REGN MED OSS. Løfter fram ny web. Ungt talent på skytebanen. Fiber til næringshage. Side 4. HelgelandsKraft informerer

Transkript

1 HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS Nr Løfter fram ny web Side 4 Ungt talent på skytebanen Side 5 Fiber til næringshage Side 8

2 Frode Valla, Nettsjef Norges femte største nettselskap Starten på dette året har vært rolig med mye fint vintervær og en relativ fin sommer, noe som igjen gir oss gode driftsforhold for nettvirksomheten til HelgelandsKraft. Fra nyttår overtok vi det som har vært Statnetts regionalnett på Helgeland og vi fikk dermed den kraftintensive industrien og Statkraft som direkte kunder. Dette har medført at vi i overført energimengde nå er Norges femte største nettselskap. Det har gitt vår organisasjon utfordringer som det har vært jobbet intenst for å løse. Etter første halvår har vi nå en leveringssikkerhet totalt som er bedre enn landsgjennomsnittet, og det er vi stolte av. Fokuset i vår og sommer på at Sør-Norge har hatt billigere strøm enn oss i Midt- og Nord- Norge har ikke gått oss hus forbi. Det er imidlertid lite vi på Helgeland kan gjøre med at linjekapasiteten mellom Sør- og Midt-Norge er begrenset. Når det oppstår slike store prisforskjeller mellom landsdeler, skyldes det begrensninger i hovednettet som Statnett har ansvaret for, kombinert med høy kraftproduksjon lokalt, grunnet stor snøsmelting. Statnett og andre nettselskaper opplever dessverre motstand mot det som kan avhjelpe situasjonen, nemlig bygge nye linjer. Vårt fokus de senere år er å skaffe Sør- Helgeland en bedre reserveforsyning og vi fikk ny konsesjon av NVE i juli Prosjektet går kort og greit ut på å bygge ca. 15 km ny linje med sjøkabel over Velfjorden fra Visten til Tilrem og rive 33 km fra Visten til Langfjord, med andre ord et miljøprosjekt der vår gamle linje som går gjennom verneområdet fjernes. Likevel ble konsesjonen anket og i slutten av august kommer folk fra departementet på befaring og møter med interessenter for å sluttbehandle saken i høst. Tida går og i mellomtida opplever vi et forsterket fokus fra myndighetene på vår leveringssikkerhet noe som for oss oppleves som et paradoks. Vernearbeidet og vårt omtankefokus på medarbeidernes liv og helse bærer fortsatt frukter og HelgelandsKraft framstår i dag som en av de beste i energibransjen på forebyggende arbeid og reduksjon i skader. Vi er like stolte av dette som at vi per første halvår i år har en total leveringssikkerhet bedre enn landssnittet. For å opprettholde denne posisjonen vet vi at det kun er systematisk og grundig jobbing som hjelper å «hvile på laurbærene» er det farligste vi kan gjøre. Når strømprisen er lavere i Oslo Strømmarkedet i Norge er delt inn i tre ulike soner og strømprisene bestemmes i stor grad av tilbud og etterspørsel innenfor hver enkelt sone. Derfor oppleves det fra tid til annen at strømprisene er ulike rundt om i landet. Grovt sett deles landet inn i Sør-, Midt- og Nord-Norge. Når det i år har vært store forskjeller mellom strømprisen i Oslo og Nord- Norge, skyldes dette spesielle omstendigheter i sør, i følge Statnett. I år har kraftprodusentene i sør hatt problemer med å få solgt strøm til Sverige og Danmark, derfor har prisene blitt lave i Sør-Norge, sier kommunikasjonssjef Irene Meldal i Statnett. Brudd i overføringsnettet I perioder med mye nedbør eksporteres ofte en del av strømmen til Sverige og Danmark. I år har det imidlertid vært feil på to overføringskabler over Oslofjorden til Sverige. Dessuten var en av kablene til Danmark ute av drift fram til juli. Det har redusert overføringsmulighetene og ført til stort tilbud