Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Haugaland vannområde. Foto: Sven-Kato Ege

Transkript

1 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Haugaland vannområde Foto: Sven-Kato Ege

2 Innhold 1. Innledning Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet Forsidebilde: Utløpet av Årvikelva på Kårstø. I bakgrunnen skimtes Boknafjellet på Vestre Bokn. 2

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. Dette dokumentet om «hovedutfordringer for vannområde Haugaland» er et vedlegg til dokument «hovedutfordringer i vannregion Rogaland». Det inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Utarbeidelse av dette dokumentet er basert på utdrag fra Vann-Nett og samarbeid med vannområdekoordinatorer i vannregion Rogaland. Sven-Kato Ege Koordinator vannområde Haugaland 3

4 2. Vannområdet vårt Følgende kommuner ligger innenfor vannområde Haugaland: Bokn Karmøy Haugesund Vindafjord Tysvær Utsira I tillegg har deler av Etne, Suldal og Sveio kommuner mindre areal innenfor vannområdet. Tabell 1. Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 3. desember. *En sterkt modifisert vannforekomst, er en forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av vannforskriften 5. Som oftest gjelder dette vassdrag med store vannkraftanlegg eller forbygninger, eller kystvann med havner eller fjorder med forandret ferskvannspåvirkning. Drikkevann Det gjøres en jobb nå for at kart som viser vannforekomster med tilhørende varsomhetsområder skal kunne tas ut av Vann-Nett. Kartene skal inn i høringsdokumentet. 4

5 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Av de 163 (161 i 2015) vannforekomstene i vannområdet med ordinære miljømål (per ), oppnår 56,5 % (92) av vannforekomstene enten «svært god» eller «god» økologisk tilstand (figur 2) Tilsvarende andel i 2015 var 50,9 % (82). Vannforekomster med «dårlig»/«svært dårlig» økologisk tilstand, har økt fra 10,6 % (17) i 2015 til 12,9 % (21) i Et tydeligere skille mellom «svært god»/«god» økologisk tilstand og «dårlig»/«svært dårlig» økologisk tilstand bekrefter et vesentlig bedre kunnskapsgrunnlag. I vannforekomster hvor man har basert seg på lokal kunnskap og påvirkningsanalyse, har man i stor grad benyttet tilstandsklassen «moderat». Mer kunnskap og høyere pålitelighetsgrad gjennom overvåkinger de senere år, har medført at vannområdet i 2018 har 7,8 % færre vannforekomster i «moderat» økologisk tilstand enn i Haugaland vannområde har i 2018 (og 2015) kun én vannforekomst som er definert som «sterkt modifisert vannforekomst», hvor det er opprettet egne miljømål som skal oppnås («godt økologisk potensial»). Figur 1 gir et visuelt overblikk over dagens økologiske tilstand i vannforekomster i Haugaland vannområde, mens figur 3 og 4 gir et mer detaljert bilde for vannkategoriene elv, innsjø og kyst. Figur 1. Økologisk tilstand for vannforekomster i Haugaland vannområde. 5

6 Figur 2. Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Haugaland. Kilde: Vann-Nett 3. desember Figur 3. Fordeling i prosent tilstand per vannkategori i vannområde Haugaland. Kilde: Vann-Nett 3. desember 2018 Figur 4. Fordeling areal og lengde per vannkategori i vannområde Haugaland. Kilde: Vann-Nett 3. desember

