Forbruk & AVFALL. Av Gunn Tove Jensen, Hilde Hvoslef, Anita Aanonsen Jernquist, Kirsten Leidal, Elisabeth A. Helle og Sigurd Tvedt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forbruk & AVFALL. Av Gunn Tove Jensen, Hilde Hvoslef, Anita Aanonsen Jernquist, Kirsten Leidal, Elisabeth A. Helle og Sigurd Tvedt"

Transkript

1 1 Forbruk & AVFALL Kunnskapsnotat nr 8 - JUNI 2013 Av Gunn Tove Jensen, Hilde Hvoslef, Anita Aanonsen Jernquist, Kirsten Leidal, Elisabeth A. Helle og Sigurd Tvedt

2 INNHOLD La oss slutte å gjemme oss bak kildesortering og bli ærlige på forbruk! Forord 2 Avfall i forhold til klima, miljø og ressurser 5 Reduksjon av forbruk 7 Hvordan endre folks holdninger og adferd? 8 Meny Albert fra restemat til festmat 9 IKEA lukker kretsløpet 10 CO2-påvirkning av ulike avfallstyper 11 Gjenbruk 13 Kildesortering/Materialgjenvinning 15 Hva blir det til? 16 Energiutnyttelse 20 Deponi 21 Husholdningsavfallet i Agder fra Durapart tar avfall på alvor 23 Miljøfyrtårn-sertifisering 24 Fremtidig mangel på ressurser 25 Kampen mot klimagassene og global oppvarming er den aller største miljøutfordringen i dag. Aldri har vi hatt et større felles problem enn klimaendringene. FNs miljøprogram UNEP beregner at avfallsbehandling globalt står for cirka 3-5 prosent av de globale klimagassutslippene. Men UNEP sier videre at sektoren er i en unik posisjon til å spare utslipp, gjennom påvirkning på forbruk og gjenvinning av materialer og energi (forbrenning). Avfallshåndtering er et viktig bidrag til et bedre klima, og kildesortering av avfall er noe hver enkelt av oss kan gjøre og er blitt flinke til. Avfallsbransjen i Norge har tatt store og viktige grep ved å fokusere på gjenbruk, materialgjenvinning og energigjenvinning (forbrenning) av restavfall. På Agder har nå behandling av husholdningsavfall i sum en positiv påvirkning på klimaet. Det vil si at utslipp fra innsamling, drift og forbrenning mer enn oppveies av klimagassgevinster ved materialgjenvinning og energiutnyttelse. Den aller største gevinsten fikk vi da vi gikk fra deponering av husholdningsavfall til forbrenning, og rent klimamessig er det nå lite å hente på ytterligere forbedringer av avfallshåndteringsprosessen. Dette kunnskapsnotatet belyser alle faser av avfallsbehandlingen i Agder-regionen og påvirkningen dette har på klima. Vi kan være stolte av at vi har gjort det som er mulig å gjøre når det gjelder innsamling og behandling av avfallet som nå gir et positivt klimabidrag. Utgiver: Redaktør: Papir: Trykk: Design: klimapartnere Agder Renovasjon IKS og Avfall Sør AS scandia g/m2 (klimakompensert) Durapart v/ Profilsenteret Frameworks AS Den store utfordringen nå er det voksende forbruket av varer og tjenester. Mens de fleste av oss forbrukere setter vår ære i å kildesortere, øker både forbruket og avfallsmengden vi produserer. Gir samvittighetsfull kildesortering oss så god samvittighet at vi ignorerer fokus på forbruk? Hver fjerde handlepose vi tar med hjem går ifølge Matvett i søpla det tilsvarer over 50 kilo årlig per person! Dersom vi kjøper mindre og samtidig blir mer bevisste på hva slags produkter vi kjøper, vil dette ha større og bedre påvirkning på både miljø og klima. La oss bli ærlige på dette om vi ønsker å bidra positivt, og sette fokus på å redusere vår egen avfallsmengde. Klimanøytral trykksak Levert i et samarbeid mellom Klimapartner-bedriftene Durapart og Frameworks. Begge er klimanøytrale da de fører klimaregnskap ihht The Greenhouse Gas Protocol (GHG Protocol) og kompansere sine restutslipp ved kjøp av klimakvoter. Frameworks er Miljøfyrtårn-sertifisert. Durapart er ISO sertifisert og trykkeriprosessen er gjennomgått med hensyn til klima og miljøbelastning. Arendal 1. juni 2013 Svein Tveitdal Prosjektleder Klimapartnere KLIMAKOMPENSERT PAPIR

3 Det moderne velstandssamfunnet overgår alle andre kjente samfunnstyper på en rekke områder, men kanskje mest av alt på nettopp det området innbyggerne helst vil slippe å tenke på, altså søppelproduksjon.. Fra Boken Søppel - Avfall i en verden av bivirkninger Av Thomas Hylland Eriksen. Den største menneskeskapte konstruksjonen verden har sett, var New Yorks søppeldynge Fresh Kills. Arealet er på over 20 kvadratkilometer. Da fyllingen ble nedlagt i 2001 raget den godt over 100 meter opp i lufta, og var hele 25 meter høyere enn Frihetsgudinnen. Thomas Hylland Eriksen - Under lansering av boken Søppel - Avfall i en verden av bivirkninger 3 Bilde: SILIVE.COM

4 Figuren over avfallsprioriteringene er formet som en omvendt pyramide for å vise hva som er best for miljøet. Lengst opp i pyramiden, reduksjon av forbruket, er best for miljøet og derfor størst, lengst ned i pyramiden, deponi, er minst bra for miljøet og derfor den minste delen i pyramiden. Reduksjon av forbruk Gjenbruk Kildesortering/ materialgjennvinning Energiutnyttelse Deponi

