Fagerlia videregående skole Årsmelding

Transkript

1 Fagerlia videregående skole Årsmelding

2 1 Rektor har ordet Fagerlia videregående skole har 890 elever, fordelt på studiespesialiserende program, helse- og oppvekst og kunstfagene, (musikk/dans/drama, samt kunst, design og arkitektur). Skolen har økende søkning til alle utdanningsprogrammene. Skolen har fortsatt økende gjennomføring. Dette viser at skolen leverer opplæring av høy kvalitet. Fagutvikling, samarbeidsavtaler med universiteter og bedrifter, samt at skolen satser sterkt på samarbeid med elever/foresatte, bidrar til at fokus på læring og læringens relevans skaper motivasjon og lærelyst. Utvikling av digitale ferdigheter og bruk av tilgjengelig programvare har vært et satsingsområde. Stadig flere fag velger å bruke digitale læremidler, fremfor tradisjonell lærebok. Å bruke alternative læremidler bidrar til at fokus på læreplanmål blir sterkere, og kultur for kildekritikk styrkes. Skolen satser på utvikling av læringsledelse. I et treårig utviklingsprosjekt vil skolen forsøke å utvikle læring med mål om fortsatt økt gjennomføring. Tre områder er viktige for elevens læring: At de får faglige utfordringer tilpasset den enkelte. At eleven er i stand til å mestre den faglige utviklingen. Gode relasjoner og godt samarbeid mellom elever og lærere Prosjektet læringsledelse tar sikte på å utvikle dette videre. Utfordringene for å utvikle det faglige og pedagogiske tilbudet ved skolen knyttes fortsatt i hovedsak til økonomi. Å arbeide «tett på eleven» for å øke gjennomføring, og å få ned fravær, krever stor innsats. Individuell oppfølging må ofte gjøres utenfor den ordinære undervisningen og krever ressurser. Rådgiving og oppfølging av psykisk helse kan bli krevende fremover. Fagerlia videregående skole er en del av Campus Ålesund. For våre elever betyr Campus Ålesund en unik læringsarena og kunnskapsbank som gir innsikt og motivasjon. Skolen søker å ta del i og utnytte denne unike kompetansen som finnes i vårt nærområde for å utvikle kunnskap og pedagogikk til det beste for våre nåværende og fremtidige elever. Skolen har de siste årene gitt elever fra U-skolen tilbud om undervisning i matematikk på videregående nivå, med svært gode resultater. Sist år avsluttet over 34 elever fra 9 U-skoler dette tilbudet. Yngve Omenås

3 2. Nøkkelopplysninger om skolen 2.1 Organisasjonen Skolens ledelse består av rektor, assisterende rektor, studierektor, ni avdelingsledere med ansvar for det pedagogiske personalet og en avdelingsleder med ansvar for det merkantile personalet og IT. Skolens pedagogiske personale består av 112 personer. Merkantilt personale, IT-personale, bibliotekleder, kantinepersonale, renholdere utgjør 24 personer. To av disse er lærlinger (IT). Det pedagogiske personalet består av 49 lektorer, 41 adjunkter, 10 lærere og 12 fagarbeidere/elevassistenter. Av personalet er det ca 31 % menn og 69 % kvinner.

4 2.2 Utdanningsprogram og elevtall Antall elever Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Total Kunst, design og arkitektur Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygg Vg Påbygg Vg Helse- og oppvekstfag Total Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. I tillegg til disse elevene kommer fengselsundervisning i Ålesund fengsel. Det registreres ikke antall elever eller tilhørighet til utdanningsprogram i fengselsundervisninga i statistikkene. Fengselsundervisninga består i liten grad av utdanning som gir formell kompetanse. Også elevene i spesielt tilrettelagt utdanning følger individuelle opplæringsplaner med egne kompetansemål. Studiespesialisering Vg4 er elever i toppidrettsklassen som fullfører videregående utdanning med studiespesialisering over 4 år for å kunne bruke tid på toppidrett samtidig med utdanninga. Utdanningsprogrammet Kunst design og arkitektur fikk nytt navn og nytt innhold skoleåret I Vg3 ligger elevene innenfor studiespesialisering med formgivingsfag i samme kolonne som øvrige elever i studiespesialisering. Skolen hadde skoleåret elever som kan karakteriseres som minoritetsspråklige. 29 av disse er elever på studieforberedende utdanning og 13 er elever i yrkesfaglige utdanningsprogram. 18 elever har fått enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og 5 elever er innvilget utvidet opplæringstid. Dvs. gjennomføring av ett årstrinn over to skoleår.

5 Fravær, gjennomsnittlig dager og timer. Totalfravær i prosent per trinn. Fravær, dager Fravær, timer Totalfravær, prosent Vg1 3,7 7,1 2,9 Vg2 4,6 10,2 3,8 Vg3 4,8 15,6 4,5 Vg4 5,4 14,4 4,9 Total 4,4 10,9 3,7 Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. Data importeres fra VIGO. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Det er en ytterligere nedgang i fraværet, både timefravær og dagfravær, sammenlignet med forrige skoleår. Dette gjelder spesielt avgangselevene. Det kan være en virkning av fraværsreglene, men også være et resultat av at skolen arbeider systematisk og målrettet inn mot elever som har stort fravær. Skolen har en bevisst holdning til å være "tett på" elever som har stort fravær. Det er etablert rutiner som innebærer at kontaktlærer i første rekke har nær kontakt med eleven fra tredje fraværsdag og holder tett kontakt med hjemmet når eleven er under 18 år. Videre kommer evt. oppfølging fra rådgivingstjenesten, skolens egen tilretteleggingskoordinator, evt. skolens egen psykososiale rådgiver, skolehelsetjenesten og helsevesenet når det er hensiktsmessig. Dersom eleven er i stand til å utføre faglig arbeid i fraværsperioden, forsøker skolen å legge til rette for oppfølging fra faglærer, digitale innleveringer og formidling av notater og lærestoff slik at eleven henger med i den faglige utviklinga på tross av fraværet.

6 2.3 Inntak Vg1 Karakterpoengsum fra grunnskolen Karakterpoengsum fra grunnskolen er basert på elevenes karakterpoengsum fra grunnskolen, som regner med standpunktkarakterer i alle fag. Elever med en karakterpoengsum = 0 eller ukjent karakterpoengsum er samlet i gruppen 'Ukjent'. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum fra grunnskolen. Data importeres fra VIGO. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Karakterpoengsum fra grunnskolen siste fem år Total 44,7 44,7 43,8 43,7 43,5 Karakterpoengsum fra grunnskolen er basert på elevenes karakterpoengsum, beregnet på grunnlag av eksamen og standpunktkarakterer. Elevene må ha gyldig karakter i minst halvparten av fagene. Elever med en karakterpoengsum = 0 er tatt ut. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum fra grunnskolen. Data importeres fra VIGO. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Skolen analyserer inntaksgrunnlaget på hvert utdanningsprogram for å kunne gi tilpasset opplæring for elevene. I forbindelse med skolestart for Vg1 gjennomgår elevene kartleggingsprøver i flere fag for å skaffe et godt grunnlag for tilpassing av opplæringa til den enkelte elev.

7 3. Strukturkvalitet Skolen har gjennom de siste årene arbeidet med å etablere nær kontakt med de nærliggende ungdomsskolene som de fleste elevene kommer fra. God informasjon om skolens utdanningstilbud og struktur fører sannsynligvis til at elevene tar riktigere valg når de søker Det er stor etterspørsel etter elevplasser, og stor oversøkning, til de fleste utdanningsprogrammene på Vg1. Det er viktig at antall klasser og elevplasser også opprettholdes til Vg2 og Vg3 for å skape stabile og trygge læringsforhold og gi muligheten til å opprettholde et bredt tilbud av programfag. Skolen har etablert gode relasjoner til yrkesliv og høyere utdanningsistitusjoner gjennom faglige samarbeidsprosjekt inn mot Campus Ålesund (NTNU, Kunnskapsparken, NMK og samarbeidende bedrifter). Vi arbeider aktivt å opprettholde disse relasjonene som gir gjensidig fruktbare resultater for alle involverte. Vi har etablert koblinger til lokalt arbeids- og kulturliv f.eks. ved besøk på fagdager og ekskursjoner. Flere elever deltar på faglige ekskursjoner i inn- og utland både som en del av opplæringa i fremmedspråk og i tilknytning til sine fordypningsfag eller i utvekslingssamarbeid med søsterskoler i Norden og Europa. Alle elever har "fagdag" hver fredag og har bare ett fag en hel skoledag hver uke. Dette gir unike muligheter til varierte arbeidsformer, mangfold og fordypning i fagene. Det foreligger ikke tall for formidling av læreplasser, så disse er ikke med i årsmeldinga. Det er skolens målsetting å bidra til å skape flere læreplasser, blant annet ved å ha avtaler om utplassering/praksisplasser gjennom "Yrkesfaglig fordyping" slik at elevene tidlig får kontakt med det framtidige yrkeslivet. Skolen har etablert et internasjonalt samarbeid om utplassering av elever i helse- og oppvekstfag i Danmark og Frankrike. Skolen har avtale med Ålesund kommune om praksisplasser. Elevene i Helse- og oppvekstfag medvirker i prosjektet "Livsglede for eldre" som er svært relevant for framtidig yrkespraksis og har hatt mange vellykkede samarbeidsprosjekter med både Ålesund kommune og nabokommunene. Mange elever fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene prioriterer påbygging til studiekompetanse i stedet for å gjennomføre læretid, eller velger påbyggingskurs fordi de heller er blitt interessert i å ta høyere utdanning innenfor samme fagområde i stedet for å gå ut i læretid på et lavere nivå. Dette gjelder f. eks. helsefagarbeidere eller ambulansefagarbeidere som heller vil utdanne seg til sykepleiere eller barne- og ungdomsarbeidere som heller vil bli barnehagelærere, lærere, barnevernspedagoger el. l.

8 4. Prosesskvalitet Overblikk fra Elevundersøkelsen Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skalaen for mobbing går fra Høy verdi tilsvarer negativt resultat. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Skolen arbeider systematiske med å utvikle læringsmiljøet, arbeider med den formative vurderinga og arbeider med konkretisering av læreplanmål og vurderingskriterier som støtte i læringsarbeidet. Det er grunn til å tro at årsaken til at elevenes tilbakemelding om "praktisk opplæring" ikke har høy skår skyldes at størstedelen av elevene følger et studieforberedende løp der praktiske ferdigheter ikke inngår i læreplanene. Det fysiske arbeidsmiljøet er preget av at skolen befinner seg i tilårskomne skolebygg med et etterslep av nødvendig oppgradering og vedlikehold.

9 Skolen arbeider systematisk med støttetiltak og faglig oppfølging av elever som har stått i fare for å få strykkarakter (1) eller få "ikke vurdert" på grunn av manglende vurderingsgrunnlag (oftest pga. høyt fravær). Skolens psykososiale rådgiver og skolens tilretteleggingskoordinator er svært viktige bidragsytere i oppfølgingsarbeidet. 4.1 Tilpasset opplæring Vurdering for læring Indeksen viser til åtte spørsmål om som bygger på de fire prinsippene for vurdering for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Det er en marginal nedgang i resultatene fra Elevundersøkelsen knyttet til vurdering for læring sammenlignet med forrige skoleår da skolen hadde forsterket fokus på vurdering for læring i alle utdanningsprogram. Dette skoleåret har det vært mer fokus på de digitale sidene ved læringsarbeidet slik at elevene trolig også har hatt mer fokus mot utvikling av digitale ferdigheter enn på vurderingsarbeidet. Elever innenfor studiespesialisering med tilrettelegging deltar ikke i Elevundersøkelsen og har for det meste kun verbale vurderinger knyttet til individuelle opplæringsplaner.

10 4.2 Læringsmiljø Læringskultur Indeksen viser til tre spørsmål om arbeidsmiljøet blant elevene i klassen. Arbeidsro og elevstøtte er viktige forutsetninger for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. "Med kunnskap, mangfold og trivsel inn i ei bærekraftig framtid" er skolens visjon. Elevene rapporterer gjennom elevundersøkelsen at de føler seg trygge og trives godt ved skolen. Det er nulltoleranse for mobbing, vold og trakassering og skolen har rutiner for å håndtere eventuelle meldinger om uregelmessigheter knyttet til elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Selv om Fagerlia vgs er en stor skole, opplever elevene godt samhold i klassene og siden skolen er så stor vil det alltid finnes noen som elevene kan knytte vennskap med. Det er store utfordringer knyttet til det fysiske skolemiljøet både for elevene og de ansatte. Ventilasjonsanleggene i blokk A og B holder ikke en standard som kommuneoverlegen kan godkjenne etter "Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager".

11 4.3 Elevdemokrati og medvirkning Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser gjennomsnittlig skår for fire spørsmål om elevene opplever tilrettelegging og involvering for elevdeltakelse og om skolen er lydhør for elevenes forslag. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Skolens elevråd, med et aktivt og velfungerende elevrådsstyre i spissen, er en god bidragsyter til å skape et godt miljø, gode arbeidsforhold og til å sikre velferdsinteressene for elevene. Elevrådsstyret har jevnlige møter, og et tett samarbeid med skolens ledelse om læringsmiljøet. Elevene er også representert i Skoleutvalget. Elevrådet har ansvaret for flere skolemiljøarrangement under navnet "FagerLOVE". Elevene i studiespesialisering med tilrettelegging har etablert en egen elevbedrift der de selv produserer varer og arrangerer salgsmesse til jul.

12 4.4 Kompetanseutvikling Tre av skolens lærere har gjennomført kompetansegivende videreutdanning og pedagogisk utdanning ved hjelp av kompetansehevingsmidler fra Utdanningsdirektoratet og fylkeskommunen. To ansatte i lederstillinger har gjennomført lederopplæring gjennom LUP, lederutviklingsprogrammet i Møre og Romsdal fylkeskommune/høgskolen i Oslo og Akershus. To ledere har påbegynt samme lederutviklingsprogram i og fullfører i løpet av kommende skoleår. En av lederne har begynt på den nasjonale rektorutdanninga i regi av Høgskulen på Vestlandet. Gjennom fagnettverkenes tilbud har alle faglærere fått faglig påfyll gjennom fagdager, nettverkssamlinger og ved å motta impulser fra kolleger ved andre videregående skoler i fylkeskommunen. Andre kommentarer om prosesskvalitet Skolen har etablert flere grupper av ansatte som arbeider henholdsvis med økt bruk av digitale læremidler og strategisk arbeid med digitalisering. I tillegg til dette har arbeidet til gruppa som arbeider med intern opplæring av lærerkollegiet i ulike brukersystemer og digitale læringsverktøy fortsatt sitt opplæringsarbeid. Ved skolestart får alle elever i Vg1 og påbyggingsklassene et oppstartkurs med fokus på bruk av skoleadministrative systemer og gode rutiner ved bruk av digitale verktøy. Driftssystemet Facilit brukes til styring av bygningsmessige drifts- og vedlikeholdsoppgaver i nært samarbeid med vaktmestrene, som i løpet av året, er blitt overført til fylkeskommunens bygg- og eiendomsavdeling. Riskmanager brukes aktivt til rapportering av avvik og systematisk arbeid med risikovurderinger.

13 5. Resultatkvalitet Fullført og bestått, prosent Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Fullført og bestått fordelt på trinn og utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Total Kunst, design og arkitektur 88,9 100,0 92,7 Musikk, dans og drama 82,7 89,8 86,4 86,2 Studiespesialisering 97,6 94,2 93,6 92,9 95,2 Påbygg Vg3 78,2 78,2 Påbygg Vg4 68,8 68,8 Helse- og oppvekstfag 84,1 89,1 87,0 Total 92,1 92,3 88,8 84,1 90,8 Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her.

14 Fullført og bestått, prosent og tall per utdanningsprogram Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Fordeling av fullført og bestått, prosent Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Holder på med utdanningen (H) Sluttet (S) Total 90,8% 2,1% 1,9% 1,9% 3,3% Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Fullført og bestått siste fem år, prosent Total 90,8 86,9 83,4 81,8 75,9 Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her.

15 Skoleåret 2017/18 har skolen auka gjennomføringa meir enn tidlegare. Gjennomføring for elevar i studieførebuande utdanning (utanom påbyggingskursa) er over 95 %. Dette er den største delen av elevar ved skolen (459 elevar). Det er 26 elevar (med elevstatus) som skal opp til ny, særskild eller utsett eksamen hausten 2018 og kan kome til å forbetre resultatet slik at talet på elevar som har fullført og bestått vil auke. Dette tyder at utviklingstiltaka som skolen har gjennomført knytt til klasseleiing og vurdering, har gitt gode resultat. Utfordringa med elevane i påbyggingskursa er i hovudsak knytt til svak gjennomføring frå tidlegare årstrinn. Fleire av elevane fekk plass på påbyggingskursa sjølv om dei mangla karakterar i fleire fag som dei ikkje hadde bestått eller fullført frå tidlegare skoleår. Desse elevane har difor eit mangelfullt fagleg grunnlag å byggje vidare på og fleire av desse elevane ville ikkje kunna fått vitnemål etter påbyggingsåret utan å gjennomføre fleire eksamenar frå tidlegare skoleår som privatistar. I Helse- og oppvekstfag har det vore ein stor auke i gjennomføringa siste skoleår. Fleire elevar med framandspråkleg bakgrunn og kort butid i Noreg har truleg vanskar knytt til språklege utfordringar, men skolen har tett oppfølging av desse elevane. Skolen set inn ressursar til språkleg oppfølging i norsk og i programfag. Nokre av elevane vel å sjå bort frå råd frå skolen om å fordele eit års utdanning over to år på grunn av språkproblem. Dette kan føre til stor arbeidsbelasting for desse elevane. Sluttet, tall Vg1 11 Vg2 7 Vg3 7 Vg4 2 Total 27 Indikatoren viser andelen elever som har sluttet opplæringen i løpet av skoleåret, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmåling og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. Alle årsakskategorier fra vigo til at elever slutter i opplæringen er medregnet. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her.

16 Sluttet, tall Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Total Kunst, design og arkitektur 1 1 Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygg Vg3 3 3 Påbygg Vg4 2 2 Helse- og oppvekstfag Total Indikatoren viser andelen elever som har sluttet opplæringen i løpet av skoleåret, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmåling og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. Alle årsakskategorier fra vigo til at elever slutter i opplæringen er medregnet. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Talet på elevar som slutter av ulike årsaker er 27 elevar. To elevar har bytta skole og to elevar har gått ut i arbeid. Dei andre elevane har slutta av ulike personlege årsaker. Skolen har ei målsetting om å vere «tett på» elevane og har innført rutinar for oppfølging av elevar som er i ferd med å få stort fråvær sidan det er ein faktor som i følgje nyare skoleforsking syner direkte samanheng med gjennomføring. Fråvær fører til involvering frå kontaktlærarar, rådgjevarar, tilretteleggingskoordinator, psykososial rådgjevar, skolehelsetenesta og helsevesenet når det er hensiktsmessig. Dersom det er mogeleg, deltek òg faglærarane med undervisningsopplegg og vurderingsarbeid som kan utførast på nett når eleven ikkje kan vere til stades på skolen i eit lengre tidsrom. Denne systematiske oppfølginga over tid gir no positive resultat for skolen.