avkastning på investeringen. Kalkylerenten er en viktig komponent i vurderingen og består av to deler, som til sammen vil utgjøre den samlede kalkylerenten. Den gjennomsnittlige risikopremien for det norske aksjemarkedet. Avkastningen på statsobligasjoner, som ofte kalles "den risikofrie renten" ved en konstant pengeverdi. På bakgrunn av at investorer i unoterte selskaper utsettes for en større usikkerhet, er det vanlig å bruke et ekstra risikotillegg. Dette kan variere avhengig av foretakets størrelse og hvilket risikonivå man beregner. Hvorfor justere? Hvis man ikke er ute etter en generell verdi på foretaket, men vil se hvordan verdien forholder seg til andre investeringer. Etter et kjøp kan for eksempel finansieringen av fremmedkapitalen være annerledes, noe som kan innebære at gjeldsrenten endres. Også forholdstallet mellom fremmedkapital og egenkapital er avgjørende (les mer i foregående avsnitt om soliditet). Dessuten kan det finnes ulike krav til avkastning på egenkapital. 16

17 Inngangsverdier- Metode for beregning av residualverdi (restverdi) Metode for beregning av residualverdi (restverdi) Going Concern I foretakets verdi inngår foruten de frie midlene som kan benyttes til utbytte også foretakets verdi ved utgangen av prognoseperioden. Denne restverdien kan beregnes på to ulike måter. Dels ved å beregne en avviklingsverdi, det vil si midler minus gjeld, og dels ved å beregne en "going concern"-verdi, som innebærer at foretaket fortsetter med samme overskuddnivå som i det siste året i prognosen for all fremtid. Hvilken måte man benytter seg av er avhengig av foretakets art. Om det er et lite foretak som er avhengig av en eller flere nøkkelmedarbeidere, er det ikke trolig at det kommer til å eksistere i uoverskuelig tid fremover, og da bestemmes verdien ved å bruke avviklingsmetoden. Er det derimot et stort foretak som ikke er avhengig av nøkkelpersoner osv., og som man tror kan fortsette å generere overskudd langt inn i fremtiden, skal going concern -metoden brukes. 17

18 Fullstendig regnskap Fullstendig regnskap Resultatregnskap (NOK '000) Salgsinntekter Lager råvarer Lønnskostnader Avskrivning på varige driftsmidler Driftsresultat Sum finansinntekt Eksterne rentekostnader Sum finanskostnad Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad Ordinært resultat etter skattekostnad Årsresultat Noter (NOK '000) Antall ansatte n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. 35 Eiendeler & gjeld/egenkapital (NOK '000) ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Andre anleggsmidler OMLØPSMIDLER Varebeholdning Kundefordringer Andre fordringer Bankinskudd, kontanter og lignende SUM EIENDELER EGENKAPITAL Aksjekapital Annen egenkapital Langsiktig gjeld Gjeld ti kredittinst. (langsiktig) Annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til realkreditt-inst.(kortsiktig) Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld GJELD OG EGENKAPITAL Alle nøkkeltall (NOK '000) Lønnsomhet Avkastning på egenkapital -18,8 4,4 16,5 142,9 43,8 37,5 77,0 63,0 41,1 27,2 Avkastning på egenkapital * 30,2 46,7 62,7 125,4 56,2 73,6 74,6 67,8 44,9 41,2 Avkastning på anvendt kapital -7,9 12,6 20,6 84,0 15,3 15,3 53,3 50,9 33,5 21,6 Avkastning på anvendt kapital * 33,2 41,7 79,4 34,6 52,9 64,6 5 36,8 36,4 Avkastning på totalkapital -5,9 0,9 1,7 18,8 5,3 7,0 27,6 27,2 21,2 14,6 Avkastning på totalkapital * 8,2 9,1 11,5 20,3 12,4 18,2 23,5 21,2 16,1 14,3 Nettomargin -2,7 0,4 0,7 6,5 3,4 4,4 15,8 15,6 11,7 10,4 Nettomargin * 3,7 4,0 4,8 8,7 5,5 8,1 10,8 9,0 7,3 6,6 EBITDA-margin -0,5 2,5 2,0 5,5 4,1 6,2 11,1 17,6 12,1 9,0 EBITDA-margin * 5,2 5,4 5,9 8,2 6,1 7,8 9,6 9,8 8,2 7,3 18

