Presentasjoner fra nettverkssamlingen for helsesøstre og rådgivere i VGS

Transkript

1 Presentasjoner fra nettverkssamlingen for helsesøstre og rådgivere i VGS Tirsdag 13. november 2012, Søve Effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen Bror Just Andersen, PhD, Spesialrådgiver for kvalitet, Bærum DPS Elevundersøkelsen Bror Just Andersen, PhD, Spesialrådgiver for kvalitet, Bærum DPS Tegn og symptom på misbruk av narkotika eller andre rusmidler Kursinvitasjon Kompetansesenter Rus, Borgestadklinikken Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår Rapport fra Kunnskapssenteret nr

2 effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen Bærum DPS for mellom i Norge handler hverdagen om å takle de psykiske problemene i 2007 hadde av de uføretrygdede (dvs. 26%) i Norge en psykisk lidelse i 2010 stod angst og depresjon i OECD landene for over 35 % av alle uføretrygdede andelen yngre øker mens gruppen over 45 er stabil snittalder for innvilget uføretrygd ved psyk. lidelser er lav (46 år - muskel- og skjelettlidelser 53 år) de samfunnsøkonomiske kostnadene er anslått til mellom 30 og 35 milliarder årlig 1

3 forskningsprosjekt kvantitativ metode med test og kontrollgruppe alle opplysninger som er benyttet er innhentet med spørreskjema til sammen har 1368 elever ved 8 videregående skoler i Akershus og Vestfold deltatt stegvis analyse formål undersøke effekten av å gjennomføre en kort forebyggende intervensjon på kunnskapen om og tilstanden ved den psykiske helsen blant de unge 2

4 utfallsvariabler, dvs. det vi måler effekt på elevenes kunnskapsgrunnlag evne til gjenkjennelse av signaler holdning og atferd ved hjelpsøking psykiske helse responsraten er i snitt 75% kjønnsfordelingen er 51 /49 68% bor sammen med både mor og far gjennomsnittlig husstandsinntekt er ,- 95% av er født i Norge 9% har en mor og/eller en far som er født et annet sted enn Norge omtrent halvparten har en venn eller vet om en som har psykiske problemer 3

5 Hva er bakgrunnen? omkring 20 % av alle ungdommer i Norge har psykiske problemer som går ut over deres fungeringsevne mens mellom 8 og 10 % har så alvorlige plager at de trenger behandling mange tør ikke dele problemene med andre. effekter på kort og lengre sikt ift kunnskap 4

6 (a) Ind 1 "Kjennskap til psykiske lidelser" Intgr 1 og 3 ( b) Ind 2 "Generell kunnskap om psykisk helse" Kontr gr 2 og 4 70, , , ,0 22 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd 62,0 Intgr 1 og 3 tidspukt 60,0 Kontr gr 2 og 4 58,0 56,0 54,0 52,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt (c) Ind 3 "Kunnskap om ulike diagnosers ytringsformer" 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 Intgr 1 og 3 Kontr gr 2 og 4 34,0 32,0 30,0 28,0 (d) Ind 4 "Evne til kopling av symptomer til diagnoser" 26,0 52,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt 24,0 22,0 20,0 Intgr 1 og 3 Kontrgr 2 og 4 18,0 16,0 14,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt 5

7 (f) Ind 6 "Kunnskap om hjelpeapp innen psykisk helse generelt " 42,0 40,0 38,0 36,0 ( g ) Ind 7 " Kunnskap om nærmiljøet s hjelpeap p innen psykisk helse" 34,0 32,0 Intgr uppe 1 og 3 Kontrgr 2 og 4 56,0 54,0 30,0 52,0 28,0 50,0 26,0 24,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt 48,0 46,0 44,0 42,0 Intgr 1 og 3 Kontr gr 2 og 4 40,0 38,0 36,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tidspunkt effekter 6 og 12 måneder etter på holdninger til psykiske problemer atferd ved hjelpsøking og psykisk helse mao effekter på livssituasjon 6

