FUGE - Funksjonell genomforskning i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FUGE - Funksjonell genomforskning i Norge"

Transkript

1 FUGE - Funksjonell genomforskning i Norge Handlingsplan Sammendrag Handlingsplan for FUGE bygger på FUGE dokumentene og tidligere handlingsplaner. Hovedfokus i FUGEs oppstart har vært å initiere, organiser å starte opp nasjonale teknologiplattformer på strategisk viktige områder. Dette er nå gjennomført, og videreføringen av FUGE i perioden vil fokusere på å starte opp og videreutvikle forskningsprosjekter av høy kvalitet knyttet til teknologiplattformene, utvikle kompetanse, være en pådriver for internasjonalt samarbeid samt bidra til næringsutvikling etter de føringer som omtales i denne handlingsplanen. Teknologiplattformene og plattformkonseptet vil bli evaluert av internasjonale eksperter i løpet av desember Styret vil vurdere de anbefalinger de gir og utarbeide videre strategier i forhold til disse. Handlingsplanen er konkret og spesifikk på visse områder og noe mer åpen på andre. Dette fordi fagområdet er i rivende utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Styret trenger derfor handlingsrom for gjennomføring av prosesser for å kunne ta de mest mulig riktige avgjørelser i forhold til tema som må vurderes. Styrets overordnede planer strekker seg ut over denne handlingsplanens periode Budsjett og virkemidler Ved nullvekst vil FUGEs budsjett være på ca. 150 mill kr/år i denne perioden. FUGEs styre vil arbeide for en ytterligere styrking av budsjettet. Handlinsplanen trekker opp aktivitetsnivå både for nullvekst og en vekst på ca. 15% i perioden. FUGE bruker de virkemidler Forskningsrådet har etablert for alle typer prosjekter, men vil også vurdere å ta i bruk andre virkemidler som er bedre tilpasset FUGEs mål og faglige fokus. Oppdaterte opplysninger om tilgjengelige midler, virkemidler og søknadsfrister finnes alltid på: og FUGE vil utlyse sine midler med de søknadsfrister som er fastsatt av Forskningsrådet. 1. Bakgrunn Store program er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. Programmene skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig nasjonal betydning med sikte på å stimulere til innovasjon og økt verdiskaping eller frembringe kunnskap som bidrar til å løse prioriterte samfunnsutfordringer. Store program utvikles gjennom omfattende dialog i og mellom forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter. De skal gjennom strategisk bruk av ulike finansieringsformer koble strategisk grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon, og kan gå på tvers av fag- og sektorgrenser. Økonomisk omfang og varighet skal være utover det som kjennetegner andre virkemidler, og de skal ha en sterk internasjonal orientering. I løpet av våren 2000 ble det fremmet forslag fra flere hold om at Norge bør trappe opp sin innsats innen funksjonell genomforskning etter modell av det som skjer i en rekke andre vestlige land. I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 1

2 Med bakgrunn i det sterke engasjementet i forskningsmiljøene, inviterte Norges forskningsråd til et møte 3.nov 2000 som samlet forskere, instituttledere og andre sentrale ressurspersoner. Møtet nedsatte en nasjonal komite som utarbeidet en nasjonal plan for en stor satsing innen funksjonell genomforskning på vegne av forskningsmiljøene. Komiteen bestod av representanter for regionene fra henholdsvis østlandet: prof. Jan Trulsen, UiO; fra Midt- Norge: prof. Ole-Jan Iversen (NTNU); fra Vestlandet prof. Vidar M. Steen (UiB) og fra Nord- Norge: prof. Georg Sager (UiT) under ledelse av Forskningsrådets daværende områdedirektør for Medisin og helse; Geir Stene-Larsen. Resultatet av komiteens arbeid ble FUGE satsingen. Denne ble presentert i tre dokumenter: et sammendrag, et hoveddokument og en samling utfyllende grunnlagsdokumenter. Funksjonell genomforskning i Norge en nasjonal plan ble overlevert Regjeringen Stoltenberg 30. januar Dette resulterte i at Regjeringen på Forskningsrådets budsjett, bevilget 100 mill kr av avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping for å starte opp FUGE i Utviklingen i FUGEs budsjett har vært og antas å bli som vist i tabell 1. Tabell 1: FUGEs tildelte (grå bakgrunn) og antatte budsjett i satsingens driftsperiode Fondet UFD Totalt Alle tall i mill kr. 1 Totalt disponibelt 154 mkr Den nasjonale FUGE-planen forutsatte en bevilgning på minst 300 millioner kroner årlig i 5-10 år for å gjøre Norge konkurransedyktig på dette området. FUGEs periode er utvidet med fem år og vil bli drevet frem til Tabell 1 viser at budsjettsituasjonen antas å gi ca. 450 mill kr tilgjengelig for ny virksomhet i perioden for denne handlingsplanen. 1.1 Hvorfor et stort program innen Funksjonell genomforskning? Etter at arvestoffet til mennesket og en rekke dyr, planter, sopp, bakterier og virus er kartlagt ( ), er det vokst fram et nytt internasjonalt forskningsområde som kalles funksjonell genomforskning. Ny teknologi har gjort det mulig å studere titusenvis av gener og proteiner samtidig. Funksjonell genomforskning benytter disse metodene for å finne ut hvilken funksjon de enkelte genene og proteinene har, og hvordan de virker inn på hverandre. Det er forventet at denne kunnskapen ikke bare vil gi grunnlag for en ny forståelse av biologiske prosesser, men også gi opphav til nye produkter og produksjonsprosesser. Funksjonell genomforskning vil få betydning for en rekke samfunnssektorer og er antatt å bli en av de viktigste motorene i fremtidens næringsliv og samfunnsøkonomi. Alle land ruster opp denne forskningen i betydelig omfang og Norge skal gjennom FUGE etablere seg som en sterk, internasjonal aktør innen dette fagområdet. 2. Mål Hovedmål I 2007 skal en evaluering av norsk funksjonell genomforskning innen basalbiologisk, medisinsk og marin forskning vise en markert bedring i kvaliteten. Denne kvalitetsøkningen skal også ha bidratt til å styrke innovasjon og næringsutvikling. I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 2