5 Avfall i forhold til klima, miljø og ressurser I 2009 ble det innført deponiforbud, en viktig milepæl i avfallsbransjen. Ved å slutte å deponere restavfallet, ble klimautslippene redusert. Avfallsbransjen arbeider videre med å redusere klimagassutslippene, men det er viktig å huske på at det dominerende bidraget til klimagassutslipp og ressursbruk kommer fra produksjon, markedsføring og forbruk. Økt materialgjenvinning vil bidra til å kutte klimagassutslippet fra avfall enda mer, men ettersom deponering av organisk avfall er avsluttet og restavfall går til energigjenvinning vil dette ha en marginal effekt på klimagassregnskapet. Et viktig tiltak som vil ha positiv effekt på klimaregnskapet er bedre gassoppsamling fra gamle deponier. Beregninger viser at innsamling og behandling av husholdningsavfall i dag gir en reduksjon i klimagassutslippene totalt sett på anslagsvis 100 kg CO 2 -ekvivalenter/person/år mens deponering av alt husholdningsavfall ville gitt et utslipp på rundt 600 kg CO 2 -ekvivalenter/person/år. Til sammenligning bidrar en normalfamilie gjennom sitt forbruk med et totalt beregnet utslipp på rundt 30 tonn CO 2 -ekvivalenter/år. Mens fokus i de seneste årene har vært på klima og miljø, vil avfallspolitikken både nasjonalt og lokalt i økende grad ha fokus på produkter og forbruk og ressurser. Vi kan i begrenset grad redusere klimagassutslippene ytterligere gjennom bedre innsamlings- og gjenvinningsløsninger, mens endret forbruksmønster og redusert vekst i ressursforbruket kan gi betydelig effekt. Dette er endringsprosesser som i hovedsak må skje utenfor avfallssektoren, men vi kan gjennom holdningsskapende arbeid bidra med informasjon og tilrettelegging. Dette må ikke forhindre utvikling av stadig bedre løsninger for kildesortering og gjenvinning, men den sterkeste drivkraften fremover vil være ønsket om å ta vare på verdifulle ressurser mer enn hensynet til effekten på miljø og klima. Avfallshierarkiet illustrerer prioriteringene i europeisk avfallspolitikk. Det aller viktigste er å lage mindre avfall, så bruke ting om igjen, så lage nytt av brukt, så brenne og helt til slutt legge resten på fylling. Det er et mål å være høyest oppe i hierarkiet, både for å få maksimalt ut av ressursene våre, og for å begrense forurensende utslipp. Det er ulike innsamlingssystemer i de ulike kommunene. Alle renovasjonsselskap i Norge driver imidlertid etter prinsippene i avfallshierarkiet (avfallspyramiden). Det aller viktigste hver enkelt av oss kan gjøre, er å fokusere på toppen av pyramiden - altså å lage mindre avfall.i tillegg er det også viktig at vi håndterer avfallet på en god måte. I denne rapporten går vi gjennom alle elementene i avfallspyramiden for å vise hvordan kildesortering og avfallsbehandling kan være med å bidra til et bedre klima og et bedre miljø. 5 5

6 Reduksjon av forbruk Gjenbruk Kildesortering/ materialgjennvinning Energiutnyttelse Deponi All menneskelig aktivitet skaper avfall, og i vår overopphetede, frenestiske verden er det mer aktivitet, og mer søppel, enn noen gang tidligere. Fra Boken Søppel - Avfall i en verden av bivirkninger (Aschehoug forlag) Av Thomas Hylland Eriksen. Sitatene er gjengitt med forfatterens og forlagets tillatelse 6

7 Reduksjon av forbruk Det viktigste målet i avfallspolitikken er å redusere avfallsmengden, og at veksten i avfallsmengdene er lavere enn den økonomiske veksten. Med avfallsreduksjon menes reduksjon av avfallsmengden ved kilden, blant annet gjennom redusert forbruk, endring i forbruksmønsteret, endrede produksjonsprosesser, bedre utnyttelse av råvarer og energi, samt endringer av produkter og emballasje. Det gjøres først og fremst ved at vanlige forbrukere lar være å kjøpe produkter en ikke trenger. I tillegg kan en velge å kjøpe produkter som ikke er overemballert når en først skal kjøpe noe. Husk at et produkt du kjøper, har generert mye avfall av råstoff og avfall i produksjon, allerede før du får det i hendene. I tillegg kommer energibruk ved produksjonen og transportutslipp. Samfunnet i dag oppfordrer til økt forbruk. Det er reklamer overalt, og en tror en får det mye bedre med for eksempel en ny PC eller en ny jakke. Det virker også som om produkter ikke lenger lages for å tåle langvarig bruk, oppvaskmaskiner og kjøleskap holder ikke så lenge, og mobiltelefoner blir utdatert fort. Den rivende utviklingen i teknologien gjør også at avfallsanleggene fylles opp med fullt brukbare gjenstander, folk bytter ut brukbare TV-er til fordel for større og tynnere TV-er. Billigkjeder dukker opp overalt og lokker med billige og uholdbare varer. En kan se det hver sommer på festivaler: Ungdom kjøper telt, soveposer og stoler på billigbutikker og tar seg ikke bryet med å ta det med hjem etter endt festival. Det var så billig at det blir liggende igjen som søppel. Folk har også mer penger å rutte med, og det er ofte statussymbol med dyre klær og utstyr. Utfordringen er derfor stor for å snu denne trenden i samfunnet. Avfallsmengder Økt forbruk bidrar til at avfallsmengdene vokser. Hver person i Norge produserer rundt 440 kg husholdningsavfall hvert år. Samtidig gjenvinnes mer avfall enn noen gang, og utslippene fra avfallsbehandlingen går ned. Basert på beregninger fra Avfall Sør AS og Agder Renovasjon IKS, medfører en avfallshåndtering med gjenvinning av materialer og energi at klimagassutslippene reduseres med rundt 100 kg CO 2 / innbygger. 7 7

