Drammen Helsepark bygningstekniske vurderinger bevaring bygg A

Transkript

1 RAPPORT Drammen Helsepark bygningstekniske vurderinger bevaring bygg A OPPDRAGSGIVER Drammen Helsepark EMNE Muligheter og utfordringer ved bevaring av bygg A DATO / REVISJON: 19. oktober 2018 / 01 DOKUMENTKODE: RIB-RAP-01

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIB-RAP oktober 2018 / 01 Side 2 av 9

3 RAPPORT OPPDRAG Drammen Helsepark bygningstekniske vurderinger bevaring bygg A DOKUMENTKODE RIB-RAP-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Drammen Helsepark OPPDRAGSLEDER Preben Jensen KONTAKTPERSON Jon Christian Simenstad UTARBEIDET AV Preben Jensen/Per Spjudvik GNR./BNR./SNR. ANSVARLIG ENHET Tilstand og Bygningsvern Skøyen SAMMENDRAG For sammendrag se avsnitt oppsummering på side 8 i rapporten Utsendelse rev rapport (bygningsteknisk vurdering) pj ps pj Utsendelse av rapport pj ps pj REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud, 0612 Oslo Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Grunnlagsdata Bygningen og historikk Reguleringsplanen for området Bevaring resterende deler av bygg A som kan bli stående? tilstandsvurdering, muligheter og utfordringer Tilstandsvurdering Utfordringer ved bevaring Oppsummering RIB-RAP oktober 2018 / 01 Side 4 av 9

5 1 Innledning 1 Innledning På oppdrag for Drammen Helsepark AS ved Jon Christian Simenstad har Multiconsult (MC) utført en befaring og en overordnet bygningsteknisk tilstandsvurdering av bygg A på Brakerøya som underlag for bygningsteknisk vurderinger mht. bevaring av bygg A og de utfordringer en bevaring vil/kan medføre. Bygg A består av to haller som er bygget sammen, og bygget ligger på det gamle industriområdet på Brakerøya hvor Drammen Helsepark AS har planer om å bygge bl. a. kommunalt Helsehus/legevakt, bygg for undervisning, kontorbygninger og helt ny infrastruktur. Områdereguleringsplanen for området ble vedtatt i 2016 og denne forutsetter at alle eksisterende bygninger/anlegg skal rives. De to hallene blir sterkt berørt (ca. 50 % av hver hall må rives) av de nye veiene som skal etableres. Drammen Helsepark er av Drammen kommune blitt bedt om å gjøre en vurdering om det er mulig å bevare de resterende deler av bygg A og om disse delene har noen bevaringsverdi. Rapporten skal omfatte tekniske vurderinger mht. bevaring av de(n) resterende del av bygg A med de fordeler og utfordringer dette evt. vil/måtte medføre. Befaringen ble gjennomført tirsdag 18. september Til stede: Jon Christian Simenstad fra Drammen Helsepark AS, Per Spjudvik og Preben Jensen fra Multiconsult. 2 Grunnlagsdata Multiconsult har fått tilsendt flg. dokumenter: 1. Mail fra Jon Christian Simenstad av 12. september 2018 (2 stk). 2. Mail fra Jon Christian Simenstad av 13. september 2018 med vedlegg bilder. 3. Mail fra Jon Christian Simenstad av 13. september 2018 med vedlegg, tegning/skisse som viser hvor mye vei-geometrien influerer på bygg A. 4. Mail fra Jon Christian Simenstad av 18. september 2018 med vedlegg: Bilder og opplysninger, VVS i grunnen, RIG-NOT-002 Geotekniske vurderinger av antatt gunstige fundamenteringsløsninger, avhengig av lokale grunnforhold og bilder. 3 Bygningen og historikk Bygg A består av to stk fabrikkhaller som er bygget sammen og som er oppført rundt Bygningen er oppført i en høy etasje, men i deler av bygningene er det lagt inn dekker/mesanin slik at bygget er delvis i to etasjer. Bygningen har yttervegger av massive 2-steins teglvegger (ca. 500 mm) med eksponert tegl utvendig og pusset og overflatebehandlet på innsiden. Langveggene har bærende teglpilastrer med senteravstand på ca mm i fasaden, bilde 1, 2. Mørtelfugene er opprinnelig utført som pølsefuger. Bygningene har innvendig en felles bæring med søylerad av stålfagverk, bilde 5. Opprinnelig har det mest sannsynlig vært bærende teglsøyler i denne midtraden da man ser enkelte av disse et par steder i bygget (bygningen har blitt bygget om og modernisert et par ganger). På toppen av teglpilastrene innvendig ligger det stålprofiler for traverskraner som har vært brukt da bygget hadde produksjonsvirksomhet. Takkonstruksjon av typisk stålfagverk og med overlys i mønet, bilde 5, 6. Stålfagverket er av vinkel (L-)- og T-profiler samt noen INP-profiler. Det er strekstag (vindavstivning) av rundstål i hvert annet eller hvert tredje fag i takflaten. Åser av INPstålprofiler. Oppå åsene ligger det korrugerte stålplater som er underlag for isolasjon på oversiden RIB-RAP oktober 2018 / 01 Side 5 av 9