8 utvikling blant de elevene som rapporterte om psykiske problemer, i % Intervensjonsgruppe 1+3 Kontrollgruppe 2+4 rett etter 6 mnd etter 12 mnd etter rett etter 6 mnd etter 12 mnd etter Uoppfordret hjelp fra andre 1. Ingen har tatt opp problemet 65, ,4 53,3 62,5 58,9 2. Venner og kjente 17,7 15,6 17,6 24,4 21,4 22,9 3. Lærer eller helsesøster 16,9 20, ,2 15,8 18,2 Faktisk håndtering av eget problem 1. Håper det går over av seg selv 34,2 34,7 32,5 30,3 34,5 36,9 2. Venner og kjente 46,8 42,6 41,4 51,5 41,9 34,2 3. Profesjonelt hjelpeapparat 18,9 22, ,2 23,6 28,8 kunnskap om hjelpeapparat i % Intervensjon Kontroll vet at de har en helsesøster ved skolen : 85* 65 vet at hun kan hjelpe til eller henvise ved psykiske problemer: 60** 28 vet hvor helsestasjon for ungdom ligger: 62* 38 vet at man kan få hjelp med psykiske problemer der: 55** 22 vet at de har en fastlege: det ville være naturlig å ta kontakt med han/henne:

9 egenrapportering av psykisk helse, innvirkning på hverdagen - Sammenliknet med HELTEF undersøkelsen i 2004 finner vi gjennomgående noe lavere problemnivå blant ungdommen - av de som rapporterer at de har problemer sier; - 34% at dette innvirker en god del eller mye på læring på skolen 26% at dette innvirker en god del eller mye hjemme i familien - 19% at dette innvirker en god del eller mye i forholdet til venner - 16% at dette innvirker en god del eller mye på fritidsaktiviteter - over 50 % sier at ingen i deres skolemiljø har tatt opp problemene med dem Sykehuset Asker og 8

10 effekt av VIP på SDQ-total, problemer med jevnaldrende, og angst etter 12 måneder SDQ-Nor totalskåre 0-40 Intervensjons gruppe SD N Kontroll gruppe 2+4 SD N Rett etter intervensjonen 9,22 5, ,88 5,1 249 Etter 12 mnd 8,9 5, ,08 6,2 249 Forskjell i endring i prosentav skalaens lengde 3,80 % Effekt ved Cohens d 0,15 Signifikansnivå ved t-test,007* Problemer med jevnaldrende 0-10 Rett etter intervensjonen 1,54 1, ,34 1,6 249 Etter 12 mnd 1,34 1, ,63 1,9 249 Forskjell i endring i prosentav skalaens lengde 4,90 % Effekt ved Cohens d 0,31 Signifikansnivå ved t-test,009** Angstskala 0-10 Rett etter intervensjonen 1,27 1, ,01 1,5 240 Etter 12 mnd 0,94 1, , Forskjell i endring i prosentav skalaens lengde 6,80 % Effekt ved Cohens d 0,37 Signifikansnivå ved t-test,001*** resultatene i perspektiv i 6 systematiske reviews og meta reviews av forebyggende psykisk helse generelt varierer effektstørrelsene fra -0,62 til 1,91 innen skolebaserte universelle intervensjoner innen forebyggende psykisk helse er imidlertid variasjonen langt lavere 0,27 0,57 i alle enkeltstudier, reviews og meta reviews rapporteres det om synkende effekter ved økende skolealder, mens flere studier finner at korte intervensjoner har større effekt enn de lengre 9

11 resultatene i perspektiv i en studie av 156 meta-analyser av psykologisk, psykoedukativ og atferdsmessig behandling fant man en gjennomsnittlig effekt på 0,47 for å sette effektmålene i et videre perspektiv undersøkte man i samme studie de gjennomsnittlige effektene i behandling ved bypass-kirurgi, kjemoterapi (cellegift) ved kreft og annen medikamentell behandling også lå under 0,50 resultatene i perspektiv få direkte sammenliknbare studier nasjonalt evalueringen av alle har en psykisk helse ved UiT og STEP, venn1.no og hva er det med Monica? av SINTEF har alle resultater som havner mellom 0,01 og 0,3 på Cohens d 10

