Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker

Transkript

1 RAPPORT L.NR Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med vekt på viktige resultater fra 213 Datarapport

2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D 349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 56 Bergen Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker Med vekt på resultater fra Datarapport. Løpenr. (for bestilling) Prosjektnr Undernr. Dato Sider 72 Pris Forfatter(e) Sigrid Haande Odd Arne Segtnan Skogan Fagområde Vassdrag Geografisk område Akershus Distribusjon FRI Trykket NIVA Oppdragsgiver(e) Oppegård kommune. Vann, avløp og renovasjon, virksomhet VAR Oppdragsreferanse Sammendrag Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden med vekt på 213, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Eutrofiering 1. Eutrophication 2. Algeoppblomstring 2. Algal Blooms 3. Forurensningsovervåking 3. Pollution monitoring 4. Gjersjøen 4. Lake Gjersjøen Sigrid Haande Prosjektleder Nikolai Friberg Forskningsleder ISBN

3 Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker Med vekt på resultater fra 213 Datarapport På oppdrag fra Oppegård kommune Vann, avløp og renovasjon, virksomhet VAR NIVA, Prosjektleder: Sigrid Haande Forfattere: Sigrid Haande Camilla H. C. Hagman Odd Arne Segtnan Skogan 4

4 Forord Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden med vekt på 213. For en detaljert beskrivelse av vannkvaliteten i Gjersjøen og Kolbotnvannet fra år til år, samt beregnede tilførsler av næringsstoffer, vises til tidligere årsrapporter fra NIVA. I litteraturlisten bak i denne rapporten finnes en oversikt over rapporter og fagartikler om Gjersjøen og Kolbotnvannet. Feltarbeidet i Gjersjøen og Kolbotnvannet med respektive tilløpsbekker i 213, ble gjennomført i samarbeid med Oppegård Kommune. Følgende NIVA-personell deltok i feltarbeidet: Kate Hawley, Maia Røst Kile, Veronika Ostermaier, Sigrid Haande, Ingar Bescan og Odd Arne Segtnan Skogan. Fra Oppegård Kommune var det Ida Egge Johnsen og Vidar Jakobsen som deltok. Pål Brettum har analysert og vurdert prøvene av planteplanktonet. Åse Bakketun og Aina Charlotte Wennberg har hatt ansvar for analyser av tarmbakterier. Ingar Bescan og Odd Arne Segtnan Skogan har gjennomført og vært ansvarlig for instrumentering, vedlikehold og dataleveranse for Gjersjøbekkene og Kolbotnbekkene. Sigrid Haande har lagret og organisert resultatene og er hovedansvarlig for rapportene. Oslo, Sigrid Haande Prosjektleder 5

5 Sammendrag Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden med vekt på 213, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn (rapport ). Summary Title: Monitoring in Lake Gjersjøen and Lake Kolbotnvannet and their tributaries Year: 214 Author: Sigrid Haande, Camilla H.C. Hagman, John Rune Selvik Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN No.: This report present data (figures, tables, raw data) from the monitoring in Lake Gjersjøen and Lake Kolbotnvannet and their tributaries in the period from NIVA-report with the same name is a short report with a presentation and discussion of the most important data. 6

6 Innhold 1. Innledning 8 2. Prøvetaking og metodikk Feltarbeid i Kjemiske metoder Biologiske metoder Hydrologiske metoder Tilstanden i Gjersjøbekkene Næringssalter Bakterier Tilførsler til Gjersjøen Utvikling og tilstand i Gjersjøen Temperatur og oksygen Siktedyp Næringssalter Planteplankton Tarmbakterier Algetoksiner Tilstanden i Kolbotnbekkene Næringssalter Bakterier Tilførsler til Kolbotnvannet Utvikling og tilstand i Kolbotnvannet Temperatur og oksygen Siktedyp Næringssalter Planteplankton Algetoksiner Litteratur 34 7

7 1. Innledning Denne rapporten er en datarapport som oppsummerer overvåkingen av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker, for perioden 1972 til og med 213. Undersøkelsene er utført på oppdrag fra Oppegård kommune. Det finnes systematiserte data fra Gjersjøen og Kolbotnvannet helt tilbake til Observasjoner i sjøene er gjort så langt tilbake som i Regelmessig overvåking av vannkvaliteten gjennom lang tid gir et godt grunnlag for å se utviklingen av innsjøenes status gjennom hele perioden. Overvåkingen omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold i innsjøene, samt kjemiske forhold, transport av næringsstoffer og bakteriologiske forhold i tilløpsbekkene. Undersøkelsene av innsjøene og de viktigste tilførselsbekkene genererer mye data. I samråd med kommunen har vi de siste årene valgt en todeling av rapporteringen av overvåkingen: En forenklet og kortfattet rapport som omtaler de viktigste resultatene, trendene og konklusjonene fra undersøkelsene i vassdraget på en pedagogisk måte. Datarapport med beskrivelser av metoder og presentasjon av rådata, tabeller og figurer med noe utfyllende tekst (denne). Tilstandsklassifiseringen av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker er gjort iht. kriteriene som gis i vannforskriften (Vanndirektivet), med unntak av tilstandsklassifiseringen av termotolerante koliforme bakterier/e.- coli er gjort iht. SFTs klassifiseringssystem. 8

8 2. Prøvetaking og metodikk 2.1. Feltarbeid i Gjersjøen og Kolbotnvannet Prøvetaking i innsjøene ble foretatt på de tidligere etablerte stasjonene ved maksimalt innsjødyp, hhv. på 55 meters dyp i Gjersjøen og 18 meter i Kolbotnvannet. I hver av innsjøene ble det gjennomført i alt seks prøvetakingstokt, fra mai til oktober. Det ble i tillegg gjennomført en prøvetakingsrunde i Kolbotnvannet i mars for å sjekke oksygenforholdene under isen, samt å ta prøver av totalfosfor i overflaten og i bunnvannet. Tilløpsbekker både til Gjersjøen (5 bekker + utløpsbekken Gjersjøelva) og Kolbotnvannet (5 bekker) ble prøvetatt for analyser av kjemiske parametere og tarmbakterieinnhold en gang pr. måned, fra januar til desember. Det ble ikke tatt prøver i Myrvollbekken og Nordengabekken (tilløpsbekker til Kolbotnvannet) i perioden fra mars til juni 213. Ved hvert av toktene ble det tatt en blandprøve fra -1 meter i Gjersjøen og -4 meter i Kolbotnvannet, med en 2 meter lang rørhenter (Ramberg-henter). Blandprøven ble analysert på vannkjemiske parametre og kvantitativ sammensetning av planteplankton. Planktonprøvene ble konservert med fytofix (Lugols løsning) i felt. Ved alle tokt ble siktedypet og vannets visuelle farge registrert, og den vertikale temperatur- og oksygenfordelingen fra overflaten til bunn målt med en senkbar sonde. I juni 27 ble det installert en Limnox-lufter i Kolbotnvannet for å motvirke fosfatutslipp fra sedimentet. For å dokumentere effekten ble det gjennomført et utvidet måleprogram i Kolbotnvannet. I tillegg til hovedstasjonen ble det tatt oksygenprofil på 4 stasjoner fordelt over hele innsjøen (Se vedlegg V-6). På hver stasjon ble det også tatt en prøve fra bunnvannet. Disse prøvene ble analysert for totalfosfor for å dokumentere mulig utslipp av fosfatet fra sediment. Med få unntak har en Limnox-lufter vært i kontinuerlig i drift siden sommeren 27. I november i 21 oppsto det tekniske problemer som medførte at Limnoxen ikke fungerte optimalt, og den ble tatt på lang for vedlikehold i mai 211. Det ble derfor ikke blitt gjennomført lufting av bunnvannet i Kolbotnvannet gjennom vekstsesongen i 211. Limnoxen har vært i normal drift siden 212, men med enkelte driftsproblemer (hovedsakelig forankringsproblematikk) som har medført at den i perioder ikke har fungert optimalt. Det ble gjennomført vedlikehold på Limnoxen på forsommeren i 213, og etter dette var den i normal drift. Det var imidlertid behov for noen justeringer i løpet av sommeren for å få Limnoxen til å ligge i vater Tilløpsbekker til Gjersjøen og Kolbotnvannet Tilløpsbekkene ble prøvetatt en gang pr. måned, fra januar til desember. Ved feltarbeid i bekkene inngikk kontroll og vedlikehold av loggerstasjonene for vannføringsmålinger, samt overføring av data fra loggerne. Det ble tatt en overflateprøve av bekkevannet til kjemisk analyse, og en prøve til bakteriologisk analyse. 9

9 2.2. Kjemiske metoder Alle kjemiske variable, bortsett fra plantevernmidler, ble analysert etter akkrediterte metoder ved laboratoriet på NIVA. Analyseparametrene og referanse til analysemetoder er vist i Tabell 1. Tabell 1. Oversikt over analysemetoder i denne undersøkelsen Analysevariabel Labdatak ode Benevni ng NIVA-metode nr. Totalfosfor Tot-P/L g/l D 2-1 Fosfat PO 4 -P, m g/l D 1-1 Totalnitrogen Tot-N/H g/l D 6-1 Nitrat NO 3 -N g/l C 4-3 Ammonium NH 4 -N g/l C 4-3 Totalt organisk karbon TOC mg/l G 4-2 Turbiditet TURB86 FNU A 4-2 Konduktivitet (ledningsevne) KOND. ms/m A 2 Oppløst oksygen O 2 mg/l F 1-1 Sulfid H 2 S mg/l F 1-1 Farge FARG mg Pt/L A 5 Surhet ph A 1 Klorofyll-a KLA/S g/l H 1-1 Suspendert Tørrstoff STS/L mg/l B 2 Gløderest SGR/L mg/l B 2 Mangan Mn/ICP mg/l E 9-5 Jern Fe/ICP mg/l E Biologiske metoder Planteplankton Analysene av planteplankton er basert på kvantitative blandprøver fra epilimnion (overflatelagene) i innsjøene (-1 meter i Gjersjøen, -4 meter i Kolbotnvannet), konservert med Lugols løsning tilsatt iseddik. Prøvene ble analysert etter den såkalte Sedimenteringsmetoden utarbeidet av Utermöhl (1958), med etterfølgende volumberegninger beskrevet av Rott (1981). Volumberegningene er utført ved at et antall individer av hver art måles, og et spesifikt volum for hver art beregnes ved å sammenligne med kjente geometriske figurer. Deretter beregnes et samlet volum av hver art pr. volumenhet vann. En samlet metodebeskrivelse er gitt av Brettum (1984) og Olrik et al. (1998). Metoden omfatter analyser ved hjelp av et omvendt mikroskop og gir det kvantitative innholdet av hver enkelt art eller taxon planteplankton. For å få dybdeprofiler av planteplanktonmengde og sammensetning direkte i felt har vi benyttet et instrument som måler fluroescens fra planteplankton (Phycocyanin-sensor) E-coli/Termotolerante koliforme bakterier Bakterieprøver ble tatt fra alle tilløpsbekkene til Gjersjøen og Kolbotnvannet, samt fra utløpselva fra Gjersjøen - Gjersjøelva. Det ble også analysert på E.coli (termotolerante koliforme bakterier i overflatevannet i Gjersjøen (-1 meter) gjennom hele sommersesongen. Ved de vertikale 1

