Programplan CHINOR - Forskningsprogram for samarbeid med Kina

Transkript

1 Programplan CHINOR - Forskningsprogram for samarbeid med Kina

2 Norges forskningsråd 2017 Norges forskningsråd Besøksadresse: Drammensveien 288 Postboks Lysaker Telefon: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design omslag: Foto/ill. omslagsside: Trykk: Opplag: Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Oslo, Klikk her for å velge en dato. ISBN Klikk her for å fylle ut (xxxxx-x). (trykksak) ISBN Klikk her for å fylle ut (xxxxx-x). (pdf) 2

3 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn og utfordringer Bakgrunn Utfordringer CHINOR-modellen- investeringsarenaer Begrunnelse for satsingen Mål for programmet Tematisk Hovedmål: Tematiske delmål: Strukturelle hovedmål:... Feil! Bokmerke er ikke definert Strukturelle delmål: Tematiske og faglige prioriteringer FNs bærekraftsmål og tematiske prioriteringer Tematiske prioriteringer Klima: Miljø: Marin forskning og polarforskning Energi: Sikker og trygg mat: Policyutvikling og styring (governance) Oppsummering tematiske prioriteringer: Andre relevante temaer, som kan inkluderes i en bredere Kina-satsing Strukturelle Prioriteringer CHINOR modellen Samarbeid med kinesiske finansieringsinstitusjoner Kjønnsbalanse Samfunnsdialog og møteplasser Forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter Programlogikkmodell CHINOR

4 CHINOR Program for samarbeid med Kina 1 Sammendrag Kina er valgt ut som et prioritert land, jf Regjerings PANORAMA-strategi, og Forskningsrådets Veikart for forskningssamarbeid med Kina. CHINORs opprinnelige programperiode er UD har invitert Forskningsrådet til å komme med et forslag til en videreføring av CHINOR i en ny tiårsperiode: CHINOR-modellen ble utviklet i programmets første periode Modellen forutsetter utlysninger i andre forskningsprogrammer, rettet mot de prioriterte temaene. Dette gir større utlysninger, og holder administrasjonsutgiftene lave. Samtidig søker vi å lage felles utlysninger med kinesiske finansieringspartnere, for å sikre samtidig finansiering av både de norske og kinesiske prosjektbidragene. Det legges opp til å delta i nordiske og europeisk arenaer for Kina-samarbeid innenfor programmet. UDs hensikt med å finansiere CHINOR er knyttet til å løse store, globale utfordringer, fokusert mot Kinas bidrag til FNs bærekraftsmål. Videre skal programmet bygge kunnskap om Kina, og Kinas rolle i Asia og globalt. CHINOR skal bidra til å sikre høy kvalitet i denne forskningen, og bidra til å legge grunnlaget for fremtidens forskningssamarbeid med Kina. Hovedmål for programmet er å styrke forskningssamarbeidet med Kina. Denne programplanen ble vedtatt i divisjonsstyret i Divisjon for samfunn og helse (SAH) 16. juni Bakgrunn og utfordringer 2.1 Bakgrunn Kina er valgt ut som et prioritert land, jf Regjerings PANORAMA-strategi, og Forskningsrådets Veikart for forskningssamarbeid med Kina. CHINORs programperiode er UD har invitert Forskningsrådet til å komme med et forslag til en videreføring av CHINOR i en ny tiårsperiode: CHINOR er et forskningsprogram som har vært finansiert av UD i perioden , med ca. 20 mill. kr i året. Til sammen har CHINOR i perioden tildelt 185 millioner kroner. CHINOR har hatt fire tematiske prioriteringer: klima, miljø, klimateknologi og velferd. Klima var den klart største av disse, og over halvparten av midlene har blitt brukt til å finansiere prosjekter innenfor klimaforskning og klimateknologi. CHINOR har benyttet en ny modell for finansiering. I stedet for å utlyse midler til Kina-samarbeid separat, har alle utlysninger fra CHINOR blitt gjort i samarbeid med andre forskningsprogram, rettet mot de prioriterte temaene. Dette har gitt større utlysninger, som har virket mobiliserende for Kinasamarbeid innenfor disse temaene, og holdt de administrative kostnadene lave (CHINOR-modellen) 4

