østre del av det opprinnelige tilbudsarealet er vurdert som verneverdig, og beskrevet som hhv. Migandalen (tillegg) og

Transkript

1 Migandalen * Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Migandalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2013 Kommune: Grong Inventør: JKL Kartblad: 1824 III, 1823 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 95% sørboreal 5% Areal: 733 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Migandalen ligger like nord for Migarklumpan og øst for Namsen, omtrent midt mellom Grong sentrum og Elstad/Gartland i Grong kommune. Arealet som her betraktes som verneverdig ligger lengst vest i, og utgjør kun ca 12 % av, tilbudsarealet for Migandalen i Deler av verneverdig areal har også tidligere vært vurdert i forbindelse med frivillig vern (Midteng 2011). Ett kjerneområde med B-verdi er avgrenset. Pr 2013 er det totalt registrert 10 rødlistearter (etter 2010-listen) innenfor verneverdig areal, hvorav tre arter vurdert som sårbare (VU): Bactrospora corticola, Biatora hypophaea og Phlyctis agelaea. Verneverdig areal utgjør et relativt lite areal med overveiende grandominert skog. Arealet strekker seg over en ganske stor høydegradient (fra ca 25 moh til ca 400 moh), noe som vurderes som positivt. Selv om arealet er lite er aronderingen rime- bare nordsiden av midtpartiet av Migardalen er verneverdig (og dessuten tilbudt), og det trolig er betydelig utvidelsespotensial med hensyn til vestskrenten av hoveddalføret ned mot Namsen. På tross av lite areal byr området på stor variasjon å fremheve: 1) Kjerneområdet med relativt gammel granskog tilknyttet bekkedal/bekkekløft hvor en betydelig andel består av ganske rik bregne-staude vegetasjon; 2) luftfuktig gråor-heggeskog langs Migandbekken og nederst i vestskrenten av med moderat basekrevende boreal/subalpin vegetasjon. Med hensyn til verdiparametrene er det stor grad av overensstemmelse med vurderingen som Midteng gjorde i 2010/2011. Viktige unntak gjelder vurderingen av parameteren størrelse og samlet verdi. Det er argumentert for at størrelse kun oppnår én stjerne, og at det er vanskelig å argumentere for høyere samlet verdivurdering enn lokalt vernverdig (*). Med hensyn til mangeloppfylling vil området kunne bidra på de generelle manglene: 1) urskog/naturskogsdynamikk (liten grad); 2) rike skogtyper (liten grad); 3) lavlandsskog (meget liten grad). Av prioriterte skogtyper inndekkes: 1) bekkekløfter (i liten grad). Feltarbeid som verneverdig er tilstrekkelig godt undersøkt for å kunne trekke opp en nær optimal avgrensing innenfor tilbudsarealet, og for en rimelig sikker verdivurdering. Tidspunkt og værets betydning Stort sett oppholdsvær gav gode registreringsforhold. Tidspunktet på året var gunstig med hensyn til å fange opp ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern, i regi av Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og grunneierne. Undersøkelsesområdet/tilbudsarealet var på 6037 dekar, og strekker seg fra det her beskrevne verne- østre del av det opprinnelige tilbudsarealet er vurdert som verneverdig, og beskrevet som hhv. Migandalen (tillegg) og driftsveier, fjellskog og impediment vurdert å ikke være verneverdig i henhold til gjeldene skogvernmetodikk. Tidligere undersøkelser Nesten samme areal som her er vurdert som verneverdig ble også undersøkt og rapportert under ordningen med frivillig vern i 2010 av Rein Midteng (Asplan Viak) under navnet Migaren (Midteng 2011). Migaren ble den gang vurdert som regionalt verneverdig (**). ganske godt med kjerneområdet ( Migardalen ), mens et mindre ett ligger i dalføret like nedstrøms kjerneområdet. Begge

