Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker

Transkript

1 RAPPORT L.NR Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med vekt på viktige resultater fra 211 Datarapport 1

2 RAPPORT LNR Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker Med vekt på resultater fra 211 Datarapport

3 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 56 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Trondheim Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefon (47) Internett: Telefax (47) Tittel Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker Med vekt på resultater fra datarapport. Løpenr. (for bestilling) Prosjektnr Undernr. Dato Sider 76 Pris Forfatter(e) Sigrid Haande Camilla Hedlund Corneliussen Hagman John Rune Selvik Fagområde Vassdrag Geografisk område Akershus Distribusjon FRI Trykket NIVA Oppdragsgiver(e) Oppegård kommune. Vann, avløp og renovasjon, virksomhet VAR Oppdragsreferanse Sammendrag Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden med vekt på 211, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Eutrofiering 1. Eutrophication 2. Algeoppblomstring 2. Algal Blooms 3. Forurensningsovervåking 3. Pollution monitoring 4. Gjersjøen 4. Lake Gjersjøen Sigrid Haande Unn Hilde Refseth Brit Lisa Skjelkvåle Prosjektleder Forskningsleder Forskningsdirektør ISBN

4 Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker Med vekt på resultater fra 211 datarapport På oppdrag fra Oppegård kommune Vann, avløp og renovasjon, virksomhet VAR NIVA, Prosjektleder: Sigrid Haande Forfattere: Sigrid Haande Camilla H. C. Hagman John Rune Selvik

5 Forord Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden med vekt på 211. For en detaljert beskrivelse av vannkvaliteten i Gjersjøen og Kolbotnvannet fra år til år, samt beregnede tilførsler av næringsstoffer, vises til tidligere årsrapporter fra NIVA. I litteraturlisten bak i denne rapporten finnes en oversikt over rapporter og fagartikler om Gjersjøen og Kolbotnvannet. Feltarbeidet i Gjersjøen og Kolbotnvannet med respektive tilløpsbekker i 211, er utført av følgende NIVA-personell: Sigrid Haande, Maia Røst Kile, Lillian Raudsandmoen, Kate Hawley, Claudia Junge, Ingar Bescan og Arne Veidel. Camilla Hedlund Corneliussen Hagman har analysert og vurdert prøvene av planteplanktonet. Åse Bakketun har hatt ansvar for analyser av tarmbakterier. Ingar Becsán og John Rune Selvik har gjennomført og vært ansvarlig for instrumentering, vedlikehold og dataleveranse for Gjersjøbekkene og Kolbotnbekkene. Sigrid Haande har lagret og organisert resultatene og er hovedansvarlig for rapportene. Oslo, Sigrid Haande Prosjektleder 3

6 Sammendrag Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden med vekt på 211, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn (rapport ). Summary Title: Monitoring in Lake Gjersjøen and Lake Kolbotnvannet and their tributaries Year: 211 Author: Sigrid Haande, Camilla H.C. Hagman, John Rune Selvik Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN No.: ISBN This report present data (figures, tables, raw data) from the monitoring in Lake Gjersjøen and Lake Kolbotnvannet and their tributaries in the period from NIVA-report with the same name is a short report with a presentation and discussion of the most important data. 4

7 Innhold 1. Innledning 6 2. Prøvetaking og metodikk Feltarbeid i Kjemiske metoder Biologiske metoder Hydrologiske metoder 9 3. Tilstanden i Gjersjøbekkene Næringssalter Bakterier Pesticider i Dalsbekken og Greverudbekken Tilførsler til Gjersjøen Utvikling og tilstand i Gjersjøen Temperatur og oksygen Siktedyp Næringssalter Planteplankton Tarmbakterier Algetoksiner Pesticider Tilstanden i Kolbotnbekkene Næringssalter Bakterier Tilførsler til Kolbotnvannet Utvikling og tilstand i Kolbotnvannet Temperatur og oksygen Siktedyp Næringssalter Planteplankton Algetoksiner Litteratur 35 5

8 1. Innledning Denne rapporten er en datarapport som oppsummerer overvåkingen av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker, for perioden 1972 til og med 211. Undersøkelsene er utført på oppdrag fra Oppegård kommune. Det finnes systematiserte data fra Gjersjøen og Kolbotnvannet helt tilbake til Observasjoner i sjøene er gjort så langt tilbake som i Regelmessig overvåking av vannkvaliteten gjennom lang tid gir et godt grunnlag for å se utviklingen av innsjøenes status gjennom hele perioden. Overvåkingen omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold i innsjøene, samt kjemiske forhold, transport av næringsstoffer og bakteriologiske forhold i tilløpsbekkene. Undersøkelsene av innsjøene og de viktigste tilførselsbekkene genererer mye data. I samråd med kommunen har vi de siste årene valgt en todeling av rapporteringen av overvåkingen: En forenklet og kortfattet rapport som omtaler de viktigste resultatene, trendene og konklusjonene fra undersøkelsene i vassdraget på en pedagogisk måte. Datarapport med beskrivelser av metoder og presentasjon av rådata, tabeller og figurer med noe utfyllende tekst (denne). Det foreligger nå et nytt klassifiseringssystem iht. Vannforskriften (Vanndirektivet) som vi forsøksvis har brukt i tilstandsklassifiseringen av de aktuelle vannforekomstene. For å kunne sammenligne med tidligere års rapporter, har vi valgt å også vurdere Gjersjøenvassdraget og Kolbotnvannet både i forhold til SFTs tilstandsklasser og i forhold til Vanndirektivet. 6

9 2. Prøvetaking og metodikk 2.1. Feltarbeid i Gjersjøen og Kolbotnvannet Prøvetaking i innsjøene ble foretatt på de tidligere etablerte stasjonene ved maksimalt innsjødyp, hhv. på 55 meters dyp i Gjersjøen og 18 meter i Kolbotnvannet. I hver av innsjøene ble det gjennomført i alt 7 prøvetakingstokt, fra mai til oktober. Tilløpsbekker både til Gjersjøen (5 bekker + utløpsbekken Gjersjøelva) og Kolbotnvannet (5 bekker) ble prøvetatt for analyser av kjemiske parametere og tarmbakterieinnhold en gang pr. måned, fra januar til desember. Under de fleste toktene i sommerhalvåret ble det samlet en blandprøve fra -1 meter i Gjersjøen og -4 meter i Kolbotnvannet, med en 2 meter lang rørhenter (Ramberg-henter). Blandprøven ble analysert på kjemiske parametre og kvantitativ sammensetning av planteplankton. Planktonprøvene ble konservert med fytofix (Lugols løsning) i felt. Ved toktene i juni og september ble det tatt en vertikal prøvetakingsserie med Ruttner-henter fra utvalgte dyp fra topp til bunn. For å kunne vurdere utviklingen i vannkvaliteten, var prøvetakingsdypene de samme som tidligere år; 1, 8, 16, 25, 35, 5 og 58 meter i Gjersjøen, og 1, 5, 1, 15 og meter i Kolbotnvannet. De vertikale prøveseriene ble tatt for å kunne vurdere tilstanden i innsjøen ved stabil stagnasjon i vannmassene om sommeren. I tillegg til næringssalter, ble prøvene fra vertikalseriene i Gjersjøen analysert på jern (Fe) og mangan (Mn) som kan frigis fra sedimentet ved et eventuelt oksygensvinn i bunnvannet. Ved alle tokt ble siktedypet og vannets visuelle farge registrert, og den vertikale temperatur- og oksygenfordelingen fra overflaten til bunn målt med en senkbar sonde. I juni 27 ble det installert en Limnox-lufter i Kolbotnvannet for å motvirke fosfatutslipp fra sedimentet. For å dokumentere effekten ble det gjennomført et utvidet måleprogram i Kolbotnvannet. I tillegg til hovedstasjonen ble det tatt oksygenprofil på 7 stasjoner fordelt over hele innsjøen (Se vedlegg V-6). På hver stasjon ble det også tatt en prøve fra bunnvannet. Disse prøvene ble analysert for totalfosfor for å dokumentere mulig utslipp av fosfatet fra sediment.. Med få unntak Limnox-lufteren vært kontinuerlig i drift siden sommeren 27, men pga. tekniske problemer har den ikke fungert optimalt fra november 21. Limnoxen ble tatt i land for vedlikehold i mai 211, og det var derfor ingen lufting av bunnvannet gjennom vekstsesongen i 211. Limnoxen ble satt i drift igjen i oktober Tilløpsbekker til Gjersjøen og Kolbotnvannet Tilløpsbekkene ble prøvetatt en gang pr. måned, fra januar til desember. Ved feltarbeid i bekkene inngikk kontroll og vedlikehold av loggerstasjonene for vannføringsmålinger, samt overføring av data fra loggerne. Det ble tatt en overflateprøve av bekkevannet til kjemisk analyse, og en prøve til bakteriologisk analyse. 7

10 2.2. Kjemiske metoder Alle kjemiske variable, bortsett fra plantevernmidler, ble analysert etter akkrediterte metoder ved laboratoriet på NIVA. Analyseparametrene og referanse til analysemetoder er vist i Tabell 1. Plantevernmidler ble analysert på Pesticidlaboratoriet ved Planteforsk på Ås etter metodene M6 (Gjersjøen og Gjersjøbekkene) og M15 (Gjersjøen). Vedlegg B, tabell V-1 gir en oversikt over hvilke stoffer som ble analysert (søkespekter). Tabell 1. Oversikt over analysemetoder i denne undersøkelsen Analysevariabel Labdatakode Benevning NIVA-metode nr. Totalfosfor Tot-P/L μg/l D 2-1 Fosfat PO 4 -P,m μg/l D 1-1 Totalnitrogen Tot-N/H μg/l D 6-1 Nitrat NO 3 -N μg/l C 4-3 Ammonium NH 4 -N μg/l C 4-3 Totalt organisk karbon TOC mg/l G 4-2 Turbiditet TURB86 FNU A 4-2 Konduktivitet (ledningsevne) KOND. ms/m A 2 Oppløst oksygen O 2 mg/l F 1-1 Sulfid H 2 S mg/l F 1-1 Farge FARG mg Pt/L A 5 Surhet ph A 1 Klorofyll-a KLA/S μg/l H 1-1 Suspendert Tørrstoff STS/L mg/l B 2 Gløderest SGR/L mg/l B 2 Mangan Mn/ICP mg/l E 9-5 Jern Fe/ICP mg/l E Biologiske metoder Planteplankton Analysene av planteplankton er basert på kvantitative blandprøver fra epilimnion (overflatelagene) i innsjøene (-1 meter i Gjersjøen, -4 meter i Kolbotnvannet), konservert med Lugols løsning tilsatt iseddik. Prøvene ble analysert etter den såkalte Sedimenteringsmetoden utarbeidet av Utermöhl (1958), med etterfølgende volumberegninger beskrevet av Rott (1981). Volumberegningene er utført ved at et antall individer av hver art måles, og et spesifikt volum for hver art beregnes ved å sammenligne med kjente geometriske figurer. Deretter beregnes et samlet volum av hver art pr. volumenhet vann. En samlet metodebeskrivelse er gitt av Brettum (1984) og Olrik et al. (1998). Metoden omfatter analyser ved hjelp av et omvendt mikroskop og gir det kvantitative innholdet av hver enkelt art eller taxon planteplankton. For å få dybdeprofiler av planteplanktonmengde og sammensetning direkte i felt har vi benyttet et instrument som måler fluroescens fra planteplankton (Phycocyanin-sensor). 8

11 E-coli/Termotolerante kolioforme bakterier Bakterieprøver ble tatt fra alle tilløpsbekkene til Gjersjøen og Kolbotnvannet, samt fra utløpselva fra Gjersjøen - Gjersjøelva. Det ble også analysert på E.coli (termotolerante koliforme bakterier i overflatevannet i Gjersjøen (-1 meter) gjennom hele sommersesongen. Ved de vertikale prøvetakingsseriene i april og september ble det tatt bakterieprøver fra dypene: 1, 8, 16, 5 og 55 meter. E-coli ble bestemt med Coliert Quantitray metoden i henhold til leverandørens spesifikasjoner ( Det ble i 21 endret analysemetode fra å måle termostabile kolioforme bakterier med en membranfiltermetode (44,5 ⁰C), til å måle direkte på E. coli med et kit (Coliert Quantitray metode). Disse metodene gir overensstemmende resultater for termostabile koliforme bakterier Algetoksiner Toksiner ekstraheres ved å fryse og tine vannprøvene tre ganger. De ekstraherte prøvene analyseres med et microcystin ELISA-kit (Biosense Laboratories, Bergen) og leses av med plateleser i et spektrofotometer Hydrologiske metoder Instrumentering For måling av vannføring i tilførselsbekkene til Kolbotnvannet og Gjersjøen, samt Gjersjøelva, benyttes tre ulike måleprinsipper. Thalimedes Data logger Kantorbekken, Greverudbekken, Tussebekken, Dalsbekken og Gjersjøelva er alle utstyrt med Thalimedes data logger. Utstyret består av en flottør med lodd, pottmeter (potensiometer) og en loggerenhet. ISCO Flow logger 412 Midtoddbekken og Skredderstubekken er utstyrt med ISCO 412. Utstyret består av trykksensor og en loggerenhet. ISCO Area Velocity Flow logger 415 Augestadbekken og Fåleslora er begge utstyrt med ISCO Area Velocity Flow logger 415. Utstyret består av en kombinert trykk/ultralydcelle og en datalogger. Måleprinsipp: Flottøren overfører vannhøyden via en stålwire til pottmeteret. Pottmeteret overfører bevegelsene i vannstanden elektronisk til dataloggeren. Dataloggeren registrerer vannhøyde i mm, dato og klokkeslett. Vannhøyden registreres i forkant av et måleprofil, og vannhøyden settes inn i en formel som gir l/s for det spesifikke måleprofilet. Måleprinsipp: Trykksensoren overfører forandringer i vannhøyden elektronisk til en datalogger. Dataloggeren registrerer vannhøyde i mm, dato og klokkeslett. Måleprinsipp: Denne type utstyr benyttes for å måle vannføringen i delvis fylte eller fylte rør. Sensoren plasseres i bunnen av vannrøret. Ultralyd benyttes for å måle vannets hastighet. Vannets høyde registreres med trykksensoren. Data lagres og omregnes til vannføring direkte i loggeren. 9

