Presentasjoner fra nettverkssamlingen for helsesøstre og rådgivere i VGS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Presentasjoner fra nettverkssamlingen for helsesøstre og rådgivere i VGS"

Transkript

1 Presentasjoner fra nettverkssamlingen for helsesøstre og rådgivere i VGS Tirsdag 13. november 2012, Søve Effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen Bror Just Andersen, PhD, Spesialrådgiver for kvalitet, Bærum DPS Elevundersøkelsen Bror Just Andersen, PhD, Spesialrådgiver for kvalitet, Bærum DPS Tegn og symptom på misbruk av narkotika eller andre rusmidler Kursinvitasjon Kompetansesenter Rus, Borgestadklinikken Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår Rapport fra Kunnskapssenteret nr

2 effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen Bærum DPS for mellom i Norge handler hverdagen om å takle de psykiske problemene i 2007 hadde av de uføretrygdede (dvs. 26%) i Norge en psykisk lidelse i 2010 stod angst og depresjon i OECD landene for over 35 % av alle uføretrygdede andelen yngre øker mens gruppen over 45 er stabil snittalder for innvilget uføretrygd ved psyk. lidelser er lav (46 år - muskel- og skjelettlidelser 53 år) de samfunnsøkonomiske kostnadene er anslått til mellom 30 og 35 milliarder årlig 1

3 forskningsprosjekt kvantitativ metode med test og kontrollgruppe alle opplysninger som er benyttet er innhentet med spørreskjema til sammen har 1368 elever ved 8 videregående skoler i Akershus og Vestfold deltatt stegvis analyse formål undersøke effekten av å gjennomføre en kort forebyggende intervensjon på kunnskapen om og tilstanden ved den psykiske helsen blant de unge 2

4 utfallsvariabler, dvs. det vi måler effekt på elevenes kunnskapsgrunnlag evne til gjenkjennelse av signaler holdning og atferd ved hjelpsøking psykiske helse responsraten er i snitt 75% kjønnsfordelingen er 51 /49 68% bor sammen med både mor og far gjennomsnittlig husstandsinntekt er ,- 95% av er født i Norge 9% har en mor og/eller en far som er født et annet sted enn Norge omtrent halvparten har en venn eller vet om en som har psykiske problemer 3

5 Hva er bakgrunnen? omkring 20 % av alle ungdommer i Norge har psykiske problemer som går ut over deres fungeringsevne mens mellom 8 og 10 % har så alvorlige plager at de trenger behandling mange tør ikke dele problemene med andre. effekter på kort og lengre sikt ift kunnskap 4

6 (a) Ind 1 "Kjennskap til psykiske lidelser" Intgr 1 og 3 ( b) Ind 2 "Generell kunnskap om psykisk helse" Kontr gr 2 og 4 70, , , ,0 22 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd 62,0 Intgr 1 og 3 tidspukt 60,0 Kontr gr 2 og 4 58,0 56,0 54,0 52,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt (c) Ind 3 "Kunnskap om ulike diagnosers ytringsformer" 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 Intgr 1 og 3 Kontr gr 2 og 4 34,0 32,0 30,0 28,0 (d) Ind 4 "Evne til kopling av symptomer til diagnoser" 26,0 52,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt 24,0 22,0 20,0 Intgr 1 og 3 Kontrgr 2 og 4 18,0 16,0 14,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt 5

7 (f) Ind 6 "Kunnskap om hjelpeapp innen psykisk helse generelt " 42,0 40,0 38,0 36,0 ( g ) Ind 7 " Kunnskap om nærmiljøet s hjelpeap p innen psykisk helse" 34,0 32,0 Intgr uppe 1 og 3 Kontrgr 2 og 4 56,0 54,0 30,0 52,0 28,0 50,0 26,0 24,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt 48,0 46,0 44,0 42,0 Intgr 1 og 3 Kontr gr 2 og 4 40,0 38,0 36,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt effekter 6 og 12 måneder etter på holdninger til psykiske problemer atferd ved hjelpsøking og psykisk helse mao effekter på livssituasjon 6

8 utvikling blant de elevene som rapporterte om psykiske problemer, i % Intervensjonsgruppe 1+3 Kontrollgruppe 2+4 rett etter 6 mnd etter 12 mnd etter rett etter 6 mnd etter 12 mnd etter Uoppfordret hjelp fra andre 1. Ingen har tatt opp problemet 65, ,4 53,3 62,5 58,9 2. Venner og kjente 17,7 15,6 17,6 24,4 21,4 22,9 3. Lærer eller helsesøster 16,9 20, ,2 15,8 18,2 Faktisk håndtering av eget problem 1. Håper det går over av seg selv 34,2 34,7 32,5 30,3 34,5 36,9 2. Venner og kjente 46,8 42,6 41,4 51,5 41,9 34,2 3. Profesjonelt hjelpeapparat 18,9 22, ,2 23,6 28,8 kunnskap om hjelpeapparat i % Intervensjon Kontroll vet at de har en helsesøster ved skolen : 85* 65 vet at hun kan hjelpe til eller henvise ved psykiske problemer: 60** 28 vet hvor helsestasjon for ungdom ligger: 62* 38 vet at man kan få hjelp med psykiske problemer der: 55** 22 vet at de har en fastlege: det ville være naturlig å ta kontakt med han/henne:

