8.1 Endringsforslag Politisk plattform

Transkript

1 8.1 Endringsforslag Politisk plattform Endringsforslag til politisk plattform om Fred P-F1 PUFF Linje Forslagstype: Sletting Debattype: B FN bør finansieres på en måte som ikke skaper maktforskjeller, derfor bør det innføres internasjonale skatter på flytrafikk, våpenhandel, finanstransaksjoner og klimagassutslipp. Forklaring: PUFF foreslår å stryke dette punktet, da (1) det i utgangspunktet ikke er fredspolitikk og (2) er et såpass stort og ambisiøst forslag at hvis det skal jobbes med så krever det veldig mye av utvalget - skal det ikke jobbes med ser vi ikke poenget med å ha det. P-F2 PUFF Linje 90 All subsidiering av den militære industrien, inkludert gjenkjøpsavtaler må avsuttes så lenge norge eksporterer krigsmateriell. All subsidiering av den militære industrien må avsluttes så lenge Norge eksporterer krigsmateriell. Forklaring: Gjenkjøpsavtaler kompliserer punktet og gjør det vanskeligere å jobbe med. Man kan ikke kategorisk definere gjenkjøpsavtaler som subsidier, PUFF ser på dette som kunstig. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 1/64

2 P-F3 PUFF Fra linje 146 til 112 Forslagstype: Flytting Norske myndigheter må lage en langtidsplan for eksport av militært materiell der konsekvenser for den sikkerhetspolitiske og humanitære situasjonen i mottakerlandene, samt for norsk utenrikspolitikks integritet, veies opp mot konsekvenser for industrien. Flyttes til linje 112, under eksportkontroll Forklaring: PUFF mener dette punktet hører til under Eksportkontroll, ikke Internasjonal våpenkontroll P-F4 PUFF paragraf 2.5, linje Forslagstype: Korrektur Bruken av militære droner senker terskelen for bruk av militær makt og anvendelsen av militære droner er ikke regulert i folkeretten, Utvikling og produksjon av militære droner må derfor stoppes. Bruken av militære droner senker terskelen for bruk av militær makt og anvendelsen av militære droner er ikke regulert i folkeretten. Utvikling og produksjon av militære droner må derfor stoppes. Forklaring: Kommafeil P-F5 Forslagstype: Korrektur PUFF Paragraf 2.5, linjenummer Norske myndigheter må ta avstand fra dronekrigen ved å stoppe norske aktører sitt bidrag til utvikling og produksjon, og avslutte finansieringen, av droneteknologi ment for krig. Norske myndigheter må ta avstand fra dronekrigen ved å stoppe norske aktører sitt bidrag til utvikling og produksjon, og avslutte finansieringen av droneteknologi ment for krig. Forklaring: Kommafeil 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 2/64

3 P-F6 PUFF Paragraf 2.5, linje Forslagstype: Korrektur Changemaker mener at: Bruken av militære droner senker terskelen for bruk av militær makt og anvendelsen av militære droner er ikke regulert i folkeretten, Utvikling og produksjon av militære droner må derfor stoppes. Norge må være en aktiv pådriver for at anvendelsen av droner skal være underlagt internasjonal rett på lik linje som annen våpenbruk og produksjon. Norske myndigheter må ta avstand fra dronekrigen ved å stoppe norske aktører sitt bidrag til utvikling og produksjon, og avslutte finansieringen, av droneteknologi ment for krig. Norge må være en aktiv pådriver for at anvendelsen av droner skal være underlagt internasjonal rett på lik linje som annen våpenbruk og produksjon. Drapsroboter bør forbys gjennom FN. Norge bør støtte opp om og ta en aktiv rolle i initiativet under FNs Våpenkonvensjon (Convention on Certain Conventional Weapons, CCW) og produksjon av drapsroboter bør medføre produktbasert utelukkelse fra SPU. Changemaker mener at: Bruken av militære droner senker terskelen for bruk av militær makt og anvendelsen av militære droner er ikke regulert i folkeretten, Utvikling og produksjon av militære droner må derfor stoppes. Norge må være en aktiv pådriver for at anvendelsen av droner skal være underlagt internasjonal rett på lik linje som annen våpenbruk og produksjon. Norske myndigheter må ta avstand fra dronekrigen ved å stoppe norske aktører sitt bidrag til utvikling og produksjon, og avslutte finansieringen, av droneteknologi ment for krig. Drapsroboter bør forbys gjennom FN. Norge bør støtte opp om og ta en aktiv rolle i initiativet under FNs Våpenkonvensjon (Convention on Certain Conventional Weapons, CCW) og produksjon av drapsroboter bør medføre produktbasert utelukkelse fra SPU. Forklaring: Samme setning to ganger. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 3/64

4 P-F7 PUFF Paragraf 2.5, linjenummer Drapsroboter bør forbys gjennom FN. Norge bør støtte opp om og ta en aktiv rolle i initiativet under FNs Våpenkonvensjon (Convention on Certain Conventional Weapons, CCW) og produksjon av drapsroboter bør medføre produktbasert utelukkelse fra SPU. - Drapsroboter bør forbys gjennom FN. Norge bør støtte opp om og ta en aktiv rolle i initiativet under FNs Våpenkonvensjon (Convention on Certain Conventional Weapons, CCW) - Produksjon av drapsroboter bør medføre produktbasert utelukkelse fra SPU (Statens Pensjonsfond Utland). Forklaring: Kan være et eget punkt. P-F8 PUFFs Atomgutt (Ask) Linje 186 Forslagstype: Tillegg Debattype: B Norge må ta avstand og jobbe aktivt mot NATO-doktrinen om førstebruk av atomvåpen. (...) førstebruk av atomvåpen. Norge må også være en pådriver innenfor NATO for å redusere atomvåpens rolle i militære doktriner. Forklaring: Dette er noe vi implisitt mener, la oss gjøre det eksplisitt 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 4/64

5 P-F9 PUFFs Atomgutt (Ask) Linje Forslagstype: Flytting Norge må signere og ratifisere Atomvåpenforbudet, samt være en pådriver både i og utenfor NATO for at forbudet blir ettergått.. Flytt til linje 186 Forklaring: Det er normalt at viktigst politikk står først. Dette er definitivt hva som bør fremmes som viktigste punkt innen atompolitikken vår. P-F10 PUFFs Atomgutt (Ask) Linje Forslagstype: Tillegg Norge må signere og ratifisere Atomvåpenforbudet, samt være en pådriver både i og utenfor NATO for at forbudet blir ettergått.. Norge må signere og ratifisere Atomvåpenforbudet, og oppfordre andre land til å gjøre det samme. Forklaring: Bare ruller lettere på tunga. Mister spesifiseringen av å jobbe innad i NATO, men dette blir heller ikke utelatt. Om P-F8 vedtas vil NATO-perspektivet i varetas i plattformen 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 5/64