6 3 Bygningen og historikk Det er stort sett smårutete vinduer av støpejern med innvendig vareramme. Dog er det på den sørøstre gavl og i sørfasaden noen nyere vinduer med isolerglass. Bilde 1 - østre del av fasade nord Bilde 2 fasade øst mot nord Bilde 3 vestre del av fasade sør Bilde 4 fasade vest sett fra sør Bilde 5 stålfagverk i taket, overlys i mønet, fagverkssøyle til høyre Bilde 6 strekkstag/vindavstivning i takflaten RIB-RAP oktober 2018 / 01 Side 6 av 9

7 4 Reguleringsplanen for området I følge geoteknisk RIG-NOT utarbeidet av Multiconsult Norge AS i Drammen er det for vestre del av byggeområde 1 ca meter til fjell. Løsmassene består av litt fyllmasser i toppen og derunder opprinnelige masser ab silt og leire. Det antas at bygningen er fundamentert på såler av betong på løsmasser. Bygning A ble mest sannsynlig oppført i 1913 av elektrotekniker Gotfred Thorkildsen ( ). Han oppførte Norges første metalltrådtrekkeri og transformatorfabrikk. Firmanavnet ble A/S Elektrisk Industri. I 1917 solgte Thorkildsen bedriften og selskapet gikk over på nye hender og under navnet A/S National Industri. Dette navn står fremdeles på fasaden mot jernbanen. Begynnelsen av 1920-tallet var en tøff tid for National Industri da virksomheten ble nedtrappet, men i 1925 kom redningen da transformatorfabrikken ble flyttet tilbake til Drammen. Fabrikken ble modernisert og delvis ombygget. Opp gjennom og 50-tallet har det vært litt forskjellig produksjon, bl. a. komfyrer, kokeplater og kaminer i fabrikken og forskjellige eiere. På 1950-tallet startet fabrikken med å produsere kjøleskap og panelovner, men hovedvekten lå fortsatt på transformatorer. På 60-tallet ble det bygget generatorer. Tidlig på 1990-tallet ble bedriften innlemmet i ABB-konsernet under navnet ABB National Transformer. I 2014 flyttet Haandbryggeriet inn i fabrikkhallene. 4 Reguleringsplanen for området Arbeidet med utarbeidelsen av en detaljreguleringsplan for området, nytt sykehus og Helsepark, pågår. En rekke analyser er utført for å fastlegge teknisk infrastruktur, inklusiv vei. Det skal foretas en vurdering av omdeler av den gamle bevaringsverdige bebyggelsen kan beholdes og integreres i den nye bebyggelsen. 5 Bevaring resterende deler av bygg A som kan bli stående? tilstandsvurdering, muligheter og utfordringer 5.1 Tilstandsvurdering Bygg A er en typisk industribygning fra perioden Bygningen består av to stk fabrikkhaller som er bygget sammen. Bygg A er mest sannsynlig det første bygget som er oppført på Brakerøya. Bygningen vurderes til å være i rimelig god stand. Det er noen skråsprekker på østgavlen mot nord. Dette indikerer at bygningen har fått skjevsetninger opp gjennom årene. Det er lite avskallinger som indikerer forvitringsskader pga. frost. Mørtelfugene er noe forvitret og det er en del steder utfall av mørtel i fugene. Man ser også at det er utført en del reparasjoner av mørtelfugene i årenes løp (forskjellig mørtelkvaliteter og forskjellig utforming av mørtelfugene). Vinduene er i god stand. Taket ble utbedret/lagt om i Bygget har lite/ingen utsmykninger bortsett fra synlige teglpilastrer for hver ca. 6,0 meter i fasaden, en enkel murt gesims og det er en murt teglbue over vinduene. For å få til den nye infrastrukturen på området, må ca. halvdelen av hver fabrikkhall rives. På den nordre hallen blir østre del stående og på den søndre hallen blir vestre del stående. Hallene er godt synlig fra jernbanen og gir de togreisende en opplevelse sett ut fra et historisk perspektiv RIB-RAP oktober 2018 / 01 Side 7 av 9