3 Målene FUGE satte opprinnelig opp en rekke mål for hva en offentlig bevilgning på minst 300 millioner kroner årlig skulle føre til. Disse målene er knyttet til de tematiske satsingsområdene i Forskningsmeldingen av Ambisjonsnivået justeres fortløpende i forhold til de bevilgninger som reelt gis. Med bakgrunn i Forskningsmeldingen av 2005 har styret for denne perioden revidert målsetningene som følger: Mål for endringer i forskningssystemet FUGE skal bidra til en omstilling i forskningssystemet som fører til at landet får mer ut av forskningsbevilgningene enn i dag og til en vesentlig bedre kobling mellom forskningsmiljøene og næringslivet. Dette gjelder også strategisk viktige allianser med sterke internasjonale forskningsmiljø. Styrets egenevaluering (januar 2005) konkluderer med at de mål som ble satt i tidligere handlingsplaner er i ferd med å nås. Målene vil alikevel opprettholdes for å gjøre dem robuste og etablere dem som en integrert del av norsk forskning. I tillegg til å videreføre målene, vil det i perioden bli lagt særlig vekt på å: utvikle nasjonale og regionale samarbeidsmodeller som bidrar til at næringslivet kan utnytte resultater fra funksjonell genomforskning ved universiteter og forskningsinstitutter. utvikle modeller som gir kontakt med investormiljøer som stimulerer til utvikling av næringsvirksomhet på grunnlag av funksjonell genomforskning. integrere funksjonell genomforskning i Norge i internasjonale forskningsnettverk og samarbeid. Biologisk grunnforskning FUGE skal bringe nivået på grunnforskningsdisiplinene som ligger til grunn for funksjonell genomforskning, opp til internasjonal standard. I tillegg skal Norge markere seg internasjonalt på utvalgte områder av særlig strategisk betydning, eller der Norge har spesielle fortrinn. Etablerte ordninger for utenlandsopphold som fører til at stipandiatene i satsingen har et kvalifiserende utenlandsopphold i løpet av sin periode videreføres. Dette skal sikres gjennom kontrakter og avsetning av midler. De nasjonale teknologiplattformene vil bli evaluert i løpet av desember 2005 og en rapport viol foreligge vinteren Både plattformenes faglige innretning, nasjonale nytte og utstyrspark vil i den forbindelse bli vurdert og justert. Grønn bioteknologi vil bli styrket, spesielt gjennom deltagelse i et ERA 1 -nett innen Plant Genomics (http://www.erapg.org/everyone ). Medisinsk forskning FUGE skal bidra til at norsk helsetjeneste blir i stand til å ta i bruk den nye kunnskapen og de nye medisinske tilbudene som den funksjonelle genomforskningen frembringer. Det innebærer at det i perioden arbeides mot å: 1 European Research Area (EU-aktivitet som forbereder utlysning av forskningsmidler mellom europeiske land som samarbeider innen et tema). I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 3

4 etablere kompetanse og lovgivning som gjør det mulig å utnytte materialet i humane biobanker til funksjonell genomforskning. etablere funksjonell genomforskning ved alle universitetssykehus i landet for at denne forskningen skal bidra til bedre forståelse av sykdom og sykdomsmekanismer. utarbeide en plan for å inkludere helseforetakene i den funksjonelle genomforskningen samt etablere et fruktbart samspill om utnyttelse av forskningsmidlene som disponeres av helseforetakene og FUGE. helseforetagenes rolle som medspillere i leveranse av pasientmateriale og nasjonale nettverksdannelser samt det å oppnå en optimal utnyttelse av landets befolknings- og pasientkohorter vil stå sentralt. bygge opp kompetanse som gjør det mulig for universitetssykehusene å ta i bruk de mest aktuelle nye metodene for å stille diagnose og behandle sykdom. Marin forskning FUGE skal bidra til det forskningsgrunnlaget som trengs for å videreutvikle havbruksnæringen, utnytte marine ressurser optimalt og bærekraftig og på lengre sikt bygge opp en biomarin næringsklynge i Norge. Marin funksjonell genomforskning vil rettes mot klartlegging av genetiske forhold for utvikling, veksthastighet, fôrutnyttelse, smak, reproduksjon og motstandsdyktighet mot sykdommer for fiskeslag som er strategisk viktige for Norge. FUGE vil oppnå dette ved å være pådriver i dannelsen av et nasjonalt fiskegenomkonsortium som har et mandat i å utvikle dette området i fellesskap både nasjonalt og internasjonalt. Egne midler er tilgjengelig for formålet. Etikk, samfunn og miljø FUGE vil i perioden videreføre den satsingen som er gjort innen etikk, samfunn og miljøforskning ved at målet om at 3-5% av FUGEs løpende budsjett anvendes mot denne typen problemstillinger. Innsatsområder vil utvikles i samarbeid med Forskningsrådets program innen etikk, samfunn og bioteknologi samt miljøforskning. På dette området vil styret være i tett dialog med ERA-nettet ERA-SAGE 2 som adresserer problemstillinger knyttet til samfunnsdialogene og utviklking av robuste forskningsstrategier. Styret vil bruke virkemidler som stimulerer til nettverksdannelser og samfunnsdialoger samt kanalisere noe av midlene mot internasjonale samarbeid innen ERA nettet. 3. Budsjett FUGEs antatte nullvekstbudsjett som vist i tabell 1 vil fordeles på aktivitetsområder som vist i tabell 2. De avsatte rammer må betraktes som fleksible, og styret vil vurdere deres størrelser i løpet av perioden avhengig av de faglige aktiviteter som viser seg mulig å igangsette på de forskjellige områder. 2 I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 4

5 Tabell 2: Fordeling av tilgjengelige midler på aktivitetsområder med utlysningsplan. Disponeringer Virkemiddel Sum Totalt Søknadsfrister Avhengig av evaluering pr. feb. Teknologiplattformer Regional støtte ? Næringsliv oktober 2005 Plattformstøttende tiltak: 13. oktober 2005 Forskningsprosjekter og Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) Etikk, samfunn (ESB) inkl. ERA-SAGE Tidlig 2006 Internasjonalt ERA-PG (3 mill kr) ERA-SYSBIO (??) SYSMO (9 mill kr) Vår/sommer 2006??? 6. januar 2006 Nordisk samarbeid ????? Bionano juni Summer avsatt Frihetsgrad Kommentarer til budsjetteringen: 1) Midler avsatt i treårsperioden skal betraktes som et forslag og synligjøre prioriteringer. 2) Regional støtte skal vurderes i henhold til søknad og evaluering av virksomhet. 3) Plattformstøttende tiltak inkluderer FUGEs forskningsstøttende aktiviteter. Karrierestipend er tatt ut av FUGEs portefølje i denne perioden for å konsentrere aktiviteten til tiltak som utnytter den infrastruktur som bygges opp maksimalt. 4) Administrasjonsutgifter utgjør 2,5 3 % av FUGEs budsjett. I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 5