6 P-F11 PUFF Linje 193 Forslagstype: Tillegg Debattype: B 2.7 Oljefondets investeringer i våpenindustrien Statens pensjonsfond utland (SPU), mer kjent som Oljefondet, har investert i nesten halvparten av verdens 100 største våpenselskaper. Til sammen utgjorde disse investeringene i 2018 omkring 55 milliarder kroner og er fordelt på 42 selskaper. Flere av selskapene selger til aktive konfliktsoner. Regelverket for Oljefondets investeringer er ikke i nærheten av de kravene vi stiller for eget salg. Oljefondet har blant annet investert i Raytheon som blant annet har produsert bomber brukt til å begå krigsforbrytelser i Jemen. Norge skal ikke tjene penger på krig og hvertfall ikke på menneskerettighetsverstinger og krigsforbrytere. Det finnes utallige eksempler fra selskap Oljefondet investerer i som beviser at uansett hvor trygg man tror eksporten er, kan man aldri være sikker nok. Derfor bør Oljefondet kategorisk trekke seg ut av all industri som produserer krigsmateriell. Changemaker mener at: - Oljefondet må trekke sine investeringer ut av våpenindustrien. Forklaring: Ved å putte dette inn i plattformen vil Changemaker og PUFF jobbe med Oljefondets investeringer og kreve at de trekker ut investeringene. Dette er noe fredsutvalget har jobbet en del med siden politikken ble vedtatt i en uttalelse ved LST Politikken er mye av den samme, men mer spisset i tråd med rapporten vi lanserte i mars: Oljefondet ut av våpenindustrien. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 6/64

7 Endringsforslag til politisk plattform om Gjeld P-G1 PUGK Linje: 200 Forslagstype: Tillegg Likevel bruker mange lav- og mellominntektsland store deler av statsbudsjettet på å betale ned gamle lån, fremfor å gi befolkningen sin velferdstjenester. Deler av gjelden stammer fra uansvarlige lån og burde i utgangspunktet ikke betales tilbake. Likevel bruker mange lav- og mellominntektsland store deler av statsbudsjettet på å betale ned gamle lån, fremfor å gi befolkningen sin velferdstjenester. IMF melder i 2019 om at 32 av 67 lav- og mellominntektsland er i, eller er i stor fare for å havne i en gjeldskrise. Deler av gjelden stammer fra uansvarlige lån og burde i utgangspunktet ikke betales tilbake. Forklaring: Utvalget ønsker å tallfeste omfanget av problemet. Dette er et tall som mange benytter for å belyse dagens gjeldssituasjon for utviklingsland. Kilde: P-G2 PUGK Linje Illegitim gjeld stammer i mange tilfeller fra lån gitt til udemokratiske og undertrykkende regimer, diktaturer, og til prosjekter som ikke skaper utvikling. Selv om lånene er uansvarlige, kan kreditorland (långivere) kreve å få pengene tilbake fordi debitorland (låntagerland) ikke er beskyttet av internasjonal lovverk, i motsetning til hva debitorer er på nasjonalt nivå. Ved å anerkjenne gjeld som illegitim overfører man deler av ansvaret for gjeldskriser til kreditor. Dette kan bidra til å forebygge framtidige gjeldskriser ved å ansvarliggjøre kreditorer. Det er viktig å forhindre uansvarlig utlånspraksis, slik at utlån ikke fører til nye gjeldskriser eller illegitime gjeldsbyrder. Det trengs et bindende regelverk for ansvarlig utlån, som omfatter all utlånspraksis. Norges forrige gjeldsrevisjon av sine lån i 2013 konkluderte med at flere av Norges utlån ikke fulgte 218 dagens retningslinjer for ansvarlig utlånspraksis, selv om de fulgte standardene da de ble gitt. Store 219 deler av den illegitime gjelden stater har til Norge ble slettet som følge av gjeldsrevisjonen, men det er 220 fortsatt noen lån som ikke har blitt anerkjent som illegitime under revisjonen. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 7/64

8 En av hovedårsakene til at lav- og mellominntektsland havner i gjeldskrise er uansvarlig långiving. Dette kan være illegitime lån, men kan også være lovlige lån som er gitt uten hensyn til landets økonomiske situasjon. Deler av gjelden lav- og mellominntektsland har er illegitim og stammer i mange tilfeller fra lån gitt til udemokratiske og undertrykkende regimer, diktaturer, og til prosjekter som ikke skaper utvikling. Selv om lånene er uansvarlige, kan kreditorland (långivere) kreve å få pengene tilbake fordi debitorland (låntagerland) ikke er beskyttet av internasjonal lovverk, i motsetning til hva debitorer er på nasjonalt nivå. Ved å anerkjenne gjeld som illegitim overfører man deler av ansvaret for gjeldskriser til kreditor. Uansvarlig långiving er lån som ikke nødvendigvis er illegitime, men som blir gitt uten at gode analyser av landets enve til å håndtere økte gjeldsbyrder. Dette fører til at stater får enkel tilgang på lån som de ikke har mulighet til å betjene, og at kreditorer tjener penger på dette. IMF kjøper ofte ut debitorenes gjeld i slike situasjoner, og dermed er det lite risikofylt for kreditor å gi slike lån. Det er viktig å forhindre uansvarlig utlånspraksis, slik at utlån ikke fører til nye gjeldskriser eller illegitime gjeldsbyrder. Det trengs et bindende regelverk for ansvarlig utlån, som omfatter all utlånspraksis. Store deler av den illegitime gjelden stater har til Norge ble slettet som følge av gjeldsrevisjonen i 2013, men det er fortsatt noen lån som ikke har blitt anerkjent som illegitime under revisjonen. Forklaring: PUGK ser det som hensiktsmessig å endre dette avsnittet da Norges illegitime gjeld i stor grad er slettet, men uansvarlig långiving fortsatt er et stort problem. Med den nye teksten tydeliggjøres problematikken med uansvarlig långiving da det er dette Changemaker kan jobbe tettest med fremover. Det er også nært knyttet til punktet om oljefondets investeringer i statsobligasjoner. Det er ingen praktisk endring i politikken da dette også omfattes av UNCTADs retningslinjer. P-G3 PUGK Linje 223 Forslagstype: Sletting Deler av gjelden lav- og mellominntektsland har er illegitim Forklaring: PUGK mener det ikke er hensiktsmessig å ha et punkt under Changemaker mener som åpner for at denne påstanden er oppe for diskusjon. Det er heller ikke en løsning på problemet, og at vi mener dette kommer tydelig frem i teksten. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 8/64