12 resultatene i perspektiv i Olweus antimobbeprogram er effektstørrelsene i de beste evalueringene av programmet i relative prosentsatser i nedgang av mobbing og mobbere på 33 og 47% (Olweus 2010), dvs 3,1 og 6,5% i absolutte tall tilsvarende beregninger for de som har deltatt i VIP er, 6-12 mnd etter, kunnskapsøkning på mellom 45 og 75%, nedgang i problemer med jevnaldrende på 31,8% (4,9%) nedgang i forekomst av angst på 53,5% (6,8%) resultatene i perspektiv i den nylig utgitte rapporten Utvärdering av metoder mot mobbning om effekter av antimobbeprogram på svenske skoler er kostnadsrammene til gjennomføring i en skole med 300 elever. oppsummert er kostnadene knyttet til Olweus programmet per elev per år i snitt over 3 år = 1389,- ved samme dimensjonering kommer kostnader ved gjennomføring av VIP per elev per år i snitt over 3 år = 274,- 11

13 implikasjoner et forløp i behandling av en angstlidelse er varierende, og kostnadsbeskrivelser foruten de menneskelige lidelsene knyttet til dette er vanskelig likevel med forbehold kan man si at et behandlingsforløp for en ungdom på år med angst er individualterapi en gang hver 14 dag til en gang i uken i ett til to år i svært mange tilfeller regner man også med andre tiltak i den unges nærmiljø i snitt kan vi derfor anta at behandlingen innebærer mellom 26 til over 100 timer individualterapi og tilsvarende antall timer i tilstøtende nærmiljøtiltak implikasjoner om vi ser på effektene 12 måneder etter gjennomføring av VIP ved en middels stor skole, vil konkret 2-3 personer ha gått fra å ha angst, bli mobbet eller ha problemer med jevnaldrende til ikke å ha slike problemer. i tillegg kommer selvfølgelig de åpenbart relativt store endringene i kunnskap om og holdninger til psykisk helse og atferd i forhold til å søke hjelp på et tidligere tidspunkt til sammen snakker vi om sekssifrede fremtidige samfunnsmessige kostnadsbesparelser for hver enkelt skole x

14 forts implikasjoner 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring elevenes arbeidsmiljølov i henhold til Utdanningsdirektoratet 2010, inneholder denne individuelle rettigheter for eleven rett til et godt fysisk skolemiljø rett til et godt psykososialt skolemiljø tradisjon i skolen... forskningsmiljøer og lærerutdanning Elevundersøkelsen nasjonale prøver, PISA og PRILS U-dir internasjonal skoleforskning og læringspykologi eks. John Hatties tidlige studier (også referert i Visible Learning ) av effekter innen kunnskapsformidling i skolen er gjennomsnittlig effekt på omkring 0,45 13

15 kunnskapsbasert praksis kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og elevenes ønsker og behov i en gitt situasjon hva er begrunnelsen for at vi gjør det vi gjør i arbeidet vårt? innen helse: + clearinghouses for best practice oppsummert de elevene som har problemer opplever involveringen fra nærmiljøet og skole som mangelfull relativt mange regner med at de psykiske problemene vil gå over av seg selv primærforebyggende intervensjoner kan være et viktig supplement til de øvrige tilbudene innen psykisk helse tiltaket synes kostnadseffektivt for skolene og fremmer samarbeid 14