12 Prøvetakingsfrekvens/vedlikehold Thalimedes Data logger Kalibrering: Vannhøyden i måleprofilen leses av på et vannstandmål. Dersom vannstandsmålet ikke stemmer med verdien på displayet til dataloggeren, dreies pottmeteret til avlest verdi er oppnådd. Vedlikehold: Thalimedes datalogger er vedlikeholdsfri. Batteri byttes hvert kvartal ISCO Data logger Kalibrering: Vannhøyden leses manuelt av i måleprofil. Avlest vannstand legges inn i dataloggeren ved hjelp av bærbar PC og dataprogram Flow Link 4.1 Vedlikehold: Silicagel (tørkestoff) byttes ca. hver andre måned. Dette holder instrumentet fritt for fuktighet. Batteri byttes hver sjette måned Konvertering av data Vannhøyden fra Thalimedes instrumentene settes inn i likninger for de spesifikke måleprofilene som gir vannføring i l/s. ISCO instrumentet beregner vannføring direkte utfra gitte parametere. I formlene under gjelder følgende betegnelser: H: vannstand i meter og Q: vannføring i l/s Kantorbekken, Greverudbekken og Tussebekken Dalsbekken Kalibreringen av Dalselv som startet høsten 24 vil videreføres i samarbeid med NVE i 25. Gjersjøelva Profil: 12º V-notch. Q = 2391 H 2.5 Formel for Dalselven: Q = 3,45 H 3,2 for H <,5 Q = 1,3 H 2, for H >,5 Profil: 15º V-notch. Ny formel fra NVE 23 for Gjersjøelven (m³/s): 1: Q = 3,8617 * h ^2,37231 (vannstand >.362 m) 2: Q = 8,42522 * (h +,295)^ 3,4141 (vannstand <.362 m) Fåleslora og Augestadbekken Q= A*V Q = Vannføring A= Arealet V= Vannhastighet. 1

13 Midtoddbekken 1 Skredderstubekken Profil: 9º V-notch. l/s = 138 H 2,5 Rektangulært overløp 8 cm. l/s = 1471 H 1,5 1 Pga. ødelagt overløp i Midtoddbekken kunne ikke vannføring beregnes for denne bekken i

14 3. Tilstanden i Gjersjøbekkene 3.1. Næringssalter Det ble målt relativt høye konsentrasjoner av totalfosfor i Dalsbekken, Kantorbekken, Greverudbekken og Fåleslora i mars (Fig. 1). I Kantorbekken og Dalsbekken var det høye totalfosforkonsentrasjoner utover våren, og i november var det igjen høye totalfosforkonsentrasjoner i flere av bekkene. Tabell V-2 i Vedlegg B viser at det også var gjennomgående høyest konsentrasjon av totalfosfor gjennom året i Dalsbekken (middelverdi: 51 µg/l) og Kantorbekken (middelverdi; 5 µg/l). Det var relativt like gjennomsnittsverdier for totalfosfor i alle bekkene i 211 sammenlignet med 21. I Greverudbekken lå middelverdien for totalfosfor på 37 µg/l, i Fåleslora var middelverdien 3 µg/l, i Tussebekken var middelverdien 23 µg/l, mens det i Gjersjøelva var på 14 µgp/l Gjersjøelva Kantorbekken Greverudbekken Tussebekken Dalsbekken Fåleslora Tot-P µg/l 5 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned Figur 1. Målte fosforkonsentrasjoner i Gjersjøbekkene i 211. Ved å sammenligne figurer som viser vannføring og tilførsel av fosfor i bekkene, er det mulig å antyde om tilførselene skyldtes punktutslipp eller erosjons og overløp fra ledningsnettet (Figur 2). Høye konsentrasjoner ved lav vannføring tyder på punktutslipp, mens høye konsentrasjoner ved høy vannføring tyder på at erosjon og overløp er de viktigste kildene. Dataene fra 211 tyder i hovedsak på det siste alternativet. Den største tilførselen av fosfor fra bekkene til Gjersjøen var i mars-april, og sammenfaller med vårsmelting etter en vinter med mye snø i nedbørfeltet. Det var også flere episoder med nedbør og høy vannføring i løpet av sommeren og høsten, og det medfører høyere tilførsler til innsjøen. 12

15 vannføring m3/sek Greverudbekken Kantorbekken Tussebekken Dalsbekken Fåleslora Gjersjøelva jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned 3 % av total årlige P-tilførsler 2 1 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Figur 2. Vannføring (øverst) og fordeling av fosfortilførsler (nederst) fra Gjersjøbekkene i 211. Datoer for prøvetagning i bekkene er vist med stiplete, vertikale linjer i øverste figur. Tidsutviklingen i fosforkonsentrasjoner i de viktigste tilløpsbekkene for perioden er vist i Figur 3. Medianverdiene for bekkene varierer mellom 21 μgp/l og 51 μgp/l for hele perioden. Kantorbekken og Dalsbekken har hatt de gjennomgående høyeste konsentrasjonene, mens Tussebekken har hatt de laveste. Fra lå fosforkonsentrasjonen i samtlige tilførselsbekker (med unntak av Fåleslora i 1999) under eller like rundt medianverdien av årsmedianverdiene for måleperioden I perioden fra ble observert en økning i fosforkonsentrasjonene i Kantorbekken og Greverudbekken, men det har skjedd en liten reduksjon de siste to årene i disse bekkene. Det har vært små endringer i fosforkonsentrasjonene i alle bekkene de siste to årene. 13

16 2 total-p (mgp/m 3 ) Kantorbekken 15 1 median = total-p (mgp/m 3 ) Greverudbekken 15 median = 28, total-p (mgp/m 3 ) Tussebekken median = total-p (mgp/m 3 ) Dalsbekken 15 1 median = total-p (mgp/m 3 ) Fåleslora median = Figur 3. Fosforkonsentrasjoner i Gjersjøens tilførselsbekker i (Den lille firkanten angir den medianverdien per år). Halvparten av alle målte verdier for hvert år ligger innenfor den vertikale linjen, slik at 25% av alle verdiene for ett år er mindre enn nederste punkt på den vertikale linjen (nedre kvartil), mens 25% av verdiene er større enn det øvre punktet (øvre kvartil). Median av årsmedianverdiene er angitt med horisontal linje. 14

17 3.2. Bakterier Det ble registrert svært høye konsentrasjoner av bakterier i Greverudbekken og Kantorbekken i 211 (Fig. 4). Det er for øvrig gjennomgående høye verdier av bakterier i flere av tilførselsbekkene til Gjersjøen. Termotolerante koliforme bakterier (ant/1 ml) Gjersjøelva Kantorbekken Greverudbekken Tussebekken Dalsbekken Fåleslora Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned Figur 4. Registrerte konsentrasjoner av termotolerante koliforme bakterier i Gjersjøbekkene Pesticider i Dalsbekken og Greverudbekken Det ble tatt prøver av pesticider (plantevernmidler) i Dalsbekken og Greverudbekken i juli og august i 211. I Dalsbekken ble det påvist svært lave verdier av tre ulike typer pesticider i de to prøvene: Klopyralid (Ugrasmiddel - juli:,83 µg/l, august:,67 µg/l, deteksjonsgrense,5 µg/l), Mekoprop (Ugrasmiddel - juli:,44 µg/l, august:,25 µg/l, deteksjonsgrense,1 µg/l) og MCPA (Ugrasmiddel - juli:,48 µg/l, august:,23 µg/l, deteksjonsgrense,1 µg/l). I Greverudbekken ble det det påvist svært lave verdier av en type pesticid i de to prøvene: Trifloksystrobinmetabolitt (metabolitt - juli:,85 µg/l, august:,72 µg/l, deteksjonsgrense,5 µg/l). (Se også V-1 i Vedlegg B for mer informasjon). 15

18 4. Tilførsler til Gjersjøen Det var Dalsbekken og Tussebekken som fraktet mest fosfor til Gjersjøen i 211, mens Fåleslora bidro minst (Figur 5). Beregningene for 211 viser at tilførslene av totalfosfor til Gjersjøen var noe høyere i de fleste bekkene sammenlignet med 21. Det var gjennomgående høyere vannføring i 211 sammenlignet med 21, og dette påvirker også nivået av tilførsler. Fosfortilførsler (kg P/år) Dalsbekken Greverudbekken Kantorbekken Tussebekken Fåleslora År Figur 5. Fosfortilførsler til Gjersjøen fra hver av tilløpsbekkene i perioden De største bidragene av totalnitrogen i 211 kom fra hhv. Fåleslora og Dalsbekken, mens Kantorbekken hadde den laveste tilførselen (Fig. 6). Det var en liten økning i nitrogentilførsler i de fleste bekkene sammenlignet med 21. Nitrogentilførsler (tonn N/år) Dalsbekken Greverudbekken Kantorbekken Tussebekken Fåleslora År Figur 6. Nitrogentilførsler til Gjersjøen fra hver av tilløpsbekkene i perioden

19 5. Utvikling og tilstand i Gjersjøen 5.1. Temperatur og oksygen I begynnelsen av juli hadde et stabilt sprangsjikt etablert seg på rundt 6-8 m dyp (Fig. 7). Sprangsjiktet sank noe nedover i vannmassene i løpet av sommeren og høsten, og ved målingen i september lå sjiktet på 8-1 meters dyp. Sjiktningen medfører at det i hovedsak er de 5-1 øverste metrene av vannlaget som sirkulerer gjennom sommersesongen, og at det er i dette vannlaget at den biologiske produksjonen foregår Temp ( ⁰C) Temp ( ⁰C) Temp ( ⁰C) Dyp (m) 3 Dyp (m) 3 Dyp (m) Temp ( ⁰C) Temp ( ⁰C) Temp ( ⁰C) Dyp (m) 3 Dyp (m) 3 Dyp (m) Temp ( ⁰C) Dyp (m) Figur 7. Temperaturprofiler for Gjersjøen gjennom sesongen

20 Det var også i 211 gode oksygenforhold i Gjersjøen gjennom hele vekstsesongen (Fig. 8). Metningen på 3 m dyp (inntaksdyp for Oppegård Vannverk) har økt jevnt fra ca 2 % i 1972 til 6 % i 199 og har ligget på over 6 % de siste 2 årene (Fig. 9). I 211 var oksygenmetningen rundt 5 % mot slutten av vekstsesongen, og det er fortsatt godt med oksygen i de dypere vannmassene i Gjersjøen Oksygenmetn (%) Oksygenmetn (%) Oksygenmetn (%) Dyp (m) 3 Dyp (m) 3 Dyp (m) Oksygenmetn (%) Oksygenmetn (%) Oksygenmetn (%) Dyp (m) 3 Dyp (m) 3 Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Figur 8. Oksygenvertikalsnitt for Gjersjøen i

21 1 9 8 Oksygenmetning (%) År Figur 9. Oksygenmetning på 3 meters dyp av Gjersjøen i perioden Verdier fra august, september og oktober Siktedyp Siktedyp er et mål for klarheten i vannet. Innsjøens innhold av partikler, kolloider og løste fargekomplekser er avgjørende for siktedypet. Gjennomsnittlig siktedyp i Gjersjøen i 211 var 2,6 meter og dette er omtrent på samme nivå som de siste fire årene (Fig. 1). Basert på siktedyp kan Gjersjøen klassifiseres i tilstandsklasse «moderat» iht. Vannforskriften (tilstandsklasse «Mindre god» iht. SFT s klassifiseringssystem). Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Naturtilstand Figur 1. Siktedyp i Gjersjøen, sommersesongen 211. Figuren viser middelverdien av siktedyp for hvert år, samt grensene mellom de ulike økologiske tilstandsklassene i klassifiseringssystemet til Vanndirektivet. 19

22 5.3. Næringssalter Middelkonsentrasjonen av totalfosfor gjennom sesongen 211 var på 15 μg/l, noe som er litt høyere enn i 21 (14 µg/l) (Fig. 11). De målte konsentrasjonene av totalnitrogen varierte lite gjennom sesongen 211 (Fig. 11). Middelverdien for sesongen var på 148 μgn/l, noe som er en liten reduksjon fra 21 da middelverdien var på 156 μgn/l Total fosfor (µg/l) 1 5 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt Total nitrogen (µg/l) 1 5 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 Figur 11. Målte konsentrasjoner av totalfosfor og totalnitrogen i Gjersjøen (-1 meter) i

23 Økning i konsentrasjonen av nitrogen i Gjersjøen var sterk i 25 års-perioden (Fig. 12); med mer enn fordobling av verdiene fra rundt 8 μg N/L til over 18 μgn/l. Det var en nedgang i nitrogenkonsentrasjonen på begynnelsen av 2-tallet, mens det i periode fra har vært en svak økning i konsentrasjonen av nitrogen i Gjersjøen. Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Naturtilstand Figur 12 Nitrogenkonsentrasjon i Gjersjøen -1 meters dyp for perioden Figuren viser middelverdien av totalt nitrogen for hvert år, samt grensene mellom de ulike økologiske tilstandsklassene i klassifiseringssystemet til Vanndirektivet Planteplankton Det har totalt sett skjedd en positiv endring i sammensetningen av algesamfunnet i Gjersjøen i løpet av perioden 1972 til slutten av 9-tallet. Cyanobakteriene (blågrønnalgene) som dominerte fullstendig på 196- og 7-tallet, ble redusert fra vel 9 % av det totale algevolum til mindre enn 1 % etter I 27 var det en kraftig oppblomstring av cyanobakterie-arten Anabaena planctonica i august og september, og dette forklarer økningen i % cyanobakterier av total biomasse (Fig. 13). I har det vært mindre oppblomstringer av ulike slekter av cyanobakterier, og det har i disse årene vært en økning i andel cyanobakterier av den totale biomassen sammenlignet med perioden fra I 211 var det igjen en lav andel cyanobakterier av den totale biomassen (< 5 %). Den totale biomassen av planteplankton var i 211 på samme nivå som de siste ti årene. Fytoplanktonsamfunnet i Gjersjøen var i hovedsak dominert av kiselalger og svelgflagellater i 211 (Fig. 14). 21

24 Figur 13. Andel blågrønnalger i Gjersjøen i perioden (-1 meters dyp). Fylte punkt er middelverdien for sesongen. Spredningen i måleverdiene er angitt som standard avvik over og under middelverdien. Som Tabell 1 viser, var det til dels store variasjoner i registrert maksimum totalvolum i perioden Vi har derfor valgt å se på den beregnete aritmetriske middelverdi for totalvolum i vekstperioden mai til september, for å vurdere utviklingen i perioden. Det beregnede middelvolumet for 211 var noe høyere enn i 21. Tabell 1. Registrerte maksimum- og middelverdier for totalvolum planteplankton i perioden , sammen med antall registrerte arter (taksa) og antall analyserte prøver pr. år. Verdiene for totalvolum planteplankton i mm 3 /m 3 (mg/m 3 våtvekt) Registrert maks. totalvolum Beregnet middelvolum 294* 81* 627* 777* 1256* 742* 847* 86* 639* 821* Antall arter (taksa) Antall analyserte prøver * Bare prøver tatt i vekstperioden mai-september er tatt med ved beregning av aritmetrisk middelverdi. 22