9 P-G4 PUGK Linje Revisjonsselskap hjelper organisasjoner, selskaper og privatpersoner med regnskap og revisjon. Dette gir revisjonsselskapene et ansvar når det kommer frem at deres klienter benytter seg av skatteparadiser, og det har kommet frem at spesielt de fire største revisjonsselskapene, PricewaterhouseCoopers (PwC), Deloitte, KPMG og EY (tidligere Ernst & Young) aktivt har promotert bruk av skatteparadis, og en del av arbeidet deres kan derfor omtales som skatteplanlegging. Revisjonsselskap hjelper organisasjoner, selskaper og privatpersoner med regnskap og revisjon. Dette gir revisjonsselskapene et ansvar når det kommer frem at deres klienter benytter seg av skatteparadiser, og det har kommet frem at spesielt de fire største revisjonsselskapene, PricewaterhouseCoopers (PwC), Deloitte, KPMG og EY aktivt har promotert bruk av skatteparadiser. Slik skatteplanlegging kan skje i loverkes gråsoner, eller som direkte ulovlig kapitalflukt. Forklaring: Presisering av politikk. Det finnes mennesker som jobber med skatteplanlegging uten at det er i forbindelse med å flytte penger til skatteparadis. Dermed er gammel setning...og del av arbeidet deres kan derfor omtales som skatteplanlegging veldig upresist. Vi har også fjernet parantesen (tidligere Ernst & Young) da vi ikke ser dette som en nødvendig opplysning i plattformen, spesielt da endringen skjedde i P-G5 PUGK Linje Debattype: B 3.3 Gjeldsletteordninger Nye gjeldsletteordninger må på plass for å unngå nye gjeldskriser etter at Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og Verdensbankens tidligere ordninger er avsluttet. I FN har lav- og mellominntektsland tidligere jobbet for å få på plass en gjeldsslettemekanisme, mens rike land har arbeidet mot dette. Norge har ikke tatt stilling til en slik ordning og stemte avholdende til opprettelsen av en ny gjeldsslettemekanisme både i 2014 og Endringsforslag til Politisk plattform 9/64

10 Changemaker mener at: Det må opprettes en internasjonal, åpen og uavhengig gjeldsslettemekanisme som kan skape en rettferdig prosess der den skjeve maktbalansen mellom kreditor og debitor utjevnes. Norge må ta en aktiv og offensiv rolle i arbeidet for opprettelse av en ny gjeldsslettemekanisme i FN. En slik prosess må se på hele gjelden til debitorlandet. Illegitim gjeld må slettes fullstendig og umiddelbart uten betingelser. Gjeldslettemekanismen må vurdere hvor mye gjeld som må slettes og hvordan den resterende gjelden kan betales tilbake uten å gå ut over for befolkningens grunnleggende rettigheter og behov og forhindre nye gjeldskriser 3.3 Gjeldshåndteringsmekanisme Dagens komplekse gjeldssituasjon krever nye gjeldshåndtering-ordninger. Man trenger en gjeldshåndteringsmekanisme som ser på debitor-landets hele gjeldsbyrde, og holder både kreditor og debitor ansvarlige for uansvarlig långivning/låntaking. I FN har lav- og mellominntektsland tidligere jobbet for å få på plass en gjeldsslettemekanisme, mens rike land har arbeidet mot dette. Norge har ikke tatt stilling til en slik ordning og stemte avholdende til opprettelsen av en ny gjeldsslettemekanisme både i 2014 og Changemaker mener at: Det må opprettes en internasjonal, åpen og uavhengig gjeldshåndteringsmekanisme som kan skape en rettferdig prosess der den skjeve maktbalansen mellom kreditor og debitor utjevnes. Norge må ta en aktiv og offensiv rolle i arbeidet for opprettelse av en ny gjeldshåndteringsmekanisme i FN. En slik prosess må se på hele gjelden til debitorlandet. Illegitim gjeld må slettes fullstendig og umiddelbart uten betingelser. Gjeldshåndteringsmekanismen må vurdere hvor mye gjeld som må slettes og hvordan den resterende gjelden kan betales tilbake uten å gå ut over for befolkningens grunnleggende rettigheter og behov og forhindre nye gjeldskriser Forklaring: Vi ønsker å bytte ordene gjeldsslettemekanisme og gjeldssletteordninger til gjeldshånteringsmekanismer i kapittel 3.3. Bakgrunnen for dette er at dagens situasjon krever en gjeldshåndteringsmekanisme som tar hensyn til at noe gjeld slettes (spesielt om gjelden er illegitim), men også at man finner andre bærekraftige løsninger som restrukturering av lån (for eksempel lavere renter eller lengre tilbakebetalingstid). Vi mener også at gjeldshåndteringsmekanisme er noe mer presist, da det også tidligere har stått at en av oppgavene til en slik mekanisme er å restrukturere på lån. Utover dette mener vi også at det fremstår som en mer bærekraftig løsning, og mer attraktivt ovenfor kreditorland. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 10/64

11 P-G6 PUGK Flytte linje 247 til 223 Forslagstype: Flytting Illegitim gjeld må slettes fullstendig og umiddelbart uten betingelser. (linje 247 Illegitim gjeld må slettes fullstendig og umiddelbart uten betingelser. (til linje 223) Forklaring: Utvalget ønsker å flytte kulepunktet på linje 247 til linje 223. da dette henger sammen med kapittelet om illegitim gjeld. Dermed ser vi det som mer naturlig at kulepunktet ligger under denne overskriften. I praksis har dette liten betydning politisk, men er mer ryddig. P-G7 PUGK linje 255 Forslagstype: Tillegg I 2018 erklærte EU-parlamentet at det oppfordrer medlemslandene til å innføre liknende lover. Skal lovendringen ta sted i hele EU må derimot forslaget fremmes av EU-kommisjonen. Forklaring: Målet er å presisere den aktuelle situasjonen knytta til anti-gribbefondlovgivning. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 11/64