5 Forskningssamarbeidet har samvirket godt med ambassadefinansierte forvaltningsprosjekter, og har i noen tilfeller hatt en direkte positiv effekt på kinesisk forvaltning. For eksempel har norsk-kinesiske forsknings- og forvaltningsprosjekter rettet mot kvikksølvforurensning vært viktige for Kinas evne til å etablere regler i tråd med internasjonale anbefalinger. Norge har høstet internasjonal anerkjennelse for dette (UNEP). CHINOR har gjennom samarbeidet med andre programmer innenfor de prioriterte områdene finansiert 48 forskningsprosjekter. I tillegg har prosjekter med Kina-samarbeid blitt finansiert over programmenes ordinære budsjetter i disse utlysningene. Det har ført til en prioritering av Kinasamarbeid også i korresponderende tematiske forskningsprogrammer. Se også CHINOR programmets hjemmesider: den norske og engelske versjonen inneholder noen ulike elementer, da en del dokumenter kun finnes på ett av språkene. 2.2 Utfordringer Kina har verdens største befolkning, og endringer i Kina for å begrense utslipp av klimagasser, forurensning og endring av forbruksmønstre i bærekraftig retning spiller en svært viktig rolle for vår evne til å løse globale utfordringer. Temaene som foreslås i CHINOR er alle utledet av FNs nye bærekraftsmål, i samråd med UD CHINOR-modellen- investeringsarenaer Gjennom CHINOR-modellen kombinerer Forskningsrådet store konkurransearenaer som fremmer kvalitet, med målet om å stimulere til økt Kina-samarbeid. Det har vært en effektiv modell for å holde administrasjonsutgiftene lave, fordi store utlysninger er mer effektive. Modellen har ført til en økning i antall søknader med Kina-samarbeid. Vi foreslår å videreføre denne modellen, men også å inkludere internasjonale samarbeidsarenaer (finansieringspartnere) der det er hensiktsmessig og gjensidig vilje til samarbeid. Dette inkluderer fellesutlysninger med kinesiske finansieringsinstitusjoner, og kan også inkludere samarbeid med nordiske og europeiske finansieringsinstitusjoner. 2.3 Begrunnelse for satsingen Muligheten til å bidra til å håndtere globale utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, gjennom å bidra til at Kina når sine mål på miljø, klima, energi og matområdet er den viktigste begrunnelsen. Det skal gjøres uten å fire på kvalitetskrav. Kina er nå verdens nest viktigste forskningsnasjon. Landet publiserer i et omfang på linje med USA, og med økende andel i ledende tidsskrifter (Nature Index). Siteringen av kinesiske vitenskapelige artikler øker. Antall institusjoner som er på et høyt internasjonalt nivå øker, spesielt innenfor naturfag og teknologi. Landet har en stor satsing på innovasjon og på storskala forskningsinfrastruktur. Samarbeid med Kina har i større grad enn tidligere potensial for å bidra til økt kvalitet i norsk forskning. Styrket forskningssamarbeid kan gi viktige bidrag i utviklingen av de bilaterale relasjonene med Kina. Dette kan legge til rette for mer næringssamarbeid og handel mellom de to landene, og være viktig for samarbeidet for å møte globale utfordringer innen klima, miljø, fattigdom og på en rekke andre områder, samt mobilisere unge forskere til internasjonalt samarbeid. 5