8 Hva skal til for å endre folks holdninger og adferd? Like etter at David Cameron ble valgt til statsminister i Storbritannia i 2010, dannet han «The behavioral insights team». Noe som på norsk kan kalles «teamet for adferdsinnsikt». På folkemunne kalles teamet i England for «the nudge unit», eller på godt norsk «puffe-enheten». Teamets oppgave er å finne nyskapende måter å oppmuntre, muliggjøre og støtte folk til å gjøre de riktige valgene for sin egen del. Teamet bygger sitt arbeid på den økende akademiske forskningen rundt adferdsøkonomi og -psykologi. Forskningen viser at små endringer i hvordan man presenterer ting for folk ofte kan ha stor påvirkning på hvordan de reagerer på dette. Teamets ansvarsområde er å få omsatt denne vitenskapen til politikk i Storbritannia. Siden det ble dannet, har teamet jobbet med omtrent hvert eneste departement i forbindelse med mange ulike politiske områder. Teamet har videre vært pålagt krav om årlig innsparing som tilsvarer ti ganger kostnaden av å holde teamet i gang. Og det har de klart, så langt. Et eksempel på hva teamet har jobbet med er etterisolering av loft for å spare energi. Huseiere var lunkne til å gjøre dette, selv om de ble informert om hvor mye de på sikt kunne spare. Det hjalp heller ikke særlig å tilby dem tilskudd til å gjennomføre etterisolering. Teamet spurte da huseierne om hvorfor de ikke gjorde noe. Svaret de fikk var at huseierne ikke orket å rydde bort alt rotet de hadde på loftet. Dermed hyret teamet inn lokale håndverkere med containere, som ryddet ut og kastet. Da fikk man en helt annen deltakelse i prosjektet. Dette var samtidig en vinn-vinn-situasjon for alle, for når først håndverkerne var på stedet benyttet huseierne sjansen til å få fikset andre småting, og håndverkerne fikk dermed flere oppdrag. «The nudge unit» har også dokumentert at man i visse overgangsfaser av livet er lettere påvirkelig enn i andre. Det offentlige bør benytte seg av disse fasene til å påvirke i riktig retning. Eksempler på slike faser er når folk flytter, gifter seg, får sitt første barn eller flytter hjemmefra for første gang....teamet spurte da huseierne om hvorfor de ikke gjorde noe. Svaret de fikk var at huseierne ikke orket å rydde bort alt rotet de hadde på loftet. Dermed hyret teamet inn lokale håndverkere med containere, som ryddet ut og kastet. Teamets forskning og dokumentasjon av hvordan man påvirker og endrer adferd kan oppsummeres i seks punkter: Gjør ting Lett For eksempel som ved å organisere loftsrydding 2. Personlig For å få inn bøter har teamet sendt personlige SMS-er som påminnelse. 3. Sosialt Appellere til sosial samvittighet. Eksempelvis: 8 av 10 i ditt område betaler skatten sin i tide. 4. Verdt det Informere om for eksempel energisparing og hva man kan spare årlig. 5. På riktig tidspunkt I overgangsfaser av livet. Mer om teamet og deres arbeid kan leses på: UK behavioral insights team 8

9 Mone Hafnor er ferskvaremedarbeider hos MENY Albert i Kristiansand Foto: Lars Pedersen MENY Albert fra restemat til festmat Dagligvarebutikken i Kristiansand har redusert kasting av matavfall med hele ti dunker i uken. Salg av restemat som nærmer seg holdbarhetsdato, sørger for at butikken får minst mulig svinn av råvarer. Mindre avfall produsert gir lavere renovasjonsgebyr. Et par dager før utløpsdato nærmer seg på forskjellige produkter produserer ferskvareavdelingen på MENY Albert de lekreste varmretter. Pølser, kyllinger, koteletter, pasta, pålegg og grønnsaker blir til pytt i panne, gryteretter, spagettiretter, kylling- og biffgryter. Hovedgruppen av de som kjøper varmretter er arbeidsfolk som håndverkere, men også studenter og eldre. I korte trekk: de som har dårlig tid eller ikke gidder å lage varm mat hjemme, forteller Helene Stensbråten, ferskvaresjef på MENY Albert. Hun har jobbet i bransjen i cirka ti år. 9

10 IKEA lukker kretsløpet AV YNGVILL OFSTAD, PROSJEKTLEDER SUSTAINABILITY, IKEA IKEA Norge, Nina Schefte. Bilde: Yngvill Ofstad - Ikea.no IKEA er kjent for sin handelsvirksomhet. Det er ikke like godt kjent at selskapet har en ambisiøs bærekraftsstrategi. To av fokusområdene i IKEAs globale bærekraftsstrategi er å bidra til et mer bærekraftig liv i hjemmet og å skape ressurser av avfall. IKEAs designere arbeider ut fra filosofien «more from less». Det dreier seg om å sette prisen først, for å deretter finne løsninger og nyskapinger som bruker materialer og ressurser på en optimal og miljøvennlig måte, hele veien gjennom verdikjeden. Designerne, produktutviklerne og teknikerne må ta hensyn til sikkerhet, kvalitet og miljøpåvirkning fra den innledende designfasen, gjennom hele produktets livsløp og etter produktets levetid. IKEA har en klar strategi for å redusere miljøpåvirkningen fra hele sortimentet over tid. Selskapet bruker flere forskjellige verktøy og prosesser for å oppnå forbedringer i alle faser av produktenes livssyklus: råmateriale, produksjon, anvendelse av produktet og ved produktlevetidens utløp. Å ikke la noe gå til spille er ikke bare mer ansvarlig, det er også mer økonomisk. Det er en vinn-vinn-situasjon som alltid har vært viktig for oss. Vi ser ikke på papp, trevirke, metall og plast som avfall, men som ressurser, sier leder for bærekraft i IKEA Norge, Nina Schefte. IKEAs varehus har klare strategier og høye mål når det gjelder avfallshåndtering. Men det handler ikke bare om å kildesortere. Vi arbeider etter de fire R-ene: Reduce, Reuse, Recycle, Rethink, sier Anna Skuggevik, Kunderelasjonssjef på IKEA Sørlandet. Varehuset jobber for det første aktivt for å minimere mengden avfall (reduce), ved for eksempel å hindre og redusere skader på produktene og ha gode rutiner for å begrense matavfall fra restauranten. For det andre er Billigkroken et godt eksempel på hvordan vi gjenbruker produktene våre (reuse). Her finner kundene produkter fra utstillingene, returnerte varer eller varer med mindre skader. På denne måten unngår varehuset å kaste fullt brukbare produkter. IKEA Sørlandet har en stor miljøstasjon hvor det sorteres i 18 ulike fraksjoner (recycle). Medarbeiderne på varehuset får opplæring fra første dag med fokus på korrekt sortering. IKEA legger også til rette slik at kundene får mulighet til å sortere sitt avfall i varehuset, med egnet miljøstasjon ved Bytte og retur. Det er spesielt fokus på EE-avfall. IKEA har i mer enn tre år delt ut gratis esker til kundene for oppsamling av brukte lyspærer. Mer enn kunder har så langt tatt med seg slike esker for å samle opp lyspærene og levere de tilbake til forsvarlig håndtering. Til slutt har vi et stadig fokus på å finne nye løsninger for avfallshåndtering og er alltid åpne for nye ideer om hvordan vi kan bidra til å skape ressurser ut av avfall (rethink). Å samle inn gamle aviser fra medarbeidere til bruk i pakkedisken, å lage biogass av matavfallet, og skolekonkurransen «Telysjakten» er noen eksempler på dette, sier Skuggevik. Les mer om IKEAs arbeid innen bærekraft på nettsidene 10