10 prøvetakingsseriene i april og september ble det tatt bakterieprøver fra dypene: 1, 8, 16, 5 og 55 meter. E-coli ble bestemt med Coliert Quantitray metoden i henhold til leverandørens spesifikasjoner ( Det ble i 21 endret analysemetode fra å måle termostabile koliforme bakterier med en membranfiltermetode (44,5 ⁰C), til å måle direkte på E. coli med et kit (Coliert Quantitray metode). Disse metodene gir overensstemmende resultater for termostabile koliforme bakterier Algetoksiner Toksiner ekstraheres ved å fryse og tine vannprøvene tre ganger. De ekstraherte prøvene analyseres med et microcystin ELISA-kit (Biosense Laboratories, Bergen) og leses av med plateleser i et spektrofotometer Hydrologiske metoder Instrumentering For måling av vannføring i tilførselsbekkene til Kolbotnvannet og Gjersjøen, samt Gjersjøelva, benyttes to ulike måleprinsipper. Thalimedes Data logger Kantorbekken, Tussebekken og Gjersjøelva er alle utstyrt med Thalimedes data logger. Utstyret består av en flottør med lodd, pottmeter (potensiometer) og en loggerenhet. ISCO Flow logger 412 Skredderstubekken er utstyrt med ISCO 412. Utstyret består av trykksensor og en loggerenhet. Måleprinsipp: Flottøren overfører vannhøyden via en stålwire til pottmeteret. Pottmeteret overfører bevegelsene i vannstanden elektronisk til dataloggeren. Dataloggeren registrerer vannhøyde i mm, dato og klokkeslett. Vannhøyden registreres i forkant av et måleprofil, og vannhøyden settes inn i en formel som gir l/s for det spesifikke måleprofilet. Måleprinsipp: Trykksensoren overfører forandringer i vannhøyden elektronisk til en datalogger. Dataloggeren registrerer vannhøyde i mm, dato og klokkeslett. Fra og med 213 har det blitt driftet vannføringsstasjoner i Kantorbekken, Tussebekken, Skredderstubekken og Gjersjøelva. Det er krevende å drifte og vedlikeholde vannføringsstasjoner i alle bekkene og det har derfor blitt besluttet å redusere antall vannføringsstasjoner. Vannføringen i de øvrige bekkene blir beregnet ved å ta utgangspunkt i de målte feltene og skalere observasjonene i forhold til nedbørfeltstørrelse. Det vil bli brukt døgnverdier i skaleringen. Det vil bli brukt digitalt kartgrunnlag fra Kartverket for å beregne korrekt nedbørfeltstørrelse i forhold til prøvepunktet i de aktuelle bekkene Prøvetakingsfrekvens/vedlikehold Thalimedes Data logger 11

11 Kalibrering: Vannhøyden i måleprofilen leses av på et vannstandmål. Dersom vannstandsmålet ikke stemmer med verdien på displayet til dataloggeren, dreies pottmeteret til avlest verdi er oppnådd. ISCO Data logger Kalibrering: Vannhøyden leses manuelt av i måleprofil. Avlest vannstand legges inn i dataloggeren ved hjelp av bærbar PC og dataprogram Flow Link 4.1 Vedlikehold: Thalimedes datalogger er vedlikeholdsfri. Batteri byttes hvert kvartal Vedlikehold: Silicagel (tørkestoff) byttes ca. hver andre måned. Dette holder instrumentet fritt for fuktighet. Batteri byttes hver sjette måned Konvertering av data Vannhøyden fra Thalimedes instrumentene settes inn i likninger for de spesifikke måleprofilene som gir vannføring i l/s. ISCO instrumentet beregner vannføring direkte utfra gitte parametere. I formlene under gjelder følgende betegnelser: H: vannstand i meter og Q: vannføring i l/s Kantorbekken og Tussebekken Profil: 12º V-notch. Q = 2391 H 2.5 Gjersjøelva Profil: 15º V-notch. Ny formel fra NVE 23 for Gjersjøelven (m³/s): 1: Q = 3,8617 * h ^2,37231 (vannstand >.362 m) 2: Q = 8,42522 * (h +,295)^ 3,4141 (vannstand <.362 m) Skredderstubekken Dalsbekken, Greverudbekken og Fåleslora Augestadbekken Rektangulært overløp 8 cm. l/s = 1471 H 1,5 Skaleres utfra nedbørfeltsstørrelse mot Tussebekken Skaleres utfra nedbørfeltstørrelse mot Skredderstubekken 12

12 3. Tilstanden i Gjersjøbekkene 3.1. Næringssalter Det ble jevnt over målt relativt høye konsentrasjoner av totalfosfor i tilløpsbekkene til Gjersjøen i 213 (Fig. 1). Det var høyest konsentrasjon av totalfosfor gjennom året i Dalsbekken (middelverdi: 53 µg/l) og Kantorbekken (middelverdi; 47 µg/l). I Greverudbekken lå middelverdien for totalfosfor på 36 µg/l, i Fåleslora var middelverdien 3 µg/l, i Tussebekken var middelverdien 25 µg/l, mens det i Gjersjøelva var på 14 µgp/l. Basisdata er gitt i Tabell V-2 i Vedlegg B. Det var gjennomgående lavere totalfosforkonsentrasjoner i bekkene i 213 sammenlignet med 212. Det var imidlertid mindre nedbør og avrenning i 213, og dette påvirker mengden av totalfosfor som måles i bekkene. 1 8 Gjersjøelva Greverudbekken Dalsbekken Kantorbekken Tussebekken Fåleslora Tot-P µg/l Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned Figur 1. Målte fosforkonsentrasjoner i Gjersjøbekkene i 213. Ved å sammenligne figurer som viser vannføring og tilførsel av fosfor i bekkene, er det mulig å antyde om tilførselene skyldtes punktutslipp eller erosjons og overløp fra ledningsnettet (Figur 2). Høye konsentrasjoner ved lav vannføring tyder på punktutslipp, mens høye konsentrasjoner ved høy vannføring tyder på at erosjon og overløp er de viktigste kildene. Dataene fra 213 tyder i hovedsak på det siste alternativet. Den største tilførselen av fosfor fra bekkene til Gjersjøen i 213 skjedde i perioder med mye nedbør og høy vannføring, som i april til juni og i desember. Over 3 prosent av tilførslene av totalfosfor kom i desember da det var svært mye nedbør som kom som regn. 13

13 vannføring m3/sek Greverudbekken Kantorbekken Tussebekken Dalsbekken Fåleslora Gjersjøelva % av total årlige P-tilførsler jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Figur 2. Vannføring (øverst) og fordeling av fosfortilførsler (nederst) fra Gjersjøbekkene i 213. Datoer for prøvetagning i bekkene er vist med stiplete, vertikale linjer i øverste figur. Tidsutviklingen i fosforkonsentrasjoner i de viktigste tilløpsbekkene for perioden er vist i Figur 3. Medianverdiene for bekkene varierer mellom 21,3 gp/l og 5 gp/l for hele perioden. Kantorbekken og Dalsbekken har hatt de gjennomgående høyeste konsentrasjonene, mens Tussebekken og Fåleslora har hatt de laveste konsentrasjonene. Fra lå fosforkonsentrasjonen i samtlige tilførselsbekker (med unntak av Fåleslora i 1999) under eller like rundt medianverdien av årsmedianverdiene for måleperioden I perioden fra ble det observert en økning i fosforkonsentrasjonene i Kantorbekken og Greverudbekken, men det har skjedd en liten reduksjon de siste fire årene i disse bekkene. I Tussebekken var det en økning i fosforkonsentrasjonen i 212, og dette hadde trolig sammenheng med stor utbyggingsaktivitet og omfattende sprengningsarbeid i nedbørfeltet til Tussetjern og Tussebekken. Disse aktivitetene er nå avsluttet og resultatene fra overvåkingen i 213 viser at tilførslene fra Tussebekken er betydelig. I de andre bekkene har det vært små endringer i fosforkonsentrasjonene de siste to årene. 14

14 2 total-p (mgp/m 3 ) Kantorbekken 15 1 median = total-p (mgp/m 3 ) Greverudbekken 15 median = total-p (mgp/m 3 ) Dalsbekken 15 median = 46, total-p (mgp/m 3 ) Tussebekken 15 1 median = 21, Fåleslora total-p (mgp/m 3 ) 15 median = Figur 3. Fosforkonsentrasjoner i Gjersjøens tilførselsbekker i (Den lille firkanten angir den medianverdien per år). Halvparten av alle målte verdier for hvert år ligger innenfor den vertikale linjen, slik at 25% av alle verdiene for ett år er mindre enn nederste punkt på den vertikale linjen (nedre kvartil), mens 25% av verdiene er større enn det øvre punktet (øvre kvartil). Median av årsmedianverdiene er angitt med horisontal linje. 15

15 3.2. Bakterier Det ble registrert svært høye konsentrasjoner av bakterier i Greverudbekken og Kantorbekken i 213 (Fig. 4). Det var for øvrig gjennomgående høye verdier av bakterier i flere av tilførselsbekkene til Gjersjøen. Resultatene tyder på at det finnes betydelige, lokale utslippskilder i nedbørfeltet, lekkasjer/overløp på det eksisterende ledningsnettet eller en kombinasjon av disse faktorene. Termotolerante koliforme bakterier (ant/1 ml) Gjersjøelva Greverudbekken Dalsbekken Kantorbekken Tussebekken Fåleslora Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned Figur 4. Registrerte konsentrasjoner av termotolerante koliforme bakterier i Gjersjøbekkene

16 4. Tilførsler til Gjersjøen Det var bekkene med størst vannføring, Dalsbekken og Tussebekken, som fraktet mest fosfor til Gjersjøen i 213, mens Greverudbekken bidro minst (Figur 5). Beregningene for 213 viser at tilførslene av totalfosfor til Gjersjøen var lavere i alle bekkene sammenlignet med 212. Det var lavere vannføring i 213 sammenlignet med 212, og dette påvirker mengden av tilførsler. Fosfortilførsler (kg P/år) Dalsbekken Greverudbekken Kantorbekken Tussebekken Fåleslora År Figur 5. Fosfortilførsler til Gjersjøen fra hver av tilløpsbekkene i perioden De største bidragene av totalnitrogen i 213 kom fra hhv. Dalsbekken og Tussebekken, mens Kantorbekken hadde den laveste tilførselen (Fig. 6). ). Det var en reduksjon i tilførslene av totalnitrogen fra alle bekkene, og den største reduksjonen var i Tussebekken. I 212 var det stor utbyggingsaktivitet og omfattende sprengningsarbeid i nedbørfeltet til Tussebekken og det ble målt økte fosfor og særlig nitrogenkonsentrasjoner i Tussebekken i 212. Utbyggingsaktivitetene er nå avsluttet, og tilførslene fra Tussebekken er betydelig redusert. Nitrogentilførsler (tonn N/år) Dalsbekken Greverudbekken Kantorbekken Tussebekken Fåleslora År Figur 6. Nitrogentilførsler til Gjersjøen fra hver av tilløpsbekkene i perioden

17 5. Utvikling og tilstand i Gjersjøen 5.1. Temperatur og oksygen I slutten av mai hadde det etablert seg et stabilt sprangsjikt på rundt 5-7 m dyp (Fig. 7). Sprangsjiktet sank noe nedover i vannmassene i løpet av sommeren og høsten, og ved målingen i september lå sjiktet på 8-1 meters dyp. Sjiktningen medfører at det i hovedsak er de 5-1 øverste meterne av vannlaget som sirkulerer gjennom sommersesongen, og at det er i dette vannlaget at den biologiske produksjonen foregår Temp ( ⁰C) Temp ( ⁰C) Temp ( ⁰C) Dyp (m) 3 Dyp (m) 3 Dyp (m) Temp ( ⁰C) Temp ( ⁰C) Temp ( ⁰C) Dyp (m) 3 Dyp (m) 3 Dyp (m) Figur 7. Temperaturprofiler for Gjersjøen gjennom sesongen 213. Det var også i 213 gode oksygenforhold i Gjersjøen gjennom hele vekstsesongen (Fig. 8). Metningen på 3 m dyp (inntaksdyp for Oppegård Vannverk) har økt jevnt fra ca 2 % i 1972 til 6 % i 199 og har ligget på over 6 % de siste 25 årene (Fig. 9). I 213 var oksygenmetningen rundt 6 % mot slutten av vekstsesongen, og det er fortsatt godt med oksygen i de dypere vannmassene i Gjersjøen. 18

18 Oksygenmetn (%) Oksygenmetn (%) Oksygenmetn (%) Dyp (m) 3 Dyp (m) 3 Dyp (m) Oksygenmetn (%) Oksygenmetn (%) Oksygenmetn (%) Dyp (m) 3 Dyp (m) 3 Dyp (m) Figur 8. Oksygenvertikalsnitt for Gjersjøen i Oksygenmetning (%) År Figur 9. Oksygenmetning på 3 meters dyp av Gjersjøen i perioden Verdier fra august, september og oktober. 19