6 Normalisering av de politiske relasjonene har gitt et samarbeidsklima hvor tidligere utilgjengelige kinesiske institusjoner nå er på tilbudssiden når det gjelder samarbeid. Dette gjelder spesielt National Natural Science Foundation of China (NSFC) og Ministry of Science and technology (MOST). Uten positiv respons fra norsk side vil ikke denne situasjonen vare. Det foreslås å etablere en videreføring av CHINOR i en ny ti-årsperiode, for å opprettholde moment i mobilisering av Kina-samarbeid hos norske forskningsinstitusjoner. Ved å velge temaer som er knyttet til utviklingspolitiske målsetninger vil vi også kunne få forskningsresultater som kan bidra til å forstå Kina som global governance-aktør, og mer spesifikt Kina som utviklingsaktør. Det kan gi oss innblikk i hvordan Kina håndterer sin egen miljøproblematikk, og bidra til at Kina etablerer god forvaltningsskikk og knytter seg opp mot internasjonale målsetninger og internasjonale organisasjoner på miljøområdet. Ytterligere målsetninger knyttet til ulike departementers sektoransvar kan legges inn i denne satsingen, og programplanen er skrevet relativt åpent for å kunne inkludere dette Finansierende departement og sektoransvar UD har signalisert en justert videreføring av CHINOR, med utgangspunkt i FNs nye bærekraftsmål. Dette er knyttet til UDs ansvar for utviklingspolitikken. Potensielle finansiører UDs sektoransvar for utenrikspolitikk og delansvar for sikkerhetspolitikk er meget relevant, og Øst- Asia er per i dag sentrum for viktige geopolitiske prosesser, med konflikter knyttet til land og hav i regionen, og med et uforutsigbart USA som alliert med flere aktører. Kina er den viktigste aktøren i dette. Kina er videre en viktig utviklingsaktør i Sørøst-Asia, Sentral-Asia, Afrika, og Øst-Europa, gjennom sin One Belt one Road-satsing (OBOR). KLD har i sine oppdaterte forskningsprioriteringer vektlagt klima og miljø, med spesiell vekt på kunnskapsbasert policyutvikling og styring (knowledge-based policy development and governance). LMD har uttrykt stort engasjement for Kina-samarbeid, og det kan være aktuelt for LMD å støtte CHINOR, enten direkte, eller ved å støtte Kina-utlysninger gjennom forskningsprogrammet BIONÆR. Utfordringen innenfor den utviklingspolitiske målsetningen sikker og trygg mat er i høy grad knyttet til mat- og landbrukspolitikk, samt fiskeri- og havbrukspolitikk som NFD håndterer. NFD kan videre gjennom CHINOR bidra til å koble norske bedrifter og forskningsmiljøer til den kinesiske nasjonale innovasjonssatsingen, som er en satsing og tilrettelegging for innovasjon og teknologiutvikling av en størrelsesorden verden aldri tidligere har sett. Vårt forslag nedenfor vil ikke ta opp i seg dette aspektet, men det kan inkluderes i CHINOR-modell senere. 2.4 Mål for programmet Målsetningene for CHINOR er knyttet til å løse store, globale utfordringer, og å bygge kunnskap om Kina, og Kinas rolle i øst-asia og globalt. CHINOR skal bidra til å sikre høy kvalitet i denne forskningen, og bidra til å legge grunnlaget for fremtidens forskningssamarbeid med Kina. I og med at et av de viktige målene ved CHINOR er å øke samarbeidet med Kina på områder som allerede er høyt prioritert i norsk forskning, vil temaene i CHINOR overlappe sentrale satsinger i Forskningsrådet. 6

7 Disse målsetningene deles i stor grad av EU, selv om temaene i EU er noe fler og mer spissede, og noen mer tverrfaglige og komplekse. Samarbeidet mellom EU og Kina var omfattende i FP7 men har gått kraftig tilbake i H2020. Den viktigste kinesiske partneren for Forskningsrådet, NSFC, har tematiske målsetninger for samarbeidet med Norge som ligger nær CHINORs. De ønsker også at noen (gjerne Norge og Forskningsrådet) tar et ansvar for å samle nordiske land i fellesutlysninger med Kina Hovedmål: Styrke forskningssamarbeidet med Kina Tematiske delmål: De to siste delmålene vil være avhengig av finansiering, jf. over om sektoransvar. Bidra til at Kina når sine målsetninger på klima- og miljøområdet. Bidra til å løse globale utfordringer som uttalt gjennom FNs bærekraftsmål Bidra til å oppfylle nasjonale nærings- og utviklingspolitiske mål knyttet til økt samarbeid med Kina. Øke kunnskapen om og forståelsen av Kina og Kinas geopolitiske rolle Strukturelle delmål: Etablere forpliktende finansieringssamarbeid med kinesiske myndigheter i samarbeid med relevante tematiske/faglige programmer i Forskningsrådet. Videreutvikle relasjonene med Kina bilateralt og gjennom samarbeid med EU og nordiske land samt multilaterale organisasjoner hvor Kina og Norge er partnere. Drive kapasitetsbygging, formidling og stimulering knyttet til kinesisk-norsk forskningssamarbeid gjennom investering i felles forskningsprosjekter. Bidra til kontinuitet i Kina-samarbeidet ved å stimulere til inkludering av unge forskere i prosjektene Tematiske og faglige prioriteringer Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og Forskningsrådets prioriteringer i forskningssamarbeidet med Kina, identifiseres her noen tematiske områder egnet for en ny satsing. Samlet sett vil vi sikre en viss grad av kontinuitet fra forrige periode, men vi vil også foreslå noen nye tema som etter Forskningsrådets skjønn har potensiale for kinesisk-norske samarbeid av høy kvalitet. Forskningsrådet ønsker ikke for mange temaer i en slik satsing, da det kan bli fragmentert, budsjettets størrelse tatt i betraktning. Forskningsrådet har prioritert temaer som har potensial for å samvirke godt med vår programportefølje, og som også tar hensyn til behovet for å spille på andre aktører innenfor prosjektfinansiering, som EUs H2020 og andre europeiske strukturer som JPIer, nordiske arenaer som Nordforsk, ambassadens midler til teknisk samarbeid, og norske interesserer knyttet til Kina i bred forstand, inkludert norske næringsinteresser. I Forskningsrådets veikart for Kina (2014) er følgende tematiske områder identifisert som lovende for et fruktbart samarbeid med Kina: Klima, miljø og miljøteknologi Energi Havbruk Landbruk Polarforskning Samfunnsvitenskap og humaniora. De etablerte norske næringsinteressene i Kina er i dag innen: maritim teknologi, offshore, sjømat, fornybar energi og miljøteknologi. 7