9 egenrapportering av psykisk helse, innvirkning på hverdagen - Sammenliknet med HELTEF undersøkelsen i 2004 finner vi gjennomgående noe lavere problemnivå blant ungdommen - av de som rapporterer at de har problemer sier; - 34% at dette innvirker en god del eller mye på læring på skolen 26% at dette innvirker en god del eller mye hjemme i familien - 19% at dette innvirker en god del eller mye i forholdet til venner - 16% at dette innvirker en god del eller mye på fritidsaktiviteter - over 50 % sier at ingen i deres skolemiljø har tatt opp problemene med dem Sykehuset Asker og 8

10 effekt av VIP på SDQ-total, problemer med jevnaldrende, og angst etter 12 måneder SDQ-Nor totalskåre 0-40 Intervensjons gruppe SD N Kontroll gruppe 2+4 SD N Rett etter intervensjonen 9,22 5, ,88 5,1 249 Etter 12 mnd 8,9 5, ,08 6,2 249 Forskjell i endring i prosentav skalaens lengde 3,80 % Effekt ved Cohens d 0,15 Signifikansnivå ved t-test,007* Problemer med jevnaldrende 0-10 Rett etter intervensjonen 1,54 1, ,34 1,6 249 Etter 12 mnd 1,34 1, ,63 1,9 249 Forskjell i endring i prosentav skalaens lengde 4,90 % Effekt ved Cohens d 0,31 Signifikansnivå ved t-test,009** Angstskala 0-10 Rett etter intervensjonen 1,27 1, ,01 1,5 240 Etter 12 mnd 0,94 1, , Forskjell i endring i prosentav skalaens lengde 6,80 % Effekt ved Cohens d 0,37 Signifikansnivå ved t-test,001*** resultatene i perspektiv i 6 systematiske reviews og meta reviews av forebyggende psykisk helse generelt varierer effektstørrelsene fra -0,62 til 1,91 innen skolebaserte universelle intervensjoner innen forebyggende psykisk helse er imidlertid variasjonen langt lavere 0,27 0,57 i alle enkeltstudier, reviews og meta reviews rapporteres det om synkende effekter ved økende skolealder, mens flere studier finner at korte intervensjoner har større effekt enn de lengre 9

11 resultatene i perspektiv i en studie av 156 meta-analyser av psykologisk, psykoedukativ og atferdsmessig behandling fant man en gjennomsnittlig effekt på 0,47 for å sette effektmålene i et videre perspektiv undersøkte man i samme studie de gjennomsnittlige effektene i behandling ved bypass-kirurgi, kjemoterapi (cellegift) ved kreft og annen medikamentell behandling også lå under 0,50 resultatene i perspektiv få direkte sammenliknbare studier nasjonalt evalueringen av alle har en psykisk helse ved UiT og STEP, venn1.no og hva er det med Monica? av SINTEF har alle resultater som havner mellom 0,01 og 0,3 på Cohens d 10

12 resultatene i perspektiv i Olweus antimobbeprogram er effektstørrelsene i de beste evalueringene av programmet i relative prosentsatser i nedgang av mobbing og mobbere på 33 og 47% (Olweus 2010), dvs 3,1 og 6,5% i absolutte tall tilsvarende beregninger for de som har deltatt i VIP er, 6-12 mnd etter, kunnskapsøkning på mellom 45 og 75%, nedgang i problemer med jevnaldrende på 31,8% (4,9%) nedgang i forekomst av angst på 53,5% (6,8%) resultatene i perspektiv i den nylig utgitte rapporten Utvärdering av metoder mot mobbning om effekter av antimobbeprogram på svenske skoler er kostnadsrammene til gjennomføring i en skole med 300 elever. oppsummert er kostnadene knyttet til Olweus programmet per elev per år i snitt over 3 år = 1389,- ved samme dimensjonering kommer kostnader ved gjennomføring av VIP per elev per år i snitt over 3 år = 274,- 11