6 Styret vil ha en kontinuerlig dialog om effektv utnyttelse av midler for hele perioden frem til 2012, og konkrete plasseringer vil gjøres etter grundige evalueringer og diskusjoner med innvolverte parter. Tabell 2 vil oppdateres i forhold til de vedtak som gjøres og alle tilgjengelige informasjonskanaler vil bli benyttet for å informere om tilgjengelige midler og søknadsfrister. Ved en eventuell vekst i de tildelte budsjettrammer, vil næringsutvikling (se avsnitt 5.3), internasjonalisering av norske forskningsmiljø samt prosjektstøtte tilgodeses i nevnte prioriterte rekkefølge. Virkemidlet Karrierestipend vil gjeninnføres ved en budsjettvekst på minst 20 mill kr/år. 4. Prioriteringer for Da FUGE ønsker en mest mulig dynamisk og strategisk arbeidsform, vil kun hovedtrekkene i handlingsplanen være nedfelt i dette dokumentet. Detaljert informasjon om utlysninger og føringer vil bli gjort tilgjengelig gjennom Forskningsrådets abonnementsbaserte epost nyhetstjeneste og på FUGEs og Forskningsrådets nettsider. Styret for FUGE legger til grunn at det er nødvendig å bygge opp basiskompetanse i funksjonell genomforskning i alle universitetsregioner, da dette kommer til å bli en sentral del av den marine-, medisinske- og biologiske grunnforskningen fremover. Samtidig er det helt essensielt å sørge for oppbygning og videreføring av fremragende miljøer innenfor prioriterte forskningsområder og teknologier i funksjonell genomforskning, slik at både kvalitetskravet og ønsket om effektiv ressursutnyttelse kan forenes. De definerte målene for FUGE (kap. 2), er fire av de fem temaene i Forskningsmeldingen (St. meld. nr. 39 ( ), Forskning ved et tidsskille ) - biologisk grunnforskning, IKT (bioinformatikk), marin forskning og medisin/helse - retningsgivende for prioritering av midlene. Den nye Forskningsmeldingen (St. meld. nr. 20 ( ), Vilje til forskning legger vekt på bioteknologi som en av tre basisteknologier for de tematiske og strukturelle satsingene. Innenfor temaene i begge Stortingsmeldinger har FUGE en sentral faglig, strategisk og strukturell rolle som forvalter av en generisk teknologi som vil komme til anvendelse innen alle typer biologiske problemstillinger. FUGEs styre legger derfor ingen snevre faglige begrensninger i forhold til hvilke miljøer og problemstillinger som kan søke om støtte. Relevans og faglig kvalitet vurdert av internasjonale fageksperter vil alltid være retningsgivende for de prioriteringer som gjøres. For å kunne nå de oppsatte målene vil styret for FUGE ha følgende overordnede prioriteringer og føringer for : 4.1 Funksjonell genomforskning og nasjonale teknologi og ressurs-plattformer av høy kvalitet En forutsetning for funksjonell genomforskning av høy kvalitet er tilgang til relevante teknologier av internasjonalt anerkjent standard - state of the art. Styret for FUGE har gjennom bevilgningene gjort i 2002 tilrettelagt for dette ved etableringen av 11 nasjonale teknologiplattformer, som både skal være tekniske servicesentre for praktisk metodebruk og kompetansemiljøer i forhold til den teknologien de tilbyr. Vektleggingen av disse funksjonene vil variere noe mellom de plattformer som er etablert. FUGEs styre vil i løpet av perioden kontinuerlig følge driften og utviklingen av teknologiplattformene for å sikre at den ønskede vitenskapelige og teknologiske kvaliteten opprettholdes og at milepæler nås. Dette arbeidet skal skje gjennom oppfølging av fremdriftsrapporter og besøk i miljøene. Det vil bli gjort en ekstern evaluering av plattformene vinteren 2005/2006. I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 6

7 For å fremme spesifikke, plattformstøttende forskningsprosjekter av høy kvalitet innenfor prioriterte områder av funksjonell genomforskning, utlyses forskningsprosjektmidler. En forutsetning for innvilgning av støtte vil være at prosjektene knytter seg til en eller flere av teknologiplattformene eller begrunner hvorfor tilsvarende teknologi andre steder ønskes benyttet. Styret legger til grunn at budsjettet i hvert prosjekt må være på minst 2 mill kr / år, for å kunne bygge opp ressurssterke forskningsgrupper med aktiviteter som gir muligheter for samarbeid, utvekslinger og internasjonalisering. Prosjekter som organiseres som et nasjonalt samarbeid på sitt fagområde vil bli prioritert. Prosjekt som etterspør tjenester og service fra en eller flere av de nasjonale teknologiplattformene må inneholde vedlegg som bekrefter at plattformen(e) kan levere de tjenester som etterspørres. Alle prosjekt har tilgang på like vilkår. Teknologiplattformer i Sverige er likestilt med de norske i denne sammenhengen. Det arbeides for at evt. danske og finske teknologiplattformer også omfattes av samarbeidet i løpet av Systembiologi er et område der funksjonell genomforskning integreres med andre disipliner og hele spekteret av metodikk utnyttes for forståelse og modellering av biologiske systemer. FUGE deltar i et ERA-nett på dette området (ERASYSBIO) og har gjennom systembiologi plattformen registrert god nasjonal interesse for å styrke dette området. Forskergrupper ved alle universitet har viser interesse for å delta i europeiske forskningsprosjekt på området. Styret har derfor vedtatt å avsette midler som gjør det mulig. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) er et viktig virkemiddel for å oppnå bedre samhandling mellom akademi og næringsliv. De vil legge et kompetansegrunnlag for grunnleggende problemstillinger med næringsrelevans og vil få prioritet ved søknadsbevilgning. Et akademisk miljø søker disse midlene i samarbeid med en bedrift som bidrar med ca. 20% av prosjekt budsjettet. Ordningen med Karrierestipend til særskilt lovende forskere som har gjennomført sin post doc periode vil ikke bli videreført uten en budsjettøkning på minst 20 mill kr/år. I en presset økonomisk situasjon har styret vurdert at behovet for å fokusere gjør da at virkemidlet må utgå. FUGE er tillagt ansvar for genomforskning på fisk (torsk og laks) gjennom Hovedstyrevedtak som la forvaltningsansvaret for en direktebevligning fra UFD på 7,5 mill kr til FUGEs styre. Direktebevilgningen er øremerket deltagelse i internasjonale prosjekt for kartlegging av torskens genom. Gjennom strategiske beslutninger i FUGEs styre er det avsatt 56 mill kr over 3 år for en nasjonalt koordinert ressursoppbygging og forskningsinnsats på torskens og laksens genom (GENOFISK). Målet er å få dannet et nasjonalt fiskegenomkonsortium med faglig ansvar for aktivitetene. Innenfor denne økonomiske rammen er SALBANK ressursen overført til det offentlige rom (se for info). Denne aktiviteten er ikke synligjort i tabell 2 da det ikke vil bli gjort generelle utlysninger etter at det ble invitert til å sende inn skisser 1. mars Grønn bioteknologi vil i den kommende perioden få økt betydning i FUGE. Dette er nødvendig med bakgrunn i: 1) Det ansvar som er gitt ved at Hovedstyret har lagt forvaltningen av UFDs bevilgning på 7,5 mill kr for deltagelse i internasjonale prosjekt for kartlegging av storfegenomet til FUGE, 2) For god utnyttelse av FUGEs plattform innen planter (Arabidopsis) som også er relatert til FUGEs deltagelse i ERA-PG (ERA-net for plantegenomforskning) som vil lyse ut transnasjonale forskningsmidler i løpet av våren Det er nødvendig å legge forholdene til rette for at man kan trekke internasjonalt anerkjente forskere til norske universiteter for å etablere og drive sterke forskningsgrupper innen FUGEs ansvarsområder. FUGE vil initiere en dialog med universitetene om hvordan en ordning med FUGE-professorater kan utvikles. Gjennom en fellesfinansiering må et FUGE-professorat I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 7