19 5.2. Siktedyp Siktedyp er et mål for klarheten i vannet. Innsjøens innhold av partikler, kolloider og løste fargekomplekser er avgjørende for siktedypet. Gjennomsnittlig siktedyp i Gjersjøen i 213 var 3,1 meter og dette er omtrent på samme nivå som de siste årene (Fig. 1). Basert på siktedyp kan Gjersjøen klassifiseres i tilstandsklasse moderat iht. vannforskriften. Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Figur 1. Siktedyp i Gjersjøen, sommersesongen 213. Figuren viser middelverdien av siktedyp for hvert år, samt grensene mellom de ulike økologiske tilstandsklassene i klassifiseringssystemet til vanndirektivet Næringssalter Middelkonsentrasjonen av totalfosfor gjennom sesongen 213 var på 18 g/l, og dette er høyere enn på mange år (Fig. 11). Det ble målt høye totalfosforverdier både i mai og i oktober i 213, og dette påvirker årsgjennomsnittet. De målte konsentrasjonene av totalnitrogen varierte lite gjennom sesongen 213 (Fig. 11). Middelverdien for sesongen var på 1633 gn/l, noe som er en liten økning fra 212 da middelverdien var på 1567 gn/l. Økning i konsentrasjonen av nitrogen i Gjersjøen var sterk i 25 års-perioden (Fig. 12); med mer enn fordobling av verdiene fra rundt 8 g N/L til over 18 gn/l. Det var en nedgang i nitrogenkonsentrasjonen på begynnelsen av 2-tallet, mens det i periode fra har vært en svak økning i konsentrasjonen av nitrogen i Gjersjøen Total fosfor (µg/l) Total nitrogen (µg/l) apr. 13 mai. 13 jun. 13 jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 apr. 13 mai. 13 jun. 13 jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 Figur 11. Målte konsentrasjoner av totalfosfor og totalnitrogen i Gjersjøen (-1 meter) i

20 Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Figur 12 Nitrogenkonsentrasjon i Gjersjøen -1 meters dyp for perioden Figuren viser middelverdien av totalt nitrogen for hvert år, samt grensene mellom de ulike økologiske tilstandsklassene i klassifiseringssystemet til vanndirektivet Planteplankton Det har totalt sett skjedd en positiv endring i sammensetningen av algesamfunnet i Gjersjøen i løpet av perioden 1972 til slutten av 9-tallet. Cyanobakteriene (blågrønnalgene) som dominerte fullstendig på 196- og 7-tallet, ble redusert fra vel 9 % av det totale algevolum til mindre enn 1 % etter I 27 var det en kraftig oppblomstring av cyanobakterie-arten Anabaena planctonica i august og september, og dette forklarer økningen i prosentandel cyanobakterier av total biomasse (Fig. 13). Figur 13. Andel blågrønnalger i Gjersjøen i perioden (-1 meters dyp). Fylte punkt er middelverdien for sesongen. Spredningen i måleverdiene er angitt som standard avvik over og under middelverdien. 21

21 I har det vært mindre oppblomstringer av ulike slekter av cyanobakterier, og det har i disse årene vært en økning i andel cyanobakterier av den totale biomassen sammenlignet med perioden fra I var det igjen en lav andel cyanobakterier av den totale biomassen (4-6 %). Den totale biomassen av planteplankton var i 213 noe lavere enn de siste årene. Planteplanktonsamfunnet i Gjersjøen var i hovedsak dominert av kiselalger og svelgflagellater i 213 og både sammensetning og mengde tyder på at det var god vannkvalitet (Fig. 14). 6 Biovolum, mg/m My alge Ubestemte tax Svepeflagellater Øyealger Fureflagellater Svelgflagellater Kiselalger Gullalger Grønnalger Blågrønnalger Figur 14. Planteplanktonets totale biomasse og sammensetning i 213. Som Tabell 1 viser, var det til dels store variasjoner i registrert maksimum totalvolum i perioden Vi har derfor valgt å se på den beregnete aritmetriske middelverdi for totalvolum i vekstperioden mai til september, for å vurdere utviklingen i perioden. Det beregnede middelvolumet for 213 var lavere enn de foregående årene. Tabell 1. Registrerte maksimum- og middelverdier for totalvolum planteplankton i perioden , sammen med antall registrerte arter (taksa) og antall analyserte prøver pr. år. Verdiene for totalvolum planteplankton i mm 3 /m 3 (mg/m 3 våtvekt) Registrert maks ,2 totalvolum Beregnet 81* 627* 777* 1256* 742* 847* 86* 639* 821* 597* 259* middelvolum Antall arter (taksa) Antall analyserte prøver * Bare prøver tatt i vekstperioden mai-september er tatt med ved beregning av aritmetrisk middelverdi. 22

22 5.5. Tarmbakterier Bakterietallet i overflateprøvene lå lavt gjennom det meste av sommersesongen i 213, med unntak av i mai og juni. Disse prøvene ble tatt rett i etterkant av en periode med mye nedbør. (Fig. 15). 6 Termostabile kolioforme bakterier/1 ml apr. 13 mai. 13 jun. 13 jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 Figur 15. Registrerte konsentrasjoner av termostabile koliforme bakterier i Gjersjøen 213 (-1 meters dyp) 5.6. Algetoksiner Det ble ikke påvist algetoksiner av typen microcystin i prøver fra sommersesongen i 213 (Fig. 16). 1, Microcystin konsentrasjon (µg/l),8,6,4,2 1 m, mai jun jul aug sept okt Måned Figur 16. Konsentrasjon av giftstoffet microcystin (µg/l) i Gjersjøen i 213 i blandprøver fra -1 m dyp ved hovedstasjonen (innsjøens dypeste punkt). 23

23 6. Tilstanden i Kolbotnbekkene 6.1. Næringssalter Det ble tatt månedlige prøver i 5 tilløpsbekker (Augestad-, Skredderstu-, Midtoddvei-, Myrvoll- og Nordengabekken). I 213 ble det ikke tatt prøver i Myrvollbekken og Nordengabekken i perioden fra mars til juli. Det var gjennomgående høye totalfosforkonsentrasjoner i Augestad, -Skredderstu- og Midtoddveibekken i 213, mens det var lavere totalfosforkonsentrasjoner i Myrvollbekken og Nordengabekken (Fig. 17). Prøven fra Skredderstubekken i mars ( ) viste seg å være så sterkt påvirket av kloakk at det ble målt ekstreme verdier av alle analyseparametere. Vi har valgt ikke å inkludere disse «ekstremverdiene» i utregning av årsgjennomsnitt og i tilførselsberegningene til Kolbotnvannet. Beregningene baserer seg på at en måling pr. måned er representativ for hele måneden, og da vil «ekstremverdier» gi et falskt høyt nivå. Like fullt viser denne episoden at det forekommer punktutslipp av kloakk som medfører svært høye konsentrasjoner av næringsstoffer og bakterier i bekkene som renner inn i Kolbotnvannet. I Midtoddbekken ble det observert en tydelig økning i konsentrasjonen av totalfosfor (og andre vannkjemiske parametere og termostabile koliforme bakterier) i oktober til desember. Dette tyder også på problemer med avrenning fra ledningsnettet. Basisdata er gitt i Tabell V-7 i Vedlegg B. Middelverdien for totalfosfor i Augestadbekken i 213 var 7 µg/l, og i Skredderstubekken var middelverdien av totalfosfor i µg/l. I Midtoddveibekken, Myrvollbekken og Nordengabekken var middelkonsentrasjonen av totalfosfor hhv. 35, 23 og 17 µg/l. Totalfosfor-konsentrasjonen varierer litt år til år i de ulike bekkene, og særlig i Augestad-, Skredderstu- og Midtoddveibekken er det fortsatt ikke tilfredsstillende forhold. Total fosfor (µg/l) Augestadbekken (v/brygge) Skredderstubekken (v/kum) Midtoddveibekken Myrvollbekken Nordengabekken jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Figur 17. Målte konsentrasjoner av totalfosfor ( g/l) i Kolbotnbekkene i 213. «Ekstremverdiene» i Skredderstubekken i mars er ikke tatt med i figuren. Basisdata er vist i Tabell V-7 i Vedlegg B. Ved å sammenligne figurer som viser vannføring og tilførsel av fosfor i bekkene, er det mulig å antyde om tilførslene skyldtes punktutslipp eller erosjons og overløp fra ledningsnettet (Fig. 18). Høye konsentrasjoner ved lav vannføring tyder på punktutslipp, mens høye konsentrasjoner ved høy vannføring tyder på at erosjon og overløp er de viktigste kildene. Dataene for vannføring og totalfosfor 24

24 i bekkene tyder på en kombinasjon av punktutslipp og overløp/feilkoblinger i ledningsnettet i 213. Den største tilførselen av fosfor fra bekkene til Kolbotnvannet i 213 skjedde i perioden fra september til november, og dette sammenfaller med en periode med mye nedbør og høy vannføring, men også at det ble målt høye konsentrasjoner av totalfosfor i flere av bekkene i denne perioden.,25,2 Skredderstubekken Augestadbekken vannføring m3/sek,15,1,5, jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 5 % av årlig total fosfor-tilførsel jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Figur 18. Vannføring (øverst) og fordeling av fosfortilførsler (nederst) fra Kolbotnbekkene i 213. Datoer for prøvetagning i bekkene er vist med stiplete, vertikale linjer i øverste figur. Det skjedde en klar bedring i vannkvaliteten i Augestad- og Skredderstubekken fra målestart i 1985 og fram til begynnelsen av 9-tallet. I perioden fra tidlig på 9-tallet og fram til 21 har endringene vært små (Fig. 19). I 26 var det en betydelig økning av totalfosfor i Augestadbekken, men her har det skjedd en tilbakegang i I Skredderstubekken var det en nedgang i totalfosfor konsentrasjonen i 26 og 27, en økning i 28, og reduksjon i I Midtoddveibekken har det vært en reduksjon i totalfosforkonsentrasjonen i løpet av perioden fra , men det er noen år til år variasjoner. I Myrvollbekken har det vært år til år variasjoner, og Nordengabekken har totalfosforkonsentrasjonen vært relativt stabil. 25

25 total-p (mgp/m 3 ) Augestadbekken median = total-p (mgp/m3) Skredderstubekken 2 median =67, total-p (mgp/m 3 ) Midtoddveibekken 15 median = total-p (mgp/m 3 ) Myrvollbekken median = total-p (mgp/m 3 ) Nordengabekken median = Figur 19. Tidsutvikling av fosforverdier i Augestadbekken og Skredderstubekken og for Midtoddveibekken i 1986, 2, , og Myrvollbekken og Nordengabekken fra Den lille firkanten angir den midterste (median) av alle sorterte verdier for ett år. Halvparten av alle målte verdier for hvert år ligger innenfor den vertikale linjen, slik at 25% av alle verdiene for ett år er mindre enn nederste punkt på den vertikale linjen (nedre kvartil), mens 25% av verdiene er større enn det øvre punktet (øvre kvartil). Median av årsmedianveridene er angitt med horisontal linje. 26

26 6.2. Bakterier Det var høye konsentrasjoner av termostabile koliforme bakterier i særlig Augestad-, Skredderstu- og Midtoddveibekken i 213 (Fig. 2). I Skredderstubekken var det svært høye bakterietall i mars (> 12 bakterier pr. 1 ml). I Myrvollbekken var det høye bakterietall i oktober til desember. Dette viser tydelig at det er mulige lekkasjer av urenset avløpsvann fra kloakknettet. Termotolerante koliforme bakterier/1 ml jan feb ma Augestadbekken Skredderstubekken Midtoddveibekken Myrvollbekken Nordengabekken apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Figur 2. Registrerte konsentrasjoner av termotolerante koliforme bakterier i Kolbotnbekkene gjennom sesongen 213. «Ekstremverdiene» i Skredderstubekken i mars er ikke tatt med i figuren. Basisdata er vist i Tabell V-7 i Vedlegg B. 27