13 implikasjoner et forløp i behandling av en angstlidelse er varierende, og kostnadsbeskrivelser foruten de menneskelige lidelsene knyttet til dette er vanskelig likevel med forbehold kan man si at et behandlingsforløp for en ungdom på år med angst er individualterapi en gang hver 14 dag til en gang i uken i ett til to år i svært mange tilfeller regner man også med andre tiltak i den unges nærmiljø i snitt kan vi derfor anta at behandlingen innebærer mellom 26 til over 100 timer individualterapi og tilsvarende antall timer i tilstøtende nærmiljøtiltak implikasjoner om vi ser på effektene 12 måneder etter gjennomføring av VIP ved en middels stor skole, vil konkret 2-3 personer ha gått fra å ha angst, bli mobbet eller ha problemer med jevnaldrende til ikke å ha slike problemer. i tillegg kommer selvfølgelig de åpenbart relativt store endringene i kunnskap om og holdninger til psykisk helse og atferd i forhold til å søke hjelp på et tidligere tidspunkt til sammen snakker vi om sekssifrede fremtidige samfunnsmessige kostnadsbesparelser for hver enkelt skole x

14 forts implikasjoner 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring elevenes arbeidsmiljølov i henhold til Utdanningsdirektoratet 2010, inneholder denne individuelle rettigheter for eleven rett til et godt fysisk skolemiljø rett til et godt psykososialt skolemiljø tradisjon i skolen... forskningsmiljøer og lærerutdanning Elevundersøkelsen nasjonale prøver, PISA og PRILS U-dir internasjonal skoleforskning og læringspykologi eks. John Hatties tidlige studier (også referert i Visible Learning ) av effekter innen kunnskapsformidling i skolen er gjennomsnittlig effekt på omkring 0,45 13

15 kunnskapsbasert praksis kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og elevenes ønsker og behov i en gitt situasjon hva er begrunnelsen for at vi gjør det vi gjør i arbeidet vårt? innen helse: + clearinghouses for best practice oppsummert de elevene som har problemer opplever involveringen fra nærmiljøet og skole som mangelfull relativt mange regner med at de psykiske problemene vil gå over av seg selv primærforebyggende intervensjoner kan være et viktig supplement til de øvrige tilbudene innen psykisk helse tiltaket synes kostnadseffektivt for skolene og fremmer samarbeid 14

16 oppsummert universelle forebyggende intervensjoner innen psykisk helse, slik som VIP, gir effekt på endring av elevenes; kunnskap atferd psykiske helse fordi problemene med psykisk helse i stor grad influerer situasjonen på skolen og elevenes læringsevne bør resultatene få betydning for; ressursfordeling til forebyggende psykisk helse generelt og beslutninger knyttet opp mot betydningen av psykisk helse som virkningsfaktor i kunnskapsutvikling og læringssituasjoner tiltak for oppfølging av funnene etablere kunnskapssenter eller clearinghouse for pedagogisk aktivitet knyttet til virksomme faktorer for kunnskaps- og læringsutvikling i skolen, jvf sammenhengene mellom utdanning og helse etablere en struktur som muliggjør en vurdering av en kort årlig oppfølging andre og tredje år ved videregående skole styrke tilgjenglighet og vurderingskompetanse ved lavterskeltilbud til ungdom nærmere analyser av variasjon i effekt ut fra gruppering ift psykisk helse og replikasjon av studiet 15

17 forskning skiller seg fra annen viten ved å re-presentere kunnskap gjennom systematiske analyser heller enn ved tilfeldige funn Jeg kan kontaktes på: e-post: tlf Bærum DPS 16

18 Elevundersøkelsen - Opprettet som en del av et helhetlig nasjonalt kvalitetsvurderingssystem - Gjennomført hvert år siden 04, oppdragsgiver er Kunnskapsdep. - - ansvarlig for gjennomføring etc. er per i dag Oxford Research - Obligatorisk for 7. og 10. trinn og 1. klasse vgs. - Rapporten fra 09 inneholder data fra 5 til 3 klasse på vgs., svar - Utgangspunktet for undersøkelsen er at forståelsen av elevenes læringsmiljø påvirker kvaliteten på opplæringen Elevundersøkelsen - Et redskap for dir/dep for å belyse elevenes læringsmiljø på skolen og analysere systematiske sammenhenger mellom elevenes læringsmiljø og deres opplevelse av skolen - Hensikten er å bedre læringsmiljøet, utvikle medinnflytelse på undervisning og øke læringsutbytte - Definerer læringsmiljø som summen av de forhold som kan tenkes å virke inn på elevenes muligheter til å tilegne seg kunnskap samt fysisk og psykisk helse - Hovedfokus for fordypning i 2009 har vært å undersøke hvordan ulike forhold ved elevenes læringsmiljø kan påvirke deres karakterer, innsats og motivasjon - Digitalt spørreskjema på over 120 spørsmål, hvorav seks spørsmål dekker mobbing ingen spørsmål om psykisk helse 1