i forhold til etterspørsel, og dermed gitt lavere strømpriser til forbrukerne. Denne strømmen kunne heller ikke selges nordover fordi det ikke er nok kapasitet på linjenettet i dag, sier Meldal. Resten av landet har hatt priser om lag som de andre nordiske landene. Når det er tilstrekkelig linjekapasitet i forhold til det markedet etterspør, vil det bli lik kraftpris i hele Norden. Har vært omvendt I perioder har situasjonen også vært omvendt. Når det har vært gode muligheter til å produsere strøm i nord har prisene vært lavere i nord enn på Østlandet, sier hun. Ser man Nordland under ett, er det bra balanse mellom produksjon og etterspørsel. Strømprisen har samme mekanismen som torskeprisene. Fordi torsken er lettere tilgjengelig på kaia på Træna enn i Oslo, er den også billigere på Træna. De store prisforskjellene vi har opplevd mellom sør og nord skyldes problemer i Sør-Norge, sier kommunikasjonssjef Irene Meldal i Statnett. Foto: Statnett På samme måte er det tilbud og etterspørsel på kraftbørsen som bestemmer strømprisen. Utbyggingsplaner Dersom linjekapasiteten mellom nord og sør hadde vært bedre, kunne strømkundene i resten av Norden fått tilgang til mer av produksjonen fra Sør-Norge. Det ville gitt høyere priser i sør. Men det er et samfunnsøkonomisk spørsmål å bygge ut nettet, mener Meldal. Det må lønne seg å investere og drifte et nett. Nytten av en ny ledning må være større enn ulempene for at Statnett får konsesjon til å bygge. På grunn av naturinngrepet en ny overføringslinje representerer, er det en del motstand mot å bygge nye overføringslinjer, sier Meldal. I løpet av høsten regner Meldal med at forholdene normaliserer seg noe når problemene med overføringslinjene ut av landet er løst. I uke 31 var prisforskjellen mellom nord og sør mellom 8 og 9 øre/kwh. Statnett har også søkt konsesjon på en ny ledning mellom Sogn og Sunnmøre. Dette vil øke overføringsmulighetene betraktelig, og dermed gi mer like priser på lengre sikt. 2

3 Tore-Morten Valamo er prosjektleder for ombygging av om lag 900 transformatorer i HelgelandsKraft. Foto: HelgelandsKraft Sikrere transformatorer HelgelandsKraft er i gang med å skifte eller modernisere i alt 900 nettstasjoner som i dag er plassert i høyspentmaster. Utskiftingene gjør at anleggene våre blir sikrere både for kundene og oss selv, sier prosjektleder Tore Morten Valåmo. For å gjøre høyspenning om til 230 volt trengs det transformatorer som reduserer spenningen. Fram til nå har det vært vanlig å plassere disse transformatorene oppe i høyspentmaster og det er disse trafoene som skal bygges om. Nye forskrifter For å bedre sikkerheten kom det nye forskrifter for slike trafoer og arbeidet med å bygge om anleggene er allerede godt i gang. Tradisjonelt ble disse trafoene bygget øverst i mastene, med en plattform for å betjene sikringer og drive vedlikehold. Det er denne plattformen som ikke lenger vil bli tillatt og derfor må vi bygge om trafoarrangementene, sier Valåmo. Forskriftene har tilbakevirkende kraft og ombyggingene skal være utført innen Ned på bakken Forskriftene krever at sikringene skal kunne skiftes ved at montøren står på bakken. Det er to måter utbedringene kan gjøres på. For å betjene sikringene benytter montøren en stang når sikringene må skiftes. Den andre måten er å flytte trafoen ned på bakken, ved å plassere den i en såkalt mastefotkiosk. Enten plasserer vi den mellom stolpene eller et lite stykke unna selve høyspentmasten, sier Valåmo. Disse trafoene er miniutgaver av de tradisjonelle trafokioskene som står rundt om i bebyggelsen, sier han. Overvåker jordfeil I tillegg til å bedre sikkerheten for montørene, bygges det inn en automatisk jordfeilvarsler i de nye trafoene. Dersom det oppstår jordfeil, blir det sendt automatisk varsling til HelgelandsKraft. Vi kan da lettere søke etter feilen, enten den ligger i trafoen eller i et bolighus som er knyttet opp mot denne trafoen. På denne måten blir den personlige sikkerheten bedre for alle, avslutter Valåmo. 3