7 3.2 Kjemisk tilstand og grunnvann Kunnskap om kjemisk tilstand foreligger i enkelte vannforekomster, og da helst i sjøvannsforekomster beliggende i Haugesund og Karmøy kommuner. Innenfor disse forekomstene har flere virksomheter utslippstillatelser fra Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Rogaland, med krav om jevnlig kunnskapsinnhenting i form av overvåkinger. Det har blitt tatt initiativ fra ovennevnte forurensningsmyndigheter til å samordne og forenkle overvåking av blant annet kjemisk tilstand i Karmsundet for kommende år. 3.3 Endringer i miljøtilstand Endringer i reell miljøtilstand i vannforekomstene har endret seg i liten grad fra 2015 og frem til i dag, men som følge av bedre kunnskapsgrunnlag har mange vannforekomster endret miljøtilstand. Færre vannforekomster baserer seg på lokal kunnskap eller påvirkningsanalyse enn tidligere, mens flere er undersøkt i henhold til vannforskriftens standardmetodikk. Det har gitt oss et sikrere grunnlag for å vurdere tiltak. Økt kunnskapsnivå og pålitelighetsgrad i hver enkelt vannforekomst samsvarer i stor grad med kommunenes prioriteringer beskrevet i regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland , og prioriteringer gjort i etterkant. Bakgrunnen for prioriteringene knytter seg i stor grad til brukerinteresser og truede arter i sårbare systemer. Det er hovedsakelig i disse vannforekomstene kunnskapsnivå og pålitelighetsgrad har økt betraktelig. I vannforekomster med færre brukerinteresser og perifert lokalisert (få påvirkninger), har det ikke vært gjennomført overvåking i samme utstrekning. 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Vannforekomster i vannområdet har et svært diverst påvirkningsbilde (figur 8 og 9). Enkelte vannforekomster i høyereliggende og utilgjengelige deler av vannområdet har gjerne få eller ingen påvirkninger, mens man i vannforekomster nær landbruk, bebyggelse, industri eller annen virksomhet, kan ha et mer mangfoldig påvirkningsbilde. Felles for påvirkningene, er at de i større eller mindre grad endrer vannforekomstenes opprinnelige miljøtilstand (naturtilstand), og at man ved kjent grad av påvirkning(er), må følge opp dette med grunnleggende eller supplerende tiltak. Påvirkninger i vannområdet Landbruk Landbruk er den største påvirkeren av vannet på Haugalandet, og det er spesielt i Vindafjord, Tysvær og Karmøy kommuner at påvirkningen i størst grad gjør seg gjeldende (figur 6). Avrenning av næringspartikler fra omkringliggende områder fører i sterkt påvirkede områder til betydelige oppblomstringer av biomasse. Når biomassen brytes ned, forbrukes oksygen, og innsjøer og terskelfjorder kan oppleve oksygensvinn i store deler av vannsøylen. Bunndyr, fiskeegg og ungfisk er spesielt utsatt for slike forhold. Vassdrag beliggende i områder med potensielt stor avrenning fra landbruk, kan få store oppblomstringer av blågrønnbakterier. Disse er potensielt giftproduserende. Enkelte vassdrag på Haugalandet har opplevd slike masseoppblomstringer. 7

8 Bevissthet rundt landbruk som påvirkning har ført til at det i Vatsvassdraget har blitt opprettet en egen aksjonsgruppe, som har motivert bønder til å gjennomføre betydelige tiltak for å hindre avrenning. Et ytterligere tiltak i vannområdet for å møte påvirkningen fra landbruk, er arbeidet med å realisere prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på Haugalandet. Renseanlegg Etter landbruk er påvirkning fra renseanlegg den største årsaken til at vannforekomster i vannområdet ikke oppnår miljømålene. Renseanlegg er en samlebetegnelse for installasjoner som i ulik grad renser avløpsvann, og varierer fra store kommunale renseanlegg til små private renseanlegg. Tette tanker, våtmarksanlegg o.l. omfattes også av denne kategorien. Det er i stor grad små private renseanlegg som bidrar til forurensning og organisk belastning i flere vannforekomster på Haugalandet. Omfanget av disse anleggene er stort i Vindafjord, Karmøy og Tysvær, og områdene hvor disse er lokalisert, sammenfaller i stor grad med landbruksområder. Kombinasjonen av antall renseanlegg og deres tilstand gir et forurensningspotensial. Vindafjord og Tysvær har valgt å opprette tilsynsstillinger for å imøtekomme utfordringene knyttet til renseanlegg. Langtransportert forurensning Langtransportert forurensning er forurensning som skyldes utslipp fra andre land, og som transporteres fritt gjennom luft. Langtransportert luftforurensninger er bakkenært ozon, forsurende gasser som svoveldioksid og NO x, partikler, miljøgifter (tungmetaller) og persistente organiske forurensninger. Det er Miljødirektoratet, gjennom oppfølging av internasjonale avtaler, og Fylkesmannen, med ansvar for kalking, som bidrar i oppfølgingen av sur nedbør. Det er først og fremst i vannområdets østre og nordøstre deler at påvirkningen fra langtransportert forurensning fortsatt gjør seg gjeldende. Området er relativt høyt beliggende, og med mange småvann. Selv om påvirkning fra langtransportert forurensning er en av hovedårsakene til at mange vannforekomster i vannområdet fortsatt ikke oppnår god miljøtilstand i vannområdet, er påvirkningen minkende. Industri Påvirkning fra primært «gamle synder», og sekundært, nåværende diffuse og akutte utslipp, bidrar til at temaet industri er blant de største påvirkningene i vannområdet. Forurensning fra industri er tungmetaller, stoffer og andre belastninger som i kan oppkonsentreres i bunnsediment og/eller biota, ofte med en gradient fra utslippspunkt(er). Selv om man finner påvirkning fra industri i flere lokaliteter i vannområdet, er temaet mest aktuelt i Karmsundet. Storskala industriaktivitet - både før og nå - langs sundet har gitt et komplekst forurensningsbilde. Mesteparten av virksomhetene har i dag utslippstillatelser som følges opp av Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Med utslippstillatelsene følger også pålegg om å gjennomføre overvåkinger av tilstand med jevne mellomrom. Introduserte arter og sykdommer Fremmede arter er et økende problem på Haugalandet. Det gjelder blant annet arter som gjedde, sørv, suter, karuss og vasspest, som har greid å etablere seg på, spesielt, på ytre Haugalandet. Spredning av arter skjer i stor grad langs transportårer og i bynære vassdrag. Fremmede arter som etablerer seg, viser å ha god tilpasnings- og reproduksjonsevne, og har få naturlige fiender. Stedegne arter står dermed i fare for å bli utkonkurrert. Fremmede arter er svært ofte vanskelige å bli kvitt, og man mangler gode og effektive virkemidler for å hindre spredning, og bekjempelse hvor det er 8