12 P-G8 PUGK Linje IMF og Verdensbanken må demokratiseres. Det bør være et krav at en styrebeslutning både trenger flertall av stemmevekten og flertall blant medlemslandene for å bli vedtatt, såkalt "double majority. Dessuten må man øke antallet representanter fra utviklingsland i styrene til finansinstitusjonene slik utviklingsland kan få mer påvirkningskraft innad. Det er viktig at IMF og Verdensbankens ledere velges basert på meritter og ikke på bakgrunn 274 av rike lands preferanser. IMF og Verdensbanken må demokratiseres. Det bør være et krav at en styrebeslutning både trenger flertall av stemmevekten og flertall blant medlemslandene for å bli vedtatt, såkalt "double majority. Dessuten må man øke antallet representanter fra utviklingsland i styrene til finansinstitusjonene slik utviklingsland kan få mer påvirkningskraft innad. Det er viktig at IMF og Verdensbankens ledere velges basert på meritter og ikke på bakgrunn 274 av rike lands preferanser. Forklaring: Det første kulepunktet er lang, derfor ønsker vi å splitte kulepunktene for en mer systematisert og enkel oversikt. P-G9 PUGK Linje Forslagstype: Korrektur Ved utlån og gjeldslette stiller IMF og Verdensbanken såkalte kondisjonaliteter, krav, til debitorlandene. Disse innebærer ofte strukturelle og økonomiske betingelser, som innsyn i bruk av penger, men også politisk reform, som økonomisk liberalisering og tak på offentlige utgifter. Kondisjonaliteter til land som trenger lån fører til lite reell medbestemmelsesrett for debitorlandet. På tross av Verdensbankens fokus på fattigdomsbekjempelse og godt styresett, har flere rapporter vist at krav om privatisering av offentlige tjenester, liberalisering av handelsreguleringer og kutt i subsidier fortsatt forekommer. IMF har også gått ut over sin opprinnelige rolle ved å involvere seg betydelig mer i utformingen av utviklingspolitikk i debitorland. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 12/64

13 Ved utlån og gjeldslette stiller IMF og Verdensbanken krav, såkalte kondisjonaliteter, til debitorlandene. Disse innebærer ofte strukturelle og økonomiske betingelser, som innsyn i bruk av penger, men også politisk reform. Dette kan være økonomisk liberalisering eller tak på offentlige utgifter. Kondisjonaliteter til debitorland som trenger lån fører til lite reell medbestemmelsesrett for dem. På tross av Verdensbankens fokus på fattigdomsbekjempelse og godt styresett har flere rapporter vist at krav om privatisering av offentlige tjenester, liberalisering av handelsreguleringer og kutt i subsidier fortsatt forekommer. IMF har også gått utenfor sin opprinnelige rolle ved å involvere seg betydelig mer i utformingen av utviklingspolitikk i debitorland. Forklaring: Språkvask P-G10 PUGK Linje 293 Forslagstype: Sletting Det må stilles krav til åpenhet og legitimitet i en låneprosess, j.fr. kapittel. 3.2 Forklaring: Vi syns henvisningen til et tidligere kapittel var utydelig, og ønsker å heller å henvise til UNCTADs retningslinjer. P-G11 PUGK Privatisering og gjeld linje 299 Offentlig-privat samarbeid (OPS) og gjeld Forklaring: Vi føler at privatisering og gjeld er noe upresist som en overskrift. Innholdet i teksten dreiers seg om offentlig-privat samarbeid, ikke generelt privatisering. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 13/64

14 P-G 12 PUGK Linje 311 Forslagstype: Korrektur OPS ikke må brukes som en kondisjonalitet ved lån fra donorer og finansinstitusjoner og lav og mellominntektsland må selv få velge om de vil bruke OPS. OPS må ikke brukes som en kondisjonalitet ved lån fra donorer og finansinstitusjoner. Lav og mellominntektsland må selv få velge om de vil bruke OPS. Forklaring: Språkvask. P-G13 PUGK Linje En statsobligasjon er et verdipapir, som en stat selger når den trenger penger. Statsobligasjonen fungerer da i praksis som et lån. I motsetning til et vanlig lån får staten pengene fra statsobligasjonen rett inn i statskassa, uten betingelser. Statsobligasjoner utgjør mellom 20 og 25 prosent av Oljefondets investeringer og per 2014 eide fondet statsobligasjoner i 49 land. Disse investeringene er i motsetning til resten av Oljefondet ikke underlagt noen etiske retningslinjer, og begrenses kun til at Norge ikke skal investere i land som er underlagt internasjonale sanksjoner som Norge støtter opp under. Man har derfor ikke mulighet til å sikre seg mot at pengene går til illegitime formål. Dette er problematisk når Norge investerer i land som er involvert i krig, væpnede konflikter eller der myndighetene er ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd. En statsobligasjon er en måte stater kan ta opp lån på. Obligasjoner fungerer ganske likt som et banklån, men forskjellen er at staten utsteder et verdipapir som privatpersoner og stater kjøper på et fritt marked. Det landet som utsteder obligasjonen vil få penger rett i statskassen uten betingelser, og de som kjøper obligasjonen vil få tilbake hele summen pluss renter over en gitt tidsperiode. Per 2014 eide oljefondet statsobligasjoner i 49 land, og i slutten av 2015 hadde fondet utestående lån gjennom disse investeringene på ca 1500 milliarder norske kroner. Dette utgjør ca 20% av fondets totale investeringer I motsetning til resten av Oljefondet er ikke disse investeringene underlagt noen etiske retningslinjer, og begrenses kun til at Norge ikke skal investere i land som er underlagt 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 14/64

15 internasjonale sanksjoner som Norge støtter opp under. Man har derfor ikke mulighet til å sikre seg mot at pengene går til illegitime formål. Dette er problematisk når Norge investerer i land som er involvert i krig, væpnede konflikter eller der myndighetene er ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd. Forklaring: Ingen endring i politikk, men en tydeliggjøring av hva statsobligjasjoner er, samt en oppdatering på tall. Kilde: Endringsforslag til politisk plattform om Kapitalflukt P-K1 PUGK Linje Forslagstype: Korrektur Gjennom skatteparadis og metoder som kompliserte selskapsstrukturer, internprising og skjulte eiere, unndrar mange store multinasjonale selskaper enorme summer. Finansielt hemmelighold i skatteparadiser muliggjør ulovlig kapitalflukt. Skatteparadis er land eller områder som kjennetegnes ved at de tilbyr utenlandske aktører lav eller ingen skatt, i tillegg til anonymitet, og enkle og fleksible regler for registrering og oppretting av selskaper. Årlig forsvinner minst 500 mrd. dollar i tapte skatteinntekter globalt, på grunn av selskapers aggressive skatteplanlegging. Kapitalflukt fører til lavere skatteinntekter til staten. Dette er et stort hinder for utvikling og reduksjon av økonomisk ulikhet. Multinasjonale selskaper unndrar enorme summer ved bruk av skatteparadiser og metoder som kompliserte selskapsstrukturer, internprising og skjulte eiere. Skatteparadis er land eller områder som kjennetegnes ved at de tilbyr utenlandske aktører lav eller ingen skatt, anonymitet, og enkle og fleksible regler for registrering og oppretting av selskaper. Finansielt hemmelighold i skatteparadiser muliggjør ulovlig kapitalflukt. Årlig forsvinner minst 500 mrd. dollar i tapte skatteinntekter globalt på grunn av selskapers aggressive skatteplanleggging. Kapitalflukt fører til lavere skatteinntekter til staten, Dette er et stort hinder for utvikling og reduksjon av økonomisk ulikhet. Forklaring: Språkvask 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 15/64