8 I sin Innovation dialogue med Kina har EU og Kina blitt enige om følgende prioriterte områder for samarbeid: Food, Agriculture and Biotechnology (FAB); Sustainable Urbanization; Aviation; Environment; ICT; Energy; Nuclear energy; Euratom; Health og EU-China mobility of researchers. Norge og EU har felles prioriteringer knyttet til Energi, Mat og landbruk samt Miljø og bærekraft. 2.5 FNs bærekraftsmål og tematiske prioriteringer Forskningsrådet vil legge vekt på følgende seks bærekraftsmål, som vi oppfatter som særlig relevante for en forskningssatsing mot Kina: Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk Norsk forskningssamarbeid innenfor landbruk og akvakultur er godt etablert. Både matsikkerhet og mattrygghet er høyt prioriterte tema i Kina. Forskningsprogrammene BIONÆR og Havbruk 2 er godt egnet for samarbeid med CHINOR på disse områdene, miljøhensyn og bærekraft er viktige perspektiver i dette. Dette vil være et nytt tema i CHINOR-sammenheng Mål 7: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle og Mål 11: Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige Kina er verdens største forbruker av energi, og landet går nå gjennom en urbanisering uten sidestykke. Kina har enorme utfordringer knyttet til å utvikle inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige urbane områder. Forskningsprogrammet ENERGI X, samt arbeidet Forskningsrådet gjør gjennom EU mot Kina på Sustainable Urbanization (ERA Net Smart Cities, JPI Urban Europe) er godt egnet for et samarbeid med et nytt CHINOR. Det er også forskningsprogrammene MILJØFORSK. En satsing her vil inneholde fornybar energi og utviklingen av energisystemer (governance, policy), og miljøforskning knyttet til vann, forurensning og avfallshåndtering. En forskningssatsing vil kunne åpne dører også for norsk næringsliv Mål 13 Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem Klimaforskning er per i dag det temaet Forskningsrådet har satset mest på i forskningssamarbeidet med Kina, og også den viktigste tematiske prioriteringen i CHINOR. Vår vurdering er at dette fremdeles er et høyaktuelt tema, hvor utviklingen i Kina spiller avgjørende rolle globalt. Forskningsprogrammet KLIMAFORSK er meget godt egnet for et samarbeid med CHINOR. Videre kan samarbeid om CCS, og forskningsprogrammet CLIMIT, inkluderes under dette målet Mål 14: Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling Norge har i dag et godt samarbeid med Kina innenfor Miljøforskning, som også var en sentral prioritering i CHINOR. Vi har videre et godt utgangspunkt for å styrke forskningssamarbeidet innenfor Akvakultur og Maritim teknologi, hvor det er stor interesse fra kinesisk side. Forvaltning av nasjonale og internasjonale havområder, som også kan inkludere Arktis, er nye aspekter som kan tas inn her, hvor det også finnes eksisterende forskingsrelasjoner man kan bygge på. Forskningsprogrammene HAVBRUK og MARINFORSK er sentrale programmer i Forskningsrådet på dette området, Polarprogrammet er også aktuelt. 8