9 aktuelt. Påvirkning fra fremmede arter på lokal flora og fauna, kan bli en av de største utfordringene i vannområdet i årene fremover. Det finnes vannforekomster i vannområdet med rødlista arter som kan tenkes og påvirkes negativt av fremmede arter. Rotenon som et alternativ bør diskuteres. Rømt oppdrettsfisk, lakselus og bruk av kjemikalier i oppdrettsnæringen bidrar også til negative konsekvenser for vannlevende organismer. Som en konsekvens av økt produksjon av oppdrettsfisk bidrar rømt oppdrettslaks, ved innkryssing, til spredning av gener som potensielt kan forrige genmaterialet til viltlevende fisk. I tillegg er smittepresset tilknyttet lakselus et økende problem, og rammer spesielt yngre stadier av fisk negativt. Bruk av kjemikalier for avlusing av fisk rapporteres også å ha negative effekter. Økt bruk av kobber bør belyses. Urban utvikling Urbaniseringen man ser globalt og nasjonalt, skjer også på Haugalandet. Det fremgår tydelig av påvirkningsbildet på Haugalandet (figur 5 og 7). En økt sentralisering med utvidelse av byer og tettsteder, har betydning for vannforekomster og nedbørfelt. Vannføringsendringer, dårligere renseevne og tap av biologisk mangfold er negative følger av en slik utvikling. Dette kan igjen medføre ødeleggelse/forringelse av infrastruktur, økt sårbarhet for human helse og tap av livskvalitet. Figur 5. Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Haugaland. Kilde: Vann-Nett 3. desember

10 Figur 6 og 7. Kart til venstre viser vannforekomster påvirket av landbruk, mens kart til høyre viser vannforekomster påvirket av urban utvikling. Flere temakart finnes i nettportalen Vann-Nett. Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 8. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Haugaland. Kilde: Vann-Nett 3. desember. 10