19 Fullstendig regnskap- Alle nøkkeltall EBIT-margin -1,9 1,5 1,3 4,6 3,4 5,5 10,6 17,1 11,7 8,5 EBIT-margin * 4,0 4,3 4,9 7,3 5,2 7,1 8,8 9,1 7,4 6,4 Kontantstrøm / omsetning -1,4 1,4 1,4 6,2 3,7 4,0 13,3 11,3 8,7 8,2 Kontantstrøm / omsetning * 3,7 4,0 4,4 7,7 5,1 7,0 9,3 7,0 6,0 5,4 Kapital Kapitalens omsetningshastighet 2,2 2,3 2,6 2,9 1,6 1,6 1,7 1,7 1,8 1,4 Kapitalens omsetningshastighet * 5,4 6,6 7,1 8,0 5,9 6,1 5,3 6,0 5,2 5,3 Rentedekningsgrad -1,1 1,3 1,6 7,9 3,2 4,4 15,2 7,1 19,7-146,0 Rentedekningsgrad * 4,5 6,8 13,6 10,6 16,6 24,6 20,2 24,9 23,6 Varelagerets omsetningshastighet 7,4 10,2 11,5 12,2 11,7 7,4 11,0 11,3 108,3 34,1 Varelagerets omsetningshastighet * 13,9 13,5 13,0 14,7 15,6 15,0 19,0 19,6 19,1 17,7 Kreditt tid leverandör 86,8 85,5 77,3 53,6 112,0 79,4 117,9 72,5 101,9 125,9 Kreditt tid leverandör * 74,0 71,0 7 71,0 72,0 74,0 81,0 67,0 69,0 72,0 Kreditt tid 62,3 44,9 58,0 30,5 71,1 50,8 41,6 15,2 10,6 19,3 Kreditt tid * 29,0 28,0 28,0 24,0 28,0 27,0 25,0 22,0 23,0 23,0 Struktur Likviditetsgrad I 142,1 125,3 107,4 101,9 139,0 159,3 178,9 204,9 206,7 252,8 Likviditetsgrad I * 133,0 119,0 122,0 119, ,0 146,0 142,0 149,0 146,0 Likviditetsgrad II 94,3 91,3 78, ,3 106,0 143,2 163,9 201,7 240,2 Likviditetsgrad II * 107,0 95,0 96,0 98,0 107,0 112,0 128,0 123,0 131,0 125,0 Soliditet 31,1 19,8 10,3 13,2 12,2 18,7 35,8 43,2 51,6 53,8 Soliditet * 27,6 19,7 17,9 15,9 22,0 24,6 31,4 31,2 35,9 34,6 Gjeldsgrad 221,1 405,6 866,8 659,0 722,0 433,4 179,5 131,6 93,9 85,8 Gjeldsgrad * 96,2 77,1 56,0 33,4 27,8 24,4 23,2 Per ansatt Resultat per ansatt Resultat per ansatt * Driftsinntekter per ansatt Driftsinntekter per ansatt * Arbeidskraftkostn./driftsinntekter 45,8 41,9 40,2 39,0 41,6 41,2 38,6 39,5 38,8 43,0 Arbeidskraftkostn./driftsinntekter * 40,4 39,8 40,3 38,2 40,4 39,5 38,5 36,5 41,0 42,7 Gjennomsnittskostnad per ansatt Gjennomsnittskostnad per ansatt * Egenkapital per ansatt Egenkapital per ansatt * Anvendt kapital per ansatt Anvendt kapital per ansatt * Totalkapital per ansatt Totalkapital per ansatt * * Elektrisk installasjonsarbeid i Hordaland 19

20 Ansvar Ansvar Det finnes ikke noen absolutt korrekt verdi av et selskap. Verdien baserer seg på de inngangsverdier som man har gått ut fra i vurderingsmodellen. Vi kan derfor ikke garantere at den selskapsverdien som blir presentert er i overensstemmelse med den endelige verdien ved f.eks. et salg. Våre data er sammensatt av informasjon fra kilder vurdert som pålitelige. Vi kan dog verken garantere kildenes pålitelighet eller at informasjonen er fullstendig eller korrekt. Vi påtar oss ikke noe ansvar for direkte eller indirekte tap eller skade av noe slag på grunn av bruken av verdivurderingen. Laget av Sidon Benjaminsson, analytiker. Faqtum gruppen verdivurderer selskaper i over femti land. 20