27 7. Tilførsler til Kolbotnvannet I 213 var de beregnede tilførslene 113,3 kg fosfor og 4,5 tonn nitrogen til Kolbotnvannet fra de to tilførselsbekkene Augestad- og Skredderstubekken (Figur 21). Det var en økning i tilførsel av totalfosfor og totalnitrogen sammenlignet med 212. Det er store år til år variasjoner i totalfosfortilførsler i disse to bekkene. a ) Skredderstubekken Augestadbekken Fosfortilførsler (kg P/år) b ) 3, 2, År Skredderstubekken Augestadbekken Nitrogentilførsler (tonn P/år) 2, 1,5 1,,5, År Figur 21. Tilførsler av a) fosfor og b) nitrogen til Kolbotnvannet fra Augestad- og Skredderstubekken i

28 8. Utvikling og tilstand i Kolbotnvannet 8.1. Temperatur og oksygen I 213 var det ustabile sjikningsforhold i Kolbotnvannet (Figur 22). Dette kan ha en sammenheng med at luftingen med Limnoxen til tider var såpass kraftig at det forhindret vannmassene i å danne stabil sjiktning. Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Dyp (m) Temp (⁰C) Figur 22. Temperaturprofiler i Kolbotnvannet

29 I juni 27 ble det installert en Limnox-lufter i Kolbotnvannet for å motvirke fosfatutslipp fra sedimentet. Limnoxen tilfører omtrent 2-3 kg oksygen pr døgn til vannet direkte over sedimentet. Limnoxen har vært i kontinuerlig drift i 27. Limnoxen har siden dette hatt en positiv effekt på oksygenkonsentrasjonen i vannet. Vanligvis er bunnvannet i innsjøen fri for oksygen allerede i juni. Med få unntak har Limnoxen vært kontinuerlig i drift siden sommeren 27. I november i 21 oppsto det tekniske problemer som medførte at Limnoxen ikke fungerte optimalt, og den ble tatt på land for vedlikehold i mai 211. Det ble derfor ikke blitt gjennomført lufting av bunnvannet i Kolbotnvannet gjennom vekstsesongen i 211. Limnoxen har vært i normal drift siden 212, men med enkelte driftsproblemer (hovedsakelig forankringsproblematikk) som har medført at den i perioder ikke har fungert optimalt. Det ble gjennomført vedlikehold på Limnoxen på forsommeren i 213, og etter dette var den i normal drift. Det var imidlertid behov for noen justeringer i løpet av sommeren for å få Limnoxen til å ligge i vater. I 213 var det gode oksygenforhold i bunnvannet i mai-august, mens det fra september til oktober var lite oksygen i bunnvannet (Fig. 23). Limnoxen skal ha fungert godt i 213, men i følge kommunen så har Limnoxen ikke ligget helt i vater og dette har medført at luftingen til tider ikke har blitt gjennomført optimalt. Dette ble justert i løpet av høsten i 213. Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Dyp (m) Oksygenmetn (%) Figur 23. Oksygenvertikalsnitt for Kolbotnvannet i

30 8.2. Siktedyp I en innsjø som Kolbotnvannet vil algemengden oftest være avgjørende for siktedypet, men utspyling av partikler fra nedbørfeltet under snøsmelting og regnvær har også stor betydning. Anleggsvirksomhet kan i perioder være en betydelig kilde til partikler. Siktedypet har gjennom hele 199-tallet variert mellom 1 og 2 meter (Fig. 24). Gjennomsnittlig siktedyp i Kolbotnvannet var på 1,8 meter i 213, og dette er omtrent samme nivå som de siste årene. Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Figur 24. Gjennomsnittlig siktedyp (meter) i Kolbotnvannet for årene Figuren viser middelverdien av siktedyp for hvert år, samt grensene mellom de ulike økologiske tilstandsklassene i klassifiseringssystemet til vannforskriften Næringssalter Konsentrasjonen av totalfosfor i overflatevannet (-4 meter) i Kolbotnvannet var relativt stabil gjennom sesongen i 213 (Fig. 25). I bunnvannet på meter økte derimot konsentrasjonen betydelig utover i stagnasjonsperioden, og den høyeste verdien ble målt i oktober. Etter at Limnoxen ble satt i drift, så har en observert betydelig lavere mengder fosfor i bunnvannet i Kolbotnvannet (26: 314 µg/l, 21: 63,4 µg/l), og dette indikerer at luftingen med limnoxen har ført til en redusert interngjødsling i Kolbotnvannet. I 213 var det lite oksygen i bunnvannet fra september, og det var særlig i den siste delen av vekstsesongen at det ble målt høye verdier av totalfosfor i bunnvannet. Totalfosfor konsentrasjonen i Kolbotnvannet er dels et resultat av fortsatt for høy tilførsel av fosforholdig vann fra nedbørfeltet og dels "intern gjødsling". Utfyllende informasjon finnes i en egen vurdering av ekstern kontra intern gjødsling i Kolbotnvannet som er gjort i rapporten Vurdering av naturtilstand og forslag til realistiske miljømål for Kolbotnvannet og Gjersjøen (Oredalen og Lyche 23). Totalnitrogen konsentrasjonen reduseres i starten av vekstsesongen, og er relativt stabil etter juli (Fig. 25). Nitratet i overflatevannet forbrukes i algeproduksjonen utover i sesongen, og fra juli til september er nitratkonsentrasjonen svært lav. Utviklingen av nitrogenkonsentrasjonen i Kolbotnvannet viser en tydelig avtakende tendens siden midten av 198-årene (Fig. 26). 31

31 meter 17/18 meter Tot-N, -4 m NO3N, -4 m Total fosfor (µg/l) 15 1 Total nitrogen (µg/l) feb. 13 mar. 13 apr. 13 mai. 13 jun. 13 jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 feb. 13 mar. 13 apr. 13 mai. 13 jun. 13 jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 Figur 25. Målte konsentrasjoner av totalfosfor, totalnitrogen (Tot-N) og nitrat (NO3-N) i overflatelaget (-4 m) og totalfosfor i bunnlaget (17-18 m) i Kolbotnvannet 213. Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Figur 26. Tidsutvikling for målte konsentrasjoner av totalnitrogen ( g/l) i Kolbotnvannet (-4 meter) for perioden Figuren viser middelverdien av totalnitrogen for hvert år, samt grensene mellom de ulike økologiske tilstandsklassene i klassifiseringssystemet til vannforskriften Planteplankton Ved vurdering av tidsutviklingen i perioden for planteplanktonvolum, er det mest hensiktsmessig å se på beregnet middelverdi for vekstperioden mai til september/oktober, da det har vært store variasjoner i registrert maksimum totalvolum av planteplankton fra år til år (Tabell 2). 32

32 Tabell 2. Registrerte maksimum- og middelverdier for totalvolum planteplankton i perioden , sammen med antall registrerte arter (taksa) og antall analyserte prøver pr. år. Verdiene for totalvolum planteplankton i mm 3 /m 3 (mg/m 3 våtvekt) Registrert maks. volum Beregnet 2881* 3489* 4943* 6176* 5125* 594* 2558* 4968* 3736* 6119* 5127* middelvolum Ant. arter (taksa) Ant. prøver analysert * Bare prøver tatt i vekstperioden mai-september/oktober er tatt med ved beregning av aritmetrisk middelverdi. I var det kraftige oppblomstringer av cyanobakterier, og da spesielt arter i familien Planktothrix. I 28 og 29 var det en betydelig reduksjon av cyanobakterier, og de var ikke dominerende i planteplanktonsamfunnet. I 21 var det igjen en sterk dominans av cyanobakterier i Kolbotnvannet, i hovedsak arter i slekten Anabaena. I 211 og 212 ble det igjen observert en dominans av cyanobakterier i slekten Planktothrix i Kolbotnvannet. I 213 var det også en dominans av Planktothrix, særlig i starten av vekstsesongen. Cyanobakterier i slekten Anabaena ble dominerende mot slutten av vekstsesongen (Fig. 27). Den totale biomassen av planteplankton i 213 var noe lavere enn i Biovolum, mg/m My alge Ubestemte tax Svepeflagellater Øyealger Fureflagellater Svelgflagellater Kiselalger Gullalger Grønnalger Blågrønnalger Figur 27. Variasjoner i totalvolum og sammensetning av planteplankton i 213 i Kolbotnvannet Algetoksiner Fra sommeren 25 har man startet å måle innholdet av microcystiner i Kolbotnvannet. Verdiene er gitt i tabell V-6 i Vedlegg B. I ble det målt svært høye konsentrasjoner av microcystin i Kolbotnvannet, og innsjøen var til tider stengt for bading. I ble det ikke påvist microcystin i Kolbotnvannet, og det tyder på at det var dominans av ikke microcystin-produserende cyanobakterier. I 211, 212 og 213 ble det igjen målt betydelige mengder av microcystin i Kolbotnvannet, og det er mest sannsynlig Planktothrix som er microcystinprodusent. 33

33 Tidligere undersøkelser av Gjersjøen: 9. Litteratur Austrud, T., S. Mehl, J.Å. Riseth, Ureiningstilstanden og fiskesetnaden i Dalelv i Oppegård. Semesteroppgåve i fiskestell, FI 4 Ås-NLH November. Baalsrud, K., Undersøkelse og vurdering av Gjersjøen som drikkevannskilde. NIVA O-69. Bjerkeng, B., R.Borgstrøm, Å.Brabrand og B.A. Faafeng Fish size distribution and total fish biomass estimated by hydroacoustical methods: a statistical approach. Fish. Res. 11: Brabrand, A., B. Faafeng og J.P. Nilssen, Eutrofierings-prosjektet i Gjersjøen. Vann 1: Brabrand, A., B. Faafeng og J.P. Nilssen, Registrering av fisk ved hjelp av hydroakustisk utstyr. Utvalg for eutrofiforskning i NTNF. Intern rapport 2/81. Brabrand, A., B. Faafeng, S.T. Källqvist og J.P. Nilssen, Biological control of undesirable cyanobacteria in culturally eutrophic lakes. Oecologia 6: 1-5. Brabrand, A., B.A. Faafeng, T. Källqvist og J.P. Nilssen, Can iron defecation from fish influence phytoplankton production and biomass in eutrophic lakes? Limnol. Oceanogr. 29(6): Brabrand, Å., Faafeng, B. and Nilssen, J.P.M Juvenile roach and invertebrate predators: delaying the recovery phase of eutrophic lakes by suppression of efficient filter-feeders. J. Fish Biol.29: Brabrand, Å., Faafeng, B. and Nilssen, J.P.M Pelagic predators interfering algae: Stabilizing factors in temperate eutrophic lakes. Arch. Hydrobiol. 11(4): Brabrand, Å., Faafeng, B. and Nilssen, J.P.M Relative importance of phosphorus supply to phytoplankton production: fish excretion versus external loading. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 47(2): Brabrand, Å., Bakke T.A. and Faafeng, B.A The ectoparasite Ichtyophtirius multifilis and the abundance of roach (Rutilus rutilus): larval fish epidemics in relation to host behaviour. Fish. Res. 2: Chorus, I., Bartram, J. (red.) Toxic Cyanobacteria in Water. A Guide to their Public Health Consequences, Monitoring and Management. World Health Organization, E & FN Spon, London, 416 sider. Egerhei, T.R., K. Kildemo, W. Skausel, J.O. Styrvold, A. Syvertsen, Tussetjern med avløps- og tilløpsbekker. Anbefalinger for bruk av vassdraget. Semesteroppgave ved Inst. for Naturforvaltning, NLH. Faafeng, B., Hydrologiske og vannkjemiske måledata fra utløpsbekken og tilløpsbekkene til Gjersjøen NIVA A2-6. Faafeng, B., 198. Gjersjøens forurensningsbelastning NIVA O-76, A2-6. Faafeng, B., Datarapport Gjersjøen Vannkjemi, bakteriologi og vannstand. NIVA F Faafeng, B., Rutineundersøkelse i Gjersjøen Statlig program for forurensningsovervåking i samarbeid med Oppegård kommune. Rapport nr. 3/81. Faafeng, B.A. and J.P. Nilssen, A twenty-year study of eutrophication in a soft-water lake. Verh. Internat. Verein. Limnol. 21: Faafeng, B., Rutineovervåking av Gjersjøen med tilløpsbekker Statlig program for forurensningsovervåking i samarbeid med Oppegård kommune. Rapport nr. 36/82. Faafeng, B., Rutineovervåking av Gjersjøen med tilløpsbekker Statlig program for forurensningsovervåking i samarbeid med Oppegård kommune, rapport nr. 87/83. NIVA O Faafeng, B., Overvåking av Gjersjøen-Akershus. Utvidet rutine- undersøkelse Statlig program for forurensningsovervåking i samarbeid med Oppegård kommune. Rapport nr. 143/84. (NIVA O-825.) 34