11 Figur 9. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger uten sur nedbør i vannområde Haugaland. Kilde: Vann-Nett 3. desember. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Fremtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for om og når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? Det er antatt liten endring i samfunnsutvikling og klima fra 2015 og frem til i dag, men det er godt dokumentert hvordan klimaet vil gi endringer på land og i vann. Dette vil være med på å påvirke vårt tankesett innen byutvikling, infrastruktur, landbruk osv. Måten dette gjøres på, vil ha konsekvenser positivt og negativt for livet i vann. 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Sammenligningsgrunnlaget eller opplysninger om endring av påvirkninger er mangelfulle, men man vet at påvirkning fra langtransportert forurensning blir stadig mindre, mens påvirkning fra fremmede arter øker i omfang. I dag er man også kjent med påvirkningen fra produksjon av oppdrettsfisk, rømt oppdrettsfisk og lakselus, bruk av kjemikalier og avfall fra merder. Hvis man legger til at man i større grad enn tidligere kjenner til det enorme omfanget av forsøpling, og hva det gjør med livet i hav og ferskvann, er det avgjørende å løfte dette frem i det videre vannforvaltningsarbeidet. Ethvert arealinngrep representerer en potensiell trussel mot livet i og langs vassdrag. Endringer og påvirkninger av arealinngrep, og utfordringene rundt dette må fremkomme tydeligere i arbeidet med nye vannforvaltningsplaner. Planene bør inneholde konkrete forslag til hvordan inngrep kan dokumenteres, for eksempel i kartverktøy og databaser tilgjengelig for aktuelle sektormyndigheter. Det har ikke skjedd en vesentlig endring i kunnskap om klimaendringer og samfunnsutvikling i vannområdet siden Det henvises til i regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland for beskrivelse av temaene. 11

12 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi nå jobber etter ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Miljømålene for naturlige vannforekomster skal etter gjeldende vannforvaltningsplaner oppnås innen I vannområdet skal 69 % av vannforekomstene oppnå standard miljømål, mens 30 % har fått utsatt frist (figur 10). Det skyldes tekniske begrensninger, uforholdsmessige kostnader eller at forbedring tar lang tid på grunn av naturforhold. I tillegg er det 1 % av vannforekomstene som har fått mindre strenge miljømål. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og annen negativ påvirkning på ferskvann, kystvann og grunnvann. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 10. Oversikt over miljømål for naturlige vannforekomster i vannområde Haugaland. Kilde: Vann- Nett 3. desember

13 5.1 Endringer i miljømål og unntak Det har i liten grad blitt foretatt endringer i miljømål og unntak i vannområdet siden 2015, men dette bør kommenteres av respektive sektormyndigheter i høringen. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller hvor viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Nedenfor er en rekke brukerinteresser, fordelt på nærings-, innbygger- og samfunnsinteresser oppramset. Det er verdt å merke seg at en stor andel av interessene profiterer på vann som oppnår miljømålene, men som i noen områder selv bidrar til at miljømålene ikke oppfylles (landbruk, akvakultur, byutvikling osv.). Disse skaper derfor brukerkonflikter knyttet til andre interesser, som bevaring av truede arter, bevaring av biologisk mangfold, yrkesfiske osv. I det videre planarbeidet må brukerinteresser både næringsinteresser, innbyggerinteresser og samfunnsinteresser tydeliggjøres i enda større grad mot samtlige sektorer og virksomheter, for å belyse at miljømålene også bør være i ens egen interesse. Vesentlige brukerinteresser i vannområdet Næringsinteresser: Landbruk Akvakultur Yrkesfiske Foredling av fisk og skalldyr Vannkraft Industri Byggeråstoffer (uttak av pukk, sand, blokkstein og mineraler) Turisme, reiseliv, landskapsopplevelser m.v. Etablering av vindparker som kan komme i konflikt med drikkevann Innbyggerinteresser: Sportsfiske Rekreasjon; Friluftsliv, fritidsfiske, turgåing, biologisk mangfold, bading og landskapsopplevelser m.v. Samfunnsinteresser: Kommunal tjenesteyting som drikkevannsforsyning og avløpssanering Matproduksjon (jordbruksprodukter og sjømat) Energiproduksjon Byutvikling positiv utvikling av by/tettsted Infrastruktur Bevaring av biologisk mangfold Flom- og erosjonssikring Bevaring av vernede områder (eks våtmarksområder / prioriterte naturtyper) Bevaring av truede arter (eks; elvemusling, ål, laks og sjøørret) Sikring/vern av mulige fremtidige drikkevannskilder 13