8 kunne tilby så attraktive lønns og arbeidvilkår at de ikke står tilbake for det som tilbys internasjonalt. Ytterligere satsinger innenfor etiske og samfunnsmessige problemstillinger vurderes kontinuerlig, og det er øremerket midler i budsjettet for dette formålet (5% av den totale bevilgning). Etablering av forskningssamarbeid på tvers av fagdisipliner er ønskelig. For denne perioden vil det ha høy prioritet å initiere gode forskningsprosjekter med internasjonale samarbeid som kan belyse problemstillinger i forhold til å styrke samfunnsdialogen og utvikle en robust bioteknologisk forskning og næring. Utlysning av nasjonale prosjekt innen utvalgte områder av FUGEs portefølje (f.eks. humane biobanker og marine rettighetsproblemer) vil bli vurdert. FUGE vil følge aktiviteten i ERA-SAGE nøye og løpende vurdere hvordan disse er sammenfallende med FUGEs interesser. Denne tilnærmingen vil også gi en nødvendig intetrnasjonalisering av dette fagområdet. Formidling av forskningsresultater, informasjon og debatt om den funksjonelle genomforskningen til målgrupper utenfor forskersamfunnet er en viktig aktivitet som FUGE vil ta ansvar for å stimulere gjennom tilpassede virkemidler, slik som støtte til møter med internasjonal profil og nettverksaktiviteter. I søknadsbehandlingen har FUGEs styre vedtatt å bruke åpne søknadsrunder med kvalitetsvurdering av internasjonale fagekspertgrupper som utarbeider prioriterte innstillinger innenfor sine fagområder. Disse vil danne grunnlag for å utarbeide en total anbefaling for styret eller et settestyre dersom habilitetsproblematikk umuliggjør vedtak i et beslutningsdyktig FUGEstyre. 4.2 Nasjonalt samarbeid og omstilling i forskningssystemet Styret for FUGE har gjennom sitt arbeid registrert en tydelig økende vilje og evne til nasjonalt samarbeid innenfor bioteknologifagfeltet. Dette har særlig vist seg under etableringen av de nasjonale teknologiplattformene, der sterke forskergrupper fra flere regioner enten har slått seg sammen som et felles søkermiljø eller i ettertid har etablert et teknologisk og forskningsmessig samarbeid. I tillegg har man oppnådd forståelse for at regioner som avstår fra duplisert teknologioppbygning skal få oppfylt sine behov via andre sentra. I sum betyr dette at de nasjonale forskningsmidlene kan benyttes på en mer rasjonell måte. De regionale FUGE komiteene er viktige samarbeidspartnere for FUGEs styre. De regionale satsingene skal føre til kompetanseoppbygging, omstilling i forskningssystemet, koblinger mellom akademi og næringsliv samt internasjonal posisjonering. FUGEs styre vil i den kommende perioden fortsatt ha en nær dialog med de regionale komiteene og vurderer deres behov for økonomisk støtte gjennom regelmessige fellesmøter. En evaluering av regionenes arbeid vil bli gjennomført som grunnlag for videre bevilgninger. 4.3 Næringsutvikling FUGEs strategi for næringsutvikling er utdypet i vedlegg 1 til denne handlingsplanen. Næringsutvikling vil være en prioritert aktivitet i denne perioden, og FUGE vil fortsatt bruke de virkemidler Forskningsrådet har på dette området. Det gjelder Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) og Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB). FUGEs styre vil også vurdere om andre støtteformer kan utvikles og realiseres. Ved å finne gode samarbeidsmodeller med FORNY, vil FUGE søke å styrke sin koordinerende rolle i næringsutvikling, og FUGE/FORNY kan effektivisere og forbedre kvaliteten på tilig fase næringsutvikling innen bioteknologi. Universitetenes TTO kontorer vil vær viktige medspillere. Evalueringskriterier, metoder og virkemidler vil bli vurdert i samarbeid med Innovasjonsdivisjonen og FORNY. I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 8