16 oppsummert universelle forebyggende intervensjoner innen psykisk helse, slik som VIP, gir effekt på endring av elevenes; kunnskap atferd psykiske helse fordi problemene med psykisk helse i stor grad influerer situasjonen på skolen og elevenes læringsevne bør resultatene få betydning for; ressursfordeling til forebyggende psykisk helse generelt og beslutninger knyttet opp mot betydningen av psykisk helse som virkningsfaktor i kunnskapsutvikling og læringssituasjoner tiltak for oppfølging av funnene etablere kunnskapssenter eller clearinghouse for pedagogisk aktivitet knyttet til virksomme faktorer for kunnskaps- og læringsutvikling i skolen, jvf sammenhengene mellom utdanning og helse etablere en struktur som muliggjør en vurdering av en kort årlig oppfølging andre og tredje år ved videregående skole styrke tilgjenglighet og vurderingskompetanse ved lavterskeltilbud til ungdom nærmere analyser av variasjon i effekt ut fra gruppering ift psykisk helse og replikasjon av studiet 15

17 forskning skiller seg fra annen viten ved å re-presentere kunnskap gjennom systematiske analyser heller enn ved tilfeldige funn Jeg kan kontaktes på: e-post: tlf Bærum DPS 16

18 Elevundersøkelsen - Opprettet som en del av et helhetlig nasjonalt kvalitetsvurderingssystem - Gjennomført hvert år siden 04, oppdragsgiver er Kunnskapsdep. - - ansvarlig for gjennomføring etc. er per i dag Oxford Research - Obligatorisk for 7. og 10. trinn og 1. klasse vgs. - Rapporten fra 09 inneholder data fra 5 til 3 klasse på vgs., svar - Utgangspunktet for undersøkelsen er at forståelsen av elevenes læringsmiljø påvirker kvaliteten på opplæringen Elevundersøkelsen - Et redskap for dir/dep for å belyse elevenes læringsmiljø på skolen og analysere systematiske sammenhenger mellom elevenes læringsmiljø og deres opplevelse av skolen - Hensikten er å bedre læringsmiljøet, utvikle medinnflytelse på undervisning og øke læringsutbytte - Definerer læringsmiljø som summen av de forhold som kan tenkes å virke inn på elevenes muligheter til å tilegne seg kunnskap samt fysisk og psykisk helse - Hovedfokus for fordypning i 2009 har vært å undersøke hvordan ulike forhold ved elevenes læringsmiljø kan påvirke deres karakterer, innsats og motivasjon - Digitalt spørreskjema på over 120 spørsmål, hvorav seks spørsmål dekker mobbing ingen spørsmål om psykisk helse 1

19 elevundersøkelsen Likevel, Utdanningsdirektoratet støtter seg til Elevundersøkelsen når det skal sies noe om elevenes psykososiale miljø. Mange av de videregående skolene har blitt villedet til å tro at undersøkelsen dekker hele dette feltet i henhold til Opplæringslovens 9a. I undersøkelsen finnes det imidlertid altså ingen spørsmål om psykisk helse, og de kan heller ikke vise til effekter av ulike tiltak. Elevundersøkelsen I rapporten fra elevundersøkelsen i 2008, 2009 og 2010 defineres læringsmiljø som; summen av alle de forhold som kan tenkes å virke inn på elevenes muligheter til å tilegne seg kunnskap samt fysisk og psykisk helse. og at; utgangspunktet for Elevundersøkelsen er forståelsen av at elevenes skole- og læringsmiljø påvirker kvaliteten på opplæringen. Hensikten med Elevundersøkelsen er dermed at elevene skal kunne påvirke sin opplæring på skolen gjennom å si sin mening om forhold som er viktige for å lære og for å trives. Gjennom Elevundersøkelsen har myndighetene skaffet seg et redskap for: (a) å belyse elevenes læringsmiljø på skolen og (b) å analysere systematiske sammenhenger mellom elevenes læringsmiljø og deres opplevelse av skolen Hensikten med analysene er å bruke disse i arbeidet med å bedre læringsmiljøet, utvikle medinnflytelse på undervisningen og øke læringsutbyttet. Dette gjøres altså uten å stille ett eneste spørsmål om psykisk helse er det etterrettelig? 2