11 CO 2 -påvirkning av ulike avfallstyper Netto klimagassutslipp for avfallshåndtering varierer i stor grad, både mellom de ulike avfallstypene og behandlingsmåtene som er vurdert. Eksempel: Tar vi utgangspunkt i restavfallet vil en halvering av restavfallsmengden (68 kg) hos kundene i Agder Renovasjon IKS minske CO 2 - utslipp med 18 kg CO 2 pr. innbygger pr. år. For kundene i Avfall Sør AS vil en halvering av restavfallsmengden (100 kg) minske CO 2 - utslippene med 27 kg CO 2 pr. innbygger pr. år. Forklaring til figuren under: Søylene i figuren som er på minussiden viser gjenvinningsprosesser som netto ikke gir klimagassutslipp, mens søylene på plussiden viser hvilke prosesser som gir klimagassutslipp. En ser av figuren at materialgjenvinning av metall, EE-avfall og plast er netto svært positivt for klimaet, både når behandling og erstatning av nye råmaterialer er medregnet. CO2 2 påvirkning av ulike avfallstyper - kg CO2 2 pr innbygger pr år Agder Renovasjon Avfall Sør Totalvirkning Deponering gips Deponering betong og lignende Energiutnyttelse restavfall Energiutnyttelse treavfall Energiutnyttelse farlig avfall Kompostering hageavfall Kompostering bioavfall Materialgjenvinning ee avfall Materialgjenvinning annet metall Materialgjenvinning plastemballasje Materialgjenvinning papp Materialgjenvinning papir Materialgjenvinning metallemballasje Materialgjenvinning glassemballasje

12 Reduksjon av forbruk Gjenbruk Kildesortering/ materialgjennvinning Energiutnyttelse Deponi 12 Foto: Hilde Hvoslef

13 Gjenbruk Mål nummer to i avfallspolitikken er å bruke ting om igjen framfor å kaste. Den nye anvendelsen kan være den samme som første gang eller den kan bli brukt som noe annet. Dette i motsetning til materialgjenvinning, som er når gjenstander blir plukket fra hverandre til råvarer for ny anvendelse. Det er en trend i samfunnet med gjenbruk av møbler, klær og lignende. Det er også fokusert mye på viktigheten av å bruke ting lengre og kanskje på en annen måte. Ungdomsgenerasjonen har stort fokus på å bruke ting om igjen. De har stor kreativitet og ser det som sin måte å redde miljøet på. De trekker om møbler, maler og ser andre muligheter for bruk av tingene. Mange har sett seg lei på bruk-og-kast-samfunnet og føler de kan gjøre en miljøinnsats med å kjøpe brukte ting. Alle hører om søppelberget som vokser og at hver enkelt av oss faktisk kaster mellom kg avfall pr år. Det brukes mye ressurser på å lage nye klær. Klær er blitt billigere og en av følgende av dette er at det kjøpes og kastes enormt mye klesplagg. Gjenbruk kan være: Direkte ny bruk av gjenstanden, uten å gjøre noe med den Gjenstanden pusses opp Gjenstanden oppgraderes til annet bruk Folk flest lagrer mye de ikke bruker. Mang et loft, bod og kjeller er overfylt av ting vi tenker vi kanskje kan komme til å bruke. Overflodssamfunnet gjør at vi lett kjøper nytt, og gjerne glemmer i alt rotet at vi har den samme gjenstanden i kjelleren. Mange har vondt for å kaste ting. Men om en vet at andre som er mer trengende også kan benytte seg av tingene, er det for mange lettere å kvitte seg med dem. I hele landet finnes bruktbutikker. De drives av privatpersoner, tiltaksbedrifter eller, som stadig blir mer populært, av avfallsselskap. Agder Renovasjon IKS hadde over lang tid sett hvor mye som ble kastet som avfall, som egentlig var helt kurante ting. Det ble derfor åpnet en gjenbruksbutikk ved avfallsmottaket slik at folk heller kunne levere ting til butikken fremfor å kaste det. Butikken åpnet i 2007 og det var spennende å se hva folk egentlig hadde tenkt å kaste, men som nå fikk nytt liv. Det som er søppel for noen, er skatter for andre. Ved Avfall Sørs fire gjenvinningsstasjoner er det tilrettelagt for tilbud om å levere inn brukte gjenstander til brukthall eller bruktbu. I 2011 har aktiviteten vært merkbart økende og det anslås at rundt 120 tonn brukte gjenstander fant veien til disse punktene i 2011, mot cirka halvparten i Avfall Sør Husholdning bidrar også til økt gjenbruk ved mottak av restavfall fra foreninger og lag, bruktbutikker og loppemarkeder. Det er inngått syv-åtte slike avtaler og i 2011 ble det totalt tatt i mot 244 tonn av denne typen avfall. Brukthallen på Mjåvann: To studenter har funnet et flott skrivebord på brukthallen på Mjåvann. Foto: Lars Pedersen Gode grunner for å kjøpe brukte møbler: Loppemarkeder Lag og foreninger arrangerer markeder hvor brukte gjenstander selges for en billig penge til som oftest et godt formål. Finn.no En norsk markedsplass på nett hvor man kan selge og kjøpe brukte gjenstander. Det er bra for miljøet Gamle møbler er ofte av svært god kvalitet Det hogges mye skog til møbler Mye energi brukes til produksjon, transport og distribusjon Brukt er rimeligere enn å kjøpe nytt Møblene har en historie Det er trendy Det er også mye inspirasjon å få i alle interiørbloggene for gjenbruk av møbler. 13