9 De regionale FUGE komiteene samarbeider med Forskningsrådets regionale representanter, de regionale FORNY kontorene, universitetenes TTO kontorer og regionale kommersialiseringsenheter for å identifisere mulige næringsprosjekter og bevisstgjøre forskningsmiljøenene på kommerialiseringsmuligheter. NHOs bioteknologiforum vil også være en viktig samarbeidpartner for å nå målene om næringsutvikling. Forskningsrådet og Innovasjon Norge utvikler sine samarbeidsrerlasjoner, og FUGE vil utnytte disse for å nå sine mål. Gjennomføring av en dr. grad ( nærings ph.d. ) eller post doc periode i en norsk eller utenlandsk bedrift vil telle positivt ved vurdering av søknader. Styret legger til grunn at prosjektene må være av en størrelse som gir grunnlag for at nødvendige ressurser for mulig suksess er til stede. Dvs. et budsjett på ca. 2 mill kr/år. For å oppnå en bedre utveksling av kompetanse og kunnskaper mellom akademi og næringsliv ønsker FUGE å stimulere til at personell kan ha opphold av kortere eller lengre varighet ved hverandres institusjoner. Internasjonal utveksling mellom næringsliv og akademi vil også være ønskelig. Minst 10% av FUGEs totale budsjett er til enhver tid øremerket for direkte støtte til prosjekter rettet mot næringsutvikling basert på funksjonell genomforskning. Norge har pr i dag et lite utviklet bioteknologisk næringsliv, og det vil derfor i en oppstartsfase kunne være vanskelig å nå dette målet på årlig basis. Styret vil imidlertid jobbe aktivt for at totalinnsatsen over FUGEs 10 årige funksjonsperiode når minimum 10%. 4.4 Internasjonalt samarbeid Styret for FUGE legger til grunn at funksjonell genomforskning er et internasjonalt raskt ekspanderende forskningsfelt, der Norge må sørge for å etablere gode internasjonale både faglige og organisatoriske samarbeid for å kunne lykkes. Det er særlig to overordnede tiltak som er viktige for å kunne komme på høyde med den internasjonale forskningen. Det ene er å få gode utenlandske forskere med brede internasjonale nettverk til å ta arbeid i norske laboratorier og forskningsmiljøer. Det andre er å la norske forskere reise ut og lære i de beste forskningsmiljøene i andre land. Ved aktiv deltagelse i de internasjonale fora der grunnlag for samarbeid legges (ERA-nett, Nordiske nettverk, transnasjonale nettverk, m.m.), knyttes kontakter både på administrativt og faglig plan. Kontakter mellom norske forskere og toppmiljøer i Norden, resten av Europa, USA og andre store forskningsnasjoner, vil gi tilgang på nødvendig kompetanse og samtidig heve kvaliteten på vår egen forskning. Slike kontakter kan også være helt nødvendige for å få til næringsutvikling bygd på resultatene fra forskningen. Norge har en rekke potensielle fortrinn som kan gjøre dette aktuelt, for eksempel biobanker knyttet til helseundersøkelser og helserelaterte registre både for mennesker, oppdrettsfisk og husdyr, og tilgang til marine ressurser og uutforskede organismer. Det er også et mål at Norge kan inngå i internasjonalt forskningssamarbeid for å bidra til å løse globale problemstillinger. FUGE deltar derfor aktivt i arbeidet med å relisere Regjeringens internasjonaliseringsstrategi som beskrevet i Forskningsmeldingen 2005 Vilje til forskning. FUGE deltar som aktiv partner i tre ERA-net. ERA-PG (planter), ERA-SYSBIO (systembiologi) og ERA-SAGE (etikk/samfunn). For mer info se Alle disse vil gjennomføre utlysning av forkningsmidler i løpet av 2005 og Flere evalueringer av norsk forskning har imidlertid påpekt at norske forskere er for lite mobile; det er for få som ønsker å reise ut for å lære. Det er derfor nødvendig å iverksette I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 9

10 spesielle stimuleringstiltak. Styret for FUGE vil nyttiggjøre seg utenlandsk kompetanse på ulike nivåer og vil etablere følgende stimuleringstiltak: (1) Mange av de sterkeste forskningsmiljøene innenfor norsk funksjonell genomforskning har allerede aktivt samarbeid med ledende grupper i USA og Europa. Styret for FUGE vil legge til rette for økt omfang av denne typen internasjonalisering, både i kvalitet og kvantitet. Virkemidler kan være: a. Øremerkete regionale midler til institusjonell bistillingsansettelse (professor II) av internasjonalt ledende fageksperter. b. Avsetning av egne forskningssmidler som norske miljøer kan bruke for å inngå i internajonale forskningsprosjekter som også er finansiert av EUs rammeprogram eller andre internasjonale finansieringsordninger. Dette gjelder spesielt muligheten for norske forskeres deltagelse når ERA-nettene utlyser forskningsmidler og oppfølging av Regjeringens internasjonaliseringsaktiviteter. c. Opprettelse av FUGE professorater for i samarbeid med institusjonene for å kunne ansette topp, internasjonale forskere i Norge. (2) Styret for FUGE har erfart at det allerede er etablert praktisk samarbeid mellom flere av de norske teknologiplattformene og tilsvarende grupperinger i både Sverige (bl.a. Wallenberg Consortium Nord og SWEGENE), Finland og Danmark. Gjennom målrettet strategisk arbeid vil FUGE være med på å videreutvikle slike institusjonelle samarbeid innenfor Norden, som f.eks. Medicon Valley og ScanBalt. Nordforsk vil også være en sentral aktør som FUGE vil utvikle gode samarbeidsforhold med. Det vil være naturlig å tilstrebe bred kontakt mellom flere forskningsmiljøer i Norge og det bioteknologiske knutepunktet som bygges opp i Øresundregionen. Veksten innen bioteknologi og farmasi i Øresundsregionen har vært så stor at man begynner å merke at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft på sikt vil kunne bli en flaskehals. Det er derfor betydelig interesse i regionen for å utvide Medicon Valleys nedslagsfelt, dels gjennom et tettere samarbeid med Norge, dels gjennom det "Skandinavisk-Baltisk forsknings- og utdanningsrom" (ScanBalt). Deltakelse i et større interregionalt samarbeid på dette felt i Østersjøregionen vil kunne gi utvidede muligheter for norsk bioteknologi. 5. Overordnede, strategiske føringer for perioden FUGE som stor, bioteknologisk satsing, har et særskilt ansvar for å gjøre langsiktige og dokumenterte strategiske grep på sitt fagområde. Det er derfor ikke mulig å konkretisere alle aktiviteter styret er involvert i og arbeider med i en handlingsplan. Programplanen gir de overordnede føringene og målene, men styret ønsker å synligjøre de langsiktige vurderingene også her. En evaluering av de nasjonale teknologiplattformene vil være avsluttet vinteren Basert på denne vil hele konseptet bli vurdert og deres videreføring diskutert. Det synes allerede klart at en viderføring med en så stor finansieringsgrad som i denne fasen, ikke kan bli aktuelt for de plattformer der en videreføring kan bli resultatet. Det betyr at alle plattformer bør begynne en planlegging som gir driftsmuligheter også etter at FUGEs finansiering løper ut. I arbeidet med plattformevalueringen vil det også bli vurdert om det kan være aktuelt å etablere nasjonale teknologiplattformer med andre teknologier enn det vi har i dag. FUGE har et ansvar for fiskegenomforskningen i Norge og arbeider med dannelsen av et nasjonalt konsortium (plattform) på dette området. Denne aktiviteten vurderes løpende i I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 10