20

21 Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår Rapport fra Kunnskapssenteret nr Systematisk oversikt Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår. Denne kunnskapsoppsummeringen skal brukes som grunnlag for å vurdere tiltak for å styrke skolehelsetjenesten. Metode: Vi søkte etter systematiske oversikter i internasjonale forskningsdatabaser. Vi valgte ut studier som oppfylte våre inklusjonskriterier, vurderte kvaliteten og oppsummerte resultatene. Resultat: Vi har oppsummert seksten publikasjoner som dekker følgende tema innen skolehelsetjenesten: Psykisk helse, seksuell helse, rus og avhengighet, tjenestetilbudet (organisering), personell, sykdomsrettede tiltak. Det kan se ut til at tilgengelig skolehelsetjeneste fører til økt bruk av en primær helsetjeneste for barn og unge. Videre viser oppsummeringen at påvisning og tidlig henvisning til psykologisk behandling av barn med depresjon muligens reduserer depresjon hos barn og unge. Angstforebyggende tiltak bygget på kognitiv adferdsterapi har muligens en liten effekt på å redusere forekomst av angst hos skolebarn generelt og på (fortsetter på baksiden)

22 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St. Olavsplass N-0130 Oslo (+47) Rapport: ISBN ISSN nr (fortsettelsen fra forsiden) å redusere angst hos barn som allerede har symptomer på angst. Kombinasjon av undervisning og utdeling av prevensjon reduserer muligens antall uønskede svangerskap. Ellers viser denne oppsummeringen at forebyggende røyketiltak i skolen synes å ha effekt på intensjon om å røyke, på å forebygge røykestart og på røykeadferd. Det kan se ut til at skolebaserte programmer for barn med astma fører til økt kunnskap og mestring. Konklusjon: Oversikten kan bare delvis besvare vår problemstilling. Vi har ikke funnet noen systematiske oversikter som omhandler helsepersonell i en skolehelsetjeneste slik den er organisert i Norge, men vi har identifisert flere forebyggende og helsefremmende tiltak gjennomført på skolen hvor helsepersonell er involvert.

23 Tittel Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår. English title: The effects of school health services for children and young people's health and growing up conditions. Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig John-Arne Røttingen, direktør Forfattere Kristin Thuve Dahm (prosjektleder) Brynjar Landmark Ingvild Kirkehei Liv Merete Reinar ISBN ISSN Rapport Nr 15 Prosjektnummer 560 Rapporttype Oversikt over systematiske oversikter Antall sider 47 (81 med vedlegg) Oppdragsgiver Helsedirektoratet Sitering Dahm KT, Landmark B, Reinar LM. Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Senteret er formelt et forvaltningsorgan under Helsedirektoratet, uten myndighetsfunksjoner. Kunnskapssenteret kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Kunnskapssenteret vil takke Ingvild Kirkhei, Eva Denison, Therese Dalsbø, Eilin Ekeland og Edel Bratlie for å ha bidratt med sin ekspertise i dette prosjektet. Kunnskapssenteret tar det fulle ansvaret for synspunkter som er uttrykt i rapporten. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo, juni Hovedfunn

