Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker

Transkript

1 RAPPORT L.NR Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med vekt på viktige resultater fra 212 Datarapport 1

2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 56 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Trondheim Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefon (47) Internett: Telefax (47) Tittel Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker Med vekt på resultater fra datarapport. Løpenr. (for bestilling) Prosjektnr Undernr. Dato Sider 76 Pris Forfatter(e) Sigrid Haande Camilla Hedlund Corneliussen Hagman Odd Arne Segtnan Skogan Fagområde Vassdrag Geografisk område Akershus Distribusjon FRI Trykket NIVA Oppdragsgiver(e) Oppegård kommune. Vann, avløp og renovasjon, virksomhet VAR Oppdragsreferanse Sammendrag Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden med vekt på 212, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Eutrofiering 1. Eutrophication 2. Algeoppblomstring 2. Algal Blooms 3. Forurensningsovervåking 3. Pollution monitoring 4. Gjersjøen 4. Lake Gjersjøen Sigrid Haande Unn Hilde Refseth Thorjørn Larssen Prosjektleder Forskningsleder Forskningsdirektør ISBN

3 Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker Med vekt på resultater fra 212 datarapport På oppdrag fra Oppegård kommune Vann, avløp og renovasjon, virksomhet VAR NIVA, Prosjektleder: Sigrid Haande Forfattere: Sigrid Haande Camilla H. C. Hagman Odd Arne Segtnan Skogan 4

4 Forord Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden med vekt på 212. For en detaljert beskrivelse av vannkvaliteten i Gjersjøen og Kolbotnvannet fra år til år, samt beregnede tilførsler av næringsstoffer, vises til tidligere årsrapporter fra NIVA. I litteraturlisten bak i denne rapporten finnes en oversikt over rapporter og fagartikler om Gjersjøen og Kolbotnvannet. Feltarbeidet i Gjersjøen og Kolbotnvannet med respektive tilløpsbekker i 212, ble gjennomført i samarbeid med Oppegård Kommune. Følgende NIVA-personell deltok i feltarbeidet: Kate Hawley, Maia Røst Kile, Sigrid Haande, Birger Skjebred, Ingar Bescan, Odd Arne Segtnan Skogan og Morten Willbergh. Fra Oppegård Kommune var det Ida Egge Johnsen og Vidar Jakobsen som deltok. Camilla Hedlund Corneliussen Hagman har analysert og vurdert prøvene av planteplanktonet. Åse Bakketun har hatt ansvar for analyser av tarmbakterier. Ingar Becsán og Odd Arne Segtnan Skogan har gjennomført og vært ansvarlig for instrumentering, vedlikehold og dataleveranse for Gjersjøbekkene og Kolbotnbekkene. Sigrid Haande har lagret og organisert resultatene og er hovedansvarlig for rapportene. Oslo, Sigrid Haande Prosjektleder 5

5 Sammendrag Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden med vekt på 212, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn (rapport ). Summary Title: Monitoring in Lake Gjersjøen and Lake Kolbotnvannet and their tributaries Year: 212 Author: Sigrid Haande, Camilla H.C. Hagman, John Rune Selvik Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN No.: This report present data (figures, tables, raw data) from the monitoring in Lake Gjersjøen and Lake Kolbotnvannet and their tributaries in the period from NIVA-report with the same name is a short report with a presentation and discussion of the most important data. 6

6 Innhold 1. Innledning 8 2. Prøvetaking og metodikk Feltarbeid i Kjemiske metoder Biologiske metoder Hydrologiske metoder Tilstanden i Gjersjøbekkene Næringssalter Bakterier Tilførsler til Gjersjøen Utvikling og tilstand i Gjersjøen Temperatur og oksygen Siktedyp Næringssalter Planteplankton Tarmbakterier Algetoksiner Tilstanden i Kolbotnbekkene Næringssalter Bakterier Tilførsler til Kolbotnvannet Utvikling og tilstand i Kolbotnvannet Temperatur og oksygen Siktedyp Næringssalter Planteplankton Algetoksiner Litteratur 34 7

7 1. Innledning Denne rapporten er en datarapport som oppsummerer overvåkingen av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker, for perioden 1972 til og med 212. Undersøkelsene er utført på oppdrag fra Oppegård kommune. Det finnes systematiserte data fra Gjersjøen og Kolbotnvannet helt tilbake til Observasjoner i sjøene er gjort så langt tilbake som i Regelmessig overvåking av vannkvaliteten gjennom lang tid gir et godt grunnlag for å se utviklingen av innsjøenes status gjennom hele perioden. Overvåkingen omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold i innsjøene, samt kjemiske forhold, transport av næringsstoffer og bakteriologiske forhold i tilløpsbekkene. Undersøkelsene av innsjøene og de viktigste tilførselsbekkene genererer mye data. I samråd med kommunen har vi de siste årene valgt en todeling av rapporteringen av overvåkingen: En forenklet og kortfattet rapport som omtaler de viktigste resultatene, trendene og konklusjonene fra undersøkelsene i vassdraget på en pedagogisk måte. Datarapport med beskrivelser av metoder og presentasjon av rådata, tabeller og figurer med noe utfyllende tekst (denne). Tilstandsklassifiseringen av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker er gjort iht. kriteriene som gis i vannforskriften (Vanndirektivet), med unntak av tilstandsklassifiseringen av termotolerante koliforme bakterier/e.- coli er gjort iht. SFTs klassifiseringssystem. 8

8 2. Prøvetaking og metodikk 2.1. Feltarbeid i Gjersjøen og Kolbotnvannet Prøvetaking i innsjøene ble foretatt på de tidligere etablerte stasjonene ved maksimalt innsjødyp, hhv. på 55 meters dyp i Gjersjøen og 18 meter i Kolbotnvannet. I hver av innsjøene ble det gjennomført i alt seks prøvetakingstokt, fra mai til oktober. Tilløpsbekker både til Gjersjøen (5 bekker + utløpsbekken Gjersjøelva) og Kolbotnvannet (5 bekker) ble prøvetatt for analyser av kjemiske parametere og tarmbakterieinnhold en gang pr. måned, fra januar til desember. Ved hvert av toktene ble det tatt en blandprøve fra -1 meter i Gjersjøen og -4 meter i Kolbotnvannet, med en 2 meter lang rørhenter (Ramberg-henter). Blandprøven ble analysert på vannkjemiske parametre og kvantitativ sammensetning av planteplankton. Planktonprøvene ble konservert med fytofix (Lugols løsning) i felt. Ved alle tokt ble siktedypet og vannets visuelle farge registrert, og den vertikale temperatur- og oksygenfordelingen fra overflaten til bunn målt med en senkbar sonde. I juni 27 ble det installert en Limnox-lufter i Kolbotnvannet for å motvirke fosfatutslipp fra sedimentet. For å dokumentere effekten ble det gjennomført et utvidet måleprogram i Kolbotnvannet. I tillegg til hovedstasjonen ble det tatt oksygenprofil på 7 stasjoner fordelt over hele innsjøen (Se vedlegg V-6). På hver stasjon ble det også tatt en prøve fra bunnvannet. Disse prøvene ble analysert for totalfosfor for å dokumentere mulig utslipp av fosfatet fra sediment. Med få unntak har en Limnox-lufter vært kontinuerlig i drift siden sommeren 27, men pga. tekniske problemer har den ikke fungert optimalt fra november 21. Limnoxen ble tatt i land for vedlikehold i mai 211, og ble satt i drift igjen i oktober 211. Limnoxen har vært i normal drift i 212, men med enkelte driftsproblemer (hovedsakelig forankringsproblematikk) som har medført at den i perioder ikke har fungert optimalt Tilløpsbekker til Gjersjøen og Kolbotnvannet Tilløpsbekkene ble prøvetatt en gang pr. måned, fra januar til desember. Ved feltarbeid i bekkene inngikk kontroll og vedlikehold av loggerstasjonene for vannføringsmålinger, samt overføring av data fra loggerne. Det ble tatt en overflateprøve av bekkevannet til kjemisk analyse, og en prøve til bakteriologisk analyse Kjemiske metoder Alle kjemiske variable, bortsett fra plantevernmidler, ble analysert etter akkrediterte metoder ved laboratoriet på NIVA. Analyseparametrene og referanse til analysemetoder er vist i Tabell 1. 9

9 Tabell 1. Oversikt over analysemetoder i denne undersøkelsen Analysevariabel Labdatakode Benevning NIVA-metode nr. Totalfosfor Tot-P/L μg/l D 2-1 Fosfat PO 4 -P,m μg/l D 1-1 Totalnitrogen Tot-N/H μg/l D 6-1 Nitrat NO 3 -N μg/l C 4-3 Ammonium NH 4 -N μg/l C 4-3 Totalt organisk karbon TOC mg/l G 4-2 Turbiditet TURB86 FNU A 4-2 Konduktivitet (ledningsevne) KOND. ms/m A 2 Oppløst oksygen O 2 mg/l F 1-1 Sulfid H 2 S mg/l F 1-1 Farge FARG mg Pt/L A 5 Surhet ph A 1 Klorofyll-a KLA/S μg/l H 1-1 Suspendert Tørrstoff STS/L mg/l B 2 Gløderest SGR/L mg/l B 2 Mangan Mn/ICP mg/l E 9-5 Jern Fe/ICP mg/l E Biologiske metoder Planteplankton Analysene av planteplankton er basert på kvantitative blandprøver fra epilimnion (overflatelagene) i innsjøene (-1 meter i Gjersjøen, -4 meter i Kolbotnvannet), konservert med Lugols løsning tilsatt iseddik. Prøvene ble analysert etter den såkalte Sedimenteringsmetoden utarbeidet av Utermöhl (1958), med etterfølgende volumberegninger beskrevet av Rott (1981). Volumberegningene er utført ved at et antall individer av hver art måles, og et spesifikt volum for hver art beregnes ved å sammenligne med kjente geometriske figurer. Deretter beregnes et samlet volum av hver art pr. volumenhet vann. En samlet metodebeskrivelse er gitt av Brettum (1984) og Olrik et al. (1998). Metoden omfatter analyser ved hjelp av et omvendt mikroskop og gir det kvantitative innholdet av hver enkelt art eller taxon planteplankton. For å få dybdeprofiler av planteplanktonmengde og sammensetning direkte i felt har vi benyttet et instrument som måler fluroescens fra planteplankton (Phycocyanin-sensor) E-coli/Termotolerante kolioforme bakterier Bakterieprøver ble tatt fra alle tilløpsbekkene til Gjersjøen og Kolbotnvannet, samt fra utløpselva fra Gjersjøen - Gjersjøelva. Det ble også analysert på E.coli (termotolerante koliforme bakterier i overflatevannet i Gjersjøen (-1 meter) gjennom hele sommersesongen. Ved de vertikale prøvetakingsseriene i april og september ble det tatt bakterieprøver fra dypene: 1, 8, 16, 5 og 55 meter. E- coli ble bestemt med Coliert Quantitray metoden i henhold til leverandørens spesifikasjoner ( Det ble i 21 endret analysemetode fra å måle 1