11 forhold til finansieringsbehov og vil under sakens gang kunne vise seg å ha behov utover det som er skissert i de foreliggende planer. Et økt finansieringsbehov kan også komme til å gjelde både innen bionanoteknologi og internasjonale samarbeid samt evt. andre områder styret finner det nødvendig å satse på fremover. Løpende informasjon om særskilte, strategiske grep vil alltid kunngjøres på og gjennom Forskningsrådets nyhetstjenester og nettsider. 6. Mål, milepæler og resultatindikatorer FUGEs virksomhet har som hovedmål å bygge opp nødvendig infrastruktur og kompetanse for at norske forskningsmiljøer skal kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen og være interessante samarbeidspartnere. Internasjonale evalueringer vil vise i hvilken grad FUGE lykkes med dette. Den første evalueringen vil skje vinteren 2005/2006 (de nasjonale teknologiplattformene). FUGEs forskningsprosjekt og KMB-prosjekt skal både bygge kompetanse i form av dr. grader og legge grunnlag for næringsutvikling. Det forventes at hvert forskningsprosjekt i gjennomsnitt gir to dr. gradskandidater. Prosjektenes grunnlag for næringsutvikling søkes dokumentert ved målrettet kommunikasjonsarbeid mot forskere og gründere. Næringsutvikling fra FUGE skal komme både som en følge av de aktiviteter som drives i de nasjonale teknologiplattformene og gjennom de forskningsaktiviteter som støttes. Begrepet har mange faser og fasetter og samarbeidet med FORNY programmet om verifiseringsfasen og idé og prosjektevalueringene vil gi god målstyring. Gode måleparametre vil være FUGEs støttegrad på dette området samt de resultater og patenter som oppnås på grunnlag av den støtte som ytes. FUGEs internasjonaliseringsaktiviteter vil synliggjøres ved opptelling av norske forskningsgruppers deltagelse i de internasjonale aktiviteter som utlyses med Norge som deltager. FUGEs suksess som Stort program vil bli synliggjort via evalueringer av internasjonale eksperter. 7. Koordinering med øvrige virkemidler i Forskningsrådet FUGE dekker et fagfelt som berører flere virkemidler i Forskningsrådet og det stilles derfor store krav til god koordinering internt. I budsjettet for skal FUGE videreføre forskning på etiske, miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser. Det er etablert et godt samarbeid med programmene Etikk, samfunn og bioteknologi og Biologisk mangfold Dynamikk, trusler og forvaltning for å avklare samarbeidsarenaer og vurdere søknader. FUGEs etikk, samfunn og miljø satsinger utvikles i fellesskap med disse programmene. Administrativt samarbeid med andre områder i Forskningsrådet blir ivaretatt gjennom Koordineringsutvalget for Bioteknologi (KUB), som har representanter fra alle områdene. Forøvrig vil det både gjennom KUB og fra sak til sak være god kontakt med programmene Program for molekylærmedisin og genteknologi ; Grunnleggende næringsrettet bioteknologi og virkemidler i Innovasjonsdivisjonen. I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 11

12 8. Samarbeid med regionale komiteer Ved hjelp av de regionale FUGE-utvalgene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo, er det er organisert regionalt samarbeid som skal integrere universitetene, forskningsinstitutter og næringsliv på de fagområdene som er relevante for funksjonell genomforskning. Dette samarbeidet vil bli videreutviklet i henhold til lokale behov og vil derfor se forskjellig ut i de ulike delene av landet. Det er avsatt strukturelle midler for regional oppbygging av infrastruktur. Regionene inviteres til å søke om disse i direkte dialog med FUGEstyret. I tillegg har Universitetet i Oslo opprettet en styringsgruppe for molekylærbiololgi, bioteknologi og bioinformatikk under navnet EMBIO, som koordinerer FUGE forskningen ved landets største universitet. De andre institusjonene i regionen har faste medlemmer styringsgruppen for sikre god koordinering i regionen. I Bergen har universitetet etablert et Planutvalg for funksjonell genomforskning, med medlemmer fra det matematisk-naturvitenskapelige, medisinske- og juridiske fakultetet, Sarssenteret, Haukeland Sykehus, Havforskningsinstituttet og marint næringsliv. Planutvalget har i oppgave å koordinere universitetets deltakelse i FUGE og å drøfte tiltak som kan styrke Universitetet i Bergens og Bergensregionens innsats på dette fagfeltet. I Tromsø er det opprettet en regional faggruppe for FUGE i Nord-Norge (FUGE-N), bestående av representanter fra UiT og Fiskeriforskning. Faggruppen utarbeidet høsten 2001 en strategiplan for FUGE-satsingen i regionen. I Trondheim er det etablert en regional FUGE-komité med representanter fra ulike fagmiljø ved NTNU, SINTEF, St.Olavs Hospital HF og næringslivet. Komiteen vil med utgangspunkt i foreliggende strategiske satsninger, bl.a. innen medisinsk teknologi og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), arbeide for å samordne og videreutvikle aktiviteten innen funksjonell genomforskning i regionen. De regionale samarbeidsorganene er et nyttig supplement og hjelpemiddel for FUGEs styre, men er primært regionenes eget ansvar. Se for ytterligere informasjon. 9. Organisering FUGE er organisert med et eget styre oppnevnt av styret i Forskningsrådets divisjon for store satsinger og med et sekretariat i henhold til St. prp nr. 1 ( ) fra Kirke-, utdannings og forsknings-departementet. Det er oppnevnt en rådgivende internasjonal ekspertgruppe (Scientific Advisory Comittee (SAC)) med 6 medlemmer og ad hoc utvalg brukes ved behov. FUGE har et sekretariat bestående av en koordinator, en rådgiver, en konsulent og en innleid kommunikasjonsrådgiver. Innovasjonsdivisjonen avser ressurser til FUGEs næringsrettede aktiviteter og andre administrative ressurser innhentes etter behov, bl. a. for å håndtere oppgaver innen etikk, samfunn og miljø dimmensjonen. For å sikre at satsingen blir best mulig sett i sammenheng med de øvrige virkemidler i Forskningsrådet, er FUGE administrativt knyttet avdeling for fremtidsteknologi som har ansvar for Forskningsrådets store programmer. All bioteknologi i Forskningsrfådet koordineres gjennom Koordingeringsutvalget for bioteknologi. 10. Foresight FUGEs styreleder og koordinator har deltatt aktivt i Forskningsrådets foresightprosjekt på bioteknologi, BIOT2020. Foresightprosjektets resultater og anbefalinger ble utgitt i bokform i juni 2005, og resultatene fra dette vil bli brukt aktivt i FUGEs videre strategiarbeid. 11. Kommunikasjonsplan for FUGE I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 12