14 Reduksjon av forbruk Gjenbruk Kildesortering/ materialgjennvinning Energiutnyttelse Deponi Å kildesortere betyr at vi sorterer produkter og emballasje som skal kastes, og samler de forskjellige avfallstypene hver for seg 14 Foto: Lars Pedersen

15 Foto: Lars Pedersen Kildesortering/materialgjenvinning Gjennom riktig håndtering av avfallet, gjør vi viktige ting for miljøet. Avfallet sorteres, produktene gjenvinnes og blir råvarer til nye produkter, samtidig plukker vi ut farlige miljøgifter som håndteres på en trygg måte. Det vanligste er at avfallet kildesorteres, det vil si at den som kaster avfallet, sorterer det der det oppstår, ved kilden eller på gjenvinningsstasjonen. Det finnes også sentralsorteringsanlegg, som sorterer avfallet maskinelt. Dette er teknologi som stadig forbedres, og som kanskje vil bli mer utbredt også i Norge i fremtiden. Hvorfor sortere avfallet? Kildesortering er nødvendig for å skille det avfallet som kan brukes på nytt fra det som må kastes. Vi tar ut materialene av produktene som er nyttbare. Å kildesortere betyr at vi sorterer produkter og emballasje som skal kastes og samler de forskjellige avfallstypene hver for seg, som for eksempel plast, glass, metall og drikkekartonger. Dette gjør at vi kan samle inn og sende sekundære råvarer (ødelagte produkter og emballasje) tilbake til fabrikken og bruke det som råvare i produksjon av nye varer. På denne måten holder vi ressursene i omløp, og reduserer behovet for stadig å hente ut nye naturressurser. Ved at vi kildesorterer EEavfall og farlig avfall får vi også tak i farlige stoffer slik at disse kan fjernes fra kretsløpet. Hvordan kildesortere? Kildesorteringen starter i hjemmet. Skal en få til effektivt og god kildesortering må en ha et godt system på kjøkkenet og ha hele husholdningen med på sorteringslaget. I tillegg til gode kjøkkenløsninger må det være et godt hentesystem for de sorterte avfallstypene. De avfallstypene som ikke hentes hjemme må være mulig å levere lokalt, gjerne ved lokalbutikken eller på gjenvinningsstasjoner. 15

16 Hva blir det til? De ulike avfallstypene kan brukes som råvare i produksjonen av nye varer. På den måten holdes ressursene i et kretsløp, og vi reduserer behovet for å hente ut nye naturressurser. Her følger en oversikt over hva de ulike avfallstypene blir til: Matavfall Dette er avfall som er nedbrytbart og kan omdannes til kompost eller biogass. Dette inkluderer, i tillegg til matavfall, blomster, tørkepapir, kaffegrut og så videre. Matavfall som samles inn fra private eller næringsliv, blir enten kompostert eller brukt til biogassproduksjon. Begge metoder gir miljømessig positive virkninger ved at landbruk og private kan ta i bruk kompost og benytte det til dyrking. Biogass gir tilleggsverdi ved at gassen som produseres gir energi og sparer bruk av andre energikilder. Foto: Novemberfilm Plastemballasje ca tonn plastemballasje er sendt ut til husholdningsmarkedet, ca tonn av dette er kildesortert. 80 % av dette blir til nye plastprodukter mens resten blir brent og energien i plasten utnyttes til å lage strøm elle varme. Gjennom en omfattende prosess blir plasten sortert og gjenvunnet til nye produkter som bokser, folie, kurver, kleshengere, flasker, klær og stolper. Når vi gjenvinner én kg plast, sparer vi to kg råolje. Forskning har vist at ett tonn gjenvunnet plast reduserer utslippet av CO 2 med 840 kg. Hvis en husholdning leverer 20 kg plastemballasje spares det altså 16,8 kg CO 2 -utslipp og 40 kg råolje. Dette tilsvarer omtrent det som forbrukes ved å kjøre en vanlig bil km eller tur/retur til Oslo. Norsk og internasjonal forskning viser at kildesortering og gjenvinning av plast til nye produkter er miljønyttig (Østfoldforskning). Dette gjelder også når man tar hensyn til at plastemballasjen sendes ut av landet for gjenvinning. 2/3 av transportdistansen av plastemballasje går med tog, noe som ytterligere forsterker miljøeffekten. Visste du? Druebegere og smoothie-flasker kan bli til sykkelskjermer. Gjenvinningsordningen gjelder i dag bare plastemballasje. På sikt vil også andre plastprodukter gå til gjenvinning. 16

17 Papir, papp og drikkekartong tonn papir, papp og drikkekartong ble samlet inn i tonn av dette ble gjenvunnet til nye produkter. (Kilde SSB.) Papiret sorteres i forskjellige kategorier. Kartongene går inn i produksjonen av teknisk papir eller ny emballasjekartong som pizza- og cornflakes-esker. Papp og blader/aviser leveres til gjenvinning ulike steder ved hjelp av meglere. Av det ferdige resultatet lages nye papir- og kartongprodukter. Glass- og metallemballasje Litt over tonn metallemballasje ble generert i Norge i Metallemballasje omfatter hermetikkbokser, aluminiumsformer og lignende. Det ble brukt cirka tonn glassemballasje i 2010 i Norge. Dette er flasker, syltetøyglass og glassemballasje for en rekke andre varer. Innsamling og gjenvinning av glass og metall i Norge sørger for at over tonn glass- og metallemballasje blir råstoff til nye produkter. Returprosenten for glassemballasje er 90 prosent, mens tallet for metallemballasje er 67 prosent. Resirkulert glass brukes som råstoff til nye glassprodukter på glassverk i Europa, samt produksjon av Glasopor skumglass og Glava isolasjon i Norge. Resirkulert metall og aluminium blir solgt, og eksportert til smelteverk i Norge og utlandet. Visste du? Når man materialgjenvinner tonn drikkekartong, sparer man 684 tonn CO 2 - ekvivalenter. Fibrene i papiremballasje kan gjenvinnes mange ganger. En gjenvunnet banankasse sparer like mye CO 2 som tre km i bil. Ved å gjenvinne 100 grandiosaesker sparer vi like mye energi som det tar å kjøre en tørketrommel i tolv timer