24 Hovedfunn Bakgrunn: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste er en lovpålagt tjeneste i Norge. Kommunene har ansvar og frihet til å organisere virksomheten på en hensiktsmessig måte, tilpasset lokale behov, så lenge gjeldende lover og forskrifter følges. Oppdrag: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om effekten av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår. Denne kunnskapsoppsummeringen skal brukes som grunnlag for å utrede tiltak for å styrke skolehelsetjenesten. Oppsummering av resultatene: Påvisning og tidlig henvisning til psykologisk behandling av barn med depresjon reduserer muligens depresjon hos barn og unge. Angstforebyggende tiltak bygget på kognitiv adferdsterapi har muligens en liten effekt på å redusere forekomst av angst hos skolebarn generelt og på å redusere angst hos skolebarn som allerede har symptomer på angst. Kombinasjon av undervisning og utdeling av prevensjon reduserer muligens antall uønskede svangerskap. Forebyggende røyketiltak i skolen synes å ha effekt på intensjon om å røyke, på å forebygge røykestart og på røykeadferd. Det kan se ut til at skolebaserte programmer for barn med astma fører til økt kunnskap og mestring. Oversikten kan bare delvis besvare vår problemstilling. Vi har ikke funnet noen systematiske oversikter som omhandler helsepersonell i en skolehelsetjeneste slik den er organisert i Norge, men vi har identifisert flere forebyggende og helsefremmende tiltak gjennomført på skolen hvor helsepersonell er involvert. Vi har inkludert tiltak innen psykisk helse, adferd og fysisk helse. 2 Hovedfunn

25 Sammendrag BAKGRUNN Helsestasjons- og skolehelsetjeneste er en lovpålagt tjeneste i Norge. Kommunene har ansvar og frihet til å organisere virksomheten på en hensiktsmessig måte, tilpasset lokale behov, så lenge gjeldende lover og forskrifter følges. Tjenesten skal bidra til flere gode leveår (hindre tidlig død) med god helse og redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Det skal være et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for brukerne (Hdir 2003). Alle kommuner i Norge, med unntak av én, hadde skolehelsetjeneste ved alle grunnskoler, og de aller fleste kommunene hadde skolehelsetjeneste ved alle videregående skoler i Fylkeskommunen eier og driver de videregående skolene, mens det er kommunen som har det lovpålagte ansvaret for skolehelsetjenesten. Derfor er det nødvendig med et godt samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene. I opptrappingsplanen for psykisk helse var målsettingen å tilføre 800 flere årsverk til psykisk helsearbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i løpet av tiårsperioden Fram til 2006 har det vært en økning på rundt 400 årsverk. Det er flere helsesøstre enn før i tjenesten, men det har vært en reduksjon i antall legeårsverk og antall fysioterapeuter de siste årene. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår. Denne kunnskapsoppsummeringen skal brukes som grunnlag for å vurdere tiltak for å styrke skolehelsetjenesten. METODE Vi søkte etter systematiske oversikter i november 2009 i følgende databaser: Medline, Embase, PsycInfo, British Nursing Index, ISI Web of Knowledge, Cochrane Library, CDR Databases, PEDro, OT Seeker, Eric and SveMed Inklusjonskriterier for rapporten var: Studiedesign: Systematiske oversikter av høy og middels kvalitet. Populasjon: Barn og unge i skolealder. 3 Sammendrag