34 Faafeng, B., Overvåking av Gjersjøen - Akershus. Utvidet rutine- undersøkelse NIVA O Faafeng, B Biologisk klassifisering av trofinivå i ferskvann. Kan "andel " brukes? Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. NIVA rapport l.nr Faafeng, B. og T. Tjomsland, Økt uttak av drikkevann fra Gjersjøen. Konsekvenser for vannkvaliteten. NIVA O Faafeng, B. og J.E. Løvik Overvåking av Gjersjøen - Akershus. Rutineundersøkelse NIVA O-76. Faafeng, B. og J.E. Løvik Overvåking av Gjersjøen - Akershus. Rutineundersøkelse NIVA O-76. Faafeng, B.A., D.O.Hessen, Å.Brabrand og J.P.Nilssen 199. Biomanipulation and food-web dynamics - the importance of seasonal stability. Hydrobiologia 2/21: Faafeng, Overvåking av Gjersjøen 199. NIVA-rapport l.nr s. Faafeng,B Gjersjøens utvikling og resultater fra sesongen NIVA-rapport l.nr. 274, 58s. Faafeng, B., Oredalen, T.J Gjersjøens utvikling , og resultater fra sesongen NIVA O-76(1). Lnr Faafeng, B., Brettum, P., Fjeld, E. og Oredalen, T.J Evaluering av Kolbotnvannet. Overvåking av vannkvalitet og tilførsler til Gjersjøen via tilløpsbekker i 1996, samt undersøkelse av miljøgifter i sedimenter. NIVA lnr Faafeng, B. og Oredalen T.J Gjersjøens utvikling , og resultater fra sesongen NIVA lnr Halstvedt C.B., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 26. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 25. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Halstvedt C.B., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 26. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 25. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Holtan, G. et al., Teoretisk beregning av forurensningstilførsler (nitrogen og fosfor) Datarapport. Rapportutkast. NIVA O Holtan, H., Limnologisk undersøkelse av Gjersjøen Foreløpig rapport. NIVA O Holtan, H., Gjersjøen - an eutrophic lake in Norway. Verh. Int. Verein. Limnol. 18: Holtan, H., E.-A. Lindstrøm, W. Hauke, R. Romstad og O. Skulberg, 1972 Limnologisk undersøkels av Gjersjøen Fremdriftsrapport nr. 1. NIVA B-2/69. Holtan, H. og L. Lillevold, Limnologisk undersøkelse av Gjersjøen Fremdriftsrapport nr. 2. NIVA A2-6. Holtan, H. og T. Hellstrøm, Observasjoner i Gjersjøen i tidsrommet NIVA O-6/7. Holtan, H. og Åstebøl, S.O., 199. Håndbok i innsamling av data om forurensnings-tilførsler til vassdrag og fjorder. Revidert utgave. NIVA/JORDFORSK-rapport O-8943, O L.nr Haande, S., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 25. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 24. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Oredalen, T.J., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 27. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 26. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Oredalen, T.J., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 27. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 26. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 28. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 27. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. 35

35 Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 28. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 27. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 29. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 28. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 29. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 28. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 21. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 29. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 21. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 29. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Lyche Solheim, A., Moe, J, Brænden, R Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa i hht. Vanndirektivet. NIVA-rapport nr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 21. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande S, Hagman CCH og Selvik JR Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 211. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande S, Hagman CCH og Selvik JR Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 211. Datarapport. NIVArapport. Løpenr s. Haande S, Hagman CCH og Skogan OAS Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 212. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande S, Hagman CCH og Skogan OAS Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 212. Datarapport. NIVArapport. Løpenr s. Langeland, A., Kvantifisering av biologiske selvrensings- prosesser. Energistrøm hos zooplanktonpopulasjoner i Gjersjøen. Problemstilling og resultater av undersøkelser frem til februar NIVA B-3/82. Lilleaas, U-B., P. Brettum og B. Faafeng, 198. Fytoplankton- undersøkelser i Gjersjøen , datarapport. Lillevold, L., Gjersjøen En limnologisk undersøkelse med hovedvekt på fytoplanktonproduksjon og fosfor- og nitrogen- omsetning. Hovedfagsoppgave i limnologi, Univ. i Oslo. (Upublisert.) Lunder, K. og J. Enerud, Fiskeribiologiske undersøkelser i Gjersjøen, Oppegård kommune, Akershus Fylke Rapport fra Fiskerikonsulenten i Øst-Norge, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Lyche, A., B.A.Faafeng and Å.Brabrand 199. Predictability and possibler mechanisms of plankton response to reduction of planktivorus fish. Hydrobiologia 2/21: Lægreid, M., J. Alstad, D. Klaveness og H.M. Seip, Seasonal variations of cadmium toxicity towards the alga Selenastrum capricornutum Printz in two lakes with different humus content. Environm. Sci. Technol. 17(6): Løvstad, Ø., Determination of growth-limiting nutrients for red species of Oscillatoria and two "oligotrophic" diatoms. Hydrobiol. 17(3): Norges Vassdrags- og Energiverk, Hydrologisk avd., Avrenningskart for Norge. Kartblad 1. Oredalen, T.J., Faafeng, B., Brettum, P. og Løvik, J. E. 2. Overvåking av Gjersjøen og resultater fra sesongen NIVA-rapport. Løpnr s. 36

36 Oredalen, T.J., Faafeng, B., Brettum, P., Fjeld, E. og Løvik, J.E. 21. Overvåking av Kolbotnvannet med tilløpsbekker 2. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 22. Overvåking av Gjersjøen og resultater fra sesongen 21. Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 23. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker og resultater fra sesongen 22. Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 24. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker og resultater fra sesongen 23. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen, T.J., Lyche Solheim, A. 23. Vurdering av naturtilstand og forslag til realistiske miljømål for Kolbotnvannet og Gjersjøen. NIVA-rapport Løpenr , 45 sider. Ormerod, K., Relationship between heterotrophic bacteria and phytoplankton in an eutrophic lake with water blooms dominated by Oscillatoria agardii. Verh. Internat. Verein. Limnol. 2: Samdal, J.E., Fellingsforsøk med vann fra Gjersjøen. NIVA O- 119/64. Skogheim, O.K., Recent hypolimnetic sediment in lake Gjersjøen, an eutrophicated lake in SE Norway. Nordic Hydrol. 7: Skulberg, O.M., Some observations on red-coloured species of Oscillatoria (Cyanophyceae) in nutrient-enriched lakes of southern Norway. Verh. Internat. Verein. Limnol. 2: Stene Johansen, K., En limnologisk undersøkelse av Gjersjøen. Hovedfagsoppgave i fysisk geografi, Univ. i Oslo. (Upublisert.) Tjomsland, T. og B. Faafeng, Simulering av økologiske forhold i Gjersjøen ved bruk av modellen FINNECO. Rapport nr. 1. NIVA O Tjomsland, T. og B. Faafeng, Simulering av økologiske forhold i Gjersjøen ved bruk av modellen FINNECO. Rapport nr. 2. NIVA O Tjomsland, T. og Bratli, J.L., Brukerveiledning og dokumentasjon for TEOTIL. Modell for teoretisk beregning av fosfor- og nitrogentilførsler i Norge. NIVA-rapport O-946. L.nr Walsby, A.E., H.C. Utkilen og I.J. Johnsen, Bouyancy changes of red coloured Oscillatoria agardhii in Lake Gjersjøen, Norway.Arch. Hydrobiol. 97: Tidligere undersøkelser av Kolbotnvannet: Brettum, P., S. Rognerud, O. Skogheim og M. Laake Små eutrofe innsjøer i tettbygde strøk. NIVA. Erlandsen, A.H., P. Brettum, J.E. Løvik, S. Markager og T. Källqvist 1988.Kolbotnvannet. Sammenstilling av resultater fra perioden NIVA O (l.nr. 2161). Fjeld, E. og Øxnevad, S Miljøgifter i sedimenter og fisk fra Kolbotnvannet, NIVArapport. O-98146, l.nr s. Faafeng,B., A.Erlandsen og J.E.Løvik 199. Kolbotnvannet med tilløp 1988 og NIVA-rapport l.nr s. Faafeng,B., A.H.Erlandsen, J.E.Løvik og T.J. Oredalen Kolbotnvannet med tilløp 199. NIVArapport l.nr s. Faafeng, B Overvåking av Kolbotnvannet 1994 samt av Gjersjøens tilløpsbekker. NIVA-rapport l.nr s. Faafeng, B., P. Brettum, E. Fjeld, T.J. Oredalen Evaluering av Kolbotnvannet. Overvåking av vannkvalitet og tilførsler til Gjersjøen via tilløpsbekker i 1996, samt undersøkelse av miljøgifter i sedimenter. NIVA-rapport l.nr s. Faafeng, B., Oredalen, T.J., Brettum, P Kolbotnvannet med tilløpsbekker NIVA-rapport Løpenr , 33 s. 37

37 Halstvedt C.B., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 26. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 25. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Halstvedt C.B., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 26. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 25. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Holtan, H Kolbotnvannet. En limnologisk undersøkelse NIVA-rapport. Holtan, H Undersøkelser av Kolbotnvannet i forbindelse med luftingsforsøk. NIVA-notat O- 5/ Holtan, H. og G. Holtan Kolbotnvannet. Sammenstilling av undersøkelsesresultater NIVA O-5/7. Holtan, H., P. Brettum, G. Holtan og G. Kjellberg Kolbotnvannet med tilløp. Sammenstilling av undersøkelsesresultater NIVA O-787 (l.nr. 1261). Haande, S., Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 25. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 24. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Oredalen, T.J., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 27. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 26. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Oredalen, T.J., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 27. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 26. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 28. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 27. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 28. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 27. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 29. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 28. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Ptacnik, R., Løvik, J.E. og Norendal, T.O. 29. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 28. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 21. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 29. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O. 21. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 29. Datarapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande, S., Lyche Solheim, A., Moe, J, Brænden, R Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa i hht. Vanndirektivet. NIVA-rapport nr s. Haande, S., Rohrlack, T., Hagman C.C.H. og Norendal, T.O Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 21. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande S, Hagman CCH og Selvik JR Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 211. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande S, Hagman CCH og Selvik JR Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 211. Datarapport. NIVArapport. Løpenr s. 38