25 Gjersjøen biovolum Gjersjøen sammensetning 16 1 % My-alge 12 8 % Ubestemte tax. Svepeflagellater mm3/m3 8 6 % 4 % Fureflagellater Svelgflagellater Kiselalger 4 2 % Gullalger Grønnalger % Blågrønnalger mai. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 jul. 11 aug. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 mai. 11 jun. 11 jun. 11 jun. 11 jul. 11 jul. 11 aug. 11 aug. 11 sep. 11 sep. 11 Figur 14. Planteplanktonets totale biomasse og sammensetning i Tarmbakterier Bakterietallet i overflateprøvene lå lavt gjennom det meste av sommersesongen i 211, med unntak av i september. Denne prøven ble tatt rett i etterkant av en periode med mye nedbør (Fig. 15). 3 Termostabile kolioforme bakterier/1 ml apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 Figur 15. Registrerte konsentrasjoner av termostabile koliforme bakterier i Gjersjøen 211 (-1 meters dyp) 23

26 5.6. Algetoksiner Det ble ikke påvist algetoksiner av typen microcystin i prøver fra sommersesongen i 211 (Fig. 16). 1, Microcystin-konsentrasjon (µg/l),8,6,4,2, mai jun jul aug sept okt Måned Figur 16. Konsentrasjon av giftstoffet microcystin (µg/l) i Gjersjøen i 211 i blandprøver fra -1 m dyp ved hovedstasjonen (innsjøens dypeste punkt) Pesticider I perioden juli - september ble det tatt prøver 3 ganger til analyse av plantevernmidler (pesticider). Prøvene ble tatt på 36 meters dyp, ved vannintaket til vannverket. D (Se søkespekter M3 og M15 vedlegg B, V-1). Det ble det ikke påvist pesticider i analysene av disse vannprøvene. 24

27 6. Tilstanden i Kolbotnbekkene 6.1. Næringssalter Det ble tatt månedlige prøver i 5 tilløpsbekker (Augestad-, Skredderstu-, Midtoddvei-, Nordenga- og Myrvollbekken). De ble målt til tider svært høye fosforkonsentrasjoner i Augestadbekken i 211 (Fig. 17). Det ble målt tilsvarende svært høye bakterietall i de samme prøvene (februar, mai og august) og en kan anta at dette skyldes et punktutslipp (Tabell V-7 i Vedlegg B). Middelverdien for totalfosfor i Augestadbekken i 211 var 341 µg/l og dette er den høyeste middelverdien som har blitt målt i Augestadbekken i perioden fra 1994 og frem til i dag. I Skredderstubekken var det en høy middelverdi av totalfosfor i 21 (161 µg/l), men i 211 var det betydelig lavere middelverdi i denne bekken (47 µg/l). I Midtoddveibekken, Myrvollbekken og Nordengabekken var middelkonsentrasjonen av totalfosfor hhv. 87, 26 og 25 µg/l. Totalfosfor-konsentrasjonen varierer litt år til år i de ulike bekkene, og særlig i Augestad-, Skredderstu- og Midtoddveibekken er det fortsatt ikke tilfredsstillende forhold. Total fosfor (µg/l) Augestadbekken (v/brygge) Skredderstubekken (v/kum) Midtoddveibekken Myrvollbekken Nordengabekken jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan Måned Figur 17. Målte konsentrasjoner av totalfosfor (μg/l) i Kolbotnbekkene i 211. Ved å sammenligne figurer som viser vannføring og tilførsel av fosfor i bekkene, er det mulig å antyde om tilførselene skyldtes punktutslipp eller erosjons og overløp fra ledningenettet (Fig. 18). Høye konsentrasjoner ved lav vannføring tyder på punktutslipp, mens høye konsentrasjoner ved høy vannføring tyder på at erosjon og overløp er de viktigste kildene. Dataene fra 211 tyder på en kombinasjon av disse mulighetene. I mai-april var det snøsmelting og høy vannføring i bekkene, og økte tilførsler av fosfor. Den største tilførselen av fosfor fra bekkene var i februar, der over 2 % av den årlige tilførte fosforen rant inn i Kolbotnvannet. Dette sammenfaller med svært høyt nivå av totalfosfor i Augestadbekken (samt gjennomgående høye konsentrasjoner av alle målte parametere), og dette er trolig et resultat av tilsig av kloakk. Det var ytterligere to episoder med høye totalfosforkonsentrasjoner i Augestadbekken, i mai og i august, som trolig er et resultat av punktutslipp. 25

28 ,25,2 Skredderstubekken Augestadbekken vannføring m3/sek,15,1,5, jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 5 % av årlig total fosfor-tilførsel jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Figur 18. Vannføring (øverst) og fordeling av fosfortilførsler (nederst) fra Kolbotnbekkene i 211. Datoer for prøvetagning i bekkene er vist med stiplete, vertikale linjer i øverste figur. Det skjedde en klar bedring i vannkvaliteten i Augestad- og Skredderstubekken fra målestart i 1985 og fram til begynnelsen av 9-tallet. I perioden fra tidlig på 9-tallet og fram til 21 har endringene vært små (Fig. 19). I 26 var det en betydelig økning av totalfosfor i Augestadbekken, men her har det skjedd en tilbakegang i I Skredderstubekken var det en nedgang i totalfosfor konsentrasjonen i 26 og 27, en økning i 28, og reduksjon i I Midtoddveibekken har det vært en reduksjon i totalfosfor konsentrasjonen i løpet av perioden fra 24-28, med en liten økning i

29 total-p (mgp/m 3 ) Augestadbekken median = total-p (mgp/m3) Skredderstubekken 2 median = total-p (mgp/m 3 ) Midtoddveibekken 2 median = Figur 19. Tidsutvikling av fosforverdier i Augestadbekken og Skredderstubekken og for Midtoddveibekken i 1986, 2, Den lille firkanten angir den midterste (median) av alle sorterte verdier for ett år. Halvparten av alle målte verdier for hvert år ligger innenfor den vertikale linjen, slik at 25% av alle verdiene for ett år er mindre enn nederste punkt på den vertikale linjen (nedre kvartil), mens 25% av verdiene er større enn det øvre punktet (øvre kvartil). Median av årsmedianveridene er angitt med horisontal linje. 27

30 6.2. Bakterier Det var høye konsentrasjoner av termostabile koliforme bakterier i særlig Augestad-, Skredderstu- og Midtoddveibekken i 211 (Fig. 2). I Augestadbekken var det verdier på over 3 bakterier pr. 1 ml i august, noe som er svært høyt. I Midtoddveibekken var det i november og desember bakterietall på over 5 bakterier pr. 1 ml. I Nordenga- og Myrvollbekkene var det noe lavere innhold av bakterier. Termotolerante koliforme bakterier/1 ml jan feb ma Augestadbekken Skredderstubekken Midtoddveibekken Myrvollbekken Nordengabekken apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Figur 2. Registrerte konsentrasjoner av termotolerante koliforme bakterier i Kolbotnbekkene gjennom sesongen

31 7. Tilførsler til Kolbotnvannet I 211 var de beregnede tilførslene 158 kg fosfor og 2,6 tonn nitrogen til Kolbotnvannet fra de to tilførselsbekkene Augestad- og Skredderstubekken (Figur 21). Det var en reduksjon i tilførsel av totalfosfor sammenlignet med 21, mens tilførselen av totalnitrogen var på på omtrent samme nivå som i 21. Det skjedde en økning i tilførslene av totalfosfor i Augestadbekken, men en betydelig reduksjon i Skredderstubekken i 211 sammenlignet med 21. Det er store år til år variasjoner i totalfosfortilførsler i disse to bekkene. a) Skredderstubekken Augestadbekken Fosfortilførsler (kg P/år) År b) 3, Skredderstubekken 2,5 Augestadbekken Nitrogentilførsler (tonn P/år) 2, 1,5 1,,5, År Figur 21. Tilførsler av a) fosfor og b) nitrogen til Kolbotnvannet fra Augestad- og Skredderstubekken i

32 8. Utvikling og tilstand i Kolbotnvannet 8.1. Temperatur og oksygen I Kolbotnvannet lå sprangsjiktet på mellom 2 og 6 meters dyp (Figur 22) gjennom hele sommersesongen. Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Figur 22. Temperaturprofiler i Kolbotnvannet

33 I juni 27 ble det installert en Limnox-lufter i Kolbotnvannet for å motvirke fosfatutslipp fra sedimentet. Limnoxen tilfører omtrent 2-3 kg oksygen pr døgn til vannet direkte over sedimentet. Limnoxen har vært i kontinuerlig drift i 27. Limnoxen har siden dette hatt en positiv effekt på oksygenkonsentrasjonen i vannet. Vanligvis er bunnvannet i innsjøen fri for oksygen allerede i juni. Med få unntak har Limnoxen vært kontinuerlig i drift siden sommeren 27. Limnoxen har pga. tekniske problemer ikke fungert optimalt fra november 21. Den ble tatt på land for vedlikehold i mai 211, og det har derfor ikke blitt gjennomført lufting av bunnvannet i Kolbotnvannet gjennom vekstsesongen i 211. Limnoxen ble satt i drift igjen i oktober 211. I 211 var det dermed oksygenfrie forhold i bunnvannet fra midten av juli og utover i vekstsesongen (Fig. 23). Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Figur 23. Oksygenvertikalsnitt for Kolbotnvannet i

34 8.2. Siktedyp I en innsjø som Kolbotnvannet vil algemengden oftest være avgjørende for siktedypet, men utspyling av partikler fra nedbørfeltet under snøsmelting og regnvær har også stor betydning. Anleggsvirksomhet kan i perioder være en betydelig kilde til partikler. Siktedypet har gjennom hele 199-tallet variert mellom 1 og 2 meter (Fig. 24). Gjennomsnittlig siktedyp i Kolbotnvannet var på 1,8 meter i 211, og dette er lavere enn i perioden Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Naturtilstand Figur 24. Gjennomsnittlig siktedyp (meter) i Kolbotnvannet for årene Figuren viser middelverdien av siktedyp for hvert år, samt grensene mellom de ulike økologiske tilstandsklassene i klassifiseringssystemet til Vanndirektivet Næringssalter Konsentrasjonen av totalfosfor i overflatevannet (-4 meter) i Kolbotnvannet var relativt stabil gjennom sesongen i 211 (Fig. 25). I bunnvannet på meter økte derimot konsentrasjonen betydlig utover i stagnasjonsperioden, og de høyeste verdiene ble målt i oktober. Etter at Limnoxen ble satt i drift, så har en observert betydelig lavere mengder fosfor i bunnvannet i Kolbotnvannet (26: 314 µg/l, 21: 63,4 µg/l), og dette indikerer at luftingen med limnoxen har ført til en redusert interngjødsling i Kolbotnvannet. I 211 var det oksygenfrie forhold i bunnvannet fra juli, og det var særlig i den siste delen av vekstsesongen at det ble målt høye verdier av totalfosfor i bunnvannet. Fosfor konsentrasjonen i Kolbotnvannet er dels et resultat av fortsatt for høy tilførsel av fosforholdig vann fra nedbørfeltet og dels "intern gjødsling". Utfyllende informasjon finnes i en egen vurdering av ekstern kontra intern gjødsling i Kolbotnvannet som er gjort i rapporten Vurdering av naturtilstand og forslag til realistiske miljømål for Kolbotnvannet og Gjersjøen (Oredalen og Lyche 23). Både totalnitrogen og nitratverdiene var noe høyere i bunnvannet enn i overflatevannet i 211 (Fig. 25). Nitratet i overflatevannet forbrukes i algeproduksjonen utover i sesongen, mens nitratet i bunnvannet kan reduseres gjennom bakteriell aktivitet under oksygenfrie forhold. Utviklingen av nitrogenkonsentrasjonen i Kolbotnvannet viser en tydelig avtakende tendens siden midten av 198- årene (Fig. 26). 32

35 meter 17/18 meter Total fosfor (µg/l) apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 Total nitrogen (µg/l) Tot-N, -4 m NO3, -4 m Tot-N, 17 m NO3, 17 m 3 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 Figur 25. Målte konsentrasjoner av totalfosfor, totalnitrogen (Tot-N) og nitrat (NO 3 -N) i overflatelaget (-4 m) og i bunnlaget (17-18 m) i Kolbotnvannet 211. Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Naturtilstand Figur 26. Tidsutvikling for målte konsentrasjoner av totalnitrogen (μg/l) i Kolbotnvannet (-4 meter) for perioden Figuren viser middelverdien av totalnitrogen for hvert år, samt grensene mellom de ulike økologiske tilstandsklassene i klassifiseringssystemet til Vanndirektivet. 33

36 8.4. Planteplankton Ved vurdering av tidsutviklingen i perioden for planteplanktonvolum, er det mest hensiktsmessig å se på beregnet middelverdi for vekstperioden mai til september/oktober, da det har vært store variasjoner i registrert maksimum totalvolum av planteplankton fra år til år (Tabell 2). Middelverdien i 211 var noe lavere enn i 21. Tabell 2. Registrerte maksimum- og middelverdier for totalvolum planteplankton i perioden , sammen med antall registrerte arter (taksa) og antall analyserte prøver pr. år. Verdiene for totalvolum planteplankton i mm 3 /m 3 (mg/m 3 våtvekt) Registrert maks. volum Beregnet middelvolum 2613* 2881* 3489* 4943* 6176* 5125* 594* 2558* 4968* 3736* Ant. arter (taksa) Ant. prøver analysert * Bare prøver tatt i vekstperioden mai-september/oktober er tatt med ved beregning av aritmetrisk middelverdi. I var det kraftige oppblomstringer av cyanobakterier, og da spesielt arter i familien Planktothrix. I 28 og 29 var det en betydelig reduksjon av cyanobakterier, og de var ikke dominerende i planteplanktonsamfunnet. I 21 var det igjen en sterk dominans av cyanobakterier i Kolbotnvannet, i hovedsak arter i slekten Anabaena. I 211 var det dominans av svelgflagellater, kiselalger og grønnalger i starten av vekstsesongen (Fig. 27). Fra august var det sterk dominans av cyanobakterier, og det var arter i slekten Planktothrix som igjen ble observert i Kolbotnvannet. Den totale biomassen av planteplankton i 211 var på omtrent samme nivå som de siste årene, men sammensetningen viser store år til år variasjoner. Kolbotnvannet biovolum Kolbotnvannet sammensetning % 8 % My-alge Ubestemte taxa Svepeflagellater mm3/m % 4 % Øyealger Fureflagellater Svelgflagellater Kiselalger 2 1 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 okt % % mai. 11 jun. 11 jun. 11 jun. 11 jul. 11 jul. 11 aug. 11 aug. 11 sep. 11 sep. 11 Gullalger Grønnalger Blågrønnalger Figur 27. Variasjoner i totalvolum og sammensetning av planteplankton i 211 i Kolbotnvannet Algetoksiner Fra sommeren 25 har man startet å måle innholdet av microcystiner i Kolbotnvannet. Verdiene er gitt i tabell V-6 i Vedlegg B. I ble det målt svært høye konsentrasjoner av microcystin i Kolbotnvannet, og innsjøen var til tider stengt for bading. I ble det ikke påvist microcystin i Kolbotnvannet, og det tyder på at det var dominans av ikke microcystin-produserende cyanobakterier. Fra august 211 ble det igjen målt betydelige mengder av microcystin i Kolbotnvannet, og det er mest sannsynlig Planktothrix som er microcystinprodusent. 34