10 termostabile kolioforme bakterier med en membranfiltermetode (44,5 ⁰C), til å måle direkte på E. coli med et kit (Coliert Quantitray metode). Disse metodene gir overensstemmende resultater for termostabile koliforme bakterier Algetoksiner Toksiner ekstraheres ved å fryse og tine vannprøvene tre ganger. De ekstraherte prøvene analyseres med et microcystin ELISA-kit (Biosense Laboratories, Bergen) og leses av med plateleser i et spektrofotometer Hydrologiske metoder Instrumentering For måling av vannføring i tilførselsbekkene til Kolbotnvannet og Gjersjøen, samt Gjersjøelva, benyttes tre ulike måleprinsipper. Thalimedes Data logger Kantorbekken, Greverudbekken, Tussebekken, Dalsbekken og Gjersjøelva er alle utstyrt med Thalimedes data logger. Utstyret består av en flottør med lodd, pottmeter (potensiometer) og en loggerenhet. ISCO Flow logger 412 Midtoddbekken og Skredderstubekken er utstyrt med ISCO 412. Utstyret består av trykksensor og en loggerenhet. ISCO Area Velocity Flow logger 415 Augestadbekken og Fåleslora er begge utstyrt med ISCO Area Velocity Flow logger 415. Utstyret består av en kombinert trykk/ultralydcelle og en datalogger. Måleprinsipp: Flottøren overfører vannhøyden via en stålwire til pottmeteret. Pottmeteret overfører bevegelsene i vannstanden elektronisk til dataloggeren. Dataloggeren registrerer vannhøyde i mm, dato og klokkeslett. Vannhøyden registreres i forkant av et måleprofil, og vannhøyden settes inn i en formel som gir l/s for det spesifikke måleprofilet. Måleprinsipp: Trykksensoren overfører forandringer i vannhøyden elektronisk til en datalogger. Dataloggeren registrerer vannhøyde i mm, dato og klokkeslett. Måleprinsipp: Denne type utstyr benyttes for å måle vannføringen i delvis fylte eller fylte rør. Sensoren plasseres i bunnen av vannrøret. Ultralyd benyttes for å måle vannets hastighet. Vannets høyde registreres med trykksensoren. Data lagres og omregnes til vannføring direkte i loggeren Prøvetakingsfrekvens/vedlikehold Thalimedes Data logger 11

11 Kalibrering: Vannhøyden i måleprofilen leses av på et vannstandmål. Dersom vannstandsmålet ikke stemmer med verdien på displayet til dataloggeren, dreies pottmeteret til avlest verdi er oppnådd. Vedlikehold: Thalimedes datalogger er vedlikeholdsfri. Batteri byttes hvert kvartal ISCO Data logger Kalibrering: Vannhøyden leses manuelt av i måleprofil. Avlest vannstand legges inn i dataloggeren ved hjelp av bærbar PC og dataprogram Flow Link 4.1 Vedlikehold: Silicagel (tørkestoff) byttes ca. hver andre måned. Dette holder instrumentet fritt for fuktighet. Batteri byttes hver sjette måned Konvertering av data Vannhøyden fra Thalimedes instrumentene settes inn i likninger for de spesifikke måleprofilene som gir vannføring i l/s. ISCO instrumentet beregner vannføring direkte utfra gitte parametere. I formlene under gjelder følgende betegnelser: H: vannstand i meter og Q: vannføring i l/s Kantorbekken, Greverudbekken og Tussebekken Dalsbekken Kalibreringen av Dalselv som startet høsten 24 vil videreføres i samarbeid med NVE i 25. Gjersjøelva Profil: 12º V-notch. Q = 2391 H 2.5 Formel for Dalsbekken: Q = 3,45 H 3,2 for H <,5 Q = 1,3 H 2, for H >,5 Profil: 15º V-notch. Ny formel fra NVE 23 for Gjersjøelven (m³/s): 1: Q = 3,8617 * h ^2,37231 (vannstand >.362 m) 2: Q = 8,42522 * (h +,295)^ 3,4141 (vannstand <.362 m) Fåleslora og Augestadbekken Midtoddbekken 1 Skredderstubekken Q= A*V Q = Vannføring A= Arealet V= Vannhastighet. Profil: 9º V-notch. l/s = 138 H 2,5 Rektangulært overløp 8 cm. l/s = 1471 H 1,5 1 Pga. ødelagt overløp i Midtoddbekken kunne ikke vannføring beregnes for denne bekken i

12 3. Tilstanden i Gjersjøbekkene 3.1. Næringssalter Det ble målt høye konsentrasjoner av totalfosfor i Gjersjøbekkene i september (Fig. 1). Det var spesielt høye konsentrasjoner i Dalsbekken og Fåleslora. Ved prøvetakingsrunden i juli ( ) ble vi utpå dagen overrasket av et formidabelt regnskyll som på kort tid medførte full flom i de bekkene som det gjensto å ta prøver i: Greverudbekken, Tussebekken, Dalsbekken og Fåleslora. Analyseresultatene viste svært høye verdier av næringssstoffer i prøvene fra disse bekkene. Vi har valgt ikke å inkludere disse «ekstremverdiene» i utregning av årsgjennomsnitt og i tilførselsberegningene til Gjersjøen. Beregningene baserer seg på at en måling pr. måned er representativ for hele måneden, og da vil «ekstremverdier» gi et falskt høyt nivå. Like fullt viser denne episoden at det ved høy vannføring kan transporteres mye næringsstoffer inn i Gjersjøen. Basisdata er gitt i Tabell V-2 i Vedlegg B. Det var høyest konsentrasjon av totalfosfor gjennom året i Dalsbekken (middelverdi: 67 µg/l) og Kantorbekken (middelverdi; 4 µg/l) (Tabell V-2 i Vedlegg B). I Greverudbekken lå middelverdien for totalfosfor på 39 µg/l, i Fåleslora var middelverdien 38 µg/l, i Tussebekken var middelverdien 37 µg/l, mens det i Gjersjøelva var på 14 µgp/l Gjersjøelva Kantorbekken Greverudbekken Tussebekken Dalsbekken Fåleslora Tot-P µg/l Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned Figur 1. Målte fosforkonsentrasjoner i Gjersjøbekkene i : «Ekstremverdier» i prøvene fra bekkene Greevrudbekken, Tussebekken, Dalsbekken og Fåleslora er ikke tatt med i figuren. Basisdata er vist i Tabell V-2 i Vedlegg B. Ved å sammenligne figurer som viser vannføring og tilførsel av fosfor i bekkene, er det mulig å antyde om tilførselene skyldtes punktutslipp eller erosjons og overløp fra ledningsnettet (Figur 2). Høye konsentrasjoner ved lav vannføring tyder på punktutslipp, mens høye konsentrasjoner ved høy vannføring tyder på at erosjon og overløp er de viktigste kildene. Dataene fra 212 tyder i hovedsak på det siste alternativet, noe som også ble vist med all tydelighet den Den største tilførselen av fosfor fra bekkene til Gjersjøen i 212 skjedde i perioden fra september til november, og dette sammenfaller med en periode med mye nedbør høy vannføring. 13

13 vannføring m3/sek 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1, Greverudbekken Kantorbekken Tussebekken Dalsbekken Fåleslora Gjersjøelva,5, jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned 3 % av total årlige P-tilførsler 2 1 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Figur 2. Vannføring (øverst) og fordeling av fosfortilførsler (nederst) fra Gjersjøbekkene i 212. Datoer for prøvetagning i bekkene er vist med stiplete, vertikale linjer i øverste figur. Tidsutviklingen i fosforkonsentrasjoner i de viktigste tilløpsbekkene for perioden er vist i Figur 3. Medianverdiene for bekkene varierer mellom 21,5 μgp/l og 5,5 μgp/l for hele perioden. Kantorbekken og Dalsbekken har hatt de gjennomgående høyeste konsentrasjonene, mens Tussebekken har hatt de laveste. Fra lå fosforkonsentrasjonen i samtlige tilførselsbekker (med unntak av Fåleslora i 1999) under eller like rundt medianverdien av årsmedianverdiene for måleperioden I perioden fra ble det observert en økning i fosforkonsentrasjonene i Kantorbekken og Greverudbekken, men det har skjedd en liten reduksjon de siste tre årene i disse bekkene. I Tussebekken var det en økning i fosforkonsentrasjonen i 212. Det er redegjort mer om situasjonen i nedbørfeltet til Tussebekken i kortrapporten (NIVA rapport ). Det har vært små endringer i fosforkonsentrasjonene i alle bekkene de siste to årene. 14

14 2 total-p (mgp/m 3 ) Kantorbekken 15 1 median =5, total-p (mgp/m 3 ) Greverudbekken 15 median = total-p (mgp/m 3 ) Tussebekken 15 1 median = 21, total-p (mgp/m 3 ) Dalsbekken 15 1 median = Fåleslora total-p (mgp/m 3 ) median = Figur 3. Fosforkonsentrasjoner i Gjersjøens tilførselsbekker i (Den lille firkanten angir den medianverdien per år). Halvparten av alle målte verdier for hvert år ligger innenfor den vertikale linjen, slik at 25% av alle verdiene for ett år er mindre enn nederste punkt på den vertikale linjen (nedre kvartil), mens 25% av verdiene er større enn det øvre punktet (øvre kvartil). Median av årsmedianverdiene er angitt med horisontal linje. 15

15 3.2. Bakterier Det ble registrert svært høye konsentrasjoner av bakterier i Greverudbekken og Kantorbekken i 212 (Fig. 4). Det var for øvrig gjennomgående høye verdier av bakterier i flere av tilførselsbekkene til Gjersjøen. Termotolerante koliforme bakterier (ant/1 ml) Gjersjøelva Kantorbekken Greverudbekken Tussebekken Dalsbekken Fåleslora Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned Figur 4. Registrerte konsentrasjoner av termotolerante koliforme bakterier i Gjersjøbekkene 212. «Ekstremverdier» i prøvene fra bekkene Greevrudbekken, Tussebekken, Dalsbekken og Fåleslora er ikke tatt med i figuren. Basisdata er vist i Tabell V-2 i Vedlegg B. 16

16 4. Tilførsler til Gjersjøen Det var Dalsbekken og Tussebekken som fraktet mest fosfor til Gjersjøen i 212, mens Fåleslora bidro minst (Figur 5). Beregningene for 212 viser at tilførslene av totalfosfor til Gjersjøen var noe høyere i de fleste bekkene sammenlignet med 212. Det var noe høyere vannføring i 212 i de fleste bekkene sammenlignet med 211, og dette påvirker også nivået av tilførsler. Fosfortilførsler (kg P/år) Dalsbekken Greverudbekken Kantorbekken Tussebekken Fåleslora År Figur 5. Fosfortilførsler til Gjersjøen fra hver av tilløpsbekkene i perioden De største bidragene av totalnitrogen i 212 kom fra hhv. Tussebekken og Dalsbekken, mens Greverudbekken hadde den laveste tilførselen (Fig. 6). Den markante økningen i nitrogentilførsel fra Tussebekken har med stor sannsynlighet en sammenheng med stor utbyggingsaktivitet og omfattende sprengningsarbeid i nedbørfeltet til Tussetjern og Tussebekken (for mer informasjon, se i kortrapporten, NIVA rapport ). Nitrogentilførsler (tonn N/år) Dalsbekken Greverudbekken Kantorbekken Tussebekken Fåleslora År Figur 6. Nitrogentilførsler til Gjersjøen fra hver av tilløpsbekkene i perioden

17 5. Utvikling og tilstand i Gjersjøen 5.1. Temperatur og oksygen I juni hadde det etablert seg et stabilt sprangsjikt på rundt 6-8 m dyp (Fig. 7). Sprangsjiktet sank noe nedover i vannmassene i løpet av sommeren og høsten, og ved målingen i september lå sjiktet på 8-1 meters dyp. Sjiktningen medfører at det i hovedsak er de 5-1 øverste metrene av vannlaget som sirkulerer gjennom sommersesongen, og at det er i dette vannlaget at den biologiske produksjonen foregår Temp ( ⁰C) Temp ( ⁰C) Temp ( ⁰C) Dyp (m) 3 Dyp (m) 3 Dyp (m) Temp ( ⁰C) Temp ( ⁰C) Temp ( ⁰C) Dyp (m) 3 Dyp (m) 3 Dyp (m) Figur 7. Temperaturprofiler for Gjersjøen gjennom sesongen 212. Det var også i 212 gode oksygenforhold i Gjersjøen gjennom hele vekstsesongen (Fig. 8). Metningen på 3 m dyp (inntaksdyp for Oppegård Vannverk) har økt jevnt fra ca 2 % i 1972 til 6 % i 199 og har ligget på over 6 % de siste 2 årene (Fig. 9). I 212 var oksygenmetningen rundt 6 % mot slutten av vekstsesongen, og det er fortsatt godt med oksygen i de dypere vannmassene i Gjersjøen. 18