26 Tiltak: Forebyggende og helsefremmende tiltak utført av helsepersonell i en skolehelsetjeneste, rettet mot individer eller grupper. Sammenligning: Ingen tiltak eller standard tiltak Utfall: Psykisk helse: Trivsel, livskvalitet, depresjon. Fysisk helse: Funksjonsevne, skade/sykdom, fravær. Adferd: Fysisk aktivitetsnivå, bruk av tobakk og alkohol, kosthold, seksuell adferd. Kunnskap om helsetjenestene (fra undervisning) og henvisninger. Språk: Alle språk Eksklusjonskriterier for rapporten var: Studiedesign: Ikke systematiske oversikter og systematiske oversikter av lav kvalitet. Tiltak: Programmer drevet av andre aktører enn dem som er knyttet til skolehelsetjenesten. Vaksinering, kartlegging av høyde/vekt, testing av syn og hørsel. To prosjektmedarbeidere gjorde uavhengige vurderinger av oversikter for inklusjon og av de inkluderte oversiktenes kvalitet. Til dette brukte vi inklusjonsskjema og sjekklister. Vi oppsummerte resultatene i tekst og tabeller. Vi brukte GRADE for å oppsummere og gradere kvaliteten på dokumentasjonen. RESULTAT Vi identifiserte 1082 publikasjoner i søket. Etter å ha vurdert titler, sammendrag og artikler i fulltekst samt vurdert metodisk kvalitet inkludert vi tretten systematiske oversikter og tre oversikter over oversikter i rapporten. Vi fant oversikter i forhold til følgende utfall: Psykisk helse, adferd (seksuell helse, rus og avhengighet), fysisk helse (funksjonsevne/sykdom). Vi inkluderte også oversikter som omhandlet organisering av tjenestetilbudet og personell i og med at deler av disse involverte effekten av skolehelsetjenestetilbud. Vi har ikke funnet noen systematiske oversikter som omhandler skolehelsetjenesten slik den er organisert i Norge. Oppsummeringen viser at en tilgjengelig skolehelsetjeneste kanskje kan føre til økt bruk av en primærhelsetjeneste for barn og unge. Påvisning og tidlig henvisning til psykologisk behandling av barn med depresjon reduserer muligens depresjon hos barn og unge. Angstforebyggende tiltak bygget på kognitiv adferdsterapi har muligens en liten effekt på å redusere forekomst av angst hos skolebarn generelt. Tidlig intervensjon bygget på kognitiv adferdsterapi reduser muligens angst hos skolebarn som allerede har symptomer på angst. Kombinasjon av undervisning og utdeling av prevensjon reduserer muligens antall uønskede svangerskap. Ellers viser denne oppsummeringen at forebyggende røyketiltak i skolen synes å ha effekt på intensjon om å røyke, på å forebygge røykestart og på røykeadferd. Det kan se ut til at skolebaserte programmer for barn med astma fører til økt kunnskap og mestring. 4 Sammendrag

27 DISKUSJON Vi har ikke funnet noen systematiske oversikter som omhandler helsepersonell i en skolehelsetjeneste slik den er organisert i Norge, men vi har identifisert flere forebyggende og helsefremmende tiltak gjennomført på skolen hvor helsepersonell er involvert. De fleste inkluderte oversiktene har fokusert på tiltak som er gjennomført på skolen, og vi vet lite om i hvor stor grad skolehelsetjenesten er involvert. Noen av tiltakene grenser mot behandling. Et hovedproblem ved å finne og vurdere forskningen som er relevant for denne rapporten er at skolehelsetjenesten er definert på forskjellige måter i litteraturen, ut fra hvilke tjenester som er gitt og hvem som er målgruppen. De fleste studiene er gjennomført i land utenfor Skandinavia. Mange av de inkluderte studiene er amerikanske og fra en annen type skolehelsetjeneste hvor fokus i større grad legges på behandling og mer medisinske forhold. Det er få land utenfor Skandinavia som har en like utbygget velferdsmodell som den norske, og som har en skolehelsetjeneste bygget opp på samme måte. KONKLUSJON Vi har ikke funnet noen systematiske oversikter som omhandler helsepersonell i en skolehelsetjeneste slik den er organisert i Norge, men vi har identifisert flere forebyggende og helsefremmende tiltak gjennomført på skolen hvor helsepersonell er involvert. Det kan generelt være metodisk vanskelig å forske på helsefremmende og forebyggende tiltak, men det er behov for forskning og evaluering av skolehelsetjenesten. Det er behov for norske studier på feltet, for eksempel i forhold til å forebygge psykiske problemer, øke fysisk aktivitet og forebygge fedme hos barn og unge. 5 Sammendrag