18 Farlig avfall Med farlig avfall menes oljeholdig avfall, malingsrester, lakk, lim, kjemikalier, tungmetaller, bilpleiemidler, løsemidler med mer. Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) inneholder også farlig avfall. Trenden viser at det stadig blir mindre farlig avfall som håndteres på ukjent måte. Noe blir trolig fortsatt kastet i vasken eller i toalettet, noe brennes eller fordamper og noe blir lagret på uforsvarlig måte. Det er svært viktig at farlig avfall blir håndtert riktig. Innsamlet avfall blir forsvarlig tatt hånd om. Noe blir brent med høy temperatur og god rensing, og noe blir nøytralisert og langtidslagret. Bokser og plastflasker med pantemerke Nordmenn er verdensmestere i panting. I 2010 ble det pantet 326 millioner bokser og 94 millioner flasker med pantemerke. Det ga tonn aluminium til nye bokser og tonn plast til nye plastprodukter. Returandel på bokser var i 2010 på 92 prosent. 98 prosent av dette brukes til høyverdig materialgjenvinning til aluminium. Gjenvinnbare plastflasker hadde en returandel på 90 prosent i prosent av dette er høyverdig materialgjenvinning av PET-plast. Farlig avfall kan brukes som alternativt brensel i sementproduksjon og en del typer farlig avfall behandles også i de beste avfallsforbrenningsanleggene. Dette medfører en positiv miljøeffekt ved å erstatte fossilt brensel. Sluttbehandling i sementovn eller avfallsforbrenningsanlegg er klassifisert som energigjenvinning. Visste du? 325 bruskorker kan bli en elevstol. Visste du? Foto: Lars Pedersen PCB fantes ikke på kloden for 90 år siden. I dag finner man spor av dette over hele verden. PCB er en organisk miljøgift, tungt nedbrytbart og noe av det farligste stoffet vi kjenner til. PCB fra kun en kondensator på 150 gram kan forurense kubikkmeter vann! Gamle vinduer fra inneholder PCB. Tekstiler og sko Tekstiler samles i containere som er utplassert ulike steder i kommunene. UFF (Ulandshjelp fra Folk til Folk) og Fretex er de som hovedsakelig samler dette inn og sørger for at tekstilene blir gjenvunnet eller brukt om igjen, eller gjennom gjenbruksbutikk. Tekstilene blir sortert i mange ulike kvaliteter, noe selges og noe brukes i tekstilindustri og mye av dette eksporteres. Kasserte dekk Hvert år samles det inn rundt 4 millioner (cirka tonn) bildekk i Norge. Det er omtrent like mye som blir solgt, og innsamlingsgraden er dermed nær 100 prosent. De innsamlede dekkene går til gjenbruk, material- og energigjenvinning. Utrangerte dekk blir brukt til produksjon av veiunderlag, støyvoller, deponioverdekning, sprengmatter med mer. Noe blir også brukt til energiformål, og brennverdien i bildekk er like god som i kull. De beste dekkene blir eksportert til gjenbruk i Øst-Europa og Afrika. Kuldemøbler Kuldemøbler (frysere, kjøleskap osv.) samles på avfallsmottakene og blir kjørt videre til behandler. Her blir produktene demontert og tappet for farlige gasser. Det som kan gjenvinnes på kuldemøblene sendes til gjenvinning, i hovedsak plast og ulike metaller. Visste du at utslipp av KFKgass fra et gammelt kjøleskap tilsvarer klimautslipp tilsvarende km bilkjøring? Treavfall og hageavfall Treavfall sorteres i flere fraksjoner. Tre- og hageavfall uten maling, treavfall med maling og impregnert treavfall. Fraksjonene kvernes normalt opp før de blir behandlet videre. Tre- og hageavfall uten maling blir hovedsakelig kompostert. Treavfallet med maling og impregnert tre går til energigjenvinning. 18

19 Elektrisk og elektronisk avfall Det samles inn rundt tonn EE-avfall årlig i Norge. Dette tilsvarer cirka 30 kg per innbygger. EE-avfall er produkter som trenger strøm for å fungere, samt batterier, kabler og ledninger. Dette avfallet inneholder stoffer som er skadelige dersom de kommer ut i naturen, blant annet kvikksølv, PCB, kadmium, bly og brom. Samtidig inneholder EE-avfall en hel del plast og verdifulle metaller som gjenvinnes. Det som ikke er farlig eller ikke kan materialgjenvinnes blir i stor grad brent med energiutnyttelse. Alle som selger EE-produkter har plikt til å ta i mot EE-avfall fra forbrukerne, uavhengig av hvor produktet er kjøpt. Returselskaper Returselskapene ser til at avfallet samles inn og gjenvinnes etter myndighetenes mål. Det er ulike selskaper som har ansvar for ulike typer avfall. Returselskapene jobber for å heve innsamlingsprosenten i henhold til myndighetenes mål. Dette løses gjennom at bedrifter som bruker emballasjen/produserer varen, betaler et vederlag for å være med i ordningen (produsentansvarsordningen). Disse pengene blir brukt for å heve graden av innsamlingen og påse at de målene myndigheter har satt blir etterfulgt. Kilder Syklus.no Elretur.no Grontpunkt.no loop.no/loopedia Materialselskaper/Returselskaper: Norsk GlassGjenvinning AS - Glassemballasje Norsk MetallGjenvinning AS - Metallemballasje Grønt Punkt Norge AS - Drikke- og emballasjekartong - Plastemballasje Norsk Resy AS - Bølgepapp Norsk Resirk - Panteordning for drikkavarebokser Renas AS - Næringselektro Elretur AS- Elektronikk, hvitevarer AS Batteriretur - Batterier Ruteretur PCB - holdige isolerglassvinduer Elsirk ERP-Recycling Eurovironment Visste du? Det er mer gull i kretskort enn i gullmalm. Det er fem gram gull i ett tonn gullmalm. Det er 250 gram gull i ett tonn kretskort. I 2008 samlet Elretur inn og gjenvant metaller tilsvarende vekten av seks Eiffeltårn. Kjente miljøgifter i EE-avfall: asbest, arsen, beryllium, bly, brommerte flammehemmere, dioksiner, kadmium, krom, kvikksølv, PCB. Mer enn 95 prosent av mobiltelefonen kan gjenvinnes. 19