18 Oksygenmetn (%) Oksygenmetn (%) Oksygenmetn (%) Dyp (m) 3 Dyp (m) 3 Dyp (m) Oksygenmetn (%) Oksygenmetn (%) Oksygenmetn (%) Dyp (m) 3 Dyp (m) 3 Dyp (m) Figur 8. Oksygenvertikalsnitt for Gjersjøen i Oksygenmetning (%) År Figur 9. Oksygenmetning på 3 meters dyp av Gjersjøen i perioden Verdier fra august, september og oktober. 19

19 5.2. Siktedyp Siktedyp er et mål for klarheten i vannet. Innsjøens innhold av partikler, kolloider og løste fargekomplekser er avgjørende for siktedypet. Gjennomsnittlig siktedyp i Gjersjøen i 212 var 3,3 meter og dette er omtrent på samme nivå som de siste årene (Fig. 1). Basert på siktedyp kan Gjersjøen klassifiseres i tilstandsklasse god iht. vannforskriften. Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Naturtilstand Figur 1. Siktedyp i Gjersjøen, sommersesongen 212. Figuren viser middelverdien av siktedyp for hvert år, samt grensene mellom de ulike økologiske tilstandsklassene i klassifiseringssystemet til vanndirektivet Næringssalter Middelkonsentrasjonen av totalfosfor gjennom sesongen 212 var på 11 μg/l, noe som er lavere enn i 211 (15 µg/l) (Fig. 11). De målte konsentrasjonene av totalnitrogen varierte lite gjennom sesongen 212 (Fig. 11). Middelverdien for sesongen var på 1567 μgn/l, noe som er en liten økning fra 211 da middelverdien var på 148 μgn/l. Økning i konsentrasjonen av nitrogen i Gjersjøen var sterk i 25 års-perioden (Fig. 12); med mer enn fordobling av verdiene fra rundt 8 μg N/L til over 18 μgn/l. Det var en nedgang i nitrogenkonsentrasjonen på begynnelsen av 2-tallet, mens det i periode fra har vært en svak økning i konsentrasjonen av nitrogen i Gjersjøen. 2 2 Total fosfor (µg/l) Total nitrogen (µg/l) apr. 12 mai. 12 jun. 12 jul. 12 aug. 12 sep. 12 okt. 12 apr. 12 mai. 12 jun. 12 jul. 12 aug. 12 sep. 12 okt. 12 Figur 11. Målte konsentrasjoner av totalfosfor og totalnitrogen i Gjersjøen (-1 meter) i

20 Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Naturtilstand Figur 12 Nitrogenkonsentrasjon i Gjersjøen -1 meters dyp for perioden Figuren viser middelverdien av totalt nitrogen for hvert år, samt grensene mellom de ulike økologiske tilstandsklassene i klassifiseringssystemet til vanndirektivet Planteplankton Det har totalt sett skjedd en positiv endring i sammensetningen av algesamfunnet i Gjersjøen i løpet av perioden 1972 til slutten av 9-tallet. Cyanobakteriene (blågrønnalgene) som dominerte fullstendig på 196- og 7-tallet, ble redusert fra vel 9 % av det totale algevolum til mindre enn 1 % etter I 27 var det en kraftig oppblomstring av cyanobakterie-arten Anabaena planctonica i august og september, og dette forklarer økningen i prosentandel cyanobakterier av total biomasse (Fig. 13). Figur 13. Andel blågrønnalger i Gjersjøen i perioden (-1 meters dyp). Fylte punkt er middelverdien for sesongen. Spredningen i måleverdiene er angitt som standard avvik over og under middelverdien. 21

21 I har det vært mindre oppblomstringer av ulike slekter av cyanobakterier, og det har i disse årene vært en økning i andel cyanobakterier av den totale biomassen sammenlignet med perioden fra I 211 og 212 var det igjen en lav andel cyanobakterier av den totale biomassen (I 211 < 5 %, 212< 4 %). Den totale biomassen av planteplankton var i 212 noe lavere enn de siste årene. Planteplanktonsamfunnet i Gjersjøen var i hovedsak dominert av kiselalger og svelgflagellater i 212 og både sammensetning og mengde tyder på at det var god vannkvalitet (Fig. 14). 1 Biovolum, mg/m My alge Ubestemte tax Svepeflagellater Øyealger Fureflagellater Svelgflagellater Kiselalger Gullalger Grønnalger Blågrønnalger Figur 14. Planteplanktonets totale biomasse og sammensetning Som Tabell 1 viser, var det til dels store variasjoner i registrert maksimum totalvolum i perioden Vi har derfor valgt å se på den beregnete aritmetriske middelverdi for totalvolum i vekstperioden mai til september, for å vurdere utviklingen i perioden. Det beregnede middelvolumet for 212 var noe lavere enn i 211. Tabell 1. Registrerte maksimum- og middelverdier for totalvolum planteplankton i perioden , sammen med antall registrerte arter (taksa) og antall analyserte prøver pr. år. Verdiene for totalvolum planteplankton i mm 3 /m 3 (mg/m 3 våtvekt) Registrert maks totalvolum Beregnet 294* 81* 627* 777* 1256* 742* 847* 86* 639* 821* 597* middelvolum Antall arter (taksa) Antall analyserte prøver * Bare prøver tatt i vekstperioden mai-september er tatt med ved beregning av aritmetrisk middelverdi. 22

22 5.5. Tarmbakterier Bakterietallet i overflateprøvene lå lavt gjennom det meste av sommersesongen i 212, med unntak av i juni og juli. Disse prøvene ble tatt rett i etterkant av en periode med mye nedbør. (Fig. 15). 3 Termostabile kolioforme bakterier/1 ml apr. 12 mai. 12 jun. 12 jul. 12 aug. 12 sep. 12 okt. 12 Figur 15. Registrerte konsentrasjoner av termostabile koliforme bakterier i Gjersjøen 212 (-1 meters dyp) 5.6. Algetoksiner Det ble ikke påvist algetoksiner av typen microcystin i prøver fra sommersesongen i 212 (Fig. 16). 1, Microcystin-konsentrasjon (µg/l),8,6,4,2-1 m, mai jun jul aug sept okt Måned Figur 16. Konsentrasjon av giftstoffet microcystin (µg/l) i Gjersjøen i 212 i blandprøver fra -1 m dyp ved hovedstasjonen (innsjøens dypeste punkt). 23

23 6. Tilstanden i Kolbotnbekkene 6.1. Næringssalter Det ble tatt månedlige prøver i 5 tilløpsbekker (Augestad-, Skredderstu-, Midtoddvei-, Nordenga- og Myrvollbekken). De ble målt til tider svært høye fosforkonsentrasjoner i Augestadbekken i 211 (Fig. 17). Det var gjennomgående høye totalfosforkonsentrasjoner i Augestad, -Skredderstu- og Midtoddveibekken, men i 212 var det lavere nivåer enn de siste årene. Prøven fra Myrvollbekken i mars ( ) og Skredderstubekken i desember ( ) viste seg å være så sterkt påvirket av kloakk at det ble målt ekstreme verdier av alle analyseparametere. Vi har valgt ikke å inkludere disse «ekstremverdiene» i utregning av årsgjennomsnitt og i tilførselsberegningene til Kolbotnvannet. Beregningene baserer seg på at en måling pr. måned er representativ for hele måneden, og da vil «ekstremverdier» gi et falskt høyt nivå. Like fullt viser denne episoden at det forekommer punktutslipp av kloakk som medfører svært høye konsentrasjoner av næringsstoffer og bakterier i bekkene som renner inn i Kolbotnvannet. Basisdata er gitt i Tabell V-7 i Vedlegg B. Middelverdien for totalfosfor i Augestadbekken i 212 var 46 µg/l og dette var betydelig lavere enn de senere årene. I Skredderstubekken var middelverdien av totalfosfor i µg/l. I Midtoddveibekken, Myrvollbekken og Nordengabekken var middelkonsentrasjonen av totalfosfor hhv. 44, 27 og 17 µg/l. Totalfosfor-konsentrasjonen varierer litt år til år i de ulike bekkene, og særlig i Augestad-, Skredderstu- og Midtoddveibekken er det fortsatt ikke tilfredsstillende forhold. Total fosfor (µg/l) Augestadbekken (v/brygge) Skredderstubekken (v/kum) Midtoddveibekken Myrvollbekken Nordengabekken jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan Måned Figur 17. Målte konsentrasjoner av totalfosfor (μg/l) i Kolbotnbekkene i 212. «Ekstremverdiene» i Myrvollbekken i mars og i Skredderstubekken i desember er ikke tatt med i figuren. Basisdata er vist i Tabell V-7 i Vedlegg B. Ved å sammenligne figurer som viser vannføring og tilførsel av fosfor i bekkene, er det mulig å antyde om tilførselene skyldtes punktutslipp eller erosjons og overløp fra ledningenettet (Fig. 18). Høye konsentrasjoner ved lav vannføring tyder på punktutslipp, mens høye konsentrasjoner ved høy vannføring tyder på at erosjon og overløp er de viktigste kildene. Dataene for vannføring og totalfosfor i bekkene tyder på en kombinasjon av punktutslipp og overløp/feilkoblinger i ledningenettet i 212. Den største tilførselen av fosfor fra bekkene 24

24 til Kolbotnvannet i 212 skjedde i perioden fra september til november, og dette sammenfaller med en periode med mye nedbør og høy vannføring.,25,2 Skredderstubekken Augestadbekken vannføring m3/sek,15,1,5, jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 5 % av årlig total fosfor-tilførsel jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Figur 18. Vannføring (øverst) og fordeling av fosfortilførsler (nederst) fra Kolbotnbekkene i 212. Datoer for prøvetagning i bekkene er vist med stiplete, vertikale linjer i øverste figur. Det skjedde en klar bedring i vannkvaliteten i Augestad- og Skredderstubekken fra målestart i 1985 og fram til begynnelsen av 9-tallet. I perioden fra tidlig på 9-tallet og fram til 21 har endringene vært små (Fig. 19). I 26 var det en betydelig økning av totalfosfor i Augestadbekken, men her har det skjedd en tilbakegang i I Skredderstubekken var det en nedgang i totalfosfor konsentrasjonen i 26 og 27, en økning i 28, og reduksjon i I Midtoddveibekken har det vært en reduksjon i totalfosforkonsentrasjonen i løpet av perioden fra 24-28, med en liten økning i I Myrvollbekken har det vært år til år variasjoner, og Nordengabekken har totalfosforkonsentrasjonen vært relativt stabil. 25

25 total-p (mgp/m 3 ) Augestadbekken median =68, total-p (mgp/m3) Skredderstubekken 2 median =67, total-p (mgp/m 3 ) Midtoddveibekken 15 median = total-p (mgp/m 3 ) Myrvollbekken median = total-p (mgp/m 3 ) Nordengabekken median = Figur 19. Tidsutvikling av fosforverdier i Augestadbekken og Skredderstubekken og for Midtoddveibekken i 1986, 2, , og Myrvollbekken og Nordengabekken fra Den lille firkanten angir den midterste (median) av alle sorterte verdier for ett år. Halvparten av alle målte verdier for hvert år ligger innenfor den vertikale linjen, slik at 25% av alle verdiene for ett år er mindre enn nederste punkt på den vertikale linjen (nedre kvartil), mens 25% av verdiene er større enn det øvre punktet (øvre kvartil). Median av årsmedianveridene er angitt med horisontal linje. 26

26 6.2. Bakterier Det var høye konsentrasjoner av termostabile koliforme bakterier i særlig Augestad-, Skredderstu- og Midtoddveibekken i 212 (Fig. 2). I Skredderstubekken og Augestadbekken var det svært høye bakterietall i februar (> 5 bakterier pr. 1 ml). I 212 ble det gjennomgående målt lavere verdier av tarmbakterier sammenlignet med 211, men det er like fullt betydelige utfordringer med høye bakterietall i disse bekkene. Termotolerante koliforme bakterier/1 ml jan feb ma Augestadbekken Skredderstubekken Midtoddveibekken Myrvollbekken Nordengabekken apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Figur 2. Registrerte konsentrasjoner av termotolerante koliforme bakterier i Kolbotnbekkene gjennom sesongen 212. «Ekstremverdiene» i Myrvollbekken i mars og i Skredderstubekken i desember er ikke tatt med i figuren. Basisdata er vist i Tabell V-7 i Vedlegg B. 27

