Vi viser til invitasjon om å komme med innspill til Forskningsrådets veikart for bilateralt forskningssamarbeid.

Transkript

1 Forskningsrådet v/ Siv Haugan [ Sted ], 26. mai 2014 Vår ref. Deres ref. Landstrategier Vi viser til invitasjon om å komme med innspill til Forskningsrådets veikart for bilateralt forskningssamarbeid. Ved NUPI har vi allerede et omfattende samarbeid med forskere og institusjoner i de aller fleste av de landene som omfattes av strategien. Vi støtter initiativet og mener det er et behov i Norge for å ruste opp kunnskapen om disse landene, og samtidig forsterke faglige nettverk og samarbeid. Landstrategier har ikke bare av forskningsog næringspolitisk interesse, men det har også en utenrikspolitisk interesse og relevans. Vi minner også om behovet for at man i disse strategiene ser og muliggjør den rollen som instituttsektoren kan og bør spille. Ofte er det slik at instituttsektoren har vært først på banen og har opparbeidet kontakter og kompetanse med nye land, og leverer resultater som oppfattes som relevant for beslutningstakere og foretak. Det er derfor frustrerende å se at påfølgende initiativer og virkemidler fra norske myndigheter og forskningspolitiske organer har gitt prioritert UH-sektoren. På enkelte områder har det til og med vært slik at bare UH sektoren kunne søke om midler. En slik skjevhet bør unngås og instituttsektoren bør inkluderes på likeverdig måte. Vi ser behovet for en faglig konsentrasjon rundt visse tematiske områder, men vil samtidig også minne om behovet for at man åpner for samarbeid og forskning innenfor samfunnsvitenskapelig forskning. Norge har for eksempel gode fagmiljøer innenfor det utenrikspolitiske feltet og er attraktive som samarbeidspartnere. Energi og klima spiller også en stor rolle i samfunnsforskningen. Fornybar energi, skifergass og nye forbruksmønster endrer store deler av den geopolitiske situasjonen og det vil også kunne ha store virkninger for norsk energiproduksjon og norsk samfunnsutvikling. I takt med at norske internasjonale engasjementer øker, herunder gjennom investeringer via Statens Pensjonsfond utland, er det også et stort behov i Norge for å ruste opp kunnskap, samarbeidsflater og nettverk med mange av disse landene, ikke minst for å forstå politisk risiko og økonomisk og NUPI Norsk Utenrikspolitisk Institutt C.J. Hambros plass 2D Postboks 8159 Dep Oslo info@nupi.no Tlf [+47] Faks [+47] Org. nr

2 sosial utvikling. Samfunnsforskning og utenrikspolitikk bør derfor spille en sentral rolle i landstrategiene. Den overordnede norske utenrikspolitiske interesse er å bidra til å videreutvikle og opprettholde en internasjonal orden. Vi ser at i stadig flere sentrale globale spørsmål knyttet til internasjonal styring, internasjonale forhandlinger, fred og konfliktløsning, miljø og klima spiller de fremvoksende økonomiene en økende stadig mer betydningsfull rolle. Landstrategiene bør derfor også åpne for at vi kan utvikle forskningsprosjekter om tema av felles interesse omkring for eksempel global styring og utvikling. Hvilke institusjoner kan være representative og effektive i en tid med omfattende økonomiske og politiske maktskifter? Ved NUPI har vi også meget gode erfaringer fra et pågående prosjekt som bringer sammen sentrale forskere og institusjoner fra ulike BRICS land, som Brasil, Russland, India, Kina, Sør Afrika. Vi har erfart at samarbeid mellom Norge og flere land samtidig er faglig nyttig og utviklende. Landstrategiene bør derfor åpne for et slikt bredere samarbeid som går utover det rent bilaterale. Å bygge internasjonale nettverk tar ofte tid og kan være krevende. Det er derfor viktig at landstrategiene har et element av langsiktighet og kontinuitet. Det er også viktig å minne om at på noen områder er forskning svært viktig, men kan samtidig være politisk sensitiv og berøre sentrale økonomiske, sikkerhetspolitiske og militære interesser. Dette må man ta høyde for når landstrategiene utformes. For å kunne lykkes med disse strategiene er det også viktig at man ser på det samlede virkemiddel apparatet. Det er liten tvil om at for eksempel, gunstige skatteordninger, bidrar til å øke incentivene for samarbeid med enkelte land. Dersom man ønsker å vri interessen mot andre land er det derfor naturlig om slike spørsmål blir vurdert. Når det gjelder spesifikke strategier vil vi bare kort kommentere for noen land: Russland Store deler av NORUSS midlene har gått til forskning om sosiale spørsmål og migrasjon. Dette har vært viktig, men samtidig har kompetanse og forskning om utenriks- og sikkerhetspolitikken blitt nedprioritert. Beslutningstakere og foretak etterlyser i stadig større grad mer relevant forskning om disse områdene. Landstrategiene bør ta sikte på å kombinere gode analyser med relevans. Det er også viktig å understreke at Russland er noe mer enn Nordvest Russland og Nordområdene. I takt med en økende sentralisering av Russland må vi i mye større grad forstå Moskva og dynamikken mellom sentrum og periferi. NUPI har over lang bygd opp et sterkt russlandsmiljø som oppfattes som relevant og kompetent. Vi vet at det tar tid å bygge slagkraftige og robuste grupper som kan ha 2