16 P-K 2 PUGK linje 838 Forslagstype: Tillegg Land-for-land-rapportering (LLR) vil si at et selskap må rapportere bestemte opplysninger som inntekt, utgifter og skatt for hvert av landene selskapet opererer i. Forklaring: En presisering av hva LLR innebærer. Ingen politiske konsekvenser. P-K3 PUGK linje Loven som trådte i kraft påla ikke norske selskaper å rapportere fra jurisdiksjoner med støttefunksjoner, noe som utelukket rapportering fra skatteparadis. 9. desember 2016 fastsatte regjeringen en ny forskrift om LLR til skattemyndighetene i Norge. Loven som trådte i kraft i 2014 påla ikke norske selskaper å rapportere fra jurisdiksjoner med støttefunksjoner, noe som utelukket rapportering fra skatteparadis. I 2016 fastsatte regjeringen en ny forskrift om LLR til skattemyndighetene i Norge. Forklaring: Fjerner datoene fordi man ellers bare bruker årstall i plattformen. P-K4 PUGK 880 En bilateral skatteavtale skal forhindre dobbeltbeskatning av personer og selskaper En bilateral skatteavtale er en avtale mellom to stater som skal forhindre dobbeltbeskatning av personer og selskaper. Forklaring: For å tydeliggjøre hva en bilateral avtale er. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 16/64

17 P-K5 PUGK Linje Revisjonsselskaper 6.8 Revisjonsselskaper og skatteplanlegging Forklaring: Det har vært en diskusjon i PUGK om hvorvidt det er litt rart å ha et underkapittel som bare heter revisjonsselskaper? Det er mange snille, gode, hyggelige revisjonsselskaper som ikke bidrar til kapitalflukt! Og det er sikkert mange hyggelige ansatte i de revisjonsselskapene som også driver med dette. Er det kanskje bedre om det heter revisjonsselskaper og skatteplanlegging? Dette har ingen praktisk påvirkning på vår politikk. P-K6 PUGK linje Forslagstype: Korrektur Enhetlig skattelegging innebærer å se den totale inntekten i et multinasjonalt selskap, altså alt selskapet tjener i alle land det opererer i. Enhetlig skattelegging innebærer å se den totale inntekten til et multinasjonalt selskap, altså alt selskapet tjener i alle land det opererer i. Forklaring: Inntekten til gir mer mening enn inntekten i. Ellers har ikke denne endringen noe å si. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 17/64

18 P-K7 PUGK linje Forslagstype: Korrektur Deretter benyttes en formel for å fordele hvor stor prosent av skattegrunnlaget som det skal skattes av i hvert enkelt av land der selskapet er til stede. Deretter benyttes en formel for å fordele hvor stor prosent av skattegrunnlaget som det skal skattes av i hvert av landene der selskapet er til stede. Forklaring: Språkvask. Ingen andre konsekvenser. P-K8 PUGK linje 953 Formelen tar hensyn til blant annet selskapets salg, kostnader av ansatte og eiendeler. Formelen må fortsatt fremforhandles, men den bør ta hensyn til blant annet selskapets salg, kostnader av ansatte og eiendeler. Det aller viktigste er allikevel at lav- og mellominntektslands interesser ivaretas i formelen. Forklaring: I dag fremforhandles det meste av internasjonale skatteavtaler gjennom OECD, som hovedsakelig består av høyinntektsland. Utvalget vil legge vekt på at når formelen skal fremforhandles må det i stor grad bli tatt høyde for lav- og mellominntektslands interesser, og ikke bare interessene til OECD land. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 18/64

19 P-K9 PUGK linje Hvert enkelt land kan selv bestemme hvilket skattenivå de ønsker. Enhetlig skattelegging vil ikke overkjøre hvert enkelt lands rett til å selv bestemme sitt eget skattenivå. Forklaring: Tydeliggjøring av poenget. Innholdet er ellers det samme. P-K10 PUGK linje EU kommisjonen vurderer en slik modell for unionen gjennom sitt Common Consolidated Corporate Tax Base (CCCTB)-forslag. Europakommisjonen og Europaparlamentet har gått inn for en lignende modell kalt Common Consolidated Corporate Tax Base (CCCTB), men for at det skal innføres må Det europeiske råd vedta det enstemmig. Forklaring: En oppdatering av hva som skjer knytta til CCCTB i EU. Har ingen effekt på politikken i seg selv. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 19/64

20 Endringsforslag til politisk plattform Global Helse P-GH1 PUGH Linje Forslagstype: Tillegg Denne har Norge signert, men Norge har ikke signert tilleggsprotokollen som sikrer en klagemekanisme dersom rettighetene i ØSK-konvensjonen blir brutt. Denne har Norge signert, men Norge har ikke signert tilleggsprotokollen, "The Optional Protocol", som sikrer en klagemekanisme dersom rettighetene i ØSK-konvensjonen blir brutt. Forklaring: Lagt til navnet på den nevnte protokollen P-GH2 PUGH Linje 351 Forslagstype: Tillegg Debattype: B Alle mennesker skal få oppfylt sin rett til høyest oppnåelige helsestandard uavhengig av kjønn, alder, seksualitet, etnisitet, kultur, religion og funksjonsevne Alle mennesker skal få oppfylt sin rett til høyest oppnåelige helsestandard uavhengig av sosialt kjønn, alder, seksualitet, etnisitet, kultur, religion og funksjonsevne Forklaring: Legg til sosialt kjønn, for å favne om meir enn biologisk kjønn P-GH3 PUGH Linje Ifølge FN mangler ca 844 millioner mennesker tilgang til rent vann, og 2,3 milliard menneske mangler tilgang til tilfredstillende sanitære forhold i 2015 Ifølge FN mangler ca 844 millioner mennesker tilgang til rent vann, og 2,1 milliard menneske mangler tilgang til tilfredstillende sanitære forhold i 2017 Forklaring: Oppdaterte tall 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 20/64