2 Beliggenhet Avgrenset verneverdig areal ligger like nord for Migarklumpan og øst for Namsen, omtrent midt mellom Grong sentrum og Elstad/Gartland i Grong kommune, Nord-Trøndelag. Naturgrunnlag Avgrenset verneverdig areal spenner over en relativt stor høydegradient; fra ca 25 moh ved Namses elvebredd i vest til ca 400 moh oppunder Migandklumpen i sørøst. I øst består arealet av moderat bratte nord- til vestvendte granskogslier. I midtre del snevrer arealet sterkt inn til kun å omfatte en ganske trang bekkedal, som i vestre del kun omfatter nordsiden av dalføret (fra bekken og opp). Lengst vest omfatter arealet en smal seksjon av den bratte, vestvendte dalsiden ned mot hovedvassdraget Namsen. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av metasandstein/arkose med lag av kalkglimmerskifer og biotittfyllitt. Det inngår også Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 95% sørboreal 5%. Avgrenset verneverdig areal ligger hovedsaklig i mellomboreal vegetasjonssone. Nedre del av vestskrenten ned mot Namsen ligger i sørboreal sone. Med hensyn til oseanitet ligger området i svakt oseanisk seksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling hoveddalføret ned mot Namsen. I sistnevnte parti inngår også litt selje og svartvier. Rogn opptrer mer spredt innenfor verneverdig areal, men likevel sparsomt og bare som tynnstammete trær/busker. Furu opptrer sparsomt på rygger/berghyller og annen mager mark mot periferien av verneverdig areal. forskjell mellom laveste og høyeste punkt, og forekomst av ganske baserik berggrunn. Lengst vest, nederst i dalskrenten mot Namsen, opptrer frodig gråor-heggeskog med feltsjikt dominert av strutseving, mjødurt og bringebær. Ellers inngår der det grandominert skog. Nederst i denne sonen er det opp mot bergveggene innslag av lågurtpreget småbregneskog med bl.a. gjøksyre, linnea, trollurt, trollbær, markjordbær, kranskonvall, tyrihjelm og svovelriske. Høyere opp overtar fattigere blåbærskog, men med innslag av bl.a. gulsildre og hvitmaure på grunnlendte, litt fuktige parti. Like ovenfor den vestvendte enghumleblom, vendelrot, sølvbunke og mye strandrør. Her inngår også små areal med intermediær-rik bakkemyr med det fuktige bergvegger med moderat basekrevende planter som grønnburkne, rødsildre, gulsildre, bergfrue, putevrimose, hvitbladtistel, skogstorkenebb, perlevintergrønn, sumphaukeskjegg, sølvbunke og stedvis mye strandrør i feltsjiktet. Den arealdominerende østre delen av verneverdig areal er dominert av tørr til fuktig blåbær- og småbregneskog. Fattig til intermediærrik myrlendt skogsmark og frodigere bregne-staude-vegetasjon dekker også betydelige areal (se kjerneområdebeskrivelsen for nærmere detaljer). Skogstruktur og påvirkning Skogstruktur og -alder varierer noe i området. Skogen er eldst og mest storvokst innenfor kjerneområdet. Der er skogen i aldersfase til sen aldersfase med gran på inntil 60 cm dbh og trolig inntil ca år. Dødvedelementer opptrer spredt til ganske frekvent i lavereliggende parti. Høyere opp avtar dødvedfrekvensen noe. Kontinuiteten i læger av gran er tolket som moderat god, men virkelig gamle læger mangler. Også øst for kjerneområdet er det gammelskog av gran i aldersfase, men spredningen på aldersklasser er trolig litt svakere (ikke undersøkt nærmere). Vest for kjerneområdet utgjør tilbudsarealet og verneverdig areal bare en smal sone som uansett vil bidra lite til oppdekking av vernebehovet. Påvirkningsgraden er også høyere og de mest produktive og rikeste deler av skogen langs Migandbekken består av tett og ung til middelaldret er tilsynelatende litt eldre og omfatter en del døde og døende trær, men dødvedkontinuiteten er svak. De største gråortrær er opp mot 30 cm dbh. Gråor(-hegge)skogen nederst i hoveddalføret (ved Namsen) er også ung til middelaldret (ca år) og temmelig tynnstammet. Likevel inngår her faktisk enkelte relativt sjeldne skorpelav (se kapittelet artsmangfold).