8 5 Bevaring resterende deler av bygg A som kan bli stående? tilstandsvurdering, muligheter og utfordringer 5.2 Utfordringer ved bevaring Hvis man skal bevare deler av fabrikkhallene må det utføres en god del sikringsarbeider. Disse sikringsarbeider kan utføres på flere måter: f. eks. oppmuring av to teglvegger, en gavlvegg og en langvegg med gjenbruk av eksisterende teglstein. Alternativt kan det settes opp et stålfagverk med integrert glass, slik at man kan se rett inn i bygget. Videre må det gjøres statiske vurderinger mht. avstiving av resterende bygg. Antakelig må det etableres strekstag eller annen form for avstiving i bygget for å ta vare på horisontal-/vindkreftene. Fabrikkhallene har massive teglvegger som gjennom alle årene mest sannsynlig har fått tilført varme innenifra. Dette er mest sannsynlig grunnen til at det er lite frostskader i fasadene i dag. Dersom resterende bygg blir stående kald kan dette føre til fremtidige frostskader på teglstein i fasadene. Dette vil skje fordi veggene ikke får tilført varme og når fasadene nedfuktes på høsten/vinteren vil teglsteinene være våte/fuktige mer eller mindre hele høsten og da er risikoen for at det blir frostavskallinger forholdvis stor. Det må antas at en god del av teglsteinene i fasadene har en dårlig eller mangelfull frostbestandighet. Dette begrunnes med at teglverkene på denne tiden ikke hadde god nok kontroll på varmen i ovnene. Dette betød at en god del teglstein fikk en mangelfull brenning og hermed også en mangelfull frostbestandighet. For å unngå evt. fremtidige frostskader må det installeres varme i den resterende del av bygget som eventuelt skal bevares. I følge den nye arealplan for området planlegges det å bygge en parkeringskjeller under bakken i det området hvor bygg A ligger i dag, dvs. mellom de to nye veiene Fjordbygata og Helsegata. Parkeringskjelleren vil sannsynligvis få gulv på kote 1,0, noe som er ca. 2,6 meter lavere enn dagens nivå. Dersom deler av bygg A skal eller ønskes bevart, kan dette føre til en mindre parkeringskjeller. Geotekniker må med basis i grunnforholdene vurdere hvor lang avstand det skal være fra bygg A til den nye parkeringskjeller for å minimalisere risikoen for fremtidige setninger på bygg A. På begge sider av bygg A skal terrenget heves fra kote + 1,6 til + 3,4. Av den grunn må det bygges støttemurer for å ta opp nivåforskjellen mellom gulvnivå/terrengnivå på bygg A og nytt terrengnivå. Langs Helsegata skal det også bygges kulverter og VVS-tekniske installasjoner under bakken. Fabrikkhallene er mest sannsynlig fundamentert på betongsåler på løsmasser/leire. Det er ifølge geoteknisk notat, RIG-NOT-002 utarbeidet av Multiconsult Norge AS i Drammen, dårlig grunnforhold i området. Av notatet fremgår det flg.: 1) Det pågår konsolideringssetninger kontinuerlig i leirmassene i området og at disse pågår selv om man ikke belaster området med sålefundamenterte bygg. 2) Setningsstørrelsen man regner for leirmasser i Drammen er mellom 1-3 mm per 10 m leire per år. På det vestre området hvor bygg A står er det ca meter til fjell. I en leiravsetning med mektighet på opptil 80 meter antas det at bygget kan få setninger på 8-24 mm per år. Sett over et 50-årsperspektiv, som vi normalt anser for en økonomisk levetid på et nybygg i dag, vil dette kunne gi setninger fra ca mm. Disse betraktningene er utført med en viss usikkerhet. Det er ikke størrelsen på setningene som er avgjørende om et bygg påføres setningsskader, men det er derimot størrelsen på skjevsetningene på bygget som vil gi skader på bygget. Byggingen av parkeringskjeller, støttemurer, heving av terrengnivå og de påtenkte VVS-tekniske installasjoner i grunnen vil kunne endre grunnforholdene utenfor og rundt fabrikkhallene. Dette kan påvirke stabiliteten av bygget. Graving til et nivå under fundamentenes underkantnivå vil kunne påvirke grunnvannsnivået. Vi vil anta at fundamentene ligger med underkant mellom 1,5 2,0 m under terreng som er tilnærmet samme som gulvnivå på ny planlagt kjeller. Oppstår det grunnvannssenking under fundamentene vil det kunne medføre setningsskader med påfølgende RIB-RAP oktober 2018 / 01 Side 8 av 9