38 Haande S, Hagman CCH og Skogan OAS Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 212. Sammendragsrapport. NIVA-rapport. Løpenr s. Haande S, Hagman CCH og Skogan OAS Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med hovedvekt på resultater fra sesongen 212. Datarapport. NIVArapport. Løpenr s. Oredalen T.J., Rohrlack, T., Tjomsland, T. 26. Tiltaksvurdering i Kolbotnvannet. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen T.J., Faafeng B., Brettum P., Fjeld E. & Løvik J.E. 21. Overvåking av Kolbotnvannet med tilløpsbekker 2 NIVA lnr , 44 sider. Oredalen, T. J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 23. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet m/tilløpselver og resultater fra sesongen 22. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen, T.J., Brettum, P., Løvik, J.E. og Mortensen, T. 24. Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker og resultater fra sesongen 23. NIVA-rapport. Løpenr s. Oredalen, T.J., Lyche Solheim, A. 23. Vurdering av naturtilstand og forslag til realistiske miljømål for Kolbotnvannet og Gjersjøen. NIVA-rapport Løpenr , 45 sider. Litteratur planteplankton: Brettum, P Planteplankton, telling. I: Vassdragsundersøkelser. En metodebok i limnologi. K.Vennerød (red.). Norsk Limnologiforening. Universitetsforlaget, Oslo Brettum, P Alger som indikator på vannkvalitet. Planteplankton. NIVA-rapport , 111 sider. Olrik, K., Blomqvist, P., Brettum, P., Cronberg, G. og Eloranta, P Methods for Quantitative Assessment of Phytoplankton in Freshwaters, part I. Naturvårdsverkets rapport nr s. Rott, E Some results from phytoplankton counting intercalibrations. Schweiz. Z. Hydrol Skulberg, O.M., Underdal, B., Utkilen H Toxic waterblooms with cyanophytes in Norway - current knowledge. Algological studies 75, p Utermöhl, H Zur Vervollkommnung der quantitativen Phytoplanktonmethodik. Mitt. int. Verein. Limnol Litteratur bakterier: Hobæk, A Kloakkforurensning av vassdrag i Bergen kommune høsten NIVA-rapport. Løpenr s. 39

39 Vedlegg A. Figurer Gjersjøelva OSLO Kantorbekken GJERSJØEN Kolbotnvannet OPPEGÅRD Greverudbekken 2 km Tussebekken ÅS Fåleslora SKI Dalsbekken Figur V-1 Gjersjøens nedbørsfelt med de viktigste tilløpsbekkene. Kommunegrensene er tegnet inn. 4

40 2 15 Normal middeltemperatur 213 Temperatur (oc) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Normal nedbør 213 Nedbør (mm) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur V-2 Månedlig nedbør og måneds middeltemperatur på Ås i 213 (svarte stolper). Normalverdier angitt med hvite stolper. (Fra NMBU, Institutt for matematiske realfag og teknologi, Ås 214: Meteorologiske data for Ås 213). 41

41 Kjemiske variabler og stofftransport: Vedlegg B. Tabeller Tabell V-1 Rådata Gjersjøen 213 Tabell V-2 Rådata Gjersjøbekkene 213 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 213 Tabell V-4 Stofftransport for Gjersjøbekkene 213 Tabell V-5 Tilførsler til Gjersjøen 213 Tabell V-6 Rådata Kolbotnvannet 213 Tabell V-7 Rådata Kolbotnbekkene 213 Tabell V-8 Vannføringstabeller for Kolbotnbekkene 213 Tabell V-9 Stofftransport for Kolbotnbekkene 213 Planteplankton: Tabell V-1 Kvantitativ sammensetning av planteplankton i Gjersjøen 213 Tabell V-11 Kvantitativ sammensetning av planteplankton i Kolbotnvannet

42 Tabell V-1 Rådata Gjersjøen 213 Gjersjøen 213 (-1 m) dato ph Kond Turb FARGE TotP/L PO4-P TotN/H NO 3 -N NH4-N TOC Klf. ms/m FNU mg Pt/L g/l g/l g/l g/l g/l mg C/L g/l ,76 23,1 5, ,1 5, ,29 31,7 1,5 34,8 16 na ,1 2, ,61 22,6 1, ,4 2, ,61 22,8,8 35, ,5 3, ,89 23,4, ,2 3, ,53 23,4,88 36, ,7 2,3 Middel 24,5 1,8 37, ,3 Median 23,3 1, 36, 17, 4, , Max 8,3 31,7 5,4 43, 26, 11, ,6 Min 7,5 22,6,7 31, 1, 2, ,1 St.avvik,3 3,5 1,8 4,4 6,2 4, ,3 ant. obs meter 1 meter 54/55 meter Siktedyp Farge E-coli Na Cl Na Cl dato m visuell dato bakt/1 ml Dato mg/l mg/l mg/l mg/l ,2 brun gul , brun gul ,6 3,6 19, 3, ,5 gul brun , , Gul ,5 28,6 18,4 3, ,6 Gul ,8 31, ,1 Gul ,5 31,4 2,1 32 Middel 3,1 Median 3,3 Max 4,1 Min 1,2 St.avvik 1, ant. obs. 6 6 Bunnprøve (54-55 m) Microcystin konsentrasjon i vannprøver fra Gjersjøen 213 dato O2 TotP dato -1 m mg/l g/l µg/l , , , , , , , , , , , , Middel 6,2 16,5 Middel, Median 6,4 16,5 Median, Max 7,9 21, Max, Min 4,2 1, Min, St.avvik 1,3 3,9 St.avvik, ant. obs. 6 6 ant. obs. 6 43

43 Tabell V-1 Rådata Gjersjøen 213 forts. Temperatur Gjersjøen 213 DYP\dato ,1 14,2 17,4 19,8 19,7 18,2 11,1 1 14,2 17,2 19,1 19,4 18,1 11,1 2 14,1 17, 18,8 19,4 18, 11,1 3 14,1 16,9 18,7 19,3 17,9 11,1 4 9,9 16,7 18,3 19,3 17,8 11,1 5 8,7 15,5 16,6 19,1 17,7 11,1 6 8, 12,7 15,2 17,7 17,7 11,1 7 6,9 9,1 13,4 14,6 15,4 11,1 8 6,7 7,3 9,6 11,2 12,1 11,1 9 6,4 6,8 7,6 8,8 1,2 11, 1 6,1 6,6 7, 7,6 8,5 1,9 12 5,9 6,1 6,3 6,4 6,8 7,2 14 5,8 5,5 6, 6, 6,1 6,6 16 5,6 5,4 5,8 5,9 5,9 6,2 18 5,4 5,3 5,7 5,7 5,8 6, 2 5,4 5,2 5,6 5,7 5,7 5,9 25 5,2 5,1 5,4 5,5 5,5 5,6 3 5, * 5,3 5,3 5,3 5,4 35 4,9 * 5,1 5,1 5,2 5,2 4 4,7 * 4,9 5, 5, 5,1 45 4,6 * 4,7 4,8 4,9 4,9 5 4,4 * 4,7 4,7 4,8 4,7 54 4,2 * 4,5 4,6 4,6 4,6 58 * 4,6 4,6 4,6 * Instrumentet virket ikke 44

44 Tabell V-1 Rådata Gjersjøen 213 forts. Oksygen metning (%) Gjersjøen 213 DYP\dato ,2 113,5 98,2 112,2 11,7 11,8 86, ,5 97,6 16, 11,2 11,5 85, ,2 96,6 12,9 11, 1,8 85, ,8 95,8 11, 1,7 99,7 85,1 4 93,2 94,4 97,2 1, 98,8 84,9 5 87,3 88,7 84,2 93,4 97,7 84,8 6 85,5 79,3 75,4 69,3 96,7 84,8 7 84,3 72,9 68,3 52, 62,3 84,7 8 83,8 71,4 61,5 46,3 43,6 84,6 9 83, 7,8 63,7 49,1 4,5 83, 1 82,1 7,9 64,7 53,6 43,8 8, , 7,6 65,9 56,8 49,7 54, 14 8,4 71,3 67,7 6,7 56,2 52, ,7 72, 68,3 63,6 57,2 52, ,3 72, 69,1 64,4 58,6 54, 2 78,9 71,8 68,8 65,2 6,5 56, ,5 69,6 69,5 66,4 62,2 58, 3 76,7 * 69,6 67,4 64, 61, 35 76, * 69,5 67,1 64,5 6, 4 75,2 * 68,1 65,7 63, 59, ,5 * 66,5 64,5 61,2 59,1 5 73,1 * 66,2 61,2 59,7 54,4 55 7,9 * 58,5 57,5 53,2 54,1 58 * 29,7 36,6 26,4 * Instrumentet virket ikke 45

45 Tabell V-2 Rådata Gjersjøbekkene 213 Gjersjøelva ph KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC STS SGR E coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l mg/l mg/l Ant/1ml ,61 23,4 5, ,9 2, 1, ,82 24,1 2, ,5 3,9 1, , , ,3 1, <, ,8 2,9 2, ,4 2, <, ,8 23,2 3, ,2 5,4 3, ,87 22,8 1, ,1 2,7 < 1, ,74 22,7 1, ,2,9, ,74 23,1, ,2,5 <, ,68 23,3,88 8 3, , 1, <, ,65 23,6,89 8 3, ,7 1,2 <, ,85 24,1 1, ,8,4 <, ,66 23,9 1, ,5,8 <,4 11 Middel 7,74 23,2 1, , ,1 1,8 < 1, 12 Median 7,74 23,3 1, , ,2 1,1 <,7 11 max 7,87 24,1 5, , 125 7,9 5,4 3,2 29 min 7,61 2,9, , 98 6,4,4 <,4 1 9-percentil 23 ant.obs. 12, 12, 12, , 12 12, 12, 12, 12 Kantorbekken ph KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml ,98 32,2 3, ,2 > ,6 32,8 2, , ,89 31,2 1, , , 32,5 3, ,8 31, , , ,15 3,2 56, , ,87 31,5 3, , ,89 31,9 2, , ,92 31,9 1, , , 31,5 4, , ,1 31,6 19, , ,96 32,7 3, , 11 Middel 7,98 31,8 9, , , > 1975 Median 7,99 31,7 3, ,5 83 5, 945 max 8,15 32,8 56, , 925 6,4 > 12 min 7,87 3,2 1, , 335 4, percentil 267 ant.obs. 12, 12, 12, , 12 12, 12 Greverudbekken ph KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml ,93 37,3 4, , , , , ,92 49,4 3, , ,67 36,1 16, , ,8 28,6 31, , ,73 23,5 17, , ,97 33,5 1, , ,99 37,3 1, , ,4 38,4 2, , ,99 34,6 2, , ,92 26,9 27, , ,67 26,3 14, ,6 15 Middel 7,9 35,3 12, , , Median 7,93 35,4 9, , ,6 225 max 8,11 52, 31, , ,8 35 min 7,67 23,5 1, , 75 4,1 1 9-percentil 222 ant.obs. 12, 12, 12,

46 Tabell V-2 Rådata Gjersjøbekkene 213 forts. Tussebekken ph KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml ,53 21,8 6, , ,79 26,4 6, , ,55 28,1 3, , ,5 22,9 24, , ,5 17,2 11, , ,35 12,9 34, , ,6 19,6 4, , ,76 22,3 3, , ,77 22,6 2, , ,76 22,7 9, , ,72 19,5 7, , ,49 17,5 1, ,4 2 Middel 7,61 21,1 1, ,9 17 9,2 218 Median 7,58 22,1 6, , 963 9,2 145 max 7,79 28,1 34, , 14 13,6 12 min 7,35 12,9 2, , 81 7, percentil 238 ant.obs. 12, 12, 12, Dalsbekken ph KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml , , , ,1 28 9, ,82 31,3 51, , ,52 14,6 35, , ,69 17,3 28, , ,61 17, 25, , ,89 24,4 3, , ,2 29,5 2, , ,99 29,1 1, , ,7 22,8 36, ,82 19,8 19, , ,63 19,1 28, ,8 1 Middel 7,79 22,7 21, , ,4 112 Median 7,79 21,3 22, ,5 11 8,4 985 max 8,2 31,3 51, ,8 26 min 7,52 14,6 1, ,8 2 9-percentil 219 ant.obs. 12, 12, 12, Fåleslora ph KOND TURB Tot P PO 4 P Tot N NH 4 N NO 3 N TOC E coli dato ms/m FNU µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l Ant/1ml , 59,9 5, , , , , , , , ,66 56,5 15, , ,82 38,6 35, , ,67 32,5 23, , ,92 64,7 2, , ,2 66, 4, , ,96 63,5 4, , ,8 43, 33, ,91 42,3 9, , ,77 45,9 32, ,5 26 Middel 7,87 7,6 15, , ,8 688 Median 7,87 58,2 9, , ,45 35 max 8,13 194, 35, ,2 46 min 7,66 32,5 2, , percentil 717 ant.obs. 12, 12, 12,