27 7. Tilførsler til Kolbotnvannet I 212 var de beregnede tilførslene 58,5 kg fosfor og 3,3 tonn nitrogen til Kolbotnvannet fra de to tilførselsbekkene Augestad- og Skredderstubekken (Figur 21). Det var en betydelig reduksjon i tilførsel av totalfosfor sammenlignet med 211, mens tilførselen av totalnitrogen var litt høyere enn i 211. Det var en reduksjon i tilførslene av totalfosfor i Augestadbekken, og en liten økning i Skredderstubekken i 212 sammenlignet med 211. Det er store år til år variasjoner i totalfosfortilførsler i disse to bekkene. a) Skredderstubekken Augestadbekken Fosfortilførsler (kg P/år) År b) 3, Skredderstubekken 2,5 Augestadbekken Nitrogentilførsler (tonn P/år) 2, 1,5 1,,5, År Figur 21. Tilførsler av a) fosfor og b) nitrogen til Kolbotnvannet fra Augestad- og Skredderstubekken i

28 8. Utvikling og tilstand i Kolbotnvannet 8.1. Temperatur og oksygen I 212 var det ustabile sjikningsforhold i Kolbotnvannet (Figur 22). Dette kan ha en sammeheng med at luftingen med Limnoxen til tider var såpass kraftig at det forhindret vannmassene i å danne stabil sjiktning. Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Figur 22. Temperaturprofiler i Kolbotnvannet 212. I juni 27 ble det installert en Limnox-lufter i Kolbotnvannet for å motvirke fosfatutslipp fra sedimentet. Limnoxen tilfører omtrent 2-3 kg oksygen pr døgn til vannet direkte over sedimentet. Limnoxen har vært i kontinuerlig drift i 27. Limnoxen har siden dette hatt en positiv effekt på oksygenkonsentrasjonen i vannet. Vanligvis er bunnvannet i innsjøen fri for oksygen allerede i juni. Med få unntak har Limnoxen vært kontinuerlig i drift siden sommeren 27. I november i 21 oppsto det teniske problemer som medførte at Limnoxen ikke fungerte optimalt, og den ble tatt på land for vedlikehold i mai 211. Det ble derfor ikke blitt gjennomført lufting av bunnvannet i Kolbotnvannet gjennom vekstsesongen i 211. Limnoxen har vært i normal drift siden oktober 211, men det forekommer enkelte driftsproblemer som gjør at den i perioder ikke har fungert optimalt. I 212 var det gode oksygenforhold i bunnvannet i mai-juni, mens det fra juli-oktober var lite oksygen i bunnvannet (Fig. 23). Dette henger trolig sammen med driftsproblemene som gjorde at Limnoxen ikke fungerte optimalt mot slutten av vekstsesongen. 29

29 Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Figur 23. Oksygenvertikalsnitt for Kolbotnvannet i

30 8.2. Siktedyp I en innsjø som Kolbotnvannet vil algemengden oftest være avgjørende for siktedypet, men utspyling av partikler fra nedbørfeltet under snøsmelting og regnvær har også stor betydning. Anleggsvirksomhet kan i perioder være en betydelig kilde til partikler. Siktedypet har gjennom hele 199-tallet variert mellom 1 og 2 meter (Fig. 24). Gjennomsnittlig siktedyp i Kolbotnvannet var på 2,2 meter i 212, og dette er omtrent samme nivå som de siste par årene. Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Naturtilstand Figur 24. Gjennomsnittlig siktedyp (meter) i Kolbotnvannet for årene Figuren viser middelverdien av siktedyp for hvert år, samt grensene mellom de ulike økologiske tilstandsklassene i klassifiseringssystemet til vannforskriften Næringssalter Konsentrasjonen av totalfosfor i overflatevannet (-4 meter) i Kolbotnvannet var relativt stabil gjennom sesongen i 212 (Fig. 25). I bunnvannet på meter økte derimot konsentrasjonen betydlig utover i stagnasjonsperioden, og de høyeste verdiene ble målt i oktober. Etter at Limnoxen ble satt i drift, så har en observert betydelig lavere mengder fosfor i bunnvannet i Kolbotnvannet (26: 314 µg/l, 21: 63,4 µg/l), og dette indikerer at luftingen med limnoxen har ført til en redusert interngjødsling i Kolbotnvannet. I 212 var det lite oksygen/oksygenfritt i bunnvannet fra juli, og det var særlig i den siste delen av vekstsesongen at det ble målt høye verdier av totalfosfor i bunnvannet. Fosfor konsentrasjonen i Kolbotnvannet er dels et resultat av fortsatt for høy tilførsel av fosforholdig vann fra nedbørfeltet og dels "intern gjødsling". Utfyllende informasjon finnes i en egen vurdering av ekstern kontra intern gjødsling i Kolbotnvannet som er gjort i rapporten Vurdering av naturtilstand og forslag til realistiske miljømål for Kolbotnvannet og Gjersjøen (Oredalen og Lyche 23). Både totalnitrogen og nitratverdiene var noe høyere i bunnvannet enn i overflatevannet i 212 (Fig. 25). Nitratet i overflatevannet forbrukes i algeproduksjonen utover i sesongen, mens nitratet i bunnvannet kan reduseres gjennom bakteriell aktivitet under oksygenfrie forhold. Utviklingen av nitrogenkonsentrasjonen i Kolbotnvannet viser en tydelig avtakende tendens siden midten av 198-årene (Fig. 26). 31

31 meter 17/18 meter 1 8 Tot-N, -4 m NO3, -4 m Tot-N, 17 m NO3, 17 m Total fosfor (µg/l) Total nitrogen (µg/l) apr. 12 mai. 12 jun. 12 jul. 12 aug. 12 sep. 12 okt. 12 apr. 12 mai. 12 jun. 12 jul. 12 aug. 12 sep. 12 okt. 12 Figur 25. Målte konsentrasjoner av totalfosfor, totalnitrogen (Tot-N) og nitrat (NO 3 -N) i overflatelaget (-4 m) og i bunnlaget (17-18 m) i Kolbotnvannet 212. Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Naturtilstand Figur 26. Tidsutvikling for målte konsentrasjoner av totalnitrogen (μg/l) i Kolbotnvannet (-4 meter) for perioden Figuren viser middelverdien av totalnitrogen for hvert år, samt grensene mellom de ulike økologiske tilstandsklassene i klassifiseringssystemet til vannforskriften Planteplankton Ved vurdering av tidsutviklingen i perioden for planteplanktonvolum, er det mest hensiktsmessig å se på beregnet middelverdi for vekstperioden mai til september/oktober, da det har vært store variasjoner i registrert maksimum totalvolum av planteplankton fra år til år (Tabell 2). Middelverdien i 212 var høyere enn i

32 Tabell 2. Registrerte maksimum- og middelverdier for totalvolum planteplankton i perioden , sammen med antall registrerte arter (taksa) og antall analyserte prøver pr. år. Verdiene for totalvolum planteplankton i mm 3 /m 3 (mg/m 3 våtvekt) Registrert maks. volum Beregnet 2613* 2881* 3489* 4943* 6176* 5125* 594* 2558* 4968* 3736* 6119* middelvolum Ant. arter (taksa) Ant. prøver analysert * Bare prøver tatt i vekstperioden mai-september/oktober er tatt med ved beregning av aritmetrisk middelverdi. I var det kraftige oppblomstringer av cyanobakterier, og da spesielt arter i familien Planktothrix. I 28 og 29 var det en betydelig reduksjon av cyanobakterier, og de var ikke dominerende i planteplanktonsamfunnet. I 21 var det igjen en sterk dominans av cyanobakterier i Kolbotnvannet, i hovedsak arter i slekten Anabaena. I 211 ble det igjen observert en dominans av cyanobakterier i slekten Planktothrix i Kolbotnvannet. I 212 var det også en dominans av Planktothrix, særlig i starten av vekstsesongen. Cyanobakterier i slekten Aphanizomenon ble dominerende mot slutten av vekstsesongen. I tillegg var det en kraftig oppblomstring av fureflagellaten Ceratium i august og september (Fig. 27). Den totale biomassen av planteplankton i 212 var høyere enn de siste årene. 1 Biovolum, mg/m My alge Ubestemte tax Svepeflagellater Øyealger Fureflagellater Svelgflagellater Kiselalger Gullalger Grønnalger Blågrønnalger Figur 27. Variasjoner i totalvolum og sammensetning av planteplankton i 212 i Kolbotnvannet Algetoksiner Fra sommeren 25 har man startet å måle innholdet av microcystiner i Kolbotnvannet. Verdiene er gitt i tabell V-6 i Vedlegg B. I ble det målt svært høye konsentrasjoner av microcystin i Kolbotnvannet, og innsjøen var til tider stengt for bading. I ble det ikke påvist microcystin i Kolbotnvannet, og det tyder på at det var dominans av ikke microcystin-produserende cyanobakterier. I 211 og 212 ble det igjen målt betydelige mengder av microcystin i Kolbotnvannet, og det er mest sannsynlig Planktothrix som er microcystinprodusent. 33

33 Tidligere undersøkelser av Gjersjøen: 9. Litteratur Austrud, T., S. Mehl, J.Å. Riseth, Ureiningstilstanden og fiskesetnaden i Dalelv i Oppegård. Semesteroppgåve i fiskestell, FI 4 Ås-NLH November. Baalsrud, K., Undersøkelse og vurdering av Gjersjøen som drikkevannskilde. NIVA O-69. Bjerkeng, B., R.Borgstrøm, Å.Brabrand og B.A. Faafeng Fish size distribution and total fish biomass estimated by hydroacoustical methods: a statistical approach. Fish. Res. 11: Brabrand, A., B. Faafeng og J.P. Nilssen, Eutrofierings-prosjektet i Gjersjøen. Vann 1: Brabrand, A., B. Faafeng og J.P. Nilssen, Registrering av fisk ved hjelp av hydroakustisk utstyr. Utvalg for eutrofiforskning i NTNF. Intern rapport 2/81. Brabrand, A., B. Faafeng, S.T. Källqvist og J.P. Nilssen, Biological control of undesirable cyanobacteria in culturally eutrophic lakes. Oecologia 6: 1-5. Brabrand, A., B.A. Faafeng, T. Källqvist og J.P. Nilssen, Can iron defecation from fish influence phytoplankton production and biomass in eutrophic lakes? Limnol. Oceanogr. 29(6): Brabrand, Å., Faafeng, B. and Nilssen, J.P.M Juvenile roach and invertebrate predators: delaying the recovery phase of eutrophic lakes by suppression of efficient filter-feeders. J. Fish Biol.29: Brabrand, Å., Faafeng, B. and Nilssen, J.P.M Pelagic predators interfering algae: Stabilizing factors in temperate eutrophic lakes. Arch. Hydrobiol. 11(4): Brabrand, Å., Faafeng, B. and Nilssen, J.P.M Relative importance of phosphorus supply to phytoplankton production: fish excretion versus external loading. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 47(2): Brabrand, Å., Bakke T.A. and Faafeng, B.A The ectoparasite Ichtyophtirius multifilis and the abundance of roach (Rutilus rutilus): larval fish epidemics in relation to host behaviour. Fish. Res. 2: Chorus, I., Bartram, J. (red.) Toxic Cyanobacteria in Water. A Guide to their Public Health Consequences, Monitoring and Management. World Health Organization, E & FN Spon, London, 416 sider. Egerhei, T.R., K. Kildemo, W. Skausel, J.O. Styrvold, A. Syvertsen, Tussetjern med avløps- og tilløpsbekker. Anbefalinger for bruk av vassdraget. Semesteroppgave ved Inst. for Naturforvaltning, NLH. Faafeng, B., Hydrologiske og vannkjemiske måledata fra utløpsbekken og tilløpsbekkene til Gjersjøen NIVA A2-6. Faafeng, B., 198. Gjersjøens forurensningsbelastning NIVA O-76, A2-6. Faafeng, B., Datarapport Gjersjøen Vannkjemi, bakteriologi og vannstand. NIVA F Faafeng, B., Rutineundersøkelse i Gjersjøen Statlig program for forurensningsovervåking i samarbeid med Oppegård kommune. Rapport nr. 3/81. Faafeng, B.A. and J.P. Nilssen, A twenty-year study of eutrophication in a soft-water lake. Verh. Internat. Verein. Limnol. 21: Faafeng, B., Rutineovervåking av Gjersjøen med tilløpsbekker Statlig program for forurensningsovervåking i samarbeid med Oppegård kommune. Rapport nr. 36/82. Faafeng, B., Rutineovervåking av Gjersjøen med tilløpsbekker Statlig program for forurensningsovervåking i samarbeid med Oppegård kommune, rapport nr. 87/83. NIVA O Faafeng, B., Overvåking av Gjersjøen-Akershus. Utvidet rutine- undersøkelse Statlig program for forurensningsovervåking i samarbeid med Oppegård kommune. Rapport nr. 143/84. (NIVA O-825.) 34