19 elevundersøkelsen Likevel, Utdanningsdirektoratet støtter seg til Elevundersøkelsen når det skal sies noe om elevenes psykososiale miljø. Mange av de videregående skolene har blitt villedet til å tro at undersøkelsen dekker hele dette feltet i henhold til Opplæringslovens 9a. I undersøkelsen finnes det imidlertid altså ingen spørsmål om psykisk helse, og de kan heller ikke vise til effekter av ulike tiltak. Elevundersøkelsen I rapporten fra elevundersøkelsen i 2008, 2009 og 2010 defineres læringsmiljø som; summen av alle de forhold som kan tenkes å virke inn på elevenes muligheter til å tilegne seg kunnskap samt fysisk og psykisk helse. og at; utgangspunktet for Elevundersøkelsen er forståelsen av at elevenes skole- og læringsmiljø påvirker kvaliteten på opplæringen. Hensikten med Elevundersøkelsen er dermed at elevene skal kunne påvirke sin opplæring på skolen gjennom å si sin mening om forhold som er viktige for å lære og for å trives. Gjennom Elevundersøkelsen har myndighetene skaffet seg et redskap for: (a) å belyse elevenes læringsmiljø på skolen og (b) å analysere systematiske sammenhenger mellom elevenes læringsmiljø og deres opplevelse av skolen Hensikten med analysene er å bruke disse i arbeidet med å bedre læringsmiljøet, utvikle medinnflytelse på undervisningen og øke læringsutbyttet. Dette gjøres altså uten å stille ett eneste spørsmål om psykisk helse er det etterrettelig? 2

20

21 Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår Rapport fra Kunnskapssenteret nr Systematisk oversikt Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår. Denne kunnskapsoppsummeringen skal brukes som grunnlag for å vurdere tiltak for å styrke skolehelsetjenesten. Metode: Vi søkte etter systematiske oversikter i internasjonale forskningsdatabaser. Vi valgte ut studier som oppfylte våre inklusjonskriterier, vurderte kvaliteten og oppsummerte resultatene. Resultat: Vi har oppsummert seksten publikasjoner som dekker følgende tema innen skolehelsetjenesten: Psykisk helse, seksuell helse, rus og avhengighet, tjenestetilbudet (organisering), personell, sykdomsrettede tiltak. Det kan se ut til at tilgengelig skolehelsetjeneste fører til økt bruk av en primær helsetjeneste for barn og unge. Videre viser oppsummeringen at påvisning og tidlig henvisning til psykologisk behandling av barn med depresjon muligens reduserer depresjon hos barn og unge. Angstforebyggende tiltak bygget på kognitiv adferdsterapi har muligens en liten effekt på å redusere forekomst av angst hos skolebarn generelt og på (fortsetter på baksiden)

22 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St. Olavsplass N-0130 Oslo (+47) Rapport: ISBN ISSN nr (fortsettelsen fra forsiden) å redusere angst hos barn som allerede har symptomer på angst. Kombinasjon av undervisning og utdeling av prevensjon reduserer muligens antall uønskede svangerskap. Ellers viser denne oppsummeringen at forebyggende røyketiltak i skolen synes å ha effekt på intensjon om å røyke, på å forebygge røykestart og på røykeadferd. Det kan se ut til at skolebaserte programmer for barn med astma fører til økt kunnskap og mestring. Konklusjon: Oversikten kan bare delvis besvare vår problemstilling. Vi har ikke funnet noen systematiske oversikter som omhandler helsepersonell i en skolehelsetjeneste slik den er organisert i Norge, men vi har identifisert flere forebyggende og helsefremmende tiltak gjennomført på skolen hvor helsepersonell er involvert.

23 Tittel Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår. English title: The effects of school health services for children and young people's health and growing up conditions. Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig John-Arne Røttingen, direktør Forfattere Kristin Thuve Dahm (prosjektleder) Brynjar Landmark Ingvild Kirkehei Liv Merete Reinar ISBN ISSN Rapport Nr 15 Prosjektnummer 560 Rapporttype Oversikt over systematiske oversikter Antall sider 47 (81 med vedlegg) Oppdragsgiver Helsedirektoratet Sitering Dahm KT, Landmark B, Reinar LM. Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Senteret er formelt et forvaltningsorgan under Helsedirektoratet, uten myndighetsfunksjoner. Kunnskapssenteret kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Kunnskapssenteret vil takke Ingvild Kirkhei, Eva Denison, Therese Dalsbø, Eilin Ekeland og Edel Bratlie for å ha bidratt med sin ekspertise i dette prosjektet. Kunnskapssenteret tar det fulle ansvaret for synspunkter som er uttrykt i rapporten. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo, juni Hovedfunn