21 P-GH4 PUGH Linje: 369 Forslagstype: Flytting og endring - Vann ikkje skal være en handelsvare Flyttes til linje 389 og endres til: "Vann skal ikke være en handelsvare på en måte som gjør at fattig befolkning i lav- og mellominntektsland mister tilgang til vann." Forklaring: Presisering av krav og flyttet til kapittel om privatisering av vann. P-GH5 PUGH Linje 401 Lovlige aborter vil redusere skader og dødsfall knyttet til abort. Lovlige aborter er første steg mot å redusere skader og dødsfall. Forklaring: Lovlig abort er ikke en løsning i seg selv alene, men et viktig utgangspunkt. P-GH6 PUGH Linje 415 Forslagstype: Tillegg Debattype: B Norge må kjempe for at menstruasjon ikke er et hinder for deltakelse i samfunnet og en årsak til diskriminering. Forklaring: Menstruasjon, og dens implikasjoner og stigma, er såpass viktig del av seksuelle og reproduktive helserettigheter at den må stå som et eget krav. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 21/64

22 P-GH7 PUGH Linje 415 Norge må kjempe for at abort blir lovlig globalt. Norge må kjempe for at abort skal bli lovlig, tilgjengelig og trygt globalt. Forklaring: Det er ikke godt nok krav å ha det lovlig, viktig å inkludere tilgjengelig og trygt. (Komiteen for politisk plattform gjorde språkvask i forslaget) P-GH8 PUGH Linje 420 Norge skal arbeide internasjonalt for at viktige tilbud som prevensjon, abort og seksualundervisning blir universelt. Norge skal arbeide internasjonalt for at seksualundervisning, prevensjon og familieplanlegging blir universelt. Forklaring: familieplanlegging omfatter mer enn bare abort, og mener vi må inkludere det som et krav. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 22/64

23 P-GH9 Magnus Kristian Bjørlow Linje Changemaker mener at: To viktige årsaker til at mennesker ikke har tilgang til nødvendige medisiner er at de er for dyre eller at de ikke finnes. To viktige årsaker til at mennesker ikke har tilgang til nødvendige medisiner er at de er for dyre eller at de ikke finnes. 12 Leger uten grenser, Tilgang på medisiner, : Forklaring: Vi i PUGH ønsker å flytte dette fra "Changemaker mener at" til faktadelen over. P-GH10 Magnus Kristian Bjørlow Linje 475 Norske universiteter må få et rammeverk for salg av lisenser. Norske universiteter som driver med medisinsk forskning må ferdigstille og implementere rammeverk for salg av lisenser. Et slikt rammeverk for salg av lisenser må offentliggjøres. Forklaring: Alle norske universiteter har allerede påbegynt dette arbeidet så vi ønsker derfor å presisere at de må ferdigstille og implementere rammeverket. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 23/64

24 P-GH11 Magnus Kristian Bjørlow Linje Forslagstype: Sletting Flere av disse selskapene har vært gjenstand for kontrovers og protester fra sivilsamfunnet og blitt kritisert for å setter profitt over menneskers helse. Forklaring: Unødvendig P-GH12 Magnus Kristian Bjørlow Linje 481 Forslagstype: Tillegg En av Oljefondets største investeringer er legemiddelselskapet Novartis En av Oljefondets største investeringer er legemiddelselskapet Novartis(17) - Novartis er nr.8 ( ) Forklaring: Ny kilde for kredibilitet 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 24/64

25 P-GH13 PUGH Linje 498 Forslagstype: Flyttes Viktige årsaker til at smitte oppstår er mangel på rent vann, dårlig hygiene og sanitærforhold. Flyttes til 491 Forklaring: Dette er fakta, ikke noe Changemaker mener. P-GH14 PUGH Linje 505 og flytting 4.5 Psykisk helse 4.2 Psykisk helse Forklaring: Ønsker å flytte denne lenger opp for å ha et gjennomgående større fokus på psykisk helse gjennom plattformen. Må ses i sammenheng med P-GH15 P-GH15 PUGH Linje Forslagstype: Flytting Hele paragraf 4.5 Flyttes til 344 Forklaring: Ønsker å flytte kapittelet om psykisk helse opp til 4.2 for et gjennomgående større fokus på psykisk helse i den politiske plattformen til PUGH. Må ses i sammenheng med P-GH14 som er å endre "4.5 Psykisk helse" til "4.2 Psykisk helse". 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 25/64

26 P-GH16 Forslagstype: Tillegg PUGH Linje 508 Psykiske helseplager oppstår ofte som en konsekvens av traumatiske opplevelser, som for eksempel naturkatastrofer, krig, fattigdom og overgrep. Forklaring: Ønsker at plattformen skal si noe om hvordan psykiske helseplager oppstår. P-GH17 PUGH Linje 509 Dårlig psykisk helse Psykiske helseplager Forklaring: Det nye forslaget er mer faglig riktig å si. P-GH18 PUGH Linje Forslagstype: Sletting Norge har vært en aktiv bidragsyter til WHOs arbeid med psykisk helse. Forklaring: Ikke relevant for plattformen. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 26/64

27 P-GH19 PUGH Linje 519 "fra 2013" "for perioden " Forklaring: WHOs handlingsplan er for perioden P-GH20 PUGH Linje 520 Forslagstype: Tillegg Debattype: A Psykisk helse må inkluderes i humanitær hjelp. Forklaring: Det er manglende fokus på psykisk helse, så vi ønsker at psykisk helse skal få en større plass i global helse. P-GH21 Henry Broomfield Linje Debattype: B Kjønnsbasert vold rammer én av tre kvinner verden over. Konsekvenser av kjønnsbasert vold har store innvirkninger på individers helse som mangel på utdannelse, ekskludering fra arbeidslivet, seksuelt overførbare sykdommer, traumeproblematikk og psykiske problemer, og dette kan hindre utvikling i land som er hardt rammet av dette. I følge Verdensbanken har ni av ti land diskriminerende lovverk som begrenser kvinners deltagelse i samfunnet og innsnevrer deres rettigheter. I mange land mangler kvinner økonomiske rettigheter som hindrer dem i å tilegne seg arbeid og eiendom, som kan ha alvorlige konsekvenser for deres helse. FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet kom i år 2000, og siden har det kommet seks sikkerhetsresolusjoner om kjønnsbasert vold. Flere av disse omhandler kvinners stilling i krig- og 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 27/64