4 Vår visjon: HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen Vår forretningsidé: HK skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: virksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi annen aktivitet med naturlig tilknytning Nye web-sider Lett å bruke og full oversikt over ditt kundeforhold. Det er hovedtanken bak satsingen når HelgelandsKraft nå lanserer ny nettside. De nye sidene er en bevisst satsing for å gjøre det lettere for våre kunder, sier markedssjef Arild Markussen. Hver enkelt kunde får nå en total oversikt over hele kundeforholdet. Vi har alle dataene om kundeforholdene i ulike databaser som nå kobles slik at alle opplysningene blir tilgjengelige. Det er en selvfølge at kundene våre får tilgang på de opplysningene som ligger inne, sier Markussen. Tusenvis av kunder HelgelandsKraft har om lag kunder. Nå skal måleravlesing, skjemaer, registreringer, prisoversikter og bestillinger kunne utføres via hjemmesidene. Vi ser at en del av kundene våre allerede i dag benytter hjemmesiden og antallet er stigende, sier Markussen. Derfor er dette en naturlig og viktig satsing for oss. I dag er det slik at bedriftskundene er de som er oftest på nettet og Markussen tror det Vinn gratis strøm Registrer din neste måleravlesning på vår hjemmeside Vi trekker ut tre vinnere som får gratis strøm for kr It-sjef Are Andreassen og markedssjef Arild Markussen med ny hjemmeside for HelgelandsKraft. Foto: nnkom.no skyldes at de har mer å spare på å overvåke strømforbruket sitt enn tradisjonelle husholdninger. Ditt kundeforhold Alle kundene får sitt eget område hvor det er mulig å hente ut ulike opplysninger. Når man logger seg inn, kommer man rett inn i kundeinformasjonssystemet. Her ligger oversikt over forbruket, ulike anlegg, økonomiske rapporter, fakturaoversikt og hvilke avtaler kunden har med oss, sier Markussen. Papirløst Med de nye hjemmesidene blir det mulig å ha et papirløst forhold til HelgelandsKraft Alle søknader, for eksempel byggestrøm, kan fylles ut elektronisk og sendes direkte til HelgelandsKraft, måleravlesing kan legges rett inn, sier Markussen. Hvis kunden i tillegg velger efaktura klarer vi å ha et papirløst kundeforhold. På den måten blir vi mer miljøvennlig og får en mer effektiv saksbehandling, sier han. Chat med kundesenteret I tillegg til e-post og telefon blir det nå mulig å kommunisere direkte med kundesenteret via chat. Våre folk på kundesenteret er online innenfor normal arbeidstid, slik at kundene kan få svar på sine spørsmål med en gang, sier Markussen. Dersom det er enkle henvendelser blir disse som oftest løst der og da, men i mer kompliserte saker må man koble inn tekniske saksbehandlere, sier han. Vinn gratis strøm Som en liten gulrot i oppstarten trekkes det ut tre premier blant de som registrerer neste måleravlesning på nettet. Vi deler ut gratis strøm for kroner til tre av kundene, sier Markussen, som i tillegg ser fram til å gi kundene en brukervennlig og nyttig nettside. 4