28 Key Messages (in English) Background: Health clinics and school health is a statutory service in Norway. The municipalities have the responsibility and freedom to organize activities in an appropriate manner, adapted to local needs, as long as current laws and regulations are followed. Aim: Norwegian Knowledge Centre for Health Services was commissioned by the Directorate of Health to summarize the available research on the effect of school health services for children and young people's health and growing up conditions. This review will be used as a basis to study measures to strengthen school health services. Our key findings are: Screening and early psychological intervention of children with depression may reduce depression in children and adolescents. Early interventions based on cognitive behaviour therapy may have a small effect on reducing the incidence of anxiety among school children in general and to reduce anxiety among school children who already have symptoms of anxiety. Combination of education and distribution of contraceptives may reduce number of unwanted pregnancies. Smoking prevention programs in schools seem to have an effect on reducing smoking prevalence, smoking initiation and intended smoking School-based programs for children with asthma seems to increased knowledge and self-management. The review could only partly answer our questions; we did not identify any systematic reviews that focused on health care personnel in a school health service as it is organized in Norway. We did, however, identify a number of preventive and health promotion initiatives implemented at schools where health care professionals are involved. 6 Key Messages (in English)

29 Executive summary (in English) BACKGROUND Health care centres and school health is a statutory service in Norway. The municipalities have the responsibility and freedom to organize activities in an appropriate manner, adapted to local needs, as long as current laws and regulations are followed. The service aim to contribute to more good years of life (preventing early death) with good health and reduce inequalities in health between social classes, ethnic groups and gender. There should be a low-threshold, easily accessible to users (Hdir 2003). All municipalities in Norway, with the exception of one, provided school health services at all primary schools, and most municipalities had school health at all high schools in The county owns and operates the high schools, while it is the municipality that has the statutory responsibility for school health services. Therefore it is necessary for the municipalities and counties to cooperate in offering services. The plan for mental health care in Norway aim to provide 800 additional man-years to mental health care in the health care centres and school health services during the decade Until 2006, there was an increase of about 400 man-years. There are more public health nurses than before in the service, but there has been a reduction in the number of doctor-years and the number of physical therapists in recent years. Norwegian Knowledge Centre for Health Services was commissioned by the Directorate of Health to summarize the available research on the effects of school health services for children and young people's health and environment. Our review might be used as the basis for considering measures to strengthen school health services. METHODS We searched systematically for scientific literature in the following databases: Medline, Embase, PsycInfo, British Nursing Index, ISI Web of Knowledge, Cochrane Library, CDR Databases, PEDro, OT Seeker, Eric and SveMed 7 Key Messages (in English)

30 The inclusion criteria were: Study design: Systematic reviews. Population: Children and adolescents (6-18 years). Intervention: Health promotion and preventing interventions carried out by health personnel in a school health service, targeted at individuals or groups. Comparrison: No intervention or standard care. Outcome: Mental health: Well-being, quality of life, depression. Physical health: Functional ability, injury/illness, absenteeism. Behaviour: Level of physical activity, tobacco/alcohol use, diet, sexual behaviour. Knowledge about health service, further referrals. Language: No language limitations. The exclusion criteria were: Study design: Non-systematic reviews and systematic reviews of low quality. Intervention: Programs run by other actors than those related to school health. Vaccination, mapping of height /weight, testing of sight and hearing. Two authors independently assessed reviews for inclusion and assessed methodological quality by using inclusion schemes and check lists. The quality of the evidence was assessed using GRADE. RESULTS We identified 1082 publications in the search. After reviewing titles, abstracts and articles in full text and assessed methodological quality, we included thirteen systematic reviews and three overviews of overviews in the report. We have summarized sixteen publications covering the following aspects of school health: Mental health, sexual health, alcohol and tobacco, the organization of services, personnel, interventions to specific groups. We have not found any systematic reviews that deal with school health services as it is organized in Norway. This report shows that available school health service might lead to increased use of primary health care services for children and young people. Screening and early psychological intervention of children with depression may reduce depression in children and adolescents. Early interventions based on cognitive behaviour therapy may have a small effect on reducing the incidence of anxiety among school children in general and to reduce anxiety among school children who already had symptoms of anxiety. Combination of education and distribution of contraceptives may reduce the number of unwanted pregnancies. Smoking prevention programs in schools seem to have an effect on reducing smoking prevalence, smoking initiation and intended smoking. School-based programs for children with asthma seem to increase knowledge and self-management. 8 Key Messages (in English)