24 Hovedfunn Bakgrunn: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste er en lovpålagt tjeneste i Norge. Kommunene har ansvar og frihet til å organisere virksomheten på en hensiktsmessig måte, tilpasset lokale behov, så lenge gjeldende lover og forskrifter følges. Oppdrag: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om effekten av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår. Denne kunnskapsoppsummeringen skal brukes som grunnlag for å utrede tiltak for å styrke skolehelsetjenesten. Oppsummering av resultatene: Påvisning og tidlig henvisning til psykologisk behandling av barn med depresjon reduserer muligens depresjon hos barn og unge. Angstforebyggende tiltak bygget på kognitiv adferdsterapi har muligens en liten effekt på å redusere forekomst av angst hos skolebarn generelt og på å redusere angst hos skolebarn som allerede har symptomer på angst. Kombinasjon av undervisning og utdeling av prevensjon reduserer muligens antall uønskede svangerskap. Forebyggende røyketiltak i skolen synes å ha effekt på intensjon om å røyke, på å forebygge røykestart og på røykeadferd. Det kan se ut til at skolebaserte programmer for barn med astma fører til økt kunnskap og mestring. Oversikten kan bare delvis besvare vår problemstilling. Vi har ikke funnet noen systematiske oversikter som omhandler helsepersonell i en skolehelsetjeneste slik den er organisert i Norge, men vi har identifisert flere forebyggende og helsefremmende tiltak gjennomført på skolen hvor helsepersonell er involvert. Vi har inkludert tiltak innen psykisk helse, adferd og fysisk helse. 2 Hovedfunn

25 Sammendrag BAKGRUNN Helsestasjons- og skolehelsetjeneste er en lovpålagt tjeneste i Norge. Kommunene har ansvar og frihet til å organisere virksomheten på en hensiktsmessig måte, tilpasset lokale behov, så lenge gjeldende lover og forskrifter følges. Tjenesten skal bidra til flere gode leveår (hindre tidlig død) med god helse og redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Det skal være et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for brukerne (Hdir 2003). Alle kommuner i Norge, med unntak av én, hadde skolehelsetjeneste ved alle grunnskoler, og de aller fleste kommunene hadde skolehelsetjeneste ved alle videregående skoler i Fylkeskommunen eier og driver de videregående skolene, mens det er kommunen som har det lovpålagte ansvaret for skolehelsetjenesten. Derfor er det nødvendig med et godt samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene. I opptrappingsplanen for psykisk helse var målsettingen å tilføre 800 flere årsverk til psykisk helsearbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i løpet av tiårsperioden Fram til 2006 har det vært en økning på rundt 400 årsverk. Det er flere helsesøstre enn før i tjenesten, men det har vært en reduksjon i antall legeårsverk og antall fysioterapeuter de siste årene. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår. Denne kunnskapsoppsummeringen skal brukes som grunnlag for å vurdere tiltak for å styrke skolehelsetjenesten. METODE Vi søkte etter systematiske oversikter i november 2009 i følgende databaser: Medline, Embase, PsycInfo, British Nursing Index, ISI Web of Knowledge, Cochrane Library, CDR Databases, PEDro, OT Seeker, Eric and SveMed Inklusjonskriterier for rapporten var: Studiedesign: Systematiske oversikter av høy og middels kvalitet. Populasjon: Barn og unge i skolealder. 3 Sammendrag

26 Tiltak: Forebyggende og helsefremmende tiltak utført av helsepersonell i en skolehelsetjeneste, rettet mot individer eller grupper. Sammenligning: Ingen tiltak eller standard tiltak Utfall: Psykisk helse: Trivsel, livskvalitet, depresjon. Fysisk helse: Funksjonsevne, skade/sykdom, fravær. Adferd: Fysisk aktivitetsnivå, bruk av tobakk og alkohol, kosthold, seksuell adferd. Kunnskap om helsetjenestene (fra undervisning) og henvisninger. Språk: Alle språk Eksklusjonskriterier for rapporten var: Studiedesign: Ikke systematiske oversikter og systematiske oversikter av lav kvalitet. Tiltak: Programmer drevet av andre aktører enn dem som er knyttet til skolehelsetjenesten. Vaksinering, kartlegging av høyde/vekt, testing av syn og hørsel. To prosjektmedarbeidere gjorde uavhengige vurderinger av oversikter for inklusjon og av de inkluderte oversiktenes kvalitet. Til dette brukte vi inklusjonsskjema og sjekklister. Vi oppsummerte resultatene i tekst og tabeller. Vi brukte GRADE for å oppsummere og gradere kvaliteten på dokumentasjonen. RESULTAT Vi identifiserte 1082 publikasjoner i søket. Etter å ha vurdert titler, sammendrag og artikler i fulltekst samt vurdert metodisk kvalitet inkludert vi tretten systematiske oversikter og tre oversikter over oversikter i rapporten. Vi fant oversikter i forhold til følgende utfall: Psykisk helse, adferd (seksuell helse, rus og avhengighet), fysisk helse (funksjonsevne/sykdom). Vi inkluderte også oversikter som omhandlet organisering av tjenestetilbudet og personell i og med at deler av disse involverte effekten av skolehelsetjenestetilbud. Vi har ikke funnet noen systematiske oversikter som omhandler skolehelsetjenesten slik den er organisert i Norge. Oppsummeringen viser at en tilgjengelig skolehelsetjeneste kanskje kan føre til økt bruk av en primærhelsetjeneste for barn og unge. Påvisning og tidlig henvisning til psykologisk behandling av barn med depresjon reduserer muligens depresjon hos barn og unge. Angstforebyggende tiltak bygget på kognitiv adferdsterapi har muligens en liten effekt på å redusere forekomst av angst hos skolebarn generelt. Tidlig intervensjon bygget på kognitiv adferdsterapi reduser muligens angst hos skolebarn som allerede har symptomer på angst. Kombinasjon av undervisning og utdeling av prevensjon reduserer muligens antall uønskede svangerskap. Ellers viser denne oppsummeringen at forebyggende røyketiltak i skolen synes å ha effekt på intensjon om å røyke, på å forebygge røykestart og på røykeadferd. Det kan se ut til at skolebaserte programmer for barn med astma fører til økt kunnskap og mestring. 4 Sammendrag