37 Tidligere undersøkelser av Gjersjøen: 9. Litteratur Austrud, T., S. Mehl, J.Å. Riseth, Ureiningstilstanden og fiskesetnaden i Dalelv i Oppegård. Semesteroppgåve i fiskestell, FI 4 Ås-NLH November. Baalsrud, K., Undersøkelse og vurdering av Gjersjøen som drikkevannskilde. NIVA O-69. Bjerkeng, B., R.Borgstrøm, Å.Brabrand og B.A. Faafeng Fish size distribution and total fish biomass estimated by hydroacoustical methods: a statistical approach. Fish. Res. 11: Brabrand, A., B. Faafeng og J.P. Nilssen, Eutrofierings-prosjektet i Gjersjøen. Vann 1: Brabrand, A., B. Faafeng og J.P. Nilssen, Registrering av fisk ved hjelp av hydroakustisk utstyr. Utvalg for eutrofiforskning i NTNF. Intern rapport 2/81. Brabrand, A., B. Faafeng, S.T. Källqvist og J.P. Nilssen, Biological control of undesirable cyanobacteria in culturally eutrophic lakes. Oecologia 6: 1-5. Brabrand, A., B.A. Faafeng, T. Källqvist og J.P. Nilssen, Can iron defecation from fish influence phytoplankton production and biomass in eutrophic lakes? Limnol. Oceanogr. 29(6): Brabrand, Å., Faafeng, B. and Nilssen, J.P.M Juvenile roach and invertebrate predators: delaying the recovery phase of eutrophic lakes by suppression of efficient filter-feeders. J. Fish Biol.29: Brabrand, Å., Faafeng, B. and Nilssen, J.P.M Pelagic predators interfering algae: Stabilizing factors in temperate eutrophic lakes. Arch. Hydrobiol. 11(4): Brabrand, Å., Faafeng, B. and Nilssen, J.P.M Relative importance of phosphorus supply to phytoplankton production: fish excretion versus external loading. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 47(2): Brabrand, Å., Bakke T.A. and Faafeng, B.A The ectoparasite Ichtyophtirius multifilis and the abundance of roach (Rutilus rutilus): larval fish epidemics in relation to host behaviour. Fish. Res. 2: Chorus, I., Bartram, J. (red.) Toxic Cyanobacteria in Water. A Guide to their Public Health Consequences, Monitoring and Management. World Health Organization, E & FN Spon, London, 416 sider. Egerhei, T.R., K. Kildemo, W. Skausel, J.O. Styrvold, A. Syvertsen, Tussetjern med avløps- og tilløpsbekker. Anbefalinger for bruk av vassdraget. Semesteroppgave ved Inst. for Naturforvaltning, NLH. Faafeng, B., Hydrologiske og vannkjemiske måledata fra utløpsbekken og tilløpsbekkene til Gjersjøen NIVA A2-6. Faafeng, B., 198. Gjersjøens forurensningsbelastning NIVA O-76, A2-6. Faafeng, B., Datarapport Gjersjøen Vannkjemi, bakteriologi og vannstand. NIVA F Faafeng, B., Rutineundersøkelse i Gjersjøen Statlig program for forurensningsovervåking i samarbeid med Oppegård kommune. Rapport nr. 3/81. Faafeng, B.A. and J.P. Nilssen, A twenty-year study of eutrophication in a soft-water lake. Verh. Internat. Verein. Limnol. 21: Faafeng, B., Rutineovervåking av Gjersjøen med tilløpsbekker Statlig program for forurensningsovervåking i samarbeid med Oppegård kommune. Rapport nr. 36/82. Faafeng, B., Rutineovervåking av Gjersjøen med tilløpsbekker Statlig program for forurensningsovervåking i samarbeid med Oppegård kommune, rapport nr. 87/83. NIVA O Faafeng, B., Overvåking av Gjersjøen-Akershus. Utvidet rutine- undersøkelse Statlig program for forurensningsovervåking i samarbeid med Oppegård kommune. Rapport nr. 143/84. (NIVA O-825.) 35

38 Faafeng, B., Overvåking av Gjersjøen - Akershus. Utvidet rutine- undersøkelse NIVA O Faafeng, B Biologisk klassifisering av trofinivå i ferskvann. Kan "andel " brukes? Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. NIVA rapport l.nr Faafeng, B. og T. Tjomsland, Økt uttak av drikkevann fra Gjersjøen. Konsekvenser for vannkvaliteten. NIVA O Faafeng, B. og J.E. Løvik Overvåking av Gjersjøen - Akershus. Rutineundersøkelse NIVA O-76. Faafeng, B. og J.E. Løvik Overvåking av Gjersjøen - Akershus. Rutineundersøkelse NIVA O-76. Faafeng, B.A., D.O.Hessen, Å.Brabrand og J.P.Nilssen 199. Biomanipulation and food-web dynamics - the importance of seasonal stability. Hydrobiologia 2/21: Faafeng, Overvåking av Gjersjøen 199. NIVA-rapport l.nr s. Faafeng,B Gjersjøens utvikling og resultater fra sesongen NIVA-rapport l.nr. 274, 58s. Faafeng, B., Oredalen, T.J Gjersjøens utvikling , og resultater fra sesongen NIVA O-76(1). Lnr Faafeng, B., Brettum, P., Fjeld, E. og Oredalen, T.J Evaluering av Kolbotnvannet. Overvåking av vannkvalitet og tilførsler til Gjersjøen via tilløpsbekker i 1996, samt undersøkelse av miljøgifter i sedimenter. NIVA lnr Faafeng, B. og Oredalen T.J Gjersjøens utvikling , og resultater fra sesongen NIVA lnr Halstvedt C.B., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 26. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 25. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Halstvedt C.B., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 26. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 25. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Holtan, G. et al., Teoretisk beregning av forurensningstilførsler (nitrogen og fosfor) Datarapport. Rapportutkast. NIVA O Holtan, H., Limnologisk undersøkelse av Gjersjøen Foreløpig rapport. NIVA O Holtan, H., Gjersjøen - an eutrophic lake in Norway. Verh. Int. Verein. Limnol. 18: Holtan, H., E.-A. Lindstrøm, W. Hauke, R. Romstad og O. Skulberg, 1972 Limnologisk undersøkels av Gjersjøen Fremdriftsrapport nr. 1. NIVA B-2/69. Holtan, H. og L. Lillevold, Limnologisk undersøkelse av Gjersjøen Fremdriftsrapport nr. 2. NIVA A2-6. Holtan, H. og T. Hellstrøm, Observasjoner i Gjersjøen i tidsrommet NIVA O-6/7. Holtan, H. og Åstebøl, S.O., 199. Håndbok i innsamling av data om forurensnings-tilførsler til vassdrag og fjorder. Revidert utgave. NIVA/JORDFORSK-rapport O-8943, O L.nr Haande, S., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 25. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 24. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Oredalen, T.J., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 27. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 26. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Oredalen, T.J., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 27. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 26. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 28. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 27. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. 36

39 Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 28. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 27. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 29. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 28. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 29. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 28. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 21. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 29. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 21. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 29. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Lyche Solheim, A., Moe, J, Brænden, R Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa i hht. Vanndirektivet. NIVA-rapport nr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 21. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Langeland, A., Kvantifisering av biologiske selvrensings- prosesser. Energistrøm hos zooplanktonpopulasjoner i Gjersjøen. Problemstilling og resultater av undersøkelser frem til februar NIVA B-3/82. Lilleaas, U-B., P. Brettum og B. Faafeng, 198. Fytoplankton- undersøkelser i Gjersjøen , datarapport. Lillevold, L., Gjersjøen En limnologisk undersøkelse med hovedvekt på fytoplanktonproduksjon og fosfor- og nitrogen- omsetning. Hovedfagsoppgave i limnologi, Univ. i Oslo. (Upublisert.) Lunder, K. og J. Enerud, Fiskeribiologiske undersøkelser i Gjersjøen, Oppegård kommune, Akershus Fylke Rapport fra Fiskerikonsulenten i Øst-Norge, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Lyche, A., B.A.Faafeng and Å.Brabrand 199. Predictability and possibler mechanisms of plankton response to reduction of planktivorus fish. Hydrobiologia 2/21: Lægreid, M., J. Alstad, D. Klaveness og H.M. Seip, Seasonal variations of cadmium toxicity towards the alga Selenastrum capricornutum Printz in two lakes with different humus content. Environm. Sci. Technol. 17(6): Løvstad, Ø., Determination of growth-limiting nutrients for red species of Oscillatoria and two "oligotrophic" diatoms. Hydrobiol. 17(3): Norges Vassdrags- og Energiverk, Hydrologisk avd., Avrenningskart for Norge. Kartblad 1. Oredalen, T.J., Faafeng, B., Brettum, P. og Løvik, J. E. 2. Overvåking av Gjersjøen og resultater fra sesongen NIVA-rapport. Løpnr s. Oredalen, T.J., Faafeng, B., Brettum, P., Fjeld, E. og Løvik, J.E. 21. Overvåking av Kolbotnvannet med tilløpsbekker 2. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 22. Overvåking av Gjersjøen og resultater fra sesongen 21. Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 23. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker og resultater fra sesongen 22. Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 24. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker og resultater fra sesongen 23. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen, T.J., Lyche Solheim, A. 23. Vurdering av naturtilstand og forslag til realistiske miljømål for Kolbotnvannet og Gjersjøen. NIVA-rapport Løpenr , 45 sider. 37

40 Ormerod, K., Relationship between heterotrophic bacteria and phytoplankton in an eutrophic lake with water blooms dominated by Oscillatoria agardii. Verh. Internat. Verein. Limnol. 2: Samdal, J.E., Fellingsforsøk med vann fra Gjersjøen. NIVA O- 119/64. Skogheim, O.K., Recent hypolimnetic sediment in lake Gjersjøen, an eutrophicated lake in SE Norway. Nordic Hydrol. 7: Skulberg, O.M., Some observations on red-coloured species of Oscillatoria (Cyanophyceae) in nutrient-enriched lakes of southern Norway. Verh. Internat. Verein. Limnol. 2: Stene Johansen, K., En limnologisk undersøkelse av Gjersjøen. Hovedfagsoppgave i fysisk geografi, Univ. i Oslo. (Upublisert.) Tjomsland, T. og B. Faafeng, Simulering av økologiske forhold i Gjersjøen ved bruk av modellen FINNECO. Rapport nr. 1. NIVA O Tjomsland, T. og B. Faafeng, Simulering av økologiske forhold i Gjersjøen ved bruk av modellen FINNECO. Rapport nr. 2. NIVA O Tjomsland, T. og Bratli, J.L., Brukerveiledning og dokumentasjon for TEOTIL. Modell for teoretisk beregning av fosfor- og nitrogentilførsler i Norge. NIVA-rapport O-946. L.nr Walsby, A.E., H.C. Utkilen og I.J. Johnsen, Bouyancy changes of red coloured Oscillatoria agardhii in Lake Gjersjøen, Norway.Arch. Hydrobiol. 97: Tidligere undersøkelser av Kolbotnvannet: Brettum, P., S. Rognerud, O. Skogheim og M. Laake Små eutrofe innsjøer i tettbygde strøk. NIVA. Erlandsen, A.H., P. Brettum, J.E. Løvik, S. Markager og T. Källqvist 1988.Kolbotnvannet. Sammenstilling av resultater fra perioden NIVA O (l.nr. 2161). Fjeld, E. og Øxnevad, S Miljøgifter i sedimenter og fisk fra Kolbotnvannet, NIVArapport. O-98146, l.nr s. Faafeng,B., A.Erlandsen og J.E.Løvik 199. Kolbotnvannet med tilløp 1988 og NIVA-rapport l.nr s. Faafeng,B., A.H.Erlandsen, J.E.Løvik og T.J. Oredalen Kolbotnvannet med tilløp 199. NIVArapport l.nr s. Faafeng, B Overvåking av Kolbotnvannet 1994 samt av Gjersjøens tilløpsbekker. NIVA-rapport l.nr s. Faafeng, B., P. Brettum, E. Fjeld, T.J. Oredalen Evaluering av Kolbotnvannet. Overvåking av vannkvalitet og tilførsler til Gjersjøen via tilløpsbekker i 1996, samt undersøkelse av miljøgifter i sedimenter. NIVA-rapport l.nr s. Faafeng, B., Oredalen, T.J., Brettum, P Kolbotnvannet med tilløpsbekker NIVA-rapport Løpenr , 33 s. Halstvedt C.B., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 26. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 25. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Halstvedt C.B., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 26. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 25. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Holtan, H Kolbotnvannet. En limnologisk undersøkelse NIVA-rapport. Holtan, H Undersøkelser av Kolbotnvannet i forbindelse med luftingsforsøk. NIVA-notat O- 5/ Holtan, H. og G. Holtan Kolbotnvannet. Sammenstilling av undersøkelsesresultater NIVA O-5/7. Holtan, H., P. Brettum, G. Holtan og G. Kjellberg Kolbotnvannet med tilløp. Sammenstilling av undersøkelsesresultater NIVA O-787 (l.nr. 1261). 38