20 Reduksjon av forbruk Gjenbruk Kildesortering/ materialgjennvinning Energiutnyttelse Deponi Foto: Lars Pedersen Energiutnyttelse Av Birgitte Wergeland I 2009 ble det forbudt å deponere organisk (nedbrytbart) avfall, og i dag er deponering erstattet med energiutnyttelse (forbrenning). Avfallsforbrenning innebærer å brenne avfall i forbrenningsanlegg for å produsere varme og evt strøm. Den produserte varmen benyttes til fjernvarmenett, til å varme opp eller kjøle ned bygg. Hvis det ikke er mulig å bruke avfallet om igjen (materialgjenvinning) er energiutnyttelse det neste nivået i avfallshierarkiet. Det viktigste i avfallsbransjen i klimasammenheng som er blitt gjennomført i Norge, er nettopp overgangen fra deponering til forbrenning. Returkraft AS Returkraft som er etablert av de kommunalt eide selskapene i Agder driver et forbrenningsanlegg i Kristiansand. Anlegget ble satt i drift våren 2010, og omdanner årlig tonn restavfall fra Agder til elektrisk strøm og fjernvarme. Brenselet som går inn i ovnen ved Returkraft består av sortert restavfall fra husholdninger og bedrifter. Energien i avfallet gjenvinnes i form av elektrisk kraft (strøm) og fjernvarme. Energiproduksjonen ved anlegget tilsvarer det årlige forbruket til ca eneboliger. Med full energiutnyttelse i fjernvarmenettet vil Returkraft spare miljøet for mer enn tonn CO 2 -ekvivalenter pr år. På denne måten sikres innbyggerne på Agder en miljøriktig behandling av sitt restavfall i mange år framover. Ved forbrenning av avfall kommer ca 20 % (vekt) av avfallet ut av ovnen som aske. Over 10 % av dette er metall som sorteres ut til gjenvinning, og resten av asken blir i dag brukt til endelig avslutning av nedlagte deponier i Agder. 20

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES?

MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES? ! MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES? MENY - ingen roll over MENY - roll over LYSPÆRER SPRAYBOKSER KABLER OG LEDNINGER MALING OG LØSEMIDLER BATTERIER SMÅ EL-APPARATER ELEKTRISKE

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

AVFALL. Innhold. Avfallshåndtering

AVFALL. Innhold. Avfallshåndtering AVFALL Innhold Kildesortering og gjenvinning Farlig avfall Oppbevaring av farlig avfall Levering av farlig avfall Elektrisk og elektronisk avfall Papp og papir Plastemballasje Metallemballasje Glassemballasje

Detaljer

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse GULLFOREKOMST VED ST. JOHNS FJORDEN PÅ SPITSBERGEN 5 gram gull per tonn fjell gir en drivverdig forekomst TRADISJONELL GRUVEDRIFT GIR STORE

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning?

Materialgjenvinning tid for nytenkning? Materialgjenvinning tid for nytenkning? Øivind Brevik, adm.dir. ROAF Romerike Avfallsforedling IKS Ansvarlig avfallshåndtering for Hvorfor materialgjenvinning? Bærekraftig utvikling og knapphet på ressurser,

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis.

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Renere produksjon renere produkter Elektriske og elektroniske produkter, også kalt

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Nå er det din tur! Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. Innføringen skjer gradvis,

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

------------------------------------------------------ klipp ut

------------------------------------------------------ klipp ut Avsender: HIM IKS, Haraldseidvågen, 5574 Skjold, telefon: 52 76 50 50 www.him.as B MILJØMERKET 241 600 Trykksak HIM jobber for avfallsreduksjon og ombruk på Haugalandet I tillegg til å stimulere til økt

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene

Detaljer

VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010

VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010 VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak Vekta Rundellen

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene?

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Polymerdagene, 16. september 2014 Hege Rooth Olbergsveen Agenda Materialgjenvinning av plast er bra for miljøet! Prosesser i EU Norges påvirkningsarbeid

Detaljer

Avfalls og gjenvinningsbransjen rolle

Avfalls og gjenvinningsbransjen rolle Avfalls og gjenvinningsbransjen rolle Dagens avfalls- og gjenvinningsbransje Avfalls- og gjenvinningsbransjen har vokst markert de siste tiårene og sysselsatte i 2014 over 7 000 personer og hadde en samlet

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag I årets oppdrag skal Jr.FLL lagene se nærmere på redusering, gjenbruk og resirkulering, og hvilken betydning avfallet vi produserer har på hverdagen vår og miljøet rundt oss. Forbered dere på å bli eksperter

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

ROAF- posten. Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose

ROAF- posten. Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose ROAF- posten Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS Nr. 2 2014 Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose Åpningstider på gjenvinnings

Detaljer

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

Kildesorteringen i Oslo stopper ikke. Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå.