9 Mål 17: Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling Dette området er mer generelt, og inkluderer forsknings- og utdanningssamarbeid som middel for økt kulturforståelse og evne til samhandling globalt. Følgelig vil en forlangelse av CHINOR i seg selv være en oppfølging av dette målet. Prioriteringer på dette området kan være knyttet til globale styringssystemer (governance) og de store samfunnsutfordringene som bærekraftsmålene retter seg mot å løse. En satsing her kan kombineres med en satsing på klima, energi, urbanisering, miljø, havområder eller matproduksjon, men kan også utgjøre en egen satsing mot fattigdom, minoriteters rettigheter eller velferd og velferdsmodeller. Elementer herfra inngår under policyutvikling og styring, som kan være et tverrgående perspektiv i CHINOR prosjekter, men som også kan være tema for egne prosjekter. I CHINOR 1 var velferd et prioritert tema, motivert av kinesisk interesse for den nordiske velferdsmodellen. Velferdsforskning kan fremdeles være aktuelt, og inkluderes i perspektivet policyutvikling og styring. Videre vil polarforskning kunne ha relevans både når det gjelder bærekreftsmål 13 (klima), 14 (hav) og 17 (globale partnerskap). 2.6 Tematiske prioriteringer Klima: En bred videreføring, prioriteringene i forskningsprogrammet KLIMAFORSK legges i sin helhet til grunn, elementer fra CLIMIT kan være relevant Miljø: En bred videreføring, prioriteringene i forskningsprogrammet MILJØFORSK legges i sin helhet til grunn Marin forskning og polarforskning Prioriteringen er knyttet til knyttet til marine komponenter i satsingene på miljø og klima, og POLARPROGRAMMET, samt prioriteringene i HAVBRUK og MARINFORSK, og kan også inneholde elementer fra KLIMAFORSK Energi: Prioriteringene i forskningsprogrammet ENERGIX legges til grunn Sikker og trygg mat: Landbruks- og havbruksforskning rettet mot bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon, som kan bidra til å gi Kina og verden nok, trygg mat. Prioriteringene i Bionær og Havbruksprogrammet legges til grunn, der de støtter opp under FNs bærekraftsmål Policyutvikling og styring (governance) Perspektivet inkluderer policyutvikling og styring i Kina og knyttet til Kinas posisjoner internasjonalt, samt knyttet til politikkområdene nevnt over, gjennom tverrfaglige elementer i prosjektene på de andre områdene, eller som egne prosjekter. For alle programmets prioriteringer er det viktig med kulturelle dimensjoner i forskningen. Med Kinas rolle som global aktør og handelspartner for Norge, vil det være behov for forskning om språk, 9

10 historie og kulturelle prosesser som vil gi økt forståelse for Kinas samfunnsutvikling og Norges politikkutvikling rettet mot Kina. Både disse aspektene og velferdsforskningen vil så langt det passer finne sitt hjem her. Dette innebærer en styrking av tverr- og flerfaglig forskning som kan gi nye perspektiver og bredde i kunnskapsutviklingen. Både NORGLOBAL-2 og VAM-programmet kan være partnere i dette Oppsummering tematiske prioriteringer: Endringen fra CHINOR ( ) til CHINOR ( ) vil hovedsakelig bestå av: - Urbaniseringstrenden i Kina som overbygning, berører alle de foreslåtte tema - Matproduksjon, mattrygghet og matsikkerhet kommer inn som et nytt tema - Velferd forsvinner som eget tema, men er relevant i et urbaniseringsperspektiv samt for å oppnå bærekreftsmål 17. Den nordiske velferdsmodellen vil være relevant for det foreslåtte temaet Policyutvikling og styring (governance). - Marine og polare komponenter tydeliggjøres, spesielt aktuelt knyttet til ny kinesisk forskningsisbryter. Det er noen flere temaer i den reviderte programplanen til CHINOR enn i det opprinnelige programmet. Dette er for å kunne gi rom for forhandlinger med partnere om temaer uten at utgangspunktet blir for smalt. Andre temaer kan også være aktuelle, spesielt der det er flere partnere i forhandling. En forutsetning er dog at temaet tydelig støtter opp om FNs bærekraftsmål og at det er et prioritert tema i Forskningsrådet. Kontinuiteten i CHINOR bæres av prioriteringene klima, miljø og energi (tidligere klimateknologi). Alle bærekraftsmålene har relevans for et forskningssamarbeid mellom Norge og Kina. Vi har plukket ut temaer som i tillegg til en utviklingspolitisk relevans, også har etablerte relasjoner mellom kinesiske og norske forskningsinstitusjoner. De foreslåtte satsingene kan alle samvirke godt med Forskningsrådets programmer, EUs H2020, forskningsfinansierende institusjoner i de nordiske land, og den norske ambassadens i Beijings forvaltningsprosjekter, som alle i stor grad er motivert av å bidra til forstå og håndtere store globale utfordringer. Man kan på sikt inkludere temaer som utenriks- og sikkerhetspolitikk, eller temaer som også kan gi drahjelp for norsk næringsliv i Kina. Dette er i første rekke knyttet til maritim og offshore teknologi, bærekraftig urbanisering, havbruk og forståelse av det kinesiske innovasjonssystemet. Dette vil forutsette finansiering fra relevante departementer. Det tas med her, fordi CHINORsatsingen har en ti-års tidshorisont, og det kan komme nye prioriteringer fra ulike departementer rettet mot Kina, som vil kunne tas inn i CHINOR Andre relevante temaer, som kan inkluderes i en bredere Kina-satsing CHINOR modellen kan utmerket godt brukes også på andre tematiske områder. Avgrensningene over må sees som et uttrykk for at en videreføring på dagens nivå, 20 mill. kr per år, ikke bør rette seg mot for mange temaer. Hvis man lykkes med å øke beløpets størrelse, vil det gi rom for flere temaer innenfor ulike departementers sektoransvar. Listen er ikke uttømmende Utenrikspolitikk Kina blir en stadig viktigere utenrikspolitisk aktør, og Asia en stadig viktigere arena for utvikling av politikk og konflikter nasjoner i mellom. Det er viktig å bidra til å utvikle og opprettholde gode forskningsmiljøer i Norge som kan demonstrere sin kvalitet på konkurransearenaer som 10