3 god internasjonal standard og som kan levere relevante analyser. Noen av de siste års tiltak fra NFR har spredt midlene til en lang rekke miljøer. En slik spredning kan ha sine gevinster, men det er neppe bærekraftig å ha så mange små miljøer i Norge. Vi mener derfor det er behov for en viss konsentrasjon i det norske russlandsmiljøet. Feles utlysninger med Russland kan være bra, men vi må også være klar over at det lett fører også til at noen tema, som er sentrale og viktige for norsk politikk og norske interesser, av politiske grunner ikke vil kunne dekkes i slike felles utlysninger. Ved felles utlysninger drives forskningen mot «mykere» områder, mens andre og mer konfliktfylte eller sensitive områder forblir understudert. Fellesfinansiering er vel og bra, men de må suppleres med egen nasjonale tiltak. Dette gjelder ikke bare i forholdet Russland, men også andre land, som for eksempel Kina. Vi ved NUPI ønsker derfor å fremme et konkret forslag om å lage en egen utlysning for NORRUSS på utenriks- og sikkerhetspolitikk. Kina Kina vil om kort tid være verdens største økonomi og dermed få enda større betydning både i global økonomi og som samarbeidspartner for Norge. Norge har betydelig økonomisk samkvem med Kina og det må forventes at dette blir enda viktigere etter hvert. Kina har en egeninteresse i internasjonal handel og globalt samarbeid og dette kan øke muligheten for forskningssamarbeid. De siste år har tydeliggjort at vi i Norge trenger å utvikle enda bedre nettverk og vi må forstå Kinas utvikling, perspektiver og synspunkter bedre. Manglende politisk dialog har trolig også ført til en underinvestering i kinakompetansen i Norge. I den videre forskning under CHINOR programmet er det også viktig at det åpnes for forskning om Kinas videre økonomiske utvikling og globale rolle. For eksempel er den videre utvikling av tjenestenæringene viktig både for Kinas fortsatte utvikling og for Norges handel og investeringer med og i Kina. Kina er et subkontinent med regioner på størrelse med store europeiske land og i fortsettelsen er det viktig å forstå Kinas regionale dynamikk: Vil for eksempel kystens dominans avta og veksten spre seg innover i Kina, eller vil inntektsforskjeller mellom regionene øke? Kinas internasjonale relasjoner, og forhold til Russland, Europa, USA og land i Asia er også viktige tema som har stor betydning for norsk utenrikspolitikk og Norges rolle i verden. Kinas deltakelse i regionale og globale avtaler på det økonomiske område og på andre felter er også viktig for global styring; dersom Vestens hegemoni skal avløses av nye og effektive globale institusjoner har Kina en viktig rolle. Kinas suksess på vekst og fattigdomsreduksjon reiser også spørsmål om hvilke trekk ved den kinesiske modellen som er anvendbare i andre land; forskning om Kinas utvikling har derfor betydelig allmenn interesse. 3