27 DISKUSJON Vi har ikke funnet noen systematiske oversikter som omhandler helsepersonell i en skolehelsetjeneste slik den er organisert i Norge, men vi har identifisert flere forebyggende og helsefremmende tiltak gjennomført på skolen hvor helsepersonell er involvert. De fleste inkluderte oversiktene har fokusert på tiltak som er gjennomført på skolen, og vi vet lite om i hvor stor grad skolehelsetjenesten er involvert. Noen av tiltakene grenser mot behandling. Et hovedproblem ved å finne og vurdere forskningen som er relevant for denne rapporten er at skolehelsetjenesten er definert på forskjellige måter i litteraturen, ut fra hvilke tjenester som er gitt og hvem som er målgruppen. De fleste studiene er gjennomført i land utenfor Skandinavia. Mange av de inkluderte studiene er amerikanske og fra en annen type skolehelsetjeneste hvor fokus i større grad legges på behandling og mer medisinske forhold. Det er få land utenfor Skandinavia som har en like utbygget velferdsmodell som den norske, og som har en skolehelsetjeneste bygget opp på samme måte. KONKLUSJON Vi har ikke funnet noen systematiske oversikter som omhandler helsepersonell i en skolehelsetjeneste slik den er organisert i Norge, men vi har identifisert flere forebyggende og helsefremmende tiltak gjennomført på skolen hvor helsepersonell er involvert. Det kan generelt være metodisk vanskelig å forske på helsefremmende og forebyggende tiltak, men det er behov for forskning og evaluering av skolehelsetjenesten. Det er behov for norske studier på feltet, for eksempel i forhold til å forebygge psykiske problemer, øke fysisk aktivitet og forebygge fedme hos barn og unge. 5 Sammendrag

28 Key Messages (in English) Background: Health clinics and school health is a statutory service in Norway. The municipalities have the responsibility and freedom to organize activities in an appropriate manner, adapted to local needs, as long as current laws and regulations are followed. Aim: Norwegian Knowledge Centre for Health Services was commissioned by the Directorate of Health to summarize the available research on the effect of school health services for children and young people's health and growing up conditions. This review will be used as a basis to study measures to strengthen school health services. Our key findings are: Screening and early psychological intervention of children with depression may reduce depression in children and adolescents. Early interventions based on cognitive behaviour therapy may have a small effect on reducing the incidence of anxiety among school children in general and to reduce anxiety among school children who already have symptoms of anxiety. Combination of education and distribution of contraceptives may reduce number of unwanted pregnancies. Smoking prevention programs in schools seem to have an effect on reducing smoking prevalence, smoking initiation and intended smoking School-based programs for children with asthma seems to increased knowledge and self-management. The review could only partly answer our questions; we did not identify any systematic reviews that focused on health care personnel in a school health service as it is organized in Norway. We did, however, identify a number of preventive and health promotion initiatives implemented at schools where health care professionals are involved. 6 Key Messages (in English)