5 HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter tilbake til eierkommunene. Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv. Jeg jobber i HK Navn: Anne Elisabet Kvien Funksjon i HK: Energiingeniør driftssentralen Alder: 44 Bosted: Marka, Mosjøen Hva er du opptatt av nå? Barna mine Det blir mye reising og mange skytterstevner for Ståle, her med vinnerpokalen fra Vildmannasmällen. Foto: nnkom.no Suksess på skytebanen Høstjakta nærmer seg, men i Rana Jeger- og Fiskeforening er det likevel en annen aktivitet som vies mye oppmerksomhet. Her er det leirdueskyting det snakkes om. Årsaken til dette heter Ståle Sjøgren. Den 18 år gamle juniorskytteren høster nemlig stor suksess på skytebanen. Senest i juni i år stakk Sjøgren likegodt av med seieren i sin klasse da han deltok på skytestevnet Vildmannasmällen i Sverige. Der var han eneste nordmann i finalen og fikk 117 av 125 treff noe som er det beste han har gjort hittil. Store ambisjoner - Jeg har tenkt å fortsette. Det er så klart som du får det, sier Sjøgren bestemt. Ambisjonen er å komme på landslaget. Det er utrolig gøy å tenke tilbake på at det hele startet med at jeg for tre år siden bare var litt nysgjerrig og ville se hva dette var, til at jeg i dag har kommet opp på norgesnivå, sier Sjøgren. Viktig sponsor Det er midler fra HelgelandsKraft som bidrar til satsningen på leirdueskyting. Med midlene fra HK kan foreningen sponse tre gutter, Ståle Sjøgren, Ståle Hovind Våtvik og Emil Hagh. Jeg er meget takknemlig for at jeg blir sponset av HelgelandsKraft. Det gjør det mye lettere å holde på med dette. Ikke glem å skrive det, sier Sjøgren. Leder i Rana Jeger- og Fiskeforening, Torbjørg Myhre håper gode resultater også vil bidra til rekrutteringen. - Ungdommen har mange tilbud å velge mellom, så satsningen på leirdueskytingen er viktig for oss. Vi ønsker å sponse guttene til å bli gode skyttere i et godt miljø, sier hun. Hva er det beste med å jobbe i HK? Stort spekter av arbeidsoppgaver og trivelige kollegaer Hva gjør du i fritida? Familie, hest/ridning og litt lesing Hvilken kjent person inviterer du på middag? Forfatter Marianne Mjåland Hva serverer du? Elghamburger Hvilken bok vil du anbefale? Biografi om jornalisten Lise Lindbæk skrevet av Sigrun Slapgård. Lise Lindbæk rapporterte bl.a fra fronten på den Spanske Borgerkrigen Hva er du villig til å demonstrere for? At jentene skal få hoppe på ski på lik linje med gutta :-) 5

6 Viktig eierskap Vega kommune er en av eierkommunene til HelgelandsKraft og det er ingen tvil om at dette er et eierskap som har stor verdi for kommunen. I året som har gått kunne Vege kommune ta ut mellom 3,5 og 4 millioner kroner i utbytte og ansvarlig lån. Pengene fra utbyttet har gått til kommunal drift og uten disse midlene hadde vi måttet redusere driften enda mer enn vi allerede må, så det er klart dette er av betydning. Midlene fra det ansvarlige lånet har gått til nedbetaling av renter og avdrag på lån, forklarer ordfører Andre Møller. Dessuten er det viktig med lokal kraftleverandør, både på kraft og nett, sier Møller. Ordfører på Vega Andre Møller Foto: Sigfrid Hagerup Det aller viktigste er det at man klarer å få til en dialog med det lokale kraftselskapet, der vi bygger opp gjensidig tillitt. Dette hadde vi kanskje ikke hatt mulighet til med en større leverandør, fortsetter han. Og så mye kan jeg si, at det vil aldri bli aktuelt å selge vår eierandel i HelgelandsKraft, legger ordføreren til. Kundesenteret svarer En sve Midt i landbrukskommunen Sømna, helt sør i Nordland, ligger en liten og særdeles lønnsom bedrift, PLAST-sveis AS. De sveiser plast eller polyetylen og det gjør de så bra at de er ledende i landet på sine områder, først og fremst settefiskanlegg. Gunder Stømberg, daglig leder i PLAST-sveis, sa opp jobben som valutamekler i New York og tok med seg kona og fire unger og flyttet tilbake til Sømna. Et verdivalg, sier Stømberg. Fra Wall