11 Forskningsrådet tilbyr, og etter hvert også på internasjonale konkurransearenaer. En slik satsing kan inkluderes i CHINOR. Marine og arktiske perspektiver er relevante også her, på grunn av asiatiske nasjoners interesse for Arktis og de ulike konfliktene i asiatiske havområder, hvor Kina er en aktør i de fleste. (UD) Sikkerhetspolitikk Japan forlater sin pasifistiske politikk og øker forsvarsbudsjettene. Kina utvikler seg til å bli en militær stormakt, en stadig større våpeneksportør, og er involvert i ulike typer mindre konflikter med flere naboland i Sørøst-Asia. USA har spilt en viktig rolle som alliert for mange av disse nasjonene. Med usikkerhet knyttet til USAs fremtidige rolle i regionen er det viktig at man i Norge har miljøer som kan følge denne utviklingen, og som kan demonstrere sin kvalitet ved å nå opp i konkurransearenaer som Forskningsrådet. Asiatiske lands eventuelle sikkerhetspolitiske aspekter knyttet til deres engasjement i Arktis er også viktig å få belyst innenfor en slik satsing. (UD, FD) Global governance: et Asiaperspektiv I tillegg til forslaget om policyutvikling og styring som et tema i forslaget til CHINOR over, er dette et tema som også i seg selv kan være en satsing. Kina tar mål av seg til å være en aktiv deltaker i eksisterende multilaterale organisasjoner, som FN og FNs organisasjoner. Videre utfordrer Kina institusjoner som Verdensbanken, IMF og ADB med opprettelsen av AIIB og silkeveifondene (OBORfunds). Det tegnes nye kart i et uoversiktlig landskap der næringsinteresser, utviklingsinteresser og innflytelsesmønstre er i endring. Det er viktig at vi kan bidra til å utvikle og opprettholde gode forskningsmiljøer i Norge som kan demonstrere sin kvalitet på konkurransearenaer som Forskningsrådet, og som samarbeider med miljøer i Kina for å komme i inngrep med politiske utvikling i Kina og i de asiatiske landene. (UD, FIN) Innovasjonsystemer og forretningmodeller Det kinesiske innovasjonssystemet er interessant, spesielt med hensyn til tjenesteinnovasjon og innovative forretningsmodeller, hvor skalérbarhet er et viktig premiss, og hvor noen kinesiske selskaper har opplevd vekst med en hastighet helt uten sidestykke historisk sett. Norske bedrifter kan i større grad delta i den kinesiske innovasjonsjakten, for å komme inn på verdens største marked, men også for å bryne seg på nye forretningsmodeller og knytte til seg gode folk. (NFD) Muligheter knyttet til spesielle storskala infrastrukturer Kinas bygging av storskala forskningsinfrastruktur gir helt spesifikke muligheter knyttet til spesifikke fagfelt, hovedsakelig innenfor grunnleggende fysikk, astronomi, bioteknologi og materialvitenskap. Forskningsrådet vil jobbe videre med å finne en egnet måte å håndtere en mobilisering av norske forskere til Kinasamarbeid knyttet til disse infrastrukturene. Dette må sees i sammenheng med andre store infrastrukturprosjekter, særlig europeiske, der Norge noen ganger deltar som partner og finansiør. Det er også viktig å kartlegge interessen for det særskilte anlegg hos norske forskningsmiljøer. (KD) 2.7 Strukturelle Prioriteringer CHINOR benyttet en ny modell for finansiering, se under 2.1 bakgrunn, CHINOR-modellen CHINOR modellen CHINOR-modellen forutsetter utlysninger i andre forskningsprogrammer, rettet mot de prioriterte temaene. Dette har i CHINOR-perioden gitt oss større utlysninger, som har virket mobiliserende for 11