34 Faafeng, B., Overvåking av Gjersjøen - Akershus. Utvidet rutine- undersøkelse NIVA O Faafeng, B Biologisk klassifisering av trofinivå i ferskvann. Kan "andel " brukes? Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. NIVA rapport l.nr Faafeng, B. og T. Tjomsland, Økt uttak av drikkevann fra Gjersjøen. Konsekvenser for vannkvaliteten. NIVA O Faafeng, B. og J.E. Løvik Overvåking av Gjersjøen - Akershus. Rutineundersøkelse NIVA O-76. Faafeng, B. og J.E. Løvik Overvåking av Gjersjøen - Akershus. Rutineundersøkelse NIVA O-76. Faafeng, B.A., D.O.Hessen, Å.Brabrand og J.P.Nilssen 199. Biomanipulation and food-web dynamics - the importance of seasonal stability. Hydrobiologia 2/21: Faafeng, Overvåking av Gjersjøen 199. NIVA-rapport l.nr s. Faafeng,B Gjersjøens utvikling og resultater fra sesongen NIVA-rapport l.nr. 274, 58s. Faafeng, B., Oredalen, T.J Gjersjøens utvikling , og resultater fra sesongen NIVA O-76(1). Lnr Faafeng, B., Brettum, P., Fjeld, E. og Oredalen, T.J Evaluering av Kolbotnvannet. Overvåking av vannkvalitet og tilførsler til Gjersjøen via tilløpsbekker i 1996, samt undersøkelse av miljøgifter i sedimenter. NIVA lnr Faafeng, B. og Oredalen T.J Gjersjøens utvikling , og resultater fra sesongen NIVA lnr Halstvedt C.B., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 26. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 25. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Halstvedt C.B., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 26. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 25. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Holtan, G. et al., Teoretisk beregning av forurensningstilførsler (nitrogen og fosfor) Datarapport. Rapportutkast. NIVA O Holtan, H., Limnologisk undersøkelse av Gjersjøen Foreløpig rapport. NIVA O Holtan, H., Gjersjøen - an eutrophic lake in Norway. Verh. Int. Verein. Limnol. 18: Holtan, H., E.-A. Lindstrøm, W. Hauke, R. Romstad og O. Skulberg, 1972 Limnologisk undersøkels av Gjersjøen Fremdriftsrapport nr. 1. NIVA B-2/69. Holtan, H. og L. Lillevold, Limnologisk undersøkelse av Gjersjøen Fremdriftsrapport nr. 2. NIVA A2-6. Holtan, H. og T. Hellstrøm, Observasjoner i Gjersjøen i tidsrommet NIVA O-6/7. Holtan, H. og Åstebøl, S.O., 199. Håndbok i innsamling av data om forurensnings-tilførsler til vassdrag og fjorder. Revidert utgave. NIVA/JORDFORSK-rapport O-8943, O L.nr Haande, S., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 25. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 24. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Oredalen, T.J., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 27. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 26. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Oredalen, T.J., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 27. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 26. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 28. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 27. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. 35

35 Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 28. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 27. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 29. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 28. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 29. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 28. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 21. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 29. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 21. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 29. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Lyche Solheim, A., Moe, J, Brænden, R Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa i hht. Vanndirektivet. NIVA-rapport nr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 21. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande S, Hagman CCH og Selvik JR Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 211. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande S, Hagman CCH og Selvik JR Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 211. Datarapport. NIVArapport. Løpenr s. Langeland, A., Kvantifisering av biologiske selvrensings- prosesser. Energistrøm hos zooplanktonpopulasjoner i Gjersjøen. Problemstilling og resultater av undersøkelser frem til februar NIVA B-3/82. Lilleaas, U-B., P. Brettum og B. Faafeng, 198. Fytoplankton- undersøkelser i Gjersjøen , datarapport. Lillevold, L., Gjersjøen En limnologisk undersøkelse med hovedvekt på fytoplanktonproduksjon og fosfor- og nitrogen- omsetning. Hovedfagsoppgave i limnologi, Univ. i Oslo. (Upublisert.) Lunder, K. og J. Enerud, Fiskeribiologiske undersøkelser i Gjersjøen, Oppegård kommune, Akershus Fylke Rapport fra Fiskerikonsulenten i Øst-Norge, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Lyche, A., B.A.Faafeng and Å.Brabrand 199. Predictability and possibler mechanisms of plankton response to reduction of planktivorus fish. Hydrobiologia 2/21: Lægreid, M., J. Alstad, D. Klaveness og H.M. Seip, Seasonal variations of cadmium toxicity towards the alga Selenastrum capricornutum Printz in two lakes with different humus content. Environm. Sci. Technol. 17(6): Løvstad, Ø., Determination of growth-limiting nutrients for red species of Oscillatoria and two "oligotrophic" diatoms. Hydrobiol. 17(3): Norges Vassdrags- og Energiverk, Hydrologisk avd., Avrenningskart for Norge. Kartblad 1. Oredalen, T.J., Faafeng, B., Brettum, P. og Løvik, J. E. 2. Overvåking av Gjersjøen og resultater fra sesongen NIVA-rapport. Løpnr s. Oredalen, T.J., Faafeng, B., Brettum, P., Fjeld, E. og Løvik, J.E. 21. Overvåking av Kolbotnvannet med tilløpsbekker 2. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 22. Overvåking av Gjersjøen og resultater fra sesongen 21. Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 23. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker og resultater fra sesongen

36 Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 24. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker og resultater fra sesongen 23. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen, T.J., Lyche Solheim, A. 23. Vurdering av naturtilstand og forslag til realistiske miljømål for Kolbotnvannet og Gjersjøen. NIVA-rapport Løpenr , 45 sider. Ormerod, K., Relationship between heterotrophic bacteria and phytoplankton in an eutrophic lake with water blooms dominated by Oscillatoria agardii. Verh. Internat. Verein. Limnol. 2: Samdal, J.E., Fellingsforsøk med vann fra Gjersjøen. NIVA O- 119/64. Skogheim, O.K., Recent hypolimnetic sediment in lake Gjersjøen, an eutrophicated lake in SE Norway. Nordic Hydrol. 7: Skulberg, O.M., Some observations on red-coloured species of Oscillatoria (Cyanophyceae) in nutrient-enriched lakes of southern Norway. Verh. Internat. Verein. Limnol. 2: Stene Johansen, K., En limnologisk undersøkelse av Gjersjøen. Hovedfagsoppgave i fysisk geografi, Univ. i Oslo. (Upublisert.) Tjomsland, T. og B. Faafeng, Simulering av økologiske forhold i Gjersjøen ved bruk av modellen FINNECO. Rapport nr. 1. NIVA O Tjomsland, T. og B. Faafeng, Simulering av økologiske forhold i Gjersjøen ved bruk av modellen FINNECO. Rapport nr. 2. NIVA O Tjomsland, T. og Bratli, J.L., Brukerveiledning og dokumentasjon for TEOTIL. Modell for teoretisk beregning av fosfor- og nitrogentilførsler i Norge. NIVA-rapport O-946. L.nr Walsby, A.E., H.C. Utkilen og I.J. Johnsen, Bouyancy changes of red coloured Oscillatoria agardhii in Lake Gjersjøen, Norway.Arch. Hydrobiol. 97: Tidligere undersøkelser av Kolbotnvannet: Brettum, P., S. Rognerud, O. Skogheim og M. Laake Små eutrofe innsjøer i tettbygde strøk. NIVA. Erlandsen, A.H., P. Brettum, J.E. Løvik, S. Markager og T. Källqvist 1988.Kolbotnvannet. Sammenstilling av resultater fra perioden NIVA O (l.nr. 2161). Fjeld, E. og Øxnevad, S Miljøgifter i sedimenter og fisk fra Kolbotnvannet, NIVArapport. O-98146, l.nr s. Faafeng,B., A.Erlandsen og J.E.Løvik 199. Kolbotnvannet med tilløp 1988 og NIVA-rapport l.nr s. Faafeng,B., A.H.Erlandsen, J.E.Løvik og T.J. Oredalen Kolbotnvannet med tilløp 199. NIVArapport l.nr s. Faafeng, B Overvåking av Kolbotnvannet 1994 samt av Gjersjøens tilløpsbekker. NIVA-rapport l.nr s. Faafeng, B., P. Brettum, E. Fjeld, T.J. Oredalen Evaluering av Kolbotnvannet. Overvåking av vannkvalitet og tilførsler til Gjersjøen via tilløpsbekker i 1996, samt undersøkelse av miljøgifter i sedimenter. NIVA-rapport l.nr s. Faafeng, B., Oredalen, T.J., Brettum, P Kolbotnvannet med tilløpsbekker NIVA-rapport Løpenr , 33 s. Halstvedt C.B., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 26. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 25. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Halstvedt C.B., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 26. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 25. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Holtan, H Kolbotnvannet. En limnologisk undersøkelse NIVA-rapport. 37

37 Holtan, H Undersøkelser av Kolbotnvannet i forbindelse med luftingsforsøk. NIVA-notat O- 5/ Holtan, H. og G. Holtan Kolbotnvannet. Sammenstilling av undersøkelsesresultater NIVA O-5/7. Holtan, H., P. Brettum, G. Holtan og G. Kjellberg Kolbotnvannet med tilløp. Sammenstilling av undersøkelsesresultater NIVA O-787 (l.nr. 1261). Haande, S., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 25. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 24. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Oredalen, T.J., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 27. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 26. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Oredalen, T.J., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 27. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 26. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 28. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 27. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 28. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 27. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 29. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 28. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 29. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 28. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 21. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 29. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 21. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 29. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Lyche Solheim, A., Moe, J, Brænden, R Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa i hht. Vanndirektivet. NIVA-rapport nr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 21. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande S, Hagman CCH og Selvik JR Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 211. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande S, Hagman CCH og Selvik JR Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 211. Datarapport. NIVArapport. Løpenr s. Oredalen T.J., Rohrlack, T., Tjomsland, T. 26. Tiltaksvurdering i Kolbotnvannet. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen T.J., Faafeng B., Brettum P., Fjeld E. & Løvik J.E. 21. Overvåking av Kolbotnvannet med tilløpsbekker 2 NIVA lnr , 44 sider. Oredalen, T. J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 23. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet m/tilløpselver og resultater fra sesongen 22. NIVA-rapport. Løpenr s. 38