Streeet Gunder Strømberg viser stolt journalist i Regn Med Oss rundt i bedriften han driver. Selv om spranget var langt fra tilværelsen som valutamekler i New York til å være den første fast ansatte i PLAST-sveis i Sømna, stortrives han. Han mener det er mye action og energi begge steder på forskjellige måter. Jeg trenger mer lys i stua nå når høsten kommer. Hvordan kan jeg unngå et høyere forbruk, men samtidig få mer lys? Du kan bytte ut vanlige lyspærer med sparelyspærer og få samme lysstyrke som før. En vanlig lyspære tilsvarer ca. 4-5 sparelyspærer i energiforbruk. Dere har sikkert store lån på utbygginger. Påvirkes strømprisen når rentene stiger? Strømprisen kan deles inn i kraftpris og nettleiepris. Kraftprisen påvirkes ikke av store lån på investeringer som HK har. Men nettleieprisen derimot, blir påvirket av store investeringer som blir gjort på strømnettet vi har. HKs kundesenter hjelper deg. F.v.: Laila Sandvik, Rigmor Lande, Inger Lise Abrahamsen, Linda Wikkelsmo og Mona Nicolaisen. Foto: HelgelandsKraft Trekker det gamle ledningsnettet i huset mitt mer strøm enn et nytt anlegg med nytt sikringsskap? Nei. Strømforbruket er kun avhenging av hvor mye strøm utstyret som er tilkoblet anlegget, trekker. Men hvis man bytter gammelt elektrisk anlegg med et nytt og får det bygget slik at det lettere kan styre elektrisk utstyr, f.eks. egne varmekurser, så vil man spare strøm. Det finnes mye fint utstyr som man kan spare strøm med, f.eks. panelovner med elektroniske termostater, noen av disse har også nattsenking. Dette sparer man like mye strøm med om anlegget er nytt eller gammelt. Hobbybedrift PLAST-sveis ble grunnlagt nærmest som en «hobbybedrift» allerede i 1988, av en sjømann, en oljearbeider og en oppdretter. Det fleipes om at de måtte ha noe å gjøre mens de var på land. Bedriften skulle levere utstyr, i første omgang merder, til havbruksnæringa og også sveise polyetylen-rør. Ved utgangen av 1998 var arbeidsstokken økt til tre fast ansatte inkludert Strømberg, og i 2001 økte tallet på ansatte til 15 i løpet av noen hektiske måneder. Om å ha trua Sommeren 2003 kom den store nedturen, og det ble bråstopp. Oppdrettsselskapene hadde verken investerings-vilje eller evne, forklarer Gunder. I 2004 var PLAST-sveis teknisk konkurs men da gikk nesten samtlige ansatte inn i bedriften og berga den med frisk kapital. Vi visste at markedet ville komme tilbake, og vi hadde så stor tro på bedriften og kompetansen vi innehar at vi satsa. Vi ønska å bli ledende spesielt på settefiskanlegg og det har vi klart. Da markedet kom tilbake sein- 6

7 isen bedrift høsten 2004, var vi på plass. Oppdrettsnæringa hadde behov både for nye anlegg og vedlikehold av de gamle, forklarer daglig leder stolt. I dag har PLAST-sveis en markedsandel på over 50 %. I tillegg både prosjekterer, tegner og bygger PLASTsveis anleggene selv. Vil bli større Ambisjonene strekker seg også utenfor landegrensene. I fjor hadde de sin første leveranse til utlandet, til Scottish Seafarms, og erfarte at de var konkurransedyktig både på pris og kompetanse. Det gir absolutt mersmak. PLAST-sveis har 15 lokale eiere, noe som etter Gunder sin mening er en «flott samvirkemodell». 