29 Executive summary (in English) BACKGROUND Health care centres and school health is a statutory service in Norway. The municipalities have the responsibility and freedom to organize activities in an appropriate manner, adapted to local needs, as long as current laws and regulations are followed. The service aim to contribute to more good years of life (preventing early death) with good health and reduce inequalities in health between social classes, ethnic groups and gender. There should be a low-threshold, easily accessible to users (Hdir 2003). All municipalities in Norway, with the exception of one, provided school health services at all primary schools, and most municipalities had school health at all high schools in The county owns and operates the high schools, while it is the municipality that has the statutory responsibility for school health services. Therefore it is necessary for the municipalities and counties to cooperate in offering services. The plan for mental health care in Norway aim to provide 800 additional man-years to mental health care in the health care centres and school health services during the decade Until 2006, there was an increase of about 400 man-years. There are more public health nurses than before in the service, but there has been a reduction in the number of doctor-years and the number of physical therapists in recent years. Norwegian Knowledge Centre for Health Services was commissioned by the Directorate of Health to summarize the available research on the effects of school health services for children and young people's health and environment. Our review might be used as the basis for considering measures to strengthen school health services. METHODS We searched systematically for scientific literature in the following databases: Medline, Embase, PsycInfo, British Nursing Index, ISI Web of Knowledge, Cochrane Library, CDR Databases, PEDro, OT Seeker, Eric and SveMed 7 Key Messages (in English)

30 The inclusion criteria were: Study design: Systematic reviews. Population: Children and adolescents (6-18 years). Intervention: Health promotion and preventing interventions carried out by health personnel in a school health service, targeted at individuals or groups. Comparrison: No intervention or standard care. Outcome: Mental health: Well-being, quality of life, depression. Physical health: Functional ability, injury/illness, absenteeism. Behaviour: Level of physical activity, tobacco/alcohol use, diet, sexual behaviour. Knowledge about health service, further referrals. Language: No language limitations. The exclusion criteria were: Study design: Non-systematic reviews and systematic reviews of low quality. Intervention: Programs run by other actors than those related to school health. Vaccination, mapping of height /weight, testing of sight and hearing. Two authors independently assessed reviews for inclusion and assessed methodological quality by using inclusion schemes and check lists. The quality of the evidence was assessed using GRADE. RESULTS We identified 1082 publications in the search. After reviewing titles, abstracts and articles in full text and assessed methodological quality, we included thirteen systematic reviews and three overviews of overviews in the report. We have summarized sixteen publications covering the following aspects of school health: Mental health, sexual health, alcohol and tobacco, the organization of services, personnel, interventions to specific groups. We have not found any systematic reviews that deal with school health services as it is organized in Norway. This report shows that available school health service might lead to increased use of primary health care services for children and young people. Screening and early psychological intervention of children with depression may reduce depression in children and adolescents. Early interventions based on cognitive behaviour therapy may have a small effect on reducing the incidence of anxiety among school children in general and to reduce anxiety among school children who already had symptoms of anxiety. Combination of education and distribution of contraceptives may reduce the number of unwanted pregnancies. Smoking prevention programs in schools seem to have an effect on reducing smoking prevalence, smoking initiation and intended smoking. School-based programs for children with asthma seem to increase knowledge and self-management. 8 Key Messages (in English)

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen Bærum DPS for mellom 350-400 000 i Norge handler hverdagen om å takle de psykiske problemene i 2007 hadde 130 000 av de uføretrygdede

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår

Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår Rapport fra Kunnskapssenteret nr 15 2010 Systematisk oversikt Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag

Detaljer

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Notat Litteratursøk med sortering Juni 2010 Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus

Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus Rapport fra Kunnskapssenteret nr 12 2013 Systematisk oversikt Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere effekter av

Detaljer

Tiltak for å støtte pårørende til hjemmeboende personer med demens

Tiltak for å støtte pårørende til hjemmeboende personer med demens Tiltak for å støtte pårørende til hjemmeboende personer med demens Rapport fra Kunnskapssenteret nr 06 2011 Systematisk oversikt Bakgrunn: I Norge er det omtrent 69 000 personer med demens, og over halvparten

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Effekt av tiltak Kunnskapsesenterets for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem nye PPT-mal Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Bakgrunn for oppdraget

Detaljer

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus En fordypning i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur om foreldres innflytelse på ungdoms bruk av rusmidler (med særlig fokus på alkoholrelaterte foreldreregler) Presentasjon, KORFOR konferanse,

Detaljer

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Helse i utvikling 12 Eva Denison, forsker, professor Agenda Kommunens ordinære forebyggende

Detaljer

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS

Detaljer

Nye databasar og systematiske litteratursøk

Nye databasar og systematiske litteratursøk Nye databasar og systematiske litteratursøk Eksempel frå tema innan barnevern Gerd Vik Biblioteket Sogndal 25.11.2015 Nye databasar frå 2015 Frå 1.januar 2015: Wiley Online (Oria skal finne artiklane)

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

Aktivitetsskolen i Finnmark. Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013

Aktivitetsskolen i Finnmark. Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013 Aktivitetsskolen i Finnmark Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013 Innhold Bakgrunn for Aktivitetsskolen i Finnmark-overvekt hos barn. Hva har prosjektet gått ut på? Noen erfaringer og resultater