28 konfliktsituasjoner, og viktigheten av å begrense og kontrollere handel med og tilgang til våpen for å forebygge kjønnsbasert vold. I Norge har implementering av 1325 resultert i tre handlingsplaner; den siste fra Dette er viktig arbeid som må opprettholdes. Likevel må Norges arbeid for kjønnsbasert vold ha et bredere fokus og i større grad inkludere ulike strukturelle perspektiver. Kjønnsbasert vold er alle typer vold som skjer på bakgrunn av sosialt bestemte kjønnsforskjeller (20). Dominerende sosiale, kulturelle og religiøse normer og praksiser er viktige årsaker til kjønnsbasert vold i mange samfunn og kan ramme mennesker uansett seksualitet og kjønnsidentitet. Konsekvenser av kjønnsbasert vold har store innvirkninger på individers livskvalitet som for eksempel mangel på utdannelse, ekskludering fra arbeidslivet, seksuelt overførbare sykdommer, traumeproblematikk og psykiske helseplager. Disse konsekvensene hindrer sosial og økonomisk utvikling i land som er hardt rammet av kjønnsbasert vold. Kjønnsbasert vold rammer en av tre kvinner verden over. I følge Verdensbanken har ni av ti land diskriminerende lovverk som begrenser kvinners deltagelse i samfunnet og innsnevrer deres rettigheter (20). I mange land mangler kvinner økonomiske rettigheter som hindrer dem fra å tilegne seg arbeid og eiendom, som kan ha alvorlige konsekvenser for deres helse. FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet kom i år 2000, og siden har det kommet seks sikkerhetsresolusjoner om kjønnsbasert vold (21). Flere av disse omhandler kvinners stilling i krig- og konfliktsituasjoner, og særlig sårbarhet for seksualisert vold som våpen i krig. I Norge har implementeringen av 1325 resultert i fire handlingsplaner; den siste fra 2019 (22). Fotnoter/kilder: 20 Kirkens Nødhjelp, Hva er kjønsbasert vold, 21 Regjeringen, Kvinner, fred og sikkerhet, : 22 Regjeringen, Kvinner, fred og sikkerhet , 2019: kfs2019.pdf?fbclid=iwar24zzb4dnyfmi0wzrhh_rpaxbpffownffocghnzcrruf3amrkhtdywf0ra Forklaring: Oppdatering og mer presis formulering 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 28/64

29 P-GH22 Henry Broomfield Linje 538 Kvinneperspektivet må styrkes i utviklingspolitikken. Kjønnsperspektivet må styrkes i utviklingspolitikken. Forklaring: Mer presis formulering P-GH23 Henry Broomfield Linje Norge må fortsette å utarbeide (iverksette) handlingsplaner som følger opp sikkerhetsresolusjon 1325 og følge (sikre finansiering av disse) resolusjonene. Disse må i tillegg til å inkludere fred og sikkerhet også omhandle kvinners mulighet til politisk deltagelse, økonomisk selvstendighet, menneskerettigheter, frihet fra vold og SRHR. Norge må iverksette handlingsplanen fra 2019, og sikre finansiering av denne. Forklaring: Oppdatering og mer presis formulering P-GH24 PUGH Linje : Norad, Neglisjerte tropesykdommer, : : World Health Organisation (WHO), Neglected Tropical Diseases : 2017,: Forklaring: Oppdatert kilde 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 29/64

30 P-GH25 PUGH Linje Forslagstype: Flytting 17 United Nations (UN), Sustainable Development goals: Goal 3 - Ensure healthy lives and promote well-being for all at all ages, 2018: Flyttes til 1258 Forklaring: Fotnoten flyttes pga. Teksten. PUGH ber om at kilden plasseres på et sted som gir mening. Forutsetter at de andre endringene i forslag P-GH15 blir vedtatt, kilde endringen gir ikke mening hvis ikke. P-GH26 Forslagstype: Oppdatering kilde Magnus Kristian Bjørlow Linje AIDSFree, ART as an HIV Prevention Strategy, 2015: Store Norske leksikon, Neglisjerte tropesykdommer, : Forklaring: Vi skal driver med å oppdatere kildene våre:) 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 30/64

31 Endringsforslag til politisk plattform Internasjonal Handel P-IH1 Linje Internasjonal handel kan være et av de mest effektive hjelpemidlene for lav- og mellominntektsland å jobbe seg ut av fattigdom Internasjonal handel kan være et av de mest effektive hjelpemidlene lav- og mellominntektsland kan bruke for å jobbe seg ut av fattigdom. Forklaring: Bedre formulering P-IH2 Linje 565 Sammenlignet med andre internasjonale organisasjoner skiller WTO seg ut i måten organisasjonen er organisert på WTO er organisert annerledes enn andre internasjonale organisasjoner. Forklaring: Bedre formulering og forkorting. P-IH3 Linje WTOs tvisteløsningsmekanisme (Dispute Settlement Body - DBSB) sikrer at alle medlemslandene får avtalene opprettholdt, og dersom det skulle være uenighet mellom to eller flere parter vil det kunne løses av domstolen. I enkelte tilfeller der avtaler blir brutt tillater DBS sanksjoner. WTOs tvisteløsningsmekanisme (Dispute Settlement Body - DSB) skal sikre at alle medlemslandene etterlever avtalene, og dersom det er uenighet mellom to eller flere parter vil det kunne klages inn for og løses av domstolen. I enkelte tilfeller der avtaler blir brutt tillater DSB sanksjoner ( Forklaring: Korrigering av forkortelse, språkforbedring og presisering av at en sak må aktivt klages inn for domstolen, og at det dermed ikke er garantert at domstolen sikrer opprettholdelse av avtalene for alle land. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 31/64

32 P-IH4 Linje 578 All handel skal gjennomføres med etiske retningslinjer som tar hensyn til arbeidernes rettigheter, arbeidsforhold, levelønn og miljø. En effektiv måte å sikre dette er gjennom en WTO-avtale Norge må arbeide for en WTO-avtale som sikrer at all handel gjennomføres med etiske retningslinjer som tar hensyn til arbeidernes rettigheter, arbeidsforhold, levelønn og miljø. Forklaring: Presisere at dette er noe Norge må jobbe for. P-IH5 Linje Forslagstype: Tillegg WTO må kontinuerlig jobbe for å skape rettferdige globale handelsregler, som støtter opp om lav- og mellominntektslands interesser. WTO må kontinuerlig jobbe for å skape rettferdige globale handelsregler som støtter opp om lav- og mellominntektslands interesser. Dette inkluderer å prioritere forhandlinger på tema som er viktige for utvikling, og ikke la tema fra Doha-forhandlingene tilsidesettes til fordel for høyinntektslands interesser. Forklaring: Oppdatering med bakgrunn i at Doha-forhandlingsrunden er mer eller mindre død, samt omstrukturering av punkter Må ses i sammenheng med P-IH6 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 32/64