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Migandalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Migardalen Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i september 2013 i forbindelse med areal tilbudt til frivillig vern. Lokalitten ble også kartlagt som naturtypelokalitet av R. Midteng (2011), men med noe annerledes avgrensing. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs indre del av Migardbekken, vest for Namsen og sør for Gartland, i Grong kommune. grenser til ungskog etter hogst lengst vest. Dette gjelder begge sider av Migardsbekken, men det gjenstår en smal stripe gammelskog akkurat langs bekken som eventuelt kunne vært inkludert i kjerneområdet/naturtypelokaliteten. Lokaliteten grenser ellers til generelt lavproduktiv, høyereliggende og ganske glissen gran- og barblandingsskog. Avgrensingen er imidlertid usikker/omtrentlig i øst og lokaliteten bør muligens utvides i den retningen. Berggrunnen består i hovedsak av metasandstein/arkose med lag av kalkglimmerskifer og biotittfyllitt. Både små og store bergvegger, med ulike eksposisjoner, opptrer frekvent. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter en forholdsvis gammel, grandominert skog tilknyttet bekkedal og nordvendt dalside. Foruten gran inngår en del bjørk, mens rogn og gråor utgjør et ubetydelig innslag. Blåbær- og småbregne-vegetasjon dominerer, men det er også betydelig arealdekning av frodigere bregne-staude-vegetasjon, spesielt langs bekken i dalbunnen og i bratt terreng oppunder bergvegger. Nær inntil vertikale til overhengende bergvegger er det stedvis preg av lågurtvegetasjon. Bergveggene er stort sett ganske fuktige og dominert av moderat basekrevende subalpine mose- og karplantesamfunn. Langs dalbunnen inngår typisk stri kråkefot, skogburkne, teiebær, mjødurt, fjellfrøstjerne, skogstorkenebb, tyrihjelm, hestehov og sølvbunke. Oppunder bergvegger kommer stedvis inn trollbær, liljekonvall, kranskonvall og markjordbær. På berg (og dels på grus langs bekken) opptrer bl.a. grønnburkne, rødsildre, gulsildre, bergfrue, putevrimose, bergpolstermose, saglommemose og rødhøstmose. Artsmangfold: Noen moderat krevende gammelskogsarter er påvist; hvithodenål (NT), langnål (NT), huldrelav (NT) og vasskjuke. Gubbeskjegg (NT), brun korallav og rødmuslingmose opptrer frekvent. På døde vekstrester på bergvegger er påvist Bilimbia microcarpa og Bacidia herbarum; to dårlig kjente og muligens sjeldne skorpelav. Det er også potensial for noen få rødlistearter av vedboende sopp, og muligens også noen moderat krevende jordboende sopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase til sen aldersfase med gran på inntil 60 cm dbh og trolig inntil ca år. Dødvedelementer opptrer spredt til ganske frekvent i lavereliggende parti. Høyere opp avtar dødvedfrekvensen noe. Kontinuiteten i læger av gran er tolket som moderat god, men virkelig gamle læger mangler. Verdivurdering: Ganske stor og velarrondert bekkedal med forholdsvis gammel granskog av ulike vegetasjonsutforminger, inkludert gan- og eksposisjon. Moderat krevende arter knyttet både til luftfuktig gammelskog og baserikt substrat er påvist, men ingen spesielt krevende eller høyt rødlistete arter. Lokaliteten vurderes på dette grunnlag som viktig. Skjøtsel og hensyn: For å ivareta og utvikle naturverdiene må lokaliteten avsettes til fri utvikling uten inngrep i form av terrenginngrep eller hogst. Artsmangfold Moderat krevende og/eller forholdsvis sjeldne arter er funnet både tilknyttet kontinuitetselement i granskog, tilknyttet luftfuktig lavereliggende gran- og gråorskog, samt til baserikt bunnsubstrat. Av karplanter inngår i sparsomt monn noen få svakt varmekjære og mineralkrevende urter som vårerteknapp, skogvikke og arter. Av noe kontinuitetskrevende gammelskogsarter er påvist granbendellav (VU), langnål (NT), hvithodenål, (NT), huldrelav (NT)og pusledraugmose. Gubbeskjegg (NT) opptrer ganske frekvent. Av uvanlige/sjeldne kryptogamer med krav på stabilt høy luftfuktighet (men trolig mindre krav til kontinuitet i gammelskog) ble det påvist Biatora hypophaea (VU), Phlyctis agelaea (VU) og Lecidea roseotincta (NT). De to førstnevnte i gråor-heggeskogen nede ved Namsen lengst vest i området, (NT) i området (Midteng 2011). Potensialet for mer krevende vedboende eller jordboende sopp enn de som er påvist vurderes som dårlig. Bacidia herbarum og Bilimbia microcarpa er to sjeldne eller bare sjeldent samlete skorpelav som ble funnet på død rødsildre på kalkrik, fuktig bergvegg innenfor kjerneområdet.