38 Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 24. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker og resultater fra sesongen 23. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen, T.J., Lyche Solheim, A. 23. Vurdering av naturtilstand og forslag til realistiske miljømål for Kolbotnvannet og Gjersjøen. NIVA-rapport Løpenr , 45 sider. Litteratur planteplankton: Brettum, P Planteplankton, telling. I: Vassdragsundersøkelser. En metodebok i limnologi. K.Vennerød (red.). Norsk Limnologiforening. Universitetsforlaget, Oslo Brettum, P Alger som indikator på vannkvalitet. Planteplankton. NIVA-rapport , 111 sider. Olrik, K., Blomqvist, P., Brettum, P., Cronberg, G. og Eloranta, P Methods for Quantitative Assessment of Phytoplankton in Freshwaters, part I. Naturvårdsverkets rapport nr s. Rott, E Some results from phytoplankton counting intercalibrations. Schweiz. Z. Hydrol Skulberg, O.M., Underdal, B., Utkilen H Toxic waterblooms with cyanophytes in Norway - current knowledge. Algological studies 75, p Utermöhl, H Zur Vervollkommnung der quantitativen Phytoplanktonmethodik. Mitt. int. Verein. Limnol Litteratur bakterier: Hobæk, A Kloakkforurensning av vassdrag i Bergen kommune høsten NIVA-rapport. Løpenr s. 39

39 Vedlegg A. Figurer Gjersjøelva OSLO Kantorbekken GJERSJØEN Kolbotnvannet OPPEGÅRD Greverudbekken 2 km Tussebekken ÅS Fåleslora SKI Dalsbekken Figur V-1 Gjersjøens nedbørsfelt med de viktigste tilløpsbekkene. Kommunegrensene er tegnet inn. 4

40 Normal nedbør 212 Nedbør (mm) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2 15 Normal middeltemperatur 212 Temperatur (oc) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Figur V-2 Månedlig nedbør og måneds middeltemperatur på Ås i 212 (svarte stolper). Normalverdier angitt med hvite stolper. (Fra UMB, Institutt for matematiske realfag og teknologi, Ås 213: Meterologiske data for Ås 212). 41

41 Kjemiske variabler og stofftransport: Vedlegg B. Tabeller Tabell V-1 Rådata Gjersjøen 212 Tabell V-2 Rådata Gjersjøbekkene 212 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 212 Tabell V-4 Stofftransport for Gjersjøbekkene 212 Tabell V-5 Tilførsler til Gjersjøen 212 Tabell V-6 Rådata Kolbotnvannet 212 Tabell V-7 Rådata Kolbotnbekkene 212 Tabell V-8 Vannføringstabeller for Kolbotnbekkene 212 Tabell V-9 Stofftransport for Kolbotnbekkene 212 Planteplankton: Tabell V-1 Kvantitativ sammensetning av planteplankton i Gjersjøen 212 Tabell V-11 Kvantitativ sammensetning av planteplankton i Kolbotnvannet

42 Tabell V-1 Rådata Gjersjøen 212 Gjersjøen 212 (-1 m) dato ph Kond Turb FARGE TotP/L TotN/H NO 3 -N Klf. ms/m FNU mg Pt/L μg/l μg/l μg/l μg/l ,6 23,1 1,75 39, , ,73 23,1 1,7 35, , ,6 35, , ,71 23,3 1, , ,78 23,4 1,9 32, , ,63 22,9 1,58 36, ,1 Middel 23,1 1,5 35, ,5 Median 23,1 1,6 35,8 11, ,4 Max 7,8 23,4 1,9 39,5 16, ,8 Min 7,6 22,9 1,1 32,1 8, ,1 St.avvik,1,2,3 2,4 2, , ant. obs meter E-coli Siktedyp Farge dato bakt/1 ml dato m visuell gul brun ,5 gul brun ,8 gul brun ,8 gul brun ,9 brun gul , gul brun Middel 3,3 Median 3,7 Max 4, Min 2, St.avvik,8 ant. obs. 6 6 Bunnprøve (54-55 m) Microcystin konsentrasjon i vannprøver fra Gjersjøen 212 dato O2 TotP dato -1 m mg/l μg/l µg/l , , , , , , , , , NA , , Middel 7,4 14,2 Middel, Median 7,4 11,5 Median, Max 9,4 25, Max, Min 4,8 1, Min, St.avvik 1,6 5,7 St.avvik, ant. obs. 6 6 ant. obs. 5 43

43 Tabell V-1 Rådata Gjersjøen 212 forts. Temperatur Gjersjøen 212 DYP\dato ,1 17,9 17,9 18,4 2,2 14,8 1,4 1 14,8 17,6 18,4 19,6 14,8 1,4 2 1,6 17, 18,4 19,1 14,8 1,4 3 9,9 16,7 18,3 18,7 14,8 1,4 4 9, 16,1 17,2 18,3 14,8 1,4 5 8,4 15,6 16,5 17,7 14,8 1,4 6 8,1 14,6 14,9 16,7 14,8 1,4 7 7,7 12,9 11,7 14,4 14,7 1,4 8 7,5 11,2 9,4 11,1 14,3 1,4 9 7,4 9,6 7,9 9,5 1,1 1,4 1 7,3 8,5 7,2 7,8 8,7 1,4 12 7, 7,8 6,7 6,7 7,9 8,7 14 6,9 7,1 6,4 6,4 6,6 7, 16 6,7 6,8 6,2 6,2 6,4 6,5 18 6,7 6,6 6,2 6,1 6,2 6,4 2 6,5 6,4 6,1 6, 6,2 6,3 25 6,2 6,1 5,9 5,9 6, 6, 3 6, 5,9 5,8 5,7 5,7 5,8 35 5,7 5,7 5,5 5,4 5,5 5,5 4 5,6 5,6 5,3 5,1 5,1 5,2 45 5,3 5,3 5, 4,9 5, 5, 5 4,9 5,1 4,8 4,7 4,8 4,8 54 4,7 4,8 4,5 4,6 4,6 58 4,6 44

44 Tabell V-1 Rådata Gjersjøen 212 forts. Oksygen metning (%) Gjersjøen 212 DYP\dato ,2 126,6 112,9 16,6 16,1 88, 85, 1 123,6 17, 16,6 14,8 88, 84,1 2 17,9 16,7 16,6 11,4 88, 84,1 3 1,8 15, 15,3 96,5 88, 84,1 4 95,2 13,4 88,4 9,4 88, 83,2 5 92,2 11,6 8, 8,9 87, 83,2 6 9,6 94,5 7,4 69, 87, 83,2 7 88,1 86,2 63,6 57,8 86,9 83,2 8 87,6 8,2 61,2 52,7 76,3 83,2 9 87,4 76,4 63,2 53,5 58,5 83,2 1 86,5 74,4 63,8 56,3 52,5 83, ,9 72,3 65,4 61,3 51,4 62, ,6 71,1 66,6 62,5 57,1 55, ,2 73, 67,8 62,1 58,4 56, ,2 73,4 68,6 63,6 59,7 56,8 2 83, 72,2 7,9 63,5 59,7 56, ,5 73,3 69,7 64,1 61, 57,8 3 81,1 73,7 7,3 63,7 64,5 6, 35 79,7 74,1 7,6 64,1 64,2 6,3 4 79,3 74,5 69,4 62,8 62,8 59, ,1 74,1 68,9 62,5 61,1 58,7 5 76,7 72,8 67,8 62,2 6, 54, ,4 71,7 61,1 54,2 47, ,1 45

45 Tabell V-2 Rådata Gjersjøbekkene 212 Gjersjøelva ph KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC STS SGR E coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l mg/l mg/l Ant/1ml ,47 22,5 4, ,1 1,7 6, ,72 23,36 1, ,1 1,4, , , ,2 1,7 <, ,54 22,58 1, ,8 1,4, ,52 22,6 1, ,8 1,6, ,77 23,1 1, ,5 1,, ,8 23 1, ,8 1,8 <, ,84 23,3 1, ,2 1,2 <, ,8 23,4 1, ,8,9 <, ,47 22,4 2, ,1 3,8 1, ,44 24, 2, ,8 2, <, ,61 23,1 2, ,5 1,6 <,6 13 Middel 7,64 22,9 2, , ,1 2,4 1,1 6 Median 7,65 23, 1, , , 1,6 <,6 4 max 7,84 24, 4, , 12 8,1 1,7 < 6,6 16 min 7,44 22, 1, , 95 6,5,9 <,4 9-percentil 13 ant.obs Kantorbekken ph KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml ,83 29,1 2, , , 32,72 2, , ,94 31,7 2, , ,86 3,61 2, , ,64 3,5 5, , ,88 3, 4, , ,86 29,8 4, , ,91 31, 2, , ,91 27,7 12, , ,69 28,5 8, , ,88 28,6 4, , ,96 31,6 2, ,1 2 Middel 7,86 3,2 4, , , Median 7,88 3,3 3, ,5 55 5,2 495 max 8, 32,7 12, , 77 6,7 28 min 7,64 27,7 2, , 25 4, percentil 1882 ant.obs Greverudbekken ph KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml ,8 33,8 8, , ,91 48,97 5, , ,84 32,7 7, , ,74 37,6 1, , ,44 29,1 1, , ,96 35,1 8, , * 7,32 13, , ,1 31,9 3, , ,87 26,1 29, , ,43 18,3 15, , ,55 2,6 14, , ,89 35,3 8, ,9 43 Middel 7,77 31,8 1,9 39,2 23, , , 3559 Median 7,84 32,7 8,5 33, 19, 13 46, 755 7,2 19 max 8,1 49, 29, 79, 47, , 1 13,2 2 min 7,43 18,3 3,1 26, 14, 1 18, 385 5, percentil 43 ant.obs *Kraftig nedbør, ikke inkludert i beregninger 46

46 Tabell V-2 Rådata Gjersjøbekkene 212 forts. Tussebekken ph KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml , , , ,56 23,3 7, , ,54 21,6 6, , ,55 25,17 5, , ,24 2,2 2, , ,72 24,23 5, , * 7,32 16,1 123, , ,65 19,3 3, , ,73 22,9 23, , ,24 14, 16, , ,28 15,3 15, , ,58 18,5 1, ,7 28 Middel 7,5 2,2 9,47 36,8 19, , ,2 274 Median 7,55 2,2 6,76 33, 14, 19 4, 145 8,6 11 max 7,73 25,2 23,9 56, 35, 3 285, ,6 14 min 7,24 14, 2,99 22, 7, 15 28, 15 6, percentil 48 ant.obs Dalsbekken ph KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml ,65 17,2 9, , ,76 26,3 11, , ,77 19, , ,63 2,98 1, , ,29 19, , ,81 24,8 9, , * 7,54 15, , ,87 2,8 4, , ,5 19, , ,34 15,6 17, , ,39 15,3 27, , ,67 18,5 16, ,4 62 Middel 7,61 19,7 25,25 66,5 37, , ,1 114 Median 7,65 19,1 11,4 46, 25, 21 52, 14 9,4 62 max 7,87 26, 149, 286, 167, 33 29, 2 13,1 41 min 7,29 15,3 4,58 26, 15, 13 31, 57 6, percentil 2 ant.obs Fåleslora ph KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml ,86 49,5 3, , ,79 82, , ,86 6,3 5, ,65 57,94 6, ,3 47,4 4, , ,87 54,5 8, , * 7,84 3, , ,85 53,6 4, , ,63 27,6 85, , ,2 31,6 11, , ,63 3,9 19, , ,76 74, 14, ,6 2 Middel 7,63 51,8 16,37 38,2 24, , ,2 353 Median 7,76 53,6 8,1 22, 15, 3 53, 235 5,3 2 max 7,87 82,9 85,3 174, 98, 34 75, ,8 12 min 7,2 27,6 3,12 11, 8, 21 38, 17 4, percentil 11 ant.obs