4 Et konkret forslag kan være at man foretar en opprustning av forskningen omkring Kina og norsk utenrikspolitikk rundt noen av de tema som er nevnt. Et slikt tiltak bør også kombineres med et gjesteforskeropplegg mellom Norge og Kina innenfor ulike sider av norsk utenrikspolitikk. India Indiastrategiens hovedprioriteringer er knyttet til klima, miljø, energi og teknologi. Dette fokuset er etter vår mening for smalt, men balanseres i noen grad av utlysningen av midler til samfunnsvitenskapelig forskningssamarbeid gjennom INDNOR/NORGLOBAL i Det er etter vår oppfatning viktig at støtte til forskningssamarbeid på alle fagområder videreføres. Det er også viktig at satsingen er langsiktig, slik at det er mulig å opprettholde samarbeidet utover varigheten av enkelte forskningsprosjekter. Vi vil spesielt framheve viktigheten av det som i strategien omtales som forskning på internasjonale politiske spørsmål, samfunns-utvikling og økonomiske spørsmål. For å sikre finansiering av denne typen forskning bør derfor INDNOR-programmet i forskningsrådet videreføres, med øremerkede midler til humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Brasil Brasil har i løpet av det siste tiåret opplevd stor økonomisk vekst samtidig som landet har gjennomført dyptgående sosiale reformer: nye oljefunn har gjort landet til en storeksportør av energi samtidig som over førti millioner innbyggere har blitt del av middelklassen. Samtidig har Brasil i det siste opplevd betydelig sosial uro. Brasil har også i økende grad fremstått som en leder av G77-gruppen, samtidig som landet selv ønsker å være en brobygger mellom for eksempel G8- og G20-landene. Brasil har også i økende grad bidratt i internasjonale fredsoperasjoner. I denne rollen har landet både utfordret den liberale verdensordenen og søkt å implementere alternative normer og regler. Brasil er en viktig partner for Norge. På den ene siden er Brasil det landet (utenom EU og USA) der Norge har de største investeringene, samtidig som landet er den største mottaker av norsk bistand. Norge er noe ambivalent i forhold til Brasil. På den ene side løftes Brasil opp som en likeverdig handelspartner mens det på den annen side trekkes frem som en stor mottager av utviklingshjelp. I økende grad har Brasil og Norge hatt sammenfallende interesser i globale spørsmål. Det er derfor viktig at det åpnes for forskning om mulige arenaer for partnerskap mellom Norge og Brasil i spørsmål om global styring, det være seg utvikling, klimaproblematikk, eller spørsmål om internasjonal fred og sikkerhet. Det er viktig at det åpnes for forskning på Brasils rolle i multilaterale organer. Brasil kan spille en viktig rolle i å bidra til å dempe konflikter og motsetninger mellom nord og sør. Å videreføre LATINAMERIKA-programmet utover 2017 vil være et viktig bidrag. 4

5 USA USA er, som strategien peker på, i en egen klasse hva gjelder betydning for kvaliteten i norsk forskning. Vi har to overordnede kommentarer. For det første fremstår valget av strategiske satsningsområder som noe tilfeldig og er i liten grad begrunnet. Vi mener det bør presiseres at den betydelige investeringen som er gjort over lengre tid på en rekke felt, inkludert samfunnsvitenskap, bør videreføres. Mer konkret savner vi en identifisering av samfunnsvitenskapelige satsningsområder både som enkeltstående tema (som f.eks forskning på ulikhet og fattigdom), og som en integrert del av de mer «utfordringsbaserte» saksfeltene som er identifisert i dokumentet (helse, klima osv). For det andre er det et paradoks at det er vanskelig å få finansiert forskning på USA: USA er verdens mektigste land, og en viktig alliert for Norge, men det er få utlysninger i Forskningsrådet som er rettet mot USA. 5