12 Kina-samarbeid innenfor disse tema.modellen holder administrasjonsutgiftene lave, og bidrar til større utlysninger. Modellen innebærer at CHINOR-programmet legger inn midler i en utlysning i et tematisk forskningsprogam, og at dette forskningsprogrammet håndterer prosjektevalueringen. I utgangspunktet er det beste å ha den samme tematiske avgrensningen i Kina-delen av utlysningen som i den tematiske utlysningen, men det kan være grunner til å fravike dette. Da kan man aller best vurdere søknadskvaliteten på samarbeidsprosjektsøknadene, sett opp mot de andre prosjektsøknadene i utlysningen. I utgangspunktet vil man da bruke de samme søknadstyper, støtteformer og type forskning (langsiktige grunnleggende forskning, anvendt forskning, utvikling, eller behov for mer grensesprengende forskning), som i den tematiske utlysningen. Likevel kan det være grunner til også å fravike dette prinsippet i enkelte tilfeller, der samarbeid med finansieringspartnere tilsier det Samarbeid med kinesiske finansieringsinstitusjoner Bilateralt Det tas sikte på at CHINOR-programmet og det aktuelle utlysende forskningsprogram søker samfinansiering med kinesiske institusjoner knyttet til den enkelte utlysning. Foreløpig er NSFC den eneste institusjonen som kan dokumentere en transparent evalueringspraksis. En ny avtale mellom Forskningsrådet og NSFC ble underskrevet i mars NSFC finansierer ikke industrideltakelse i prosjekter. MOST leder en reform som skal bidra til at flere kinesiske institusjoner vil utvikle akseptable søknadsbehandlingsrutiner. Det kan derfor bli aktuelt med finansieringssamarbeid også med andre kinesiske institusjoner Nordisk Etter at avtalen mellom Forskningsrådet og NSFC ble undertegnet har forhandlinger begynt med NSFC om fellesutlysninger. NSFC har under disse forhandlingene gitt uttrykk for at de kunne tenke seg at de nordiske landene går sammen om utlysninger med samfinansiering med NSFC. Det er et mål for CHINOR å etablere minst én nordisk utlysning i samarbeid med NSFC. Nordforsk har utviklet et eget virkemiddel for å stimulere til slike samarbeid, en slags Nordic cofund, og det tas sikte på å utforske dette instrumentet, i samarbeid med et eller flere tematiske forskningsprogram i Forskningsrådet, og nordiske finansieringsinstitusjoner Europeisk Det er videre et mål for programmet å etablere minst en fellesutlysning med et europeisk konsortium. Forskningsrådet deltar i JPI Urban Europe, hvor man også er i forhandlinger med NSFC om en felles utlysning. Det kan være flere europeiske arenaer som er aktuelle, både innenfor H2020 (f eks Era-net cofund) og utenfor (f eks JPIer) Kjønnsbalanse Særskilte tiltak for bedre kjønnsbalanse innenfor programområdet vil bli fortløpende vurdert, og implementert i samarbeid med de tematiske forskningsprogrammene, og med internasjonale partnere. NSFC har denne problemstillingen høyt på agendaen, og i dag er ca. 25% av prosjektlederne i NSFC-finansierte prosjekter kvinner. Sammenlignet med andre asiatiske land har Kina kommet langt når det gjelder kjønnsbalanse, med en yrkesaktiv andel av kvinner på over 70%, overvekt av kvinnelige studenter ved universitetene, mange kvinnelige mellomledere, men få toppledere. Kjønnsbalanse er en viktig prioritering hos kinesiske myndigheter, og vi vil gjennom samarbeidet med NSFC se spesielt på dette aspektet for å kunne sammenligne og lære av hverandre. 12