33 P-IH6 Forslagstype: sletting Linje 583 Norge må jobbe for at arbeidsplanen for Doha-runden setter utvikling som førsteprioritet. Forklaring: Foreslår å slette første del av punktet, da Doha-runden av mange er satt tilside. Må ses i sammenheng med forslag 5 P-IH7 Forslagstype: endring Linje 588 Lav- og mellominntektsland sine sanksjonsmuligheter må bli styrket. Lav- og mellominntektsland sine sanksjonsmuligheter må styrkes. Forklaring: Språkvask, mer aktivt språk. P-IH8 Linje /tillegg Subsidier og markedsadgang 5.3 Handel med jordbruksvarer Mange land beskytter egen matproduksjon fra utenlandsk konkurranse for å opprettholde jordbruket og sikre befolkningens tilgang på mat. Slik beskyttelse gis ofte som subsidier og er svært omdiskutert i WTO. En midlertidig løsning, i form av en fredsklausul, gir enkelte land mulighet til å subsidiere via matsikkerhetsprogrammer uten å bli straffet ( Land som ikke hadde slike programmer da fredsklausulen ble inngått i 2013, får derimot ikke lov til å opprette slike programmer. Samtidig driver mange av verdens høyinntektsland med produksjonsdrivende subsidier som fører til et ressursbruk som ikke er bærekraftig, overproduksjon og landran 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 33/64

34 Forklaring: Avsnitt slås sammen med neste avsnitt (tidligere 5.2.2) og får mer passende overskrift som også passer med etterfølgende overskrifter i kapittelet. Også lagt til en forklarende innledende setning. Må ses i sammenheng med P-IH9. P-IH9 Forslagstype: Sletting Linje Fredsklausul i WTO Det har vært uenighet i WTO angående subsidiering av egen matproduksjon for å sikre matsikkerhet. På ministermøtet i 2013 ble det opprettet en fredsklausul som en midlertidig løsning. Den gjør at land med matsikkerhetsprogrammer ikke kan bli straffet for subsidiering av egen matproduksjon. Problemet er at land som ikke allerede hadde matsikkerhetsprogram da fredsklausulen trådte i kraft, ikke får opprette slike program uten å kunne bli tatt inn for en tvisteløsning. Changemaker mener at: Forklaring: Inkludert i nytt avsnitt 5.3. Forsvinner om P-IH8 ikke blir vedtatt. Må ses i sammenheng med P-IH8 P-IH10 Linje 595 Forslagstype: Tillegg Norsk jordbruk støttes i dag i stor grad med produksjonsdrivende subsidier ( ilibrary.org/agriculture-and-food/agricultural-policy-monitoring-and-evaluation-2018_agr_pol en#page171). Forklaring: Presisering av den norske situasjonen 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 34/64

35 P-IH11 Linje Produksjonsdrivende subsidier må erstattes med virkemidler som fremmer bærekraftig ressursbruk. Norge må erstatte produksjonsdrivende subsidier med virkemidler som fremmer bærekraftig ressursbruk, samt jobbe for en WTO-avtale som gjør det samme. Forklaring: Presisering av at dette må jobbes med både på nasjonalt og globalt nivå P-IH12 Linje Subsidier som fører til dumping i lav- og mellominntektsland må forbys, herunder eksportsubsidier. Subsidier som fører til dumping i lav- og mellominntektsland må forbys. Forklaring: Eksportsubsidier er forbudt og skal fases ut innen 2020 (høyinntektsland) eller 2022 (lavinntektsland) 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 35/64

36 P-IH13 Linje Matsuverenitet skal gjelde som prinsipp for alle land. Det vil si de skal ha rett til å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å beskytte egen befolknings tilgang på mat. Slike tiltak kan være toll og straffetoll på rike lands landbruksprodukter, eller importsubsidiering av produkter fra lavog mellominntektsland. Matsuverenitet skal gjelde som prinsipp for alle land. Alle skal ha rett til å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å beskytte egen befolknings tilgang på mat. Slike tiltak kan være toll og straffetoll på høyinntektslands jordbruksprodukter, eller importsubsidiering av produkter fra lavog mellominntektsland. Forklaring: Små språkendringer og kontinuitet i bruken av høyinntektsland i stedet for rike land. P-IH14 Linje Handel med industrivarer 5.4 Non-Agricultural Market Access (NAMA) Forklaring: Legges til en del om fiskeri som sammen med industrivarer forhandles under NAMAforhandlingene. Må ses i sammenheng med P-IH15, 16 og Endringsforslag til Politisk plattform 36/64

37 P-IH15 Linje Handel med industrivarer Forklaring:Fordi det legges til et avsnitt om fisk får disse to ulike deloverskrifter. Må ses i sammenheng med P-IH 14, 16 og 19 P-IH16 Linje Industrivarer utgjør nesten 90% av alle eksporterte varer i verden, og har stor betydning for verdenshandelen. Historisk sett har de fleste landene i verden hatt høy beskyttelse av sin økonomi mens de har bygget opp sin industri. Med NAMA (Nonagricultural market access)-avtalen, hvor hovedmålet med forhandlingene er mest mulig liberalisering og reduksjon av tollsatser, kan lav- og mellominntektsland miste denne muligheten. Industrivarer, inkludert fisk, utgjør nesten 90% av alle eksporterte varer i verden, og har stor betydning for verdenshandelen ( Historisk sett har de fleste landene i verden hatt høy beskyttelse av sin økonomi mens de har bygget opp sin industri. Med de pågående NAMA-forhandlingene, hvor hovedmålet er mest mulig liberalisering og reduksjon av tollsatser, kan lav- og mellominntektsland miste denne muligheten. Forklaring: Presisere at fisk forhandles som industrivare i WTO og at NAMA fortsatt er under forhandling og ikke en ferdig avtale. Må ses i sammenheng med P-IH 14, 15 og Endringsforslag til Politisk plattform 37/64

38 P-IH17 Linje Norges krav i NAMA forhandlingene om betydelige tollkutt i lav- og mellominntektsland er uakseptabelt. Lav og mellominntektsland må få kunne bruke toll og andre økonomiske virkemidler for å bygge egen levedyktig industri. Norge ikke skal kreve betydelige tollkutt i lav- og mellominntektsland gjennom NAMAforhandlingene. Lav- og mellominntektsland må få kunne bruke toll og andre økonomiske virkemidler for å bygge egen levedyktig industri. Forklaring: Da vi i ikke er helt oppdaterte på Norges posisjon i NAMA-forhandlingene tenker vi det er bedre å omformulere den tidligere bastante påstanden for å vise at vi generelt ikke er positive til krav om tollkutt i lav-og mellominntektsland P-IH18 Linje Ved utvikling av ny industri i lav- og mellominntektsland, må hensyn til liberalisert handel og patentvern være underordnet hensyn til utvikling og klimavennlig industri. Ved utvikling av ny industri i lav- og mellominntektsland må landene ha mulighet til å prioritere hensyn til utvikling og klima over liberalisert handel og patentvern. Forklaring: Presisering for å vise at lav- og mellominntektsland har valgmuligheten selv, vi kan ikke si hvordan de skal prioritere. 8.1 Endringsforslag til Politisk plattform 38/64