41 Haande, S., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 25. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 24. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Oredalen, T.J., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 27. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 26. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Oredalen, T.J., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 27. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 26. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 28. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 27. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 28. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 27. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 29. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 28. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 29. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 28. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 21. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 29. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 21. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 29. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Lyche Solheim, A., Moe, J, Brænden, R Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa i hht. Vanndirektivet. NIVA-rapport nr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 21. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen T.J., Rohrlack, T., Tjomsland, T. 26. Tiltaksvurdering i Kolbotnvannet. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen T.J., Faafeng B., Brettum P., Fjeld E. & Løvik J.E. 21. Overvåking av Kolbotnvannet med tilløpsbekker 2 NIVA lnr , 44 sider. Oredalen, T. J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 23. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet m/tilløpselver og resultater fra sesongen 22. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 24. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker og resultater fra sesongen 23. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen, T.J., Lyche Solheim, A. 23. Vurdering av naturtilstand og forslag til realistiske miljømål for Kolbotnvannet og Gjersjøen. NIVA-rapport Løpenr , 45 sider. Litteratur planteplankton: Brettum, P Planteplankton, telling. I: Vassdragsundersøkelser. En metodebok i limnologi. K.Vennerød (red.). Norsk Limnologiforening. Universitetsforlaget, Oslo Brettum, P Alger som indikator på vannkvalitet. Planteplankton. NIVA-rapport , 111 sider. 39

42 Olrik, K., Blomqvist, P., Brettum, P., Cronberg, G. og Eloranta, P Methods for Quantitative Assessment of Phytoplankton in Freshwaters, part I. Naturvårdsverkets rapport nr s. Rott, E Some results from phytoplankton counting intercalibrations. Schweiz. Z. Hydrol Skulberg, O.M., Underdal, B., Utkilen H Toxic waterblooms with cyanophytes in Norway - current knowledge. Algological studies 75, p Utermöhl, H Zur Vervollkommnung der quantitativen Phytoplanktonmethodik. Mitt. int. Verein. Limnol Litteratur bakterier: Hobæk, A Kloakkforurensning av vassdrag i Bergen kommune høsten NIVA-rapport. Løpenr s. 4

43 Vedlegg A. Figurer Gjersjøelva OSLO Kantorbekken GJERSJØEN Kolbotnvannet OPPEGÅRD Greverudbekken 2 km Tussebekken ÅS Fåleslora SKI Dalsbekken Figur V-1 Gjersjøens nedbørsfelt med de viktigste tilløpsbekkene. Kommunegrensene er tegnet inn. 41

44 Nedbør (mm) Normal nedbør 211 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2 15 Normal middeltemperatur 211 Temperatur (oc) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Figur V-2 Månedlig nedbør og måneds middeltemperatur på Ås i 211 (svarte stolper). Normalverdier angitt med hvite stolper. (Fra UMB, Institutt for matematiske realfag og teknologi, Ås 212: Meterologiske data for Ås 211). 42

45 Kjemiske variabler og stofftransport: Vedlegg B. Tabeller Tabell V-1 Rådata Gjersjøen 211 Tabell V-2 Rådata Gjersjøbekkene 211 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 211 Tabell V-4 Stofftransport for Gjersjøbekkene 211 Tabell V-5 Tilførsler til Gjersjøen 211 Tabell V-6 Rådata Kolbotnvannet 211 Tabell V-7 Rådata Kolbotnbekkene 211 Tabell V-8 Vannføringstabeller for Kolbotnbekkene 211 Tabell V-9 Stofftransport for Kolbotnbekkene 211 Tabell V-1 Søkespekter for vannprøver (M3 og M15), fra Pesticidlaboratoriet, Planteforsk Planteplankton: Tabell V-11 Kvantitativ sammensetning av planteplankton i Gjersjøen 211 Tabell V-12 Kvantitativ sammensetning av planteplankton i Kolbotnvannet

46 Tabell V-1 Rådata Gjersjøen 211 Gjersjøen 211 (-1 m) dato ph Kond Turb FARGE TotP/L TotN/H NO 3 -N Klf. ms/m FNU mg Pt/L μg/l μg/l μg/l μg/l ,56 21,5 1,72 36, , , ,68 22,9 1,7 32, , ,66 23,1 2,2 35, , ,62 22,9 1,3 38, , , ,71 2,1 1,78 59, ,9 Middel 22,1 1,6 4, , Median 22,9 1,7 36,4 15, ,2 Max 7,7 23,1 2, 59,2 22, ,5 Min 7,6 2,1 1,1 32,5 1, ,9 St.avvik,1 1,3,4 1,8 4, ,1 ant. obs meter E-coli Siktedyp Farge dato bakt/1 ml dato m visuell Gul brun ,9 Gul ,8 Gul ,2 Gul ,9 Gul ,5 Gul brun , Gul brun Middel 2,6 Median 2,8 Max 3,9 Min 1,5 St.avvik,8 ant. obs. 7 6 Dato: Turb TotP PO 4 -P Fe Mn O2 Farge TOC E-coli dyp (m) FNU μg/l μg/l mg/l mg/l mg/l mg Pt/L mg C/L bakt/1 ml 1 1, ,52, ,5 12 2,635,55 34, , 11 2,759,46 34,8 6,6 35 1,34 8 2,879,66 36,36,8 6,6 5 1,42 9 4,94,81 7,77 36,4 6,6 55 1,7 15 6,17,45 6,89 36,4 6,7 Dato: Turb TotP PO 4 -P Fe Mn O2 Farge TOC E-coli dyp (m) FNU μg/l μg/l mg/l mg/l mg/l mg Pt/L mg C/L bakt/1 ml 1 3,5 21,157, ,1 14,211, ,9 1,12,165 6, ,7 1,895,76 6, ,3 9,929,19 6,66 6, ,3 12,863,484 4,49 6,

47 Tabell V-1 Rådata Gjersjøen 211 forts. Bunnprøve (54-55 m) dato O2 TotP mg/l μg/l , , , , , , ,17 12 Middel 5,8 12,4 Median 5,7 12, Max 8,1 15, Min 4,2 1, St.avvik 1,4 1,7 ant. obs. 7 7 Temperatur Gjersjøen 211 DYP\dato ,1 11,4 17,4 2,1 23,1 18,3 15, 12,9 1 11,4 16,9 19,5 22,7 18, 15, 12,9 2 11,3 15,7 19,3 22,2 18, 15, 12,9 3 11,2 15,4 19, 2,2 18, 14,9 12,9 4 11, 14,5 18,8 18,8 17,9 14,9 12,9 5 9,5 13,8 17,7 17,2 17,4 14,8 12,9 6 9,1 12,6 14,7 16,2 15,7 14,7 12,9 7 9, 11,5 12,5 13,9 14,5 14,6 12,8 8 6,8 1,6 1,2 11,7 12,5 13,7 12,7 9 5,5 8,4 8,9 1, 1,3 11,8 11,7 1 5,2 7,7 7,9 8,3 8,4 8,2 11,4 12 4,4 6,7 6,7 6,7 6,8 6,7 8,1 14 4,1 6, 6,1 6,1 6,3 6,3 6,8 16 4, 5,5 5,6 5,7 5,9 6, 6,2 18 3,9 5,2 5,2 5,5 5,7 5,7 5,8 2 3,8 5, 5,1 5,2 5,4 5,4 5,7 25 3,6 4,7 4,8 4,9 5, 5,1 5,5 3 3,5 4,4 4,5 4,6 4,8 4,9 5,4 35 3,4 4, 4,2 4,4 4,5 4,5 5,3 4 3,3 3,6 3,8 3,9 4,1 4,2 4,9 45 3,2 3,3 3,4 3,6 3,8 3,7 4,5 5 3,1 3,2 3,3 3,4 3,6 3,6 4, ,2 3,2 3,3 3,4 3,5 3,7 58 3, 3,1 3,3 3,4 3,4 3,5 45

48 Tabell V-1 Rådata Gjersjøen 211 forts. Oksygen metning (%) Gjersjøen 211 DYP\dato ,2 98,9 122,3 18, 113,3 95,7 82,4 82,4 1 99,8 118,9 17,8 112,5 94,1 82,4 82,4 2 99,5 112,9 16,4 11,3 94,1 82,4 82,4 3 98,5 19,1 11,4 11,7 94,1 81,3 82,4 4 97,1 15,1 98,8 83,8 91,8 81,3 81,4 5 91,1 12,5 83, 63,5 81,5 78,1 81,4 6 88,5 97,8 69,1 55, 56,5 76, 81,4 7 88,3 93,6 58,2 46,6 32,4 74,8 8,3 8 78,7 89,9 56,1 4,6 29,1 58,9 78,3 9 74,5 7,8 55,3 42,6 32,1 42,5 61,8 1 73,2 68,8 51,4 45,1 36,7 36,5 58,6 12 7,2 66,2 52,3 46,6 42,6 4,9 36, ,6 65,1 55,6 49,1 44,5 42,9 37, ,4 65, 56,4 5,2 47,3 43,4 4, ,2 64,5 56,6 51,5 47,8 44,6 45,6 2 69, 64,2 57,3 53,5 49,1 46,7 46, ,9 63,7 58,4 56,2 54, 49,5 46,8 3 67,8 63,2 59,5 56,5 55,3 52,3 47, ,6 64,1 59,8 56,3 55,6 54,1 48,1 4 66,6 64,2 61,5 59,3 55,8 54,4 49, ,5 62,9 6,1 58,9 55,4 55,3 5,2 5 64,8 62, 58,4 57,1 55,1 52,8 5, ,2 6,5 48,5 52,4 47,3 42,2 5, ,7 57,3 3,7 39,8 33,8 49,7 Microcystin konsentrasjon i vannprøver fra Gjersjøen 211 dato -1 m µg/l , , , , , , , Middel, Median, Max, Min, St.avvik, ant. obs. 7 46

49 Tabell V-2 Rådata Gjersjøbekkene 211 Gjersjøelva KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC STS SGR E. coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l mg/l mg/l Ant/1ml ,2, < ,5 1,2, ,2, < ,4 1,1 <, ,7, < ,2,5 <, ,7 3, < ,8 2,7 1, ,7, < ,4 1,1 <, ,3 1, < ,3 3, <, ,4, ,8 1,5 <, ,8, ,2,8 <, ,5 2, , ,2 4,2 1, ,6 1,8 11 5, ,4 2,2 <, ,3 1, ,1 1,3 <, ,6 2, ,3 2,8,7 8 Middel 22,2 1, , 11 7,5 1,9,7 24,5 Median 21,9 1, , 148 7,3 1,4,4 7, max 26,7 3, , ,2 4,2 1,7 2, min 2,5, , 95 6,4,5,4, 9-percentil 27,7 ant.obs. 12, 12, , 12 12, 12, 12, 12, Kantorbekken KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E. coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml ,5 2, , ,42 1, , ,5 52, < , ,9 2, < , ,1 3, < , ,3 4, < , ,3 3, , ,9 5, , ,1 4, , ,5 7, , ,7 8, , ,7 2, ,3 41 Middel 29,4 8, , ,4 245,8 Median 28,8 4, , ,4 965, max 31,9 52, , 965 6,2 17, min 27,4 1, , 13 4,5 41, 299, ant.obs. 12, 12, , 12 12, 12, Greverudbekken KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E. coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml ,3 5, , , < , ,6 28, , ,8 8, < , ,2 4, < ,5 6, < , ,6 14, , , 9, , ,4 8, , ,1 5, , ,2 8, , ,3 1, ,2 14 Middel 34, 9, , ,7 869,2 Median 31,4 8, , 67 8,3 365, max 58,6 28, , ,7 4, min 23,4 4, , 415 5,1 71, 23, ant.obs. 12, 12,

50 Tabell V-2 Rådata Gjersjøbekkene 211 forts. Tussebekken KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E. coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml ,4 2, < , ,5 3, < , ,9 8, < , ,5 7, < , , < , , < , ,2 15, , ,8 6, , , 15, , , 8, , ,1 6, , ,7 14, ,9 27 Middel 18, 8, , ,1 132,1 Median 17,4 7, , 593 1,8 63,5 max 26,9 15, , 96 15,6 45, min 12, 2, , 425 7,7 3, 342, ant.obs. 12, 12, Dalsbekken KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E. coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml ,51 8, ,6 > ,98 4, < ,9 43, , ,8 12, < , ,6 7, < , ,3 8, < , ,7 13, , ,4 5, , ,4 1, , ,2 19, ,7 8, , ,5 17, ,8 36 Middel 21, 13, , ,4 > 1415, Median 2,1 9, , ,6 > 545, max 34,9 43, ,2 1 min 14,5 4, , , ant.obs. 12, 12, Fåleslora KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E. coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml ,52 3, < , ,83 1, < , , , ,1 5, < , ,3 3, < , ,8 5, < , ,6 8, , ,2 19, ,2 4, ,4 24, , ,3 8, , ,2 9, ,7 2 Middel 62,2 17, , ,8 319,5 Median 56,7 9, , , max 111, 8, min 4,2 3, , , ant.obs. 12, 12,

51 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 211 Fåleslora 211 vf: m3/sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,73,74,8,72,7,7,69,69,7,67,116,134 2,73,75,81,69,7,7,69,69,7,67,114,14 3,72,78,81,9,7,7,69,69,7,67,113,14 4,73,76,8,68,7,69,69,7,7,67,96,152 5,74,75,8,68,7,69,69,7,71,67,83,211 6,74,75,81,67,7,69,69,7,7,67,45,28 7,74,73,78,67,7,69,69,7,71,67,62,213 8,73,75,83,67,7,69,69,7,7,67,1,217 9,73,74,82,68,7,69,69,7,7,67,13,2 1,74,74,83,69,7,7,7,7,7,67,16,194 11,74,75,82,69,7,7,69,7,7,67,26,197 12,75,72,82,72,7,7,69,7,7,67,31,197 13,73,7,81,7,69,7,69,7,7,63,35,194 14,73,72,84,69,7,7,69,7,7,69,4,196 15,73,73,85,68,7,7,69,7,7,76,43,199 16,74,73,84,18,7,7,69,7,71,86,46,195 17,79,73,84,68,7,69,69,7,71,94,53,193 18,77,73,84,68,7,7,69,7,71,14,57,195 19,74,73,83,68,7,7,69,7,71,111,66,197 2,74,71,83,69,7,7,69,7,7,124,75,196 21,73,74,86,68,7,7,69,7,7,128,81,197 22,73,71,83,67,7,69,69,7,71,123,84,21 23,73,71,95,68,7,69,69,7,7,117,89,197 24,74,71,95,68,7,69,69,7,71,119,97,195 25,74,72,94,69,7,69,69,7,71,124,11,198 26,73,74,91,71,7,7,69,71,7,125,16,192 27,71,77,89,98,7,69,69,7,71,117,111,192 28,72,77,87,38,7,69,69,7,67,123,117,196 29,73,67,7,7,69,69,7,67,122,121,193 3,72,334,7,7,69,69,71,67,118,135,194 31,73,83,7,69,7,117,199 Max:,79,78,334,18,7,7,7,71,71,128,135,217 Min:,71,7,67,38,69,69,69,69,67,63,1,134 Sum: 2,276 2,6 2,847 2,12 2,16 2,85 2,151 2,178 2,14 2,866 2,181 5,925 Middel:,73,74,92,71,7,69,69,7,7,92,73,191 Median:,73,73,83,68,7,7,69,7,7,86,78,196 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd),197,178,246,183,187,18,186,188,182,248,188,512 sek/døgn 864 Årssum: 3,952 Max.vf:,334 Årsmiddel:,85 Min.vf:,1 Årsvolum:

52 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 211 forts. Dalsbekken 211 vf: m 3 /sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,243,314,314,49,482,274,336,385,552,452,364,33 2,242,314,314,482,469,271,333,376,55,444,357,355 3,242,314,314,481,458,26,329,368,472,442,352,352 4,242,314,313,481,443,249,356,36,454,442,357,354 5,242,314,312,496,418,241,367,353,465,437,371,357 6,242,314,312,549,398,232,354,351,478,432,37,355 7,242,314,311,599,389,227,343,352,578,424,365,351 8,242,314,39,619,385,215,335,352,65,417,357,348 9,241,314,37,627,379,22,33,35,64,41,352,351 1,236,314,36,628,372,273,326,364,596,412,345,353 11,184,314,35,628,366,435,323,47,598,412,341,354 12,21,316,33,628,359,438,319,47,627,412,335,42 13,24,316,31,628,354,41,315,398,73,41,329,518 14,24,315,295,628,348,39,311,387,645,369,329,586 15,24,314,292,628,342,383,37,383,587,354,368,631 16,24,314,29,628,339,376,31,386,548,345,364,635 17,197,314,287,627,334,366,294,385,517,338,359,633 18,194,314,284,623,338,362,292,382,499,353,352,624 19,249,314,279,618,373,362,292,374,54,374,35,61 2,314,316,276,611,368,357,292,368,588,374,35,6 21,314,315,268,62,362,351,292,362,573,368,349,589 22,314,315,654,593,352,345,292,355,562,365,345,581 23,314,314,682,584,347,339,292,351,551,362,338,573 24,314,314,627,576,34,333,451,342,535,356,334,567 25,314,314,66,565,335,352,582,339,519,35,334,561 26,316,314,594,555,33,354,511,339,58,344,334,553 27,316,314,584,543,326,354,466,343,494,352,333,546 28,314,314,562,53,32,354,44,367,482,358,328,538 29,314,532,51,31,348,421,546,471,364,325,536 3,314,511,496,288,342,46,722,461,365,325,531 31,314,51,274,395,624,365,523 Max:,316,316,682,628,482,438,582,722,73,452,371,635 Min:,184,314,268,481,274,22,292,339,454,338,325,33 Sum: 8,31 8,88 12,145 17,251 11,298 9,795 11,7 12,179 16,315 11,995 1,412 15,198 Middel:,259,315,392,575,364,327,355,393,544,387,347,49 Median:,242,314,312,596,354,35,33,368,544,369,349,536 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd),694,761 1,49 1,49,976,846,951 1,52 1,41 1,36,9 1,313 sek/døgn 864 Årssum: 144,434 Max.vf:,722 Årsmiddel:,396 Min.vf:,184 Årsvolum:

53 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 211 forts. Tussebekken 211 vf: m 3 /sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,71,68,59,28,125,145,118,139,666,169,321,171 2,71,68,59,278,112,133,19,115,438,163,291,233 3,71,68,59,649,12,11,1,99,325,393,27,315 4,71,67,59,929,93,79,87,87,324,421,311,541 5,71,67,57 1,275,89,65,76,116,91,32,436,427 6,71,67,55 1,69,85,56,69,352 1,148,257,397,316 7,71,67,54 2,7,8,75,66,328 2,442,215,329,272 8,71,67,5 1,917,75,99,66,335 1,653,181,283,231 9,71,67,48 1,684,7,11,76,281,859,193,251,245 1,71,67,49 1,324,66,556,13,479,526,576,225,353 11,71,67,49 1,213,61 1,6,15,85 1,187,499,27,336 12,7,67,47 1,179,61 1,456,92,518 1,74,352,191,944 13,7,67,4 1,92,59,79,74,321 1,759,27,178 1,95 14,7,67,34 1,384,55,46,62,232 1,25,223,168 1,999 15,7,67,34,884,72,318,53,385,712,197,157 2,8 16,7,67,34,714,87,226,47,528,49,181,146 1,329 17,7,67,35,593,88,195,49,394,371,172,136,844 18,69,67,35,57,81,7,135,35,315,45,131,592 19,69,67,4,45,11,679,215,245,939,554,13,439 2,69,67,36,48,12,556,192,237 1,268,43,13,349 21,69,67,42,363,18,844,136,221,79,37,13,291 22,69,67,121,328,91,536,113,27,76,279,13,249 23,69,64,273,3,87,353,181,179,631,257,129,234 24,69,61,359,27,83,329 1,921,154,447,23,129,234 25,69,6,386,24,77,437 2,229,184,349,27,129,227 26,69,6,311,235,68,347 1,185,295,296,19,129,226 27,69,59,248,223,72,254,64,349,26,325,129,243 28,69,59,218,192,79,214,43,62,229,392,129,262 29,68,21,167,79,171,32 2,13,26,421,128,468 3,68,27,145,79,135,228 2,554,186,394,131,532 31,68,26,13,175 1,212,37,386 Max:,71,68,386 2,7,125 1,6 2,229 2,554 2,442,576,436 2,8 Min:,68,59,34,145,55,56,47,87,186,163,128,171 Sum: 2,165 1,837 3,518 23,66 2,619 12,11 9,46 14,421 23,376 9,516 5,98 17,198 Middel:,7,66,113,789,84,4,33,465,779,37,199,555 Median:,7,67,55,55,81,286,19,35,649,279,152,336 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd),187,159,34 2,44,226 1,38,813 1,246 2,2,822,517 1,486 sek/døgn 864 Årssum: 125,76 Max.vf: 2,554 Årsmiddel:,344 Min.vf:,34 Årsvolum:

54 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 211 forts. Kantorbekken 211 vf: m 3 /sek Dato januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,35,37,51,1,38,81,36,63,193,54,88,93 2,36,37,53,136,34,65,36,51,135,69,84,97 3,36,46,54,169,31,55,34,41,14,113,81,151 4,38,49,52,242,31,5,3,38,188,99,1,168 5,41,49,5,278,31,44,28,11,42,85,17,139 6,48,46,46,33,31,4,28,235,375,76,99,116 7,51,43,43,294,31,59,28,17,478,71,94,112 8,5,5,43,256,31,65,3,141,328,61,86,12 9,51,5,44,23,31,67,34,113,242,84,81,124 1,5,53,47,168,31,223,38,24,184,13,77,129 11,5,58,48,151,31,321,32,21,279,113,72,114 12,51,56,47,172,31,27,38,157,255,98,69,245 13,5,54,46,315,31,165,38,122,273,85,62,36 14,5,5,49,246,29,17,33,17,236,74,61,395 15,5,47,5,186,61,148,31,157,194,69,6,355 16,54,46,47,151,6,14,29,146,162,61,59,277 17,59,46,48,131,51,112,39,123,138,59,59,218 18,59,46,47,111,51,19,75,17,125,75,59,176 19,58,46,46,15,69,157,89,12,234,7,59,146 2,56,45,46,94,69,136,7,12,212,62,59,124 21,55,43,66,82,57,133,57,95,333,58,59,19 22,54,43,149,73,51,11,65,92,299,58,59,14 23,53,42,215,64,5,86,97,79,21,56,59,98 24,52,41,256,59,46,13,572,72,147,59,83,93 25,52,41,234,53,36,15,524,1,117,61,17,9 26,5,45,174,53,31,85,322,113,94,66,89,85 27,42,51,136,45,49,68,197,13,77,1,8,82 28,37,51,111,41,48,57,141,159,7,12,72,89 29,37,1,41,48,43,17,567,62,11,67,17 3,37,96,4,46,36,86,5,6,99,81,17 31,37,96,88,75,29,96,14 Max:,59,58,256,315,88,321,572,567,478,13,17,395 Min:,35,37,43,4,29,36,28,38,6,54,59,82 Sum: 1,48 1,39 2,59 4,361 1,349 3,339 3,37 4,695 6,217 2,463 2,275 4,79 Middel:,48,47,84,145,44,111,98,151,27,79,76,152 Median:,5,46,5,134,38,94,38,113,193,74,75,114 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd),128,113,224,377,117,288,262,46,537,213,197,47 sek/døgn 864 Årssum: 37,824 Max.vf:,572 Årsmiddel:,14 Min.vf:,28 Årsvolum:

55 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 211 forts. Greverudbekken 211 vf: m 3 /sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,13,13,13,122,34,67,29,31,223,56,17,57 2,13,13,12,29,26,44,28,26,147,55,97,78 3,12,14,12,441,22,27,26,21,19,131,9,15 4,12,14,12,56,22,21,22,18,18,141,14,181 5,11,14,12,728,22,18,19,171,35,17,146,143 6,11,14,12,822,21,16,18,448,384,86,133,16 7,11,13,12,825,21,39,16,242,817,72,11,91 8,11,13,12,71,2,45,15,2,553,61,95,77 9,11,13,12,586,19,48,16,13,287,64,84,82 1,11,13,13,411,18,449,3,382,176,193,75,118 11,11,13,13,374,15,726,24,367,397,167,69,112 12,11,13,13,462,15,561,2,29,582,118,64,316 13,11,13,13,93,15,282,16,125,588,9,6,637 14,11,13,16,552,15,158,13,86,43,75,56,669 15,11,13,18,324,43,93,12,214,238,66,53,672 16,11,13,19,258,46,63,12,197,164,6,49,445 17,15,13,17,27,38,9,25,138,124,58,46,282 18,15,13,15,174,37,44,8,11,15,136,44,198 19,14,13,15,155,6,243,78,87,314,185,43,147 2,14,13,16,143,46,321,44,93,424,135,43,117 21,14,13,37,122,33,311,4,81,264,13,43,97 22,14,13,128,12,25,147,48,74,236,93,43,83 23,14,13,211,91,26,95,11,6,211,86,43,78 24,13,13,27,82,24,97 1,19,51,15,77,43,78 25,13,13,275,73,2,15,793,62,117,69,43,76 26,13,13,195,67,18,71,374,99,99,63,43,75 27,13,13,145,57,36,58,195,117,87,19,43,81 28,13,13,117,5,31,52,113,27,76,131,43,88 29,13,19,44,28,4,59,74,69,141,43,156 3,13,114,39,24,32,45,854,62,132,44,178 31,13,113,76,34,45,124,129 Max:,15,14,275,93,76,726 1,19,854,817,193,146,672 Min:,11,13,12,39,15,16,12,18,62,55,43,57 Sum:,389,367 1,992 9,69,895 4,725 3,372 6,8 7,819 3,183 2, 5,753 Middel:,13,13,64,323,29,158,19,194,261,13,67,186 Median:,13,13,16,28,24,8,29,125,217,93,51,112 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd),34,32,172,837,77,48,291,519,676,275,173,497 sek/døgn 864 Årssum: 46,194 Max.vf: 1,19 Årsmiddel:,126 Min.vf:,11 Årsvolum:

56 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 211 forts. Gjersjøelva 211 vf: m 3 /sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,216,5,11,311,247,646,614,84 1,54,943,617,334 2,212,48,1,621,219,623,552,96 1,336,899,61,51 3,187,46,1 1,743,219,491,525,117 1,185 2,4,31,764 4,159,44,1 2,911,232,411,461,135 1,337,865,51 1,432 5,138,42,1 4,182,2,342,395,228 4,75,546 1,21 1,137 6,122,4,9 5,899,193,295,365,389 5,368,64 1,461,848 7,124,38,9 6,928,28,383,399,221 11,856,293 1,443,738 8,121,37,8 5,482,218,533,47,261 8,227,359 1,385,63 9,118,35,8 4,711,222,513,454,311 4,385,611 1,312,664 1,114,34,8 3,546,191 2,561,61,727 2,649 2,27 1,182,965 11,11,32,8 2,82,124 6,191,559 1,341 5,969 2,273 1,57,926 12,16,31,8 1,198,125 1,641,423,413 6,576 1,724,94 2,62 13,13,29,8 2,695,138,556,15,124 5,478 1,339,84 5,35 14,1,28,7 2,434,139,457,91,38 3,13 1,124,657 5,565 15,96,27,8 1,855,195,468,92,114,999 1,33,565 5,567 16,93,25,9 1,693,28,464,73,428,792,942,515 3,915 17,89,24,1 1,574,146,51,79,713 1,45,896,496 2,678 18,85,23,11 1,388,137 2,48,259,677 1,519 2,57,496 1,887 19,83,22,11 1,371,224 2,73,52,575 4,914 2,599,498 1,411 2,79,21,5 1,349,189 1,67,537,64 4,43 1,79,54 1,123 21,77,2,4 1,282,14 2,59,48,641,799 1,285,59,941 22,74,19,1 1,173,13 1,891,377,591,914 1,22,59,85 23,71,17,9 1,79,132 1,476,731,587 1,293 1,18,497,761 24,69,15,329,981,156 1,599 9,342,443,638,981,494,763 25,66,14,55,874,61 2,329 1,641,215,322,873,488,739 26,64,13,779,821,8 2,29 2,973,342,576,85,53,732 27,62,12,784,746,15 1,651 1,311,687,851 1,36,533,787 28,59,12,483,6,226 1,485,88 1,61,976,617,565,847 29,57,59,32,266 1,283,645 3,671 1,42,721,591 1,58 3,54,61,258,293,826,19 2,944 1,3,669,24 1,714 31,52,355,424,77 1,783,585 1,246 Max:,216,5,784 6,928,424 6,191 1,641 3,671 11,856 2,599 1,461 5,567 Min:,52,12,4,258,61,295,73,38,322,293,24,334 Sum: 3,162,798 4,78 62,847 5,77 4,26 35,1 21,138 84,89 35,45 21,49 49,852 Middel:,12,28,152 2,95,186 1,334 1,129,682 2,827 1,13,716 1,68 Median:,93,27,1 1,38,193 1,55,454,428 1,337,943,549,941 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd),273,69,47 5,43,499 3,458 3,24 1,826 7,328 3,28 1,857 4,37 sek/døgn 864 Årssum: 364,647 Max.vf: 11,856 Årsmiddel:,999 Min.vf:,4 Årsvolum:

57 Tabell V-4 Stofftransporttabeller for Gjersjøbekkene 211 Faaleslora 211 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,2,1 1,542,2 1,54,98,197 2,2,1 1,281,5 1,224,664,178 3,3,2 1,434,1 1,341,996,246 4,8,6,641,5,514 1,328,183 5,19,16,64,1,558 1,98,187 6,4,3 1,236,1 1,235 1,2,18 7,4,3 1,421,2 1,476 1,82,186 8,8,5 1,133,2 1,29 1,325,188 9,2,8,571,12,445 2,49,182 1,1,8 1,346,3 1,197 1,715,248 11,4,2,81,1,739 1,174,188 12,5,3 3,36,3 3,13 2,51,512 SUM,9,6 15,315,35 14,39 15,392 2,674 Dalsbekken 211 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,28,18 1,358,62,951 5,238,694 2,32,19 1,257,27,881 5,447,761 3,119,78 3,27,228 2,374 7,861 1,49 4,111,63 3,32,191 2,365 11,933 1,49 5,4,18 1,344,3,94 7,213,976 6,36,13 1,358,16,956 7,81,84 7,55,24 1,77,43 1,145 1,33,951 8,48,24 1,641,4,994 11,58 1,52 9,54,31 2,344,61 1,383 17,351 1,41 1,48,34 1,865,64 1,153 12,25 1,36 11,39,28 1,554,51 1,34 9,375,9 12,47,3 2,683,43 1,963 12,926 1,313 SUM,656,381 23,747,857 16,13 118,557 12,473 55

58 Tabell V-4 Stofftransporttabeller for Gjersjøbekkene 211 forts. Tussebekken 211 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,4,2,26,2,132 1,886,187 2,3,2,175,2,15 1,42,159 3,8,4,332,4,23 2,838,34 4,48,23 2,134,66 1,463 18,621 2,44 5,4,1,212,5,133 1,838,226 6,22,3 1,65,17,67 1,413 1,35 7,33,12,971,3,438 12,342,813 8,33,13 1,293,32,61 16,828 1,246 9,48,21 2,2,52,94 28,589 2,2 1,17,8,822,28,39 1,876,822 11,9,5,517,16,25 6,164,517 12,29,19 1,959,81 1,279 15,25 1,486 SUM,258,113 11,76,335 6, ,66 1,858 Kantorbekken 211 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,6,5,166,4,122,576,128 2,5,4,147,3,99,511,113 3,19,15,292,4,196 1,229,224 4,26,18,511,23,328 2,63,377 5,7,4,129,16,65,584,117 6,2,12,294,21,144 1,481,293 7,12,5,217,11,48 1,564,262 8,19,1,351,48,13 2,448,46 9,22,1,419,39,151 3,287,537 1,7,2,163,8,6 1,223,213 11,1,3,171,16,1 1,81,197 12,11,3,367,47,219 2,175,47 SUM,162,91 3,227,239 1,662 18,221 3,272 56

59 Tabell V-4 Stofftransporttabeller for Gjersjøbekkene 211 forts. Greverudbekken 211 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,1,1,47,1,32,181,34 2,1,1,45,1,28,165,32 3,14,9,45,25,252 1,299,172 4,44,28 1,384,78,885 6,226,837 5,2,1,76,2,51,494,77 6,12,5,462,8,322 3,75,412 7,13,7,47,15,21 4,178,291 8,2,11,68,23,331 5,83,519 9,22,13,73,25,344 7,735,676 1,7,5,275,16,129 2,969,275 11,1,3,183,11,9 1,626,173 12,16,7,587,2,337 4,164,497 SUM,161,9 5,182,225 3,2 37,941 3,995 Gjersjøelva 211 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,3,1,467,3,355 2,48,273 2,1,,126,1,9,512,69 3,5,2,683,5,54 2,911,47 4,72,27 8,628,85 6,866 37,892 5,43 5,7,1,715,1,563 3,27,499 6,52,3 4,793,67 3,484 23,961 3,423 7,37,8 4,249,122 2,948 2,74 3,24 8,24,4 2,429,56 1,677 13,321 1,826 9,99,19 1,337,234 6,834 6,869 7,328 1,37,13 4,348,83 2,969 26,37 3,28 11,18,9 2,599,35 1,847 15,233 1,857 12,46,22 6,382,7 4,831 32,66 4,37 SUM,4,11 45,756,769 33,6 239,95 31,471 57

60 Tabell V-5 Tilførsler til Gjersjøen 211 Tilførsler til Gjersjøen 211 Tot-P (kg/år) Tot-N (tonn/år) Kantorbekken 162 3,2 Greverudbekken 161 5,2 Tussebekken ,7 Dalsbekken ,8 Fåleslora 9 15,3 Restfelt (ut fra arealtilf. Greverudbekken) Dir.på innsjøen (25 kg P/km 2 *år og 7 kg N/km 2 *år) 68 1,9 Sum tilløp 162,1 68,4 Gjersjøelva 4 45,8 Uttapping vannverk 66 8,7 Belastning Gjersjøen: ,9 58

61 Tabell V-6 Rådata Kolbotnvannet 211 Kolbotnvannet 211 (-4 m) -4 meter Dato TURB FARGE TOTP TOTN NO3N KLFA TOC Kond ph FNU mg Pt/ L μg/ L μg/ L μg/ L μg/ Lmg C/ L ms/ m ,72 15,9 34 6, 77 17, 5,1 29,3 8, , 14, ,4 16, , 6, 28,7 8, ,69 15, , 6,3 28,6 8, ,56 17, , 5,9 28,1 8, , ,66 23, , 5,9 26,8 8,1 max 7,7 23,2 42, , 6,3 29,3 8,5 min 2,6 15,9 21, , 5,1 26,8 8,1 middel 4, 17,8 3, ,7 5,8 28,3 8,3 median 3,4 16,3 31, , 5,9 28,6 8,3 st.avvik 2,1 3,1 6, ,3,4,9,2 ant.obs meter Dato TURB FARGE TOTP PO4PF TOTN NO3N FTU mg Pt/ L μg/ L μg/ L μg/ L μg/ L ,12 16, ,6 24, meter Dato TURB FARGE TOTP PO4PF TOTN NO3N O2 FTU mg Pt/ L μg/ L μg/ L μg/ L μg/ L mg/ L ,17 14, , ,5 23, ,1 1 meter Dato TURB FARGE TOTP PO4PF TOTN NO3N O2 FTU mg Pt/ L μg/ L μg/ L μg/ L μg/ L mg/ L ,8 16, , ,6 23, ,29 15 meter Dato TURB FARGE TOTP PO4PF TOTN NO3N H2S O2 FTU mg Pt/ L μg/ L μg/ L μg/ L μg/ L mg/ L mg/ L ,19 14, , ,78 23, ,15 17/18 meter Dato TURB FARGE TOTP PO4PF TOTN NH4-N NO3N H2S O2 FTU mg Pt/ L μg/ L μg/ L μg/ L μg/ L μg/ L mg/ L mg/ L , ,89 15, , , , ,1 24, , ,21 max 11,1 24, 228, ,9 min 3,9 15,1 22, ,1 middel 7,5 19,6 89, ,9 median 7,5 19,6 86, ,3 st.avvik 5,1 6,3 72, ,5 ant.obs

62 Tabell V-6 Rådata Kolbotnvannet 211, forts. Tot-P (µg/l) målinger ved andre stasjoner i Kolbotnvannet 211 SØR 1 SØR 2 SØR 3 H1 BUKT BRYGGE Plassering av Limnoxen (rød prikk) og målestasjoner utvidet program (grønne prikker). BUKT BRYGGE H1 H2 SØR 3 SØR 2 SØR 1 6

63 Tabell V-6 Rådata Kolbotnvannet 211, forts. Temperatur Kolbotnvannet 211 DYP\dato ,1 13,7 18 2,9 23,9 19,5 15,1 12,5 1 13,6 17,9 19,9 23,1 18, ,5 2 13,5 16,3 19,5 2,7 17,7 14,3 12,5 3 13,2 15,5 19,3 18,3 17, ,4 4 12,5 13, ,2 14,3 13,8 12,3 5 6,8 1,5 11,5 11,3 1,8 11,9 12,3 6 5,8 6,9 7,9 8,8 8,4 1,3 11,7 7 5, 6,1 6,8 7,6 7,9 9,1 11,1 8 4,7 5,8 6,2 7,1 7,7 8,9 9,2 9 4,5 5,7 6 6,8 7,4 8,8 8,8 1 4,4 5,3 5,7 6,6 6,9 8,6 8, ,1 4,8 5 5,5 5,8 7,5 6,8 13 5,8 14 4,1 4,3 4,7 4,6 4,9 5,5 5,3 15 4,9 16 4, 4,1 4,5 4,4 4,5 4,7 4,7 17 4,7 18 4, 4,1 4,4 4,3 4,4 4,5 4,7 Oksygen metning (%) Kolbotnvannet 211 DYP\dato ,1 127,4 132,1 134,5 124,6 111,1 11,4 93, ,2 134, 136,3 123,8 19,8 18,2 93, ,8 114,3 131,8 131,7 11,3 98,8 93, , 93,3 122,7 111,7 17,9 88,4 92, ,7 65,3 28,5 39, 21,5 78,3 9,7 5 77,9 51,1 6,4 17,4 5,4 22,2 87,9 6 6, 37,8 1,1 18,1 6,8 17, 63,8 7 52,5 35,3 15,6 2,9 9,3 13,9 36,4 8 49, 35,2 17,8 22,3 9,2 13,8 13,9 9 47,1 34,3 16,9 21,3 6,7 12,1 8,6 1 47, 32,3 14,3 2,4 2,5 1,3 2,6 11, ,9 28,8 7, 13,5,2 4,2, 13, 14 42, 23,8 4,7,4,,8, 15, 16 35,9 14,5,8,,,1, 17, 18 16,8 14,5,,,,, 61

64 Tabell V-6 Rådata Kolbotnvannet 211, forts. Temperaturmålinger i Kolbotnvannet 211 Temperaturmålinger på tilleggsstasjoner SØR 1 SØR 2 SØR 3 Hovedst. H2 BUKT BRYGGE 12,9 13,1 13,2 13,7 13,5 15, 14, 1 12,9 13, 13,2 13,6 13,5 14,5 13,8 2 12,8 11,9 13,1 13,5 13,5 14,1 13,8 3 9,6 7,7 13,1 13,2 13,4 13,8 13,7 4 7,4 6,6 6,5 12,5 12,7 8, 13,7 5 6,4 5,6 5,9 6,8 6,6 6,1 6,5 6 5,8 5,3 5,5 5,8 5,6 5,7 6,3 7 5,5 5,1 5, 5, 5, 5,3 8 5, 4,8 5, 4,7 4,8 5, 9 4,7 4,5 4,7 4,5 4,6 4,8 1 4,5 4,3 4,5 4,4 4,3 4, ,2 4,1 4,3 4,1 4,1 4, ,2 4,1 4,1 4,1 4,2 4, , 5, 4, 4, ,9 4, 4, Temperaturmålinger på tilleggsstasjoner SØR 1 SØR 2 SØR 3 Hovedst. H2 BUKT BRYGGE 18,3 18,2 18, ,2 18,5 18,4 1 17,7 17,7 17,7 17,9 17,6 17,8 17,8 2 16,8 16,9 16,8 16,3 16,4 17,3 16,3 3 15,8 15,6 14,9 15,5 15,8 15,8 15,3 4 11,9 12,6 12,1 13, ,5 11,8 5 1,6 1,8 9,7 1,5 1,2 9,6 8,6 6 8,5 8,1 7 6,9 7,6 7,7 7 6,4 6,3 6,2 6,1 6,5 6,7 8 5,4 5,8 5,7 5,8 6 6,1 9 4,8 5 5,4 5,7 5,8 6,1 1 4,5 4,7 4,9 5,3 5, ,4 4,4 4,5 4, ,2 4,2 4,3 4,3 4, ,2 4, ,1 62

65 Tabell V-6 Rådata Kolbotnvannet 211, forts. Temperaturmålinger på tilleggsstasjoner SØR 1 SØR 2 SØR 3 Hovedst. H2 BUKT BRYGGE 21,1 2,3 2,7 2,9 21,2 21,1 21,3 1 2,2 19,8 19,9 19,9 2 2,1 2,2 2 19,5 19,5 19,5 19,5 19,6 19,5 19,7 3 19,2 18,9 18,4 19, ,2 18,9 4 13,8 13,7 14, ,9 13,3 15,6 5 1,8 1,7 1 11,5 1,8 11,2 1,1 6 8,2 8,9 7,9 7,9 8,5 8,7 7 7,4 7,2 7,1 6,8 7 7,1 8 6,4 6,2 6,4 6,2 6,4 6, ,8 6,1 6 6,1 6,3 1 5,5 5,4 5,6 5,7 5,8 5, ,7 4, , ,4 4,4 4,4 4,7 4,5 4, ,3 4,3 4,5 4, ,2 4,4 Temperaturmålinger på tilleggsstasjoner SØR 1 SØR 2 SØR 3 Hovedst. H2 BUKT BRYGGE 23,3 23,4 23,5 23,9 23, ,8 1 22,3 22,6 22,6 23,1 22,6 32,1 23,8 2 2,7 21,5 2,6 2,7 19,9 2,4 21,2 3 17,8 17,8 17,9 18,3 17,9 18,3 17, 4 14,9 14,3 14,1 14, ,2 5 11,2 1,9 1,8 11,3 1,3 11,4 1,4 6 8,9 8,6 8,5 8,8 8,6 8,3 7 7,8 7,7 7,5 7,6 7,5 7,4 8 7,3 7,2 7,1 7,1 7,1 7, ,9 6,8 6,8 6,8 6,8 1 6,8 6,7 6,6 6,6 6,5 6, ,2 6,1 5,6 5,5 5,2 5, ,3 5,4 4,8 4,6 4,5 4, ,6 4,5 4,4 4, ,3 4,3 63