26 mennesker hever lønna der og de vil gjerne bli flere. PLAST-sveis er ute etter de som har kompetanse og som også trigges av å reise. Reiseturnusen er 12 dager på og 9 dager fri. Markedsarbeid viktig Omsetningen har gått en vei oppover. Fra katastrofeåret 2004 til 2007 er omsetningen seksdoblet, til om lag 44 millioner kroner. Tallet på ansatte økte også til det mangedoblete. Alle de store oppdrettselskapene er på kundelista og de fleste små. Grunnen til at vi har hatt så stor suksess, er at vi har jobba steinhardt med markedsarbeidet, slår Gunder kontant fast. PLAST-sveis var tidlig ute med et profesjonelt salgsstøttesystem og har jobba kontinuerlig og strukturert med dette hele tida. Humor på arbeidsplassen gir positivt utslag på bunnlinja sier daglig leder i PLAST-sveis AS, Gunder Strømberg. Foto: nnkom.no Nøkkelferdige settefiskanlegg? Det er lett å nedprioritere markedsarbeidet når ordrebøkene er fulle og bare ha fokus på leveransene, men det er livsfarlig, understreker Strømberg. Han tror på flere år med høy aktivitet framover, selv om bransjen svinger voldsomt. Stømberg vet at PLAST-sveis ikke kan hvile på laurbærene, men kontinuerlig jobbe med å bli bedre både i administrasjon og produksjon. Målet er å kunne levere nøkkelferdige settefiskanlegg. Tilbake i spiserommet etter omvisning. På døra henger et ark med de fem hersketeknikkene. Hvorfor? Det er viktig å være bevisst på hvordan vi er mot hverandre. Vi må sørge for å ha det bra i lag. Har vi det artig på jobb, vises det på bunnlinja, og det er ikke tull engang, slår daglig leder i PLAST-sveis, Gunder Strømberg fast. Med et stort smil. 7

8 Fiberkabel til Toft Gjennom et spleiselag mellom lokalt næringsliv og HelgelandsKraft, er det nå sikret fiberkabel til næringshagen i Brønnøysund. F.v. Astrid Bjørkan og Børge Saltermark. Foto: nnkom.no Hvis du var en av de som gikk forbi Tørrfiskbrygga i Brønnøysund i mars i år, la du kanskje merke til HelgelandsKraft som var i full sving med å legge fiberkabel til Toft. 6 kilometer kabel ble rullet ut og lagt ned. Prosjektleder Øystein Løite i HelgelandsKraft, forteller at kabelen består av 48 fibre og den er 6 kilometer lang. For de av oss som ikke helt vet hva det vil si, forklarer han gjerne hva dette innebærer. - Fiberkabelen vil dekke det behov som måtte komme på Toft. Med 48 fibre har denne kabelen så stor kapasitet at det egentlig ville være nok til hele Brønnøysund, sier han. Toft Utvikling Men arbeidet med å få lagt fiberkabel til Toft startet ikke på Tørrfiskbrygga, men nettopp på Toft for over et år siden. Det var selskapet Toft Utvikling, ved Børge Saltermark, som tok initiativet til utbyggingen i samarbeid med HelgelandsKraft. Torgar Næringshage Vi så et behov for skikkelig datakommunikasjon her på Toft, sier Saltermark. Det syder nemlig av næringsaktivitet på Toft. Her ligger Torgar Næringshage som huser 20 bedrifter, sysselsetter 45 personer og har et utstrakt undervisningstilbud. Her er også Norsk Havbrukssenter under oppføring, et visningsanlegg for havbruksnæringen. Tilbud til næringslivet I dag er fiberkabelen lagt, og bedriftene på Toft kan glede seg over god elektronisk tilkobling til resten av verden. Bredbåndskapasiteten til næringshagen har ikke vært god nok. Så det er klart dette er et tilbud alle firmaer i næringshagen vil dra nytte av, sier Astrid Bjørkan, daglig leder i Torgar Næringshage. Hun legger til at fiberkabelen også vil ha stor betydning for Havbrukssenteret når det står klart. Nytte for lokalbefolkningen Saltermark er svært fornøyd med resultatet, og håper det kan komme aktører på banen som også kan ta tak i de videre mulighetene fiberkabelen gir og mener kabelen vil ha stor verdi også for nærmiljøet på Toft. Vi er veldig glad vi fikk det til, og jeg håper det etter hvert kan ha lagt til rette for at den allmenne husstand på Toft kan koble seg til fiberkabelen også, sier han. Adresse: Industrivn Mosjøen Redaktør: Tekst, foto, layout: Trykk: Opplag: SENTRALBORD KUNDESENTRET MÅLERTELEFON FEILMELDING Arild Inge Markussen NNK, Mediebyraaet Grafisk Trykk AS stk REGN MED OSS