9 6 Oppsummering skjevstilling av fundamentveggene på de resterende deler av bygg A som blir stående. Setningene på grunn av evt. grunnvannssenking vil komme i tillegg til de ovenfor nevnte konsolideringssetningene. 6 Oppsummering Med basis i observasjonene på befaringen den 18. september 2018, gjennomgangen av tilsendte dokumenter og våre vurderinger i etterkant vurderes det at bygg A er i en rimelig god bygningsteknisk tilstand. Fabrikkhallene er mest sannsynlig den første bebyggelsen på Brakerøya tidlig på 1900-tallet og produksjonen i bygget var Norges første metalltrådtrekkeri og transformatorfabrikk. I et slikt historisk perspektiv vurderes det at bygget kan være verneverdig. Den nye arealplan for området fører til at begge fabrikkhaller blir kraftig berørt, da ca. halvdelen av hver hall må rives. Det vil da stå igjen to-halvdeler litt forskutt for hverandre. Verken arkitektonisk eller historisk vil det gjenstående gi et riktig bilde av et bevart bygg ved å ta vare på to-halvdeler. Hvis man ønsker å bevare bør det holde å ta vare på én av de resterende halvdeler på én av fabrikkhallene. Videre fører den nye arealplanen til at det skal bygges parkeringskjeller, terrengheving, støttemurer og VVS-tekniske installasjoner i grunnen inntil/rundt bygg A. Det blir graving ned til eller under fundamentene på bygg A og dette kan føre til setninger. Det er utarbeidet et geoteknisk notat (RIG-NOT-002 av Multiconsult Norge AS). Av notatet fremgår det at området har meget dårlig grunnforhold, og at det pågår konsolideringssetninger kontinuerlig i leirmassene i området. Setningsstørrelsen på disse setninger vurderes å være mellom 1-3 mm per 10 m leire per år. På det vestre området hvor bygg A står er det ca meter til fjell. Dette kan om mulig føre til setninger på 8-24 mm per år. Sett over et 50-års-perspektiv, vil dette kunne gi setninger fra ca mm. Disse vurderinger er forbunnet med en viss usikkerhet. Det presiseres at det er størrelsen på eventuelle skjevsetninger på bygget som er avgjørende for om bygget vil bli påført setningsskader. Vi håper med dette at vår rapport gir et tilfredsstillende innblikk i historikken for bygg A og at rapporten samtidig belyser de tekniske utfordringene som en eventuell bevaring av deler av bygg A vil føre med seg RIB-RAP oktober 2018 / 01 Side 9 av 9