14 Elvemusling, sjøørret, ål og laks som fokusarter og brukerinteresse Det bør rettes større oppmerksomhet mot arter som er utsatt for et mangfoldig og komplekst påvirkningsbilde både i saltvann og i ferskvann. Elvemusling, sjøørret, laks og ål er fire slike arter. De tre førstnevnte er i regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland nevnt som indikatorarter for god miljøtilstand, og bør i større grad brukes til å belyse flere brukerinteresser under ett. Både elvemusling og ål er rødlista. Førstnevnte står oppført som «sårbar», mens ål er «kritisk truet». I vannområdet har det vært et særlig fokus rettet mot elvemusling og sjøørret. Det finnes kun tre kjente elvemuslingbestander igjen, og to av dem har manglende rekruttering. Felles for disse to bestandene, er at vannforekomstene de lever i per nå ikke oppnår god miljøtilstand. Gjennom flere kartlegginger av sjøørret (og laks) og habitat i innløpsbekker- og elver, har man avdekket store og mange inngrep i små og sårbare vassdrag. Av denne grunn når ikke elvene og bekkene miljømålene. Utfordringene anadrom fisk opplever i ferskvann, kommer i tillegg til kjente påvirkninger fra oppdrettsnæringen. Europeisk ål er en art man vet svært lite om, fordi man ikke har god nok kunnskap til artens habitatkrav og utfordringer. Dermed har man også tillagt den mindre oppmerksomhet, til tross for at bestanden av ål har hatt en ekstrem nedgang. Årsaken til dette er ukjent, men vassdragsreguleringer, vandringshindre og ødeleggelse av habitat kan være mulige forklaringer. Dette sammenfaller med utfordringene man ser for elvemusling, sjøørret og laks. Ved å konkretisere arbeidet med å nå miljømålene basert på spesifikke og sårbare arters overlevelse og reproduksjon, vil vannarbeidet appellere til flere. Ovennevnte arter kan kategoriseres som paraplyarter, og arbeid for å bevare sunne bestander vil ha liknende betydning for samlevende arter. Det er viktig at vannregion og vannområder, sammen med sektormyndigheter, legger til rette for bevaring av nevnte arter, og arter generelt, både for artenes og vannarbeidets del. 6. Tiltak i vannområdet Som beskrevet nedenfor, er mange sektorer involvert i tiltaksarbeidet på Haugalandet, med både grunnleggende og supplerende tiltak som virkemidler (figur 11 og 12). Det gjelder også innen samme nedbørfelt og vannforekomst. Det er derfor viktig at sektormyndigheter samarbeider eksternt og internt i hver enkelt vannforekomst hvor dette er aktuelt. Vannområdekoordinatorer har en naturlig oppgave i å koordinere og bistå i dette arbeidet. Fylkesmannen er ansvarlig for den største delen av tiltakene i vannområdet. Det er knyttet til kunnskapsinnhenting og informasjonstiltak rettet mot fremmede arter, kalking og kunnskapsinnhenting med tanke på diffus forurensing. De 77 tiltakene hvor kommunene er tiltaksansvarlig myndighet, spenner over flere temaer, men kan i størst mulig grad knyttes til landbruk og renseanlegg. Innen landbruk skal kommunen gjennomføre kartlegginger av næringsforurensning, oppfølging av grunnleggende tiltak (krav til produksjonstilskudd) og supplerende tiltak som oppfølging av RMP, SMIL, miljøavtaler osv. Innen temaet renseanlegg skal kommunen kartlegge forurensning fra avløp, rense avløpsvann, bygge ut og vedlikeholde infrastruktur, føre tilsyn osv. I tillegg skal kommunene, i samarbeid med Fylkesmann, følge opp tiltak rettet mot fremmede arter. 14

15 Miljødirektoratet følger opp tiltak knyttet til langtransportert forurensning (internasjonale avtaler) og industri, mens Innovasjon Norge følger opp enkeltområder med mulighet for bønder til å søke om utvidet gjødsellagerkapasitet. Figur 11: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Haugaland, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann- Nett 3. desember Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet ser slik ut: Figur 12: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Haugaland, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-Nett 3. desember

16 Status for gjennomføring av tiltak I henhold til vannforskriften skal alle tiltak være igangsatt innen tre år etter vedtatt regionalplan med tilhørende tiltaksprogram. Nåværende tiltaksprogram ble vedtatt i desember 2015, og tiltak skulle startes senest innen utgangen av Noen av tiltakene er utsatt, men vil oppdateres fortløpende. Figur 13 og tabell 2 viser tiltak basert på innrapportering fra hver enkelt sektormyndighet. En stor del av tiltakene i kommunal sektor er knyttet til supplerende tiltak, som oppfølging av ulike støtteordninger innen landbruket. Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Tabell 2: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Haugaland. Kilde. Vann-Nett 4. desember Figur 13: Tiltaksgjennomføring per sektor i vannområde Haugaland. Kilde: Vann-Nett 4. november