13 Se vedlegg 2. (Ferdigstilles i løpet av oktober 2005) I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 13

14 Styrets sammensetning Styret er oppnevnt av Forskningsrådets styre i Divisjon for Store satsinger etter innspill fra de fire universitetsregionene samt Forskningsrådets Divisjoner for Innovasjon og Vitenskap. Leder: (oppnevnt fra til ) Professor Ole Petter Ottersen Centre for Molecular Biology and Neuroscience, Instituttgruppe for basalmedisin Universitetet i Oslo Postboks 1105 Blindern 0317 OSLO Tlf. Arb.: Telefaks: Mobil: E-post: Medlemmer: (oppnevnt fra til ) Professor Ole-Jan Iversen Medisinsk fakultet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Inst. For laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 7489 TRONDHEIM Tlf. Arb.: Telefaks: Mobil: E-post: Professor Inger Sandlie Universitetet i Oslo Institutt for Molekylær biovitenskap P.b Blindern N-0316 OSLO Tlf. arb.: Telefaks: E-post: Professor Nils Peder Willassen Universitetet i Tromsø Avdeling for molekylær bioteknologi N-9037 TROMSØ Tlf. arb.: Telefaks.: Mobil: E-post: Professor Aurora Martinez Universitetet i Bergen Institutt for biomedisin Jonas Lies vei 91 N-5009 BERGEN Tlf. arb.: Telefaks: Mobil: I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 14

15 E-post: Forskningssjef, Maja Sommerfelt Bionor Immuno AS Strømdaljordet 4 PO Box 1823 N-3703 Skien Tlf. arb.: Telefaks: Mobil: E-post: Professor Leif Andersson (periode ) Department of Medical Biochemistry and Microbiology Uppsala University, SE Uppsala Tlf. arb.: Telefaks Mobil: E-post: Professor Joakim Dillner, M.D. (periode ) Dept of Medical Microbiology, Lund University Malmö University Hospital, Entrance 78 SE Malmö Tlf. arb-: Telefaks: Mobil: E-post: Varamedlemmer: (periode til ) Adm. direktør / Styreformann Eirik Næss-Ulseth (PubGene AS, Biomolex AS (styreformann), SpermaTech AS, RheumaTech AS (adm.dir).) Gloxo Innovasjonssenter Forskningsveien 2 A, Postboks 180 Vinderen N-0319 OSLO Tlf. arb.: Telefaks: E-post: Professor Marit Otterlei Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin N-7489 TRONDHEIM Tlf. arb.: Telefaks: E-post: Administrasjon: Norges forskningsråd Avdeling for fremtidsteknologi Divisjon for Store satsinger Pb St. Hanshaugen N-0131 OSLO Tlf.: I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 15

16 Internett: Spesialrådgiver og koordinator Steinar Bergseth Tlf. arb: / Telefaks: E-post: Rådgiver Päivi Annele Teivainen-Lædre Tlf. arb: / Telefaks: E-post: Kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Kirkeng Andersen Tlf. arb: / Telefaks: E-post: Konsulent Marianne Nereng Tlf. arb: Telefaks: E-post: I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 16

17 Vedlegg 1 FUGEs strategi for kommersialisering og næringsutvikling Bakgrunn I den nasjonale planen for FUGE satsningen står det følgende: FUGE skal sette Norge i stand til å gjennomføre den fornyelsen, omstillingen og kompetanseoppbygningen innenfor biologisk forskning som er nødvendig for å: fremskaffe og ta i bruk ny kunnskap og nye behandlingstilbud innenfor medisinen fremme utviklingen av en konkurransedyktig havbruksnæring og legge et grunnlag for etablering av en marin næringsklynge skape og videreutvikle bioteknologi-basert industri og næringsvirksomhet Det siste punktet understreker FUGEs forpliktelse når det gjelder næringsutvikling. I de første årene av FUGEs funksjonstid har fokus vært på oppbygging av teknologiplattformer. Strategien for signaliserer en betydelig satsing på næringsutvikling, basert på de mulighetene som ligger i plattformene og i funksjonell genomforskning forøvrig. HANDLINGSPLANEN I FUGEs handlingsplan for er det en rekke punkter som berører kommersialisering og næringsutvikling: Næringsutvikling vil være en prioritert aktivitet i denne perioden FUGE vil ta i bruk de virkemidler Forskningsrådet har på dette området, som Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) og Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB). Samarbeid med FORNY, MEDKAP, FORUM FOR BIOTEKNOLOGI De regionale FUGE-komiteene vil samarbeide med Forskningsrådets regionale representanter, de regionale FORNY kontorene og regionale kommersialiseringsenheter for å identifisere mulige næringsprosjekter og bevisstgjøre forskningsmiljøene på kommerialiseringsmuligheter. Støtte gis til prosjekter som sikrer utveksling av kompetanse og kunnskaper mellom akademi og næringsliv. Gjennomføring av en post doc periode i en norsk eller utenlandsk bedrift vil telle positivt ved vurdering av søknader. Dr. grads gjennomføring i en bedrift brukes som virkemiddel. Gjennom målrettet strategisk arbeid vil FUGE videreutvikle institusjonelle samarbeid innenfor Norden: Nordforsk, Medicon Valley, MedCoast Scandinavia, ScanBalt. I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 17