Detaljer

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens

Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens Rapport fra Kunnskapssenteret nr 28 2014 Systematisk oversikt over oversikter Det finnes omtrent 70 000 personer med demens i Norge. Demens er vanligvis

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten

Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten 27.04.05 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten Notat: Hasteoppdrag, april 2005 ISBN 82-8121-045-1 27.04.05 Tittel Institusjon Ansvarlig Forfatter

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske

Detaljer

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hva kan bidra til rask tilbakeføring/inkludering i arbeid? Innlegg 17.nov på Nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp, psykologer

Detaljer

Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme

Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 18.Mai 2015 Avd.direktør Henriette Øien Oppdraget til Hdir I oppfølgingen ønsker rådet å belyse hvordan fedme

Detaljer

MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre

MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre Driftskomiteen, 09.04.14 Innhold Med barnet i sentrum: Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre. Hvordan skal vi innrette det

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at inhalasjoner foregår på en forsvarlig,

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Resultater for Drammen DPS PasOpp-rapport Nr. 5 2014 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014. Resultater for Drammen

Detaljer

Effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens

Effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens Effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens Rapport fra Kunnskapssenteret nr 27 2014 Systematisk oversikt over oversikter Det finnes omtrent 70 000 personer med demens i Norge.

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten

Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten Resultater fra en oversikt over systematiske oversikter Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten Annhild Mosdøl, Nora Blaasvær, Gunn Vist Hva rapporten svarer på? Hvilke tilpassede tiltak,

Detaljer

Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge

Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge Rapport fra Kunnskapssenteret nr 7 2012 Systematisk oversikt Bakgrunn: For å kunne styrke mulighetene

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser Rapport fra Kunnskapssenteret nr 08 2012 Systematisk oversikt Bakgrunn: Overganger mellom ulike livsfaser er knyttet

Detaljer

Prosjekt Friskliv 2-12

Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn. Resultater fra kartlegging i tre kommuner 2012 Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i prosjekt Friskliv 2-12 Gry Hübenthal, prosjektleder,

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene OECD Reviews of Migrant Education: OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy for å møte disse utfordringene Hovedutfordringer

Detaljer

Hvordan forstå meta-analyse

Hvordan forstå meta-analyse Hvordan forstå meta-analyse Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016 Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016 Agenda Kort introduksjon

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Samtalegrupper for personer med kols

Samtalegrupper for personer med kols Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring

Detaljer

deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale hjemmetjenester

deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale hjemmetjenester Betydningen av personellkompetanse for å bedre sosial deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale hjemmetjenester Rapport fra Kunnskapssenteret nr 13 2009 Kunnskapsoppsummering Bakgrunn: Nasjonalt

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

+ Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser

+ Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser Vold risiko for + Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser + Kunnskapsbaserte retningslinjer Treff i 3 databaser + Kunnskapsbaserte

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Effekten av helsefremmende og forebyggende tiltak på kosthold, fysisk aktivitet, overvekt og seksuell helse hos barn og unge

Effekten av helsefremmende og forebyggende tiltak på kosthold, fysisk aktivitet, overvekt og seksuell helse hos barn og unge Effekten av helsefremmende og forebyggende tiltak på kosthold, fysisk aktivitet, overvekt og seksuell helse hos barn og unge Rapport fra Kunnskapssenteret nr 6 2012 Systematisk oversikt Bakgrunn: Forebygging

Detaljer

Velferdsteknologi satt i system!

Velferdsteknologi satt i system! Velferdsteknologi satt i system! En utfordring og mange muligheter? Seminar HINT 29.03.2011 Hva er teknologi? 2 Teknologi som begrep Innbefatter mer en hardware Teknologi (av gresk, techne, håndverk, dyktighet,

Detaljer

Effekter av organisert oppfølging på atferd som øker risiko for sykdom hos voksne

Effekter av organisert oppfølging på atferd som øker risiko for sykdom hos voksne Effekter av organisert oppfølging på atferd som øker risiko for sykdom hos voksne Rapport fra Kunnskapssenteret nr 12 2012 Systematisk oversikt Hovedfunn: I Norge har det blitt innført frisklivssentraler

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek The Cochrane Library en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Bernadette Kumar NAKMI INNVANDRER I NORGE (SSB 2010) Over en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(11,4 prosent av befolkningen i Norge

Detaljer

Legerollen innenfor eldreomsorg. Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin

Legerollen innenfor eldreomsorg. Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin Legerollen innenfor eldreomsorg Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin Allmennlegerollen Gisle Roksund 30.august 2008 Side 2 Primary care deals with

Detaljer

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere Fastlegers vurdering

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Asperger syndrom. Nasjonale faglige retningslinjer. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar.

Asperger syndrom. Nasjonale faglige retningslinjer. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar. Asperger syndrom Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer