Årsmelding Fagerlia videregående skole

Transkript

1 Årsmelding Fagerlia videregående skole

2 1 Rektor har ordet REKTOR HAR ORDET Fagerlia videregående skole har 890 elever, fordelt på studiespesialiserende program, helse- og oppvekst og kunstfagene, (musikk/dans/drama, samt kunst, design og arkitektur). Skolen har økende søkning til alle utdanningsprogrammene. Skolens utviklingsarbeider siste oppdragsperiode viser en sterkt økende gjennomføring og positiv økning av elevenes karakterutvikling. Skolen har med dette greid å oppfylle kravene fra skoleeier i perioden 2014 til Som rektor vil jeg si at Fagerlia videregående skole i dag tilbyr opplæring med høy kvalitet. Skolen har utviklet samarbeidsavtaler med lokalt arbeidsliv og organisasjoner. Målet med dette er å vise elevene hvordan arbeidslivet fungerer og hvilke muligheter som ligger i vår region for fremtidig arbeid og deltakelse i kulturaktiviteter. I tillegg er skolen aktiv innen internasjonal elevutveksling og ekskursjoner Dette gir elevene mange impulser, og er et viktig bidrag til elevens utvikling og forståelse av internasjonale problemstillinger. I elevundersøkelser og undervisningsevalueringer scorer skolen høyt på de sentrale områdene knyttet til kvalitet på undervisning og sosial trivsel. Tre områder skolen scorer høyt på og som er viktige for elevens læring: At de får faglige utfordringer tilpasset den enkelte. At eleven er i stand til å mestre den faglige utviklingen. Gode relasjoner og godt samarbeid mellom elever og lærere Trivsel og trygghet er andre viktige områder for en elev som lærer. Elevene på Fagerlia videregående skole sier i disse undersøkelsene at de trives godt på skolen og at de har noen å være sammen med i pauser. Det er viktig for den enkelte elev å oppleve et arbeidsmiljø, der den enkelte kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Fagerlia videregående skole ligger på høyeste nivå i undersøkelsene på faktorene trivsel, trygt miljø og fravær av mobbing. Fagerlia videregående skole er blant de videregående skolene som har det største tilbudet av programfag å velge blant. Sammen med høy kvalitet på undervisning og stor trivsel er vi trygge på at Fagerlia videregående skole kan tilby elevene alle muligheter til å lykkes med skolegangen. Utfordringene for å utvikle det faglige tilbudet ved skolen knyttes i hovedsak til økonomi. Å arbeide «tett på eleven» for å øke gjennomføring og å få ned fravær krever stor innsats. Individuell oppfølging må ofte gjøres utenfor den ordinære undervisningen og krever ressurser. Rådgiving og oppfølging av psykisk helse kan bli krevende fremover. Fagerlia videregående skole er en del av Campus Ålesund. For våre elever betyr Campus Ålesund en unik læringsarena og kunnskapsbank som gir innsikt og motivasjon. Skolen søker å ta del i og utnytte denne unike kompetansen som finnes i vårt nærområde for å utvikle kunnskap og pedagogikk til det beste for våre nåværende og fremtidige elever. Skolen har de siste årene gitt elever fra U-skolen tilbud om undervisning i matematikk på videregående nivå, med svært gode resultater. Sist år avsluttet over 30 elever fra 9 U-skoler dette tilbudet. To av elevene som har startet denne opplæringen har utviklet matematikkfaget videre, og ble norske mestere, europamestere og vant sølvmedalje i VM for unge forskere i matematikk. Vi er særdeles stolte av dette resultatet. Yngve Omenås

3 2. Nøkkelopplysningar om skolen 2.1 Organisasjonen Skolens ledelse består av rektor, assisterende rektor, studierektor, åtte avdelingsledere med ansvar for det pedagogiske personalet og en avdelingsleder med ansvar for det merkantile personalet og IT. Skolens pedagogiske personale består av 104 personer. Merkantilt personale, IT-personale, bibliotekleder, kantinepersonale, vaktmestere og renholdere utgjør 24 personer. To av disse er lærlinger. Det pedagogiske personalet består av 46 lektorer, 42 adjunkter, 5 lærere og 11 fagarbeidere/elevassistenter. Av personalet er det ca 32 % menn og 68 % kvinner.

4 2.2 Utdanningsprogram og elevtal Elevtal fordelt på trinn og utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Total Kunst, design og arkitektur Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygg Vg Påbygg Vg Helse- og oppvekstfag Total Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Voksen (V) eller Alternativ opplæringsplan (A) eller Fagopplæring i skole (M). Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. I tillegg til disse elevene kommer fengselsundervisning i Ålesund fengsel. Det registreres ikke antall elever eller tilhørighet til utdanningsprogram i fengselsundervisninga i statistikkene. Fengselsundervisninga består i liten grad av utdanning som gir formell kompetanse. Også elevene i spesielt tilrettelagt utdanning følger individuelle opplæringsplaner med egne kompetansemål. Studiespesialisering Vg4 er elever i toppidrettsklassen som fullfører videregående utdanning med studiespesialisering over 4 år for å kunne bruke tid på toppidrett samtidig med utdanninga. Utdanningsprogrammet Kunst design og arkitektur fikk nytt navn og nytt innhold skoleåret I Vg2 og Vg3 ligger elevene innenfor studiespesialisering med formgivingsfag i samme kolonne som øvrige elever i studiespesialisering. Skolen hadde skoleåret elever som kan karakteriseres som minoritetsspråklige. 40 av disse er elever på studieforberedende utdanning og 14 er elever i yrkesfaglig utdanning. 28 av de minoritetsspråklige elevene har fått enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. 3 elever er innvilget utvidet opplæringstid.

5 Fråvær, gjennomsnittleg dagar og timar. Totalfråvær i prosent per trinn. Fravær, dager Fravær, timer Totalfravær, prosent Vg1 3,8 7,1 2,9 Vg2 4,2 10,3 3,5 Vg3 7,3 20,5 6,3 Vg4 5,6 10,3 5,2 Total 5,2 12,5 4,3 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. Data importeres fra VIGO. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Det er en nedgang i fraværet, både timefravær og dagfravær, sammenlignet med forrige skoleår. Det kan være en virkning av de nye fraværsreglene, men også være et resultat av at skolen arbeider systematisk og målrettet inn mot elever som har stort fravær. Skolen har en bevisst holdning til å være "tett på" elever som har stort fravær. Det er etablert rutiner som innebærer at kontaktlærer i første rekke har nær kontakt med eleven fra tredje fraværsdag og holder tett kontakt med hjemmet når eleven er under 18 år. Videre kommer evt. oppfølging fra rådgivingstjenesten, skolens egen tilretteleggingskoordinator, evt. skolens egen psykososiale rådgiver, skolehelsetjenesten og helsevesenet når det er hensiktsmessig. Dersom eleven er i sand til å utføre faglig arbeid i fraværsperioden, forsøker skolen å legge til rette for oppfølging fra faglærer, digitale innleveringer og formidling av notater og lærestoff slik at eleven henger med i den faglige utviklinga på tross av fraværet.

6 2.3 Inntak vg1 Karakterpoengsum frå grunnskolen Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Karakterpoengsum fra grunnskolen er basert på elevenes karakterpoengsum fra grunnskolen, som regner med standpunktkarakterer i alle fag. Elever med en karakterpoengsum = 0 eller ukjent karakterpoengsum er samlet i gruppen 'Ukjent'. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum fra grunnskolen. Data importeres fra VIGO. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Karakterpoengsum frå grunnskolen siste fem år Fylket Total 43,8 43,7 43,7 43,3 43,3 40,9 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Karakterpoengsum fra grunnskolen er basert på elevenes karakterpoengsum, beregnet på grunnlag av eksamen og standpunktkarakterer. Elevene må ha gyldig karakter i minst halvparten av fagene. Elever med en karakterpoengsum = 0 er tatt ut. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum fra grunnskolen. Data importeres fra VIGO. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Skolen analyserer inntaksgrunnlaget på hvert utdanningsprogram for å kunne gi tilpasset opplæring for elevene. I forbindelse med skolestart for Vg1 gjennomgår elevene kartleggingsprøver i fagene matematikk (egne kartleggingsprøver utarbeidet av skolen), engelsk og norsk (kartleggingsprøver fra Utdanningsdirektoratet) for å skaffe et godt grunnlag for tilpassing av opplæringa til den enkelte elev.

7 3. Strukturkvalitet Skolen har gjennom de siste årene arbeidet med å etablere nær kontakt med de nærliggende ungdomsskolene som de fleste elevene kommer fra. God informasjon om skolens utdanningstilbud og struktur fører sannsynligvis til at elevene tar riktigere valg når de søker videregående skole. Det er stor etterspørsel etter elevplasser, og stor oversøkning, til alle utdanningsprogrammene på Vg1. Det er viktig at antall klasser og elevplasser også opprettholdes til Vg2 og Vg3 for å skape stabile og trygge læringsforhold og gi muligheten til å opprettholde et bredt tilbud av programfag. Skolen legger vekt på å opprettholde gode relasjoner til yrkesliv og høyere utdanningsistitusjoner gjennom faglige samarbeidsprosjekt inn mot Campus Ålesund (NTNU, Kunnskapsparken, NMK og samarbeidende bedrifter). Vi har etablert koblinger til lokalt arbeids- og kulturliv f.eks. ved besøk på fagdager og ekskursjoner. Flere elever deltar på faglige ekskursjoner i inn- og utland både som en del av opplæringa i fremmedspråk og i tilknytning til sine fordypningsfag eller i utvekslingssamarbeid med søsterskoler i Norden og Europa. Alle elever har "fagdag" hver fredag og har bare ett fag en hel skoledag hver uke. Dette gir unike muligheter til varierte arbeidsformer, mangfold og fordypning i fagene. Flere andre videregående skoler har vært på besøk for å få informasjon om fagdagsorganiseringa og de positive virkningene den har vist seg å ha på læringsarbeidet ved vår skole. Det foreligger ikke tall for formidling av læreplasser, så disse er ikke med i årsmeldinga. Det er skolens målsetting å bidra til å skape flere læreplasser, blant annet ved å ha avtaler om utplassering/praksisplasser gjennom "Yrkesfaglig fordyping" slik at elevene tidlig får kontakt med det framtidige yrkeslivet. Skolen har innledet internasjonalt samarbeid om utplassering av elever i helse- og oppvekstfag i Danmark og Frankrike. Skolen har avtale med Ålesund kommune om praksisplasser. Elevene i Helse- og oppvekstfag medvirker i prosjektet "Livsglede for eldre" som er svært relevant for framtidig yrkespraksis og har hatt mange vellykkede samarbeidsprosjekter med både Ålesund kommune og nabokommunene. Mange elever fra det yrkesfaglige prområdet prioriterer påbygging til studiekompetanse i stedet for å gjennomføre læretid, eller velger påbyggingskurs fordi de heller er blitt interessert i å ta høyere utdanning innenfor samme fagområde i stedet for å gå ut i læretid på et lavere nivå. Dette gjelder f. eks. helsefagarbeidere eller ambulansefagarbeidere som heller vil utdanne seg til sykepleiere eller barne- og ungdomsarbeidere som heller vil bli barnehagelærere, lærere, barnevernspedagoger el. l.

8 4. Prosesskvalitet Overblikk frå Elevundersøkelsen Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Det er grunn til å tro at resultatene avspeiler skolens systematiske arbeid med å utvikle læringsmiljøet, arbeid med den formative vurderinga og arbeid med konkretisering av læreplanmål og vurderingskriterier som støtte i læringsarbeidet. Skolen har arbeidet systematisk med støttetiltak og faglig oppfølging av elever som har stått i fare for å få strykkarakter (1) eller få "ikke vurdert" på grunn av manglende vurderingsgrunnlag (oftest pga. høyt fravær). Skolens psykososiale rådgiver og skolens tilretteleggingskoordinator har vært svært viktige bidragsytere i oppfølgingsarbeidet. Skolen hadde høyere svarprosent på Elevundersøkelsen skoleåret enn tdligere skoleår.

9 4.1 Tilpassa opplæring Vurdering for læring Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indeksen viser til åtte spørsmål om som bygger på de fire prinsippene for vurdering for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Ved å gå nærmere inn på de enkelte spørsmålene i Elevundersøkelsen finner vi at elevene opplever stor grad av mestring, og at de får god støtte og rådgivning fra sine faglærere. Elever i utdanningsprogram med mer praksisrettet opplæring opplever at opplæringa er mer relevant enn elever i studiespesialiserende utdanning som har hovedvekt på teoribasert opplæring. Spesielt innefor studiespesialisering signaliserer elevene behov for bedre tilbakemelding om hva de får til og veiledning i hva de skal gjøre for å forbedre seg i fagene. Skolen har hatt fokus på vurderingsarbeid de siste tre årene og har arbeidet målrettet med styrking av kompetansen til lærerne innenfor formelle sider ved vurderingspraksisen og konkretisering av kompetansemålene i læreplanene. Det arbeides også med å etablere formelle rutiner som fokuserer på at elevenes egenvurdering skal bli en del av vurderingsarbeidet i større grad. Elever innenfor studiespesialisering med tilrettelegging deltar ikke i Elevundersøkelsen og har for det meste kun verbale vurderinger knyttet til individuelle opplæringsplaner.

10 4.2 Læringsmiljø Læringskultur Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indeksen viser til tre spørsmål om arbeidsmiljøet blant elevene i klassen. Arbeidsro og elevstøtte er viktige forutsetnigner for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Skolens motto er "Kunnskap > Mangfold > Trivsel". Elevene rapporterer gjennom elevundersøkelsen at de føler seg trygge og trives godt ved skolen. Det er nulltoleranse for mobbing, vold og trakassering og skolen har rutiner for å håndtere eventuelle meldinger om uregelmessigheter knyttet til elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Selv om Fagerlia vgs er en stor skole opplever elevene godt samhold i klassene og siden skolen er så stor vil det alltid finnes noen som elevene kan knytte vennskap med. Det er store utfordringer knyttet til det fysiske skolemiljøet både for elevene og de ansatte. Ventilasjonsanleggene i blokk A og B holder ikke en standard som kommuneoverlegen kan godkjenne etter "Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager".

11 4.3 Elevdemokrati og medverknad Elevdemokrati og medverknad Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indeksen viser gjennomsnittlig skår for fire spørsmål om elevene opplever tilrettelegging og involvering for elevdeltakelse og om skolen er lydhør for elevenes forslag. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Skolens elevråd, med et aktivt og velfungerende elevrådsstyre i spissen, er en god bidragsyter til å skape et godt miljø, gode arbeidsforhold og til å sikre velferdsinteressene for elevene. Elevrådsstyret har jevnlige møter, og et tett samarbeid med skolens ledelse om læringsmiljøet. Elevene er også representert i Skoleutvalget. Elevrådet arrangerer en årlig skolemiljødag under navnet "FagerLOVE". Elevene i studiespesialisering med tilrettelegging har etablert en egen elevbedrift der de selv produserer varer og arrangerer salgsmesse til jul.

12 4.4 Kompetanseutvikling Fagerlia videregående skole fikk tilført midler fra Møre og Romsdal fylkeskommune til kompetanseutvikling gjennom et hospiteringsprosjekt. Dette førte til at lærere i en toårsperiode fikk hospitere i ulike institusjoner innenfor arbeidsliv, organisasjonsliv og kulturliv utenom skolen og har tilegnet seg unik og oppdatert kompetanse som kommer til nytte i undervisninga. Fire av skolens lærere har gjennomført kompetansegivende viderutdanning og pedagogisk utdanning ved hjelp av kompetansehevingsmidler fra Utdanningsdirektoratet og fylkeskommunen. Tre ansatte i lederstillinger har gjennomført lederopplæring gjennom LUP, lederutviklingsprogrammet i Møre og Romsdal fylkeskommune/høgskolen i Oslo og Akershus. To ledere har påbegynt samme lederutviklingsprogram i og fullfører i løpet av kommende skoleår. En av lederne har fullført Den nasjonale rektorutdanninga i regi av Norges Handelshøyskole. Gjennom fagnettverkenes tilbud har alle faglærere fått faglig påfyll gjennom fagdager, nettverkssamlinger og ved å motta impulser fra kolleger ved andre videregående skoler i fylkeskommunen. Andre kommentarar om prosesskvalitet Skolen har etablert en egen gruppe (to lærere og biblioteklederen) som arbeider med utforsking og systematisering av digitale læremidler. Disse har iverksatt intern opplæring av lærerkollegiet og gått nærmere inn på digitale læringsplattformer som supplement til trykte lærebøker og NDLA. På den tekniske sida har skolen fokusert på implementeringa av driftssystemet Facilit som nå er tatt i bruk til styring av bygningsmessige drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Riskmanager brukes aktivt til rapportering av avvik og systematisk arbeid med risikovurderinger.

13 5. Resultatkvalitet Fullført og bestått, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Fullført og bestått fordelt på trinn og utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Total Kunst, design og arkitektur 100,0 100,0 Musikk, dans og drama 85,2 87,2 90,0 87,0 Studiespesialisering 95,1 87,6 89,7 92,3 90,8 Påbygg Vg3 63,6 63,6 Påbygg Vg4 72,7 72,7 Helse- og oppvekstfag 76,7 79,7 78,5 Total 90,2 85,5 85,1 81,4 86,5 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her.

14 Fullført og bestått, prosent per utdanningsprogram Fordeling av fullført og bestått, prosent Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Alternativ opplæringsp lan (A) Holder på med utdanninge n (H) Sluttet (S) Annet/ukje nt (X, K, L) Total 86,5% 6,1% 2,3% 0,4% 1,7% 2,8% 0,1% Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her.

15 Fullført og bestått siste fem år Fylket Total 86,5 83,7 82,0 76,2 73,8 85,9 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Skolen har skoleåret 2016/17 auka gjennomføringa meir enn tidlegare og ligg no over gjennomsnittet for Møre og Romsdal. Gjennomføring for elevar i studieførebuande utdanning (utanom påbyggingskursa) er over 90 %. Det er 38 elevar (med elevstatus) som skal opp til ny, særskild eller utsett eksamen hausten 2017 og kan kome til å forbetre resultatet slik at talet på elevar som har fullført og bestått vil auke. Dette tyder at utviklingstiltaka som skolen har gjennomført knytt til klasseleiing og vurdering, har gitt gode resultat. Utfordringa med elevane i påbyggingskursa er i hovudsak knytt til svak gjennomføring frå tidlegare årstrinn. Fleire av elevane fekk plass på påbyggingskursa sjølv om dei mangla karakterar i fleire fag som dei ikkje hadde bestått eller fullført frå tidlegare skoleår. Desse elevane har difor eit mangelfullt fagleg grunnlag å byggje vidare på og fleire av desse elevane ville ikkje kunna fått vitnemål etter påbyggingsåret utan å gjennomføre fleire eksamenar frå tidlegare skoleår som privatistar. I Helse- og oppvekstfag er det truleg vanskar knytt til språklege utfordringar for nokre elevar med framandspråkleg bakgrunn og kort butid i Noreg. Skolen sett inn ressursar til språkleg oppfølging i norsk og i programfag, men effekten av dette har ikkje vore god nok. Nokre av elevane vel å sjå bort frå råd frå skolen om å fordele eit års utdanning over to år på grunn av språkproblem og opplever deretter at arbeidsbelastninga blir for stor.

16 Slutta, antall Total, Vg1 7 Vg2 12 Vg3 3 Vg4 1 Total 23 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser andelen elever som har sluttet opplæringen i løpet av skoleåret, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmåling og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. Alle årsakskategorier fra vigo til at elever slutter i opplæringen er medregnet. Elever som bytter skoler mellom fylker regnes som sluttere. Elever som bytter skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylket regnes ikke som sluttere. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Slutta, antall fordelt på trinn og utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Total Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygg Vg3 2 2 Påbygg Vg4 1 1 Helse- og oppvekstfag Total Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser andelen elever som har sluttet opplæringen i løpet av skoleåret, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmåling og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. Alle årsakskategorier fra vigo til at elever slutter i opplæringen er medregnet. Elever som bytter skoler mellom fylker regnes som sluttere. Elever som bytter skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylket regnes ikke som sluttere. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Talet på elevar som slutter av ulike årsaker er 22 elevar. 5 elevar har bytta skole eller utdanningsprogram. Skolen har ei målsetting om å vere «tett på» elevane og har innført rutinar for oppfølging av elevar som er i ferd med å få stort fråvær sidan det er ein faktor som i følgje nyare skoleforsking syner direkte samanheng med gjennomføring. Fråvær fører til involvering frå kontaktlærarar, rådgjevarar, tilretteleggingskoordinator, psykososial rådgjevar, skolehelsetenesta og helsevesenet når det er hensiktsmessig. Dersom det er mogeleg, deltek òg faglærarane med undervisningsopplegg og vurderingsarbeid som kan utførast på nett når eleven ikkje kan vere til stades på skolen i eit lengre tidsrom. Denne systematiske oppfølginga over tid gir no positive resultat for skolen.