4 Tabell: Artsfunn i Migandalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 Skorpelav Bacidia herbarum 1 Bactrospora corticola Granbendellav VU Biatora hypophaea VU Bilimbia microcarpa 1 Chaenotheca gracilenta Hvithodenål NT 1 Chaenotheca gracillima Langnål NT Gyalecta friesii Huldrelav NT 1 Lecidea roseotincta Vinlav NT Phlyctis agelaea VU Sopp jordboende Sarcodon versipellis Gulbrun storpigg NT Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke Cystostereum murrayii Duftskinn NT Avgrensing og arrondering Arealet som her betraktes som verneverdig ligger lengst vest i, og utgjør kun ca 12 % av, tilbudsarealet for Migandalen. er sterkere preget av hogstinngrep og ungskog, og i kombinasjon med høytliggende areal og dårlig restaureringspotensial derfor vurdert som ikke verneverdig. Verneverdig areal; Migandalen (tillegg) følger i stor grad tilbudsgrensene øst til høydedragene omkring og nordøst for Migardklumpan. Mindre innskrenkninger i forhold til tilbudsgrensene er gjort i nord (sørvest for Litlkillingmyra) fordi det der ganske nylig er foretatt hogst. En liten innskrenking er også gjort lengt vest i området for å ekskludere et grustak og en velteplass/vei-ende. Området er rimelig godt arrondert i forhold til både terreng og viktige naturverdier mot øst og i nord. Mot sør er arronderin- langs bekken i bunn av dalføret. Arronderingen kan heller ikke sies å være god i mot vest ettersom bare en smal seksjon av hoveddalføret ned mot Namsen er inkludert i tilbudet, og dermed i avgrenset verneverdig areal. hoveddalføret ned mot Namsen. Vurdering og verdisetting Verneverdig areal, slik er det er presentert med heltrukket linje, utgjør et relativt lite areal med overveiende grandominert skog. Arealet strekker seg over en ganske stor høydegradient (fra ca 25 moh til ca 400 moh), noe som vurderes som po- Arronderingen er likevel langt fra optimal ettersom bare nordsiden av midtpartiet av Migardalen er verneverdig (og dessuten tilbudt), og det trolig er betydelig utvidelsespotensial med hensyn til vestskrenten av hoveddalføret ned mot Namsen. Med hensyn til verdiparametrene er det stor grad av overensstemmelse med vurderingen som Midteng gjorde i 2010/2011. Viktige unntak gjelder vurderingen av parameteren størrelse og samlet verdi. Til forskjell fra 2010-vurderingen så anser ikke 2013-registranten området som noe spesialområde heller. Riktignok omfatter arealet som nevnt et relativt stort spekter av vegetasjonstyper, inkludert ganske rike utforminger, men ingen av disse utformingene er uvanlige i regionen, og de dekker dessuten bare ytterst små areal innenfor avgrenset verneverdig areal (og tilbudt areal). Ettersom storparten av verneverdig areal består av relativt fattige og trivielle vegetasjonstyper og skogtyper, og dessuten i liten grad går ned i sørboreal sone, så faller området ut som lite (*) i areal etter gjeldene skogvernmetodikk. Ettersom parameteren størrelse er av slik overgripende betydning for verdivurderingen anses området som kun lokalt verneverdig (*). I denne konklusjonen ligger også at området kun omfatter små areal med den rødlistete skogtypen høystaudegranskog (NT), og det inngår ikke andre spesielt sjeldne eller rødlistete skog- eller vegetasjonstyper; verken kalkskog eller kystgranskog/boreal regnskog. Andre spesielle skog- og vegetasjonstyper som kunne bidratt til høyere verdivurdering (lågurtskog og luftfuktig gråorskog) Området her presentert vil i liten grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). I noen grad vil det kunne bidra på de generelle manglene: 1) urskog/naturskogsdynamikk (liten grad); 2) rike skogtyper (liten grad); 3) lavlandsskog (meget liten grad). Av prioriterte skogtyper inndekkes: 1) bekkekløfter (i liten grad).

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Migandalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Rikhet Størrelse Arrondering 1 Migardalen *** ** ** * 0 * *** ** ** ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering ** ** * * * ** *** ** ** ** * ** * Referanser Midteng R Naturverdier for lokalitet Migaren, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

6 Migandalen (Grong, Nord-Trøndelag) Areal 733 daa, verdi * Gartlandsåsen 205 Havsøyra Ros Heimsetran åsen Setermyra Gartlands Killingberget Spennmyra Myra 139 Sellerneset Rossetsetran E Migaren klumpan andsnesa Rossets 56 Migar- and Buneset Medjåsætran Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2013 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2013) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Steindalåa mE mE mN

7 Bilder fra området Migandalen Grustak og vei- ende nederst i vestskrenten mot Namsen. Vernverdig areal ses i bakgrunnen. Klepsland Eldre granskog i bekkekløft. Klepsland Flompåvirket skogsmark langs Migandbekken. Klepsland Utsikt mot nordvest fra sørsiden av Migardalen. Klepsland