Kildesorteringen i Oslo stopper ikke. Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå. Kildesorteringen i Oslo stopper ikke Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå. Matavfallet blir til biogjødsel og drivstoff til busser og biler. Plastemballasjen gir nye plastprodukter

Detaljer

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere? K. Ekrheim, 2016 Hvorfor skal vi kildesortere? Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag,

Detaljer

Ta tak i avfallet- la det gå sport i det

Ta tak i avfallet- la det gå sport i det Norsk Rockforbunds miljøfagdag Ta tak i avfallet- la det gå sport i det Frode Syversen Mepex Consult AS Norsk Rockforbunds miljøfagdag 4 april 2014 1 Det er Norge som er best Norsk Rockforbunds miljøfagdag

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

plastavfall papiravfall restavfall

plastavfall papiravfall restavfall KJØKKENAVFALL plastavfall I hovedsak gjelder dette kjøkkenavfall som f.eks.: middagsrester, kjøtt, fisk, potetskrell, eggeskall, rester av grønnsaker, frukt, teposer, mel og bakevarer, kaffefilter, samt

Detaljer

Gjenvinning av stål og metaller

Gjenvinning av stål og metaller Gjenvinning av stål og Gjenvinning av stål og Vi fremstår i dag som landets ledende aktør innenfor innsamling og behandling av stål, metall og kabel. Vi opererer 21 moderne produksjonsanlegg og har miljøriktige

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14 ROAF- posten Gjerdrum spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14 ROAFs nye sorteringsanlegg Startskuddet går i januar! Hva er nytt hva fortsetter som før? Ordfører i Gjerdrum

Detaljer

2016 JANUAR- SEPTEMBER

2016 JANUAR- SEPTEMBER hentekalender Informasjon ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP HENTEKALENDER FOR AVFALL Mørk blå: PMS 301 EC CMYK 100-58 - 0-5 Lys blå: PMS 292 EC CMYK 50-14 - 0-0 2016 JANUAR- SEPTEMBER Endrede

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 05.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.09.2014 RENOVASJONSORDNING FOR

Detaljer

Melding til Stortinget om avfallspolitikken

Melding til Stortinget om avfallspolitikken Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan

Detaljer

Miljørapport. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Grøn stat

Miljørapport. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Grøn stat HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2008 Grøn stat Innføring av Grønn stat er et pålegg fra Miljøverndepartementet om å innføre enkel miljøledelse i alle statlige virksomheter, også

Detaljer

Avfall er et internasjonalt problem. Norge har avfallskompetanse som kan komme andre land til gode.

Avfall er et internasjonalt problem. Norge har avfallskompetanse som kan komme andre land til gode. 1 Avfall er et internasjonalt problem. Norge har avfallskompetanse som kan komme andre land til gode. Bildet viser et stort, flytende avfallsflak i Serbia. Avfallet kommer med en elv fra Bosnia og stanser

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Inter IKEA Systems B.V. 2012 Agenda IKEA og bærekraft Tre endringsdrivere Tiltak Målsetninger 25.01.2013 2 Vi trenger radikale endringer Behov for: + = Klimaendringer Flere forbrukere Radikale endringer Knapphet på ressurser + Bærekraftig

Detaljer

Miljøstatus Pilestredet Park 2006 Kildesortering gir resultater

Miljøstatus Pilestredet Park 2006 Kildesortering gir resultater Miljøstatus Pilestredet Park 2006 Kildesortering gir resultater Beboerne i Pilestredet Park har i løpet av det første driftsåret med kildesortering sortert ut og samlet inn plastemballasje tilsvarende

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Nå er det din tur! This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no

Nå er det din tur! This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Nå er det din tur! Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. Innføringen skjer gradvis,

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Hva kjennetegner miljøgiftene i EE-produktene Svært gode egenskaper som leder isolator slukke lysbuer stabil

Detaljer

Redd miljøet: Gjør noe!

Redd miljøet: Gjør noe! Redd miljøet: Gjør noe! Er du opptatt av miljø og klimaendringer? Lei av å høre tomme ord om å forbedre miljøet? Ta saken i egne hender! Du kan bidra. Sammen med venner og familie kan du gjøre en forskjell!

Detaljer

Status og muligheter: Ombruk. Nettverkssamling Forbruk og avfall. Sarpsborg 13-14 sept 2010. Erik Høines Bergfald Miljørådgivere

Status og muligheter: Ombruk. Nettverkssamling Forbruk og avfall. Sarpsborg 13-14 sept 2010. Erik Høines Bergfald Miljørådgivere Status og muligheter: Ombruk Nettverkssamling Forbruk og avfall. Sarpsborg 13-14 sept 2010 Erik Høines Bergfald Miljørådgivere Innhold -Hva er ombruk -Klimaeffekt av ombruk -Typer ombruk -Aktører -Rammeverk

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Miljørapport 2014 EL SIRK

Miljørapport 2014 EL SIRK Miljørapport 2014 Administrasjon Rune Stensli Daglig leder Le Minh Driftsleder Jan Petter Eid Miljø- og Kvalitetssjef Elsirk styre: Tommy Hansen Konsulent Drift - og administrasjon Kristin West Konsulent

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Foredrag Stein Lorentzen MSc Environmental geologist BSc Environmental technology Hvem er vi som eventuelt skal gjøre noe? Avfall Norge Avfallsbransjen Deponibransjen

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

ROAF- posten. Velkommen til ROAF! Fra 2015 blir Aurskog- Høland og Rømskog en del av Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Aurskog- Høland & Rømskog

ROAF- posten. Velkommen til ROAF! Fra 2015 blir Aurskog- Høland og Rømskog en del av Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Aurskog- Høland & Rømskog ROAF- posten Aurskog- Høland & Rømskog Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2014 / 15 Velkommen til ROAF! Matavfallet ditt blir til miljøvennlig drivstoff. Side 4 Hva er nytt hva fortsetter

Detaljer

Returservice for gamle teppefliser

Returservice for gamle teppefliser 1 Returservice for gamle teppefliser Hele livssyklusen Vi begynte vår reise mot Mission Zero i 1994 med et mål om helt å eliminere vår miljøpåvirkning innen 2020. Det betyr at vi har sprengt grenser og

Detaljer

Norsk Industri Adresse: Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo. Telefon: (+47) 22 59 00 00, faks: (+47) 22 59 00 01, e-post: post@norskindustri.

Norsk Industri Adresse: Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo. Telefon: (+47) 22 59 00 00, faks: (+47) 22 59 00 01, e-post: post@norskindustri. Norsk Industri Adresse: Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo. Telefon: (+47) 22 59 00 00, faks: (+47) 22 59 00 01, e-post: post@norskindustri.no, web: www.norskindustri.no Bergfald & Co as Adresse: Kongens

Detaljer

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering GjenVinn prosjektet; status og videre arbeid Økt gjennvinning gjennom bedre sortering Dag Ausen Seniorrådgiver SINTEF Workshop Shredderfluff Oslo, 9. april 2008 4 Trender Rammebetingelser endres Deponiforbud

Detaljer