13 2.7.4 Samfunnsdialog og møteplasser CHINOR II vil ta ansvar for kommunikasjon, brukerkontakt og møteplasser sammen med de samarbeidende forskningsprogrammer, og i samarbeid med utenlandske partnere. Samtidig vil programmet ta et eget ansvar for brukerkontakt når det gjelder samarbeid med Kina og kunnskap som genereres om dette. 2.8 Forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter CHINOR sin natur og innretning gjør det vanskelig å sette indikatorer knyttet til de tematiske målsettingene. Man kan bruke indikatorer som fortsatt nedgang i kullforbruk i Kina, eller nedgang i forurensning, som det vil finnes tall på. Problemet vil være at det er vanskelig å finne ut hvilken andel av slike (positive) effekter som skyldes CHINOR. Det vil også være vanskelig å skille effekten av CHINOR fra effekten av f eks KLIMAFORSK eller EnergiX. Når det gjelder de strukturelle målsetningene vil disse være lettere å måle, og vi legger følgende indikatorer til grunn: Øke eller opprettholde nivå på investeringene i forskningsprosjekter med norsk og kinesisk partner (Forskningsrådets databaser). Antall kroner og antall prosjekter. Øke eller opprettholde antall felles publikasjoner mellom Norge og Kina (Bibliometriske studier). Delta i Europeiske felleskap i finansieringssamarbeid med kinesiske institusjoner (minst én) Ta initiativ til nordiske fellesutlysninger med Kina (minst én). Minst én nordisk fellesutlysning kan virke lite ambisiøst. Men nivået er valgt fordi man etter en gjennomføring kan vurdere om samarbeidsformen bidrar til målet om å holde administrasjonsutgiftene lave. Hvis ikke, ønsker vi ikke at disse samarbeidsmålene skal være mål i seg selv. Internasjonalt samarbeid har administrative kostnader. Nullpunktsmålingen vil være 2009, første milepælsmålinger 2017 (2017 vil være nullpunkt for nye CHINOR). Ressurser og budsjett I utgangspunktet har CHINOR 20 mill. per år fra UD. Programmet utformes slik at man kan legge inn ytterligere satsinger underveis. Styring og organisering Det foreslås å videreføre et rådgivende utvalg for CHINOR II, såkalt Expert Advisory Group, med et justert mandat. En viktig oppgave for representantene i det rådgivende utvalg vil heretter være å bli satt inn i andre programmers programstyrer/bevilgningsutvalg, knyttet til søknadsbehandling av Kina-utlysninger, for å ivareta CHINOR sine behov og målsetninger. 13

14 2.8.1 Programlogikkmodell CHINOR Hovedmål Delmål Aktiviteter Resultater Virkninger Samfunnseffekter Bidra til at Forskningsrådets tematiske programmer som samarbeider med CHINOR når sine mål. Styrke det bilaterale forskningssam arbeidet med Kina Bidra til at Kina når sine målsetninger på klima- og miljøområdet. Bidra til å løse globale utfordringer som uttalt gjennom FNs bærekraftsmål Bidra til å oppfylle nasjonale næringsog utviklingspolitiske mål Øke kunnskap/ forståelsen av Kina og Kinas geopolitiske rolle. Etablere forpliktende finansieringssamarbe id med kinesiske myndigheter Videreutvikle relasjonene med Kina bi- og multilateralt Drive kapasitetsbygging, formidling og stimulering stimulere til inkludering av unge forskere. Lyse ut midler sammen med NSFC Lyse ut midler sammen med Kina og Nordiske land Lyse ut midler sammen med Kina og Europeiske land Finansiere forskerprosjekter prioriterte tema Legge til rette for formidling fra prosjektene Vitenskapelige resultater og publikasjoner Felles prosjekter med Kina Felles prosjekter med Kina og nordiske land Felles prosjekter med Kina og Europeiske land Doktorgrader Mastergrader tilknyttet prosjektene Økt internasjonalt forskningssamarbeid Formidling til brukere og allmennheten Ny kunnskap om offentlig politikk i Kina og i Asia iinnefor prioriterte tema Forbedret grunnlag for en helhetlig og kunnskapsbasert utenrikspolitikk for Asia Flere relasjoner mellom norske og kineiske forskere Økt eller opprettholdt nivå på antall norskkinesiske publikasjoner Bærekreftig utvikling i Kina Renere luft og miljø i Kina og i Norge Styrket kinesisk bidrag til å håndtere globale utfordringer Styrket kinesik bidrag til FNs bærekreftsmål Mer kunnskap om utviklingen i Kina og Asia, geo-, utenriks-, miljø-, handels- og sikkerhetspolitisk 14