47 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 212 Fåleslora 212 vf: m3/sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,131,135,131,77,51,39,169,82,44,132,37,8 2,129,135,133,74,5,32,161,23,5,151,37,7 3,129,135,134,72,49,35,85,221,41,348,26,6 4,13,135,133,69,48,42,62,118,45,35,24,6 5,13,136,134,67,47,36,5,83,4,18,18,6 6,133,136,133,65,48,34,43,89,3,127,15,6 7,131,135,136,63,47,3,91,271,39,99,13,5 8,132,135,134,62,47,29,71,122,34,86,12,5 9,136,135,134,61,48,31,599,81,27,412,11,5 1,135,135,134,269,49,36,214,86,35,245,19,5 11,133,135,133,22,53,33,211,65,37,163,22,19 12,132,135,132,125,56,24,27,56,35,132,18,27 13,133,135,13,93,56,21,247,73,33,92,14,27 14,135,135,133,76,56,25,183,69,74,14,13,31 15,134,135,131,87,55,26,149,52,38,126,13,34 16,136,136,13,87,54,178,116,45,29,14,11,125 17,136,135,13,78,54,187,79,42,11,819,13,146 18,135,138,129,73,53,77,74,64,1,557,23,8 19,135,136,132,132,53,58,26,61,134,481,16,6 2,135,135,128,99,53,42,125,49,134 1,4,14,49 21,136,134,125,86,39,37,82,43,113 1,13,16,47 22,136,137,135,65,66,34,68,4,68,547,16,45 23,136,132,127,171,6,8,124,42,71,297,15,45 24,135,132,127,119,53,75,86,4,57,261,13,42 25,135,132,7,45,48,76,7,64,65,124,11,42 26,135,134,69,46,44,51,57,133,595,46,1,47 27,134,133,69,53,42,39,49,68,42,35,11,36 28,133,132,75,54,4,33,54,7,171,22,11,22 29,135,132,78,53,36,284,417,79,454,386,1,15 3,135,78,52,36,164,161,61,84,143,9,849 31,135,78,36,18,49,25,483 Max:,136,138,136,269,66,284,599,271,595 1,13,37,849 Min:,129,132,69,45,36,21,43,4,27,22,9,5 Sum: 4,146 3,96 3,672 2,692 1,526 1,886 4,94 2,65 3,27 8,647,49 2,421 Middel:,134,135,118,9,49,63,158,85,17,279,16,78 Median:,135,135,131,74,49,37,116,68,54,151,14,34 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd),358,337,317,233,132,163,424,229,277,747,42,29 sek/døgn 864 Årssum: 4,149 Max.vf: 1,13 Årsmiddel:,19 Min.vf:,5 Årsvolum:

48 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 212 forts. Dalsbekken 212 vf: m 3 /sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,516,421,385,364,382,314,329,451,334,48,539,523 2,513,421,363,352,375,289,349,445,324,48,551,519 3,512,421,356,34,366,275,352,443,312,48,568,519 4,511,421,352,326,358,268,352,44,284,418,575,519 5,57,421,347,316,354,264,35,435,27,419,577,52 6,491,421,344,38,354,259,345,429,259,421,577,521 7,477,421,34,31,353,253,341,424,256,421,577,523 8,472,421,336,293,35,249,338,422,252,421,577,523 9,468,421,33,288,354,24,343,417,238,423,577,523 1,466,421,328,32,365,237,334,412,232,427,577,523 11,468,421,333,35,394,234,345,47,227,427,577,523 12,464,421,334,331,416,232,348,43,225,427,577,523 13,457,421,338,332,419,232,359,399,22,427,577,523 14,448,421,346,331,415,228,379,395,221,427,576,522 15,439,421,347,331,48,221,38,39,222,427,575,522 16,432,421,342,33,42,223,38,386,223,427,574,518 17,426,421,34,329,399,263,38,382,244,448,572,55 18,424,421,345,327,397,288,378,379,278,474,571,493 19,423,42,346,326,394,288,376,378,316,493,571,486 2,421,42,343,361,392,288,375,372,323,53,571,485 21,421,419,34,374,388,285,372,37,325,539,571,485 22,421,419,337,365,384,271,368,364,323,543,571,485 23,421,424,334,364,381,263,365,362,317,544,571,485 24,421,427,332,335,377,262,363,36,35,545,571,485 25,421,426,33,332,372,262,36,358,298,544,56,485 26,421,425,328,344,366,262,356,357,334,544,544,484 27,421,425,327,398,362,262,352,356,378,544,536,482 28,421,424,354,4,358,257,364,353,385,542,534,482 29,421,419,371,395,349,26,474,341,399,541,532,482 3,421,37,389,343,319,475,355,48,541,527,546 31,421,369,336,458,349,539,68 Max:,516,427,385,4,419,319,475,451,48,545,577,68 Min:,421,419,327,288,336,221,329,341,22,48,527,482 Sum: 13,963 12,225 1,686 1,233 11,663 7,847 11,441 12,134 8,732 14,618 16,952 15,824 Middel:,45,422,345,341,376,262,369,391,291,472,565,51 Median:,432,421,342,332,375,262,36,386,291,427,571,519 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd) 1,26 1,56,923,884 1,8,678,988 1,48,754 1,263 1,465 1,367 sek/døgn 864 Årssum: 146,319 Max.vf:,68 Årsmiddel:,4 Min.vf:,22 Årsvolum:

49 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 212 forts. Tussebekken 212 vf: m 3 /sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,472,189,211,244,399,133,688,534,196,856,965,462 2,54,19,243,219,345,124,662,461,173,728 1,945,43 3,671,19,251,2,34,118,563,64,165,622 2,218, ,174,189,251,186,277,118,416,629,154,776 1,89, ,82,189,237,175,35,118,324,494,147 1,67 1,579,262 6,735,189,217,171,487,12,262,399,137,82 1,85,246 7,561,189,22,167,429,12,256,466,127,64,86,243 8,478,189,2,157,352,118,35,58,126,49,655,243 9,46,189,23,157,483,118,874,435,125,473,562,272 1,372,189,286,46,63,118,841,378,119,937,523,272 11,345,189,45,911,891,118,598,336,114,784,773,263 12,335,189,453,71 1,11,141,511,295,115,584 1,123,259 13,319,189,55,541,821,157,635,262,117,476 1,146,259 14,297,189,655,439,619,154 1,95,23,121,411,832,259 15,277,187,64,377,496,141,792,22,151,395,74,259 16,261,183,548,369,433,24,611,181,151,482,654,24 17,271,182,542,356,541,61,475,166,132,677,575,185 18,253,182,561,323,672,624,38,161,171 1,625,679,236 19,235,182,528,35,553,451,37,172,244 1,47 1,382,241 2,312,179,451,47,514,33,36,174,312 1,43 1,78,23 21,291,178,436,48,495,257,33,173,294 1,799,934,214 22,275,177,436,384,438,29,287,169,24 1,728,91,2 23,275,28,436,443,359,198,288,163,24 1,9,888,188 24,275,221,417,55,34,236,33,159,186,788,859,185 25,275,221,38,574,264,281,299,15,17,638,771,185 26,274,218,356,641,231,291,272,152,198,542,66,185 27,215,24,35,951,23,27,236,24,795,471,58,185 28,17,197,35,796,18,223,68,23,992,423,57,365 29,279,25,341,596,159,335 1,893,228,776,389,583,557 3,24,37,473,147,852 1,158,231 1,82,738,533,447 31,16,275,138,733,221,825 1,1 Max: 1,174,221,655,951 1,11,852 1,893,64 1,82 1,799 2,218 1,1 Min:,16,177,2,157,138,118,236,15,114,389,523,185 Sum: 12,123 5,569 11,68 12,681 13,521 7,323 17,423 9,24 8,35 25,91 28,452 9,152 Middel:,391,192,377,423,436,244,562,297,268,89,948,295 Median:,291,189,356,395,429,177,475,23,167,728,819,259 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd) 1,47,481 1,9 1,96 1,168,633 1,55,795,694 2,168 2,458,791 sek/døgn 864 Årssum: 16,253 Max.vf: 2,218 Årsmiddel:,437 Min.vf:,114 Årsvolum:

50 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 212 forts. Kantorbekken 212 vf: m 3 /sek Dato januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,195,151,149,95,155,58,24,198,9,231,367,16 2,235,153,149,84,158,53,29,219,87,192,669,149 3,274,153,146,78,154,54,174,259,8,232,623,137 4,453,152,138,74,137,61,152,218,74,292,51,127 5,376,153,132,64,228,62,133,178,73,255,389,122 6,35,152,123,64,233,65,115,16,74,227,315,123 7,26,151,118,62,176,62,164,176,72,198,259,123 8,231,148,122,58,143,6,162,158,72,168,222,122 9,211,148,144,7,21,65,435,166,7,266,2,122 1,21,145,173,178,288,65,416,2,73,32,197,122 11,197,14,181,228,366,63,31,164,84,273,247,113 12,193,14,185,21,358,62,279,133,76,228,286,13 13,186,14,191,167,35,6,252,116,72,175,256,96 14,177,14,194,142,168,55,215,93,99,154,242,89 15,173,131,187,124,137,54,178,88,82,162,242,89 16,172,119,175,12,14,152,162,83,76,176,216,127 17,172,118,172,19,211,161,144,69,11,375,26,164 18,172,122,166,16,198,142,131,83,127,343,32,153 19,172,131,157,131,176,124,214,87,15,524,296,136 2,172,127,145,135,182,98,276,85,131,618,281,125 21,172,122,139,12,169,85,244,93,114,615,27,112 22,161,135,137,19,25,121,189,77,99,444,267,15 23,16,148,134,173,291,177,169,72,92,324,263,12 24,16,158,128,219,212,198,178,74,79,255,254,12 25,16,154,122,196,166,29,17,8,72,23,232,12 26,16,15,119,224,134,19,149,19,255,142,28,13 27,16,142,118,26,11,168,115,112,342,134,28,14 28,16,145,13,221,83,138,272,116,258,115,22,13 29,158,148,111,194,67,233,426,12,316,158,22,121 3,156,125,172,61,287,37,19,271,152,182,366 31,152,17,59,241,99,167,398 Max:,453,158,194,26,366,287,435,259,342,618,669,398 Min:,152,118,13,58,59,53,115,69,7,115,182,89 Sum: 6,284 4,116 4,487 4,179 5,728 3,383 6,822 3,99 3,668 8,117 8,639 4,222 Middel:,23,142,145,139,185,113,22,129,122,262,288,136 Median:,172,145,139,127,169,75,189,112,85,228,255,122 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd),543,356,388,361,495,292,589,345,317,71,746,365 sek/døgn 864 Årssum: 63,636 Max.vf:,669 Årsmiddel:,174 Min.vf:,53 Årsvolum:

51 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 212 forts. Greverudbekken 212 vf: m 3 /sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,79,18,66,39,74,17,179,13,27,228,672,199 2,144,18,76,35,61,16,141,141,26,171,926,199 3,199,17,67,31,51,15,88,186,23,22,662,199 4,541,16,57,21,48,15,63,13,21,38,59,199 5,322,16,47,22,151,16,45,94,2,24,322,199 6,173,16,41,22,183,18,3,79,17,164,214,198 7,117,16,37,21,12,16,55,125,18,117,16,198 8,9,16,36,21,84,15,65,92,18,87,134,198 9,61,15,49,28,198,15,574,71,16,289,112,198 1,6,15,114,219,248,15,398,67,16,239,161,198 11,58,14,144,32,366,15,232,59,16,155,261,198 12,57,14,172,187,398,15,193,46,16,118,338,198 13,53,14,215,122,252,15,182,38,16,9,234,198 14,44,13,23,9,162,15,168,34,32,8,18,198 15,4,13,158,75,111,14,129,29,25,116,157,198 16,35,13,141,74,91,138,98,24,2,144,134,58 17,3,13,15,69,23,155,71,22,63,671,135,63 18,29,15,149,6,199,94,56,25,12,512,425,55 19,28,21,123,87,133,64,23,31,135,485,37,47 2,55,19,95,13,131,42,189,28,73,679,256,41 21,51,18,92,9,111,31,134,24,5,77,248,35 22,39,26,94,78,83,24,91,2,37,378,24,31 23,22,52,94,124,62,38,12,19,31,229,238,29 24,22,51,87,136,34,64,86,2,27,162,233,26 25,22,5,78,131,28,75,71,23,27,127,223,25 26,22,43,88,214,29,64,55,48,27,14,217,26 27,21,37,74,32,28,49,41,41,345,84,214,27 28,21,47,71,212,26,33,389,38,21,72,21,28 29,21,57,67,133,22,219,61,54,518,16,25,42 3,2,59,94,19,266,285,42,311,183,22,412 31,18,47,18,153,32,187,411 Max:,541,57,215,32,398,266,61,186,518,77,926,412 Min:,18,13,36,21,18,14,3,19,16,72,112,25 Sum: 2,493,693 2,991 3,159 3,751 1,59 5,178 1,787 2,527 7,552 8,528 4,33 Middel:,8,24,96,15,121,53,167,58,84,244,284,14 Median:,44,16,87,88,91,21,129,41,27,171,228,198 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd),215,6,258,273,324,137,447,154,218,653,737,374 sek/døgn 864 Årssum: 44,581 Max.vf:,926 Årsmiddel:,121 Min.vf:,13 Årsvolum:

52 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 212 forts. Gjersjøelva 212 vf: m 3 /sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,983,296,275,495,987,334,518 1,347,228,739 1,822 1,71 2,996,296,275,461,883,319,586 1,224,221,83 2,799, ,86,296,275,429,796,318,629 1,25,216,869 3,527, ,575,296,275,41,728,316,634 1,24,21 1,118 3,549, ,786,294,275,378,728,323,61 1,135,345 1,215 3,281, ,738,293,275,354,791,367,564,999,639 1,214 2,83, ,554,293,275,332,796,319,546,916,85 1,139 2,374, ,39,293,275,319,766,283,53,887,761 1,35 2,21, ,229,292,275,35,78,239,821,828,753 1,112 1,739, ,94,292,275,361,879,238 1,49,779,463 1,223 1,639,467 11,984,29,275,61 1,141,238,92,729,29 1,225 1,653,446 12,888,29,275,728 1,49,238 1,222,665,281 1,154 1,811,426 13,817,29,314,761 1,462,252 1,238,597,274 1,5 1,839,419 14,75,29,435,758 1,42,27 1,284,549,266,951 1,753,417 15,693,288,539,734 1,259,231 1,297,498,265,935 1,624,412 16,637,288,63,714 1,13,231 1,24,446,259,938 1,494,413 17,579,288,674,681 1,82,231 1,122,43,257 1,48 1,392,414 18,542,282,737,642 1,85,231 1,2,371,254 1,911 1,591,411 19,525,28,761,634 1,48,243,86,363,45 2,253 1,813,411 2,489,28,764,634 1,18,315,822,332,659 2,49 1,843,412 21,46,28,757,634,99,316,821,34,478 3,35 1,844,413 22,456,28,749,634,923,314,78,267,474 3,251 1,831,413 23,437,28,74,651,869,34,733,279,481 2,76 1,812,412 24,418,28,723,711,788,291,71,274,421 2,323 1,747,411 25,393,28,699,746,72,28,656,27,384 1,972 1,637,411 26,374,28,667,822,623,269,598,23,381 1,659 1,58,411 27,355,28,642 1,94,564,264,534,23,379 1,424 1,415,411 28,343,277,618 1,182,483,261,511,23,384 1,247 1,377,411 29,326,275,589 1,171,429,261 1,273,24,388 1,185 1,293,49 3,316,56 1,83,392,411 1,516,253,546 1,273 1,188,44 31,299,523,36 1,498,238 1,289,742 Max: 1,786,296,764 1,182 1,462,411 1,516 1,347,85 3,35 3,549 1,71 Min:,299,275,275,35,36,231,511,23,21,739 1,188,49 Sum: 24,57 8,315 15,39 19,45 27,312 8,58 27,94 18,149 12,211 46,468 58,17 16,59 Middel:,791,287,496,648,881,284,874,585,47 1,499 1,934,518 Median:,637,288,539,638,869,275,821,446,383 1,223 1,782,417 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd) 2,117,718 1,33 1,68 2,36,735 2,341 1,568 1,55 4,15 5,13 1,388 sek/døgn 864 Årssum: 281,48 Max.vf: 3,549 Årsmiddel:,767 Min.vf:,23 Årsvolum:

53 Tabell V-4 Stofftransporttabeller for Gjersjøbekkene 212 Faaleslora 212 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,2,2 1,213,24,96 1,55,358 2,12,9,972,25,734 1,68,337 3,1,7,893,2,679 1,61,317 4,4,2,712,14,561 1,164,233 5,2,1,369,6,298,719,132 6,3,2,444,6,34,816,152 7,8,5 1,235,2,981 2,264,424 8,4,3,651,13,545 1,263,229 9,43,24,922,14,665 3,58,277 1,45,28 2,426,31 1,85 7,46,747 11,1,1,11,2,87,324,42 12,1,7,422,13,344,813,29 SUM,145,92 1,368,189 8,44 22,182 3,458 Dalsbekken 212 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,27,24 2,158,49 1,447 11,721 1,26 2,46,28 1,962,6 1,399 8,97 1,56 3,43,2 1,757,141 1,294 6,589,923 4,33,14 2,134,86 1,491 6,267,884 5,43,19 2,266,37 1,526 8,166 1,8 6,31,18 1,697,28 1,221 5,165,679 7,42,26 2,74,39 1,369 8,52,988 8,47,28 1,579,35,797 9,693 1,48 9,165,96 2,77,45 1,14 9,119,754 1,132,74 3,8,71 1,838 14,596 1,263 11,82,49 3,198,121 1,977 15,35 1,465 12,75,48 2,398,133 1,723 12,912 1,367 SUM,765,444 26,37,845 17, ,222 12,643 54

54 Tabell V-4 Stofftransporttabeller for Gjersjøbekkene 212 forts. Tussebekken 212 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,43,37 2,25,313 1,213 8,667 1,47 2,23,17,81,92,524 4,117,481 3,5,33 1,514,119 1,91 7,489 1,9 4,52,26 1,889,67 1,41 8,16 1,96 5,43,14 2,195,39 1,668 9,67 1,168 6,15,4 1,386,16 1,65 4,391,571 7,38,13 3,979,45 3,18 13,675 1,55 8,2,9 2,14,26 1,69 8,492,795 9,36,17 2,53,21 1,463 7,251,694 1,76,37 5,25,79 3,739 25,996 2,168 11,65,33 4,664,146 3,282 26,88 2,458 12,18,1 1,411,34 1,124 7,646,791 SUM,48,248 29,261,995 21, ,228 13,784 Kantorbekken 212 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,1,6,657,55,424 2,4,543 2,9,5,44,26,251 1,766,356 3,16,7,47,46,268 2,11,388 4,14,5,39,24,185 1,868,361 5,18,7,458,19,216 2,573,495 6,9,3,224,8,8 1,398,273 7,22,12,476,28,134 3,26,589 8,14,1,34,16,19 1,853,345 9,18,11,388,2,183 2,33,317 1,33,2,758,138,36 4,13,71 11,3,21,86,171,456 3,952,746 12,18,14,45,32,275 1,858,365 SUM,211,12 5,793,583 2,941 29,13 5,478 55

55 Tabell V-4 Stofftransporttabeller for Gjersjøbekkene 212 forts. Greverudbekken 212 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,11,9,325,53,218 1,361,215 2,2,1,81,6,51,358,6 3,9,5,351,24,212 1,632,258 4,9,5,379,17,21 1,953,273 5,12,6,364,1,198 2,567,324 6,4,2,153,2,86,839,116 7,14,9,67,11,329 3,171,447 8,5,3,24,5,16 1,115,154 9,17,1,34,1,117 2,166,218 1,29,16,718,23,275 8,87,653 11,24,13,737,31,341 7,872,737 12,15,1,435,31,292 2,732,374 SUM,149,89 4,659,224 2,433 33,852 3,83 Gjersjøelva 212 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,41,24 3,6,37 2,541 17,151 2,117 2,12,6 1,221,15,865 5,846,718 3,19,5 2,26,35 1,55 9,953 1,33 4,21,6 2,612,36 1,94 11,61 1,68 5,37,8 3,54,45 2,536 16,39 2,36 6,9,2 1,96,18,738 4,826,731 7,26,7 3,511,65 2,32 15,853 2,341 8,23,6 2,35,46 1,472 11,68 1,568 9,13,3 1,58,3 1,11 7,298 1,55 1,47,19 6,267,112 4,164 28,261 4,15 11,52,25 8,2,12 5,648 34,436 5,13 12,19,1 2,22,19 1,659 1,2 1,388 SUM,321,121 38,25,56 26, ,538 24,316 56

56 Tabell V-5 Tilførsler til Gjersjøen 212 Tilførsler til Gjersjøen 212 Tot-P (kg/år) Tot-N (tonn/år) Kantorbekken 211 5,8 Greverudbekken 149,2 4,7 Tussebekken 479,6 29,3 Dalsbekken 765,3 26,3 Fåleslora 144,6 1,4 Restfelt 29 7 (ut fra arealtilf. Greverudbekken) Dir.på innsjøen (25 kg P/km 2 *år og 7 kg N/km 2 *år) 68 1,9 Sum tilløp 226,3 85, Gjersjøelva 32,8 38,2 Uttapping vannverk 66 8,7 Belastning Gjersjøen: ,1 57

57 Tabell V-6 Rådata Kolbotnvannet 212 Kolbotnva nne t 212 (-4 m) -4 meter Dato TURB FARGE TOTP TOTN NO3N KLFA TOC Kond ph FNU mg Pt/ L μg/ L μg/ L μg/ L μg/ L mg C/ L ms/ m ,85 17,4 21 5, 91 1, 5, 29,6 7, ,66 17, 24 7, 1 12, 4,9 29,5 7, ,26 18, < 1 22, 6,3 28,37 8, ,9 17, < 1 19, 6,2 28,5 9, ,97 13, < 1 27, 5,9 29,3 7, ,68 15, , 5,3 28,6 7,59 max 4,9 18,2 38, , 6,3 29,6 9,2 min 1,9 13,5 21, 5 1 1, 4,9 28,4 7,6 middel 3,6 16,5 28,7 583 < 38 18,3 5,6 29, 8,2 median 3,8 17,2 27,5 55 < 19 19,5 5,6 29, 7,8 st.avvik 1,1 1,7 7,4 98 < 46 6,3,6,5,7 ant.obs /18 meter Dato TURB FARGE TOTP PO4PF TOTN NH4-N NO3N H2S O2 FTU mg Pt/ L μg/ L μg/ L μg/ L μg/ L μg/ L mg/ L mg/ L , , , , , ,54 max,, 223, ,4 min,, 28, 5 2,3 middel #DIV/! #DIV/! 112,7 #DIV/! #DIV/! ,1 median #NUM! #NUM! 12, #NUM! #NUM! ,4 st.avvik #DIV/! #DIV/! 69,2 #DIV/! #DIV/! ,3 ant.obs Siktedyp og visuell farge, Kolbotnvannet 212 Microcystin-konsentrasjon i vannprøver fra Kolbotnvannet 212 Dato Siktedyp (m) visuell farge -4m 4 m µg/l µg/l , Grønn gul , ,5 Grønn gul , ,3 Grønn , ,5 Grønn gul ,9 2, ,1 Gul grønn , , Gul grønn ,9 max 2,5 Middel 4,9 min 2, Median 3,5 middel 2,2 Max 14, median 2,2 Min 1,1 st.avvik,2 St.avvik 4,6 ant.obs. 6 ant. obs. 6 Tot-P (µg/l) målinger ved andre stasjoner i Kolbotnvannet 212 SØR 1 SØR 2 SØR 3 H1 BUKT BRYGGE

58 Tabell V-6 Rådata Kolbotnvannet 212, forts. Plassering av Limnoxen (rød prikk) og målestasjoner utvidet program (grønne prikker). BUKT BRYGGE H1 H2 SØR 3 SØR 2 SØR 1 59