47 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 213 Fåleslora 213 vf: m3/sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,395,26,22,16,11,116,536,5,12,4,13,3 2,366,25,21,18,76,116,362,5,12,7,14,3 3,178,25,12,2,65,119,198,17,16,9,5,3 4,62,25,36,23,59,135,89,15,13,26,4,3 5,55,24,25,28,68,14,81,1,14,21,8,3 6,76,8,25,38,54,1,73,1,13,18,6,4 7,91,2,25,43,34,82,62,13,1,22,6,4 8,1,1,42,37,37,62,16,33,14,23,6,4 9,12,19,46,38,47,52,52,25,12,22,7,4 1,124,55,48,37,6,49,129,23,1,96,7,3 11,123,55,57,47,52,51,78,26,12,45,12,3 12,118,55,36,13,28,4,93,4,14,49,9,11 13,197,55,26,1,22,24,8,66,13,52,5,18 14,214,55,19,15,47,37,56,74,12,37,4,22 15,21,56,16,38,74,57,18,73,31,42,5,34 16,218,57,17,2,67,57,18,47,31,47,6,149 17,29,42,18,269,59,188,17,51,5,36,6 1,342 18,227,4,16,333,36,52,14,79,312,121,8 1,491 19,248,,15,675,24,16,16,23,22,26,12,381 2,175,89,16,812,26,16,39,195,134,23,8,266 21,191,3,19,283,25,18,22,1,73,5,8,279 22,26,38,19,155,24,33,15,59,54,34,8,35 23,43,243,21,98,352,77,13,42,35,52,6,477 24,19,22,2,188,432,22,21,36,39,165,5,413 25,19,29,21,86,258,16,13,31,31,268,4,934 26,19,212,11,27,162,1,11,46,33,115,3 1,49 27,26,228,11,22,116,223,9,8,246,42,3,77 28,35,236,11,14,98,45,9,25,3,65,3,514 29,17,12,18,137,233,27,2,8,71,4,17 3,2,13,94,137 1,781,5,21,31,889,3,39 31,3,14,124,4,15,1 2,193 Max:,395,38,22,812,432 1,781,536,23,312,889,14 2,193 Min:,17,,11,1,22,16,4,5,8,4,3,3 Sum: 4,123 2,633 1,197 3,695 2,96 4,76 2,266 1,512 1,518 2,575,199 11,163 Middel:,133,94,39,123,94,159,73,49,51,83,7,36 Median:,12,55,2,38,6,8,27,33,23,42,6,149 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd),356,227,13,319,251,411,196,131,131,222,17,964 sek/døgn 864 Årssum: 38,547 Max.vf: 2,193 Årsmiddel:,15 Min.vf:, Årsvolum:

48 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 213 forts. Dalsbekken 213 vf: m 3 /sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1 1,59,68,473,24,468,232 1,448,35,72,31,21,76 2 1,192,75,48,25,288,215,759,31,77,22,191,7 3,659,84,362,27,196,271,416,3,68,17,18,7 4,493,91,129,27,151,39,282,43,57,15,254,68 5,425,87,16,32,171,289,243,55,52,13,463,68 6,397,29,7,4,25,248,25,59,55,35,433,68 7,379,9,39,37,224,232,146,65,55,46,315,76 8,359,5,62,24,226,21,113,7,5,45,245,67 9,37,76,7,22,251,183,13,133,46,47,21,68 1,255,191,73,24,52,165,145,151,5,44,172,64 11,162,73,139,24,621,154,229,11,46,92,135,62 12,115,95,14,23,54,143,178,19,42,136,132,65 13,24,129,97,22,473,145,125,148,41,143,156,88 14,23,167,93,32,854,263,98,89,47,128,17,115 15,15,23,97,77,964,291,84,89,52,118,188,183 16,151,184,13,313,72,241,65,75,126,111,224,833 17,174,142,1,444,554,232,52,77,3,16,217 1,636 18,212,12,92,61,397,19,46,122,355,78,24 1,473 19,234,1,82 1,218,23,143,39,2,352,71,29 1,99 2,262,224,83,932,178,124,38,168,257,76,679 1,355 21,33,471,87,53,156,14,32,19,214,64,615 1,86 22,36,468,9,355,18,163,28,69,213,5,52 1,994 23,91,458,88,258 1,18,256,26,68,211,119,296 2,992 24,5,497,76,216 1,232,212,24,61,219,372,28 2,446 25,55,511,7,192,681,161,25,61,219,42,138 6,22 26,57,499,62,175,415,125,26,55,23,284,13 7,33 27,61,529,67,163,283,53,26,54,259,214,91 4,94 28,64,451,65,144,224 1,267,28,51,254,456,91 4,58 29,62,41,145,289,64,29,51,177,755,96 6,51 3,63,31,58,27,919,29,58,46,414,87 3,626 31,61,26,239,32,67,238 1,687 Max: 1,59,529,48 1,218 1,232 1,267 1,448,2,355,755,679 7,33 Min:,5,1,26,22,151,14,24,3,41,13,87,62 Sum: 9,68 5,831 3,592 6,736 13,39 8,631 5,118 2,551 4,216 4,76 7,314 51,23 Middel:,293,28,116,225,429,288,165,82,141,154,244 1,653 Median:,24,135,87,111,288,223,65,68,74,92,21,833 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd),784,54,31,582 1,15,746,442,22,364,411,632 4,426 sek/døgn 864 Årssum: 122,355 Max.vf: 7,33 Årsmiddel:,333 Min.vf:,1 Årsvolum:

49 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 213 forts. Tussebekken 213 vf: m 3 /sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,945,19,185,33,614,217 2,147,23,31,39,335, ,57,19,175,33,378,192 1,83,23,3,35,37,112 3,67,19,125,33,276,218,591,23,28,34,266,15 4,47,19,38,34,218,217,49,32,26,34,359,11 5,375,18,27,4,229,183,35,39,24,35,66,1 6,315,6,25,51,25,154,285,38,23,88,51,94 7,271,2,22,58,237,138,218,38,23,18,376,11 8,243,1,34,51,221,119,172,37,22,98,31,11 9,231,14,37,49,22,12,135,71,22,85,259,98 1,214,41,4,49,48,88,147,82,22,74,238,95 11,196,41,72,48,483,78,235,72,19,137,237,91 12,184,41,71,43,371,69,186,128,2,178,237,91 13,285,41,59,41,325,69,135,23,2,161,249,1 14,28,41,56,61,526,14,15,153,2,128,252,119 15,242,41,56,144,585,176,86,135,24,17,248,161 16,242,4,56,545,41,153,72,99,61,94,248,643 17,242,3,51,718,312,146,65,16,129,82,248 1,185 18,242,3,46,943,253,121,58,161,182,74,239,995 19,242,,44 1,83,217,95,51,292,179,68,266,629 2,242,62,44 1,334,189,83,44,286,138,63,584,597 21,242,28,44,747,169,85,4,184,13,61,51,735 22,242,28,44,473,26,13,37,123,83,56,37,768 23,5,27,44,366 1,518,263,33,91,7,152,275 1,141 24,23,22,44,321 1,69,293,29,72,6,498,22,918 25,23,192,44,274,882,283,27,61,53,612,186 2,169 26,23,189,39,242,514,217,27,53,45,425,152 2,461 27,23,189,36,225,341,749,25,46,45,336,132 1,61 28,23,188,35,199,258 1,615,24,41,44,594,126 1,386 29,21,34,2,322,884,24,37,4,878,125 1,828 3,2,34,744,36 1,336,23,33,4,569,118 1,134 31,18,33,255,23,32,388,772 Max: 1,57,28,185 1,83 1,69 1,615 2,147,292,182,878,66 2,461 Min:,18,,22,33,169,69,23,23,19,34,118,91 Sum: 7,896 2,78 1,698 9,91 13,12 8,613 6,885 2,817 1,625 6,289 8,58 2,547 Middel:,255,74,55,33,423,287,222,91,54,23,286,663 Median:,242,41,44,172,312,153,72,71,35,98,25,597 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd),682,18,147,855 1,132,744,595,243,14,543,741 1,775 sek/døgn 864 Årssum: 9,3 Max.vf: 2,461 Årsmiddel:,245 Min.vf:, Årsvolum:

50 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 213 forts. Kantorbekken 213 vf: m 3 /sek Dato januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,286,66,46,59,117,73,223,35,34,37,92,37 2,28,58,46,63,15,187,176,33,32,37,86,35 3,156,56,46,65,97,226,143,45,31,32,98,34 4,126,56,46,7,1,181,123,4,31,26,139,34 5,13,58,46,76,1,131,96,37,31,51,125,4 6,89,57,47,79,114,19,83,44,37,47,145,45 7,84,56,48,77,19,88,76,56,45,4,15,42 8,78,55,48,76,1,71,67,96,37,39,111,42 9,75,52,48,76,117,63,64,11,28,37,92,42 1,71,5,47,76,131,58,62,76,29,79,92,42 11,65,48,46,72,122,55,57,74,3,72,82,42 12,63,48,46,69,116,5,52,69,29,64,75,49 13,6,47,46,78,129,77,49,62,34,57,74,56 14,55,46,46,94,148,83,46,52,38,53,73,62 15,53,46,46,181,136,74,44,46,49,87,74,153 16,47,46,47,26,123,81,41,56,63,96,74,238 17,44,46,47,228,19,72,41,75,135,63,71,238 18,44,46,47,316,99,68,41,97,144,51,79,178 19,44,48,47,293,89,71,42,89,115,45,236,16 2,42,48,47,236,85,66,41,7,87,42,181,181 21,39,48,47,186,98,89,39,61,65,38,134,177 22,38,47,47,155,33,124,36,53,53,63,17,218 23,38,46,47,131,421,12,33,62,5,114,96,193 24,38,46,47,116,37,93,32,69,45,113,85,372 25,38,46,47,13,219,81,32,55,43,95,76,46 26,38,46,48,94,164,149,31,41,39,94,71,387 27,41,46,5,9,126,446,41,37,38,133,66,314 28,49,46,51,84,118,296,4,32,38,27,59,359 29,52,52,112,91,311,36,32,38,238,5,287 3,74,52,126,74,324,37,32,37,161,46,35 31,77,55,72,38,36,19,298 Max:,286,66,55,316,421,446,223,11,144,27,236,46 Min:,38,46,46,59,72,5,31,32,28,26,46,34 Sum: 2,315 1,44 1,475 3,69 4,266 3,91 1,962 1,762 1,57 2,481 2,942 5,118 Middel:,75,5,48,123,138,13,63,57,5,8,98,165 Median:,55,48,47,92,116,86,42,55,38,63,85,16 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd),2,121,127,319,369,337,169,152,13,214,254,442 sek/døgn 864 Årssum: 32,821 Max.vf:,46 Årsmiddel:,9 Min.vf:,26 Årsvolum:

51 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 213 forts. Greverudbekken 213 vf: m 3 /sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1,237,3,95,1,183,57,868,7,8,14,99,64 2,47,3,1,9,11,51,385,7,8,12,263,73 3,274,3,69,1,79,59,174,1,8,11,133,81 4,258,3,18,1,61,6,92,13,7,15,19,94 5,136,3,11,8,68,51,82,11,7,18,173,112 6,99,1,9,12,173,44,65,11,6,24,115,124 7,81,,8,14,133,44,44,12,6,29,9,144 8,68,,12,13,95,34,65,15,7,27,79,145 9,54,2,12,13,85,27,48,19,6,22,73,141 1,55,6,18,17,248,23,123,21,6,67,68,118 11,54,6,49,38,265,2,144,2,5,44,17,113 12,51,6,39,18,195,18,12,36,6,47,16,118 13,78,6,34,15,159,15,75,53,6,46,9,134 14,69,5,32,2,211,26,42,39,6,36,62,159 15,6,5,24,45,215,34,16,36,14,32,7,215 16,56,5,21,172,136,31,15,26,2,43,75,857 17,47,4,19,23,11,146,15,27,35,37,7,625 18,49,,18,292,155,43,13,42,178,99,8,644 19,51,,17,556,89,2,12,91,26,23,224,259 2,71,12,15,536,66,18,39,1,134,24,149,25 21,72,4,14,294,64,18,33,56,4,34,148,236 22,59,59,14,162,69,28,25,33,24,26,124,232 23,7,96,15,118,438,56,18,21,19,36,94,331 24,3,85,15,137,446,16,17,17,17,127,76,264 25,3,8,14,98,165,138,13,15,15,166,65,583 26,3,68,13,79,96,99,11,16,14,118,58,635 27,4,63,14,14,78,277,9,29,112,94,6,422 28,6,84,12,84,66,57,7,15,25,16,66,39 29,3,11,7,88,24,19,11,1,231,66,211 3,3,11,235,84 1,374,8,14,35,369,59,124 31,4,11,67,7,1,128 1,65 Max:,47,96,1,556,446 1,374,868,1,26,369,263 1,65 Min:,3,,8,8,61,15,7,7,5,11,58,64 Sum: 2,422,649,763 3,419 4,484 3,664 2,585,835,99 2,157 3,52 8,921 Middel:,78,23,25,114,145,122,83,27,33,7,12,288 Median:,55,5,15,57,11,44,33,19,12,36,85,25 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd),29,56,66,295,387,317,223,72,86,186,264,771 sek/døgn 864 Årssum: 33,94 Max.vf: 1,374 Årsmiddel:,92 Min.vf:, Årsvolum:

52 Tabell V-3 Vannføringstabeller for Gjersjøbekkene 213 forts. Gjersjøelva 213 vf: m 3 /sek Dato Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1 1,26,389,329,213 1,327 1,159 2,936,127,144,222,216, ,392,389,329,212 1,336 1,86 2,669,127,142,22,231, ,44,389,329,212 1,31 1,99 2,275,127,218,219,264, ,348,388,329,2 1,236 1,66 1,945,127,543,217,428, ,218,387,314,11 1,195,974 1,72,127,11,216,649, ,96,387,34,76 1,161,892 1,453,127,18,216,718,38 7,988,387,34,76 1,115,819 1,246,127,17,216,739,357 8,9,387,34,76 1,56,734 1,64,127,16,215,742,336 9,826,387,34,76 1,38,649,92,127,16,214,74,318 1,767,387,293,76 1,174,584,845,127,16,214,737,36 11,72,379,286,76 1,238,523,773,127,15,214,731,295 12,639,37,279,76 1,242,473,696,127,15,214,721,285 13,583,37,275,76 1,243,453,626,127,29,214,718,285 14,527,364,275,76 1,324,46,545,127,513,214,711,277 15,486,36,269,76 1,376,46,486,127,252,214,76,282 16,455,36,265,77 1,379,452,43,127,245,214,75,58 17,432,355,264,81 1,323,452,383,127,243,214,74 1,222 18,419,349,258,92 1,29,419,333,127,24,214,683 1,4 19,416,342,249,11 1,18,389,279,127,277,214,799 1,44 2,414,338,244,46 1,11,384,242,127,473,214,968 1,482 21,413,338,243,728,924,361,26,127,243,214,988 1,587 22,44,338,24,886 1,28,377,171,127,24,21,98 1,845 23,399,338,238 1,2 2,47,411,149,127,234,26,917 2,99 24,399,338,235 1,65 2,499,449,14,127,234,26,846 2,625 25,398,333,23 1,65 2,69,462,137,127,232,25,78 4,564 26,399,329,228 1,63 2,51,491,136,126,229,25,717 4,88 27,396,329,226 1,41 2,117 1,472,136,124,226,26,664 4,141 28,391,329,224,999 1,83 1,918,136,138,224,27,624 4,373 29,391,221 1,6 1,625 1,932,131,122,224,29,582 4,134 3,389,22 1,227 1,423 2,613,128,174,223,212,548 3,46 31,389,218 1,268,127,367,212 3,132 Max: 1,44,389,329 1,227 2,69 2,613 2,936,367,543,222,988 4,88 Min:,389,329,218,76,924,361,127,122,15,25,216,277 Sum: 2,588 1,132 8,326 12,561 44,811 24,11 23,446 4,232 6,662 6,596 2,555 48,266 Middel:,664,362,269,419 1,446,8,756,137,222,213,685 1,557 Median:,455,362,265,155 1,268,57,43,127,225,214,717,519 Volum (m 3 /mnd) Volum (mill. m3/mnd) 1,779,875,719 1,85 3,872 2,75 2,26,366,576,57 1,776 4,17 sek/døgn 864 Årssum: 23,187 Max.vf: 4,88 Årsmiddel:,627 Min.vf:,76 Årsvolum:

53 Tabell V-4 Stofftransporttabeller for Gjersjøbekkene 213 Faaleslora 213 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,5,4,887,32,746 1,393,356 2,4,3,646,63,531,787,227 3,2,2,254,2,212,369,13 4,8,7,77,61,561 1,931,319 5,14,8,572,23,472 1,83,251 6,14,4,961,7,838 2,519,268 7,7,1,762,3,658 1,755,196 8,2,2,276,7,236,56,131 9,2,2,273,7,224,573,131 1,13,8,899,12,822 1,757,222 11,1,,61,1,58,119,17 12,53,37 2,94,91 2,562 6,252,964 SUM,125,78 9,32,326 7,92 19,818 3,187 Dalsbekken 213 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,35,2 1,332,52,862 6,584,784 2,22,15,758,39,546 3,439,54 3,16,13,446,31,317 1,729,31 4,46,23,98,58,569 4,695,582 5,79,34 2,199,91 1,494 1,374 1,15 6,44,13 2,24,22 1,733 7,552,687 7,25,7 1,453,6 1,148 4,87,442 8,8,6,264,9,162 1,51,22 9,11,8,437,14,249 2,651,364 1,33,18 1,239,29 1,14 4,457,411 11,38,18 1,653,42 1,36 6,238,632 12,243,169 9,462,289 7,294 38,216 4,426 SUM,6,344 22,427,68 16,694 92,313 1,513 54

54 Tabell V-4 Stofftransporttabeller for Gjersjøbekkene 213 forts. Tussebekken 213 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,25,16 1,299,18,886 6,29,682 2,5,3,293,5,25 1,365,18 3,4,3,245,4,23 1,18,147 4,33,16 1,363,13,875 7,645,855 5,3,15 1,85,78 1,23 1,478 1,132 6,25,12 1,149,29,822 8,25,651 7,23,11 1,31,25,738 7,658,595 8,4,2,324,5,223 2,165,243 9,2,1,183,2,124 1,211,14 1,15,6,757,18,511 4,527,543 11,16,7,981,34,661 6,778,741 12,33,22 2,14,95 1,421 16,696 1,775 SUM,214,114 11,534,54 7,918 74,127 7,685 Kantorbekken 213 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,12,8,259,22,161 1,34,2 2,5,4,148,8,19,538,121 3,5,4,154,1,117,531,127 4,14,9,41,2,271 1,545,319 5,14,7,429,16,245 1,971,369 6,18,11,284,15,131 1,939,315 7,1,7,155,8,79,946,169 8,6,4,158,5,94,676,152 9,5,4,158,1,97,57,13 1,1,8,297,39,187 1,218,214 11,16,12,336,6,191 1,439,254 12,24,21,526,61,372 2,182,442 SUM,138,98 3,315,274 2,52 14,59 2,814 55

55 Tabell V-4 Stofftransporttabeller for Gjersjøbekkene 213 forts. Greverudbekken 213 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,8,6,294,44,22 1,11,29 2,1,1,64,2,49,258,56 3,1,1,82,3,61,288,66 4,14,7,441,55,25 2,151,295 5,18,1,559,41,336 3,227,387 6,8,5,349,9,236 2,341,24 7,8,5,389,8,277 2,31,223 8,3,3,128,6,99,363,72 9,3,3,141,9,96,476,86 1,8,5,245,9,147 1,735,186 11,12,6,343,1,195 2,79,264 12,23,16,922,53,542 6,573,771 SUM,17,66 3,957,248 2,49 23,54 2,819 Gjersjøelva 213 MÅNED TotP PO4P TotN NH4N NO3N TOC Q-MÅNED tonn tonn tonn tonn tonn tonn mil,m3 1,44,23 2,843,6 2,136 14,39 1,779 2,18,9 1,338,15 1,82 6,638,875 3,12,5 1,129,15,864 5,253,719 4,14,6 1,525,16 1,91 7,81 1,85 5,65,19 5,666,14 4,117 26,927 3,872 6,3,6 2,931,58 2,151 13,989 1,958 7,25,6 3,9,77 2,254 14,433 2,26 8,4,1,538,15,49 2,631,366 9,5,2,847,17,633 4,62,576 1,5,2,815,17,667 3,868,57 11,17,5 2,642,22 2,131 12,55 1,776 12,42,27 6,259,79 4,527 26,93 4,17 SUM,282,111 29,623,496 22,62 137,94 19,772 56

56 Tabell V-5 Tilførsler til Gjersjøen 213 Tilførsler til Gjersjøen 213 Tot-P (kg/år) Tot-N (tonn/år) Kantorbekken 137,7 3,3 Greverudbekken 16,9 4, Tussebekken 214,3 11,5 Dalsbekken 6 22,4 Fåleslora 124,9 9,3 Restfelt 15 6 (ut fra arealtilf. Greverudbekken) Dir.på innsjøen (25 kg P/km 2 *år og 7 kg N/km 2 *år) 68 1,9 Sum tilløp 141,1 58, Gjersjøelva 281,7 29,6 Uttapping vannverk 66 8,7 Belastning Gjersjøen: ,7 57

57 Tabell V-6 Rådata Kolbotnvannet 213 Kolbotnvannet 213 (-4 m) -4 meter Dato TURB FARGE TOTP PO4-N TOTN NO3N, -4 m NH4-N KLFA TOC Kond ph E.coli FNU mg Pt/ L g/ L g/ L g/ L g/ L mg C/ L ms/ m ,1 18, , 38 31, 5,4 31,1 8, ,9 16, , 5,5 23,6 7, ,7 15, < , 5,6 29,6 9, ,3 15, , 6,5 3, 8, ,7 13, < , 6,7 31,1 8, ,5 17, , 5,2 3,9 7,64 9 max 8,7 18,6 41, 13, , 6,7 31,1 9,5 min 1,5 13,9 32, 3, , 5,2 23,6 7,6 middel 6, 16,2 35,7 8, ,3 5,8 29,4 8,4 median 6,2 16,1 36, 8, , 5,6 3,5 8,3 st.avvik 2,4 1,7 3,7 3, ,1,6 2,9,7 ant.obs meter Dato Na Cl mg/ L mg/ L ,7 42, ,4 4, ,9 4,7 17/18 meter Dato TURB FARGE TOTP PO4PF TOTN NH4-N Na Cl NO3N H2S O2 FTU mg Pt/ L g/ L g/ L g/ L g/ L mg/ L mg/ L g/ L mg/ L mg/ L , ,2 42,5 4, ,3 41,9 6, ,5 4,5 7, ,1 41,6 2, ,4 42,2,14 max 767, ,4 min 39, ,1 middel 172, ,1 median 77, ,8 st.avvik 265,5 3,1 ant.obs Siktedyp og visuell farge, Kolbotnvannet 213 Microcystin-konsentrasjon i vannprøver fra Kolbotnvannet 213 Dato Siktedyp (m) visuell farge -4m 4 m µg/l µg/l ,5 Gul , ,4 grønn gul ,1 31, , Gul ,2 57, ,3 Gul ,2, , grønn ,2, ,8 Gul grønn ,2 max 3,8 Middel 9,2 min 1, Median 6,3 middel 1,8 Max 21,2 median 1,4 Min,2 st.avvik 1, St.avvik 1,4 ant.obs. 6 ant. obs. 6 Tot-P (µg/l) målinger ved andre stasjoner i Kolbotnvannet 213 SØR 1 SØR 2 SØR 3 H1 BUKT BRYGGE

58 Tabell V-6 Rådata Kolbotnvannet 213, forts. Plassering av Limnoxen (rød prikk) og målestasjoner utvidet program (grønne prikker). BUKT BRYGGE H1 H2 SØR 3 SØR 2 SØR 1 59