66 Tabell V-6 Rådata Kolbotnvannet 211, forts. Temperaturmålinger på tilleggsstasjoner SØR 1 SØR 2 SØR 3 Hovedst. H2 BUKT BRYGGE 19,3 19,4 19,8 19,5 19,3 19,4 19,6 1 18,9 18,3 18,2 18,9 18,6 18,4 18,4 2 18,1 17,7 17,7 17,7 17, ,6 3 17,7 17,5 16,9 17,5 17,4 17,4 17,2 4 13, ,7 14,3 15,2 14,7 14,3 5 1,5 9,7 9,9 1,8 9,9 1,4 6 8,8 8,6 8,2 8,4 8,6 8,4 7 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,8 8 7,6 7,7 7,6 7,7 7,8 7,6 9 7,5 7,6 7,4 7,4 7,5 7,4 1 7,1 7,4 6,8 6,9 6,9 7, ,8 5,8 5,6 5,8 5,9 5, ,3 4,9 5 4,9 4, ,7 4,6 4,5 4, ,4 4,4 4,4 Temperaturmålinger på tilleggsstasjoner SØR 1 SØR 2 SØR 3 Hovedst. H2 BUKT BRYGGE 15,1 14,9 15,1 15,1 15,2 * 15,1 1 14,9 114,9 14, ,6 14,7 2 14,7 14,5 14,4 14,3 14,3 14,3 3 14,5 14,3 14, ,9 13,9 4 13,9 13,5 13,7 13,8 13,9 13,8 5 1, ,8 11,9 12,6 12,2 6 9,4 9,5 1 1,3 1,3 1, ,1 9,2 9,1 9,3 9,5 8 8,8 8,8 8,8 8,9 8,9 9,1 9 8,6 8,7 8,7 8,8 8,7 8,8 1 8,4 8,4 8,5 8,6 8,5 8, ,5 6,4 7,4 7,5 6,4 7, ,1 5 5,3 5,5 5,3 5, ,6 4,9 4,7 4, ,7 4,5 4,6 * Ikke målt Temperaturmålinger på tilleggsstasjoner SØR 1 SØR 2 SØR 3 Hovedst. H2 BUKT BRYGGE 11,9 11,9 12,1 12,5 12,5 12,9 12,6 1 11,9 11,9 12,1 12,5 12,5 12,9 12,6 2 11,9 11,9 12,1 12,5 12,5 12,9 12,6 3 11,9 11,9 12,1 12,4 12,5 12,8 12,6 4 11,9 11,9 12,1 12,3 12,4 12,2 12,5 5 11,3 11,7 12,1 12,3 12,3 12,5 6 1,7 11, ,7 12,1 12,5 7 9,4 1,2 9,3 11,1 11,9 12,4 8 9,3 9,5 9,1 9,2 1,6 11,9 9 9,1 9,1 8,7 8,8 9,1 11,6 1 8,9 8,9 8,4 8,5 8, ,6 8,1 7,5 6,8 6,7 13 5,8 14 8,1 6,5 5,7 5,3 5,2 15 4,9 16 5,2 5,2 4,7 4,8 17 4, ,6 64

67 Tabell V-6 Rådata Kolbotnvannet 211, forts. Siktedyp og visuell farge, Kolbotnvannet 211 Dato Siktedyp (m) visuell farge ,8 Gulgrønn ,8 Gul , Gulgrønn ,2 Gulgrønn ,5 Grønngul ,2 Grønngul ,3 Grønngul max 2,5 min 1,2 middel 1,8 median 1,8 st.avvik,5 ant.obs. 7 Microcystin-konsentrasjon i vannprøver fra Kolbotnvannet 211-4m 4 m µg/l µg/l , , ,7 18, ,2 2, , , Middel 11,2 Median 2,2 Max 4, Min, St.avvik 17,4 ant. obs. 7 65

68 Tabell V-7 Rådata Kolbotnbekker 211 Augestadbekken (v/brygge) ph KOND TURB Tot P PO4P, m Tot N NH4N NO3N TOC E. coli DATO ms/m FNU mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mgc/l Ant/1 ml ,75 54,98 2, , ,42 42, , , ,48 73,9 27, , ,79 53,1 6, < , , , , ,86 44,2 12, < , ,72 38,7 1, , ,48 35,8 28, , ,91 36,8 5, , ,86 36,5 4, , ,81 34,3 7, , ,42 32,6 2, , 33 max 7,91 73, min 7,42 32,6 2, < ,9 41 middel 7,7 44,3 283,5 341, 52,7 3216,7 < 699,8 1983,3 9, median 7,7 4,5 11,4 67,5 36, 275, < 156,5 155, 5,9 22 st.avvik,2 11,8 75,5 65,9 57,6 1763,2 < 139,4 19,8 1, percentil 278 ant.obs Skredderstubekken (v/kum) ph KOND TURB Tot P PO4P, m Tot N NH4N NO3N TOC E. coli DATO ms/m FNU mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mgc/l Ant/1 ml ,76 3,8 4, < , ,81 28,2 1, < , ,55 57,5 12, , ,95 38, 1, < , ,88 34,5 1, < , ,82 33,3 3, < , ,77 31,1 2, , ,65 3, 17, , ,1 31,2 2, , ,96 3,7 1, , ,92 32,7 21, , ,64 3,7 3, , 13 4,1 11 max 8,1 57,5 21, , 225, 7,9 15 min 7,55 28,19 1, < 1, 11, 3, 27 middel 7,8 34,1 6, < 69,4 1479,2 4,6 378 median 7,8 31,2 2, < 5, 145, 4, 175 st.avvik,1 7,8 7, < 53,9 31,8 1, percentil 93 ant.obs Midtoddveibekken ph KOND TURB Tot P PO4P, m Tot N NH4N NO3N TOC E. coli DATO ms/m FNU mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mgc/l Ant/1 ml ,85 29,81, < , ,81 28,5, < , ,5 51,8 11, , ,89 43,4 2, < , ,84 39,5 2, < , ,64 4,3 4, < , ,66 38,7 3, , ,44 31,2 1, , ,92 33,9 5, , , , , ,53 37,7 9, , ,16 34,9 6, ,8 > 81 max 7,92 51,8 11, , 525, 1,8 > 81 min 7,16 28,5, < 1, 12, 2,8 41 middel 7,7 36,9 5, < 178,1 279,2 5,5 > 1538 median 7,7 36,3 4, < 38,5 1775, 4,8 > 285 st.avvik,2 6,6 3, < 345,9 1111,6 2,9 > percentil > 452 ant.obs

69 Tabell V-7 Rådata Kolbotnbekker 211 forts. Myrvollbekken ph KOND TURB Tot P PO4P, m Tot N NH4N NO3N TOC E. coli DATO ms/m FNU mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mgc/l Ant/1 ml * ,74 79,3 56, < , , , < , , , < , ,79 78,1 3, < , , , < , ,54 46,2 7, , ,74 51,3 27, , ,77 39,6 8, , , , , , , , ,47 45,6 6, ,2 8 max 7, , , 6,2 89 min 7,3 39,6 2, < 1 385, 3,1 1 middel 7,6 64,5 13, < ,8 4,7 27 median 7,7 56, 8, < 2 745, 4,8 19 st.avvik,1 26,6 15, < 1 268,8 1, 29 9-percentil 66 ant.obs *Mangler pga. is Nordengabekken ph KOND TURB Tot P PO4P, m Tot N NH4N NO3N TOC E. coli DATO ms/m FNU mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mgc/l Ant/1 ml ,63 42,71 5, < , ,75 3,69 1, , ,46 73,9 12, < , ,92 52,4 1, < , ,88 47,4, < , ,84 41,6 2, < , ,81 34,8 5, , ,52 19,4 34, , ,2 31,9 4, , ,3 32,8 3, , ,95 37, , ,63 29,8 3, ,3 12 max 8,3 73,9 8, < , 9,2 16 min 7,46 19,4 1, < 1 445, 3,5 middel 7,8 39,6 13, < 39 82,5 5,5 25 median 7,8 36,1 4, < 29 77, 4,9 36 st.avvik,2 13,9 23, < ,9 2, percentil 399 ant.obs

70 Tabell V-8 Vannføringstabeller Kolbotnbekkene 211 Augestadbekken 211 vf: m 3 /sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,7,4,11,26,1,14,8,11,13,7,1,21 2,7,5,1,4,1,11,7,12,12,2,1,19 3,7,9,7,45,1,1,6,12,11,17,1,36 4,6,5,7,45,1,1,5,13,43,13,18,25 5,3,4,7,49,1,1,4,34,39,1,13,22 6,3,4,6,45,1,11,5,23,49,1,11,21 7,3,3,6,42,1,18,4,21,37,9,1,2 8,3,4,7,33,11,11,7,15,17,8,9,2 9,3,8,1,26,1,2,8,16,14,27,8,25 1,3,1,6,24,1,68,7,38,14,19,8,23 11,4,1,5,21,1,47,6,21,43,13,7,24 12,4,9,6,48,1,24,5,14,36,11,7,58 13,7,1,6,43,1,15,4,12,33,9,7,5 14,6,1,1,27,16,13,5,19,21,8,14,51 15,5,1,8,21,14,11,4,28,16,7,15,37 16,7,1,8,18,11,9,3,17,13,7,14,27 17,1,1,6,16,1,26,14,14,12,11,14,22 18,5,8,7,15,16,22,14,12,19,14,14,2 19,4,8,8,14,12,17,1,16,47,11,14,19 2,4,8,1,13,1,18,8,13,24,9,15,18 21,4,8,28,13,1,13,7,14,18,1,15,18 22,4,9,45,12,12,1,14,11,17,9,15,2 23,4,1,45,12,11,11,42,1,13,9,15,19 24,4,1,44,12,11,19,89,14,11,8,16,19 25,4,11,27,12,11,13,29,21,1,7,16,19 26,4,1,19,11,13,1,18,18,1,16,16,19 27,4,11,16,11,15,1,16,27,9,16,16,2 28,4,11,16,1,12,9,13,37,9,16,16,21 29,4,18,1,11,8,12,67,8,14,18,38 3,4,18,1,11,7,12,22,8,13,18,44 31,4,17,25,13,15,11,32 Max:,1,11,45,49,25,68,89,67,49,27,18,58 Min:,3,3,5,1,1,7,3,1,8,7,7,18 Sum:,141,228,444,722,361,496,399,616,624,368,39,828 Middel:,5,8,14,24,12,17,13,2,21,12,13,27 Median:,4,9,1,19,11,12,8,16,15,11,14,21 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill m 3 /mnd),12,2,38,62,31,43,35,53,54,32,34,72 sek/døgn 864 Årssum: 5,617 Max.vf:,89 Årsmiddel:,15 Min.vf:,3 Årsvolum:

71 Tabell V-8 Vannføringstabeller Kolbotnbekkene 211 forts. Skredderstubekken 211 vf: m 3 /sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,1,1,2,6,1,9,7,21,17,6,13,5 2,1,1,1,66,9,7,6,15,13,16,19,5 3,1,2,1,65,8,7,5,12,11,19,2,11 4,1,1,1,66,11,6,5,11,42,28,23,7 5,,1,1,7,11,6,4,41,36,16,15,8 6,1,1,,57,9,7,4,62,43,14,11,9 7,1,,1,61,9,12,3,26,28,3,9,4 8,1,,1,49,8,7,9,15,13,16,8,4 9,1,1,2,37,8,13,7,14,11,39,7,5 1,1,1,1,31,13,44,6,29,11,23,6,6 11,1,1,2,24,1,57,7,57,45,13,5,8 12,1,1,2,52,8,41,4,23,54,1,6,13 13,1,1,1,43,7,18,9,8,31,8,6,11 14,1,2,2,25,11,15,5,47,41,7,13,8 15,1,2,2,17,11,11,7,4,25,5,13,7 16,1,2,2,14,13,9,5,19,14,4,11,8 17,2,2,2,12,1,24,17,18,11,7,1,4 18,1,1,3,1,14,21,15,16,17,12,9,4 19,1,1,6,9,9,18,1,19,34,8,9,2 2,1,,1,9,9,17,8,14,42,6,8,2 21,1,,24,11,1,12,7,18,49,7,8,1 22,1,,27,11,8,9,14,13,22,6,8,1 23,1,1,46,1,7,9,35,8,13,6,6,1 24,1,,37,1,12,14,72,22,22,4,6,1 25,1,1,24,9,16,13,81,28,28,2,6, 26,1,2,19,8,13,8,37,44,16,9,5,2 27,1,2,2,8,12,8,19,35,12,21,5,4 28,1,2,19,12,8,6,13,6,11,21,4,3 29,1,19,1,7,5,7,138,9,18,5,9 3,1,17,8,7,11,56,41,8,18,4,22 31,1,33,17,25,21,16,23 Max:,2,2,46,7,17,57,81,138,54,39,23,23 Min:,,,,8,7,5,3,8,8,2,4, Sum:,26,28,329,874,315,442,572 1,6,73,414,276,196 Middel:,1,1,11,29,1,15,18,32,24,13,9,6 Median:,1,1,2,16,1,11,8,22,19,12,8,5 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill m 3 /mnd),2,2,28,75,27,38,49,87,63,36,24,17 sek/døgn 864 Årssum: 5,28 Max.vf:,138 Årsmiddel:,14 Min.vf:, Årsvolum:

72 Tabell V-9 Stofftransport Kolbotnbekkene 211 Augestadbekken 211 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,2,1,33,7,16,73,12 2,35,1,112,63,28,662,2 3,16,1,142,25,9,454,38 4,5,2,193,3,138,343,62 5,2,2,164,63,67,327,31 6,19,2,173,56,86,371,44 7,2,1,11,4,83,244,35 8,16,9,226,11,215,422,53 9,11,6,163,11,149,382,54 1,2,1,57,7,43,181,32 11,2,1,55,5,4,158,34 12,2,1,12,8,91,292,72 SUM,131,28 1,54,261 1,48 3,91,487 Skredderstubekken 211 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,,,4,,3,7,2 2,,,4,,3,8,2 3,4,2,125,4,62,179,28 4,6,4,245,11,143,393,75 5,1,,51,2,41,96,27 6,1,,71,1,58,136,39 7,2,1,16,3,87,266,49 8,7,2,177,11,142,624,87 9,4,1,11,5,85,363,63 1,1,1,55,1,41,148,36 11,1,,39,2,29,111,24 12,,,29,1,22,73,17 SUM,27,12 1,16,4,717 2,43,451 7

73 Tabell V-1 Søkespekter for vannprøver (M6 og M15) 71