18 Det vil være naturlig å tilstrebe bred kontakt mellom flere forskningsmiljøer i Norge og FUGEs søsterorganisasjoner i Sverige: SWEGENE og Wallenberg Consortium North. Veksten innen bioteknologi og farmasi i Øresundsregionen (Medicon Valley) har vært så stor at man nå begynner å merke at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft på sikt vil kunne bli en flaskehals. Det er derfor betydelig interesse i regionen for å utvide Medicon Valleys nedslagsfelt gjennom et tettere samarbeid med Norge. Disse punktene danner bakteppet for FUGEs strategi innen kommersialisering og næringsutvikling. Et suksesskriterium som er svakt utviklet i Norge er big pharma, men erfaringen fra bl.a. Massatuchetts viser at bioteknologi-industri kan blomstre selv i fravær av nærliggende, tung farmasøytisk industri dersom forskningsbasen er tilstrekkelig solid (New Scientist 15. februar 2003, s. 52 og Ernst & Young Biotechnology update 2004). I mangel av ressurssterk bioteknologisk industri i Norge må alle FUGEs virkemidler og handlinger innen næringsutvikling tilpasses dette og rette seg mot de SMBer som kan utnytte FUGEs virkemidler. PRINSIPPER FOR FUGES ARBEID INNEN KOMMERSIALISERING OG NÆRINGSUTVIKLING FUGEs arbeid innen dette området vil være basert på følgende hovedprinsipper: 1. Rammen for næringsrelevant støtte skal være inntil 10% av det totale budsjett for FUGE, og bevilgningene gis under forutsetning av at den nødvendige kvalitet og relevans (jfr.pkt.2) er til stede. 2. Forskningskvalitet og -relevans er primære suksessfaktorer for næringsutvikling fra bioteknologi Forskningens kvalitet og næringspotensiale vil være de overordnede kriterier for støtte til næringsrettede prosjkter. Støtte gis til prosjekter som sikrer utveksling av kompetanse og kunnskaper mellom akademi og næringsliv.ved postdoc-søknader vil FUGE prioritere søknader som inkluderer et opphold på inntil to år i relevant industri. Post docs som utvikler industrierfaring vil være en viktig ressurs for å øke bevisstheten og kompetansen om næringsutvikling. Dette vil i neste omgang kunne stimulere flere til å bruke sine kunnskaper og forskningsresultater i bedriftsetableringer. 3. FUGE bør samarbeide med ikke konkurrere med eksisterende innovasjonsog kommersialiseringsenheter FUGE vil samarbeide med eksisterende instanser som bevilger midler til næringsrettet forskning. Det er opprettet et aktivt samarbeide der FORNY programmet og FUGE utvikler sine næringsstrategier. 4. FUGE vil støtte utviklingen av internasjonale nettverk for å få tilgang til kommersialiseringsekspertise og intelligent kapital Medcoast kan bli en kanal for tilgang til ekspertise og kapital i Øresundsregionen. FUGE både sentralt og regionalt, vil samarbeide med Medcoast og andre utenlandske regionale nettverk for å etablere kontakt til ekspertise i Europeiske universitetsbyer, og for å bedre tilgangen til kompetent kapital mot norsk næringsvirksomhet. I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 18

19 FUGE vil delta i nasjonal og internasjonal profilering av bioteknologisk forskning og næringsliv Medicon Valley har vist hvor viktig branding er. FUGE må ta et eget ansvar i profileringsarbeidet gjennom kronikker og andre fremstøt i det offentlige rom. Hensikten skal være å utvikle alminnelig forståelse, tillit og aksept for aktørene i bioteknologisk forskning og næringsutvikling, blant politikere, andre beslutningstagere, og i befolkningen generelt. FUGE bør også delta i relevante møter der forskning og næringsliv/investorer møtes, med en prioritering av europeiske. 5. FUGE vil foreslå at teknologiplattformene samarbeider med relevante akademiske miljøer og industri for etablering av Forskerskoler Ved evalueringen av norsk forskerutdanning ble det konkludert med at det bør etableres Forskerskoler. FUGE foreslår at slike forskerskoler kan etableres med medvirkning av relevant næringsliv og med forankring i FUGEs teknologiplattformer. Doktorgradskandidater kan ha veiledere sammen fra akademia og industri. Det finnes i Norge flere Marie Curie training sites som kunne delta i forskerskolene. Forskerskoler bygget opp etter et slikt mønster kunne bidra til en bedre posisjonering av norske forskningsmiljøer og SMEs i EUs 6. og 7. rammeprogram. I:\Satsinger\Fremtidsteknologi\Fuge\Dokumenter\Handlingsplan FUGE doc 19

FUGE - Funksjonell genomforskning i Norge

FUGE - Funksjonell genomforskning i Norge FUGE - Funksjonell genomforskning i Norge Handlingsplan 2005-2008 Sammendrag Handlingsplan for FUGE 2005-2008 bygger på den opprinnelige FUGE-planen og tidligere handlingsplaner. Hovedfokus i FUGEs første

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Foretaksreformen - hovedoppgaver Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring pasient/pårørende

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Divisjon for store satsinger Avdeling for fremtidsteknologi Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Programplan Revidert desember 2003 1. Bakgrunn Nanoteknologi og materialteknologi fremstår i dag som

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder.

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder. Kjernefasiliteter ved UiB og Det medisinsk- odontologiske fakultet etter FUGE 2 FUGE 2 (2007-2012) FUGE 2 og UiB Etablering av teknologiplattformer har vært et hovedsatsingsområde i FUGE UiB har i FUGE

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 74/13 Kunngjøring av ledig stilling som forskningsdirektør ephortesak: 2013/2676 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

PES Prosjektetableringsstøtte

PES Prosjektetableringsstøtte PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene,

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Forskningsrådet og EU -

Forskningsrådet og EU - Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1. Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.2011 Senior rådgiver Jørn Lindstad BA-Nettverket: Nettverk for bedre

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid Ole Petter Ottersen, rektor UiO Networks must compensate for geographical distance Vi samarbeider intenst allerede! Forskerinitiert samarbeid Programinitiert

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset

Det integrerte universitetssykehuset Det integrerte universitetssykehuset Framdriftsplan Prosjektperiode: 01.10.13 31.12.14 Fase 0 Frist 01.10.13 Fase 1 Frist 31.12.13 Fase 2 Frist 01.5.14 Fase 3 Frist 01.9.14 Fase 4 Frist 31.12.14 Prosjektplan

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG Sted: Mandag 9.3.15 klokka 1400-1530. ADM B124 Møterom Hiet Saksliste: Sak 2-15 Overordnet koordinering av SFF-søknader fra UIT. Sak 3-15 Verdensledende

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Kunnskapsdepartementet v/statssekretær Kyrre Lekve Tromsø, 11.februar 2011 Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Vi takker for muligheten til å komme med innspill til den nye nasjonale strategien

Detaljer